MAT 1:1 Jisas Krais eteri yeiwarege etemri sig gwo. Ere Abraham eteri tame supa. Devit ere Abraham eteri tame supa.
MAT 1:2 Abraham ere Aisak eteri a. Aisak ere Jekop eteri a. Jekop ere Juda eteri lakemaseken etemri a.
MAT 1:3 Juda ere Peresken Seraken etepri a. Nawo teri sig Tamar. Peres ere Hesron eteri a. Hesron ere Ram eteri a.
MAT 1:4 Ram ere Aminadap eteri a. Aminadap ere Nason eteri a. Nason ere Salmon eteri a.
MAT 1:5 Salmon ere Boas eteri a. Nawo teri sig Rahap. Boas ere Obet eteri a. Nawo teri sig Rut. Obet ere Jesi eteri a.
MAT 1:6 Jesi ere Keryen Devit eteri a. Devit ere Solomon eteri a. Nawo te kiyi Uria eteri ta.
MAT 1:7 Solomon ere Rehoboam eteri a. Rehoboam ere Abiya eteri a. Abiya ere Asa eteri a.
MAT 1:8 Asa ere Jehosafat eteri a. Jehosafat ere Jehoram eteri a. Jehoram ere Usia eteri a.
MAT 1:9 Usia ere Jotam eteri a. Jotam ere Ahas eteri a. Ahas ere Hesekia eteri a.
MAT 1:10 Hesekia ere Manase eteri a. Manase ere Emon eteri a. Emon ere Josaia eteri a.
MAT 1:11 Josaia ere Jehoiakin eteri lakemaseken etemri a. Ete yabel Babilon tatame eme Israel tatame emne panen yim, eme Babilonke yin temenem.
MAT 1:12 Yin Babilonke temenem, Jehoiakin ere Sealtiel eteri a. Sealtiel ere Serubabel eteri a.
MAT 1:13 Serubabel ere Abiut eteri a. Abiut ere Eliakim eteri a. Eliakim ere Asor eteri a.
MAT 1:14 Asor ere Sadok eteri a. Sadok ere Akim eteri a. Akim ere Eliut eteri a.
MAT 1:15 Eliut ere Eleasar eteri a. Eleasar ere Matan eteri a. Matan ere Jekop eteri a.
MAT 1:16 Jekop ere Josep eteri a. Josep ere Maria etetri tame. Maria te Jisas erne warwiyim. Eme erne etep wobe. Krais.
MAT 1:17 Abraham eteri tame supa eme ep yekwo let ep yekwo let tewo bor epe pes epe pes kei (14-pela), Devit ere ek temenem. Devit eri tame supa eme ep yekwo let ep yekwo let tewo epe pes epe pes (14-pela) keyem, eme Babilon komke yin temenem. Emri tame supa ep yekwo let ep yekwo let tewo bor epe pes epe pes kei (14-pela), Krais ere ek yam.
MAT 1:18 Jisas Krais eterne nawo te warwiyimkap, eri sike gwo. Eri nawo te Maria, eme tene Josep eterne womenem. Josep ere Maria tene mak panemenemke, eme lam, Maria te yenken tem. Yen ere God Eteri Wou eteri yen.
MAT 1:19 Tene womenem tame, Josep, ere tame yenbo. Ere metem, te yenken tem, ere akeite tatame emne beke wo. Ere papke abom. An tene beke kip pane, an tene mesginte. Sene ere etep abom. An tatame etemri bitimik etep tete, te sebera yate wurken. Etep abom, ere etepkap beke te, ere mo wom.
MAT 1:20 Josep ere som abobetem, ere nugsi tuknalam. Nugsi tuknalam, God eteri komri tame wuri ere erne yan terekwunen etep wom. Josep, ne Devit eteri tame supa. Ne Maria tene panete. Ne mane akte. Ne ek met. Ete yen, teri sek tetan yen, ere God Eteri Wouke newom yen.
MAT 1:21 Te taureyen warwite nenbe. Ere tatame emri wule yaper peten sepitte, ere tatame emne sene pette, eke ne eri sig Jisas tete. Etep wom.
MAT 1:22 Etek tem wos profet tame, ere Keryen God eri tuma wusoubetem tame, ere etek tem wos kiyi bepou me wom. Eri wom tumakap, ete tuma ere yuri seken tem. Tuma wusoubetem tame ere etep wom.
MAT 1:23 Munguta wuri te tame beke nar, te yen panete, te taureyen warwite. Eme erne tete nenbe sig gwo. Emanuel. Ete sig eri somo etep wobe. God ere neremken tetan. Ere etep won bas rasem. Eri bas rasemkap, Maria te Jisas erne warwiyim.
MAT 1:24 Josep ere nugsik tuknalamke, ere sene wayen sin God eri komri tame ere erne wom tuma ere etepke tobom. Ere ta tene panem.
MAT 1:25 Panem, ere etetken beke tukna. Berai. Te ete yen ek warwiyimke, yuri epe kir tuknam. Te taureyen warwiyim, eme erne sig tem. Tem sig Jisas.
MAT 2:1 Maria te Jisas erne Betlehem komke warwiyim. Betlehem kom e Judia distrikke tetan. Herot eter ere apeilake temenem yabelke Maria te Jisas erne warwiyim. Warwiyim, yuri porereken tame eme yabel wayebe emiri tame, eme Jerusalem etek yam. Yamke, eme etep wometem.
MAT 2:2 Yen geibele wuri warwiyim, yuri ere Juda tatame etemri keryen tete. Ere mak tetan? Nema yuke laye. Yu eri puspas nema iyalek laye. Nema yawo, nema eterne sukye woran gulke pate yawo. Etep wom.
MAT 2:3 Apeilake Herot ere ete tuma etep metem, ere wouken aken kenake abom. Jerusalemri tatame nogwape etemken kir wouken aken eme kenake abom.
MAT 2:4 Herot ere God eri akeri apeilake emne, Moses eri wule wusoubetem tame emne akei wopeten ere emne etep wometem. God eter wom tame, Krais, ere ma komke tete?
MAT 2:5 Eme erne etep wom. Ere Betlehem komke tete. E Judia distrikri kom. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame erne etep wom, tuma wusoubetem tame ere eteri tuma etep bas rasem.
MAT 2:6 Betlehem kom e Judia distrikri kom, ete kom nebule beke te. Berai. E kom sig eisau tem. Akeite kom eisau eme Betlehem kom erne beke teitkwun. Betlehem komri tame wuri ere keryen tete, ere kom panen si tame tete. Ere areri Israel tatame emne kom panen site. God ere erne wom, ere etepke bas rasem.
MAT 2:7 Eme Herot erne etep womke, ere yabel waye emiri porereken tame emne wopeten emne tuma elen etep wolam. Makapke kem ete yu lam?
MAT 2:8 Eme erne awosein womke, ere emne won Betlehemke yim. Ere emne etep wom. Kem erne noub sopen yin late. Ete yen kem late, kem ane tuma wopeteyate. An kir yin erne gulke pate. Etep wom, ere emne tuma me yikwokwom.
MAT 2:9 Eme Apeilake Herot eri tuma meten yim. Emri kiyi lam yu, eme yabel wayebe emik lam, sene eme lam, yu ere taresin yin yen eter temenem ake mekinke yin tem.
MAT 2:10 Eme yu lam, eme metekwasen pap yenbo tem.
MAT 2:11 Eme akek yin wurin lam, yen ere nawo Mariaken epe etek temenem. Lan eme gulke pan sukye woran, eme emri ayer peten ayerke yewomenem wos liken newom. Eme erne kelken bos yenbo yabe ei subukap wos, bosken kwar erne etep newom.
MAT 2:12 Newon sene eme nugsi tuknalam, God ere emne etep wom. Kem Herot ere tetan emi kem mane ete keluke sene yite. Etep womke, eme akeite keluke sene yin etemri komke yim.
MAT 2:13 Eme yimke, God eri komri tame ere yan Josep erne nugsik terekwunen etep wom. Herot ere yen pen sate wobe. Eke ne yenken nawoken epne panen kantri Isipke amen yite. Ne etek yin temente. Yuri an nene sene wotek, kem sene yate.
MAT 2:14 Etep womke, Josep ere wayen ere yentaken epne panen neirke berasen kantri Isipke yim.
MAT 2:15 Yim, Josep ere Isipke temenem, Herot ere samke, eme sene yam. Etepkap, Keryen God eri tuma wusoubetem tame eteri tuma ere seken tem. God ere erne wom, ere God eri wom tuma etep bas rasem. Ari taureyen ere kantri Isipke temente, an erne sene won yate. Etep bas rasem.
MAT 2:16 Herot ere metem, iyale yekwok yam porereken tame eme erne sene beke yin la. Ere meten, ere etep abom. Eme sene ane beke kip yan la. Eme arene me yikwokwom. Etepke abon, ere pap wayen, ere tame kau emne won yim, Betlehem komken akeite mekinke tetan komken Rama komken emne etek won yim. Yim, eme nabe pes tem taureyenken geibele yenken emne pen saiwom. Porereken tame eme Herot erne kiyi etep wom. Kiyi nema yu lan yam, nabe pes nema keluke yam. Etep wom. Eke eme nabe pes wom yen emne pen saiwom.
MAT 2:17 Kiyi God eri tuma wusoubetem tame, Jeremaia, ere ete wos kir wom. Eri wom tuma sekenwai tem. Ere etep wom.
MAT 2:18 Eme tumaken tayeken Rama komke metbe. Eme nogwape kera taye metbe. Resel te teri yen emne kerabe. Teri yen eme akei saiwom, tatame eme tene kobo lan wotaken nenlawoibe, te pap yaper som tetan. Ere etep wom.
MAT 2:19 Yuri Herot ere samke, Josep ere kantri Isipke temenem, ere nugsi sene tuknalam, God eri komri tame ere erne etep wom.
MAT 2:20 Ne wayen neri yentaken panen kantri Israelke sene yite. Yen pen sabetem tame ere sam.
MAT 2:21 Ere etep wom, Josep ere yenta epne panen kantri Israelke sene yim.
MAT 2:22 Ere metem, Herot eri yen Arkelaus ere a eri yaku petem, ere Judia distrikri apeilake tem. Etep metem, ere Judiak tete mo wom, ere me akem. Me akem, God ere erne terekwunemke, ere Galili distrikke yim.
MAT 2:23 Yim, ere Nasaret komke yin tem. Etep tem, tuma wusoubetem tame emri kiyi wom tuma ere seken tem. Ere etep wom. Tatame eme erne Nasaret komri tame wote. Etep wom.
MAT 3:1 Eme Nasaret komke yin tem, baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yam, ere Judia distrikke yam, tameken berai emik yan temenem. Temenem, tatame eme yabetem, ere emne tuma wusoubetem.
MAT 3:2 Ere etep wom. God eri kom panen site yabel mekin mekinye. Kem wule yaper magel taite, yenbo woswou pap yewote. Kem etep tete, God ere kemne kom panen site. Etep wom.
MAT 3:3 God eri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere Jon eteri tuma emne kiyi wusowum. Ere etep wom. Tame wuri ere tameken berai emik noubke wote. Ere etep wote. Kem Aneyen eri yate nenbe kelu eyarte. Eri yate kelu kem noub akwun eyarte. Etep wom.
MAT 3:4 Jon ere kelken berai tame, ere kerap yaper warbetem, ere kamel por wuske kapem tame oub warmenem, ere moutip mopke sibetem. Sibetem, ere boulri wos yaper abetem, musken wuyewuye yenken ere eteke abetem.
MAT 3:5 Abetem, Jerusalem komri tatame, Judia distrikri tatame, Jordan peik mekinke temenem tatame eme Jon erne yin lam.
MAT 3:6 Yin lam, eme emri nenbetem wule yaper erne wusowumke, ere emne Jordan peikke baptais ok wiruwum.
MAT 3:7 Jon ere lam, Juda tatame nogwape emri apeilake, Farisi tameken Sadyusi tameken eme kir baptais ok wirute yam. Yam, ere emne etep wom. Kem wale yaperkap, kem porere yaper tetan tame. Beke kem ane late yawo? Yuri God ere kemne pap wayete. Ere tatame emne paku pete, ere kemne kir pete.
MAT 3:8 Kem ane mane yan late. Kiyi kem wule yenbo nente. Kem etep nente, akeite tatame eme lan etep wote. Eme wule yaper mesginye, eke eme yenbo wos nenbe. Etep wote.
MAT 3:9 Kem etep wobe. Abraham ere neremri warege. Ere tame yenbo. Eke nerem kir, nema tame yenbo. Kemri etep wobe tuma e tuma seken berai. Kem Abraham eteri nan, kem tame yenbo berai. Eter tebetemkap, kem beke te. Kemri selpap yaper kem mesginte, kem tame yenbo tete. God ere abotek, ere gwo pape peten ere tame ek seikte, sene eme Abraham eteri yen tete. Kem bepou mane etep wote. Nema Abraham eteri yen.
MAT 3:10 Yuri yate tame ere wor letke sebe tamekap. Ere me teite, ere somok teite. Me nogwape eme supa yenbo beke ya, ere ete me emne teyin kerke liste.
MAT 3:11 Kem akeite selpap yaper mesginte, selpap yenbo pette, an kemne baptais ok wirute. Ari kin yekwok yate nenbe tame ere kemne God Eteri Wou kemne newote. Kemri nenbe wule yaper ere kerke liste. Ete tame ere tame eisau, ere tame yenbowai. Aren, an tame nebule. An tame yenbo berai, nesa wolbaye wurisubuk beke kip si. An nebule yen, an selke site.
MAT 3:12 Kopi saug tame eme peten sepitbekap, ete tame ere tatame yaper emne kerke pete warte nenbe. Ete ker ere som ei betete nenbe. Tame eme kopi om peten akek rasbekap, ere tatame yenbo emne eri akek panen yite nenbe. Jon ere etep wom.
MAT 3:13 Jon ere etek temenem, Jisas ere Galili mesginin Jordan peikke yim. Ere Jon eterne late yim, Jon ere erne baptais ok wirute yim.
MAT 3:14 Yim, Jon ere erne wotaken etep wom. Beke aren nene baptais ok wirute. Neren ane baptais ok wirute, e yenbo.
MAT 3:15 Etep womke, Jisas ere erne awosein etep wom. Berai. Neren ane baptais ok wirute. Ne etep tete, ne God eri wom tuma tobote. Etep womke, Jon ere kir tem.
MAT 3:16 Ere erne baptais ok wiruwumke, Jisas ere ok mesginin wayebetemke, gwan beram. Beram, eme lam, God Eri Wou ere nel borborke ap bourkap yan yeirin, Jisas eteri telak yeirin sim.
MAT 3:17 Yeirin sim, tuma wuri nelke etep wom. Gwo ari yen yenbo adebas. An erne oksubu ten metekwasbe. Etep wom.
MAT 4:1 Gabo etemri apeilake Satan ere Jisas erne seilate womke, God Eri Wou ere Jisas erne tameken berai emik panen yite wom.
MAT 4:2 Yim, Jisas ere a beke a. Neirken yabelken nogwape (40-pela) ere bepou me temenem, ere kwoi sabetem.
MAT 4:3 Kwoi sabetem, Satan ere yan erne etep wom. Ne God Eteri Yen seken, ne wotek, gwo pape eme geilke tetek, ne peten ate. Ne etep tetek, an late, ne God Eteri Yen. Etep wom.
MAT 4:4 Ere awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. Tame eme aomsubu abote, eme noub beke te. Tame eme God eri tuma mette, eme noub temente. Etep womke, ere Satan eri wom tuma beke tobo.
MAT 4:5 Sene Satan ere erne panen kom sag Jerusalemke yim. Yim, ere erne God eteri ake eisau magelke panen yawom.
MAT 4:6 Panen yawom, ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen temente, ne kerpen warte. God eri siglou etep wobe. God ere eri komri tame emne won yate, eme nene kobo late. Neri tewo papek beke kip pe, eme nene letke pette, ne noub waren tetete. Etep wom.
MAT 4:7 Ere erne awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. God ere nereri Keryen, eke ne erne mane seilate. Etep wobe.
MAT 4:8 Satan ere erne sene panen kow eisauke yawon ere erne nogwape nowselri kom ake peteram, ete komke tetan wosbas nogwape kir akei peteram.
MAT 4:9 Peteram, ere erne etep wom. Ne gulke pan ane sukye woratek, ete wos nogwape an nene akei newote.
MAT 4:10 Etep wom, ere erne awosein etep wom. Satan, ne seki. God eri siglou etep wobe. Kem Keryen God eterwoune sukye worabet, eterwoune yaku kerebet.
MAT 4:11 Etep womke, Satan ere erne seilawoyin ere erne mesginin yim, God eri kom tame eme yan Jisas erne kobo lam.
MAT 4:12 Jisas ere metem, eme Jon erne ake yaperke panen yim. Ere etep meten ere Galili distrikke yim.
MAT 4:13 Yim, ere eri maime Nasaret kom beke yin te. Ere Kaperneam kom etek yin temenem. Kaperneam kom e peik kupa barke tetan, Sebulunken Naptaliaken etemri selke tetan.
MAT 4:14 Etek yin temenem, kiyiri tuma wusoubetem tame, Aisaia, eter wom tuma ere sekenwai tem. Ere etep wom.
MAT 4:15 Sebulun selken Naptali selken epe kerokke yibe keluke tetan. Epe Jordan peik keraruke tetan. Ete sel e Juda tame, Juda berai tatame etemri sel wule. E Galili distrikke tetan. Juda tatame nogwapeken ekya tame nogwapeken eme etek tetan.
MAT 4:16 Ete tatame kerneirikapke sitenkap, eme wule yaper tobobe. Yuri eme tu eisau late. Ete tu eisau ere kerneirik sin sabe tatame etemne tobukte, eme kom geinik tete. Etep wom.
MAT 4:17 Etek yin temenem, ere tuma tasen wusowum. Ere emne etep wom. Kem keremri porere yaper mesginte. God ere kemne kom panen site yabel mekin mekinye. Etep wom.
MAT 4:18 Jisas ere Galili peik kupa barke sewurbetem, ere lakemase per epne wopetem, Saimonken Andruken. Saimon eri akeite sig wuri e Pita. Ere lam, epe omyen petbetem tame, epe peikke wuli rasen omyen petbetem.
MAT 4:19 Petbetem, ere epne etep wom. Kep arenken yite. Kiyi kep omyen petebetem. Kep omyen petbetemkap, an kepne noub peterate, kep tame etepke pette. Pette tame eme areri wakse tete.
MAT 4:20 Etepke womke, agetage epe epri wuli mesginin eterken yim.
MAT 4:21 Ere sene yibetem, ere lam, lakemase per Jemsken Jonken epne lam. Epe Sebedi eteri yen. Ere lam, etepri ar eter Sebediken perek simenem, wuli let mate nabetem. Nabetem, ere epne yate wom.
MAT 4:22 Yate wom, agetage epe epri ar erne perek mesginin eterken yim.
MAT 4:23 Ere yin Galili komke sewurbetem. Sewurbetem, ere God eteri akek tuma wusoubetem, ere God eri tuma yenbo emne wusoubetem, ere numa pemenem tatame emne eyarbetem.
MAT 4:24 Etep tebetem, kantri Siriari tatame eme etep metemke, eme akeite akeite numa pe tatame emne panen yam. Gabo gulelemenem tatameken sasoubbetem tatameken, let tewo saiwobe tatameken, ere emne sene eyarbetem.
MAT 4:25 Eyarbetem, tatame nogwape eme erne semoubetem. Galiliri tatame, Dekapolisri tatame, Jerusalemri tatame, Judiari tatame, Jordan peik keraruke temenem tatame eme erne semoubetem.
MAT 5:1 Jisas ere tatame nogwape emne lam, ere kowke yawon sim. Simenemke, eri anepoi eme erne yin lam.
MAT 5:2 Yim, Jisas ere emne tuma tasen wusowum.
MAT 5:3 Ere emne etep wom. Tatame eme God erne etep wote. An nene noub beke met. An neri tuma mette abobe. Etep wote tatame eme metekwaste. God ere ete tatame emne kom panen site.
MAT 5:4 Tatame eme emri yaper nenbekap lan pap yaper tete, e yenbo. Ete tatame eme metekwaste. God ere emri pap ragerte nenbe. Eme pap sene yenbo mette.
MAT 5:5 Tatame eme emri sig maime eisau beke wo, eme metekwaste. Eme God eri wom wos nogwape pette nenbe.
MAT 5:6 Tatame eme God eri wule yenbo tobote abobe, eme metekwaste. Eme a an se kir ten, se kwoi sene beke sa tatamekap. Emri wolabe wos God ere emne newote nenbe, eme sene beke kip wola.
MAT 5:7 Tatame eme akeite tatame emne kobo labe, eme metekwaste. God ere emne kir kobo late nenbe.
MAT 5:8 Tatame eme selpap yenbowai tetan, ete tatame eme metekwaste. Yuri eme God erne late nenbe.
MAT 5:9 Tatame eme ei wotakebe, eme metekwaste. God ere emne etep wote. Kem ari yen. Etep wote nenbe.
MAT 5:10 God ere wobe tumakap, tatame eme etep tobote, sene tame kau eme emne yaper nente, eme mus eisau mette, ete tatame yenbo eme metekwaste nenbe. God eteri kom e etemri.
MAT 5:11 Kem ane semoube, eke tatame kau eme kemne tuma yaper wote, kemne yaper nente, kemne tuma kenake yikwokwote.
MAT 5:12 Etep tete, kem metekwaste nenbe. Kemri tokwo eisau God eteri komke kemne etek kouten.
MAT 5:13 Weyeke kerebe kiti, kupa beke kip te. Kerem kem nowselri tatame etemne kerebe weyekekap. Kem tatame emne kobo late, eme wule yaper mesginte. Weyeke ere tuma beke kip kute, e weyeke yaper. Weyeke yaper sepitin tewok teserbekap, kem yaku yenbo beke kip kere, God ere kemne magel taite nenbe.
MAT 5:14 Kerem, kem nowselri tatame etemne tu kerebekap. Kowke siten kom, tatame eme kaike kuyese late. Ete kom beke kip beras.
MAT 5:15 Tame eme lam yarbe, eme tukna tiy kulke beke tuk. Berai. Eme tiyke tukbe, ere kukmenbe, komke tetan tatame nogwape eme kuyese labe.
MAT 5:16 Eme lam yaren kom geinik tukbekap, kem wos yenbo kom geinik nente. Tatame eme kerem nenbe porere yenbo late, keremri Hevenke tetan Apei erne eme tuma yenbo wote.
MAT 5:17 Kem mane etep abote. An yam, an Moses erne newom wuleken kiyiri tuma wusoubetem tame emri wom tumaken an keroukte yam. Berai. An yam, an ete wuleken ete tumaken an noub won seken tete.
MAT 5:18 An kemne sekenke wobe. Nelken selken omote yabel tete, God ere Moses erne newom wule ere som temente nenbe. Akei wos kiyi tete, ete wule eri bas ras akei som kir temente nenbe.
MAT 5:19 Tame wuri ere wule wuri naswoite, ere akeite tame emne etepkap tete wote, ere tame erne God eteri komke eme erne sig eisau beke wo. Tame ere ete wule noub meten tobote, ere tatame emne ete wule wusoute, ete tame erne God eteri komke eme eri sig eisau wote.
MAT 5:20 An kemne wobe. Kem wule wusoube tameken Farisi tameken etem tebekap tobote, kem Heven beke kip yi. Kem etemri tebekap teitkwunen wule yenbo tobote, kem Hevenke yite.
MAT 5:21 Yeiwarege emne kiyi wobetem tuma kem metem. Eme etepke wobetem. Kem alwo mane pete. Kem alwo pete, kem ete tuma yuri namdete nenbe. Etep wobebetem.
MAT 5:22 Aren, an kemne akeite tuma wuri wobe. Tame ere lake o mase emne pap wayete, God ere erne tuma namdete nenbe. Tame ere eri lake o mase emne tuma yaper wote, apeilake etemri kaunsil eme erne tuma namdete. Tame ere akeite tame erne ragi eyin etep wote. Ne worisubu tame. Etep wobe tame ere ker tetan komke yite nenbe.
MAT 5:23 Ne God erne wos newote aboye, sene ne abote, neri lake o mase ere nene pap wayewo.
MAT 5:24 Etep tetan, ne God eterne newote wom wos ne yin eterne kwar pebe tiy mekinke rasrute. Rasruwun, ne yin neri lake o maseken ne eterken tuma namden gerute. Tuma namden geruwun, ne sene yan God erne wos ek newote.
MAT 5:25 Tame ere nene tuma namdete yibetete, kep kelu yibetete, kep kip agetage geru. Ete tame ere nene tuma met tame erne kiyi wote wurken, ere nene nau se tame emne kiyi wote wurken, eme nene ake yaperke kiyi won wurte wurken.
MAT 5:26 An kemne sekenke wobe. Ne ake yaperke yite, ne etek temente. Eme wote lup o nabe omote, ne ake yaper mesginin komke sene yite.
MAT 5:27 Kiyi temenem tatame eme wobetem tuma kem metten. Eme etep wobetem. Tame eme ete taken sir mane yite. Ta eme ete tameken sir mane yite. Etep wobetem.
MAT 5:28 Aren, an kemne akeite tuma wuri wote. Tame ere ta tene malbe, ete tame ere wule yaper seken nenye. Ta te tame malbe, te wule yaper seken nenye.
MAT 5:29 Neri le sebera ya wos lan nente abobe, ne ete le puken sepitte. Ne le wurisubu temente, e wos eisau berai. Wos eisau e neren ker tetan komke yite wurken.
MAT 5:30 Neri let ere sebera ya wos nente abobe, ne ete let temen sepitte. Let wurisubu temente, e wos eisau berai. Wos eisau e neren ker tetan komke yite wurken.
MAT 5:31 Kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Tame ere eri ta tene mesginte wote, ere tene siglou wuri bas rasen newon, ere tene ek mesginte. Etep wobetem.
MAT 5:32 Aren, an kemne akeite tuma wuri etep wobe. Ta te sir bisi beke yi, tame ere tene bepou me mesginte, e yaper. Ere tene mesginte, sene ete ta te akeite tame yite, te tame yibe wule yaper nenye. Etep tebe, ete ta teri kiyi yim tame eter me eiksem. Ere tene bepou mesginim. Teri yurik yite nenbe tame eter kir ere ta panebe wule yaper nenye.
MAT 5:33 Yeiwarege eme tatame emne etep wobetem. Kem tame kupa takte, kem tuma mane yikwokwote. Kem Apei God eterne kupa takbe, kem etepwou tete. Eme etep wobetem.
MAT 5:34 Aren, an kemne akeite tuma wuri wote. Kem akeite tatameken tuma namde raste, kem tame kupa mane takte. Kem akeite wosri sig tame kupa mane takte. Nel e God eteri siten emi, eke kem nel mane wote.
MAT 5:35 Kem sel mane wote. Gwote sel e God eteri wolbaye nebule. Ere tewo etek teitbe. Kem Jerusalem kom sig mane wote. Jerusalem e kom panen siten tame God eteri kom sag.
MAT 5:36 Keremri wule kem tare mane kupa takte. Kemri tare kem maime mane kupa takte. Kem mapeke ten kem kemri tare take maime won kerkereken geipaken tete. God eterwou ere etep kuyese nenbe.
MAT 5:37 Kem etepwou wote. Ye. An nente. O kem etepwou wote. Berai. An beke kip nen. Etep wote, e yau. Kem sene mane namden tame kupa mane takte. Kem tame kupa takbe, Satan eter ere kemne wobeke, kem tame kupa takbe.
MAT 5:38 Kem metem. Kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Tame ere akeite tame erne pete, ete tame ere erne awosein pete. Tame ere akeite tame erne pen nep yeirte, ere erne awosein pen nep kir yeirte. Etep wobetem.
MAT 5:39 Aren, an kemne akeite tuma etep wobe. Tame ere kemne yaper nente, kem ete tame erne yaper mane awosein nente. Tame ere kemne pouye buroute, kem sene ep yekwo pouye taite, ere kemne ep yekwok sene buroute.
MAT 5:40 Tame ere kemne tuma namdete, ere kemri tame oub wuri pette wote, kem erne tame oub wurisubu mane newote. Kem erne peske newote.
MAT 5:41 O tame ere kemne wos mekin kerak sen yite, noubke kemne egiyete, kem erne kobo lan, gene kerak sen yite.
MAT 5:42 Tame ere kemne won erne wos bepou me newote wote, kem erne eger mane tete. Kem erne bepou me newote. Tame ere kemri wos pette wote, ere kemne yurik awosein newote wote, kem eger mane tete. Kem erne newote.
MAT 5:43 Kem metem, kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Kem kemri tameya emne pap yewote, kem peiktame emne yaper nente. Etep wobetem.
MAT 5:44 Aren, an kemne akeite tuma wuri etep wote. Peiktame emne kem pap kir yewote. Tame eme kemne yaper nente, kem God erne womette, ere emne kobo late.
MAT 5:45 Etep tete, kem Hevenke tetan Apei eteri yen tete. God ere akei tatame emne yenbo nenbetbe. Ere wobe, yabel ere ek pasbe. Pasbe, tame yaperken tame yenboken emri now awos eisau ten yabe. Ere wobe, mou tibe. Tibe, yenbo nenbe tameken yaper nenbe tameken etemri nowri awos eisau ten yabe.
MAT 5:46 Kemne yenbo nenbe tame etemwoune kem pap yewote, God ere kemne mapeke yenbo nen. Kel petbe tame yaper etem kir eme etep tebe.
MAT 5:47 Kem kemri tamenowu etemnewou pir won tuma namdete, kem tame nogwape etem tebekap tete. God erne beke abo tame etem kir eme etep tebe.
MAT 5:48 Keremri Hevenke tetan Apei ere yenbowai. Kem etepke tete.
MAT 6:1 Yenbotanbo wule kem tatame emri bitimik mane nente, eme mane late, eme kemri sig eisau mane wote. Kem tatame emri bitimik etep tete, kemri Hevenke tetan Apei ere kemne tokwo wuri beke kip newo.
MAT 6:2 Kem wosken berai tame emne wos newote wote, kem akeite tame emne mane wusoute, eme kemri newoye wos late wurken, eme kemri sig eisau wote wurken. Kem etepkap beke nen, e yenbo. Maime sig eisau wobe tame eme God eri akek wurbe o keluke tetebe, eme akeite tatame emne wusowun God erne wos ek newobe. Etepkap akeite tatame eme lan emri sig eisau wobe. Kem etepkap mane nente. An kemne sekenke wobe. Etepkap tebe tame, gwopte eme emri tokwo akei eyi petye. Yuri God ere emne tokwo sene beke kip newo.
MAT 6:3 Kem wosken berai tame emne kobo late, akeite tame eme kemri wule mane late, eme kemri kobo late tuma mette wurken.
MAT 6:4 Kem me berasen wosken berai tame emne kobo late. Epkap kemri Hevenke tetan Apei ere berasen nenbe wos kuyese labe, ere kemne tokwo awosein newote nenbe.
MAT 6:5 Kem God erken tuma namdete, kem tuma okkap sirbe tame etem tebekap kem mane nente. Eme God erken namdebe, eme God eri akek wurin tetebe, o keluke teten ek namdebe. Namdebe, yi yabe tatame eme emne labe, eme emri sig eisau wobe. An kemne sekenke wobe. Etep tebe tame, eme tokwo akei petye, yuri eme sene beke kip pet.
MAT 6:6 Kem God erken tuma namdete, kem ake purik wurin eru kit kerete. Kit keren, kem kemri lek beke la Apei erken namdete. Kemri Apei God ere kemri berasen nenbe wos kuyese labe, ere kemne tokwo newote nenbe.
MAT 6:7 Kem God erken tuma namdete, kem god seken berai erne abobe tame etem namdebekap mane namdete. Eme abobe, eme tuma eisau som namdete emri abobe seken berai god ere kuyese mette.
MAT 6:8 Kem emri tebekap mane nente. Kemri yuri eiksete wos, kemri Apei God ere kiyi laten.
MAT 6:9 Kem God erken tuma namdete, kem etep wote. Neremri Hevenke tetan Apei, nema abobe, neri sig yenbowai tete.
MAT 6:10 Nema abobe, ne akei kom panen site. Neri kom tame eme neren wobe tuma etepwou tobobe. Epkap nema abobe, nema nowselri tatame nema kir etepwou tobote.
MAT 6:11 Ne nemne gwotepteri awos newote.
MAT 6:12 Tatame eme nemne yaper nenbe, nema emne gerubekap neren kir nemri yaper nenbekap ne gerute. Ne sene mane abote.
MAT 6:13 Ne nemne mane som seilate. Satan ere nemne keresukte wurken. Kem Apei God erken tuma namdete, kem etepke wote.
MAT 6:14 Kem akeite tatame eme kemne nenbe wule yaper gerube, keremri Hevenke tetan Apei eter kir ere kemri nenbe wule yaper gerube.
MAT 6:15 Kem akeite tatame eme kemri nenbe wule yaper beke geru, kemri Hevenke tetan Apei eter kir, ere keremri nenbe wule yaper beke kip geru. Ere som abon yaper kemne awosein nente.
MAT 6:16 Kem God eterken tuma namden a mesginbe, kem bitimi mane yaper late. Akeite tatame eme mane mette, kem a mesginye. Tuma yikwokwobe tame eme etepke bitimi yaper tebe. Tatame eme etemri bitimi labe, eme abobe, eme awos mesginye. Etepkap, eme emri sig eisau wobe. Metye. Etepkap tebe tame eme emri tokwo akei petye. God ere emne sene beke kip newo.
MAT 6:17 Kem awos takerte yabel kem kemri tare take woran kem ok wiyin bitimi yenbo late. E yenbo.
MAT 6:18 Etep tete, tame eme kemne lan beke etep kip abo. Kem a mesginye. Nemri lek beke la Apei eterwou ere metten. Nemri Apei God ere nemri berasen nenbe wos labe, ere kemne tokwo newote nenbe.
MAT 6:19 Kem maime abo. Nowselri wos yenbo kem mane peten raste. Didiwarkebai eme nowselri wos regbe, sesegwan nowselri wos nogwape kerebe, wosbas sir petbe tame eme ake regen sir petbe.
MAT 6:20 Kem God eri wule noub sete. Kem etep tete, e God eteri komke peten rasbe wos yenbokap. Ete wos e nowselri woskap berai. Didiwarkebai eme ete wos beke kip reg, sesegwan beke kip kere, sir petbe tame eme ake beke kip regen wurin sir beke pet.
MAT 6:21 Neri wos yenbo rasten emi, neri pap etewouke temente.
MAT 6:22 Le e wusomri tukap. Kemri labe wos kem papke abobe. Kem yenbo woswou late, kem yenbo woswou abote. Kem noub tuke sewurbekap, kem etep tete, kemri porere wusom yenbo tete.
MAT 6:23 Kemri le e yaper woswou late, kem yaper wos abote. Kem neirke bepou me sewurbekap, kemri porere wusom etepkap yaper tete. Porere yaper e yenbo berai. E ker neirke sewurbekap.
MAT 6:24 Tame ere yaku lakerebe tame pes etepri yaku kuyese beke kip kere. Wuri erne ere pap wayete nenbe, wuri erne ere metekwaste. Wuri eri yaku ere noub kerete nenbe. Wuri eri yaku ere yaperke kerete nenbe. Etepkap, God eri yakuken kel yakuken kem peske kuyese beke kip kere. Berai.
MAT 6:25 Eke an kemne wobe. Kem tetankap mane ep abo ep abote. Kem awosken kerap wole wosken mane ep abo ep abote. Awos e eisau wos berai. Kem tetankap e wos eisau. Kerap wole wos e wos eisau berai. Kemri wusom e eisau wos.
MAT 6:26 Kem ap emne abote. Eme sag beke kere, kwoi beke peren kwoyeakek beke ras. Berai. Kemri Hevenke tetan Apei ere ap emne noub lakerebe, emne awos newon abe. Ap eme eisau wos berai. Kem tatame, kem eisau wos. Eke, God ere kemne kir noub lakerete nenbe.
MAT 6:27 Tame ere ep abo ep abote, ere yabel wurinabu sene temente? Berai. Ere yabel wuri sene beke kip te.
MAT 6:28 Beke kem kerap wole wos ep abo ep abobe? Walku emri kerap kem abote. Eme yaku beke kere eme kerap wole wos beke abo. God ere emne noub lakerebe, eke eme kerap yenbo wolebe. God ere kemne kir noub eyarte nenbe.
MAT 6:29 Keryen tame Solomon ere kiyi temenem wosbasken tame. Ere kerap wolebetem, eri kerap e yenbo. An kemne wobe. Menamane emri walku emri kerap e yenbosubuwai, eme Solomon eteri kerap me teitkwunbe.
MAT 6:30 Walku kerap nema labe, gwopte eme tetan, kipi o kwokwos eme sok tebe. Eme som beke te. Etepkap, edepure wos God ere emne kerap yenbo wolerube. Kem tatame, kem wos eisau. God ere emne kerap wolerubekap, ere kemne kerap wole wos kir newote. Kem etep abobe. God ere nemne beke kip newo. Kem etepkap mane abote. Kem God erne womette, ere kemne newote.
MAT 6:31 Etepkap kem mane ep abo ep abote, etep mane wote. Nema be woske ate? Nema be okke ate? Nema be kerapke wolete? Kem etep mane wote.
MAT 6:32 God erne beke abo tatame eme etepkap abobe. Kemri Hevenke tetan Apei ere kemne laten. Kem be wos eikseten, ere metten.
MAT 6:33 Eke kem God erne kiyi abotek, eri wom tuma kem kiyi nentek, ere kemne wos ek newote.
MAT 6:34 Kipi tete wos kem mane ep abo ep abote. Kipiri wos e kipik tete nenbe wos. Wurare wurare yabelri wos yaper, e yabel wuriri wos. Kem mane som sene ep abo ep abote.
MAT 7:1 Kem akeite tame etemri porere emri tebekap mane si lan etep wote. Eme tame yaper. Kem emne si late, God ere kemne awosein si lan wote. Kem tame yaper.
MAT 7:2 Kem tame emri porere, emri tebekap si lan wotekap, God ere kemne etepke awosein si lan wote nenbe. Eke, kem akeite tame emne mane si late. Kem emne nenbe wulekap, God ere kemne ete wuleke awosein tete nenbe.
MAT 7:3 Beke kem akeite tatame emri yaper nenbe wule nebule si labe, kemri nenbe wule yaper eisau kem maime beke la?
MAT 7:4 Kerem nenbe wule yaper e eisauwai. Kem akeite tatame emne etep mapeke wobe. Neri wule yaper nebule an nene peterate, God ere eyarte.
MAT 7:5 Kem tuma yikwokwobe tame. Kem kerem nenbe wule yaper kiyi mesginte, sene kem akeite tatame etem nenbe wule yaper kuyese lan peterate.
MAT 7:6 God eri tuma mette mo wobe tatame emne kem God eri tuma emne mane wusoute. Kem emne wusoutek, eme kemne tame tabe walekap yan tate. Tatame eme God eri tuma etep wobe. E tuma yaper. Etep wobe tatame emne kem God eri tuma mane wusoute. Eme meten magel taibe. Wos yenbo tame eme por emne mane raspitete, por tewo mane elik teitte. Etepkap, God eri tuma mette mo wobe tatame emne kem God eri tuma mane emne wusoute. Eme kemri wobe tuma magel tayen eme kemne yaper nente nenbe. E yaper.
MAT 7:7 Kem God erne som wometbetete, kemri wometbekap God ere nente. Kem som sopbetete, kemri sopbe wos kem late. Kem eru som pemetbetete, God ere kemne eru latte nenbe.
MAT 7:8 Tame ere tewok tewok womette, eri wometbekap God ere nente. Tame ere wos tewok tewok sopte, eri sopbe wos ere late. Tame ere eru tewok tewok pemette, God ere erne eru latte.
MAT 7:9 Ane kem, yen eme kemne a wometbe, kem emne selgerke newobe o? Berai. Kem emne aomke newobe.
MAT 7:10 O, eme kemne omyen wometbe, kap, kem emne sopo maske newobe o? Berai. Kem emne omyenke newobe.
MAT 7:11 Kem tame yaper, kem keremri yen emne wos yenbo newobe. Nemri Hevenke tetan Apei ere tame yaper berai. Ere yenbowai. Eke, tatame eme erne womette, ere emne wos yenbowou newote nenbe.
MAT 7:12 Moses ere bas rasem wuleken God eri tuma wusoubetem tame etemri tumaken epri somo gwo. Kem abobe, tatame eme kemne yenbo nenbekap, kem akeite tatame emne etepwou nente, e ete tuma etepri somo.
MAT 7:13 Kem kelu nebulek yite. Ker tetan komke yibe kelu e eisau, barapai. Tatame nogwape eme ete keluke yibe.
MAT 7:14 Hevenke yibe kelu e kelu nebulewai. Tatame eme ete keluke yite, eme yaku eisau keren eme ek yite. Ete keluke yibe tatame eme nogwape berai.
MAT 7:15 Kem noub la. Kau tame eme tuma yikwokwobe tame. Eme tuma yikwokwon etep wobe. Nema God eri tuma seken wusoube. Etep wobe. Tatame eme ete tame emne labe, eme etep abobe. Eme tame yenbo. Etep abobe, emri porere yaper eme beke la. Eme seyi wus wolen sopo wuskap tebe.
MAT 7:16 Kem emri tebekap noub late, kem emne abote, eme tame yaper. Eme wos yaper nenbe. Keibi supa eme lagken kupunuburke beke ya. Mane supa eme kwayek beke ya. Berai.
MAT 7:17 Me yenbo eme me supa yenbo yabe. Me yaper eme me supa yaper yabe.
MAT 7:18 Me yenbo e me supa yaper beke kip ya. Me yaper e me supa yenbo beke kip ya.
MAT 7:19 Me eme supa yenbo beke ya, tame eme ete me teyin kerke lisbe.
MAT 7:20 Etepkap, tuma yikwokwobe tame emri tebekap kem noub late, etep kem abote, eme tuma me yikwokwobe.
MAT 7:21 Ane Aneyen taye tayebe tatame, akei eme God eter panen siten komke beke kip yi. Berai. Tatame eme ari Hevenke tetan Apei eri wom tuma noub meten tobobe tatame, etemwou eme God eter panen siten komke yite.
MAT 7:22 Tuma namdete yabel tatame nogwape eme ane etep wote. Aneyen. Aneyen. Neri murek nema neri tuma wusoubetem. Neri murek nema gabo pen keroukbetem, neri sigke nema rigrabe nenbetem.
MAT 7:23 Etep wotek, an emne wote. Kem areri yen berai. Kem wule yaper nenbe tame, kem ane seki. An emne etep wote.
MAT 7:24 Tatame eme ari tuma meten tobote, eme porere yenbo tetan tamekap. Eme ake pape luke kerebe tamekap.
MAT 7:25 Pape luke kerem ake, mou marye yam, ok wayem, ete ake erne rulawoyim, ake beke kip tere. Ake ere som temenbe.
MAT 7:26 Tatame eme areri tuma bepou me metbe, eme beke tobo, eme eikse akse tamekap.
MAT 7:27 Eme emri ake senke kerebe tamekap, mou marye yam, ok wayem, ete ake ere teren warem.
MAT 7:28 Jisas ere ete tuma won omomke, tatame nogwape eme eri tuma metem, eme wouken akem.
MAT 7:29 Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme wusoubetemkap ere etep beke wusou. Berai. Ere apeilake etem wusoubetemkap ere emne etepke wusoubetem, eke eme wouken akem.
MAT 8:1 Jisas ere kow mesginin sene warem, tatame nogwape eme erne semowun yim.
MAT 8:2 Semowun yim, numa pe tame ere yan Jisas eteri tewo tobok gulke pan guromun etep wom. Aneyen, ne wote, ne ane yenbo nente.
MAT 8:3 Etep womke, Jisas ere erne let keren etep wom. An wote. Ne yenbo sene tete. Etep womke, agetage erne pemenem numa sok tem, ere yenbo tem.
MAT 8:4 Tem, Jisas ere erne etep wom. Metye. An nene yenbo nenye, ne eike tamene mane wusoute. Agetage ne God eteri akek yin neri wus God eri akek yaku kerebe tame erne peterate. Moses eri kiyi wom tuma ne etep tobote, ne God erne kwar pete. Etep tetek, tame eme late, eme abote, nene pemenem numa sok tem, ne yenbo tem. Etep wom.
MAT 8:5 Jisas ere Kaperneam komke yin wurim, akeite nowselri ei nai tame emri apeilake ere yan Jisas erne etep wometbetem.
MAT 8:6 Aneyen, ari yaku kerebe tame ere yaper metbe, ere akek tuknaten. Eri letken tewoken sam, ere mus eisau metbe.
MAT 8:7 Etep womke, Jisas ere erne etep wom. An yan erne eyarte, ere sene yenbo mette. Etep wom.
MAT 8:8 Ei nai tame emri apeilake ere eri sig maime teitkwunen erne etep wom. Ne mane yate. An tame yenbo berai. Ne areri ake mane yin wurte. An sebera yate. Ne tumak wotek, ari yaku kerebe tame ere yenbo mette.
MAT 8:9 An akeite apeilake eteri kulke tetan. Ari ei nai tame eme ari kulke tetan. An ei nai tame emne yite wobe, eme ek yibe. An tame emne yate wobe, eme ek yabe. An ari yaku kerebe tame emne yaku kerete wobe, eme ek kerebe. Etepkap an metten, ne apeilake, ne wote, ari yaku kere tame ere yenbo sene tete.
MAT 8:10 Jisas ere etep metem, ere wouken akem, erne semowumenem tame ere emne etep wom. An kemne sekenke wobe. Juda tame eme gwo tame eteri kenawaike abobekap beke te. Ere emne teitkwunbe. Ere metten. An yaper metbe tame emne kuyese eyarte.
MAT 8:11 An kemne wobe. Juda tatame eme God eri panen siten komke yite. Etemwou beke yi. Nowselri tatame nogwape eme kir yite. Yabel wayebe yekwori tatame, you yekwori tatame eme kir yite. Eme wurte, eme Juda tatame emri yeiwarege Abraham, Aisak, Jekop etemken etek sin a ate.
MAT 8:12 Juda tatame nogwape eme beke wur. God ere emne won yite, emne ker tetan komke won yite. Etep tete, eme mus eisau mette, eme kenake kerate nenbe. Eme mus eisau mette, eme ker wobetete nenbe. Ere etep wom.
MAT 8:13 Sene ere ei nai tame emri apeilake erne etep wom. Ne akek yi. Neri kenawaike abobe wos ne late nenbe. Etep womke, agetage ete tame eri yaku kere tame ere yenbo metem.
MAT 8:14 Jisas ere Pita eri akek wurin lam, Pita eri owi te wus kerem, te tiyke tuknamenem.
MAT 8:15 Tuknamenem, ere etetri letke kerem, teri wus yenbo tem, te wayen Jisas erne iyawu keren erne awos newon am.
MAT 8:16 Perpe temke, tatame eme gabo gulelemenem tatame nogwape emne panen yam, eme Jisas eter temenem emik panen yam. Panen yam, Jisas eteri tumak etek gulelemenem gabo emne ere pekeroukum, ere kapoyi metbetem tatame emne yenbo nenem, eme yenbo meten eyar tem.
MAT 8:17 Etep tem, God eri kiyi wom tuma, e tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere kiyi wusowum tuma ete yabel e tuma ere seken tem. Aisaia ere kiyi etep wom. Eter ere neremri metbe kapoyi peten sepitim. Ere neremri akeite akeite metbe kapoyi yenbo nenem. Etep wom.
MAT 8:18 Jisas ere lam, tatame nogwape eme eterne serkap pem, eke ere eri anepoi tame emne etep wom. Nema ete peik kupa keraruke wute.
MAT 8:19 Etep womke, Moses erne newom wule wusoube tame wuri ere etep wom. Tuma wusoube tame, ne mak yi mak yite, an nerenken kir yite.
MAT 8:20 Jisas ere erne etep wom. Boulke sewurbe por wale eme sel purik tuknabe. Ap eme neske tuknabe. Aren, an Tatame Etemne Lan Yeirim tame, an tukna emiken berai.
MAT 8:21 Tame wuri, ere Jisas eteri anepoi tame, ere Jisas erne etep wom. Aneyen, neren kir wotek, an apei erne kiyi meike raste, yuri an nerenken yite.
MAT 8:22 Ere awosein etep wom. Ne ar erne mane mei peren raste. Ne arenken yate. Ane beke abo tatame eme sabe tamekap. Ete tame etem eme saye tame emne mei peren raste. Ere etep wom.
MAT 8:23 Jisas ere perek waremke, eri anepoi tame eme eter warem perek warem.
MAT 8:24 Waren yim, mou marye eisau yam, ok sare eisau yabetem, pere gergerte nenem, Jisas ere tuknamenem.
MAT 8:25 Tuknamenem, anepoi tame eme yin erne teren wayen sin etep wom. Aneyen, ne nemne kobo la. Nema sate nenbe.
MAT 8:26 Ere awosein etep wom. Beke kem akbe? Kem ane kenawaike beke abo, eke kem akbe. Etep womke, ere wayen teten maryeken ok sareken epne wotakem, maryeken ok sareken epe beyim.
MAT 8:27 Etep temke, eme pap etewouke ten etep wom. Ere mapkap tame? Maryeken ok sareken epe eteri tuma meten beiwo. Etep wom.
MAT 8:28 Jisas ere perek sene yibetem, ere ep yekwo peik kupa Galili keraruke wum, Gadara yekwok yim. Yim, tame pes epe tame sele emi mesginin erne yan lam. Epne gabo gulelemenem, epe tame tabe wale yaperkap, tatame eme epne akbetem. Epri emi tatame eme etek beke yi.
MAT 8:29 Yin lam, epe noubke ten etep wom. Ne God Eteri Yen. Ne kap nesne mapeke kip nen? Ne kap nesne yaper nente o? Gwopte ete tuma namdete yabel berai. Gwopte ne nesetne yaper mane nente. Etep wom.
MAT 8:30 Por nogwape eme etek mekinke an sewurbetem.
MAT 8:31 Gabo eme erne etep wom. Ne nemne lelete, ne nemne won nema ete por etemne gulelete.
MAT 8:32 Ere emne etep wom. Kem epe yi. Etep womke, eme ete tame epne mesginin yin por etemne yin gulelem. Gulelem, ete por eme agetage amekirin yin emi yaperke warkutem, peikke kerpen okke an saiwom.
MAT 8:33 Por emne lakerebetem tame eme etep lam, eme me amen komke yim, emri lam wos eme yin wusowum. Gabo gulelemenem tame pes epne temkap eme etep wusowum.
MAT 8:34 Wusowum, kom sag tame eme Jisas erne sopen yin lan erne etep wom. Ne neremri sel mesginin yite. Eme akemke, eke eme etep erne wom.
MAT 9:1 Eme erne womke, Jisas ere perek waren peik keraruke sene wum, ere eteri maime komke yim.
MAT 9:2 Yim, letken tewoken bulworam tame erne tatame eme erne tame sebe tiyke yewon sen yam. Jisas ere erne eyarte eke eme sen yam, eme eter temenem akek sen yam. Sen yam, Jisas ere lam, eme eteri mure kenawaike abom, eke ere let tewo sam tame erne etep wom. Ari yen, ne pap yenbo mette. An neri nenem wule yaper peten sepitbe. Etep wom.
MAT 9:3 Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme etep metem, eme etemri porerek etep abom. Ete tame ere God eterneke tuma yaper woye. God eterwou ere wule yaper peten sepitbe.
MAT 9:4 Etep abomke, Jisas ere emri porere lam, ere emne wometem. Beke kem keremri porerek yaper wos etep abobe?
MAT 9:5 An ete tame erne wote. An neri sebera ya wos peten sepitte. Etep wote, e yaku eisau. O an erne etep wote. Ne wayen teten yite. An etep wote, e etepwou, e yaku eisau.
MAT 9:6 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etemri sebera ya wos kuyese peten sepitte. Areri mure an kemne peterate. Kem late. Etep womke, ere ku let tewo sam tame erne etep wom. Ne wayen teten neri tukna rowe peten sen neri akek sene yite.
MAT 9:7 Etep womke, ete tame ere wayen teten eri akek yim.
MAT 9:8 Yim, tatame eme etep lamke, eme aken God eri sig eisau wom. Eme etep wom. God ere ete tame Jisas erne mure newom, ere wule yaper kuyese peten sepitbe. Eke eme God eri sig eisau wom.
MAT 9:9 Jisas ere ete emi mesginin yibetem, ere lam, tame wuri ere takis kel petbetem akek simenem. Eri sig Matyu. Ere erne lan etep wom. Ne arenken yite. Etep womke, ere wayen teten eterken yim.
MAT 9:10 Yim, sene Jisas ere Matyu eteri akek a abetem, kel nogwape petbetem tame, akeite wule yaper nenbetem tame eme yan eterken sim, eri anepoi tame etemken sin a abetem.
MAT 9:11 Sin abetem, Farisi tame eme etep lam, eme eteri anepoi emne etep wometem. Beke keremri tuma wusoube tame ere kel petbe tame etemken akeite wule yaper nenbe tame etemken a sin abe? Eme etep wometem.
MAT 9:12 Jisas ere emri wom tuma metem, ere awosein etep wom. Tame eme bepou me tetan, emne kapoyi beke kei, eme dokta erne beke yin la. Berai. Kapoyi metbe tame etemwou eme dokta erne yin labe. Kau tatame eme maime etep abobe. An tame yenbo. Etepkap tatame an emne kobo late beke ya. Kau tatame eme maime etep abobe. An tame yaper. Etepkap tatame an emne kobo late yam.
MAT 9:13 God eri bas rasem siglou etep wobe. Tatame eme ane kwar mane pete. An aboye, tatame eme akeite tatame emne kobo late. Etep wobe. Ete tuma somo kem beke met. An yam, an tame yenbo emne eyarte beke ya. An sebera yabe wule yaper nenbe tame etemne eyarte yam. Etep wom.
MAT 9:14 Baptais ok wirubetem tame Jon eri anepoi tame eme Jisas erne yan lan etep wom. Nema Farisi tame etemken nogwape yabel nema wule yenbo sebe, nema a takerbe. Beke yabel nogwape neri anepoi tame eme wule yenbo beke se, eme a som abe?
MAT 9:15 Jisas ere awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne wo yate, eme ta panen kisbe a ate. Eme oksubu tebe, eme a beke taker. Yuri ta panete tame ere sene yite, eri tamenowu eme pap yaper tete, eme a beke a, eme a takerte. Gwopte an ari anepoi tame etemken tetan, eme oksubu tebe, eme a abe.
MAT 9:16 Tame eme woyarten mate seba tetan, eme mate meg ager beke peten, etek beke kape. Etep tete, pekaten mate ere eisauwai sene pekate.
MAT 9:17 Tame eme yurik nenem wain ok kiyiri ok tibe girbu sebak beke yewo. Etep tete, yurik nenem wain ok ere wayen pelaube, girbu seba ere ek pekan ok ere selke sirpitbe. Etep tebe, girbu ere yaper tebe. Yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewote, wain okken girbuken epe yenbo temente. Etep wom.
MAT 9:18 Jisas ere emne tuma som wobetem, Juda etemri apeilake wuri ere yan eri bitimik gulke pan etep wom. Areri yen te saye. Ne yan tene let kerete, te sene terbo terbon yate.
MAT 9:19 Etep womke, Jisas ere erne semowun yim, eri anepoi tame eme eterken yim.
MAT 9:20 Ere yibetem, ta wuri te yan eteri kin yekwok yan eri tame oub megke kerelam. Ete ta te worta subetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela), te worta subetem.
MAT 9:21 Eri tame oub kerelam, teri porere te etep abom. An eri tame oub let kerelatek, an yenbo mette.
MAT 9:22 Etep abomke, Jisas ere petkwo lan tene etep wom. Yen, neri pap yenbo mette. Ne ane kenawaike abobe, eke an nene eyarte. Etepkap ne yenbo mette. Eter wobetem tuma tepken teri subetem worta omom.
MAT 9:23 Ere etep tem, ere keryen eteri akek yin wurin lam, tame eme amo puw optebetem, tatame nogwape eme keratirbetem.
MAT 9:24 Yan lam, ere etep wom. Kem seki. Yen te beke sa. Te me tuknaten. Etep womke, eme erne kenake keyatirem.
MAT 9:25 Keyatiremke, ere tatame emne wom, eme kom genik woram, ere ake purik wurin etetri letke kerem, te wayen sim.
MAT 9:26 Wayen sim, eri nenem wule tatame eme etep lam, eme komke komke wusowun sewurem.
MAT 9:27 Jisas ere ete ake mesginin yibetem, le si tame pes epe erne lelekeren yin etep wom. Ne Devit eteri nan. Ne nesetne kobo late.
MAT 9:28 Etep womke, ere akek yin wurim, le si tame epe erne yan lam. Ere epne etep wometem. Kep mapeke aboye? An kerepri le kuyese eyarte o? Epe awosein etep wom. Ye. Ne kuyese nente.
MAT 9:29 Ere epri le letke keren etep wom. Kerepri porere an laye, kep ane kenawaike abobe, eke an kepne noub nente.
MAT 9:30 Etep womke, epri le sene yenbo tem. Etep tem, Jisas ere epne koubkoub etep wom. An kepne nenyekap kep eike tame emne mane wusoute.
MAT 9:31 Etep wom, epe sene woran yim, Jisas eri nenemkap epe komri komri tatame emne wusoubetem.
MAT 9:32 Epe sene yibetem, tatame eme tuma eikse tame erne Jisas eterke panen yam. Gabo ere ete tame erne gulelemenem, ere tuma rebe temenem.
MAT 9:33 Panen yam, Jisas ere erne gabo erne lelem, tame ere tuma sene namdem. Tuma namdem, tatame eme wouken aken etep wom. Yenbowaike. Kiyi nema etepkap wos gwo kantri Israelke kiyi beke la.
MAT 9:34 Farisi tame etem, eme etep beke wo. Eme wobe. Gabo etemri keryen, Satan eter, ere Jisas erne mure newobe, ere gabo emne lelebe. Eme etep wom.
MAT 9:35 Jisas ere yin kom komke sewurbetem. Sewurbetem, ere God eteri akek wurin tuma wusoubetem, God ere kom panen site tuma emne wusoubetem. Ere akeite akeite kapoyi met tatame emne eyarbetem.
MAT 9:36 Eyarbetem, ere tatame nogwape emne lam, ere emne kobo lam. Eme por walekap, eme a newon an lakerebe tame berai. Emne lakerebe tame berai, eme mureken berai, emri porere yaper temenem. Etepkap ere emne kobo lam.
MAT 9:37 Etep temke, ere eri anepoi tame emne etep wom. Nogwape nowri awos okwoye. Ete awos pette tame eme nogwape berai. Etepkap, tatame nogwape eme God eri tuma mette abobe. Emne tuma wusou tame eme nogwape berai.
MAT 9:38 Kem now maime erne womette, ere yaku kere tame won yin tatame emne tuma wusoute. Eke tatame nogwape eme eri tuma kenawaike abon now maime eteri komke yite. Jisas ere etep wom.
MAT 10:1 Jisas ere eteri anepoi tame emne won yan wurisubuk sim. Eri anepoi tame eme tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame. Ere emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo emne kuyese lelete, kapoyi met tatame emne kuyese eyarte. Etep wom.
MAT 10:2 Eri aposel tame, eri wom tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela). Emri sig gwo. Taresi tame ere Saimon. Eri sig wuri Pita. Tame wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Tame pes epe Jemsken eri mase Jonken, epe Sebedi eteri yen.
MAT 10:3 Akeite tame eme Filip, Bartolomyu, Tomas, Matyu. Kiyi Matyu ere takis kel petbetem tame. Wuri ere Tadius. Wuri ere Jems, Alpius eteri yen.
MAT 10:4 Wuri ere Saimon Selot. Kiyi ere komke komke sewurbetem, tatame emne etep wobetem. Akeite kantri eme nemne panen siten, e yaper. Nerem, nema maime neremri kantri panen site. Kiyi ere etep wobetem. Wurinabu ere Judas Iskariot. Yuri Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem.
MAT 10:5 Jisas ere ete tame emne won yite nenem, ere emne tuma noub won etep wom. Tame eme Juda tame berai kem etemri kom mane yite. Samaria etemri kom mane yite.
MAT 10:6 Kem Juda tatame etemri kom nogwape etek yite. Juda tatame eme mou yibe porkap. Keryen ere emne sopbe.
MAT 10:7 Yitek, kem emne tuma etep wusoute. God eri kom panen site yabel e mekin mekinye.
MAT 10:8 Etep wotek, kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, sa tatame emne wou sene newote. Kem numa pe tatame emne eyarte, gabo emne lelepitte. An kemne mure bepou newobe. Kem kelke beke tuk. Eke kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, kem bepou me nente. Kem tokwo mane womette.
MAT 10:9 Kem kel mane sen yite.
MAT 10:10 Kem yite, kemri warten tame oubwou sen yite. Akeite aiyer, tame oub, tewo bus, kwokwul mane sete. Kem tatame emne kobo latek, eme kemne kobo awosein late, eme kemne ete wos newote.
MAT 10:11 Komke yin wurte, kem tame yenbo late. Tame yenbo ere kemne pap yewote, kem eteri akewouke yin tete. Kem akeite akeite akek mane yin tete.
MAT 10:12 Kem akek wurtek, kem emne pir won etep wote. Kem noub me temente.
MAT 10:13 Etep wotek, eme kemne pap yewote, eme noub temente. Eme kemne pap beke yewo, eme kemne magel taite nenbe, eme yenbo beke te.
MAT 10:14 Kau kom o tame eme kemne pap beke yewo, o eme kemri tuma beke met, kem ete kom o ake mesginin yite. Yitek, kem tewo subu nubutkwunte. Komri tatame eme maime lan abote. O nema emne yaperke nenye, yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe.
MAT 10:15 An kemne sekenke wobe. Ete tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere emne awosein kenake pete. Sodomken Gomoraken ete komri tatame ere emne kera kobo lan, ere emne etepkap beke pe.
MAT 10:16 Kem met. Aren an kemne komke komke won yibe. Wale eme sipsip emne tabekap, tatame yaper eme kemne yaper nente nenbe. Eme kemne yikwokwote wurken. Bour eme porerekenkap, kerem kir, kem porereken tete. Kem mawonkap elen me sin sewurte, kem tatame yaper etemken mane ei naite.
MAT 10:17 Kem noub la. Kau tame eme kemne panen tuma namdebe akek panen yite. Eme kemne paku yaper pete, God eteri ake eme kemne etek pete.
MAT 10:18 Kem arenken anepoi tame yibe, eke apeilake, kom panen si tame eme kemne tuma namdete. Etep tetek, kem God eri tuma yenbo emne wusoute. Juda berai tatame emne kem kir wusoute.
MAT 10:19 Eme kemne tuma namdete, kem mane ep abo ep abote. Nema be tumake awosein wote? Ete yabel God eter ere kemne tuma peterate, kem ete tuma awosein wote.
MAT 10:20 Kerem wusoute tuma e keremri tuma berai. Apei God Eteri Wou ere kemne gulelete, kem tuma ek kuyese wusoute.
MAT 10:21 Ete yabel wule yaper nogwape eme genik tete nenbe. Tame eme emri lakemase emne tuma namden pen sate bebe. Ane eme emri yen etepwou tete. Yen eme anenawo emne peiktamek tete nenbe, emne akeite tame emne won yite, eme emne pen sate.
MAT 10:22 Kem ane kenawaike abobe, eke tatame nogwape eme kemne yaper nente nenbe. Eke yaper tete yabel omote, ane som abobe tatame eme yenbo som temente.
MAT 10:23 Kom wuriri tatame eme kemne yaper nente, kem amen akeite komke yin tete. An kemne sekenke wobe. Kem nogwape Israel komke yin yaku kerete, ete yaku ere beke kip omo. An tatame nogwape Etemne Lan Yeirim Tame, an yin sene yatek, ete yaku ere ek omote.
MAT 10:24 Skul sibe yen, eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Yaku kerebe tame eme emri yaku lakerebe tame emne beke teitkwun.
MAT 10:25 Skul sibe yen eme tuma wusoube tame etemkap temente, e yenbo. Yaku kerebe tame eme etemri apeilake etemkap temente, e yenbo. An keremri Apeilake. Kau tame eme emne tuma yikwokwon etep wobe. Jisas ere Belsebul. Ere Satan, ere gabo etemri apeilake. Eme etep wobe. Kem ane abobe, eke eme kemne tuma yaper kir wote.
MAT 10:26 Tatame eme kemne yaper nente, kem mane akte. Kemri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Kemri berasen wobe tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe.
MAT 10:27 Gwopte an kemne tuma elen me wobe. Tatame nogwape eme areri tuma beke kip met. An keremnewou wusoube. Ari woye tuma kem metten, kem komke komke yin tatame nogwape emne areri woye tuma wusoute.
MAT 10:28 Tatame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Tame etemri wusomwou eme kuyese pen sabe. Wou eme kir beke pen sa. God eterne kem erne akte. Eterwou ere wusomken wouken yaper nente, ker tetan komke seitte nenbe.
MAT 10:29 Kem laten, tatame eme ap nebule pes kel wurisubuke tukbe. Ete ap nebule epe beke kip sa. Apei God eter ere kir wote, ap nebule wuri ek sate.
MAT 10:30 Ere kemne kir noub lakerebe. Ere keremri nogwape tare take wurare wurare akei sarem. Ere kemne akei lan metten.
MAT 10:31 Etepkap kem be wos mane akte. Apei God ere kemne noub nenbe. God ere ap nebule emne abon yenbo nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai nente nenbe.
MAT 10:32 Tatame eme akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri. Etep wote, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme areri wakse.
MAT 10:33 Tatame eme tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wotek, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme ari wakse berai.
MAT 10:34 An yam, kem mane etep abote. Nowsel tatame eme yenbo site. Berai. Eme yenbo beke kip si. Eme pekan peske ten ei naite.
MAT 10:35 An yam, kau tatame eme ane kenawaike abote, kau eme ane mowai wote. Etepkap, yen eme anenawo etemken ei naite. Ane eme yei etemken ei naite.
MAT 10:36 Ake wurik tetan tatame eme etemwou etemwou peiktamekap ei naite nenbe.
MAT 10:37 Tame eme emri anenawowou kenake metekwasbe, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te. O eme emri yen etemnewou kenake metekwaste, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te.
MAT 10:38 Ari metbe muskap, tame eme mette mo wote, eme ari tuma beke kip tobo, ete ame eme areri wakse seken berai.
MAT 10:39 Tame eme maime wusomwou abote, yuri eme yaper tete nenbe. Tame eme ane kenawaike abote, eme emri wusom beke abo, yuri ete tame eme yenbo som temente nenbe.
MAT 10:40 Tame eme kemne pap yewobe, eme arene kir pap yewobe. Ane won yam tame God eterne kir pap yewobe.
MAT 10:41 Tame eme God eri tuma wusoube tame emne lan etep abote. O ere God eri tuma wusoube tame. An erne ari akek panen yite. Etep tete, yuri ete tame eme tuma wusoube tame etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette. O tame eme tame yenbowai lan etep abote. O ere tame yenbowai. An erne ari akek panen yite. Etep tetek, yuri ete tame eme tame yenbowai etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette.
MAT 10:42 Kem gwotepke abote, mane eiksete. Tame eme areri wakse ere sigken berai tame erne lan etep wote. O ere Jisas erne kenawaike abobe tame. An erne ok newon ate. Etep tetek, God ere eri yaku nebule ere beke eikse. Yuri ere erne tokwo newote nenbe. Jisas ere etep wom.
MAT 11:1 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne tuma wusowun ere ete kom mesginin komke komke yin tatame emne tuma wusoubetem.
MAT 11:2 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere ake yaperke temenem, ere Krais eri kerebetem yaku metem. Etep metem, ere eri anepoi tame emne won yim, Jisas erne yin lan eme etep wom.
MAT 11:3 Jon ere kiyi etep wom. Tame wuri, Krais, ere yate nenbe. Ne nemne wusoute. Ne Jon eri kiyi wom tame, o ne akeite tame?
MAT 11:4 Ere awosein etep wom. Kem sene yin keremri laye woskap kem Jon erne wusoute, keremri metyekap erne kir wusoute.
MAT 11:5 Le si tame an emne eyarbe, eme sene kuyese labe. Tewo yaper te tame an emne eyarbe, eme sene kuyese yibe. Kapoyi metbe tame an emne eyarbe, eme sene yenbo tebe. Wan si tame an emne eyarbe, eme tuma kuyese metbe. Sa tatame an emne wobe, eme wou sene peten wayen yabe. Wos eikse tatame emne an God eteri tuma yenbo wusoube.
MAT 11:6 Tatame eme ari nenbekap lan etep abote. Gwo tame God ere erne won yam. Etep abote tatame emri porere yenbo. Emri porere pes berai, etepkap eme metekwaste. Jisas ere etep wom.
MAT 11:7 Jon eri anepoi tame eme sene yibetem, Jisas ere tatame emne Jon erne etep wom. Kiyi kem Jon erne tameken berai emik late yim, kem be wos late yim? Kap kem etep abobetem? Jon ere polik sen yibe me takekap. Ere mureken berai. An kemne wobe. Ere etepkap berai. Ere mureken tame.
MAT 11:8 Kap kem etep abobetem? Yenbotanbo tame oub wolebe tame nema late. An kemne wobe. Jon ere tame oub yenbo beke war. Yenbotanbo tame oub wolebe tame eme tameken berai emik beke yin sewur. Eme ake yenbok temenbe.
MAT 11:9 Kap kem etep abobetem? Nema God eri tuma wusoube tame late. Ye. Jon ere God eri tuma wusoube tame. Ere akei tuma wusou tame emne epiye tetan. Ere tame eisau.
MAT 11:10 God eri bas rasem tuma ere Jon eterne etep wobe. Gwo tame ere ari tuma wusoube tame. An erne won yite. Ere taresin yin ari tuma wusoute, ere neri yate kelu eyarte. God ere Krais eterne etep wom, eme etep bas rasem.
MAT 11:11 An kemne tuma sekenke wobe. Baptais ok wirubetem tame Jon ere nogwape nowselri tame emne epiye tetan. Jon eteri kin yekwok ane kenawaike abote tatame eme mette, an etemri nenbetem wule yaperke sate. Jon ere etep beke met. Etepkap, God eri kom panen si komri tatame, ane kenawaike abobe tatame, etemri sig nebuleken tame emri sig e Jon eri sig epiye tete nenbe.
MAT 11:12 Jon ere tatame emne tuma tasen wusowun yam, gwopte kir ei nai tame yaper eme God erne kenawaike abobe tatame emne yaper nenbe. Ete tame yaper eme abobe, tatame nogwape eme God erne kenawaike mane kip abo. Eme abobe, God ere tatame emne mane kom panen site.
MAT 11:13 God ere kom panen site nenbe tuma, kiyi tuma wusoubetem tame nogwape eme etep wusoubetem. Moses ere etep wusoubetem. Jon eter kir ere etep wusoubetem.
MAT 11:14 Kem etemri tuma mette, e yenbo. Kiyiri tame, Elaija, eri wusoubetem tumakap Jon ere kir wusoubetem. Kiyiri tame eme etep bas rasem. Elaija ere yurik sene yate nenbe. Etep bas rasem, an kemne wobe. Elaija ere kiyi yam. E Jon eter.
MAT 11:15 Kem wanken, kem noub met.
MAT 11:16 Jisas ere emne sene etep wom. Gwopte tetan tatame eme mapkap tatame? An kemne wusoute. Eme ake maklek sou teten sewurbe yenkap. Eme akeite yen emne won yan etep wobe.
MAT 11:17 Nema sekwo lomen me pebe, kem sekwo kir beke lom. Nema wokerabe, kem nemne kir beke panen kera. Nemri tebekap, kem etep kir beke nen. Etep wobe, be wos yen eme nenbe, akeite yen eme etep wobetem. E yaper. Etep wobetem.
MAT 11:18 Jon ere yam, yabel nogwape ere awos mesginin a beke a, ere wain ok beke a. Tatame eme aren woye yenkap, eme Jon eter nenbetem wule lan etep wobetem. Ete tame ere etep tebe, gabo erne guleleten. Eme etep wobetem.
MAT 11:19 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yan a abe, ok abe, aren woye yenkap, tatame eme ane etep wobe. Ek la. Ere a nogwape abe tame, ere wain ok nogwape abe tame. Ere takis kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tameken etemken gerebe. Eme etep wobe. Be wos an nenbe, eme etep wobe. E yaper. Etep wobe. Metye. Yuri kem aren kerete nenbe yaku late, kem noub abote, e God eteri porere eisau.
MAT 11:20 Kiyi Jisas ere nogwape komke wurin yaku eisau kerebetem. Kerebetem, tatame eme etep lam, eme emri yaper nenbetem wule beke mesgin. Eke ere emne etep wom.
MAT 11:21 O Korasin komri tatame, yuri kem mus eisau mette nenbe. O Betsaida komri tatame yuri kem mus eisau mette nenbe. An keremri komke temenem, an kemne God eri mure peteram. Peteram, kem etep lam, kem God erne kenawaike beke abo. Tair komri kiyiri tatame, Saidon komri kiyiri tatame eme God eri nenem wule eme beke la. An God eri mure ete kom pesri tatame emne peterate wom, eme emri wule yaper pauk mesginte wom. Emri kiyi nenbetem wule yaper eme abon sebera yan eme til waren pauk site wom.
MAT 11:22 Kem ek met. Yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel Tair komri tatame, Saidon komri tatame eme mus eisau beke kip met. Kem Korasin, Betsaida komri tatame kem mus eisau mette nenbe.
MAT 11:23 Kem Kaperneam komri tatame kem kemri maime sig eisau Hevenke wote wom. Kem beke wo. Yuri kem ker tetan komke yite nenbe. An kemne yaku eisau kerem, kemne God eri mure peteram. An Sodom komke etep tete wom, Sodom komri tatame eme emri sebera yabe wule mesginte wom, God ere emne yaper beke pauk nen.
MAT 11:24 Kem ek met. Yuri tete yabel, God ere tatame emne tuma namdete yabel Sodom komri tatame emne God ere emne kobo late, eme mus eisau beke kip met. Kerem, kem mus eisau mette nenbe. Jisas ere emne etep wom.
MAT 11:25 Ete yabel Jisas ere God erne etep wom. Apei, ne nelken selken etepri Keryen. Neri nenbekap, neri tuma somokap ne porereken tatame emne berasen, emne beke petera. Nebule yenkap tatame etemne, porereken berai tatame etemnewou ne neri tuma somo emne noub wom. E yenbo. Etepkap an metekwasbe, an nene pir wobe.
MAT 11:26 Ye. Apei, e neri porerek ne nenem.
MAT 11:27 God erne etep wom, ere sene wom. Apei ere wos nogwape ari letke rasem. An Eteri Yen, tatame eme ane etep beke met. Apei eterwou ere ane metten. Tatame eme erne beke met. Arenwou an erne metten. Aren kenem tatame etemne an emne wusowum. Etemwou, eme erne metten.
MAT 11:28 Yaku eisau kerebe tatameken pap yaper tebe tatameken kem arenke yatek, an kemne ege won site, kem pap yenbo mette.
MAT 11:29 Kem ari kerebe yakukap kem kerete, an kemne peterate, nema etep kerete. An tumaken takken berai tame. An elen me site wule tobobe tame. An kemne yaper beke nen. Kem yaku aren kerebekap kerete, kem pap yenbo mette, kem noub site.
MAT 11:30 Yaku an kemne newote, e eisau berai. Kem kuyese kerete. Ete yaku yenbo. Kem ari yaku kerete, kemri porere yenbo temente. Jisas ere etep wom.
MAT 12:1 Yuri ege si yabelke Jisas ere eri anepoi tameken eme wit now borke yibetem, eri anepoi tame eme se kwoi samke, eme wit supa kwosen keluke an yibetem.
MAT 12:2 Keluke an yibetem, Farisi tame eme etep lan, eme etep wom. Neri anepoi tame eme ege si yabelke wit supa kwosen abe, eme neremri wule yaper nenbe. E yaper.
MAT 12:3 Ere emne awosein etep wom. Kiyi Devit eter nenem wule eme bas rasem. Kem kap ete siglou beke la, kiyi Devitken eteri wakseken eme kwoi sam, eme kap be ake am?
MAT 12:4 Eme kwoi samke, eme God eteri kobor eisauke wurin God eterne newon rasem geil eme peten am. Nemri wule eme tousin eme am. Neremri wule gwo. God eri akeri tame etemwou eme God erne newobe geil abe. Tame nogwape beke kip a. Devit eter, eteri wakseken eme am, eme tuma beke wo.
MAT 12:5 Ege si yabel God eri akeri tame eme God eteri akek wurin eri yaku kerebe. Moses eri wom tuma kem metem. Ere etep wom. Ege si yabel kem yaku mane kerete. Etep wom. God eri akeri tame eme ete wule yaper nenbe, eme yaku kerebe. Etep tebe, God ere emne tuma beke namde. Berai. Eme eri yaku ege si yabelke kerete, e yenbo. Tuma berai.
MAT 12:6 An kemne wobe. Akeite tuma ere eisauwai. Ere Moses eri kiyi wom tuma erne tousite nenbe.
MAT 12:7 Kiyi temenem tame wuri, Hosea, ere tuma bas rasem. Kap eri tuma kem beke met o? Ere etep bas rasem. God ere wom. Ane kwar pebe wule an beke abo. Kem akeite tatame emne kobo late, e kwar pebe wule me tousiten. Etep wom. Etepkap kem ete tuma noub metmente wom, kem yenbo nenbe tatame emne tuma yaper beke pauk wo.
MAT 12:8 Aren, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri apeilake tame. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Jisas ere etep wom.
MAT 12:9 Jisas ere tuma namden omon, ere ete emi mesginin yim, ere God eteri akek yin wurim.
MAT 12:10 Wurim, let yaper tame ere etek temenem. Akeite tame eme kir etek temenem, eme Jisas erne tuma namdete abom, eme erne etep wometem. Tatame eme kapoyi met tame emne ege si yabelke eyarte, eme nemri wule yaper nenbe o?
MAT 12:11 Ere emne awosein etep wom. Keremri tame wuri eri sipsip ere ege si yabelke ok meike warte, ere maime ere mapeke tete? Kap ere sipsip erne sene pette o? Ye. Ere erne sene pette. Etep tete, e tuma berai. E neremri wule.
MAT 12:12 Sipsip eme eisau wos berai. Tatame etem eme eisau wos. Kem ane etep wobe. Ege si yabel an kapoyi met tame eyarte, e yaper. Etep wobe. Neremri wule e etep beke wo. Wule ere etep wobe. Ege si yabel tame eme wule yenbo nente, e tuma berai.
MAT 12:13 Etep womke, ere let yaper tame erne etep wom. Ne let tai. Ere let tayemke, eri let yenbo tem, ep yekwo yakap yenbo tem.
MAT 12:14 Etep tem, Farisi tame eme etep lam, eme wayen yin wurik sin, etemwou etemwou eme tuma namdem. Eme Jisas erne pen sate tuma namdem.
MAT 12:15 Eme erne pen sate wom, Jisas ere etep metemke, ere ete kom mesginin yim. Yim, tatame nogwape eme erne semowum. Semowum, tame kau eme kapoyi metbetem, ere emne eyarem, eme yenbo tebetem.
MAT 12:16 Etep tem, ere emne wotakem. Ari nenyekap kem mane wusoute.
MAT 12:17 Ere ete tuma bepou me beke wo. Eri wom tuma kiyiri tuma wusou tame, Aisaia, eri bas rasem tuma e seken tem.
MAT 12:18 Ere etep bas rasem. God ere etep wom. Ete tame ere ari yaku kerebe tame. An erne yaku newom. An erne metekwasbe. Areri Wou ere erne gulelete, aren yuri wule yaper nenbe tatame etemne awosein yaper nente nenbe tuma ere nogwape nowselri tatame emne wusoute.
MAT 12:19 Ere ei beke nai. Ere koubkoub tuma beke wo. Ere kelu komke namdebe tuma genik beke wo.
MAT 12:20 Yam ere busin warte, ere etep late, ere yam sene nenewayen tumou pen noub tetete. Ker ere sate kerake temente, ere etep late, ere beke mesgin. Ere sene liskeren, ker ere sene eyin wayete. Etep tete, tatame eme som abote. Etep tete, wule yenbo ere wule yaper erne teitkwunte.
MAT 12:21 Tatame nogwape eme erne late, eme etep wote. Ere nemne kobo labe. Etep wote. God ere wom tuma Aisaia ere etep bas rasem.
MAT 12:22 Tatame eme tame wuri Jisas eterke panen yan etep wom. Gabo ere gwote tame erne guleleten, ere le siten, tuma eikse tetan. Etep wom, Jisas ere erne eyarem, ere tuma sene namdem, ere le kuyese sene lam.
MAT 12:23 Eyaren, etek temenem tatame eme etep lam, eme wouken aken etep wom. Ere kap Devit eteri nan o? Ere kap God eter erne yaku newom tame o?
MAT 12:24 Etep wom, Farisi tame eme tatame emri wobetem tuma metem, eme etep wom. Keremri wobe tuma e seken berai. Gabo emri apeilake Belsebul, ere erne mure newobe, ere gabo emne lelepitbe. Eme etep wom.
MAT 12:25 Jisas ere emri porere lan emne etep wom. Apeilake wuri eri wakse eme peske pekan etemwou etemwou naitek, eme noub beke te.
MAT 12:26 Satanken arkwu gaboken eme etepkap tete. Eme pekate, etemwou etemwou ei naite, eme noub som beke te.
MAT 12:27 Kem ane etep wobe. Gabo etemri apeilake Belsebul eter ere mure newobe, eke an gabo emne pekeroukbe. Ete tuma e seken berai. Keremri kau tame eme kir gabo pekeroukbe. Eike emne ete mure newobe? Belsebul o? Kerem kir, kem Belsebul beke wo. Eke, kemri tame eme gabo pekeroukbe, nema etep labe, nema metten, kerem me yikwokwobe. An gabo pekeroukbe, an Belsebul eteri murek beke pekerouk.
MAT 12:28 God Eri Wou ere ane mure newobe, an ete gabo emne pekeroukbe. Kem etep latek, kem abote. Gwopte God ere tatame emne panen siten. Ere etep wom.
MAT 12:29 Ere emne sekur sakur tuma etep wom. Tame ere mureken tame eteri akek wurte wote, eri wosbas pette wote, kiyi ere ete tame erne kepke peiken raste. Peiken rastek, ere kuyese wosbas ek pette. Etepkap, an Satan erne teitkwunen, Satan ere kiyi petem tatame an emne sene petbe.
MAT 12:30 Tame eme ari wakse beke te, eme areri peiktame. Tatame eme arenken yaku beke kere, eme ari yaku yaper kerebe.
MAT 12:31 Eke, an kemne etep wobe. Tame eme wule yaper nente, o eme tuma yaper God erne wotek, God ere emri nenem wule yaper kuyese peten sepitin, tuma beke kip namde. Tame eme God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere ete wule yaper beke kip peten sepit.
MAT 12:32 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tame eme ane tuma yaper wote, God ere ete tame emri nenbe wule yaper ere peten sepitte. Tame eme God Eri Wou eterne tuma yaper wote, God ere ete tame emri nenbe wule yaper ere beke peten sepit. Gwopte ere beke kip peten sepit, yuri kir ere beke kip peten sepit.
MAT 12:33 Me supa yenbo, me ere kir yenbo. O me supa yaper, me ere kir yaper. Nema tatame, nema me supa labe, nema abobe, be me yenbo o be me yaper.
MAT 12:34 Kau me eme yenbo, kau me eme yaper. Tatame etem kir. Kau eme yenbo, kau eme yaper. Kem Farisi tame, kem arkwu walekap. Kem porere yaper tetan, eke kem tuma yaper wobe. Kem tuma yenbo beke wo. Tame emri porere tetankap, emri wobe tuma eme etepkapwou wobe.
MAT 12:35 Tame yenbo eme porere yenbo tetan, eme wule yenbo tobobe, eme tuma yenbo wobe. Tame yaper eme porere yaper tetan, eme wule yaperwou tobobe, tuma yaperwou wobe.
MAT 12:36 Metye. An kemne wobe. Yuri ete yabel God ere tatame emne tuma namdete, tatame emri kiyi bepou me wobetem tuma ere emne yurik womette.
MAT 12:37 Yuri ere keremri tuma sin lan etep wote. Ne tame yenbo. O ere etep wote. Ne tame yaper. Etep wom.
MAT 12:38 Jisas ere etep womke, Moses eri wule wusoubetem tameken Farisi tameken eme erne etep wom. Nema abobe, ne rigrabe nente. Nema late, nema mette, ne God eri murek ete wos nenbe. Etep wom.
MAT 12:39 Ere emne tuma awosein etep wom. Gwopte tetan tatame eme tatame yaperwai. God eri wule eme beke met. Kem ane rigrabe nente woye. Keremri woyekap an beke kip nen. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jona, eter nenbetemkap, etepwou an nente.
MAT 12:40 Kiyi Jona ere neir mur yabel mur omyen eisau eteri kibuk temenem, ere sene woramkap, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an neir mur yabel mur sele meike ten an sene wayen yite.
MAT 12:41 Kiyi Ninive komri tatame eme God erne beke abo, eme Jona eri tuma metem, eme emri nenbetem wule yaper agetage mesginim. Gwopte tetan tame wuri ere Jona erne teitkwunten. Kem ari tuma metem, kem wule yaper beke mesgin. Eke, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, Ninive komri tatame eme wayen teten kemne ker wote nenbe.
MAT 12:42 Kiyi temenem keryen ta, yale yekwori ta, te genek yam, porereken tame, kom panen sibe Keryen Solomon eteri akek yan eri tuma yenbo mette yam. Gwopte an keremken tetan, an Solomon erne teitkwunten. Kem ari tuma metten, kem wule yaper beke mesgin. Eke yuri God ere tatame emne tuma namdete nenbe yabelke ete keryen ta te wayen teten kemne ker wote nenbe. Jisas ere emne etep wom.
MAT 12:43 Jisas ere emne sene sekur sakur tuma wurinabu wom. Gwopte tetan tatame eme gabo guleleten tamekap. Gabo ere tame erne mesginin yim, ere boulke yin site emi soplawoyim.
MAT 12:44 Yin lawoyim, ere etep abom. An ari kiyi gulelemenem tame eterke sene yite. Yin lam, tame eri porere e yenbo tem. Yenbo tem, akeite gabo erne wuri beke gulele.
MAT 12:45 Eke ere sene yin akeite gabo, ep yekwo let ep yekwo let por pes kei (7-pela) gabo, emne panen yam. Gabo emri yaper nen wule e gabo wuri eri yaper nen wule teitkwunmenem. Panen yam gabo eme tame erne gulelem. Gulelemenem tame, kiyi gabo wurisubu erne gulelemenem, tame ere yaper temenem. Sene gabo nogwape erne gulelemenem, tame ere yaperwai sene tem. Tame ere yaperwai temenemkap, gwopte tetan tatame yaper eme etepke temente. Eme bepou me temente, eme ane kenawaike beke abo, eme yaperwai sene tete.
MAT 12:46 Jisas ere tatame emne tuma som wobetemke, Jisas eri nawoken maseken eme yan kom genik tetpete wurmenem. Eme eterken tuma namdete wom.
MAT 12:47 Tame wuri ere Jisas erne etep wom. Neri nawoken maseken eme yawo, tetpete woraten. Eme nerenken tuma namdete.
MAT 12:48 Ere emne awosein etep wom. An kemne peterate. Eike ari nawo, eike ari mase.
MAT 12:49 Etep womke, ere anepoi tame emne letke peteram. Ek la. Gwo tame eme areri nawo, areri mase.
MAT 12:50 Tatame eme areri komke tetan Apei eteri tuma meten tobote, etem eme areri nawo, areri geisimasekap. Ere ete wom.
MAT 13:1 Ete yabel Jisas ere ake mesginin wurin peik barke yin sin, tatame emne tuma wusoubetem.
MAT 13:2 Tuma wusoubetem, tatame nogwapewai eme yamke, ere perek waren simenem, tatame nogwape eme peik barke tetyewomenem.
MAT 13:3 Tetyewomenem, ere emne tuma nogwape wusowum, ere sekur sakur tumak etep wom. Tame wuri ere wit supa nowke yin seitin sewurem.
MAT 13:4 Seitin sewurem, wit supa kau eme keluke yeirim, ap eme yan am.
MAT 13:5 Kau eme pape luke yeirim. Sel berai, papewouke temenem. Etep temke, agetage wit supa eme pam rekwan yam.
MAT 13:6 Rekwan yam, nen nebule temenem. Yabel pasem, eke wit supa eme sok ten saiwom.
MAT 13:7 Wit supa kau eme keikei waboi boulke yeirin rekwan yam, keikei waboi eme emne punen boreren eme sok tem.
MAT 13:8 Kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau ten, supa nogwape yam. Kau eme supa nogwapewai (100) yam. Kau eme supa nogwape kera (60-pela) yam, kau eme supa nogwape (30-pela) yam.
MAT 13:9 Ere sekur sakur tuma won, ere emne sene etep wom. Tame eme wanken, eme wan wurik mette. Etep wom.
MAT 13:10 Jisas eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Beke ne tatame nogwape emne sekur sakur tumawouke wobe?
MAT 13:11 Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen site tuma, kiyi berasmenem tuma an keremne noub wusoute, keremwou metbe. An akeite tame emne wusoube, eme noub beke met.
MAT 13:12 Porere yenbo tetan tame eme ari tuma metbe, eme tuma somo kir metbe. Ete tatame an emne tuma nogwape som wusoubetete. Porere yaper tetan tatame eme ari tuma metbe, eme tuma somo beke met. Ete tatame emri metyekap eme me eiksebe, an emne tuma sene beke kip wusou.
MAT 13:13 Etepkap, an emne sekur sakur tumawouke wobe. Eme wos labe, wos somo eme beke la. Tuma eme wanke metbe, emri wanke metbe tuma somo eme beke met.
MAT 13:14 Emri nenbekap, kiyiri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere etep bas rasem. Kem tuma wanwouke mette, kem tuma somo beke kip met. Kem wos lewouke late, somo kem beke kip la.
MAT 13:15 Ete tatame emri porere yenbo berai. Emri wanke e tuma mette mo wom, eme wan getkap tem. Eme emri le birkeremenem. Eme etepkap beke pauk nen, eme noub late wom, eme noub pauk mette wom, eme porereken tete wom. Eme ane kenawaike abon, an emne yenbo nente wom. God ere etep womke, Aisaia ere eke bas rasem.
MAT 13:16 Kerem, ari anepoi, kem metekwaste. Keremri le kem ari nenbe wos somo noub labe. Keremri wan ari namdebe tuma noub metbe.
MAT 13:17 An kemne sekenke wobe. Ari tebekap kem labe, kiyi tuma wusoubetem tame nogwape, tatame yenbo nogwape eme etep late abom, eme beke la. Ari woye tuma kem metbe, eme mette abom, eme beke met.
MAT 13:18 Kem ek met. Wit supa nowke seitin sewurem tuma somo an kemne wusoute.
MAT 13:19 God ere tatame emne kom panen site tuma tatame kau eme ete tuma metbe, eme keluke yeirbe wit supakap. Eme tuma bepou me metbe, sene Satan ere yabe, agetage ere ete tuma peten sepitbe.
MAT 13:20 Kau tatame eme tuma metbe, eme pape luke yeirbe wit supakap, eme tuma meten agetage peten pap yewon metekwasbe.
MAT 13:21 Ete tatame eme tuma noub beke se. Eme kerake tebe, sene akeite tame eme eri tuma ragerkwunte aboye, eme God eri tuma metbe tatame emne tuma yaper wobe, o emne yaper nenbe. Etep tebe, tatame eme God eri tuma mesginbe.
MAT 13:22 Kau tatame eme tuma metbe, eme keikei waboi boulke yeirbe wit supakap, eme tuma metbe, eme nowselri wosken kelken etepwou abobe, ete woske emne ragerbe. Etep tebe, eme God eri yaku beke kere, eme wos yenbo beke nen.
MAT 13:23 Tatame kau eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirbe wit supakap, eme tuma meten abobe, eme eri yaku keren yenbo nenbe. Wit supa eme 100 yabekap, tatame kau eme God eri yaku yenbo kenake kerebe. Wit supa nogwape kere (60-pela) yabekap, tatame kau eme God eri yaku nogwape yenbo kerebe. Wit supa eme nogwape (30-pela) yabekap tatame kau eme God eri yaku yenbo kera kerebe. Jisas ere emne etep wom.
MAT 13:24 Jisas ere akeite sekur sakur tuma wuri emne etep wom. God eri tatame emne kom panen site wule ere gwopkap. Tame ere wit supa nowke seitin sewurbetem.
MAT 13:25 Yuri tatame eme tuknamenemke, ete tame eri peiktame eme yan top yaper eri supa wit supa etemri borke seitin ek yim.
MAT 13:26 Yuri wit supa eme pam rekwan eisau tem, supa yate nenbetemke, eme lam, top yaper eme kir temenem.
MAT 13:27 Yaku kere tame eme yin now maime erne etep wom. Aneyen, kiyi ne wit supa yenbo nowke seitim, sene nema laye, top yaper eme kir rekwan yaten. Etepkap top yaper nema beke seit? Ete top yaper ere mak yamke, ere gwotek wayeten?
MAT 13:28 Ere emne awosein etep wom. Peiktame etem yan seitim. Eme erne etep wom. Ne mapeke abobe? Nema yin ete top yaper sete o?
MAT 13:29 Ere emne wotaken etep wom. Kem top yaper mane sete. Kem yin top yaper sete nenbe, kem wit yenboken kir topken sete wurken. E yaper. Kem epe mesginte.
MAT 13:30 Epe peske rekwan peske etep temente. Yuri supa yatek, ete yabelke an yaku kere tame emne etep wote. Kem top yaper kiyi akei sen butyewon kerke liste. Sene kem wit supa kayen ari kwayeakek raste. Etep wom.
MAT 13:31 Jisas ere emne akeite sekur sakur tuma wuri etep wom. God ere tatame emne kom panen sibe wule ere gwopkap. E mastet mekap. Mastet e me sig. Eri supa akeite me supakap eisau berai. Ete me supa nebulewai. Tame ere ete me supa peten eri nowke rasem. Rasen, rekwan yam, yuri ere eisau tem. Akeite me eme nebule e me ere eisauwai. Eisau tem, ap eme yan ete me ku ake etek kerebetem. Etep wom.
MAT 13:33 Jisas ere emne akeite sekur sakur tuma wuri sene etep wom. God ere tatame emne kom panen site wule e gwopkap. E yiskap. Ta te bret nenbe, te witmil kerake petbe. Sene te yis peten witmilken legoum agomun, ete witmil ere pelen wayen eisau tebe. Etep wom.
MAT 13:34 Jisas ere tatame nogwape emne epkap epkap sekur sakur tumak wobetem. Ere sekur sakur tumawouke emne wobetem. Ere tuma somo beke wo.
MAT 13:35 Ere etep bepou beke nen. Eri nenemkap e kiyiri tuma wusoubetem tame eter bas rasemkap. Ere etepke bas rasem. An emne wote, an emne sekur sakur tumake wote. Kiyisape God ere nowsel seikin yam, gwopte kir tuma nogwape ere berasten. Ete tuma an geinik wusoute. Ere etep bas rasem.
MAT 13:36 Jisas ere tatame emne mesginin akek wurim, eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Top yaper sekur sakur tuma eri somo ne nemne wusoute.
MAT 13:37 Jisas ere awosein etep wom. Wit supa yenbo seitim tame e aren. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame.
MAT 13:38 Now e nogwape kom. Wit supa e God eri tatame seken. Top yaper e Satan eteri tatame yaper.
MAT 13:39 Areri peiktame, top yaper supa seitim tame, ere Satan. Awos pette yabel e yurik tete nenbe wos, e gwote nowsel omote yabel. Awos kwutabe tame eme God eteri komri tame.
MAT 13:40 Eme top yaper sen buten kerke liste nenbekap, yurik tete nenbe yabel eme tatame yaper emne etepke tete nenbe.
MAT 13:41 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne won yite, eme God eri panen siten kom komke yin tatame yaper emne peten wurisubuke rute.
MAT 13:42 Wurisubuk ruwun, sene eme emne ker eisauke seitte. Tatame eme akeite tatame emne yaper tete wobe, ete tatame etemne kir eme emne ker eisauke seitte. Eme mus eisau mette nenbe, eme kenake kerate nenbe. Eme mus eisau meten, eme ker wote nenbe.
MAT 13:43 Ete yabel God eteri tatame eme God eterken temente, eme yenbo tete. Eme God eterkap tete. Aren woye tuma kem noub meten abote.
MAT 13:44 God ere tatame emne panen site wule e kel mate sel kik berastenkap. Tame ere ok mei perbetem, ere kel mate etek lam. Lam, ere metekwasem, ere sel sene yenkeren ere ek yim. Yim, eri wos nogwape ere akeite tame emne kelken natokwo keram. Ete kel ere peten yin eri lam kel mateken selken tukem. Jisas ere etep wom. Sekur sakur tuma somo gwo. God ere nemne kom panen site, e yenbowai. Eke nema wos nogwape magel taite, nema God eternewou kenawaike abote.
MAT 13:45 God ere tatame emne panen sibe wule e gabo yase yenbowaikap. Kel yaku kerebe tame wuri ere gabo yase tukbe yaku kerebe tame. Ere gabo yase yenbo tukte abom.
MAT 13:46 Ere gabo yase wuri yenbowai lam, ere yin eri wos nogwape ere akeite tame emne kelke natokwo keram, ete kelke ere sene ete gabo yase yenbosubuwai tukem. Jisas ere etep wom. Sekur sakur tuma somo gwo. God ere nemne kom panen site, e yenbowai. Eke nema wos nogwape magel taite, nema God eternewou kenawaike abote.
MAT 13:47 Jisas ere sene etep wom. Keryen God ere tatame emne panen site wule ere gwopkap. Tatame eme wuli peik kupak sogwunbetem, epkap epkap omyen wurbetem.
MAT 13:48 Wuli pelawom, eme litin wayen barke rasem, eme tapun, eme omyen yenbo rewo nebuk yewom. Omyen yaper eme sepitim.
MAT 13:49 Yuri nowsel yaper tete yabel, eme etepke tete nenbe. God eri komri tame eme yate, tame yaper emne won yikwutete.
MAT 13:50 Sene eme emne ker eisauke seitte. Etep tete, eme mus meten keratiren, ker wote nenbe. Jisas ere etep wom.
MAT 13:51 Jisas ere emne etep wolam. An kemne woye tuma kem metten o? Eme erne awosein etep wom. Nema metten.
MAT 13:52 Ere etep wom. Moses eri wule tuma wusoube tame, sene eme God eri wule sebe, eme ake eisau maimekap. Ere wos rasbe akek wurin wos agerken sebaken peten sen ek yabe. Jisas ere etep wom.
MAT 13:53 Jisas ere sekur sakur tuma won mesginin ere ete kom mesginin yim.
MAT 13:54 Yim, ere eri maime kom Nasaretke yim, God eri akek wurin emne tuma wusowum. Tatame eme metem, eme wouken aken etep wom. Selpap porere lei eike erne newom? Ere rigrabe nenbe mure ere mak petem?
MAT 13:55 Nema kir tame. Ere ake kerebe tame eteri yen. Ere Maria etetri yen. Jems, Josep, Saimon, Judas eme eteri mase.
MAT 13:56 Eri geisi eme neremken tetan. Selpap porere ere mak petem?
MAT 13:57 Etep womke, eme erne magel tayem. Jisas ere emne etep wom. God eri tuma wusou tame emne komri komri tatame eme emne etep wobe. Eme tame yenbo. Etep wobe. Etemri maime komri tame eme emne magel taibe.
MAT 13:58 Eke Jisas ere rigrabe nogwape etek beke nen. Ere peswouke nenem. Eme erne kenawaike beke abo, eke ere beke nen.
MAT 14:1 Ete yabel Galili provinsri apeilake tame, Herot, ere Jisas eri nenbetemkap metem.
MAT 14:2 Metem, ere eri yaku kere tame emne etep wom. Ete tame ere tame emne baptais ok wirubetem tame Jon. Kiyi an erne wak regem, ere selek sene wayen mure peten ere rigrabe ek nenbe. Etep wom.
MAT 14:3 Jon eri sam tuma gwopkap. Kiyi Herot eter ere Jon erne keresukun kepke peiken ake yaperke won wurim. Bepou berai. Eri mase, Filip, eteri ta, Herodias etet te erne etep wom.
MAT 14:4 Kiyi Jon ere Herot erne etep wobetem. Ne neri mase eri ta panem, e yaper.
MAT 14:5 Etep wobetem, Herot ere pap wayem, ere Jon erne pen sate wom. Tatame nogwape eme wobetem. Jon ere God eri tuma wusoube tame, ere tame yenbo. Etep wobetem. Herot ere emri tuma metem, ere erne pen sate me akem.
MAT 14:6 Yabel wuri kau tame eme yan Herot eterken wurisubuk siyewom, eme Herot erne nawo te warwiyim yabel abom, eke eme awos eisau nenem. Nenem, Herodias teri yen te emri borke teten yage taibetem, Herot ere metekwasem.
MAT 14:7 Metekwasem, ere tene etep wom. Nema nene metekwasbe. Etepkap, ne ane be wos nene newote wote, an nene newote. An beke yikwokwo. An nene newote nenbe.
MAT 14:8 Etep womke, yen te teri nawo tene yin tuma wometlan etep wom. Ere ane wos newote woye. An erne be woske womette? Te sene woran Herot erne nawo teri wom tuma erne etep wom. Tatame emne baptais ok wirubetem tame, Jon, ne erne wak regte, eri tare rewok yewo sen yan, ane ek peterate.
MAT 14:9 Etep womke, Herot ere pap yaper metem. Ere Jon erne wak regte mo wom, ere abolawoyim. Ere etep abom. Tatame nogwape eme arenken awos abe, eme aren tene woye tuma metye. An tene beke yikwokwote. Etep abon, ere etep wom. Teri woye wos kem etep nente.
MAT 14:10 Etep wom, ere yaku kere tame won ake yaperke yin eme Jon erne wak regem.
MAT 14:11 Regem, eme eri tare sen yan rewok rasem mungu ta yen tene newom. Newom, yen te peten sen yin nawo tene peteram.
MAT 14:12 Etep temke, Jon eri wakse eme yan eri kupa peten sele mei peren meike rasem. Sele meike peren rasen, eme sene yin Jisas erne wusowum.
MAT 14:13 Jisas ere ete tuma metemke, ere ete kom mesginin pere peten akeite emik yim. Ere kena wiwi, ere tameken berai emik yim. Yim, tatame eme etep metem, eme emri ake mesginin erne lan yim. Eme tewok yim.
MAT 14:14 Yim, yuri Jisas ere yin gayin lam, ere tatame nogwape emne etek lam. Lam, ere emne kobo kenake lam, ere etemri kapoyi kei tatame emne eyarem.
MAT 14:15 Perpe eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Yabel warbe. Gwo emi e tameken berai, tatame eme awos mak pette? Ne emne won yite, eme komke yin awos tukte.
MAT 14:16 Jisas ere awosein etep wom. Eme beke nenteke yite. Kerem, kem emne awos newon ate.
MAT 14:17 Eme erne etep wom. Nema awos nogwape berai. Geil ep yekwo let, omyen sok peswou tetan.
MAT 14:18 Ere etep wom. Ne ane gwok sen yate.
MAT 14:19 Sen yan, ere tatame emne etep wom. Kem selke si. Simke, ere geil ep yekwo let, omyen sok pes peten ere le nelke nerulan God erne pir won ere geilken omyenken pekayewom. Pekayewom, ere eri anepoi tame emne newom, eme peten tatame emne newopit pete yan eme am.
MAT 14:20 Akei an se kir temke, tep tem, eme peten kworasare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etek yewon pelawon yam.
MAT 14:21 Sitirin awos am tamewou eme sarem, eme nogwapewai (500). Yenta emne eme beke sar.
MAT 14:22 Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Kem perek waren peik keraruke kiyi taresin yite. Yimke, ere tatame emne etemri komke sene won yim.
MAT 14:23 Yimke, ere kena wiwi kowke yawom, ere Apei erken tuma namdete yawom. Yabel warbetem, ere etek kena wiwi temenem.
MAT 14:24 Temenem, teketemke, pere nebule wuri anepoi tame eme etek siyewomenem, eme peik mei borke temenemke, marye ek yam, ok sare pere tarek tegilmibetem.
MAT 14:25 Sene ei berate nenbetemke, Jisas ere ok luke yin ere anepoi tame etemken tete yibetem.
MAT 14:26 Yibetemke, eme etep lam, eme kenake aken taye pitin etep wom. E peikri sikilewas. Eke eme aken taye pitem.
MAT 14:27 Jisas ere emne etep wom. Kem mane akte. Gwo aren. Kem mane akte.
MAT 14:28 Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, kap neren seken, ne ane wotek, an ok luke nene yan late.
MAT 14:29 Jisas ere etep wom. Ne epe ya. Pita ere pere mesginin ere ok luke yin Jisas erne lam.
MAT 14:30 Yim, sene ere marye lan akem. Akem, ere okke waren abetem, ere agetage Jisas erne tem. Aneyen, ne ane kobo la. Ne ane nenewayete. Etep wom.
MAT 14:31 Agetage Jisas ere erne let tayemke, erne keresukun erne etep wom. Ne ane kenawaike beke abo. Beke ne pap pes ten me akbe?
MAT 14:32 Etep womke, epe perek yin waremke, marye ere beyem.
MAT 14:33 Beyem, perek temenem tame eme eri mure etep lam, eme erne sukye woran etep wom. Sekenwai. Ne Keryen God Eteri Yen. Etep wom.
MAT 14:34 Eme peik kupa pukeyin keraruke woi wun, eme Genesaret komke yin gayim.
MAT 14:35 Gayim, ete komri tatame eme erne lam, eme etep wom. E Jisas. Etep womke, eme kom mekinri tatame emne tuma wopitim, eme emri rekebuk tatame emne panen yam.
MAT 14:36 Panen yam, rekebuk tatame eme erne etep wometem. Nema neri warten tame oub megke kerelate. Nema kerelate, nema yenbo tete. Etep wom, ete tatame eme eri warmenem tame oub megke kerelam, eme akei yenbo tem.
MAT 15:1 Kau tame eme Farisi tameken, Moses eri wule wusoubetem tameken eme Jerusalem kom mesginin yam, eme Jisas erne late yam. Eme erne etep wom.
MAT 15:2 Yeiwarege eme etep wobe. Nema awos ate, nema let ok kiyi keyate. Nema etep nente, God ere neremri nenbe wule yaper peten sepitte, nema tatame yenbo tete. Etep wobe. Beke neri anepoi tame eme etep beke nen? Eme awos abe, eme let ok beke keya, eme let kerkarken abe. Eme nemri wule yaper nenbe.
MAT 15:3 Jisas ere awosein emne etep wom. Beke kem yeiwarege etemri wulewou seten, God eri wule kem mesginim.
MAT 15:4 Kiyi God ere etep wom. Kem aken o nawoken etepne noub nente. Tame eme ane o nawo epne tuma yaper wote, ete tame kem emne pen sate. God ere etep wom.
MAT 15:5 Kerem, kem akeite wule tobobe. Kem etep wobe. Tame eme aken nawoken epne wos newote woye. Newote woye, sene eme ete wos God erne newote, eme aken nawoken epne beke newo. Etep tete, e yenbo. Kem etep wobe.
MAT 15:6 An kemne wobekap e kena. Tame eme etep tebe, eme aken nawoken epne yaper nenbe. Eme God erne wos newobe, aken nawoken epne wos beke newo, etepkap e yaper. Kem etep tebe, kem God eri wule mesginbe, kem kemri porerek nenbe.
MAT 15:7 Kem me yikwokwobe tame. Kiyiri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere yeiwarege etemne abon bas rasem. Ere keremne kir bas rasem. Ere tuma seken wom. Ere etep wom.
MAT 15:8 Gwo tatame eme yikwokwon etep wobe. God ere yenbo. Etep wobe tame, eme God erne pap beke yewo, erne beke abo.
MAT 15:9 Eme tame etem nenbe wulewou wusoute abobe, eme yikwokwon etep wobe. Gwo wule e God eteri wule. Etep wobe, etepkap eme God erne bepou sukye worabe. Aisaia ere etep wom, eke Jisas ere etep emne wom.
MAT 15:10 Jisas ere tatame emne wopeten emne etep wom. Kem wan tai. Kem ari tuma ek met.
MAT 15:11 Tame abe awos e tame emri porere yaper beke te. Berai. Be wos tame emri porerek abon etep tebe o wobe, ete woske tame emri porere yaper tebe.
MAT 15:12 Etep womke, eri anepoi tame eme yan etep wom. Farisi tame eme neri woye tuma eme mo woye.
MAT 15:13 Ere awosein etep wom. Ari Apei ere Hevenke tetan, ere now maime. Be wos ere beke nanekwo, nowke bepou me rekwam, top yaper ere somoken nenken akei me yese peten sepitte nenbe.
MAT 15:14 Kem Farisi emne mane abote. Emri tuma mane mette. Eme le si tamekap. Le si tame ere akeite le si tame erne kelu peterate, epe peske belebalen yin emi yaperke warte.
MAT 15:15 Pita ere Jisas erne awosein etep wom. Nema beke noub met. Neri woye tuma somokap ne nemne wusoute.
MAT 15:16 Ere emne etep wom. Kerem kir, kem porereken berai.
MAT 15:17 Metye. Tame ere a abe, ete a ere sek warbe. Sene ere sek tetan yuri ere seken eibe.
MAT 15:18 Ete tame emri namdebe tuma eme etemri porerek kiyi abon ek namdebe. Emri namdebe tuma tatame eme yaper tebe. Ete tuma e yaper.
MAT 15:19 Tame emri porere yaper tetan, eme yaper wos nenbe, eme yaper wos abobe. Eme alwo pebe. Eme ta panen mesginbe, akeite ta sir yibe. Eme sir petbe. Eme tuma yikwokwobe. Eme akeite tame emne tuma yaper wobe.
MAT 15:20 Ete wos tatame eme tobote, eme tatame yaper. Farisi tame eme tatame emne wobe, kem let ok kiyi beke keyan, awos ek a, kem tatame yaper. Emri etepkap wobe tuma e yaper. Eme me eiksebe. Jisas ere etep wom.
MAT 15:21 Jisas ere eri anepoi tameken eme ete kom mesginin Tairken Saidonken yekwok yim.
MAT 15:22 Yim, Kenan nowselri ta wuri, te Juda ta berai, te etek temenem, te yan etep wom. Aneyen, Devit eteri nan, ne ane kobo la. Gabo ere ari yen tene guleleten, ere tene yaperwai tebe.
MAT 15:23 Jisas ere awosein beke wo, eri anepoi eme yan erne etep wom. Ete ta te neremri kin yekwok wokeren yabe. Ne tene won, te sene yite.
MAT 15:24 Ere tene etep wom. Juda tatame eme sipsipkap, eme mou yim. God ere ane won yam, an etemnewou kobo late yam. An akeite nowselri tatame emne kobo beke la. Etep wom.
MAT 15:25 Ta te etep metemke, te yan gulke pan sene etep wom. Aneyen, ne ane kobo late.
MAT 15:26 Etep womke, ere abom. Ete ta te Juda ta berai. An Juda tatame etemne kiyi kobo lan nente. Etep abom, ere tene awosein etep wom, ere tene sekur sakur tumak etep wom. Nema yen etemri awos beke peten wale emne beke newon a.
MAT 15:27 Te awosein etep wom. Neri woye tuma e seken. Aren, an etep wobe. Yen emri abe awos nebule selke yeirbe, wale eme eteke nugen abe.
MAT 15:28 Ere tene etep wom. Ne ane kenawaike abobe, eke neri aboye wos an etep nente. Etep womke, agetage ete ta teri yen te sene yenbo tem.
MAT 15:29 Jisas ere kom mesginin yim, ere Galili peik kupa mekinke yim. Yim, ere kowke yawon sim.
MAT 15:30 Sibetem, tatame nogwape eme let kere tewo kere tatame emne Jisas eterke panen yam. Tewo yaper tatame, le si tatame, let tewo guri tatame, tuma eikse tatame, akeite akeite let nai tewo naibetem tatame emne eme panen etek yam. Yam, eme Jisas eteri tewo tobok yan emne etek rasem, ere emne eyarbetem.
MAT 15:31 Etep temke, tatame nogwape eme eteke lam. Tuma eikse tatame eme tuma sene namdebetem. Let tewo guri tatame eme yenbo tebetem. Tewo yaper eme kuyese sene sewurbetem. Le yaper eme kuyese sene labetem. Eme eteke lam, eme wouken aken etep wom. Juda tatame emri Keryen God eter ere emne noub nenbe. Eme etep wom.
MAT 15:32 Jisas ere eri anepoi tame emne won yan emne etep wom. An gwo tatame emne kobo laye. Yabel mur eme arenken tem, emri sen yam awos eme akei an omom. An emne won komke sene yite, an emne awos beke newon an eme ek yite, eme kelu kwoi san keluke le menaborborkap pen kermusken yate wurken.
MAT 15:33 Eme erne etep wom. Gwote emi e tatame berai. Awos nema mak peten, tatame nogwape emne ek newon ate?
MAT 15:34 Ere emne wometlam. Kem geil sok mapseinke tetan? Eme awosein etep wom. Nema geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etepke tetan. Nema omyen sok kau tetan. Etep wom.
MAT 15:35 Jisas ere tatame emne won eme selke sitirim.
MAT 15:36 Sitirimke, ere geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peten omyen peten God erne pir wom. Pir won, ere eri anepoi tame emne newon eme tatame emne newopit peteyam.
MAT 15:37 Newopit peteyam, eme akei an se kir tem. Sene anepoi tame eme awos tep peten sare ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etek yewon pelawom.
MAT 15:38 Am tame eme nogwapewai (400). Eme yenta kir beke sar. Eme tamewou sarem.
MAT 15:39 Sene Jisas ere tatame emne won yim, ere pere peten Magadan yekwok sene yin tem.
MAT 16:1 Farisi tameken Sadyusi tameken eme Jisas erne yan lan etep abom. Kap ere God eteri komke yam, o ere kap nowselri tame. Etep abom, eme erne seilan etep wom. Ne rigrabe nenen nema late. Etep tete, nema etep wote. Ne God eteri komke yam.
MAT 16:2 Ere emne awosein etep wom. Perpe yabel yenbo waren wolebe, kem etep wobe. Kipi yabel paste nenbe.
MAT 16:3 Keni yabel wayebe, kem mou neirbe makwos labe, kem etep wobe. Gwopte mou marye yate nenbe. Etep wobe, kem nelke tebe wos, kem noub labe. Gwopte tetan wos, God eri won yam tame ere nenbekap kem noub beke la.
MAT 16:4 Gwopte tetan tatame eme tatame yaper, eme God eri wule beke met. Kem ane rigrabe nente woye. Keremri woye wos an beke kip nen. Kiyi temenem tame, Jona, eri nenbetemkapwou an nentek, kem etepwou late. Kiyi Jona ere neir mur yabel mur ere omyen eisau eteri kibuk temenem. Etep won ere emne mesginin yim.
MAT 16:5 Anepoi tame eme peik kupa keraruke wute nenbetem, eme geil beke peten sen yi. Eme bepou me yim.
MAT 16:6 Yim, Jisas ere etemne etep wom. Kem noub met. Farisiken Sadyusiken etemri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. Ete wos yaper. Ere etep wom.
MAT 16:7 Eme etemwou etemwou etep wom. Nema geil beke sen ya, ere eke wobe.
MAT 16:8 Etep womke, Jisas ere meten emne etep wom. Beke kem geilwouke abobe? Kem ane kenawaike beke abo.
MAT 16:9 Kap kem beke met? Kiyi an geil ep yekwo let peten tame nogwape (500) emne newon am. Kem kap som abobe o? A tep sare mapsein kem sene peten yewom?
MAT 16:10 Akeite yabel an geil ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peten tame nogwape (400) emne newon am. A tep sare mapsein kem yewom?
MAT 16:11 Kiyi an kemne woye. Kem Farisi tameken Sadyusi tameken etemri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. Ari woye tuma, an geil beke abon wo. Berai. Emri yis kem mane pette.
MAT 16:12 Etep womke, emri porere eme etep abom. Ere nemne yis beke wo. Farisiken Sadyusiken etemri tuma nema mane mette. Ere nemne eteke woye. Eme etep abom.
MAT 16:13 Jisas ere Sisaria Filipai komke yibetemke, ere eri anepoi tame emne etep wometem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tatame eme ane mapeke wobe, an eike?
MAT 16:14 Eme awosein etep wom. Kau eme nene etep wobe. Ne tatame emne baptais ok wirubetem tame, Jon. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jeremaia. Kau eme nene etep wobe.
MAT 16:15 Jisas ere emne wometem. Kerem, kem ane mapeke wobe, an eike?
MAT 16:16 Saimon Pita ere awosein etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame. Ne God Eteri Yen.
MAT 16:17 Jisas ere erne awosein etep wom. Saimon, Jon eteri yen, ne metekwaste. Tame etem eme nene etepkap tuma beke wusou. Berai. Neri woye tuma ari Hevenke tetan Apei eter ere nene etepkap tuma wusouye.
MAT 16:18 Pita, neri tetan sig somo e pape. Neri woye tuma e seken. Tatame eme neri woye tuma kenawaike mette, eme arenken temente. Arenken temente, eme sate, eme yaper beke kip te, eme yenbo som temente.
MAT 16:19 God eteri komke yibe kelu e eru tetan. Ete ake eru latbe wos an nene newote. Ne tame emne etep wote. Ne beke kip wur. Etep wote, ere beke wur. Ne tame emne etep wote. Ne epe wur. Etep wote, ere ek wurte.
MAT 16:20 Etep wom, ere anepoi tame emne wom. Kem akeite tatame emne mane wosoute, an Krais, God ere ane won yam tame. Ere emne etep wotakem.
MAT 16:21 Ete yabel Jisas ere eri anepoi tame emne ere sate wule emne wusowum. Ere etep wom. An Jerusalemke yite. Yite, Juda apeilake, God eri akek yaku kerebe tame emri apeilake, Moses eri wule tuma wusoube tame eme ane yaper nente, an mus eisau mette. Eme ane pen sate. Sate, yabel pes tete, wuri, God ere ane wotek, an wou sene peten sene wayen yite.
MAT 16:22 Etep womke, Pita ere metem, ere erne ep kera panen yin erne elen tumak wom. Ere erne wotaken etep wom. Aneyen, God ere nene pap yewoten. Eme nene mane pen sate.
MAT 16:23 Etep wom, Jisas ere petkwo lan Pita erne etep wom. Satan, ne seki. Ne ane kelu tukbe. Ne God eteri porere beke tobo. E tame yaper etemri porere. Ne ane mesginin yite. Jisas ere erne etep wom.
MAT 16:24 Jisas ere eri anepoi tame emne sene etep wom. Tatame eme ari tame supa tete, eme gwopke tete. Eme etemri maime wusom beke kip abo. Ari mette muskap eme mo beke kip wo, eme etep kir mette. Tame eme etep tete, eme areri anepoi tame yaku yite.
MAT 16:25 Tame eme etem maime wusom abote, ete tatame eme yaper tete nenbe. Tatame eme ane abote, eme etem maime wusom beke abo, ete tatame eme noub som temente nenbe.
MAT 16:26 Tatame eme nowselri wos nogwape pette, sene eme yaper tete, e yenbo o? Berai. E yaper. Tatame eme God eri komke yite abobe, eme kelke tuken yi.
MAT 16:27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ari sene yate yabel mekin mekinye. An yate, an Apei God eteri mureken yate, God eteri kom tame emne panen yate. Yate, an tatame emri kerebe yaku emne tokwo newote.
MAT 16:28 Metye. Kem gwotek tetan tame, kau kem beke kip sa, kem late, an kom panen site mureken yate nenbe. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An yate, kem late nenbe. Jisas ere etep wom.
MAT 17:1 Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) yimke, Jisas ere Pita, Jems, eteri mase Jon emne panen kow eisauke yawom. Etemwou eme etek yawon temenem.
MAT 17:2 Etek temenem, eme lam, Jisas eri wus kaspen eri bitimi ere oknalkapke lam. Eri warmenem tame oub geipawaike lam.
MAT 17:3 Geipawaike lam, sene eme lam, kiyi temenem tame pes Mosesken Elaijaken epe God eri komke yan yeirin temenem, epe Jisas erken tuma namdebetem.
MAT 17:4 Etep lam, Pita ere Jisas erne etep wom. Aneyen, nema gwotek tetan, e yenbowai. Ne wote, nema yabel ake mur kerete. Wuri nereri, wuri Moses eteri, wuri Elaija eteri, nema gwotek kerete.
MAT 17:5 Wobetemke, nel gwan ere geipawai ere yeirin emne subpitim, eme tuma wuri etek metem. Etek wobetem tuma ere etep wom. E areri Yen yenbo adebas. An erne metekwasbe. Eri tuma kem noub mette.
MAT 17:6 Etep wom, eri anepoi tame eme eri tuma metemke, eme kenake aken waren tuknam.
MAT 17:7 Waren tuknam, Jisas ere emne mekinke yan emne letke keren etep wom. Kem mane akte. Kem epe wayen tet.
MAT 17:8 Tetem, eme lam, Jisas eterwou etek som temenem.
MAT 17:9 Eme kow mesginin yeirbetem, Jisas ere emne noub wom. Kemri laye woskap kem mane kip wusoute. An tatame etemne kobo late yeirim tame. An sate, sene wayen yite yabelke kemri laye wos kem ek wusoute. Gwopte kem mane wusoute.
MAT 17:10 Etep womke, anepoi tame eme erne etep wometem. Moses eri wule tuma wusoube tame eme etep wom. God eri tuma wusoubetem tame, Elaija eter, ere taresin yatek, Krais ere yurik yate nenbe. Beke eme etepkap wom?
MAT 17:11 Ere tuma sein etep wom. Eme sekenke wom. Elaija ere kiyi taresin yam. Yam, ere Krais eter yate kelu regem.
MAT 17:12 Regem, tatame eme beke met, ete tame erne God ere erne won yam. Eme erne etemri porerek yaper abom, erne yaperwai nenem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Elaija erne yaper nenemkap, eme ane yaper kir nente.
MAT 17:13 Etep womke, eme meten etep abom. Ere tatame emne baptais ok wirubetem tame eterne wobe. Jon ere Elaija eterkap. Eme etep abom.
MAT 17:14 Eme kowke yeirin, eme yin tatame nogwape emne yin lam. Lam, tame wuri ere Jisas erne yan gulke pan etep wom.
MAT 17:15 Aneyen, ne ari yen erne kobo late. Erne gabo guleleten, etepkap yabel nogwape ere kerke san warbetem, o ere okke san warbetem.
MAT 17:16 An erne kiyi neri anepoi tame etemne panen yawo, eme erne kuyese beke nen.
MAT 17:17 Jisas ere etep wom. Oi, kem ane kenawaike beke abo. Kemri porere yenbo berai. Yabel nogwape an keremken temenem, kem kenawaike beke abo. Kem ete yen erne panen arenke yate.
MAT 17:18 Panen yamke, ere gabo erne pekeroukumke, gabo ere ete yen erne mesginin yim, agetage yen ere yenbo tem.
MAT 17:19 Yuri anepoi tame eme lam, tatame nogwape eme sene yimke, eme Jisas erne wometem. Beke nema gabo erne pekerouklawoyim?
MAT 17:20 Ere emne sene etep wom. Kem etep beke abo. God ere mureken, ere kuyese nente. Etep beke abo, eke kem gabo pekerouklawoyim. An kemne sekenke wobe. Kem God erne kerake abotek, kem ete kow erne etep wote. Ne ete emi mesginin akeite emik yi. Kem kerake abon etep wotek, kow ere ek yite. Kem kerake abote, kem God erne womette, kem kuyese nente. Kow erne won yitekap, kem etepkap rigrabe nente.
MAT 17:21 (Kem gabo pekeroukte, kem gwopke tete. Kem awos lek lan beke a, God erne womette. Etepwou tetek, kem gabo kuyese pekeroukte. Jisas ere etep wom.)
MAT 17:22 Eme Galilike yan sewurbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri eme ane keresukte nenbe.
MAT 17:23 Eme ane pen sate. Neir pes tete, mur wote, an sene wayen yite. Anepoi tame eme etep metem, eme pap yaper tem.
MAT 17:24 Yuri eme Kaperneam komke yim. God eri ake eisauke kel petbetem tame eme yan Pita erne wometen etep wom. Keremri Aneyen ere God eri ake eisau kel rasbe o?
MAT 17:25 Pita ere etep wom. Ye. Ere kir rasbe. Etep womke, Jisas ere erne kiyi wom, erne etep wometem. Saimon, ne mapeke aboye? Gwo nowsel apeilake eme eikene womettek, takis kel ek raste? Eme etemri yenta, anenawo etemne womette, o eme akeite tame etemne womette?
MAT 17:26 Ere awosein etep wom. Eme akeite tame etemne womette. Jisas ere erne etep wom. Seken. Yenta, anenawo etem eme takis beke ras. An God Eteri Yen, eke an takis beke kip ras, God ere ane tuma beke kip namde.
MAT 17:27 An beke kip ras, tame etem eme ane tuma namdete. Eke an kir rasbe. Ne peik kupak yin pus sogwunte. Kiyi wurte omyen ne eri elemoi gworan kel etek late. Ete kel ne peten sen yin emne newote. E nesetri takis kel. Jisas ere etep wom.
MAT 18:1 Ete yabel anepoi tame eme Jisas erne yin lan etep wom. God ere tatame emne kom panen site, eike nemri apeilake eisau tete?
MAT 18:2 Etep wom, Jisas ere yen wuri erne wopeten yan emri borborke tetem.
MAT 18:3 Tetem ere etep wom. Kem abote. Kemri porere yaper kem mesginte. Yen eme yenbo woswou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eteri komke yin eterken temente.
MAT 18:4 Tame eme emri sig teitkwunte, eme yen nebulekap abote, ete tame eme God eri panen si komke yite, God ere ete tame eri sig eisau wote. Tatame eme yen nebule emri sig etep abobe. Yen emri sig e kulke tetan. Etep abobekap, kem kemri sig maime etepke abote.
MAT 18:5 Tame eme ane abobe, eme gwopkap yen erne pap yewobe, etepkap ere ane kir pap yewobe.
MAT 18:6 Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne yikwokwon seilate, ane kenawaike abobe tame ere ane magel tayen wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin ere etek sate.
MAT 18:7 Gwote nowselri wos ere tatame emne wule yaper seilabe. Ete wos yaper tete nenbe. Eike tatame eme akeite tatame emne wule yaper seilabe, God ere emne yaperwai awosein nente nenbe.
MAT 18:8 Neri let o neri tewo ne wule yaper nente, God erne sene beke abo, etepkap ne neri let o tewo tem peten sepitte. Ne let o tewo wurisubu temente, God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let o tewo pespes temente, ne ker tetan komke yin temente, e yaperwai.
MAT 18:9 Neri le sebera ya wos lan God erne sene beke abo, etepkap ne ete le puk peten sepitte. Ne le wurisubu temente, God eteri komke yin temente, e yenbo. Ne le pespes temente, ker tetan komke yin temente, e yaperwai.
MAT 18:10 Kem yen emne yaper mane nente, emne mane sewayin etep wote. Eme yen nebule. God eri komri tame eme yen emne lakerebe. God eri kom tame eme God eterken tetan, eke God eter kir ere yen emne lakerebe.
MAT 18:11 (Bepou pauk berai. An Tatame Etemne Lan Yeirim. An yam, an wule yaper tetan tatame etemne sopen pette yam, emri wule yaper peten sepitte yam.)
MAT 18:12 Tame wuri ere sipsip nogwape (100-pela) temente, sipsip wuri mou yite, maime ere mapeke tete? Ere sopte o ere me mesginte? Sipsip nogwape (99) eme awos kowke som abeteteke, ere emne etek mesginin ere sipsip wuri sopen yite.
MAT 18:13 Yin lan ere sene pette, ere metekwaste nenbe. Sipsip nogwape (99) eme noub tetan, ere emne beke noub metekwas. Eter sopen sene petem sipsip eterne ere kenawaike metekwaste.
MAT 18:14 Tame ere sipsip erne lakerebekap, kemri Hevenke tetan Apei ere tatame emne etepke lakerebe. Tatame eme sipsipkap mou yite, yuri eme kom yaperke yite. Etepkap God ere mowai wom.
MAT 18:15 God erne kenawaike abobe mase ere nene yaper nente, ne yin erne etep wote. Ne ane yaper nenye. Etep wote, eterwoune ne yin wote. Ne akeite tatame emne mane wusoute. Ne eterwoune yin wote, ere neri tuma mette, e yenbo. Ne erne yenbo nente, kep pespes kir noub temente.
MAT 18:16 Ere neri tuma beke met, ne yin tame pes o mur panen kem erne sene yin late. Kem etep yin eterken sene namdete. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Kem tame pes o mur kem tuma kirkir wotek, kemri woye tuma e seken. Emri bas rasem tumakap kem etep tobote.
MAT 18:17 Etep tete, ere kemri tuma beke met, ere nene yaper nenemkap, ne kenawaike abobe tatame nogwape emne etep wusoute. Wusoute, ere keremri tuma beke met, kem erne God eteri tuma beke met tamekap won yite.
MAT 18:18 An kemne wobe. Tame emri nenbe wule yaper, kem kuyese beke mesgin, Hevenke tetan Apei eter kir ere beke kip mesgin. Kem tame emri wule yaper mesgintek, Hevenke tetan Apei eter kir ere mesginte.
MAT 18:19 An kemne tuma wuri sene wote. Kemri tame pes epe be wos pette wote, o nente wote, epe selpap wurisubuk tete, epe God erne wolatek, ari Apei ere Hevenke tetan, ere ete wos nente nenbe.
MAT 18:20 Tame pes o mur eme wurik sin eme ane abote, etem tetan emik an kir etek temente. Jisas ere etep wom.
MAT 18:21 Sene Pita ere Jisas erne yan etep wolam. Aneyen, ari mase ere ane yaper wos tewok tewok nente, an eri yaper nenbe wos tewo mapsein mesginte? Kap ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) o?
MAT 18:22 Jisas ere erne awosein etep wom. Ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) an nene etep beke wo. Berai. Tatame eme nene tewo tewok yaper nente, ne emne tewo tewok emri yaper nen wule gerute. Etep tete, e yenbo.
MAT 18:23 Pita ere erne etep wolamke, eke Jisas ere sekur sakur tuma etep wom. God ere tatame emne kom panen sin emri yaper nen wos peten sepitte wule ere gwopkap. Kiyi keryen tame wuri temenem. Ere etep wom. Ari yaku kere tame nogwape emne an ari kel newom, eme ane awosein beke newo. An wobe, eme ane kel awosein newote.
MAT 18:24 Ere kel sene pette yaku somo tasemke, eme yaku kerebe tame wuri erne panen yam, ere kel eisau kiyi petem tame. Kel nogwape eisau ere kiyi petem.
MAT 18:25 Ete tame ere kelken berai, ere kel awosein mapeke newote? Eke keryen tame ere etep wom. Tame eme ete tame erne, eri yen taken wosbasken akei tuktek, ete kel ere peten ane newote.
MAT 18:26 Etep womke, ete tame ere keryen tame eteri tewo tobok gulke pan etep wom. Ne ane kobo late. Yuri an nene kel awosein newote.
MAT 18:27 Keryen tame ere erne kobo lan erne etep wom. Ne kel awosein mane newote. Etep wom, ere erne won yim.
MAT 18:28 Ete tame ere sene yibetem, ere eri yaku kere tame sip erne lam. Kiyi ete tame ere eri kel petem, ere awosein beke newo. Kiyi ere eri kel nogwape kera petem. Erne lan ere erne borwagke keren etep wom. Neri petem kel ne ane awosein newote.
MAT 18:29 Etep womke, ete tame ere gulke pan erne etep wom. Ne ane kobo lan ane kera koute. An nene awosein newote nenbe.
MAT 18:30 Ete tame ere koute mo wom, ere erne panen yin ake yaperke won wurin temenem. Ere etep wom. Ne ari kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin sene worate. Etep wom.
MAT 18:31 Etep tem, eri yaku kere tame sip eme eri yaper nenemkap lam, eme pap yaper tem, eme yin keryen tame erne etep wusowum.
MAT 18:32 Keryen tame ere etep metem, ere yaku kere tame erne wopeten yan erne etep wom. Ne yaku kere tame yaper. Kiyi ne ane wolam, an nene kobo lam, ne petem kel eisau an sene beke pet.
MAT 18:33 An nene kobo lamkap, beke ne ete tame erne kobo beke la? Etepkap ne tame yaperwai. Etep wom.
MAT 18:34 Keryen tame ere erne pap wayen, ere erne ake yaperke won wurin, ere erne etep wom. Ne kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin ek worate. Etep wom.
MAT 18:35 Jisas ere sene wom. Ari woye sekur sakur tuma somo kem abote. Tatame eme kemne yaper nente, kem mane abote, ari Hevenke tetan Apei ere kemri yaper nen wule kir beke kip abo. Etep wom.
MAT 19:1 Jisas ere tuma omon ere Galili mesginin Judia distrikke yim. Eme Jordan peik keraruke yim.
MAT 19:2 Yim, tatame nogwape eme emne semowun yim, Jisas ere emri rekebuk tame emne eyarem.
MAT 19:3 Farisi tame eme erne yan erne tuma wuri wometem. Eme etepke abom. Nema erne womette, ere kap nemne tuma yaper awosein wote. Eme erne etepke wometem. Moses eri wule mapeke wobe? Tame ere ta tene sene mesginte, e yenbo o?
MAT 19:4 Jisas ere awosein etep wom. God eri tuma, eme kiyi bas rasem tuma, kap kem beke la o? Eme etepke bas rasem. Kiyisape God ere wos nogwape seikim, ere taken tameken kir seikim.
MAT 19:5 Eme sene bas rasem. Tame ere eri aken nawoken epne mesginin yin ere taken tete, epe etep kena temente. Epe wusom wurisubuk tete. Etep bas rasem.
MAT 19:6 Tame ere ta panete, epri wusom pes berai. Epe wusom wurisubu. Tame ere ta tene panebe, God ere wom, e yenbo. Eke tame ere ta tene mane mesginte. Ere etep wom.
MAT 19:7 Farisi eme erne etep wom. Neri woye tuma e seken berai. Kiyi Moses ere siglouke bas rasen etep wom. Tame ere ta mesginte abobe, ere siglou bas rasen ta tene newon, ere tene ek mesginte. Ere etep bas rasem. Beke ere etep bas rasem?
MAT 19:8 Jisas ere emne etep wom. Kiyi Moses ere lam, kem Juda tatame kem wan kenake gwolebetem, eke ere kemne wom. Kem siglou newon, kem ta tene mesginte. Kiyisape God ere taken tameken seikim, eme etepkap wule beke nen.
MAT 19:9 An kemne wobe. Tame wuri eri ta te sir beke yi, tame ere tene bepou me mesginte, ere sene akeite ta panete, ete tame ere sir yibe wulekap tebe. Ere yaperke tebe. Eri ta te sir yite, etepkap ere tene mesginte, e tumaken berai. Etep wom.
MAT 19:10 Eri anepoi tame eme erne etep wom. Tame ere ta panete, yuri ere tene mesginte. E neremri wule. Neren ne etepke wobe. Tame ere ta bepou mane mesginte. Etepkap nema abobe, tame ere ta beke kip pane, ere bepou me temente, e yenbo. Eme etep wom.
MAT 19:11 Jisas ere emne etep wom. Tame ere ta beke pane wule, ete wule tame nogwape eme beke tobo. God ere kau tame emne mure newobe, eke eme ete wule kuyese tobobe.
MAT 19:12 Kau tame eme ta beke pane. Kau eme tametobo, eme ta panete beke abo. Kau eme yomo pet tame eme ta beke pane. Kau eme God eri yakuwou abobe, eme ta beke pane. Ta beke pane tame, kem ete tuma mette. Ere etep wom.
MAT 19:13 Sene kau tatame eme nebule yen panen Jisas erne late yam. Eme abom, ere yen emne tarek let keren God erne womette, ere yen emne noub nente. Eme eke panen yam. Yam, Jisas eri anepoi tame eme tatame emne lam, eme emne wotakem.
MAT 19:14 Jisas ere etep metem, ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Nebule yen eme arenke yate. Eike God erne kenawaike abote, nebule yen etemri porerekap eme tete, eme God eri panen siten komke yite.
MAT 19:15 Etep womke, ere emne let tarek keren Apei God erne wometem, ere emne noub nente. Etep ten ere ete emi mesginin yim.
MAT 19:16 Sene tame wuri ere yan Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, be wule yenbo an nentek, an noub som temente?
MAT 19:17 Jisas ere awosein etep wom. Beke ne ane wule yenbo wometbe? Gwo nowselri tatame eme eike yenbo wuri beke te? God eterwou ere yenbo. Ne noub som temente abobe, ne God eri kiyi bas rasem tuma meten tobobet.
MAT 19:18 Etep wom, ete tame ere wometem. Be tuma? Jisas ere awosein etep wom. Ne alwo mane pen sate. Akeite tame emri ta ne sir mane yite. Ne sir mane pette. Ne akeite tame emne tuma mane yikwokwote.
MAT 19:19 Ne anenawo epri tuma wan wurik mette. Ne neren maime yenbo nenbekap, ne akeite tatame emne etepwou nente. Kiyi God ere etep wom, eke eme bas rasem.
MAT 19:20 Etep womke, ete tame ere etep wom. Neri woye wule an akei toboten. Be woske an sene nente?
MAT 19:21 Jisas ere erne etep wom. Wos wuri ne sene nente. Ne etep tetek, ne God eri wom wos nente, ere metekwaste. Ne yin neri wosbas nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, kel ne peten wosken berai tatame emne newote. Newotek, ne sene yan arenken sewurte. Yuri ne God eri komke yite, wos nogwape yenbo ne pette.
MAT 19:22 Etep womke, tame taureyen ere etep metem, ere pap yaper ten ek yim. Bepou berai. Eri wosbas nogwape eike tatamene newo ere mo wom. Eke ere bepou me yim, Jisas eri womkap ere beke tobo.
MAT 19:23 Ere yim, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. Wosken tatame eme emri nogwape wosbaswou abobetete, eme God eri panen siten komke yite abote, eme yaku eisau keren ek yite.
MAT 19:24 An kemne sene wobe. Kamel por e akekap. Kamel ere mate kapebe lag taukke wurte wote, eme wurlawoite. Etepkap, nogwape wosbasken tame eme God eri komke yite wote, eme yaku eisau kerete, eme ek yite.
MAT 19:25 Eri anepoi tame eme ete tuma metem, eme wouken aken etep wom. Tame eme wosbasken, eme akeite tatame emne kuyese kobo late. Eke, nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne etep wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, tatame nogwape eme God eteri kom kuyese beke yi.
MAT 19:26 Jisas ere emne noub lan etep wom. Tame etem eme akeite tame emne kuyese beke won yi, eme God eri komke beke yi. God eterwou ere tatame emne won yitek, eme eri komke yite. Wos nogwape God ere kuyese nente. Etep wom.
MAT 19:27 Pita ere Jisas erne etep wom. Metye. Nerem, nema wos nogwape mesginin nerenken anepoi yim. Nema etep tem, nema sene be wos pette?
MAT 19:28 Jisas ere emne etep wom. An kemne wobe. An tatame etemne lan yam tame. Yuri wos ager nogwape tete, an yate, an apeilake tete. An ari wolbaye eisauke sin tatame emri tuma mette, emne sin late. Kem ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) tame, kerem kir, kem wolbayek site, kem Israel tatame emri tame beig ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) emri tuma meten emne sin late.
MAT 19:29 Ane abobe tatame eme akei, lakemase, naregeisi, anenawo, yen, wosbas mesginin ari yaku keretek, God ere emne noub awosein nente, eme noub som temente.
MAT 19:30 Gwopte tame kau eme sig eisau tetan. Yuri ete tame eme sigken berai tame sene tete. Eme bepou me tete. Bepou me tetan sigken berai tame, yuri eme sene sig eisau pette nenbe. Jisas ere etep wom.
MAT 20:1 Jisas ere etep wom. Keryen God eri kom panen site wule ere gwopkap. Tame ere now eisau temenem. Eipipiwai ere yin now yaku kerete tame sopte yim.
MAT 20:2 Yin lam, ere emne etep wom. Kem yabel wuri yaku kerete, an kel ep yekwo let ep yekwo let kemne wurare wurare newote. Etep womke, eme kir tem, ere emne now yaku won yim.
MAT 20:3 Keru yabelke ere komke yin lam, kau tame eme bepou me temenem, eme yakuken berai.
MAT 20:4 Lan, ere emne etep wom. Kem ari now yaku kerete, an kemne tokwo yenbo newote. Etep womke, eme eri wom yaku yim.
MAT 20:5 Yabel me pebetem, ere komke sene yim. Yuri ere sene yin yaku kere tame kau sene petem.
MAT 20:6 Perpe ere sene yin lam, kau tame eme bepou me tetemenem. Ere emne etep wom. Kem bepou me teteten.
MAT 20:7 Eme awosein etep wom. Nemne eike tame yaku wuri beke newo. Ere etep wom. Kem ari now yaku kerete.
MAT 20:8 Perpe tebetemke, now maime ere yaku lakere tame erne ere etep wom. Ne yaku kere tame emne wo peten tokwo newote. Tipti yawo tame emne ne tokwo kiyi newote. Kiyi yawo tame emne ne tokwo yurik newote. Etep wom.
MAT 20:9 Tiptiwuk yam tame eme yam, kel epe yekwo let epe yekwo let eme wurare wurare petem.
MAT 20:10 Yaku kiyi taresin kerem tame eme yan etep lan, eme etep abom. Nema kap kel nogwapeke pette. Etep abom, kel ep yekwo let ep yekwo let eme kir petem.
MAT 20:11 Petemke, eme now maime erne etep wom.
MAT 20:12 Ete tame eme yurik yawo, eme yaku nogwape beke kere. Eme yaku kerake kereye. Nerem, nema keruke yawo, yabel eisau nemri wuske pasrasbe, nema yaku eisau kenake kereye. Ne nemne etemne newoye tokwokap newoye. E yaper.
MAT 20:13 Now maime ere etemri tame wuri erne awosein etep wom. Metye. An nene yaper beke nen. An nene kiyi woye. Ne ane yaku kerete, kel ep yekwo let ep yekwo let an nene newote woye. Ari woyekap, an etepke toboye.
MAT 20:14 Nene newoye tokwo ne peten sen yi. Nene newoye tokwokap an aboye, an yuri yawo tame emne etepke kir newote.
MAT 20:15 E areri wos. Kel nogwape e areri kel. An newote wote, kem mane wote. An yenboke nenye, eke an emne bepou me newoye, beke ne pap yaper teye. Etep wom.
MAT 20:16 Jisas ere sene etep wom. Tatame eme God eri komke yite, eme etepkap pette. Ane kiyi kenawaike abobe tatame, ane yuri kenawaike abobe tatame eme tokwo wurisubu pette. Eme kena kena beke kip pet. Etep wom.
MAT 20:17 Jisas ere Jerusalem komke yibetem, ere tatame nogwape emne mesginin ere ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) emne etep wom.
MAT 20:18 Kem ek met. Gwopte nema Jerusalemke yaute. An tatame etemne lan yam tame, eme ane keresukun eme ane panen yite. God eri akek yaku kerebe tame emri apeilake etem, Moses eri wule wusoube tame etem eme ane etemke panen yite. Eme ane pen sate nenbe.
MAT 20:19 Sene eme Juda berai tame etem, eme ane peten ane tuma yaper won paku pete, ane mek kwuran kwanen an sate. Neir mur tetek, an sene wayen yite. Jisas ere emne etep wom.
MAT 20:20 Sebeti eri yen pes epri nawo te yen epne Jisas eterke panen yan, te gulke pan Jisas erne wote abom.
MAT 20:21 Jisas ere tene wometem. Ne be woske aboye? Te awosein etep wom. Yuri ne apeilake tete, ne wolbaye eisauke site, an aboye, areri yen pes epe nerenken kom panen site.
MAT 20:22 Etep womke, Jisas ere tene awosein etep wom. Neri wometye tuma ne noub beke abo Etep wom, ere epne wometem. Eme ane yaper nente, an mus mette, kap kep kir kuyese mus mette, o kap ane mesginte. Mus mette, e ok yaper abekap. Epe awosein etep wom. Berai. Nesa nene beke kip mesgin.
MAT 20:23 Ere etep wom. Ye. Eme ane yaper nentekap, eme kepne kir yaper nente. Aren, an beke kip wo, eike ari ya gwaimeken ya mameken site. E ari yaku berai. Ari Apei eterwou ere wote, eike etek site. Ere etep wom.
MAT 20:24 Jisas eri akeite anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let eme ete tuma metemke, eme ete yen pes epne tuma wom.
MAT 20:25 Tuma won, Jisas ere emne won yan emne etep wom. Nowselri apeilake eme emri kulke tetan tatame emne yaku eisau newobe. Eme yaku beke kere, apeilake eme emne paku pete.
MAT 20:26 Emri tebekap, kem mane tobote. Kem apeilake tete aboye, kem yaku kere tamekap tete.
MAT 20:27 Kem apeilake tete abote, kem tatame nogwape emne yaku kerete.
MAT 20:28 An Tatame Etemne Late Yeirim Tame, an etepwou tebe. An yam, an beke wo, tatame eme ane yaku kerete. Berai. An yam, an etemne yaku kerete yam. An tatame emne kobo late yam. Eme ane pen sate, an emne tuken emri wule yaper peten sepitte. Jisas ere etep wom.
MAT 20:29 Eme Jeriko kom mesginin yibetem, tatame nogwape eme Jisas erne semowun yim.
MAT 20:30 Yibetemke, le si tame pes epe kelu ganke simenem, epe metem, Jisas ere ete keluke yabetem. Etep metem, epe noubke ten etepke wom. Jisas, ne Devit eteri nan, ne nesetne kobo late.
MAT 20:31 Tatame eme epne wotaken etep wom. Kep elen te. Etep womke, epe sene noubke etep wom. Jisas, ne Devit eteri nan, ne nesetne kobo late. Etep wom.
MAT 20:32 Jisas ere epri tuma meten, ere epne wometem. Kep aboye, an kepne be woske nente?
MAT 20:33 Epe awosein etep wom. Aneyen, nesa abobe, nesetri le ne eyarte.
MAT 20:34 Jisas ere epne kobo lam, eke ere epri le letke kerem. Keren, epe le sene kuyese lam, epe erne semowun eme etep yim.
MAT 21:1 Eme Jerusalemke yibetem, eme Oliv kowke tetan komke yam. Kom sig Betfage. E Jerusalem mekinke tetan. Yabetem, Jisas ere yen pes epne won taresin yite wom. Ere epne etep wom.
MAT 21:2 Kep ete komke yin wurtek, kep late, donki por pes, yenken nawoken, epe etek kepke tenten. Kep yin kep ogwon, donki pes ane panen yate.
MAT 21:3 Kep yin kep ogwobetetek, eike tame eme kepne womette, kep emne awosein etep wote. Aneyen eter nesetne woye, eke nesa donki epne panen yite woye. Kep etepke wote, eme agetage kir tete.
MAT 21:4 Jisas ere etep bepou beke wo. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eri bas rasem tuma, eke ere tobom.
MAT 21:5 Ere etepke bas rasem. Ne Jerusalem komri tatame emne yin etep wote. Kemri Aneyen ere yabe. Ere apeilake etemri kerap beke wole. Ere donki yen eri magel luke siye elenke yabe. Kiyiri tuma wusoubetem tame ere etep bas rasem.
MAT 21:6 Won yim tame pes epe taresin yin Jisas eri womkap epe etepke tobom.
MAT 21:7 Donki yenken nawoken epne panen yabetem tame, epri warmenem tame oub lagwubai lugun donki pes epri magelke rasen Jisas ere etek yawon sin ek yim.
MAT 21:8 Yibetem, tatame nogwapewai eme Jisas eri yibetem keluke tetemenem, eme emri warmenem tame oub lugun keluke petan yibetem. Kau tame eme tewoteya take kwosin keluke petan yibetem. Eme abom. Jisas ere apeilake. Eke eme etepke nenem.
MAT 21:9 Eterken temenemem tatame, eterken tipti wumenem tatame eme noubke etepke wobetem. Eteke, Keryen Devit eteri nan ere nemne yan labe, nema eteri sig eisau wobe. God ere erne won yam. God ere erne yenbo nente. God ere nemne kobo labe, ere erne won yawo, erne yenbo nenye. Eme etepke noubke tebetem.
MAT 21:10 Jisas ere Jerusalem kom sagke wurimke, komri tatame eme erne lam, eme wouken aken etep wom. E eike yabe?
MAT 21:11 Eterken yabetem tatame eme awosein etep wom. Ere tuma wusoube tame. Eri sig Jisas. Eri kom Nasaret, Galili distrikke teten kom. Eme etep wom.
MAT 21:12 Jisas ere God eri ake eisauke wurin lam, tatame eme kel pet yaku etek kerebetem. Ere lan, ere emne won emri wos keroukem. Kau tame eme kel natokwo kere yaku kerebetem, ere emri kel rasbetem tiy peten lagalapitin warem.
MAT 21:13 Lagalapitin waren, ere emne etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etepke bas rasem. Areri ake e arenken tuma namdebe ake. Eme etep bas rasem. Kem etep beke tobo. Eteri akek kem kel pet yaku kerebe. Etep tebe, eteri ake e sir pet tame etemri berasen sibe akekap. Ere etep wom.
MAT 21:14 Jisas ere God eri akek temenem, le si tame, gulwar yaper temenem tame eme erne yan lam, ere emne noub eyarem.
MAT 21:15 Etep tem, God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme eri nenem wos yenbo lam, eme erne eike tetem. Yen nogwape eme wurin eterne noubke tebetem, eri sig eisau wobetem, eme etep wom. Eteke, ne Devit eteri nan, nema neri sig eisau wobe. Etep wobetem. Apeilake eme yen emri tebetem tuma metem, eme Jisas erne pap wayem.
MAT 21:16 Eme erne etep wom. Yen emri tebekap ne metye? Etepkap yaper. Ere awosein etep wom. Ye, an metye. Emri tuma e yenbo. Kiyi temenem tame eme God eri tuma bas rasemkap, kem e tuma metem o? Eme epke bas rasem. Yakeleyenken aneyenken eme ari sig eisau wote. God eri tuma eme etepke bas rasem, Jisas ere etep wom.
MAT 21:17 Etep womke, Jisas ere emne mesginin yim, ere Betani komke yin ten, etek tuknam.
MAT 21:18 Kwokwos keru Jisas ere Jerusalem komke sene yibetem, ere kwoi sam.
MAT 21:19 Ere yipige me kelu ganke lam, ere gelame kwutan ate yim. Yin lam, ete me ere gelame berai. Nawobe sebuke temenem. Ere etep lan, ere etep wom. Gwo me ere supa sene beke kip ya. Etep womke, Jisas eteri tuma tepken me ere san sok tem.
MAT 21:20 Sok tem, eri anepoi tame eme etep lam, eme wouken aken etep wom. Neri tuma tepken ete me ere saye. Beke nenye, eke me ere saye?
MAT 21:21 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem ek met. Kem God eterwoune kenawaike abote, kem porere pes mane tete, ari tebekap kem kir tobote. Kem me erne wote, ere ek sate. Etepwou berai. Gwo kow erne kem etep wote. Kow, ne etek tetan okke warte. Etep wote, kow ere kemri wobekap ere kuyese etepke tete.
MAT 21:22 Kem kenawaike abon, kem God erne be wos womette, ere kemne kuyese newote. Jisas ere emne etep wom.
MAT 21:23 Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne tuma wusowum. Wusoubetem, God eteri ake yaku kerebe tame etemri apeilakeken Juda tatame etemri apeilakeken eme yan erne etepke wometem. Nene eike tamek gwote yaku kerete wom, eke ne ete yaku kerebe? Eike tamek nene won yam?
MAT 21:24 Jisas ere emne awosein etep wom. An kemne wos wuri womette. Kem ane awosein wotek, kemri ane wometye tumakap yurik an kemne awosein ek wote.
MAT 21:25 Jon ere yam, ere tatame nogwape emne baptais ok wirubetem. Eike Jon erne ete yaku kerete won yam? Kap nowselri tame etem erne won yam, o God eter erne won yam, eke ere tatame emne baptais ok wirubetem? Etep womke, eme etemwou etemwou namden, eme etep wom. Nema mapeke awosein wote? Nema kip mane etep wote, God eter erne won yam tame. Etep wote nenbe, ere nemne awosein kip etep womette nenbe. God eter Jon erne won yam tame, beke kem eri tuma beke met?
MAT 21:26 Nema kip mane etepkap wote. Tame etem eme Jon erne won yam. Nema etep wotek, tatame nogwape eme etepke mette, eme nemne pap wayete nenbe. Eme abobe, Jon ere God eri tuma wusoubetem tame. Eke eme nemne kip pap wayete wurken.
MAT 21:27 Eme etemwou etemwou namden eme Jisas erne awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam. Ere emne etep wom. Aren kir, an kemne beke kip wo, eike ane won yam. Etep wom.
MAT 21:28 Jisas ere emne sekur sakur tuma wuri emne etep wom. Tame wuri ere yen peske temenem. Eri mase tobo yen erne etep wom. Gwopte ne now yaku yin kerete.
MAT 21:29 Ete yen ere etep wom. An mo woye. Yurik ere sene abon, ere yin now yaku ek kerem.
MAT 21:30 Sene a ere mase erne yin etep wom. Ne ari now yaku yin kerete. Yen ere ar erne awosein etep wom. An kerete nenbe. Etep wom, ere now yaku beke yin kere, ere akek temenem.
MAT 21:31 Kem mapeke abobe? Eike yen eter ere ar eri wom tuma meten yin yaku kerem? Eme erne awosein etep wom. Lake eter. Jisas ere emne etep wom. God eri kom panen si tatame eme etepkapke tete nenbe. Tatame yaperken, takis kel petebetem tameken sir yibetem tatameken etem eme God eri kom kiyi taresin yite nenbe. Kap kem yite nenbe, o kem beke kip yi?
MAT 21:32 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yan kemne God eterke yibe kelu peteram. Eri tuma kem kenawaike beke met. Tatame yaper, takis kel petbetem tameken sir yibe taken eme eri tuma kenawaike metem. Kem etep lam, kem selpap ager beke pet, erne kenawaike beke abo. Jisas ere emne etep wom.
MAT 21:33 Jisas ere emne etep wom. An sekur sakur tuma sene wuri wote. Kem ek met. Kiyi tame wuri ere nowsel nogwape temenem, ere gerep now nenbetem. Ere gerep supa nanekwom, ere bow peiken, sene ere okmoi wuri perem. Perem, ere now lakerete meker ake wuri kerem, tame eme etek sin now noub lakerebetem. Etep ten, ere yaku kere tame emne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite nenbe. Kem ari now yaku keren, noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yim.
MAT 21:34 Yuri gerep supa eme okwon yamke, now maime ere eri yaku kerebetem tame emne won yim, now yaku kerebetem tame emne nowke late yim. Now maime eri gerep supa eme kwutate yim.
MAT 21:35 Yim, eme nowke yam, now lakerebetem tame eme yaku kere tame wuri erne paku pem, tame wuri erne me bwotkwum, tame wuri erne pape pakuk pem.
MAT 21:36 Etep temke, now maime ere akeite tame nogwape emne sene won yim, now lakerebetem tame eme emne etepwou sene pebetem.
MAT 21:37 Yuri now maime ere eri yen seken erne won yim. Ar ere etep abom. Ari yen seken eteri tuma eme mette. Etep abom, eke ere erne won yim.
MAT 21:38 Yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Gwote yen ere now maime eteri yen seken. Nema erne pen satek, nema gwo nowsel pette.
MAT 21:39 Etep womke, eme erne keresukun now kopok erne panen wurin erne etek pen sam.
MAT 21:40 Jisas ere sekur sakur tuma emne won, ere emne wolam. Now maime ere sene yate, ere now lakere tame emne beke nente?
MAT 21:41 Eme awosein etep wom. Ere tame yaper emne pen saiwote, ere akeite tame emne yaku newote nenbe. Newote, nowri awos petbe yabel tete, ete tame eme maime erne nowri gerep supa newote. Etepkap ete tame ere emne ete yaku newote.
MAT 21:42 Jisas ere etep wom. Ari woye tuma e kiyi temenem tame etem bas rasem tumakap. Ete tuma kem lam o kem beke la? Eme etepke bas rasem. Tame eme ake kerebetem, eme kiyi sepitim kwat eteke sene peten ake kerem. Ete kwat e kobor nawo kwat yenbowai. Keryen God ere emne peteram, eke eme ete kwat sene peten yewom. Nema etep lan, nema wom. Keryen God ere yenbowai nenem. Kiyi eme etep bas rasem.
MAT 21:43 Jisas ere Juda tatame emne sene etep wom. An kemne wobe. God eri panen siten komke God ere kemne won keroukte, kemri etek tetan ake ere akeite tame emne newote. Eteri yaku kerebe tame ere emne newote.
MAT 21:44 (Tame eme ari woye kwat eterke tebete pitin waren tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tame emne botkwu yewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom.)
MAT 21:45 God eri ake yaku kerebetem tame emri apeilakeken Farisi tameken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Ere neremneke etepkap wobe. Eme etepke abom.
MAT 21:46 Etep abon, eke eme erne keresukun, erne tuma namdete wom. Tatame nogwape eme abom. Jisas ere God eteri tuma wusoube tame. Eke Farisi tame eme emne aken Jisas erne beke keresuk.
MAT 22:1 Jisas ere emne sekur sakur tuma sene etep wom.
MAT 22:2 God ere tatame emne panen sibe wule ere gwopkap. Kiyi apeilake eisau wuri ere temenem. Eri yen ere ta panete, ere emne awos eisau nenen ate wom, ere tatame nogwape emne awos yan ate wom.
MAT 22:3 Wom, awos ate yabel temke, ere eri yaku kerebetem tame emne etep wom. Kem kom komke yin ari kiyi won tatame emne awos yan ate tuma emne wote. Eme yin wom, tatame eme mo wom.
MAT 22:4 Ar ere akeite yaku kerebe tame emne komke komke won yim, eme etep wom. Kem yate. Awos eme kiyi nenye. Eme por peye kwibe. A ere kemne kouten. Kem epe ya.
MAT 22:5 Etep womke, tatame eme ete tuma metem, eme yin a ate mo wom. Eme etemri yakuwou abom. Tame wuri ere nowke yite abom, wuri ere eri stua yaku yite abom.
MAT 22:6 Kau eme apeilake eri yaku kerebe tame emne keresukun emne paku pen sam.
MAT 22:7 Apeilake ere etep metem, ere pap wayen ere eri ei nai tame emne won yin ete tame emne pik pen eme saiwom, eme emri ake kerke lisim.
MAT 22:8 Kerke lisim, sene apeilake ere eri yaku kerebe tame emne etep wom. Ta neisem awos nema kiyi eyarye. Taresin yate wom tame emri nenbekap e yaper, eke eme ete awos beke kip a.
MAT 22:9 Kem yin kelu bougke tetete. Kem tatame kau late, kem emne etep wote. Kem yan ta neisbe awos ate.
MAT 22:10 Etep womke, eme yin keluke teten lam, tatame nogwape yenboken yaperken emne won yam, eme ta pane tame eteri akek yan wurin akeken pelawom.
MAT 22:11 Apeilake ere tatame emne late wurim. Ere lam, tame wuri ere kerap yenbo beke wolen si.
MAT 22:12 Lam, ere erne etep wom. Ei, ne a ate yawo tame? Ne beke nenye, eke ne kerap yenbo beke wole? Etep wom, ete tame ere erne tuma awosein beke wo.
MAT 22:13 Etep temke, apeilake ere yaku kerebe tame emne wom, eme ete tame erne keresukun eri letken tewoken bogun eme erne kom geinik seitpite wurim. Seitpite wurim, apeilake ere ep wom. Ere kerneirik temente. Ere mus eisau mette, ere taye piten ker wote.
MAT 22:14 Gwote tuma eri somo ere gwo. God ere tatame nogwape emne won yabe. Won yabe, nogwape eme beke ya. God eter kenem tatame etemwou eme wurare wurare yate. Jisas ere emne etep wom.
MAT 22:15 Farisi tame eme epke abom. Nema Jisas erne tuma wolate, ere kap nemne tuma yaperke awosein wote nenbe o? Ere nemne tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun ake yaperke won wurte.
MAT 22:16 Etep abomke, eme etemri tame kau Herot eri wakse kau emne Jisas eterke won yim. Yim, eme Jisas erne etep wolam. Tuma wusoube tame, ne tuma beke yikwokwo. God eri tuma ne tatame emne wusoube, ne noubwai wusoube. Kau tuma ne beke beras. Ne tatame emne beke ak. Akei tatame emne ne wule wurisubu nenbe.
MAT 22:17 Ne nemne wusoute. Keryen Sisar ere akeite kantriri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Kiyi Moses ere nemne wom, nema God erne wos newote. Nema mapeke tete? Nema Sisar eterne newote o nema God eterwoune newote? Ne mapeke abobe?
MAT 22:18 Etep womke, ere emri selpap lam, eme epke abom. Ere kap nemne tuma yaper sein wote o? Etep lam, ere emne etep wom. Kem tuma yikwokwobe tame. Beke kem ane seilabe?
MAT 22:19 Takis rasbe kel wuri kem ane peterate. Eme erne kel wuri peteram,
MAT 22:20 ere kel peten lan etep wom. Gwo kel ere tame eri wouken basem sigken tetan. Kap, e eikeri wouken eikeri sigken?
MAT 22:21 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken. Ere emne etep wom. Kem yenboke woye. Sisar eri wos kem Sisar erne newote. God eri wos kem God eterne newote.
MAT 22:22 Eme eri tuma metem, eme wouken aken erne tuma sene beke wola, eme wayen teten sene me yim.
MAT 22:23 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sa tatame eme yuri sene beke kip wayen yi. Etep wobetem, etemri tame kau eme Jisas erne yan erne etep wometem.
MAT 22:24 Tuma wusoube tame, kiyi Moses ere etep bas rasem. Tame ere ta panete, sene ere yenken berai, ere satek, eri mase ere wane tene sene panen, ek yen sete. Yen sete, ete yen, e lake eteri yen. Moses ere etep bas rasem.
MAT 22:25 Kiyi gwo komke temenem tame eri yen eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) temenem. Mase tobo yen ere ta panem, epe yen beke se. Berai. Ere bepou me sam. Samke, mase ere eri wane tene panem.
MAT 22:26 Panem, epe yen beke se. Berai. Ere sam. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme wane tene panebetem, yen beke wuri se, eme akei bepou me saiwom.
MAT 22:27 Yuri ete ta teken sam.
MAT 22:28 Kem wobe. Yuri sa tatame eme sene wayen yite. Ete yabel kiyi akei lakemase eme tene panem, kap ete ta te eikeri ta seken tete? Sadyusi eme erne etep wometem.
MAT 22:29 Jisas ere awosein etep wom. Kem porere yenbo berai. God eteri bas rasem tuma, eteri mure kem noub beke la, epkap kem porere yenbo berai.
MAT 22:30 Yuri sa tatame eme sene wayen yite, tame eme sene ta beke kip pane, ta eme sene tame beke kip nar. Eme God eri kom tamekap tete, eme ta sene beke kip pane.
MAT 22:31 Sa tame eme sene wayen yite tuma an sene wote. God ere keremne won bas rasem tuma kem kap lam, o kem beke la? God ere Moses erne etep womke, ere eke bas rasem.
MAT 22:32 An Abraham eteri Keryen God, an Aisak eteri Keryen God, an Jekop eteri Keryen God. Kiyi God ere etep wom, Moses ere etep bas rasem. Ete tame eme kiyi sam, sene etemri wou eme God eterken tetan, God ere etep wom. Eke nema metten. God ere kelpe tatame etemri God.
MAT 22:33 Etep womke, tatame eme metem, eme wouken akem. Eri tuma e yenbowai.
MAT 22:34 Sadyusi tame eme Jisas eri wom tuma awosein beke wo, Farisi tame eme etep metem, eme yan etemken wurisubuk sim.
MAT 22:35 Sin, emri tame wuri ere Moses eri bas rasem wule tuma wusoubetem tame, eme erne etep wom. Ne yin Jisas erne tuma wuri wolate. Ere kap tuma yaper awosein wote o? Etep womke, ere yin Jisas erne etep wolam.
MAT 22:36 Tuma wusoube tame, Moses eri bas rasem wule eme nogwapewai. Eke be wule ere eisauwai? Ne ane wusoute.
MAT 22:37 Jisas ere sene etep wom. Wule eisau ere gwo. God ere keremri keryen. Kem eterne kenawaike abote. Keremri wusom, porere, selpap, akei kem erne newote.
MAT 22:38 Ete wule eisauwai. Akeite wule eme nebule.
MAT 22:39 Wule wurinabu ere etepwou. Ere gwopkap. Kerem maime abobekap, kem akeite tatame emne etepke kir abote.
MAT 22:40 Kiyi Moses ere tuma nogwape bas rasem. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme kir eme tuma nogwape bas rasem. Ari woye tuma pes e kiyi bas rasem tuma eteri somo. Jisas ere emne etep wom.
MAT 22:41 Farisi tame eme som wurisubuk simenem, Jisas ere emne wometem.
MAT 22:42 God eri yaku newom tame, Juda tatame emne kobo late tame, Krais eter, kem erne mapeke abobe? Ere eikeri nan tete? Eme awosein etep wom. Ere Devit eteri nan tete.
MAT 22:43 Jisas ere wom. Kiyi Krais ere nowselke mak yamenem, God Eri Wou ere Devit erne gulelem, Devit ere Krais eterne Aneyen won etep bas rasem.
MAT 22:44 Keryen God ere areri Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne ari ya piseit yekwok site. Yuri an wote, ne neri peiktame emne teitkwunte. Ne emne panen site nenbe. Etep bas rasem.
MAT 22:45 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nan tete. An wobe, e seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke ere Devit eteri nanyen tete.
MAT 22:46 Etep womke, eri wometem tuma eme tuma awosein kuyese beke wo. Ete yabel eme erne sene womette me akem, yuri eme erne tuma wuri sene beke womet.
MAT 23:1 Jisas ere eri anepoi tameken akeite tatame nogwapeken emne tuma wusowum.
MAT 23:2 Ere etep wom. Farisi tameken Moses eri wule tuma wusoube tameken eme Moses eri wom tuma somo metten, eme wosoube. Eke etemri tuma kem mette.
MAT 23:3 Emri wobe tumakap kem etep tobote. Emri tobobe wulekap kem mane tobote. Emri wule kem mane pette. Emri wobe tumakap e yenbo. Emri tebekap eteke yaper.
MAT 23:4 Eme tatame emne etep wobe. Nemri tebekap kem etepwou tete. Etep wobe, tatame eme etemri tebekap tete, eke eme yaku eisau kerebe. Farisi eme etep labe, eme emne pap beke yewon, emne kobo beke la.
MAT 23:5 Emri tebekap eme etep abobe. Tatame eme nemri tebekap late. Etep abobe, eke eme geinik nenbe. God eri bas rasem tuma eme ayerke yewon mokwok peiken sewurbe, tatame eme lan etep abobe. Eme tame yenbo. Farisi eme sene etep abobe. Tatame eme nemne late. Etepke abobe, eke eme kerap yenbowai wolebe.
MAT 23:6 Eme God eri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme awos eisau ate, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site.
MAT 23:7 Eme kom geinik tetebe, eme abobe, tatame eme emne pir won, emne tame yenbo wote. Eme etepke abobe. Tatame eme emne etep wote, eme tuma wusoube tame. Eme etep abobe.
MAT 23:8 Kem ari anepoi tame, kem etepkap mane nente. Kem akei lakemasekap, eke kemri tame wuri eterne tuma wusoube tame mane wote. Tame wurisubu ere keremne tuma wusoube tame seken.
MAT 23:9 Gwo nowselri tame emne mane apei seken mane wote. Kem Apei wuriwou tetan. Ere Hevenke tetan.
MAT 23:10 Kemri tame wuri erne kem aneyen mane wote. Kemri Aneyen wurisubu tetan. Ere Krais.
MAT 23:11 Kemri tame eme sig eisau pette abote, eme akeite tatame emri yaku kerete.
MAT 23:12 Tame eme etemri sig maime eisau wote, God ere ete tame emri sig nebule wote. Tame eme etemri sig maime teitkwunte, ete tame emne God ere emri sig eisau wote nenbe.
MAT 23:13 Kem Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken kem tuma yenboke wobe, kemri nenbe wule e yaper. Tatame nogwape eme God eter panen siten komke yite abobe. Eme wurte nenbe, kem emri kelu tukbe. Kerem, kem etek beke kip yi.
MAT 23:14 (Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kem tuma yikwokwobe tame. Kem wane ta etemne tuma yikwokwon etemri wos kem sirke petbe. Sene kem keremri wule yaper beraste abobe, kem God eri akek wurin, eterken tuma eisau namdebe. Kem etep tebe, kem abobe. Tatame eme nemne tame yenbo wote. Kem etepkap tebe, God ere kemne yaperwai nente nenbe.)
MAT 23:15 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. Kem kemri wule sete tame emne sopbe. Kem gene genek yin sopbe. Kem lan petbe, ete tame eme kemri wule sebe, emri yaper nenbekap e kemri yaper nenbekap tewo pes teitkwunbe. Keremken etemken kem ker tetan komke yite nenbe.
MAT 23:16 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, kem le si tamekap, tatame emne kelu kuyese mapeke peterate. Yuri kem yaper tete nenbe. Kem etep wobe. Tame eme God eri ake tame kupa takbe, eme bepou me takbe. Eme woye wos nema beke nen, e tuma berai. Kem tame kupa takbe, kem God eri akek tetan golke nenem ou eri sigke takbe, kem wobe. E seken. Etek woye wos nema nente. Nema beke nen, eme nemne tuma wote.
MAT 23:17 Kem etep wobe, an kemne wobe. Kem worisubu tamekap. Kem le si tamekap. God eri akeken eri akek rasten golken pespes epe wos eisau woswou. Wuri ere akeite erne beke teitkwun.
MAT 23:18 Kem etep wobe. Nema tame kupa takbe, nema God eterne kwar pebe tiy eri sig nema takbe. Etep takbe, nema bepou me takbe. God eterne newon kwar pebe tiyke rasten wos, nema eterne tame kupa takte, e sekenwai tete.
MAT 23:19 Kem etep wobe, kem porereken berai. Kem le si tamekap. God erne kwar pebe tiyken kwar pebe wosken epe kir. Wuri ere wuri erne beke teitkwun.
MAT 23:20 Tame eme God erne kwar pebe tiy eri sig tame kupa takbe, eme ete tiyke rasten wos eri sig kir takbe.
MAT 23:21 Keryen God ere eteri ake eisauke tetan. Tame eme eteri ake eisau eri sig tame kupa takbe, ere God eteri sig kir takbe.
MAT 23:22 God ere Hevenke tetan wolbaye eisau etek siten, eke tame eme Heven eri sig tame kupa takbe, eke ete tame eme God eri wolbayeri sigken God eri sig etep kir takbe. Kem God eri sig tame kupa takbe, e yaper.
MAT 23:23 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. God eri wom tuma kem akei beke tobo. Kemri petbe wos kem obo ep yekwo let ep yekwo let pekabe, obo wuri kem God erne newobe. Wos nebulewai kem God erne kir newobe. Etep tebe, wule eisau kem beke nen. Kem tatame emne kobo beke la, emne pap beke yewo, emne yenbo beke nen. Kemri petbe wos kem akei pekate, God erne wuri newote, e yenbo. Ete wule kem mane mesginte. Ari woye wos eisau kem kir nente. Kem tatame emne pap yewote.
MAT 23:24 Kem le si tame, kem akeite tame erne kelu kuyese mapeke peterate. Wule nebule kem tobobe. Wule eisau kem beke tobo. Kem ok abe, kem keskes nebule etek labe, kem peten sepitbe. Kwayebwagu eisau kem beke la, kem etep okken kir abe.
MAT 23:25 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kem ware ok keyabe, kem ware eliwou keyabe. Warek yewoten wos e sirke petbe wulekap, kemri porerek tobobe wule e etepkap. Kem wule nebule nenbe, tatame eme lan etep wobe. Eme tame yenbo. Etep wobe, kemri porere yaper tetan, kem wule eisau kuyese beke nen.
MAT 23:26 Farisi tame, kem le si tamekap. Kem ware mei keyate, ware eli ere kir yenbo tete. Kem porere yenbo pette, kem wule yenboken wule eisauken kem kuyese tobote.
MAT 23:27 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. Kem tame sele meikap. Sele mei eli kem wolebe, tatame eme le yenbo labe. Sele mei puri sam tame etemri kupa etek tetan.
MAT 23:28 Kem etepke tetan, tatame eme kemri nenbekap labe, eme etep wobe. Eme tame yenbo. Eme beke la, kemri porere e yaper. Kem tuma yikwokwobe tame, kem wule yaper nenbe. Eme etep beke la.
MAT 23:29 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne rasem sele mei kem ake eisau etek kerebe. Emri kerebetem yaku kem som abobe, kem etep abon nenbe. Kiyi temenem tame yenbo emne rasem sele mei kem emne abon, emri sele mei kem wolebe.
MAT 23:30 Kem etep wobe. Nemri yeiwarege etem temenem yabel ete yabel nema tuma wusoubetem tame emne beke pauk pe. Etep wobe.
MAT 23:31 God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne tatame eme emne pen sabetem. Ete tatame eme keremri yeiwarege. Kem etep wobe. Yeiwarege eme tuma wusoubetem tame emne pen sam. Etep wobe. Kerem, kem keremri yeiwarege etemkap.
MAT 23:32 Emri nenbetem wule yaper kem etep som tobobe.
MAT 23:33 Kem sopo yaperkap. Yuri God ere kemne keresukun ker tetan komke seitte nenbe. Kem mapeke ame? Ere kemne keresukte nenbe.
MAT 23:34 An kemne wobe. Aren wotek, ari tuma wusoube tameken porereken tameken God eteri kiyi tuma wusoubetem tameken etem eme kemne yan late. Etemri kau kem emne pen sate. Kau kem emne me kwuran etek kwane sate. Kau kem emne God eri akek panen yin emne etek kep selemal pewakerte nenbe. Kau kem emne kom komke lelete.
MAT 23:35 Kem etep tete nenbe, eke God ere kemne awosein yaper nente. Kiyi Kein ere eri mase, Abel, erne pen sam. Sene keremri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem, tame emne pen sam. Yuri eme Berekia eri yen, Sekaraia, erne pen sam. Ere God eteri ake ep yekwo God erne kwar pebe tiy ep yekwo eme erne borborke pen sam. Etek sam tame eme tame yenbo, eke God ere kemne awosein pete nenbe.
MAT 23:36 An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tame emne God ere emne yaper awosein nente nenbe.
MAT 23:37 Jisas ere etep womke, ere Jerusalem kom lan etep wom. O Jerusalem komri tatame, kem God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne pen sam. God eri won yam tame emne kem pen sate won, eke kem emne pape seitim. Tewo nogwape an kemne pap yewote wobe. Kwokwo nawo te teri yen wopeten tipe kulke wurbekap, an kemne noub nente wom. Nente nenem, kem mo wom.
MAT 23:38 Metye. Yuri tatame eme Jerusalem komri ake akei berayewote nenbe, tatame eme etek sene beke kip te. Ete kom e kom sub tete nenbe.
MAT 23:39 Kem ane sene beke kip la. Yuri kem etep wote. God erne won yam tame God ere erne yenbowai nente. Kem etep wotek, kem ane sene late. Jisas ere emne etep wom.
MAT 24:1 Jisas ere God eri ake eisauke worabetem, eri anepoi eme erne yan lan erne ake peteran etep wom. Gwo ake, God eri ake e ake yenbowai.
MAT 24:2 Jisas ere awosein etep wom. Ye, ete ake yenbo. An kemne wobe. Gwote ake eme kerem, eme pape peten tirin yaubetem. Yuri ete pape eme akeite pape luke beke kip te. Eme akei beran petewarte nenbe. Jisas ere emne etep wom.
MAT 24:3 Jisas ere Oliv kowke yawon etek simenemke, eri anepoi tame etemwou eme yan erne etep wometem. Ne woye, tame eme God eri ake eisau berate. Be yabelke eme etep nente? Be woske kiyi tetek nema abote, neri yate nenbe yabelken nowsel yaper tete yabelken mekin mekinye? Eme etep wometem.
MAT 24:4 Ere emne awosein etep wom. Kem eisa eisa. Tame kau eme kemne mane tuma yikwokwote.
MAT 24:5 Yuri tame nogwape eme yate, eme areri sigke yan wote. Eme kemne yikwokwon etep wote. An Krais, an God eter won yam tame. Tatame nogwape eme emri yikwokwobe tuma kenawaike mette nenbe.
MAT 24:6 Kiyi kem late, tatame nogwape eme ei naite nenbe. Mekin tetan tatame, genek tetan tatame eme ei naite. Kem mette, eme ei naibe, kem mane ep abo ep abote. Nowsel ere yaper tete yabel ere yurik tete nenbe.
MAT 24:7 Kom wuriri tatame eme akeite komri tatame etemken ei naite. Apeilake wuri eri wakse eme akeite apeilake eri wakseken eme ei etep naite. Kom nogwape eme nakwoi meig sin, akei saiwote. Nogwape nogwape komke nina yate nenbe.
MAT 24:8 Ari woye wos e ta te yen warwite tasen metbe muskap.
MAT 24:9 Sene tatame eme kemne keresukte, eme kemne akeite tame etemke newote, eme kemne paku pen, kemne pen sate nenbe. Eme mette, kem ane kenawaike abobe, eke eme kemne pap wayete.
MAT 24:10 Ete yabel ane kenawaike abobe tatame nogwape eme ane mesginin magel taite nenbe. Tatame eme etemri wakse kau emne mowai won tuma namdete.
MAT 24:11 Ete yabel nogwape tame eme yan yikwokwo tuma etep wote. An God eteri tuma wusoube tame. Etep wote, tatame nogwape eme etemri yikwokwobe tuma kenawaike mette nenbe.
MAT 24:12 Ete yabel tatame eme wule yaper nogwape nente. Etep tete, eme pap yewobe wule mesginte.
MAT 24:13 Yaper tete yabel ane som abobe tatame eme noub som temente nenbe.
MAT 24:14 God eri tuma yenbo, ete yabelke eme ete tuma kom komke wusowun sewurte. Nogwape nowselri tatame eme kiyi metmentek, yuri nowsel ere yaper tete yabel ek tete.
MAT 24:15 God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, eri sig Daniel, ere tuma etepke bas rasem. Tame wuri ere wos yaperwai God eri akek raste. Raste, ete ake ere yaper tete nenbe. Ere etep bas rasem. Kem gwote siglou labe, tuma somo kem noub abote.
MAT 24:16 Kem eteri etek bas rasem wos latek, kem Judia tatame, kem amen kowke yin tete.
MAT 24:17 Tame ere ake maklek ege simente, ere ete wos late, ere agetage amen yite. Ere eri akek tetan wosbas ere mane wurin pette. Ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken.
MAT 24:18 Eike tame ere nowke temente, ere ete wos late, ere agetage amen yite. Ere eri akek mane wurin eri wosbas ere mane pette. Eri wosbas ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken.
MAT 24:19 Ete yabel an yenken ta o yen muk newon abe ta emne kobo late nenbe. Eme kuyese agetage beke kip ame.
MAT 24:20 Mou tite yabelke ete yaper wos ere tete wote, kem mapeke amete? Juda, kem ep wobe. Ege si yabel nema akeite kom beke yi. Kem etep wobe. Ege si yabelke yaper wos tete, kem mapeke amete? Kem God erne etep womette. Ete wos ere mou tite yabelke mane tete, ege si yabelke yaper wos ere mane tete. Kem erne etep womette.
MAT 24:21 Ete yabel yaper wos nogwape tete nenbe. Kiyi epkap yaper wos beke te. Kiyisape God ere nowsel seikin yan gwopte kir, epkap yaper wos kiyi etep beke te. Yaper wos omote, sene epkap beke kip te.
MAT 24:22 Ete yabel God ere borke regte beke wo, akeite tatame eme pauk saiwote wom. God ere eter kenem tatame emne abobe, eke yuri ere ete yabel borke regte.
MAT 24:23 Ete yabel tatame eme kemne etep wote. Ek la. Krais ere gwo. Eme etep wotek, emri tuma kem mane kenawaike mette. Emri wote tuma e me yikwokwobe tuma.
MAT 24:24 Tame nogwape eme yan kemne tuma yikwokwon etep wote. An Krais. An God eteri tuma wusoube tame. Eme etep wote. Eme yate, eme rigrabe nente. E tuma yikwokwobe tame eme rigrabe nente, eme etep abote. An rigrabe nente, God erne kenawaike abobe tatame eme ari tuma kenawaike mette. Etep abote, God erne kenawaike abobe tatame eme emri wote tuma beke kip met. God erne kenawaike beke abo tatame eme emri tuma wan wurik mette nenbe.
MAT 24:25 Yuri tete wos an kemne kiyi wusouye.
MAT 24:26 Tatame eme kemne me yikwokwobe tuma eme etep wote. Krais ere tameken berai emik tetan. Eme etep wote, kem mana yin late. Kau eme etep wote. Krais ere ete ake purik berasten. Etep wote, kem emri tuma mane mette.
MAT 24:27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri an sene yate, keremken akei nowselri tatameken kem ane late. Kem pelale labekap kem etep ane late. Jisas ere emne etep wom.
MAT 24:28 Jisas ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. A kupa tetan emi kware eme agetage etek yabe. Jisas ere ep wom. Etepkap, Krais ere agetage yan tatame yaper emne tuma namdete nenbe.
MAT 24:29 Ete yabel eri yaper tete wos ere omotek, agetagewai yabelken lupken epe kerneirikap tete, sow eme nelke yeirkwutete nenbe. Nina ere nelke yate, nelri wos eme bereibereyin yesen kenakena yite.
MAT 24:30 Etep tetek, kem nelke late, akei gwote nowselri tatame eme aken me kerate. Sene an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an sene ek yate. An nel geike yate. An mureken tamekap, keryenkap yate.
MAT 24:31 Sene God eri komri tame ere pu tetek, an God eri kom tame emne kom komke won yin weiwar, yawarke emne won yite, God eri kiyi wom tatame emne eme panen yan wurisubuke site.
MAT 24:32 Kem kwar kepken mok walkuken abote. Gub pan yan buyebe, kem etep wobe. Nabe tete nenbe.
MAT 24:33 Ari kiyi woye tuma e etepkap. Ari woye tumakap etep tete, kem abote. Ari yate nenbe yabel mekin mekinye.
MAT 24:34 An kemne sekenke wobe. Gwote tetan tatame kau eme mak saiwomente, ari woye wos eme kir late nenbe.
MAT 24:35 An kemne wobe. Nelken selken omote nenbe. Ari tumawou ere som temente nenbe.
MAT 24:36 Ari yate nenbe yabel eike tame beke wuri met. God eri kom tame eme beke met. Aren, an God Eteri Yen, an etepwou beke met. Ari Apei God eterwou ere metten.
MAT 24:37 Kiyi Noa eri temenem yabel tatame emri nenbetemkap, ari sene yate nenbe yabel tatame eme etepke sene tete nenbe.
MAT 24:38 Kiyi ok eisau mak yamenem, ete yabel tatame eme God erne som beke abo. Eme selri woswou abobetem, eme a abetem, eme ta panebetem, etepwou tebetem. Eme God erne beke abo. Eme etep tebetem, sene Noa ere pere eisau wuri nenem, ere etek wurim.
MAT 24:39 Etek temenem tatame eme yuri ok eisau geite tuma eme beke met. Yurik ok eisau geiyen yan, tatame emne akei okke an saiwom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ari sene yate yabel tatame eme selri woswou abote, eme a ate, ta panete, etepwou abote.
MAT 24:40 Ete yabel tame pes epe etep now yaku kerebetete, an yatek, wuri an erne wopette, wuri an erne etek mesginte.
MAT 24:41 Ta pes epe etep awos nenbetete, an yatek, wuri an tene wopette, wuri an tene etek mesginte.
MAT 24:42 Etepkap, kem eisa eisa. Kap be yabel Aneyen ere yate? Kem beke met.
MAT 24:43 Kem abote. Ake maime ere mette, sir petbe tame ere yate. Etep mette, ere beke kip tukna. Sir pet tame ere yate, ake maime ere erne keresukte, ete tame ere eri wos sirke beke kip pet. Epkap ari sene yate yabel kem beke met. Eke kem noub kowun lakerebet.
MAT 24:44 Etepkap kem ane kenawaike som abobet. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Kem etep mane abote. Gwopte ere beke kip ya. An kemne wobe, ete yabel an yate nenbe.
MAT 24:45 Porereken yaku yenbo kerebe tame eme gwopkapke tete. Tame eri apeilake ere erne etep wote. Ne ari yaku kerebe tame emne lakerete. Ne emne awosken tokwoken emne newote. Etep wote.
MAT 24:46 Yaku lakerebe tame ere etep tete, apeilake ere yin sene yan lan etep wote. Ne ari wom yaku yenbo kereye. Etep wote, yaku lakerebe tame ere metekwaste.
MAT 24:47 Apeilake ere yaku lakerebe tame eri yaku yenbo late, ere erne etep wote. Ari sene yate yabel ne etep abon yaku yenbo kerem, eke an nene yaku yenbo newote, ari wosbas nogwape ne lakerete. Etep wote.
MAT 24:48 Yaku yaper kerebe tame eme gwopke tebe. Ete tame ere etep abote. Ari apeilake ere yin sene epi beke kip ya.
MAT 24:49 Etep abote, ere eri kir yaku kerebe tame sip emne paku pebetete. Sene ere yin ok yaper abe tame etemken sin okken awosken etep abetete.
MAT 24:50 Ete tame ere eri apeilake ere yate yabel beke abo, apeilake ere ek yate.
MAT 24:51 Ere sene yate, ere erne yaper nente nenbe. Ere erne won yin tuma yikwokwobe tame etemken tete nenbe. Eme etek tete, eme mus metbetete, eme kenake keran, eme awowo ker wote nenbe.
MAT 25:1 Jisas ere etep wom. God ere kom panen site yabel ere gwopkap. Munguta ep yekwo let ep yekwo let eme emri lam peten sen ek yim. Tame wuri ere ta panete yate nenbetem, eme erne lan panen yate yim.
MAT 25:2 Ta ep yekwo let eme porereken temenem, akeite ta ep yekwo let eme porereken berai.
MAT 25:3 Porereken berai ta eme lamwou sen yim. Eme ok kir beke sen yi.
MAT 25:4 Porereken ta eme lamken okken sen ek yim.
MAT 25:5 Ta panete tame ere agetage beke ya, ete ta eme koulawoyim, eme le meten tuknam.
MAT 25:6 Neir borke tame wuri ere etepke tem. Ta panete tame ere yabe. Kem erne yin lan erne panen yate.
MAT 25:7 Etep metemke, ete ta eme wayen sin emri lam yarem.
MAT 25:8 Porere berai ta eme porereken ta emne etep wom. Kemri ok tep kem nemne kera newote. Nemri lam okken berai, lam saye.
MAT 25:9 Eme awosein etep wom. Berai. Gwo ok e nogwape berai. Kem stuak yin kena tukte.
MAT 25:10 Eme ok tukte yimenemke, ta panete tame ere yam. Ta ep yekwo let eme erne koumenem, eme erne panen akek wurim, ta neisbe a ate wurim. Wurin, eme eru kit kerem.
MAT 25:11 Yuri ok tukte yim ta eme sene yan etep wom. Aneyen, ne nemne eru latte.
MAT 25:12 Ere emne awosein wometem. Kem eike? An kemne beke la. An tuma beke yikwokwo. An seken wobe. An kemne beke la.
MAT 25:13 Etep womke, Jisas ere eri anepoi tame emne lan etep wom. Ari sene yate yabel kem beke kip met, eke kem eisa eisa.
MAT 25:14 God ere kom panen site yabel ere gwopkap. Apeilake wuri ere eri kom mesginin genek yim. Yite nenbetem, ere eri yaku kerebe tame emne won yan emne yaku newom.
MAT 25:15 Newon, ere emri yaku kerebekap kiyi abon emne yaku ek newom. Tame wuri erne ere 500 kina newon etep wom. Gwo kel ne yaku yenbo kerete. Tame wuri erne ere 200 kina newon etepwou wom. Tame wuri erne ere 100 kina newon etepwou wom. Etep ten ere ek yim.
MAT 25:16 Yimke, 500 kina petem tame ere yin kel pet yaku kerem, ere sene kel warkeken peten rasem. Rasem, eri semenem kel e 1000 kina.
MAT 25:17 200 kina petem tame eter kir ere kel pet yaku keren sene ere kel warkeken sene rasen ere 200 kina petem. Petem, eri semenem kel e 400 kina.
MAT 25:18 100 kina petem tame ere kel pet yaku beke kere. Ere selke mei peren kel etek berasem.
MAT 25:19 Nabe nogwape temke, yuri apeilake ere sene yamke, ere yaku kerebetem tame emri yaku late wom.
MAT 25:20 500 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, kiyi ne ane 500 kina newom. An kel pet yaku kerem, an kel warkeken 500 kina peten bogum. Etep womke, ere apeilake erne eri semenem 1000 kina etep newom.
MAT 25:21 Apeilake ere erne etep wom. Ne yaku yenbo kerem. Ne yaku kerebe tame yenbo. Nene newom kel ne yaku noub kerem, yuri an nene wos nogwape lakerete tame won tete. Ne ari akek tete, nema etep metekwaste.
MAT 25:22 Sene 200 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, kiyi ne ane 200 kina newom, an kel pet yaku kerem, an kel warkeken 200 kina sene peten bogum. Gwo 400 kina e nereri. Ne pet.
MAT 25:23 Apeilake ere etep wom. Ne yaku yenbo kerem. Ne yaku kerebe tame yenbo. Kel nebule ne yaku noub kerem, etepkap yuri an nene wos nogwape newon lakerete. Ne ari akek temente, nema etep metekwaste.
MAT 25:24 100 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, ne agegera tame, eke an nene akbe. Akeite tame ere now awos nanekwobe, ne papke abok yin peten abe. Akeite tame ere me supa petbe, ne papke abon peten abe.
MAT 25:25 An nene akem, neri newom kel an selke mei peren rasem. Neri newom 100 kina gwo. Ne sene pet.
MAT 25:26 Apeilake ere awosein etep wom. Ne yaku kerebe tame yaper. Ne yaku bulwora tame. Ari nenbekap ne lam. Ne kiyi woye. An ete tameri nowri awos peten abe. An ete tame eri petbe me supa peten abe.
MAT 25:27 Ari kel ne kel rasbe akek raste wom, kel ere sene nogwape tete wom. Etep tete wom, an sene yan ari kel warkeken sene pette wom.
MAT 25:28 Erne newom kel kem sene peten 1000 kina seten tame erne newote.
MAT 25:29 Wosken tame, porereken tame emne an ete kupak sene newote, eme nogwape sete. Tame eme be wos, porere wuri beke te, emri temente wos nebule o porere nebule an sene pette.
MAT 25:30 Ete yaku kerebe tame yaper erne kem lelen ere ep yekwo wur kerneirik yin te. Ere mus mette, ere keran ker wote. Apeilake ere etep wom.
MAT 25:31 Jisas ere emne wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri an keryenkap sene yate. An yatek, God eter, eri kom tame etem, eme ari sig eisau wote. An yatek, an God eri kom tame emne panen yate, an keryen eteri wolbayek site, tatame emne tuma namdete.
MAT 25:32 Sitek, akei nowselri tatame eme yan wurisubu emik site, an emne seigte, emne pekan obo peske tete. Sipsip lakerebe tame eme sipsip emne kena yite wobe, meme emne kena yite wobekap, an tatame emne etepwou nente.
MAT 25:33 An sipsip emne areri pi seit yekwok won tetete, meme emne areri let gwaime yekwok won tetete.
MAT 25:34 Etep tete, pi seitike tetemente tatame emne an etep wote. An Keryen. Kem tatame yenbo. Ari Apei ere kemne yenbo nenem, eke kem arenken yate. God ere kemne kiyi newote wom wos yenbo kem yan pette. Kiyisape God ere nowsel seikim, ere ete wos ere yen etemne newote wom, ete wos ere eteri komke tetan.
MAT 25:35 Kem ane yenbo nenem, eke Apei ere etep tem. Kiyi an kwoi sabetem, kem ane awos newon abetem. An kelpok sopbetem, kem ane kelpok newon abetem. An ek ya tamekap temenem, kem ane kemri akek panen yibetem.
MAT 25:36 An tame oubken berai, kem ane tame oub newobetem. An kapoyi keibetem, kem ane noub eyarbetem. An ake yaperke temenem, kem ane yan labetem.
MAT 25:37 An emne etep wotek, tatame yenbo eme awosein etep wote. Aneyen, nema nene mapkapke lan ne kwoi sabeten nema nene awos newon am? Nema nene mapkapke lan kelpok sopbetem, nene newon am?
MAT 25:38 Nema nene makapke lan ne ek ya tamekap temenem, nene neremri akek panen yim? Nema nene makapke lan ne tame oubken berai, nene tame oub newom?
MAT 25:39 Nema nene makapke lan ne kapoyi keibetem, nene eyarem? Nema nene makapke lan ne ake yaperke temenem, nema nene yan lam? Nema nene etepkap beke nen.
MAT 25:40 Eme etep wote, an Keryen, an emne awosein etep wote. An kemne wobe. Ari woyekap ari geisimase emne kem etepke nenbetem. Ane kenawaike abobe sigken berai tatame kem emne etep eyarbetem. Kem emne noub eyarbetem, kem ane kir noub eyarbetem. An emne etep wote.
MAT 25:41 Sene an ari let gwaime yekwok tetemente tatame emne etep wote. Kem ane mesginin yite. God ere kemne magel taibe. Kem ker tetan komke yite. E keremri kom. Ete ker ere beke kip sa. Kiyisape God ere ete kom seikin etep wom. Satan eter, eri wakseken etem, eme etek temente.
MAT 25:42 Bepou berai. Kiyi an kwoi sabetem, kem ane awos beke newon a. An kelpok sopbetem, kem ane kelpok beke newon a.
MAT 25:43 An ek ya tamekap temenem, kem ane kemri akek beke panen yi. An tame oub berai, kem ane tame oub beke newo. An yaper metbetem, kem ane beke eyar. An ake yaperke temenem, kem ane beke yan la.
MAT 25:44 Eme awosein etep wote. Aneyen, makapke nema nene lam, ne kwoi sam, kelpok sopem? Nema nene beke la. Makapke nema lam, ne ek ya tamekap temenem? Nema beke la. Makapke nema lam, ne tame oub berai? Makapke nema lam, ne yaper metem? Makapke nema lam, ne ake yaperke temenem? Nema nene beke la.
MAT 25:45 An Keryen, an emne awosein etep wote. Kem ari yen nebule, ari geisimase emne kobo beke la, kem arene kir kobo beke la.
MAT 25:46 Etep wotek, ete tatame eme kom yaperke yin temente. Etek temente, eme mus som mette. Tatame yenbo eme kom yenbok som noub temente. Jisas ere emne etep wom.
MAT 26:1 Jisas ere ete tuma akei won omomke, ere eri anepoi tame emne etep wom.
MAT 26:2 Kem ek met. Yabel peswou tete, awos ate yabel ek tete nenbe. Ete awos nema etep wobe. Pasova. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ete yabel eme ane keresukun me kwuran kwane keren an sate. Etep wom.
MAT 26:3 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken eme wurik sin tuma namdem. God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilake eri sig Kaiafas. Eme eteri akek sin namdem.
MAT 26:4 Emri namdem tuma ere gwo. Eme Jisas erne elen berasen yin erne keresukun erne pen sate.
MAT 26:5 Eme etep wom. Pasova awos ate nenbe yabel nema erne mane etek keresukte. Tatame nogwape eme awos ate yate nenbe. Nema erne ete yabel keresukte, eme etep late, eme mo won eiken naite wurken. Etep wom.
MAT 26:6 Jisas ere Betani komke temenem, ere kiyi numa pemenem tame, Saimon, eteri akek temenem.
MAT 26:7 Etek temenem, ta wuri te papek nenem gin sen yam. Gin e kwar yenbo, tokwo eisauke tukem kwar yewomenem. Yan, Jisas ere awos tiyke sin abetem, te yan kwar eteri tarek sirem.
MAT 26:8 Sirem, eri anepoi tame eme etep lam, eme pap kera wayen etep wom. Beke ete kwar te bepou me sirpitiye?
MAT 26:9 Ete kwar e tokwo eisauke tukem. Ete kwar te kelken natokwo kerete woye, kel te wosbasken berai tatame emne newote woye.
MAT 26:10 Jisas ere emri tuma metem, ere emne etep wom. Kem beke ete ta tene etepkap kuken wobe? Te ane wos yenboke nenye.
MAT 26:11 Wosbasken berai tame eme keremken som temente, kem emne tewo tewok kuyese yenbo nenbetete. Aren an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye.
MAT 26:12 Tame sabe wule, kem tame kupa kwar pebe. An mak saten, gwote ta te ete kwar ari wuske sirye. Te eteke peteraye, an sate kerake tetan. Kem ane sele meike raste nenbe.
MAT 26:13 God eri tuma yenbo eme nowsel nogwapek yin wusoute, gwote ta teri nenyekap eme kir wusoute. Eke eme tene abote. Jisas ere etep wom.
MAT 26:14 Ete yabel anepoi tame emri wuri, eri sig Judas Iskariot, ere yin God eri akek yaku kerebetem tame etemken tuma namde rasem.
MAT 26:15 Ere emne etep wom. Kem Jisas erne keresukte wom. An kemne Jisas erne keresukte kelu peterate, kem ane be woske newote? Etep wometem, eme erne kel silva nogwape (30-pela) newom.
MAT 26:16 Newon, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim.
MAT 26:17 Taresibe yabel, tatame eme yisken berai geil abe, ete yabel Jisas eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Pasova awos nema mak yin ate?
MAT 26:18 Ere emne etep wom. Kem yin kom sagke wurin tame wuri erne yin late. Kem erne etep wote. Tuma wusoube tame ere etep woye. Ari yabel mekin mekinye. An ari anepoi tame etemken nema Pasova awos ate, nema neri akek ate.
MAT 26:19 Anepoi tame eme eri womkap nenem, eme etek yin Pasova awos nenem.
MAT 26:20 Perpe Jisas ere yan anepoi tame etemken sin abetem.
MAT 26:21 Sin abetem, Jisas ere emne etep wom. Kemri tame wuri ere ane yena tete.
MAT 26:22 Etep wom, anepoi tame eme pap yaper ten ep abo ep abom. Eme wurare wurare erne etep wometem. Aneyen, kap aren?
MAT 26:23 Ere awosein etep wom. Eike arenken nesa ware mei let peske warte, ete tame eter ere ane yena tete nenbe.
MAT 26:24 God eri bas rasem siglou e arene etep wom. Tatame Etemne Lan Yeirim Tame eterne eme pen sate nenbe. Etep wom. Tame wuri ere ane yena tete nenbe. Kobo labe, ere mus eisau mette. Nawo te erne beke pauk warwi, ere ete mus eisau beke pauk met.
MAT 26:25 Judas eter ere Jisas erne yena tete nenbe tame, ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, kap ne arene wobe? Jisas ere awosein etep wom. Ye. Neri woye tuma e seken. Ere erne etep wom.
MAT 26:26 Eme abetemke, Jisas ere geil peten God erne pir won pekayewon ere anepoi tame emne newopit pete yan etep wom. Gwo areri om.
MAT 26:27 Sene ere wain ok ware wuri peten God erne pir won emne newon etep wom. Kem akei, kem gwo wain ok ate.
MAT 26:28 Gwo ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte, e tatame emne peteran God eri namde rasem tuma e seken tete. God ere tatame nogwape emri wule yaper peten sepitte nenbe.
MAT 26:29 An kemne wobe. Wain ok an sene beke kip a. Yuri nema Apei eri panen siten komke temente, an wain ok yenbo keremken sene etek ate.
MAT 26:30 Etep womke, eme sekwo wuri lomen eme worakwuten eme Oliv kowke yin yaukwutem.
MAT 26:31 Jisas ere emne etep wom. Kiyi tuma wosoubetem tame ere God eri siglouke bas rasen etep wom. God ere sipsip lakerebe tame erne pete, sipsip eme kenakena amekirin yikwute yakwutete. Etep bas rasem, gwopte neir kem etepke tete nenbe. Kem akei, kem ane magel tayen amekirin yikwutete nenbe.
MAT 26:32 An sate, an sene wayete, an Galili yekwok kiyi taresin yite. Yuri kem ane etek yan late.
MAT 26:33 Pita ere etep metem, ere erne etep wom. Aren, an nene magel beke kip tayen ame. Tame nogwape eme etep tete, aren an etep beke kip te.
MAT 26:34 Jisas ere erne etep wom. Pita, an nene sekenke wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote. An erne beke met.
MAT 26:35 Pita ere awosein etep wom. An neri sig beke kip beras. An nerenken sate, e yenbo. Etep womke, akei eme etepwou kir wom.
MAT 26:36 Jisas ere anepoi tameken eme Getsemanike yim. Yimenem, ere emne etep wom. Kem gwotek simen. An ep yekwok yin God erken tuma namdete.
MAT 26:37 Etep womke, ere Sebedi eri yen pesken Pitaken emne panen eme etep yim, ere pap yaperwai meten emne etep wom.
MAT 26:38 Ari pap yaperwai teye. Selpap ari an nenlawoiwo.
MAT 26:39 Etep womke, ere ep kera yin selke keipe keipe waren tuknan Apei erne etep wom. Apei, an nene wometbe. Ne ane mapeke tete, e neri wos. An abobe, ane nente wos yaper e ane mane tete, an mus eisau beke kip met, e yenbo. Ari porerekap ne mane tobote. Ne neri porerek etepke nente.
MAT 26:40 Ere wayen emne sene yin lam, anepoi tame eme me tuknamenem. Tuknamenem, ere emne teren Pita erne etep wom. Beke kem tuknaten? An kerake yin teye, kem ane beke sin lakere.
MAT 26:41 Kem lakeren God erne etep womette, Satan ere kemne mane seilate, kem yaper mane nente. An metten, kem tuknate mo woye. Kemri selpap kem God erken tuma namdete abobe, kemri wusom lumken teye, eke kem tuknaye. Selpap ere etep nente abobe, wusom ere lumken tebe. Ere etep wom.
MAT 26:42 Ere eri kiyi temenem emi ere sene etek yin Apei erken tuma sene namdem. Ere etep wom. Ari Apei, ane nente wos yaper ane kuyese beke kip mesgin, e yenbo. E nereri wos. Neri porerek ne etep nente.
MAT 26:43 Etep womke, ere sene yan lam, anepoi tame eme sene tuknamenem. Eme le meten eme tuknamenem.
MAT 26:44 Ere emne sene mesginin yin Apei erken sene tuma namdem. Tewo mur eter kiyi wom tumakap ere etepwou Apei erne sene wom.
MAT 26:45 Sene won, ere tame mur emne sene yin etep wometem. Kem som tuknaten? Metye. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ane keresukun panen yite nenbe tame yaper eme mekin mekinye. Kem wayen ek la.
MAT 26:46 Nema emne yin late. Ane yena ten peterate tame ere mekin mekin yan teye. Jisas ere etep wom.
MAT 26:47 Jisas ere som wobetemke, eri anepoi tame etemri wuri, Judas eter, ere yam. Tame nogwape eme eterken yam. Eme wor paku kir setirmenem. God eteri akek yaku kere tame etemri apeilakeken Juda emri apeilakeken eme ete tame emne won yam, eme Jisas erne keresukte yam.
MAT 26:48 Kiyi Judas ere ete tame emne etep wom. Kem late, an tame wuri erne bwoite. Ete tame erne kem keresukte. Etep wom.
MAT 26:49 Eme yan, Judas ere agetage yin Jisas erne pir won bwoyim.
MAT 26:50 Bwoyim, Jisas ere erne etep wom. Tamenowu, neri nente yawo wos ne agetage nente. Etep womke, agetage eme yan erne keresukum.
MAT 26:51 Anepoi tame wuri ere Jisas erken temenem, ere eri gapaku lik peten God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame erne wan gapakuk baukwunem.
MAT 26:52 Jisas ere lan etep wom. Ne gapaku buske sene yewote. Wor gapakuk naibe tame yuri emne wor gapakuk tan sabe.
MAT 26:53 An Apei erne kuyese womettek, ari tuma tepken ere eri komri ei nai tame nogwapewai (60 tausen) emne won yate, eme ane ei worate. An Apei erne etep beke womet.
MAT 26:54 Eme ane keresukun panen yin pen satekap kiyiri tame eme etep kiyi bas rasem. An Apei erne ane ei wora tame womette wom, emri kiyi bas rasem tuma e seken beke pauk te. Eke eme ane ei beke wora. Etep wom.
MAT 26:55 Jisas erne keresukum tame nogwape emne ere etep wom. Kem arene pette yawo, kem wor gapaku kir sen ek yawo. Beke kem etepkap yawo? An peiktame ei taresibe tame berai. Yabel nogwape an God eteri akek wurin sin kemne tuma wusoubetem, kem ane etek kiyi pauk keresukte wom?
MAT 26:56 Kemri nenbekap kem bepou beke nen. Kiyiri tame emri bas rasemkap kem etepwou tobobe. Etep womke, eri anepoi tame eme erne mesginin amen yim.
MAT 26:57 Jisas erne keresukum tame etem eme erne panen yim. God eri akek yaku kerebe tame etemri apeilake, Kaiafas, eteri akek panen yim. Moses eri wule tuma wusoube tame etem, Juda etemri apeilake etem kir eme etek wurisubuk sim.
MAT 26:58 Erne panen yibetem, Pita ere emne kaike semowun Kaiafas eri akek yim. Yim, ere maklek sin nau se tame etemken etek simenem. Eme Jisas erne mapke tete nenbekap eme etepke late koumenem.
MAT 26:59 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken apeilake etemri kaunsil tameken eme yikwokwote tuma wuri sopbetem. Eike tame ere Jisas erne tuma yikwokwote, eme Jisas erne ek pen sate. Etepkap tuma eme me sopem.
MAT 26:60 Tame nogwape eme yan erne tuma yikwokwom, eme tuma wurisubu beke wo. Eme akeite akeite tuma wobetem. Eke apeilake eme erne pen sate tuma somo beke wuri met. Sene tame pes epe yan etep wom.
MAT 26:61 Ete tame ere kiyi etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kuyese kerete. Kiyi ere etep wom.
MAT 26:62 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame emri apeilake ere wayen teten Jisas erne etep wom. Ne tuma sein beke wo? Epri woye tuma e seken o berai?
MAT 26:63 Jisas ere tuma beke wuri wo. Ere tuma rebe tem. Apeilake ere erne sene nobke etep wom. Ne nemne wote. Ne tuma yikwokwote, Hevenke teten God ere mette. Ne kap God eter won yam tame o? Kap ne God Eteri Yen o berai? Ne epe wusou.
MAT 26:64 Jisas ere awosein etep wom. Ye. Ete ne woye. An kemne wobe, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, kem ane beke kip la. An Hevenke yaute, an keryen ten mureken God eri let mame yekwok sitek, kem ane late. Yuri kem ane late nenbe, an nel gwanke yate. Ere etep wom.
MAT 26:65 Eme etep metemke, apeilake ere pap wayen eri tame oub ere letke keren pekan etep wom. Ere God erne tuma yaperke wobe. Eri woye tuma kem metye. Ete tuma yaperwai. Nema akeite tame emne eri yaper nenbekap sene beke kip womet, e yau.
MAT 26:66 Kem mapke abobe? Nema erne beke nente? Eme erne awosein etep wom. Erne pen sa. E tuma berai.
MAT 26:67 Etep womke, kau eme eri bitimi sabelokwok sobobetem, kau eme erne let pakuk pebetem.
MAT 26:68 Kau eme erne wan burowon etep wom. Ne wobe, ne Krais, God ere nene won yam. Ne nemne wote, eike nene pebe? Eme erne tuma kwoyen etep wom.
MAT 26:69 Pita ere maklek simenem, yaku kerebetem ta te yan lan erne etep wom. Ne Galili tame, Jisas, eterken sewurbetem.
MAT 26:70 Etep womke, tatame nogwape eme erne lek temenem, ere yikwokwon etep wom. Aren berai. Neri wobe tame an beke met.
MAT 26:71 Etep won, Pita ere wayen yin ere makle ser eru mekinke temke, akeite ta wurinabu te erne lam, te etek simenem tame emne etep wom. Ete tame ere Nasaret komri tame Jisas eterken sewurbetem.
MAT 26:72 Pita ere etep metem, ere tame kupa taken etep wom. Neri woye tame an erne beke la.
MAT 26:73 Etep won, kerake tem, etek tetemenem tame eme erne wom. E seken. Ne Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. Jisas ere Galiliri tame. Neri namdebe tuma e Galili tatame etemri namdebe tumakap.
MAT 26:74 Etep womke, Pita ere tame kupa taken etep noubke wom. An kemne sekenwai wobe. An kemne tuma yikwokwote, God ere ane pete. Kemri wobe tame an erne beke met. Etep wobetem tuma tepken, kwokwo wom.
MAT 26:75 Womke, Jisas ere Pita erne kiyi wom tuma ere sene abom. Jisas ere kiyi etep wom. Kwokwo mak womentek, tewo mur ne areri sig beraste. Etep sene abomke, ere sebera yan geinik woran kenake keram.
MAT 27:1 Ei berabetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etem, Juda etemri apeilake etem eme wurisubuk sim, eme Jisas erne pen sate tuma namdem.
MAT 27:2 Namdem, eme erne kepke peiken erne apeilake Pailat eteri akek panen yim. Pailat ere akeite nowselri apeilake tame, ere sene Juda tatame etemri apeilake temenem.
MAT 27:3 Jisas erne eteri peiktame emne peteram tame, Judas, ere metem, eme Jisas erne tuma namden pen sate wom. Etep metemke, ere pap yaper ten abolawoyim. Abolawoyim, eme erne newom kel silva ere peten God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda tatame emri apeilake etemne sene yin etep wom.
MAT 27:4 Jisas ere wule yaper beke nen. An tame yenbo erne yena tem, aren an wule yaper nenye. Apeilake eme awosein etep wom. E neremri wos berai. E nereri wos.
MAT 27:5 Etep wom, Judas ere kel God eri akek sepit wurim. Sepit wurim, ere yin kep peten wakke tenen kerpen sam.
MAT 27:6 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilake eme God eri akek sepit wurim kel akei peten etep wom. Gwote kel e tame pen sateke newom kel. Gwo kel nema God eri akek tetan kel nema etek kir yewote, e yaper. Nema etep tete, nema Moses eri wule yaper nente.
MAT 27:7 Eme etepke namdem, ete kel eme peten ou rasbetem tame etemri sel tukem. Tukem, eme etep wom. Ek ya tame eme gwo Jerusalem komke sate, nema emne ete selke raste. Etep wom.
MAT 27:8 E sel e gwopte som teten. Eme sel sig etep wobe. Nep yeirim sel. Etep wobe.
MAT 27:9 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jeremaia, eter bas rasem tuma e seken tem. Ete sel eme bepou me beke tuk. Jeremaia eter bas rasemkap eke eme tukem. Ere etep bas rasem. Juda tame eme etep wom. Nema erne tukte. Nema kel silva nogwape (30-pela) peten erne tukte.
MAT 27:10 Ete kel eme peten ou rasem tame etemri sel tukem. Aneyen ere ane etep nente wom. Jeremaia ere etep bas rasem.
MAT 27:11 Eme Jisas erne apeilake eteri bitimik won tetem, apeilake ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda etemri kom panen si keryen o? Ere awosein etep wom. Ye, ete ne woye.
MAT 27:12 Sene God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda etemri apeilake etem eme Jisas eterne tuma pekam. Pekam, ere emri tuma yaper metem, ere tuma rebe tem, ere awosein beke wo.
MAT 27:13 Pailat ere etep lam, ere erne etep wom. Kap emri nene namdeye tuma ne beke met o? Beke neri nenem woskap ne emne awosein beke wo?
MAT 27:14 Jisas ere Pailat eri wom tuma awosein beke wo. Ere wanwouke metem. Etep tem, Pailat ere wouken akem.
MAT 27:15 Nabe nogwape Juda tatame eme Pasova awos abetem yabel, apeilake ere kobo labe wule nenbetem, ere komri tatame emne etep wometbetem. Ake yaperke teten tame wuri erne an komke won yite. Kap an eikene won yite? Kem ane wote. Etep wometbetemke, eme erne tame sig wobetem, ere ete tame erne komke sene won yibetem. Etep tebetem.
MAT 27:16 Ete yabel tame yaperwai ere ake yaperke temenem. Eri sig Barabas.
MAT 27:17 Tatame nogwape eme wurisubuk simenem, Pailat ere emne etep wometem. An eikene won komke yite? An Barabas erne won yite, o an Jisas, eme erne Krais wobe, an eterne won yite? Kem ane wote.
MAT 27:18 Pailat ere etep bepou beke wo. Ere lam, Jisas ere yaper wos beke wuri nen, eme erne bepou me pap wayen erne tuma namdem. Eke ere Jisas erne won komke yite abom. Ere etep abom. Kap eme sene abolawoite, erne sene won komke yite o? Eke ere emne etep wometem.
MAT 27:19 Pailat ere tuma sin metbetem wolbayek simenemke, eri ta te erne tuma wotakepitin etep wom. Ne ete tame yenbo erne be wos mane nente. Ere yaper wos wuri beke nen. An erne nugsik laye. Laye, an pap yaperwai teye. Ta te erne etep wopitim.
MAT 27:20 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda etemri apeilake etem eme tatame nogwape emne tuma won sewurem. Eme etep wom. Kem Pailat erne etep wote. Ne Barabas erne won komke yite, Jisas eterne pen sate. Kem erne etep wote. Eme etep wom.
MAT 27:21 Sene apeilake Pailat ere emne sene wometem. An eikene won komke yite? Eme awosein etep wom. Barabas eterne.
MAT 27:22 Pailat ere emne wometem. Jisas erne eme Krais wobe, eterne an beke nente? Eme awosein etep wom. Ne erne me kwuran erne etek kwanete.
MAT 27:23 Pailat ere etep wom. An eri nenem wule yaper an beke wuri la. Kem ane wusoute, ere be wos yaperke wuri nenem? Etep womke, eme noubke awosein etep wom. Erne me kwuran kwanen sate.
MAT 27:24 Pailat ere etep abom. Ari tuma eme beke met. Emri woye tuma an beke kip nen, eme eiken naite nenbe. Etep abomke, ere eri let nogwape tatame etemri bitimik ok keyan etep wom. An erne pen sate mo woye. Kem erne pen sate, e keremri woske. E areri wos berai. Kem ane ker mane wote. Eke ere etemri bitimik let ok keyam.
MAT 27:25 Etek temenem tatame nogwape eme etep wom. Neri woye tuma nema metye. Eme nemne ker wote, e neremri wos. Nema beke ak. Tatame eme nemne tuma namdete, nerem, nemri yennanken nema awosein etep wote. Nerem erne pen sam.
MAT 27:26 Etep womke, Pailat ere Barabas erne komke won yim. Yim, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Jisas erne kep sekenak wurbetete. Wurbeten, sene eme erne panen yim, eme erne mek kwuran kwanete panen yim.
MAT 27:27 Apeilake Pailat eri ei nai tame eme Jisas erne apeilake eri akek panen wurim, ei nai tame nogwape eme yan tekukwu rasen erne lek tem.
MAT 27:28 Eme erne tuma yikwokwon eri tame oub lugpetem, sene eme apeilake etem warbe kerap, tame oub wolepai peten erne warruwun eme erne workwoyeken resbetem.
MAT 27:29 Sene eme kwokwo seg peten keryen emri tare selikap basen eri tarek gwurereruwum. Eme erne sene yikwokwon keryen etem sebe kwokwulkap erne wuri newom, eme erne gulke pan erne tuma workwoyeken resen etep wom. Sikile ere eteke. Ne Juda tatame etemri keryen. Nema nene eisau wobe.
MAT 27:30 Eme etep won, eme erne sabelokwo kuspayen eme erne newom kwokwul eme sene peten erne maime tarek apekem.
MAT 27:31 Apekem, eme erne tuma yaper wo mesginin eme wolepai tame oub sene lugpeten eteri maime tame oub sekenke erne sene warruwum. Warruwun eme erne panen yin erne me kwuran kwanen pen sate panen yim.
MAT 27:32 Eme Jisas erne panen yibetem, eme erne kwanete nenem me eme maime eterne newon, ere semenem. Eme lam, tame wuri, eri sig Saimon, ere Sairini komri tame. Lan, eme erne egiyen let tobo kere sen yin, etep wom. Ne Jisas erne kobo lan erne kwanete me sen yite.
MAT 27:33 Ere sen yim, eme kow nebulek yin yawom. Ete kow eri sig Golgota. Ete sig eri somo Tame Tare Bai.
MAT 27:34 Yawon, eme wain okken kwule yabe okken etep erne newon am. Newom, ere alawoyim, ere beke a.
MAT 27:35 Beke a, ei nai tame eme erne mek kwanem, eme eri tame oub wosan, satu sou tetebetem.
MAT 27:36 Satu sou tetem, eme eterne kwanem emik sin erne ei simenem.
MAT 27:37 Ei simenem, eme me wulale wuri peten tuma etek bas rasen eri tareken yekwok kwanem. Emri erne namdem tuma eme etep bas rasem. Gwo Jisas. Ere Juda Tatame Etemri Keryen. Etep basem.
MAT 27:38 Sene eme sir petbetem tame pes epne etek kir me kwuran kwanem. Kwanem, wuri erne eme Jisas eri let mame yekwok teteruwum, wuri erne Jisas eteri let gwaime yekwok teteruwum.
MAT 27:39 Jisas erne etek kwanemenem, tame eme ete keluke yi yabetem, eme erne tuma workwoyeken resbetem, tare bolabetem.
MAT 27:40 Eme etep wobetem. Ne kiyi etep wom. An God eri ake eisau berayewon sene yabel murke kerete. Etep wom. Eme erne etep wobetem. Ne God Eteri Yen, ne maime kobo late. Ne God Eteri Yen, ne me mesginin sene yeirte. Eme erne tuma kwoyen etep wobetem.
MAT 27:41 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etem, Moses eri wule wusoubetem tame etem, Juda etemri apeilake etem kir eme tuma kwoye kwayen etep wom.
MAT 27:42 Kiyi ere tatame emne kobo labetem, gwopte ere maime kuyese kobo beke la. Ere wom. An Juda etemri keryen. Ere me mesginin yeirtek, nema lan etep wote. E seken, ere keryen.
MAT 27:43 Kiyi ere wom. An God Eteri Yen, God ere ane kobo late. Etep wobetem, gwopte nema late. Kap God ere erne kobo late o? Eme etep wobetem.
MAT 27:44 Sir petbe tame pes, epne me kwuran kwanem tame pes etep kir epe erne etepwou tuma kwoyabetem.
MAT 27:45 Yabel komluke simenem, nowsel neirkap tekete keren yin, perpe tebetem yabel ere sene pasem.
MAT 27:46 Yabel warbetem, Jisas ere etemri tumak noubke etep tem. Eli, eli lema sabaktani. Ete tuma somo ere gwo. Ari God, ari God, ne ane mapeke mesginye?
MAT 27:47 Etep womke, kau tame eme etek mekinke temenem, eme eri womkap kuyese mapeke met, eme etep wom. Metye. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija, eterne kap tebe. Etep wom.
MAT 27:48 Etemri tame wuri ere amen yan ere yam sou peten sen yan kwole yabe wain okke sogwunen mek peiken Jisas erne newon ate sen tetem. Sen tetem, Jisas ere beke a. Ere mo wom.
MAT 27:49 Mo wom, kau tame eme etep wom. Wai. Nema late. Kap God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija, ere kap erne kobo late nenbe o? Eme etep wom.
MAT 27:50 Jisas ere tewo wurinabu taye noubke pitin eri wou maime won yin ere ek sam.
MAT 27:51 Samke, God eri akek esmenem mate ere etiye yekwok pekan yeirin kerare kerare tem. Nina eisau yam, pape eisau eme borke pekam.
MAT 27:52 Etep tem, sele mei nogwape eme tagwoyewom, God eri kiyi sam tatame nogwape eme wou sene peten eme sele mei mesginin wayem.
MAT 27:53 Yuri Jisas ere sele mesginin sene wayen yim yabel, ete tame eme Jerusalem komke yim, tatame nogwape eme emne etek lam.
MAT 27:54 Ei nai tameken emri apeilakeken eme Jisas erne ei simenem, eme ninaken akeite wosken lam. Lam, eme kenake aken etep wom. Sekenwai. Ete tame ere God Eteri Yen.
MAT 27:55 Kau ta eme kai kerak teten lakerebetem. Kiyi Jisas ere Galili mesginin yam, ete ta eme erne semowun yabetem, erne kobo labetem.
MAT 27:56 Ete ta etemri wuri te Makdala komri Maria. Wuri te akeite Maria, Jemsken Josepken etepri nawo. Wuri te Sebedi eri yen pes etepri nawo.
MAT 27:57 Perpe tem, Arimatea komri tame, kelken tame, ere yam. Eri sig Josep. Ere Jisas eteri tuma kenawaike abobetem tame.
MAT 27:58 Yam, ere Pailat erne yin Jisas eri kupa pette erne wometem. Wometem, Pailat ere kir tem, eme Jisas eri kupa Josep erne newom.
MAT 27:59 Newom, Josep ere peten tame oub geipa agerke leyen rasem.
MAT 27:60 Leyen sen yim, yeki agerke nenem pape purik eme Jisas eri kupa etek rasem. E Josep eteri pape puri. Rasen, eme pape eisau gelkwun yan, pape puri eru rageren eme komke sene yim.
MAT 27:61 Makdala komri Maria te akeite Mariaken epe ete pape puri mekinke sin lakerebetem.
MAT 27:62 Jisas ere samke, kwokwos God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Farisi tameken eme Pailat erne yin lan etep wom.
MAT 27:63 Apeilake, nema tuma wuri aboye. Kiyi ete tuma yikwokwobetem tame Jisas ere temenem, ere etep wom. An sate, yabel mur tetek, an sene wayen yite. Ere etep wom.
MAT 27:64 Ne kir wote, ei nai tame eme yin yabel mur eteri sele mei ei simente. Jisas eri anepoi tame eme kip yan eri kupa sirke pette wurken. Eme tatame emne etep yikwokwote wurken. Jisas ere selek sene wayen yim. Eme ete tuma yikwokwote nenbe, e kiyi yikwokwom tuma teitkwunte nenbe.
MAT 27:65 Etep womke, Pailat ere etep wom. Kem ei nai tame emne panen yite, eme sele mei noub ei simente.
MAT 27:66 Eme emne panen yim. Eme yop leketen Jisas eteri sele mei luke etek rasruwun, eme ei nai tame emne won ei simenem.
MAT 28:1 Juda tatame etemri ege si yabel kiyi temke, ei berabetem, Makdala komri Maria, akeite Maria etetken epe sele mei late yim.
MAT 28:2 Yibetemke, nina yam, God eri komri tame wuri ere nelke yan yeirim. Yan yeirim, ere pape puri eru ragermenem pape gelkwun yin ere pape luke simenem.
MAT 28:3 Ete tame eri wusom tukap tobkumenem. Eri tame oub e geipawai.
MAT 28:4 Etek sele ei simenem ei nai tame eme erne lam, eme aken let tewoken puyer puyeren selke waren tuknatirin sa tamekap tem.
MAT 28:5 Ete ta epe yam, God eri komri tame ere epne etep wom. Kep mane akte. An aboye. Kep etem mek kwuran kwanem tame Jisas eterne kep late yawo.
MAT 28:6 Ere gwo beke te. Ere sene wayen yiwo. Kiyi ere etep wom. An sate, an sene wayen yite. Eri wom tumakap ere etep teye. Ere wayen yiwo. Kep epe yan la. Eri kupa rasem emi kep yan la.
MAT 28:7 Kep agetage sene yin eri anepoi tame emne etep wote. Ere selek sene wayen yiwo. Ere Galili yekwok emne taresin yin koute. Kem erne etek yin late. Kep etepke yin wote.
MAT 28:8 Etep womke, ta pes epe akem, epe sele mesginin amen yim. Epe akem, epe sene metekwasken tem. Etep temke, epe anepoi tame emne wusoute yim.
MAT 28:9 Yibetem, Jisas ere epne keluke lan, epne pir wom. Epe etep metem, epe gulke pan eri tewo tobok erne sukye woram.
MAT 28:10 Ere epne etep wom. Kep mane akte. Kep yin ari mase emne etep wote. Kem Galilike yite, kem ane etek late. Ere epne etep wom.
MAT 28:11 Ta pes epe yibetemke, sele ei simenem ei nai tame eme komke sene yim. Yin, eme God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake emne emri lam wos wusowum.
MAT 28:12 Wusowum, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Judari apeilakeken eme ete tuma namdem. Namden, eme ei nai tame emne kel nogwape newon etep wom.
MAT 28:13 Kem tatame emne tuma yikwokwon etep wo. Neir nema tuknamenye, Jisas eri anepoi tame eme yan eri kupa sirke petye. Kem tatame emne etepke yikwokwote.
MAT 28:14 Kemri apeilake ere etep mette, ere kemne pap wayete, nema eterken namdete, ere kemne beke kip pe. Eme etep wom.
MAT 28:15 Ei nai tame eme kel peten apeilake emri wom tuma eme tatame emne etepke yikwokwon wosouwum. Juda tatame eme ete tuma kenawaike metem. Gwopte kir eme som kenawaike abobe.
MAT 28:16 Jisaseri anepoi tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) tame eme Galilike yim, eme Jisas eter wom kowke yin yawom.
MAT 28:17 Yin yawom, eme Jisas erne etek lam, eme erne sukye woram. Kau eme pap pes ten etep abom. Kap gwo tame ere Jisas o ere mapkap tame?
MAT 28:18 Jisas ere mekin mekin yan emne etep wom. God ere ane mure newom, an gwote selken nelken kom panen site.
MAT 28:19 Eke kem yin nogwape kantri tatame emne ari tuma wusoute. Eme ari wakse tete, kem emne baptais ok wirute, kem Apei eteri sig, ari sig, God Eri Wouri sigken won emne baptais ok wirute.
MAT 28:20 An kemne wusowum tuma kem tatame emne wote, eme ari tuma meten tobote. Tuma wuri kem mane wan gette. An kemne beke mesgin. An keremken som temente. Gwote selken nelken yaper tete yabel an keremken som temente. Matyu ere bas rasem tuma ab eteke.
MAR 1:1 Jisas Krais ere God Eteri Yen. Eteri tuma yenbo gwotek bas rasten.
MAR 1:2 God eteri tuma yenbo gwopkapke tem. Aisaia ere womkap etep yam. Aisaia ere God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, ere tuma kiyi siglouke bas rasen, etep wom. Kem wan raste. Gwo tame ere ari tuma wusoube tame, an erne won yate, ere taresin yin ari tuma wote, ere neri yate kelu noub eyarte.
MAR 1:3 Tame wuri ere tameken berai emik temente, ere noubke etep wote. Keryen ere yate. Kem eteri yate kelu noub eyarte. Etepke wote.
MAR 1:4 Aisaia ere etep bas rasem, etepkap Jon ere etek yam. Yam, ere tameken berai emik yan temenem, ere tatame emne baptais ok wirubetem, ere tuma wusoubetem. Ere etep wusoubetem. Kem keremri wule yaper mesgintek, an kemne baptais ok wirubetete. Baptais ok wirubetete, God ere keremri wule yaper peten sepitite, ere kemne beke tuma namde.
MAR 1:5 Etep wom, Judia nowselri tatame, Jerusalem komri tatame eme akei Jon eterne yin lam. Eme emri nenbetem wule yaper wusowumke, Jon ere emne Jordan peikke baptais ok wirubetem.
MAR 1:6 Jon ere kelworken tame berai, ere kerap yaper, kamel por wuske nenem tame oub warbetem, ere somo kep borke sibetem. Sibetem, ere boulri wos yaper abetem.
MAR 1:7 Etep tem, ere tuma etep wusoubetem. An taresin yam, tame wuri ere tiptiwun yate. Eter ere tame eisau, tame yenbowai. An tame eisau berai. An tame yenbo berai, nesa situk wurik beke si. An yen nebule, an selke site.
MAR 1:8 An kemne okke wirube. Yuri yate tame ere kemne God Eri Wou kemne newote.
MAR 1:9 Sene Jisas ere Nasaret kom mesginin yim. Nasaret kom e Galili distrikke tetan. Mesginin yim, ere Jordan peikke yim, Jon ere erne etek baptais ok wiruwum.
MAR 1:10 Jordan peikke ok wiruwumke, Jisas ere peik mesginin barke wayen teten ere nerulam, ei gwan beram, God Eteri Wou ere nelke ap bourkap yan yeirin, Jisas eteri gwarek yeirin sim.
MAR 1:11 Yeirin sim, tuma wuri nelke etep wom. Ne Ari Yen yenbowai. An nene metekwasbe. Etep wom.
MAR 1:12 God Eteri Wou ere Jisas erne won yim, ere tameken berai emik yim.
MAR 1:13 Yim, eikina abona tame tabe por toub eme etek temenem. Neirken yabelken nogwape (40-pela) ere etek temenemke, gabo etemri keryen, Satan, ere erne seilabetem. Seilabetem, God eteri komri tame eme yan erne eyarem.
MAR 1:14 Yuri Jon ere ake yaperke temenemke, Jisas ere Galilike yin God eteri tuma yenbo etek wusowun etep wom.
MAR 1:15 Awo tobo teye. God ere Keryen, ere kom panen site nenbe. Kem porere yaper mesginte, sene kem porere yenbo pette. Kem God eteri tuma yenbo meten kenawaike abote. Jisas ere etep wom.
MAR 1:16 Jisas ere Galili peik kupa barke sewurbetem, ere lakemase Saimonken Andruken epne lam. Lam, epe omyen petbetem tame, epe wuli peikke rasen omyen petbetem.
MAR 1:17 Petbetem, Jisas ere epne etep wom. Kep wayen arenken yite. Kiyi kep omyen petbetem. Omyen petbekap, sene an kepne peterate, kep tatame emne etepke pette. Pette, eme ari wakse tete.
MAR 1:18 Etep womke, agetage epe etepri wuli mesginin eterken yim.
MAR 1:19 Ere epkera sene yibetem, ere lakemase Jemsken Jonken epne lam. Epe Sebedi eteri yen. Lam, epe perek sin wuli let mate nabetem.
MAR 1:20 Let mate nabetem, Jisas ere epne yate wom. Womke, epe ar erne eteri yaku kerebetem tameken eme perek temenem, epe emne mesginin Jisas eterken yim.
MAR 1:21 Jisas ere anepoi tameken eme yim, eme Kaperneam komke yan tem, ege si yabel Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma wusowum.
MAR 1:22 Wusowum, eme eteri tuma metem, eme wouken akem. Ere emne Moses eteri wule wusoubetem tame etemri wusoubetemkap beke wusou. Keryen emri wusoubetemkap ere emne etepke wusoubetem, eke eme wouken akem.
MAR 1:23 Ere emne wusoubetem, tame wuri, erne gabo gulelemenem tame, ere God eteri akek yan woram.
MAR 1:24 Yan woran, ere noubke etep wom. Jisas, ne Nasaret komri tame. Ne kap nesetne be wos nente? Kap ne nesetne botkwute yawo, o berai? An nene laten. Ne God eteri tame yenbo. Ere nene won yam.
MAR 1:25 Etep womke, Jisas ere erne wom. Ne elen me te. Ne tame erne mesginin yite.
MAR 1:26 Etep wom, gabo ere tame erne selke teren, ete tame ere let tewoken negnegem. Negnegem, gabo ere taye piten tame erne mesginin yim.
MAR 1:27 Mesginin yim, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem, eme etemwou etemwou etep wolam. E mapkap tame? Ere mureken keryenkap wobe. Gabo eme eri tuma metbe, eme tame emne mesginin amebe. Etep wom.
MAR 1:28 Agetage Galiliri tatame akei eme Jisas eri nenemkap eme akei metem.
MAR 1:29 Jisas ere eri anepoi tameken eme God eteri ake mesginin yin Saimonken Andruken epri akek yin wurim. Jonken Jemsken epe kir yin wurim.
MAR 1:30 Yin wurim, Saimon eteri owi te kapoyi keyem, te tiyke tuknamenem. Tuknamenem, eme Jisas erne etep wom. Gwo ta te kapoyi keiwo.
MAR 1:31 Etep womke, ere yin tene let keren nenewayen siruwum. Siruwum, te yenbo tem, te wayen emne iyawu keren emne awos newon am.
MAR 1:32 Yabel waremke, tatame eme let yaper tewo yaper te tatame, gabo gulelemenem tatameken emne panen Jisas erne yin lam.
MAR 1:33 Yin lam, nogwape komri tatame eme ake eruke yan tetyewom.
MAR 1:34 Tetyewomenem, Jisas ere eikina abona let yaper tewo yaper te tatame emne eyarbetem. Gabo eme tatame nogwape emne gulelemenem, ere emne akei won yibetem. Gabo eme Jisas erne lam, ere emne wotakem, eme eri sig mane wusoute.
MAR 1:35 Neir tepke Jisas ere wayen yim, ere tatameken berai emik yim, ere Apei God eterken tuma namdebetem.
MAR 1:36 Namdebetem, Saimon, eterken temenem tame kau eme erne sopen yim.
MAR 1:37 Yin lam, eme erne etep wom. Tatame nogwape eme nene sopbe.
MAR 1:38 Ere emne etep wom. Nema yi. Nema akeite akeite mekinke tetan komke yite. An emne tuma kir wusoute. An ete yaku kerete yam.
MAR 1:39 Etep wom, ere Galili yewok yin sewurbetem, ere God eteri akek wurin tuma wusoubetem, gabo emne won amekirbetem.
MAR 1:40 Numa pe tame ere yan gulke pan Jisas erne etep wom. Ne abote, ne ane noub nente.
MAR 1:41 Etep womke, Jisas ere erne kobo kenake lam, ere erne let kerelan etep wom. An aboye. Ne yenbo te.
MAR 1:42 Etep womke, eter wobetem tuma tepken erne pemenem numa eme sok ten, ere yenbo tem.
MAR 1:43 Yenbo tem, Jisas ere erne etep wom.
MAR 1:44 Metye, an nene noub wote. Agetage ne God eteri akek yin neri wus God eri akek yaku kerebe tame erne peterate. Moses ere kiyi womkap ne etep nente, ne God erne kwar pete. Etep nente, tatame eme late, eme mette, nene pemenem numa sok teye, ne yenbo tetan.
MAR 1:45 Jisas eri wom tuma ete tame ere metem, ere beke tobo. Ere yin tatame nogwape emne wusowun sewurem. Wusowum, tatame eme Jisas erne late wom. Etepke Jisas ere kom wuri mapeke yi. Tameken berai emik ere etek yin temenem. Ere etek temenem, komri komri tatame nogwape eme eterne etek yin lam.
MAR 2:1 Yuri Jisas ere Kaperneam komke sene yim, tatame eme lam, ere eteri anenawoken temenem.
MAR 2:2 Etep lam, tatame nogwape eme ete akek wurmenem, ake pelawom. Pelawom, tatame eme yan ake eruke tetlawoyim. Tetlawoyim, Jisas ere ake purik temenem, ere tuma yenbo ake purik wusoubetem.
MAR 2:3 Wusoubetem, tatame eme yan letken tewoken bulworan tame wuri erne sen yam. Tame epe pes epe pes eme erne sen yam.
MAR 2:4 Sen yam, tatame nogwape ake pelawom, eme ete tame erne mapeke sen wur? Sen wurlawoyin eme erne ake magelke sen yawom, ake ropo tagwon tame erne tiyken newokwunem. Eme Jisas eteri baye tobok nenewaren rasem.
MAR 2:5 Nenewaren rasen, Jisas ere emri porere lam, eme eteri mure kenawaike abobetem, eke ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. Areri yen, neri nenem wule yaper an peten sepitye.
MAR 2:6 Etep womke, Moses eteri wule tuma wusoubetem tame eme etep metem, eme etemri papke etep abom.
MAR 2:7 Ete tame ere beke etep woye? Ere God erne tuma yaperke woye. More tame etem wule yaper beke peten sepit. God eterwou ere peten sepitibe. Eme etep abom.
MAR 2:8 Jisas ere etemri porere lam, ere emne wometem. Beke kem etepkap porere teye?
MAR 2:9 An ete tame erne wote. An neri nenem wule yaper peten sepitye. Etep wote, e yaku eisau. An erne etep wote. Ne wayen teten neri tukna wos peten sen yi. An etep wote, etepwou e yaku eisau.
MAR 2:10 An Tatame Etemne Late Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etemri wule yaper kuyese peten sepitite. Areri mure an kemne peterate. Kem la. Etep womke, ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom.
MAR 2:11 An nene wobe. Ne wayen teten neri tukna rowe peten sen akek sene yite.
MAR 2:12 Etep wom, tatame eme lek temenem, ete tame ere wayen teten eteri tukna rowe peten sen akek yim. Sen yim, eme lam, eme wouken aken God eterne tuma yenbo etep wom. Etepkap wos e gwotepte nenye, nema kiyi beke la. Eme etep wom.
MAR 2:13 Jisas ere kom mesginin Galili peik kupa barke sene yim. Sene yim, tatame nogwape eme yan wurisubuk sim, ere emne tuma wusowum.
MAR 2:14 Wusowum, ere sene yibetem, ere Livai erne lam. Livai ere Alfias eteri yen, ere takis kel rasbetem akek simenem, tatame etemri takis kel petbetem. Lan, ere erne etep wom. Ne arenken yite. Etep wom, Livai ere wayen eterken yim.
MAR 2:15 Yim, takis kel petbetem tame nogwape, akeite wule yaper nenbetem tameken eme eteri tuma metem, eme erne semowum. Semowum, yuri Jisas ere Livai eteri akek sin awos abetem, kau eme yan eterken eri anepoi tameken eme etemken sin awos abetem.
MAR 2:16 Sin abetem, Moses eteri wule tuma wusoubetem tameken Farisi tameken eme lam, Jisas ere takis kel petbetem tameken akeite wule yaper nenbetem tameken etemken sin awos abetem. Etep lam, eme Jisas eri anepoi tame emne etep wometem. Beke Jisas ere takis kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tame etemken awos sin abe?
MAR 2:17 Etep wom, ere emri wom tuma metem, ere emne awosein etep wom. Tatame eme kapoyi beke kei, eme yaper beke met, eme dokta erne beke kip yi. Kapoyi keibe tatame etemwou eme dokta erne late yibe. Kau tatame eme etep abobe. Nema tatame yenbo. Etepkap tatame an emne kobo beke kip la. Kau tatame eme etep abobe. Nema tatame yaper. Etepkap tatame an emne kobo late yam. Jisas ere etep wom.
MAR 2:18 Baptais ok wirubetem tame Jon eteri anepoi tameken Farisi tameken eme aom takeren God erne abobetem. Etep tebetem, tame kau eme yan Jisas erne etep wometem. Beke Jon eteri anepoi tameken Farisi tameken eme wule yenbo tobobe, eme aom takerbe. Neri anepoi tame eme wule yenbo beke tobo, eme aom beke taker?
MAR 2:19 Ere emne awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne ta neisbe awos ate wote, eme kap aom takeren, bepou me temente o? Berai. Ta panete tame ere tetan emi eme awos nogwape abe.
MAR 2:20 Yuri ta panete tame ere yite, eme awos beke kip a, eme aom takerte. Gwopte an areri anepoi tame etemken tetan, eme awos abe.
MAR 2:21 Tame eme pekaten tame oub seba tetan, eme tame oub ager keraken eme beke peten etek kape. Ere tame oub ager keraken peten etek kapete, pekaten tame oub ere eisauwai sene pekate.
MAR 2:22 Ere tuma sene etep wom. Yurik nenem wain ok eme girbu seba yewon pelaube, girbu seba ere pekan ok selke sirpitite. Etep tete, girbu ere yaper tete. Etepkap yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewobe. Etep wom.
MAR 2:23 Yuri ege si yabel tem, Jisas ere anepoi tameken eme wit now borke yibetem, eri anepoi tame eme yin wit supa kwosbetem.
MAR 2:24 Kwosbetem, Farisi tame eme etep lam, eme Jisas erne etep wom. Ek la. Neri anepoi tame eme ege si yabelke etep nenbe, eme neremri wule tousibe. E yaper.
MAR 2:25 Jisas ere emne awosein etep wom. Devit ere kiyi temenem keryen. Ere kiyi nenem wos eme bas rasem, kem kap e tuma beke la. Devit eteri wakseken eme kwoi sabetem, eme kap be aomke am?
MAR 2:26 Kwoi sabetemke, eme God eteri ake eisauke yin wurim. Ete yabel Abiatar ere temenem, ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake. Eme wurin, Devit ere God eterne newon rasem geil peten am. Am, ere eterken temenem tame emne newon am. Neremri wule, God erne newobe geil God erne ake yaku kere tame etemwou eme abe. Akeite tame eme beke kip peten a. Devit eteri wakseken eme abetem, God eri akek yaku kerebetem tame eme tuma beke wo.
MAR 2:27 Jisas ere emne sene etep wom. God ere tame kiyi seikim, ere ege si yabel yurik nenem. God ere ete ege si yabel nenem, tatame eme ete yabel ege sibe.
MAR 2:28 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Ere etep wom.
MAR 3:1 Jisas ere God eteri akek sene wurin lam, let gwori tame ere etek temenem.
MAR 3:2 Temenem, kau tame eme Jisas erne tuma namdete keluke sopem. Etepkap eme erne lek ten etep abobetem. Gwopte ege si yabel. Ere kap let gwori tame erne let sene segilin eyarte o? Ere etep tete, nema erne kuyese tuma namdete.
MAR 3:3 Eme etepke abom, Jisas ere let gwori tame erne etep wom. Ne gwok yan etemri borke yan tetete.
MAR 3:4 Etep wom, ere tatame emne etep wometem. Wule ere mapeke wobe? Ege si yabel nema beke nente? Ege si yabel nema wule yenbo nente, o nema wule yaper nente? Ege si yabel tame sate nenbetete, nema erne kobo lan eyarte, o nema erne pik pen sate? Ere emne etep wometem, eme awosein beke wo.
MAR 3:5 Awosein beke wo, ere emne lan sewuren pap wayem. Eme eteke lan eme elpenalpem, eke Jisas ere emne kobo late abom. Kobo late abom, ere let gwori tame erne etep wom. Ne let tai. Let tayemke, eri let yenbo tem.
MAR 3:6 Yenbo tem, Farisi tame eme God eteri ake mesginin yin Herot eri anepoi tame etemken namdem. Eme etep wom. Nema Jisas erne pen sate. Etep wom.
MAR 3:7 Jisas ere eteri anepoi tameken eme kena yite abom, eme Galili peik kupak yin temenem. Yin temenem, Galili distrikri tatame nogwape eme erne semowum.
MAR 3:8 Juda yekwori tatame, Jerusalem komri tatame, Idumea yekwori tatame, Jordan peik yekwok temenem tatame, Tairken Saidonken kom sag pes mekinke temenem tatame eme akei yam. Jisas ere nenbetem wos eme metem, eme erne late yam.
MAR 3:9 Erne late yam, ere anepoi tame emne etep wom. Kem ane pere wuri sen yan mekinke gaite. Tatame eme ane mane yan mekin mekin tetkwunte. Etep wom.
MAR 3:10 Kiyi ere tatame nogwape emne eyarbetem, eme eterne kerelate awoawo ginbetem. Eme etepke abom. Nema erne kerelate, nema sene eyar tete.
MAR 3:11 Etepke abom, gabo gulelemenem tatame eme erne lamke, eme gulwarke pan erne muresen etep wom. Ne God Eteri Yen.
MAR 3:12 Ere emne noubke etep wom. An God Eteri Yen, kem tatame emne etep mane wusoute. Etep wom.
MAR 3:13 Sene Jisas ere kowke yawen kau tame emne won yam.
MAR 3:14 Yam, ere ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) tame emne etep wom. Kem arenken tete. An kemne Aposel yaku newon, kem kom komke yin ari tuma wusoute.
MAR 3:15 An kemne mure newote, kem gabo emne ari murek kuyese pekeroukte.
MAR 3:16 Etek wom tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) tame emri sig gwo. Wuri ere Saimon. Jisas ere erne akeite sig Pita wom.
MAR 3:17 Pes epe Jemsken eri mase Jonken. Epe Sebedi eteri yen. Jisas ere akeite sig epne tem. Sig et Boanerges. Sig somo gwo. Waketekap pebe tame.
MAR 3:18 Akeite emri sig gwo. Andru, Filip, Bartolomyu, Matyu, Tomas, Jems. Jems ere Alfius eteri yen. Pes epe Tadiusken Saimon Selotken.
MAR 3:19 Wuri ere Judas Iskariot. Yuri ere Jisas erne yena tem.
MAR 3:20 Sene Jisas ere maime komke sene yim. Sene yim, tatame nogwape eme wurisubuk sin ere emne tuma wusowum. Wusowum, Jisas eter, eri anepoi tameken eme yaku eisau kerem, eme a beke a.
MAR 3:21 A beke a, Jisas eri nawoken eri maseken eme etep metem, eme etep wom. Jisas ere me belebe. Etep wom, eme yan, eme erne panen yite yam.
MAR 3:22 Moses eri wule wusoubetem tame eme Jerusalem komke mesginin yeirin, eme etep wom. Satan ere gabo etemri apeilake. Eri sig wuri e Belsebul. Eter ere Jisas erne gulelemenem. Ere Jisas erne mure newom, eke ere gabo emne pekeroukbe.
MAR 3:23 Etep wom, Jisas ere tatame emne won yam, ere sekur sakur tuma emne etep wom. Ere emne wometem. Satan ere mapeke eter maime lelete?
MAR 3:24 Keryen wuri eri wakse eme pekan etemwou etemwou naite, eme som beke kip te, eme yikwute yakwutete nenbe.
MAR 3:25 Ane wuri eri yen eme etemwou etemwou naite, eme som beke kip te. Eme yikwute yakwutete nenbe.
MAR 3:26 Satanken omogaboken eme etepkapke tete. Satan ere eteri wakseken naitek, eme beke kip te. Eme yikwute yakwutete, eme noub beke te.
MAR 3:27 Jisas ere sekur sakur tuma sene etep wom. Tame ere mureken tame eteri akek wurte wote, ere eteri wos pette wote, kiyi ere yin ete murken tame erne kepke peten bogun raste. Bogun raste, ere kuyese wurin wos ek pette. Etepkap, an Satan erne kepke peiken rasbe. Rasbe, Satan ere kiyi petem tatame an emne sene petbe.
MAR 3:28 An kemne sekenke wobe. Tatame eme wule yaper nente, God ere emri nenbe wule yaper peten sepitite, ere tuma beke kip wo. O eme God erne tuma yaper wotek, God ere ete wule yaper peten sepitite, ere tuma beke kip wo.
MAR 3:29 Tatame eme God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere emri nenbe wule yaper beke kip peten sepit, ere emne tuma namdete. Gwopte, yuri etepwou ere beke kip peten sepit. Etep wom.
MAR 3:30 Kiyi eme etep wom. Gabo ere Jisas erne guleleten, ere gabo emne pekeroukbe. Etep womke, Jisas ere emne ete tuma wom.
MAR 3:31 Jisas eri nawoken maseken eme yan kom genik tetpete wurmenem. Wurmenem, eme erne tuma wopete wurin etep wom. Nema nerenken tuma namdete.
MAR 3:32 Etep womke, tatame nogwape eme eterken mekinke simenem, eme erne etep wom. Metye. Neri nawoken maseken eme yawo, kom genik kouten.
MAR 3:33 Ere awosein etep wom. An kemne peterate, eike ari nawo, eike ari mase.
MAR 3:34 Eterken mekinke simenem tatame ere emne lan etep wom. Ek la. Gwo tatame eme ari nawokap, ari masekap.
MAR 3:35 Tatame eme God eri tuma meten tobote, ete tatame etem eme ari nawokap geisimasekap. Ere etep wom.
MAR 4:1 Yuri Jisas ere Galili peik kupa tapek yin temenem, ere tatame emne tuma sene wusoubetem. Wusoubetem, tatame nogwapewai eme yan tetyewon ouyeimenem, ere perek waren simenem. Tatame nogwape eme peik kupa tapek tetyewomenem.
MAR 4:2 Tetyewomenem, ere sekur sakur tuma nogwape emne wusoubetem, ere emne etep wom.
MAR 4:3 Metye. Tame wuri ere wit supa nowke yin panbele sewurbetem.
MAR 4:4 Panbelen sewurem, wit supa kau eme keluke yeirim, ap eme yan akei am.
MAR 4:5 Wit supa kau eme pape luke yeirim, sel nebule etek temenem, wit supa eme agetage rekwan wayem.
MAR 4:6 Rekwan wayem, emri nen nebule temenem, yabel pasem, eme sok ten saiwom.
MAR 4:7 Wit supa kau eme keikei waboi somok yeirin rekwam. Keikei waboi eme punen borer bareren, wit eme supa beke ya.
MAR 4:8 Supa kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau ten, supa nogwape yam. Supa kau eme nogwape kera (30-pela) yam. Kau eme supa nogwape (60-pela) yam. Kau eme supa nogwapewai (100-pela) yam.
MAR 4:9 Etep won, ere sene etep wom. Tatame eme wanken eme wan wurik mette. Etep wom.
MAR 4:10 Tatame nogwape eme sene yim, Jisas eteri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) etem, akeite tameken eme som temenem, eme erne sekur sakur tuma somo wolam.
MAR 4:11 Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen sibe tuma, kiyi basem tuma an wusoube, keremwou kem noub mette. Akeite tatame emne an sekur sakur tumawouke wobe, eme noub beke kip met. Kiyi basem tuma etep wom.
MAR 4:12 Eme wos late, eme wos somo beke kip la. Tuma eme wanwouke mette, eme tuma somo beke kip met. Eme noub mette wom, eme God erne kenawaike abote wom. Eme kenawaike abote wom, God ere emri wule yaper pauk peten sepitite wom. Etepke basem.
MAR 4:13 Jisas ere emne etep wolam. Ari woye sekur sakur tuma kem metye o kem beke met? Kem beke kip met, yuri an sene wote sekur sakur tuma kem etepwou beke kip met. Wit supa nowke panbelen sewurem sekur sakur tuma somo an kemne wusoute.
MAR 4:14 God eteri tuma wusoube tame ere wit supa nowke panbelen sewurem tamekap.
MAR 4:15 Tatame eme tuma bepou me metbe, eme keluke yeirim wit supakap. Eme metbe, sene Satan ere yabe, ere ete tuma peten sepitibe.
MAR 4:16 Tuma metbe tatame eme pape luke yeirim wit supakap. Eme tuma meten agetage peten pap yewon metekwasbe.
MAR 4:17 Eme tuma noub beke tobo, sene akeite tame eme God eri tuma teitkwunte, eme God eri tuma metbe tatame emne tuma yaper wobe, o emne yaper nenbe. Etep tebe, eme God eri tuma mesginbe.
MAR 4:18 Kau tatame eme tuma metbe, eme keikei waboi somok yeirim wit supakap. Eme God eteri tuma metbe,
MAR 4:19 eme nowselri wosken kelken etepwou abobe, ete wos emne keplakap maukpitbe. Etep tebe, eme God eri yaku beke wuri kere, eme wos yenbo beke wuri nen.
MAR 4:20 Kau tatame eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirim wit supakap, eme tuma meten abobe, eme God eri yaku kerebe, eme wule yenbowou nenbe. Kau supa eme 30-pela yamkap, tatame eme God eteri yaku kera kerebe. Kau supa eme 60-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwape kera kerebe. Kau supa eme 100-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwapewai kerebe. Etep wom.
MAR 4:21 Jisas ere emne wolam. Tatame eme lam yaren sen wurbe, eme mak tukbe? Eme tukna tiy kulke tukbe o? Eme ouke gumkerebe? Berai. Eme etepkap beke nen. Eme tiyke tukbe, tatame eme kuyese labe.
MAR 4:22 Gwopte berasten wos yuri tatame nogwape eme noub late nenbe. Gwopte wos nogwape subten, yuri eme ete wos late.
MAR 4:23 Kem wanken, kem wan wurik mette.
MAR 4:24 Be tuma kem mette, kem noub meten abote. Be tuma o be wos kem tatame emne tebekap, God ere kemne sene etepkap tete nenbe. Ere kemne kenake nente.
MAR 4:25 Porere yenbo tetan tatame eme ari tuma metbe, eme tuma somo kir metbe. Etepkap tatame an emne tuma nogwape som wusoute. Porere yaper tetan tatame eme ari tuma metbe, tuma somo eme beke met. Etepkap tatame eme metbekap eme sene beke abo. Beke abo, an emne tuma sene beke kip wusou.
MAR 4:26 God eter panen siten kom ere gwopkap. Tame ere wit supa nowke panbelebe.
MAR 4:27 Panbelebe, neir teketebe, tame ere tuknabe, yabel ere sewurbe. Etep tebekap, wit supa eme rekwan yabe. Tame ere beke la, wit supa eme boube.
MAR 4:28 Wit supa selke bowen yabe, take senin, sikile ten supa ek yabe.
MAR 4:29 Wit supa okwobe yabel now maime ere kwotan akek sen yibe.
MAR 4:30 Jisas ere emne wolam. God eter panen siten kom e mapeke? An kemne sekur sakur tuma wuri wusoute.
MAR 4:31 E mastet mekap. Mastet e me sig. Eri supa e nogwape me supa eisaukap berai. Ete me supa nebulewai. Tame ere ete me supa peten eteri nowke rasem.
MAR 4:32 Rasem, eme rekwan wayem, yuri eme eisau tem. Me nogwape eme nebule, e me ere eisauwai. E me eri ku eisau, ap eme yan ete me kuk sibetem. Etep wom.
MAR 4:33 Jisas ere tatame emne etepkap sekur sakur tuma nogwapeke wusoubetem. Eme eter wosoubtem tuma noub abobetem, ere emne sene wusoubetem.
MAR 4:34 Ere emne sekur sakur tumawou wusoubetem. Yuri eteri anepoi tameken etemwou temenem, ere emne sekur sakur tuma somo ek wusoubetem.
MAR 4:35 Yabel warbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Nema peik kupa keraruke pukeyin wute.
MAR 4:36 Etep womke, eme tatame nogwape emne mesginin yim. Jisas eter simenem perek anepoi tame eme etek waren sin erne panen yim. Yim, pere kau eme etek kir yim.
MAR 4:37 Yim, marye eisau yam. Ok sare eisau yam, ok pere barke teikwunbetem. Pere ok pelaute nenbetem.
MAR 4:38 Pelaute nenbetem, Jisas ere pere kin yekwok tare bagwu takwun tuknamenem. Tuknamenem, anepoi tame eme erne teren wayen sin erne etep wom. Nema sate nenbe. Ne nemne kobo beke la.
MAR 4:39 Etep womke, Jisas ere wayen teten ere maryeken ok sareken epne wotakem. Kep elen me te. Etep womke, epe elen tem.
MAR 4:40 Ere eri anepoi tame emne etep wom. Kem mapeke akbe? Kem ane kenawaike beke abo. Ari mure kem beke abo.
MAR 4:41 Etep wom, eme kenake akem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwo mapkap tame? Maryeken ok sareken epe eteri tuma meten beiwo. Etep wom.
MAR 5:1 Eme sene yibetem, eme peik kupa keraruke wun Gerasa yekwok yim. Gerasa yekwo e Juda yekwo berai.
MAR 5:2 Etek yim, eme pere gayin yan tame wuri ere tame sele emike sewurbetem, ere Jisas erne late yam. Ete tame erne gabo gulelemenem.
MAR 5:3 Ete tame ere sele emike temenem. Eri mure eisauwai, tatame eme erne noubke keresukun kepke peiklawoyim. Eme waia kepke peiklawoyim.
MAR 5:4 Tewo nogwape eme erne let tewo waia kepke erne peikem, ere let kep roborasem, ere pape peten tewo peikmenem waia etek regrasem. Eri mure eisau, eme erne mapeke keresuk.
MAR 5:5 Yabel nogwape ere tame sele mei keluke yibetem, kowke yibetem, ere taye kenake pitbetem, ere pape peten eri wus kwibetem.
MAR 5:6 Jisas ere kaike temenem, ete tame ere erne lan, ere amen yan gulke pam.
MAR 5:7 Gulke pan, ere Jisas erne noubke etep wom. Jisas, ne Apei God Eteri Yen. Ne ane be wos nente? Ne God erne abon ane kobo late. Ne ane mane pete. Etep wom.
MAR 5:8 Kiyi Jisas ere gabo erne etep wom. Ne ete tame erne mesginte. Ere etep womke, tame ere etepkap tuma erne wom.
MAR 5:9 Etep wom, Jisas ere erne wolam. Neri sig map? Ere awosein etep wom. Ari sig Ei Nai Tame Nogwape. Nema gabo nogwape, eke ari sig Ei Nai Tame Nogwape wobe.
MAR 5:10 Etep wom, ere Jisas erne tewok tewok wobetem. Sen. Adebas. Ne nemne genek mane won yite. Etep wom.
MAR 5:11 Por nogwape eme mekinke temenem, eme kowke a an sewurbetem.
MAR 5:12 An sewurbetem, gabo eme Jisas erne etep wom. Ne nemne won yin nema por etemne yin gulelete.
MAR 5:13 Etep womke, ere emne etep wom. Kem epe yi. Etep wom, eme tame erne mesginin yin por etemne yin gulelem. Gulelemke, ete por eme agetage amekirin yin emi yaperke warkuten peik kupak lele kerpen eme okke an saiwom. Por eme nogwape, 200.
MAR 5:14 Saiwom, por lakerebetem tame eme etep lam, eme amekirin yin kom sagri tatameken boul komri tatameken emne emri lam wos wusoubetem. Wusoubetem, tatame eme metem, eme ete wos late yim.
MAR 5:15 Yim, Jisas eterken, kiyi gabo gulelemenem tame eterken eme etepne late yim. Ete tame kiyi eri sig eme etepke wobetem. Ei Nai Tame Nogwape. Yin lam, tame ere tame oub waren etek simenem. Ere porere yenbo sene tem. Eme erne lan, eme akem.
MAR 5:16 Akem, ete wos emri lek lam tatame eme akeite tatame emne etep wusowum. Gabo ere tame erne gulelem tumaken, por etemri tumaken eme emne wusoubetem.
MAR 5:17 Wusowun eme metem, eme Jisas erne etep wom. Ne nemri sel mesginin yite. Eme me akemke, eke eme erne etep wom.
MAR 5:18 Etep won, ere perek waren yite wom, kiyi gabo gulelemenem tame ere erne etep wolam. Sen. Nesa etep yite.
MAR 5:19 Jisas ere erne wotaken etep wom. Ne nereri komke sene yite. Ne neri wakse emne yin late. Aneyen ere nene kobo laye, nene yenbo nenye tuma ne emne etep wusoute.
MAR 5:20 Etep wom, tame ere yin Juda berai tatame etemri yekwok Dekapolis yekwori kom nogwaperi tatame emne won sewurbetem. Ere etep wom. Jisas ere ane yenbo nenem. Tatame eme etep metem, eme wouken akem.
MAR 5:21 Jisas ere perek sene waren peik kupa keraruke sene eme yim, tatame nogwape eme eterke yam.
MAR 5:22 Yam, ete komke tetan God eri ake nebule lakerebe tame wuri, eteri sig Jairus, ere kir yam. Yam, ere Jisas erne lam, ere etep abom. Ete tame ere tame yenbo. Etep abom, ere eteri tewo tobok waren erne etep wom.
MAR 5:23 Areri yen te sate nenbe. Ne yan tene let kerete, te beke kip sa. Te yenbo sene tete.
MAR 5:24 Etep womke, Jisas ere eterken yim. Yibetem, tatame nogwape eme eterken mekin mekin kirkir yibetem, ere borborke tem.
MAR 5:25 Etep tem, ta wuri te worta sibetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) te nep sibetem.
MAR 5:26 Etep tem, te dokta emne yibetem, eme mus eisau newobetem. Te kel nogwape emne newobetem. Newobetem, te etep abobetem. Dokta eme ane eyarte, ari gwotek sibe nep omote. Etep abobetem, nep ere beke omo, etepke som temenem.
MAR 5:27 Etep tem, te Jisas eri nenbetemkap metem, te tatame nogwape etemken yan eteri kin gumak yan tetem.
MAR 5:28 Tetem, te etep abom. An eteri tame oub megke let keretek, ari sibe worta ek omote.
MAR 5:29 Te let kerem, teri sibetem worta omom, te metem, te yenbo tem.
MAR 5:30 Etep tem, Jisas ere etep metem. Eri mure tene etep nenem, ere etep metem. Metem, ere petkwo lam, tatame nogwape emne etep wolam. Eike ari tame oub megke let kereye?
MAR 5:31 Anepoi tame eme erne awosein etep wom. Ne epe la. Tatame nogwape eme nerenken borborke yibe. Beke ne etep wolabe, eike ane let kereye?
MAR 5:32 Ere lan sewuren etep abom. Eike ane kerelaye? An sopte.
MAR 5:33 Ta te etep abom. Ari sibetem worta omoye, an yenbo teye. Eri mure ane eyarye. Te etep abom, te aken let tewoken poipoyin eri tewo tobok waren te erne etep wom. Aren, an nene let kerelaye.
MAR 5:34 Ere tene etep wom. Ari yen, ne ane kenawaike etep aboye, eke ne yenbo teye. Neri metbetem mus omoye. Ne yin eyar temen.
MAR 5:35 Jisas ere etetken tuma som namdebetem, tame kau eme Jairus eteri ake mesginin yan Jairus erne etep wom. Neri yen te saye. Ne tuma wusoube tame erne mane panen yate.
MAR 5:36 Jisas ere ete tuma metem, ere Jairus erne etep wom. Ne mane akte. Ne ane kenawaike abote.
MAR 5:37 Etep womke, ere erne semowun yibetem tatame emne etep wom. Kem gwotek temen. Pita, Jems, eteri mase Jonken etemwou eme arenken yite.
MAR 5:38 Etep wom, eme ete komri God eteri ake nebule lakerebetem tame eteri akek yan ere lam, tatame nogwape eme keratirbetem.
MAR 5:39 Etep lam, ere akek wurin etep wom. Kem beke etepkap keratirbe? Ete yen te beke sa. Te bepou me tuknaten.
MAR 5:40 Etep wom, eri wom tuma eme sak kenake keyetirem. Sak keyetirbetem, ere tatame nogwape emne wotakem, eter, ete yen teri aken nawoken etep, eterken temenem tame etem eme yen kupa rasmenem emik yin wurim.
MAR 5:41 Yin wurim, ere ete yen tene letke keren Hibru tumak etep wom. Talita kum. Ete tuma somo ere gwopkap. An nene wobe. Yen, ne epe waye.
MAR 5:42 Etep womke, agetage yen te wayen teten sewurem. Yen teri nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) temenem. Tatame eme etep lan, eme wouken akem.
MAR 5:43 Jisas ere emne wotakem. Ari nenyekap kem emne mane wusoute. Ere emne sene etep wom. Kem ete yen tene awos newon a. Etep wom.
MAR 6:1 Jisas ere ete emi mesginin ere eteri maime kom Nasaretke sene yim, eteri anepoi tame eme eterken yim.
MAR 6:2 Yim, ege si yabel tem, ere God eteri akek wurin emne tuma wusoubetem. Tuma wusoubetem, tatame nogwape eme eri tuma metem, eme wouken aken etep wom. Ere tuma nogwape yenboke wobe. Porere erne eike newom? Eike erne etepkap tuma wusowum? Erne ete rigrabe porere eike newom?
MAR 6:3 Nema kir tame. Ere ake kerebe tame. Ere Maria etetri yen. Ere Jems, Josi, Judas, Saimon etemri lake. Eteri geisi eme neremken tetan. Etep womke, eme erne magel tayem.
MAR 6:4 Ere emne etep wom. God eteri tuma wusoubetem tame emne e komri tatame eme etep wobe. Eme tame yenbo. Etep wobe. Etemri maime komri tatame etem eme emne magel taibe. Ere etep wom.
MAR 6:5 Etepkap, ere rigrabe nogwape eteri maime kom beke kip sene nen. Ere let tewo yaperken tame peswou epne let kerem, epe yenbo tem.
MAR 6:6 Tatame eme erne kenawaike beke abo, ere etep metem, ere wouken akem. Sene ere kom komke sewuren tuma wusoubetem.
MAR 6:7 Jisas ere eri anepoi tame epe yekwo let epe yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) emne won yam. Yan, ere emne pesre pesre kom komke yite won emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo kuyese pekeroukte.
MAR 6:8 Ere emne sene etep wom. Kem kom komke yite, wos nogwape mane sete. Kwokwulwouke kem sete. Awos, ayer, kel kem mane sete.
MAR 6:9 Kem warte tame oub, wurisubuwouke warte.
MAR 6:10 Ere emne sene etep wom. Kem komke yin yaku etek kerete, kem ake wurisubuk yin tete. Ake wurisubuk sin ate, kem etek tuknate.
MAR 6:11 Komri tatame eme kemne pap beke yewo, o kemri tuma beke met, kem emri kom mesginin yite. Yite, kem yop rasen, kem tewo subu etek nubutkwunte. Eme eteke lan, eme etep wote. Nema epne yaperke nenye, eke yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe.
MAR 6:12 Etep womke, anepoi tame eme kom komke yin tuma wusoubetem. Eme etep wobetem. Kem porere yaper mesginte, kem porere yenbo pette.
MAR 6:13 Etep wobetem, tame emne gulelemenem gabo emne anepoi tame eme gabo emne pekeroukbetem. Tatame let kere tewo kerebetem, anepoi tame eme kwar peten emne wuske kerebetem. Etep tebetem, tatame eme yenbo metbetem.
MAR 6:14 Tatame nogwape eme Jisas eri nenbetem wos namdebetem, apeilake tame Herot ere etep metem. Kau tame eme etep wobetem. Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere sam, ere sele meike sene wayen yim. Sene wayem, eke ere mureken ere rigrabe nenbe. Etep wobetem.
MAR 6:15 Kau tatame eme etep wobetem. Ere Elaija, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame. Kau eme etep wobetem. Ere God eteri tuma wusoubetem tame etemri wuri. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tamekap. Eme etep wobetem.
MAR 6:16 Herot ere Jisas eri nenbetem wos metem, ere abon etep wom. Ere baptais ok wirubetem tame Jon. Kiyi an erne wak regen ere ek sam. Ere sele meike sene wayen yim.
MAR 6:17 Jon ere sam tuma gwopkap. Kiyi Herot eter ere Jon erne keresukun kepke peiken ake yaperke won wurim. Bepou berai. Herot ere eri mase Filip eri ta Herodias tene burkitpeten panem.
MAR 6:18 Etep tem, Jon ere Herot erne etep wobetem. Neri mase eteri ta ne tene burkitpeten panem, e yaper. Ne etepkap tem, ne wuleke tousim. Herot ere etep metem, ere pap wayen ere tame won yin Jon erne keresukun ake yaperke won wurim.
MAR 6:19 Wurim, Herot eteri ta Herodias te Jon erne pap kenake wayen, etep abom. An tame wuri erne won ere Jon erne berasen yin pen sate. Te etepkap tete nenlawoyim.
MAR 6:20 Tame eme erne pete wurken, eke Herot ere Jon erne ake yaperke berasem. Herot ere etepke abom. Jon ere tame yenbo. Eri porere e yenbowai. Etep abom. Herot ere Jon eri tuma metbetem, ere pap yaper ten, porere pes tem. Etep temenem, ere Jon eteri tuma noub sene metbetem.
MAR 6:21 Yabel wuri tatame nogwape eme yan Herot eterken temenem, eme Herot erne nawo te warwiyim yabel abom, eke eme awos nenem. Yam tame eme gwopkap. Eme gavman tameken ei nai apeilake tameken Galili distrikri apeilake tameken. Ete yabel Herodias te etep abom. Gwote yabel an Jon erne pen sate.
MAR 6:22 Etep abom, Herodias etetri yen te munguta, te woran teten tesbetem. Tesbetem, Herot ere akeite tameken sin abetem, eme teri tesbetemkap lam, eme metekwasbetem. Metekwasbetem, Herot ere tene etep wom. Nema nene metekwasye. Etepkap, ne be woske pette abobe, ne ane wotek, an nene ek newote.
MAR 6:23 Ere gabo puromon etep wom. An nene sekenke wobe. An nene newote nenbe. Ne ari teitkerem siten sag pette wote, an nene eisauke kerkwun newote.
MAR 6:24 Munguta yen te wurin nawo tene etep wolam. An erne be woske wote ere ane newote. Nawo te awosein etep wom. Ne baptais ok wirubetem tame Jon eteri tareke wote.
MAR 6:25 Etep womke, agetage te woran Apeilake Herot erne etep wom. Ne ane baptais ok wirubetem tame Jon eterne wak regen tare rewok yewon sen yan ane peterate.
MAR 6:26 Etep womke, Herot ere pap yaper tem. Ere Jon erne wak regte mo wom, ere sene maime abolawoyim. Tatame nogwape eme arenken awos abe, eke eme ari tene woye tuma metye. An tene mane yikwokwote.
MAR 6:27 Etep womke, agetage Herot ere eri ei nai tame wuri erne etep wom. Ne Jon erne wak regen eri tare sen yate. Etep womke, Jon ere ake yaperke temenem, Herot eri ei nai tame ere yin Jon erne etek wak regem.
MAR 6:28 Regen, ere eri tare rewok yewon sen yan, munguta yen tene newom. Newon, te peten sen yin nawo tene peteram.
MAR 6:29 Jon eteri anepoi tame eme etep metem, eme yan eri kupa peten meike rasem.
MAR 6:30 Jisas ere won yim tame eme sene yan Jisas erken wurisubuk sim. Simenem, emri kerebetem yakuken wobetem tumaken eme erne wusoubetem.
MAR 6:31 Wusoubetem, tatame nogwape eme ete emi yi yabetem, Jisas eter, eteri anepoi tameken eme yaku eisau kerebetem, eme awos beke a. Jisas ere eri anepoi tame emne wom. Kem arenken yite. Nema tameken berai emik yin ege site.
MAR 6:32 Etep womke, eme pere peten tameken berai emik yin temenem.
MAR 6:33 Tatame nogwape eme lan etep wom. Jisas ere yibe. Etep won, eme akei kom mesginin keluke amekirin yim. Eme kiyi taresin keluke yim, yuri Jisas ere perek yam.
MAR 6:34 Yan gayin ere tatame nogwape emne etek lam, ere etep abom. O, eme sipsipkap. Emne awos newon an emne noub lakerete tame berai. Eteke ere emne kobo lam, ere tuma nogwapeke emne wusoubetem.
MAR 6:35 Kweikwei wobetem, eri anepoi tame eme erne yan etep wom. Yabel warbe. Gwo emi e tameken berai.
MAR 6:36 Ne tatame emne mekinke tetan komke emne won yin awos tukte.
MAR 6:37 Ere emne awosein etep wom. Kerem, kem emne a newon ate. Eme erne wolam. Nema emne awos tukte, nema 200 kina rasen ek tukte. Tame eme nabe wuri yaku kerebe, eme etepkap kel ek petbe. Nerem, nema etepkapke mak pette?
MAR 6:38 Ere emne etep wolam. Kem geil mapseinke tetan? Kem ape yin la. Eme yin lan etep wom. Geil nema ep yekwo let seten, omyen sok peske seten. Etep wom.
MAR 6:39 Jisas ere eri anepoi tame emne wom. Kem nogwape tatame emne wote. Kem kenakena si.
MAR 6:40 Kau kem nogwape 100 100 sin yite. Kau kem nogwape 50 50 sin yite.
MAR 6:41 Simke, ere geil sok ep yekwo let, omyen sok pesken peten ere nelke neru lan, God erne pir won mesginim, ere geil sok pekayewon anepoi tame emne newom. Newom, eme peten tatame emne newopit peteyam. Sene ere omyen sok pes peten pekayewom, anepoi tame emne newom, eme peten tatame emne newopit peteyam.
MAR 6:42 Etep tem, eme an se kir tem.
MAR 6:43 Se kir tem, geil tepken omyen tepken temenem, anepoi tame eme a tep peten sarek yewon sewurem, kworasare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etep pulawon yam.
MAR 6:44 A am tame eme nogwapewai, 500.
MAR 6:45 Agetage Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Kem pere waren peik kupa keraruke kiyi taresin yi. Kem Betsaida komke yi. Eme yim, ere tatame nogwape emne emri komke sene yite wom.
MAR 6:46 Yite wom, ere emne pir won ere kowke yawen God eterken tuma namdete yawom.
MAR 6:47 Neir teketem, anepoi tame eme perek yibetem, eme peik kupa mei borke temenem, Jisas ere kena wiwi peik barke temenem.
MAR 6:48 Ere emne lam, emri pere e tewolagwu beke yi. Marye poli pere barke apekebetem. Apekebetem, eme pere ei kerelawoyim. Etep tebetem, ei berate nenbetem, ere ok luke emne late yim. Yin, ere emne sekite nenem,
MAR 6:49 anepoi tame eme lam, ere ok luke yibetem, eme taye piten etep wom. Oi, e kap sikiliwaske ok luke yabe.
MAR 6:50 Eme erne lan kenake akem. Akbetem, agetage Jisas ere emne etep wom. Kem muresen te. Gwo aren. Kem mane akte.
MAR 6:51 Etep won, ere perek yin waren sim, marye beyim. Marye beyim, eme wouken aken ep abo ep abobetem.
MAR 6:52 Kiyi Jisas ere tatame nogwape emne awos newon am, anepoi tame eme lam, eme beke abo, eme kera me eiksem. Eke eme wouken akem.
MAR 6:53 Eme peik kupa keraru barke puk yin wun Genesaret komke yin gayin pere etek tenruwem.
MAR 6:54 Tenruwem, eme barke yaukwutem, tatame eme yan Jisas erne lan etep wom. Ek la. Jisas ere yawo.
MAR 6:55 Etep won, eme kom komke yin let nai tewo nai tatame emne tiyke yewon sen yam, Jisas eter temenem emik etek yan rasen, ere emne eyarbetem.
MAR 6:56 Eyarbetem, ere sewurbetem, ere kom nebuleken kom eisauken etek sewurbetem, tatame eme let nai tewo nai tatame emne peten sen yam, makle geinik rasbetem. Rasbetem, eme erne etep noub wobetem. Nema neri warten tame oub megke let kerelate. Nema kerelatek, nema yenbo tete. Etep won, eme kerelabetem, eme akei yenbo tebetem.
MAR 7:1 Farisi tameken Juda tameken eme gwopke nenbetem. Eme let ok keyan awos ek abetem. Etep tebetem, eme etepke abobetem. An let ok keyabe, an tame yenbo temente. Etep abobetem, e yeiwarege etemri wule eme tobobetem. Eme a rasbe akek yin aom tuken sen yabetem, eme a ate nenbetem, eme let ok kiyi keyan eyaren ek abetem. Eme gerpu wolpiye, mwa ti ware, lousi, outi ware akei ok keyabetem. Yeiwarege wule eme som tobobetem. Farisi tameken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme Jerusalemke yan, Jisas eterken wurik sim. Wurik simke, eme lam, eri anepoi tame eme awos abetem, eme let ok beke keya. Etep lan, eme etep wom. Eme let ok beke keya, eme nemri wuleke yaper nenbe. Etep wom.
MAR 7:5 Farisi tame, Moses eteri wule wusoubetem tameken eme erne wometem. Neri anepoi tame eme yeiwarege wule beke tobo. Eme a abe, eme let ok beke keya. Beke etepkap nenbe?
MAR 7:6 Ere emne etep wom. Kem bebe tumaken yikwokwobe tame, kem ete. Kiyi God eri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere yeiwarege etemne bas rasem. Ere keremne kir lan, eke ere bas rasem. Ere sekenke bas rasen etep wom. Gwo tatame eme etep wobe. God ere yenbo. Etep wobe tatame eme God erne beke abo, erne pap beke yewo. Eme bepou me wobe.
MAR 7:7 Eme tame etem nenbe wulewou wusoute abobe, eme etep wobe. Gwo wule e God eteri wule. Etep wobe tame, eme God erne bepou me sukye worabe. Aisaia ere etep bas rasem.
MAR 7:8 Jisas ere sene etep wom. Kem God eteri wule mesginim, kem yeiwarege etemri wulewou abobe.
MAR 7:9 Kem keremri wule toboten. Toboten, kem etep abobe. Nema God eteri wuleke toboten. Nema noubwaike tobobe. An kemne sekenwaike wobe. Kem God eteri wule beke tobo.
MAR 7:10 Moses ere kiyi etep wom. Kem aken nawoken epne noub nente. Ere sene etep wom. Tame ere aken nawoken epne tuma yaper wuri wote, ete tame erne kem pen sate.
MAR 7:11 Kerem, kem akeite tuma wuri etep wobe. Tame ere aken nawoken epne wos newote woye, sene ete wos ere God erne newote woye. Woye, yuri aken nawoken epe yan yen erne epne newote wos wolate, ere epne beke newo. An kemne wobe. Kem etepke tebe, kem aken nawoken epne yaper nenbe.
MAR 7:13 Kem God eteri wule tousibe. Kem yeiwarege etemri wulewou toboten, ete wule kem akeite tatame emne wusoube. Kem nogwape wule yaper kir nenbe. Jisas ere etep wom.
MAR 7:14 Jisas ere tatame nogwape emne sene won yam, ere emne etep wom. Kem wan ras. Kem ari tuma ek met.
MAR 7:15 Tame abe awos e tame selpap yaper beke te. Berai. Tame eme selpapke abobe, eme etep nenbe o wobe, ete wos e emri selpap yaper tebe. Kem wanken, kem noub mette.
MAR 7:17 Sene ere tatame emne mesginin akek wurim, anepoi tame eme ete sekur sakur tuma somo erne wolam.
MAR 7:18 Ere emne etep wom. Kem kir kem porereken berai. Kem beke met. Tatame eme awos abe, eme yaper beke te.
MAR 7:19 Awos e tatame emri selpapke beke wur. Berai. Tatame eme awos abe, ete awos ere sek waren tebe. Sene ete sek tetan awos e seken eipitbe. Jisas eri wom tuma somo ere gwopkap. Nogwape aom tatame eme ate, e yenbo.
MAR 7:20 Jisas ere etep wom. Tatame eme be wule yaper nente o wote, ete wulek tatame eme yaper tete.
MAR 7:21 Tatame emri selpap yaper tetan, eme wule yaper nenbe. Eme wule yaper abobe. Eme sir petbe. Eme ei naibe. Eme emri ta mesginin eme e taken sewurbe. Eme e tameri wos pette abobe. Eme epkap epkap wos yaper nenbe.
MAR 7:22 Eme tuma yikwokwobe. Eme wule beke tobo. Eme e tame wobe wos eme eger tebe. Eme tatame emne tuma yaper wobe. Eme etem maimewou abobe. Eme eike tetebe.
MAR 7:23 Ete yaper wos tatame eme emri selpapke abobe, ete woske tatame eme yaper tebe. Jisas ere etep wom.
MAR 7:24 Jisas ere wayen teten ere ete kom mesginin Tair yekwok yim. Yim, ere akek wurin akeite tame emne wotaken etep wom. An yawo, komri tatame emne etep mane kem wusoute. Wotaken, ere beraslawoyim. Tatame eme metem, ere yan temenem.
MAR 7:25 Etep metem, ta wuri te eteri tuma mette yam. Ete ta te yedeyen wuri komke mesginim. Gabo ere ete yen tene gulelemenem. Ete ta te yan Jisas eri tewo tobok gulke pam.
MAR 7:26 Te akeite komri ta. Kom sig Fonisia. Gulke pan, te erne etep wom. Senou. Ne ari yen tene guleleten gabo ne won pekeroukte.
MAR 7:27 Etep won, ere abom. Ete ta te Juda ta berai. An Juda tatame etemne kiyi kobo lan nente. Ere etep abom, ere sekur sakur tumak etep wom. Nema yen emne kiyi newon ate. Nema yen etemri awos mane peten wale emne newote.
MAR 7:28 Te awosein etep wom. Aneyen, yen eme awos abe, awos nebule selke yeirbe, eke wale eme yan nugen abe.
MAR 7:29 Ere tene awosein etep wom. Ne noub awosein woye, an neri yen tene yenbo nenye. Ne tene yin late. Gabo ere yen tene mesginye.
MAR 7:30 Etep womke, te komke sene yin lam, yen te tiyke noub me tuknamenem. Gabo ere kiyi yim.
MAR 7:31 Jisas ere Tair yekwo mesginin ere Saidon yekwok yin Dekapolis borborke yin Galili peik kupak yim.
MAR 7:32 Yim, tatame eme tame wuri panen yam. Tame ere wan simenem, ere tuma beke namde, ere tuma kir eiksemenem. Eme erne panen yan, eme Jisas erne etep wom. Ne erne eyarte. Ne erne let kerete.
MAR 7:33 Jisas ere ete tame erne panen yin tatame nogwape emne mesginin yin etepwou temenem. Temenem, Jisas ere ete tame eri wan tauk let bor etek rasem, sene ere sabelokwo newon ere let bor tame eteri tawulke rasem.
MAR 7:34 Rasem, ere nelke nerulam. Ere erne kobo lam, eke ere me pusukun, ere ete tame erne Hibru tumak etep wom. Efata. Tuma somo e neri wan piyekete.
MAR 7:35 Etep wom, eri wan piyekem, tawul yenbo tem, ere tuma yenbo namdem.
MAR 7:36 Tuma yenbo namdem, Jisas ere ete tame erken epe tatame etem temenem emik sene yim, Jisas ere emne etep wom. Kem tatame emne mane wusoute. An nenye wos eisau kem mane wusoute. Ere emne wotakem, eme beke beras, eme me wusoubetem.
MAR 7:37 Tatame eme ete tuma metem, eme wouken aken etep wobetem. Ere wos nogwape yenboke nenbe. Tame ere wan sim, Jisas ere erne eyarye, tame ere wan noub metbe. Tame ere tuma beke namde, Jisas ere erne eyarye, sene ere tuma noub namdebe. Etep wom.
MAR 8:1 Yuri tatame nogwape eme sene wurisubuk sim. Emri sen yam awos eme eyi an omom, Jisas ere eri anepoi tame emne won yan, ere emne etep wom.
MAR 8:2 An tatame emne kobo laye. Yabel mur eme arenken tetan, emri sen yam awos eme eyi an omom.
MAR 8:3 Kau eme gene komke yam. An emne sene komke won yite, an emne awos beke newon an ek yite, eme kap let tewo oksubu ten keluke kermusken yate wurken.
MAR 8:4 Etep womke, eteri anepoi tame eme erne wolan awosein etep wom. Nema geil sok mak peten emne newon ate? Gwo e tameken berai emi.
MAR 8:5 Ere emne awosein wolam. Kem geil sok mapseinke tetan? Eme etep wom. Nema geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tetan. Etep wom.
MAR 8:6 Jisas ere tatame emne etep wom. Kem selke site. Sene ere geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peten God erne pir won, geil sok ere pekayewon anepoi tame emne newom. Newom, eme peten tatame nogwape emne wosan ek newopit peteyam.
MAR 8:7 Eme omyen nebule pes temenem, ere peten God erne pir won anepoi tame emne newon etep wom. Kem tatame emne wosan newopit peteyate.
MAR 8:8 Wosan newopit peteyan, tatame eme an se kir tem. An se kir tem, anepoi tame eme a tep peten sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etek yewon pulawon yam.
MAR 8:9 A am tatame eme nogwape, 400.
MAR 8:10 Jisas ere tatame emne won yim, ere eteri anepoi tameken eme yin pere peten Dalmanuta distrikke yam.
MAR 8:11 Eme Dalmanuta distrikke yam, Farisi tame eme yan Jisas erken tuma eikap nakwosem. Eme erne etep wolam. Ne God eteri yaku kerebe tame, ne nemne rigrabe peterate. Peterate, nema nene etepke wote, God eter nene won yam. Etep wom, eme erne seilam.
MAR 8:12 Jisas ere etep metem, ere pap yaper tem, ere bulken ten etep wom. Gwopte tetan tatame beke eme ane rigrabe nente wobe? An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tatame eme rigrabe beke kip la.
MAR 8:13 Etep womke, Jisas ere Farisi tame emne mesginin yim, ere eteri anepoi tameken eme perek waren peik kupa keraruke sene wum.
MAR 8:14 Anepoi tame eme wan getem, eme geil beke peten sen ya. Geil wurisubu perek yewomenem.
MAR 8:15 Etep tem, Jisas ere emne etep wom. Kem noub met. Kem Farisi tameken Herotken emri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. E wos yaper.
MAR 8:16 Anepoi tame eme etep metem, eme etemwou etemwou eme etep namdem. Nema geil beke sen ya, ere etep woye.
MAR 8:17 Jisas ere etemri tuma metem, ere etep wom. Kem beke etep wobe? Nema geil berai. Ari mure kem beke abo, kem wan getye.
MAR 8:18 Kem le tetan, kem beke la. Kem wan tetan, kem beke met. Kiyi nema awosken berai, an nenem wos kem wan getem o?
MAR 8:19 Kiyi an geil sok tame nogwape, 500, emne newon am. Tep kem sare mapsein peten yewon pelawom? Eme awosein etep wom. Nema sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) sarek yewon pelawom.
MAR 8:20 Ere sene wolam. Kiyi an geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) peten pekayewon tame nogwape, 400, emne newon am, tep kem sare mapsein peten yewon pelawom? Eme awosein etep wom. Nema sare ep yekwo let ep yekwo let bor pes (7-pela) kei yewon pelawom.
MAR 8:21 Ere emne etep wom. Kem etep lam, sene kem ari mure beke abo. Kem me eikseye. Ere etep wom.
MAR 8:22 Eme yin Betsaida komke yin gayim, komri tatame eme le si tame erne panen yan Jisas erne etep wom. Ne gwo le si tame erne let kerete, ere yenbo tete.
MAR 8:23 Ere le si tame erne let tobo keren panen yin kom mesginin ep kera yim. Ere ete tame eri le sabelokwo kwuspayen eri let ete tame eterne keren erne etep wolam. Ne wos labe o?
MAR 8:24 Le si tame ere etep wom. Ye. Tatame eme yi yabe, an emne kuyese kera labe. An emne makapke labe.
MAR 8:25 Jisas ere let eri lek sene rasen eri le yenbo tem, ere wos nogwape kuyese lam.
MAR 8:26 Lam, Jisas ere tame erne akeke won yin erne etep wom. Ne komke mane yin tatame emne mane wusoute. Etep wom.
MAR 8:27 Jisas eter, eteri anepoi tameken eme Betsaida kom mesginin Sisaria Filipai yekwok temenem komke yim. Yim, Jisas ere eri anepoi tame emne wometem. Tame eme ane mapke wobe, an eike?
MAR 8:28 Eme erne awosein etep wom. Kau eme nene etep wobe. Ne Jon, kiyi tame emne baptais ok wirubetem tame. Kau eme nene etep wobe. Ne Elaija, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame. Kau eme nene etep wobe. God eteri tuma wusoubetem tame, ne etemri tame wuri.
MAR 8:29 Jisas ere emne sene wometem. Kerem, kem ane mapeke wobe, an eike? Pita ere awosein etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame.
MAR 8:30 Jisas ere emne etep wom. E seken. Kem tatame nogwape emne mane etep wusoute, an Krais, God ere ane won yam tame. Kem emne etep mane wusoute. Etep wom.
MAR 8:31 Jisas ere emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an mus kenake mette. Juda apeilakeken God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Moses eri wule tuma wusoube tameken eme ane tuma namden pen sate. Pen sate, yabel mur tete, God ere ane wote, an wou sene peten sene wayen yite.
MAR 8:32 Ere emne tuma genik etep wom. Won, Pita ere erne ep kera panen yin erne etep wom. Jisas, ne etepkap mane wote.
MAR 8:33 Etep wom, Jisas ere anepoi tame emne petkwo lan erne etep wom. Satan, ne ane seki. Neri porere e God eteri porere berai. E nowselri tatame etemri porere.
MAR 8:34 Etep wom, Jisas ere eri anepoi tameken tatame nogwapeken emne etep wom. Kem gwok ya. Yan, ere emne etep wom. Eike arenken anepoi tame yite wote, eme gwopke tete. Eme maime teitkwunte. Aren mette nenbe muskap, eme kir mette, eme beke kip ak. Tame eme etep tete, eme arenken anepoi tame yite.
MAR 8:35 Tame eme etemne maime abote, yuri eme yaper tete. Tame eme ane kenawaike abote, eme maime wusom beke kip abo, yuri eme som noub temente.
MAR 8:36 Kem mapeke abobe? Tame eme nowselri wosbas nogwape peten sene eme kerke yite, ete wos emne yenbo tete nenbe o? Beraiwai. Eme yaper tete nenbe.
MAR 8:37 Tame eme yenbo sene tete aboye, eme kel mapke tuken sene yenbo tete?
MAR 8:38 Gwopte tatame nogwape eme God erne beke abo, eme wos yaper nenbe. Etepkap tebe, eike tatame eme ane aken sebera yabe, eme etep wobe. Ere neremri keryen berai. Etep won, eme ari tuma kir sebera yabe. Etep tebe, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yuri sene yatek, an God eteri mureken eteri komri tame yenbo etemken yate. Ete yabelke an ete tatame emne awosein sebera yate nenbe. Etep wom.
MAR 9:1 Jisas ere emne sene etep wom. An kemne sekenke wobe. Gwopte kem gwok tetan, kau kem mak samentek, kem late, God ere eteri mureken yate nenbe, ere kom nogwape panen site. Etep wom.
MAR 9:2 Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) temke, Jisas ere Pita, Jems, Jon emne panen kow eisauke yin yawom. Eme etemwou yawen etek temenem. Temenem, eme etep lam, Jisas eri wus kaspem.
MAR 9:3 Kaspem, eri warmenem tame oub kir kaspen geipawai tem. Nowselri tame eme etepkap geipa wos mapeke nen.
MAR 9:4 Etep tem, Jisas eri anepoi tame mur eme lam, kiyi temenem tame pes, Elaijaken Mosesken epe eterken etek temenem, epe Jisas eterken tuma namdebetem.
MAR 9:5 Eme lan me akem, Pita ere etep abom. An be tumake wote? Ere abolawoyin, ere bepou me etep wom. Tuma wusoube tame, nema gwotek tetan, e yenbowai. Nema ake nebule murke keren, nema gwotek temente. Neri wuri, Moses eri wuri, Elaija eri wuri nema etepke kerete.
MAR 9:7 Etep womke, ei gwan yan emne akei subpitim, eme tuma wuri metem. Etek wom tuma ere etepke wom. E Ari Yen yenbo, adebas. Kem eri tuma noub met.
MAR 9:8 Etep wom, anepoi tame eme petkwo lam, Jisas eterwou ere temenem. Mosesken Elaijaken epe beke te, epe sene yim.
MAR 9:9 Eme kow mesginin yeirbetem, Jisas ere emne wotaken etep wom. Kemri laye wos kem gwoteptek mane kiyi wusoute. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An satek, an sene wayen yite yabelke kemri laye wos kem epe wusou.
MAR 9:10 Etep wom, emri lam wos eme eikene beke wusou, eme etemwou etemwou namden etep wom. Jisas ere etep woye. An sele meike sene wayen yite. Ere mapeke ten, ere sele meike sene wayen yite? Eme etep wom.
MAR 9:11 Eme Jisas erne etepke wometem. Moses eteri wule tuma wusoube tame eme etep wobe. God eri tuma wusoube tame Elaija ere kiyi taresin yate, Krais ere yuri tipti wun yate. Eme beke etepkap wobe?
MAR 9:12 Ere emne awosein wom. Kem sekenke wobe. Elaija ere kiyi taresin yam. Ere Krais eri yate kelu regem. Kiyi eme tuma etepke bas rasem. Tatame Etemne Lan Yeirte Tame ere mus nogwape mette nenbe. Eme erne tuma yaper wote nenbe. Beke eme etepkap bas ras?
MAR 9:13 An kemne wobe. Elaija ere kiyi yam. God eteri tuma bas rasemkap tatame eme etemri porerek eme Elaija erne yaper nenem.
MAR 9:14 Eme kowke yeirin yam, Jisas eteri anepoi tame etem temenem emik yam. Yan lam, tatame nogwape eme yan anepoi tame emne teten ouyeimenem. Moses eteri wule tuma wusoubetem tame kau eme etemken ei nakwosebetem.
MAR 9:15 Tatame eme Jisas erne lam, eme wouken akem, agetage eme yin erne pir wom.
MAR 9:16 Pir wom, ere anepoi tame emne etep wolam. Kem beke etemken ei nakwosebe?
MAR 9:17 Tatame nogwape emri tame wuri ere erne awosein etep wom. Tuma wusoube tame, an areri yen erne panen yawo. Gabo ere ete yen erne guleleten. Ere tuma rebe tetan.
MAR 9:18 Gabo ere erne guleleten, yen erne tubanepitin sabe. Ere sabelokwo bulbalken worabe, pogu takikekerabe, ere letken tewoken kiki tabe. An neri anepoi tame emne wolaye, eme gabo pekerouklawoiwo.
MAR 9:19 Jisas ere emne etep wom. Oi, kem ane kenawaike beke abo. Yabel nogwape an keremken tetan, kem ane kenawaike beke abo. Kem yen erne gwotek arenke panen ya.
MAR 9:20 Etep womke, eme gabo gulelemenem yen erne panen yam, gabo ere Jisas erne lam, ere yen erne tubanepitin, waren, ere sabelokwo bulbalken worabetem.
MAR 9:21 Jisas ere ar erne etep wolam. Yen ere yabel mapsein ere etepkap temenem? Ere awosein etep wom. Kiyi ere yekleyen temenemke, ere etepkap tem.
MAR 9:22 Yabel nogwape gabo ere erne kerke tubanepitbetem, o peikke tubanepite warbetem. Warbetem, ere kerke eiyin sate o okke an sate, eke ere erne etep tebetem. Ne nemne pap yewon kobo late. Kap ne gabo erne kuyese pekeroukte o?
MAR 9:23 Ere erne etep wom. Ne beke etepkap wobe? Tame ere God erne kenawaike abotek, God ere kuyese nente nenbe.
MAR 9:24 Etep wom, agetage yen eri ar ere etep wom. An abobe. Aren kenawaike abobekap e nebule. Ne ane latek, an kenawaike abote.
MAR 9:25 Etep wom, Jisas ere lam, tatame nogwape eme amen yabetem. Amen yabetem, ere gabo erne etep wom. Ne tuma eikse gabo. Ne wan siten gabo. Ne epe seki. Ne ete yen erne sene mane gulelete.
MAR 9:26 Etep womke, gabo ere taye piten yen erne selke taren mesginin amen yim. Amen yin, yen ere let tewo oksubu tem, ere sa yenkap temenem. Sa yenkap temenem, tatame eme etep lam, eme etep wom. Ere saye.
MAR 9:27 Etep womke, Jisas ere yen eri let keren erne nenewayen teteruwun,
MAR 9:28 ere eri anepoi tameken eme akek yin wurim. Wurim, etemwou temenem, anepoi tame eme erne etep wolam. Mapeke nema gabo pekerouklawoyim?
MAR 9:29 Ere emne etep wom. Kem God erken tuma kiyi namdetek, kem gabo kuyese pekeroukte. Akeite kelu wuri berai.
MAR 9:30 Eme ete kom mesginin Galili distrikke yim. Yim, Jisas ere etep abom. Nema Galilike temente, tatame eme etep mane mette.
MAR 9:31 Ere eri anepoi tame emne tuma wusoubetem, eke ere abom. Tatame eme mane mette, an gwok tetan. Tuma wusoubetem, ere emne etep wom. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, eme ane keresukun panen yin peiktame etemri letke rasen ane pen sate. Pen satek, yabel mur tetek, an ek sene wayen yite nenbe.
MAR 9:32 Anepoi tame eme ete tuma somo beke met, eme Jisas erne wolate me akem.
MAR 9:33 Eme Kaperneam komke yam, eme etek wurin tem, Jisas ere emne etep wometem. Kem keluke yabeteye, kem be tumake eikap nakwosebeteye?
MAR 9:34 Etep wom, eme tuma awosein beke wo. Eme keluke yabetem, eme etemwou etemwou etep eikap nakwosebetem. Nemri wuri eike ere apeilake?
MAR 9:35 Eme erne tuma sein beke wo, Jisas ere sin eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) emne ere won yan emne etep wom. Tame ere apeilake tete abote, ere gwopke tete. Ere eter maime teitkwunen tatame nogwape etemri yaku kerete, ere apeilake tete.
MAR 9:36 Etep womke, ere yen nebule wuri panen yan borke teteruwun, ere erne narkeresukun emne etep wom.
MAR 9:37 Tame ere ane kenawaike abobe, ere gwopkap yen erne pap yewobe, ere ane kir pap yewobe. Ane pap yewobe, ere arenewou pap beke yewo. Berai. Ere arene won yam Apei eterne kir pap yewobe. Jisas ere etep wom.
MAR 9:38 Jon ere Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, nema lam, tame wuri ere neri sig wom, ere neri murek gabo pekeroukum. Ete tame ere neremri tamenowu berai, eke nema erne wotakem.
MAR 9:39 Jisas ere etep wom. Kem mane wotakete. Tame eme areri sigke won rigrabe nente, eme ane tuma yaper agetage beke kip wo.
MAR 9:40 Tame eme neremken ei beke nai, ete tame eme neremri tamenowu.
MAR 9:41 An kemne sekenke wobe. Tame eme kemne lan etep abote. Eme Jisas eteri anepoi tame, nema emne kobo late. Eme etep abotek, eme kemne kelpok newon ate, God ere ete tame emne yenbo awosein nente.
MAR 9:42 Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne tuma yikwokwote, ane kenawaike abobe tame ere ane magel taite, wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke, eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin, ere etek sate.
MAR 9:43 Neri let e wule yaper nente, ne neri let tem peten sepitte. Ne let wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let pespes temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai.
MAR 9:44 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.)
MAR 9:45 Neri tewo ne wule yaper nente, ne neri tewo maime tem peten sepitte. Ne tewo wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin temente, e yenbowai. Ne tewo peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai.
MAR 9:46 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.)
MAR 9:47 Neri le ne wos yaper late, ne le puken seitte. Ne le wurisubu temente, ne God eteri panen siten komke yin temente, e yenbowai. Ne le peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai.
MAR 9:48 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisauwai etek som mette nenbe.)
MAR 9:49 Tatame eme akeite tatame emne tuma yikwokwon, eme God erne sene beke kenawaike abo, God ere tuma yikwokwobe tatame emne yaper nente.
MAR 9:50 Tuma kwutebe weyeke e yenbowai. Tame eme ete weyeke kiti kerebe, kiti ere kupa beke kip te. Yuri weyeke ere tuma beke kwute, e weyeke sega e yaper. Kem weyeke tarekap temente, e yenbo. Kem etep nente, kem ei beke kip nai, kem eyar temente.
MAR 10:1 Jisas ere Kaperneam kom mesginin Judia yekwok yim, ere Jordan peik keraruke wum. Wun, tatame nogwape eme yan wurisubuk sim, ere yaku sene kerebetem, emne tuma wusoubetem.
MAR 10:2 Farisi tame eme yan erne seilam. Eme abom. Nema erne tuma wuri wolate, ere kap tuma yaper awosein wote. Eme erne etep wolam. Moses eri wule mapeke wobe? Tame ere ta tene mesginte, e yenbo?
MAR 10:3 Ere emne awosein etep wolam. Kiyi Moses ere kemne be tumake wom.
MAR 10:4 Eme awosein etep wom. Tame ere ta mesginte wote, ere siglou wuri basen ta tene newon ere tene ek won yite. Moses ere kiyi etep wom.
MAR 10:5 Jisas ere awosein etep wom. Kiyi Moses ere lam, kem Juda tatame kem wan gwoletem, eke ere ete wule siglouke basem.
MAR 10:6 Kiyisape God ere akei wosbas seikim, ere etep beke wo. God eri siglou etep wobe. God ere taken tameken seikim.
MAR 10:7 Etepkap, tame ere eri anenawo epne mesginin yin ere taken etep temente.
MAR 10:8 Tame ere ta panete, epe wusom wurisubu temente. God eri siglou etep wobe. Epe sene kenakena berai. Epe wusom wurisubu.
MAR 10:9 Etepkap wos God ere wom, tatame epe wusom wurisubuk tete, tame eme mane pekan peske tete.
MAR 10:10 Jisas ere ete tuma won omon, sene eme akek wurim. Wurin, ta mesginbe tuma anepoi tame etemken erne sene wolam.
MAR 10:11 Ere emne etep wom. Tame ere eteri ta mesginte, ere akeite ta panete, ere kiyi panem ta tene yaper nenbe. Ere sir yibe wule nenbe.
MAR 10:12 Ta te etetri tame erne mesginin akeite tame yite, te sir yibe wule nenbe. Jisas ere etep wom.
MAR 10:13 Kau tatame eme yen nebule emne panen yam. Eme abom, Jisas ere yen emne let keren God erne womette, ere yen emne noub eyarte. Eme emne eke panen yam. Yam, anepoi tame eme etep lan, eme tatame emne wotakem.
MAR 10:14 Wotaken, Jisas ere etemri tuma metem, ere eike teten emne etep wom. Kem yen emne mane wotakete. Yen eme yate. Tame eme God erne yenkap kenawaike abote, eme God eteri panen siten komke yite.
MAR 10:15 An kemne tuma sekenke wobe. Kemri porere yaper kem mesginte, yen eme yenbo woswou abobekap, kem etep abote. Kem etep tete, kem God eri komke yin eterken temente.
MAR 10:16 Etep womke, ere yen emne wurare wurare peten eteri ku luke siruwun let keren etep wobetem. God ere kemne noub eyarte. Etep wobetem.
MAR 10:17 Jisas ere keluke sene yite nenbetem, tame wuri ere yan gulke pan erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne tame yenbo. Be wule yenbo an nente, an noub som temente?
MAR 10:18 Jisas ere erne awosein wolam. Beke ne ane tame yenbo wobe? Gwote nowselri tatame eme eike tame yenbo beke wuri te. God eterwou ere yenbo.
MAR 10:19 Ne God eteri wule kiyi metem. Eri wule etep wobe. Tame eme alwo mane pete. Eme sir mane pette. Eme ta sir mane yite. Eme tuma mane yikwokwote. Eme anenawo etemri tuma noub meten tobote.
MAR 10:20 Etep womke, ete tame ere awosein etep wom. Tuma wusou tame, an yen nebule ten yan, gwopte an aneyen tem, an God eri wule noub toboten.
MAR 10:21 Jisas ere erne lan kobo lam, ere erne etep wom. Wos wuri ne sene nente. Ne yin neri nogwape wos tatame eme tukte. Tukte, kel ne pette, ne eikse akse tatame emne newote. Newotek, ne yan arenken sewurte. Yuri ne God eteri komke yin temente, yenbo wos ne etek pette.
MAR 10:22 Ete tame ere Jisas eri tuma metem, ere bitimi yaper tem. Bepou berai. Ere kelworken tame. Eke ere pap yaper ten yim. Jisas ere erne womkap ere beke nen.
MAR 10:23 Ere yim, Jisas ere anepoi tame emne lan etep wom. Kelworken tame eme emri wos kenake abobe, eme God eri panen siten kom mapeke yite, God ere etepkap tame etemne wobe. Kem yaku eisau keren, kem ari komke yite.
MAR 10:24 Etep wom, eri anepoi tame eme eri tuma meten wouken akem. Jisas ere sene wom. Areri yen, kelworken tatame eme God eri komke yite, eme yaku eisau kerete.
MAR 10:25 Kamel por ere por eisau. Kamel ere mate kapebe lag taukke wurte wote, ere kuyese wurte. Ere kelworken tame etem God eteri komke yite kerebe yakukap beke kere.
MAR 10:26 Anepoi tame eme etep metem, eme wouken aken etep wom. Kelworken tame eme God eri komke kuyese beke yi. Eke eike tatame eme God eteri komke yite?
MAR 10:27 Ere emne noub lan etep wom. Tatame etem eme tatame emne kuyese beke kip wo, eme God eri komke beke kip yi. God eterwou ere tatame emne won eme eteri komke yite. Wos nogwape God ere kuyese nente.
MAR 10:28 Pita ere etep wom. Metye. Nerem, nema wos nogwape mesginin nerenken anepoi sewurbe.
MAR 10:29 Jisas ere etep wom. An kemne seken wobe. Ane abobe tame eme emri ake, lakemase, naregeisi, anenawo, yenta, wos nogwape mesginin ari yaku keretek,
MAR 10:30 gwopte ete tame emne God ere awosein eyar nente. Eme wos nogwape pette. Eme ake, lakemase, naregeisi, anenawo, yenta pette. Pette, akeite komri tame eme emne yaper nente. Emne yaper nente, yuri eme God eteri kom etek noub som temente.
MAR 10:31 Gwopte tatame kau eme sig eisau tetan. Yuri eme sigken berai tatame tete. Eme bepou me tete. Kau bepou me tetan sigken berai tatame yuri eme sig eisau pette nenbe. Ere etep wom.
MAR 10:32 Jisas ere Jerusalemke yibetem, anepoi tame eme erne semowun yite wom, eme me akem. Akeite tatame eme kir akem. Bepou berai. Eme etep abom. Eme Jisas erne pete nenbe, eke eme akem. Akem, Jisas ere anepoi tame emne panen tatame emne mesginin yim. Yim, yuri tatame eme erne yaper nente, eke ere etemken tuma etep namdem.
MAR 10:33 Ere etep wom. Metye. Gwopte nema Jerusalemke yaute. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, eme ane keresukun panen yite. God eteri akek yaku kerebe tame etemri apeilake etem, Moses eteri wule tuma wusoube tame etemken eme ane panen yite. Eme ane pen sate, akeite tame eme Juda tame berai, etem ane pette.
MAR 10:34 Ete tame etem ane tuma namdete, ane sabelokwo soboyewote, eme ane pete. Eme ane pen sate. Sate, yabel pes tetek, kwokwos an sene wayen yite nenbe. Ere etep wom.
MAR 10:35 Jemsken Jonken epe Sebedi eteri yen, epe Jisas eterne yan etep wom. Tuma wusoube tame, ne nesne wos wuri nente.
MAR 10:36 Ere epne etep wolam. Be wos an kepne nente?
MAR 10:37 Epe erne etep wom. Yuri ne keryen tete, ne wolbaye eisauke tatame emne etek panen site, nesa aboye, neset emne kir panen site. Neset nerenken site. Wuri neri pi seit yekwok site, wuri ya gwaimek site.
MAR 10:38 Ere epne etep wom. Kepri wolaye tuma kep noub beke abo. Eme ane yaper nente, an mus mette, kap kep ari mette muskap etep kir kuyese mette o kep ane mesginte? Kep mus mette, e ok yaper abekap, o ok wirubekap.
MAR 10:39 Epe awosein etep wom. Nesa kir mette. Ere epne etep wom. Ye. Yuri ari abe ok yaperkap kep kir ate. Yuri ari mette muskap kep kir mette.
MAR 10:40 Aren, an beke kip wo, eike ari ya gwaimek site, o pi seit yekwok site. E ari yaku berai. God eterwou ere wote, eike etek sin ete yaku kerete. Etep wom.
MAR 10:41 Anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let eme ete tuma metemke, eme Jemsken Jonken epne tuma yaper wom.
MAR 10:42 Jisas ere emne akei won yan emne etep wom. Nowselri apeilake eme etemri kulke tetan tatame emne yaku eisau newobe. Eme yaku beke kip kere, keryen eme emne paku pebe.
MAR 10:43 Emri nenbekap, kem etepkap mane nente.
MAR 10:44 Kem apeilake tete abote, kem yaku kerebe tamekap tete.
MAR 10:45 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame an etepwou nenbe. An yam, an etep beke wo. Tatame eme ane yaku kerete. Berai. An yam, an etemri yaku kerete yam. An tatame emne kobo late yam. Eme ane pen sate, an emne tuken emri nenbe wule yaper peten sepitte. Jisas ere etep wom.
MAR 10:46 Jisas eter, eri anepoi tameken tatame nogwapeken eme Jeriko komke yim. Yin, eme sene mesginte nenem, le si tame ere kelwor wometbetem tame, ere kelu ganke simenem. Ete tame eri sig Bartimeus. Ere Timeus eteri yen.
MAR 10:47 Ete tame ere metem, Nasaret komri tame, Jisas, ere yam. Etep meten, ere erne muresen ten etep wom. Jisas, ne Devit eteri nan, ne ane kobo late.
MAR 10:48 Tatame nogwape eme erne wotaken etep wom. Ne elen te. Etep womke, ere sene muresen ten etep wom. Devit eteri nan, ne ane kobo la.
MAR 10:49 Jisas ere yibetem, ere etep metem, ere teten eri anepoi tame emne etep wom. Kem ete tame erne won ya. Eme yin le si tame erne etep wom. Ne mane akte. Ne epe wayen tet. Jisas ere nene etep wobe, ne yate.
MAR 10:50 Le si tame ere mate maukun simenem. Ere ete tuma metem, agetage ere mate lugrasen teten Jisas erne late yim.
MAR 10:51 Yim, Jisas ere erne wometem. Ne aboye, an nene beke nente? Ere awosein etep wom. Tuma wusoube tame, an abobe, ne ari le noub sene eyarte.
MAR 10:52 Jisas ere erne etep wom. Ne sene yi. Ne ane kenawaike aboye. An neri le noub eyarte nenbe. Ne ane kenawaike aboye, eke neri le kuyese sene late. Etep wom, agetage eri le yenbo tem, ere kuyese lam. Lam, ere Jisas erne semowun yim.
MAR 11:1 Jisas eter, eteri anepoi tameken eme Jerusalem mekinke yibetem, eme Oliv kowke tetan kom petem. Kom pes petem, Betfageken Betaniken. Petem, ere eri anepoi tame pes epne won yim, epne etep wom.
MAR 11:2 Kep ete kom mekinke yin wurte, kep late, donki por yen etek kepke tenten. Ete donki por yen tame eme eri magel etek kiyi beke si. Kep yin kep ogwon donki por panen yate.
MAR 11:3 Kep ogwobetete, kap tatame emri wuri ere kepne wolate. Kep beke donki por yen kep ogwobe? Etep wolate, kep erne awosein etep wote. Aneyen ere yakuken, yuri nema donki sene panen yate nenbe. Kep etepke wote.
MAR 11:4 Epe ete komke yin wurim, epe donki por lam. Ere kelu ganke temenem, ake eruke tenmenem. Epe lam, epe donki por yen kep ogwobetemke,
MAR 11:5 kau tame mekinke tetemenem, eme epne etep wolam. Beke kep donki por yen kep ogwobe?
MAR 11:6 Jisas ere kiyi wom tumakap epe emne awosein etep womke, eme epne kir tem.
MAR 11:7 Kir ten, epe donki por yen ogwo peten panen yin Jisas erne newom. Newom, emri warmenem tame oub eme donki por yen eri magel luke petan Jisas ere yawen etek sin ek yim.
MAR 11:8 Yibetem, tatame nogwape eme emri warmenem tame oub lug peten keluke petan yibetem. Kau eme me ku kayen sen yin keluke petan yibetem. Eme etep abom. Jisas ere neremri Keryen. Eke eme etep nenem.
MAR 11:9 Eterken taresimenem tatameken tiptiwumenem tatameken eme nobke etepke tebetem. Hosana, nema Keryen God erne metekwasbe. God eter won yam tame ere yabe. God ere erne yenbo nente.
MAR 11:10 Neremri warege Devit eteri nan ere nemne kom panen site nenbe. God ere eteri kom panen site yaku eyarte nenbe. Hosana. Nema God eteri sig eisau wobe. Eme etepke wobetem.
MAR 11:11 Jisas ere Jerusalemke yin wurin, ere God eri ake eisauke wurin lan sewurem. Yabel warbetem, ere eteri abom yaku beke kere. Ere eteri anepoi tame (12-pela) etemken eme Betani komke sene yim.
MAR 11:12 Kwokwos eme Betani kom mesginin Jerusalemke sene yibetem, ere kwoi sam.
MAR 11:13 Kwoi sam, ere lam, yipige kaike tetmenem, take nogwape temenem. Etep lan, gelame kwutan ate yim. Yin lam, takewouke temenem. Gelame mak yamenem.
MAR 11:14 Mak yamenem, ere yipige erne etep wom. Tatame eme gelame sene beke kip a. Etep wom, anepoi tame eme eter wom tuma metem.
MAR 11:15 Eme Jerusalemke yam, Jisas ere God eteri ake eisauke wurin lam, tatame eme kel petbe yaku etek kerebetem. Etep lam, ere emne ake tuma won eme bokem. Kau tame eme kel natokwo kerebetem, ere etemri kel rasbetem tiy peten legalepitim. Ap tukbetem tame emri ap rasbetem tiy ere kir peten legalepitin warem.
MAR 11:16 Legalepitin warem, tatame eme wosbas sen ake purik yi yabetem, ere emne etep wotakem, eme kenakena yikwutem.
MAR 11:17 Wotaken, sene ere tatame emne etep wosoubetem. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Areri ake eisau komri komri tatame nogwape eme etek yan arenken tuma namdete. Etep bas rasem, kem etep beke nen. Etep tebe, kem God eteri ake e sir petbe tame etem berasen sibe akekap tebe. Etep wom,
MAR 11:18 tatame nogwape eme Jisas eteri tuma meten wouken akem. God eteri akeri apeilakeken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep lam, eme akem, eme erne pen sate kelu sopem.
MAR 11:19 Neir teketebetem, Jisas eteri anepoi tameken eme Jerusalem mesginin yim.
MAR 11:20 Tuknan ei beram, keru eme keluke sene yibetem, eme yipige erne sene lam. Lam, ere san sok ten tetemenem.
MAR 11:21 Jisas ere yere wom tuma Pita ere etep sene abom, ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne ek la. Yere ne yipige me erne wom, ere me sam. Etep wom.
MAR 11:22 Jisas ere awosein wom. Kem God erne kenawaike abote.
MAR 11:23 An kemne seken wobe. Tame ere etep abotek, ere kow erne etep wote. Kow, neren kena yesen peikke warte. Etep wote, tame ere porere pes mane tete, ere God eterwoune som abotek, kow ere kerem wobe tumakap ere etep tete.
MAR 11:24 An kemne wobe. Kem God eterken tuma namdete, erne wolate, kem erne kenawaike etep abote. Areri wolaye wos an pette nenbe. Etep abote, kem wolabe wos pette.
MAR 11:25 Kem som tetan God erken tuma namdete, tame ere nerene pap wayete, kem etep abote, kem yin eterken tuma namden gerute. Kem etep tetek, kemri Hevenke tetan Apei ere keremri nenbe wule yaper sene beke kip abo.
MAR 11:26 (Tame eme kemne yaper nente, kem beke geru, keremri Hevenke tetan Apei ere kemri yaper nenbe wos som abote. Ere etep wom.)
MAR 11:27 Eme Jerusalemke sene yam, Jisas ere God eteri ake eisauke wurin sewurbetem, God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule tuma wusoubetem tameken, Juda etemri apeilake eme erne late yam.
MAR 11:28 Late yam, eme erne etep wolam. Nereri yaku eike nene wom, ne ete yaku kerebe? Eike nene won yam?
MAR 11:29 Ere emne awosein etep wom. An kemne tuma wuri kiyi wolate. Kem ane kiyi wusoutek, an etepwou, an kemne ek wusoute.
MAR 11:30 Kem metem, Jon ere yam, ere tatame emne baptais ok wirubetem. Eike erne ete yaku kerete won yam? God ere erne won yam, o tatame etem erne won yam? Kem ane wote.
MAR 11:31 Eme etep metem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Nema mapeke wote? Nema kuyese mane etep wote, God ere Jon erne won yam. Nema etep wote, Jisas ere nemne etep wote. Beke kem Jon eri tuma beke met?
MAR 11:32 Nema kuyese mane etep wote, tatame etem Jon erne won yam. Nema etep wote, tatame nogwape eme nemne tuma namdete. Tatame eme etep wobe. Jon ere God eteri tuma wusoubetem tame yenbo. Nema tatame emne akbe, eke nema etep beke kip wo.
MAR 11:33 Etemwou etemwou namdem, eme Jisas erne etep wom. Eike erne won yam, nema beke met. Ere emne awosein wom. Kem ane beke wo, an kir. Eike ane won yam, an gwote yaku kerebe, an kemne beke kip wo. Etep wom.
MAR 12:1 Jisas ere Juda apeilake emne sekur sakur tuma etep wom. Tame wuri ere wain now nenem, ere waren supa nanekwom, ere bou peikem. Sene ere wain supa ok wulte okmoi wuri perem. Wulbe ok e wain ok. Perem, sene tame eme sin now noub lakerete ake wuri keren, tiy mekerke petam. Petan, ere kel yaku kerebe tame emne ete now lakerete wom. Ere etep wom. An gene komke yite. Kem ari now yaku keren noub lakerete, yuri an kemne wain supa ek newote. Etep womke, now maime ere gene komke yim.
MAR 12:2 Yim, yuri wain supa okwon yamke, maime ere eri yaku kerebe tame wuri erne won yim, now lakerebe tame emne late yim. Ere now maime erne wain supa kwotete yim.
MAR 12:3 Yim, now lakerebe tame eme yaku kerebetem tame erne keresukun, eme erne paku pen won yim. Ere sene yim, ere letsubu yim, ere wain supa beke se.
MAR 12:4 Yim, maime eri yaku kerebe tame wuri erne sene won yim, eme erne lan tare bulan tuma yaper wobetem.
MAR 12:5 Wobetem, now maime ere yaku kerebe tame wurinabu sene won yim, ete tame erne eme me pen sam. Pen sam, now maime ere yaku kerebe tame nogwape emne wurare wurare won yim, kau emne eme paku pebetem, kau emne eme me pen sabetem.
MAR 12:6 Etep tem, now maime eteri yen seken, wurisubuwai eterken temenem. Ere erne metekwasbetem, ere etep wom. Ari yen seken eri tuma eme mette. Etep wom, ere yen erne won yim.
MAR 12:7 Won yim, now lakerebe tame eme yen erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Yuri gwote yen ere ar eri now pette. Nema erne pen sate, ere yuri pette wos nerem pette.
MAR 12:8 Etep womke, eme erne pen sam, eri kupa eme now kopok sepit wurim.
MAR 12:9 Jisas ere sekur sakur tuma wusowumke, ere emne wolam. Now maime ere now lakerebe tame emne beke nente? An kemne wobe, ere yan ete tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete now newote.
MAR 12:10 Aren woye tuma e kiyi temenem tame etem basem tumakap. Ete tuma eme etepke basem. Tame eme ake kerem, eme kiyi sepitim kwat sene peten ake etek kerem. Ete kwat erne eme nawo kwat etek yewom.
MAR 12:11 Keryen God ere ete nawo kwat yenbo emne peteram, nema etep lam, nema abom. Ere yenbosubuwai nenem. Eme etep basem.
MAR 12:12 Juda tame etemri apeilake eme eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Ere neremneke wobe. Nema now lakerebe tamekap. Eme etep abomke, eme erne keresukte wom. Eme tatame nogwape etemne akem, eke eme erne beke keresuk.
MAR 12:13 Yuri Jisas eri peiktame eme abom. Nema erne tuma wuri yikwokwon wolate. Ere nemne tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun ake yaperke won wurte. Etep abom, eme Farisi tameken apeilake Herot eteri yaku kere tameken emne won yim, eme Jisas erne tuma wuri wolate yim.
MAR 12:14 Yim, eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma sekenwou wobe tame. God eri tuma ne tatame emne wusoube, ne noub wusoube. Kau tuma ne beke beras. Ne tatame emne beke ak. Eke tatame emne ne wule wurisubuwou peterabe. Ne nemne wusoute. Keryen Sisar ere akeite kantriri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten, ere nemne takis raste wobe. Nema be wos nente? Nema Sisar eterne takis kel newote, o nema eterne beke kip newo? Ne nemne noub wote.
MAR 12:15 Ere emri selpap yaper lam, eke ere emne etep wom. Beke kem ane seilabe? Kem kel wuri sen yan ane peterate.
MAR 12:16 Eme kel wuri sen yan peteran, ere lan emne etep wolam. Gwo kel e tame wouken tame sigken basten. Kap e eikeri wouken, eikeri sigken? Eme sein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken, eteri sigken.
MAR 12:17 Ere emne etep wom. Kem yenboke woye. Sisar eri wos kem Sisar eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote. Eme eteri tuma metem, eme wouken akem.
MAR 12:18 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sa tame yuri eme sene beke kip wayen yi. Etemri kau eme Jisas erne late yam, eme erne etep wolam.
MAR 12:19 Tuma wusoube tame, kiyi Moses ere nemne etep basem. Tame ere ta panete, epe yen beke se, ere bepou me sate, eri mase ere eri wane tene panen yen sete. Yen sete, ete yen eme etep wote. E lake eteri yen. Moses ere etep kiyi basem.
MAR 12:20 Kiyi lakemase eme ep yekwo let ep yekwo let pes eme temenem. Mase tobo yen ere ta panem. Yuri epe yenken berai, ere bepou me sam.
MAR 12:21 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam. Bor tame ere etepwou tem.
MAR 12:22 Sene mase eme etepwou etepwou tebetem, eme wane tene panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom. Yuri ta etet te kir sam.
MAR 12:23 Kem etep wobe. Sa tame eme wou sene wayen yite. Etepkap lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panem. Yuri ete ta te eikeri ta seken tete? Eme erne etep wolam.
MAR 12:24 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem porere yenbo berai. God eteri siglou, eteri mure kem beke la, eke kem porere yenbo berai.
MAR 12:25 Yuri sam tame eme sene wayen yite, eme sene beke kip ta pane, ta eme tame beke kip nar. Eme God eteri komri tamekap tete, ta eme tame beke kip nar, tame eme ta beke kip pane.
MAR 12:26 Sam tame eme sene wayen yite, Moses ere etep kiyi basem. Kap kem beke la, o kem wan getem. Moses ere ker eibetem me nebule mekinke tetemenem, God ere erne etep wom. An neri yeiwarege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God.
MAR 12:27 Ete yeiwarege eme kiyi sam, sene etemri wou God eterken tetan, God ere etep wom. Eke nema metten, tatame eme san sene etemri wou God eterken temente, God ere ete tatame etemri Keryen temente. Eke God ere kelpe tatame etemri Keryen God. Ere sam tatame etemri Keryen God berai. Keremri woye tuma e seken berai. Kem yaperwaike woye. Ere emne etep wom.
MAR 12:28 Jisas ere Sadyusi tame etemken tuma namdem, Moses eteri wule wusoubetem tame wuri ere yan wan rasem. Wan rasem, ere metem, Jisas ere tuma yenbo awosein wobetem. Eke ere erne etep wolam. Be wule e eisauwai.
MAR 12:29 Jisas ere awosein etep wom. Wule eisauwai ere gwopkap. Israel tatame, kem met. God ere wurisubu eterwou ere Keryen.
MAR 12:30 Kem Keryen God erne metekwaste. Keremri selpap, porere, wusom, mure kem eterwoune newote. Ete wule e eisauwai.
MAR 12:31 Wule pes wuri ere gwopkap. Ne maime wusom noub nenbekap, ne tatame emne etepkap noub nente. Ete wule pes epe eisau, akeite wule eme nebule.
MAR 12:32 God eteri wule wusoubetem tame ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma seken woye. God ere wurisubuwai tetan. Akeite keryen beke te.
MAR 12:33 Nema God erne kenawaike metekwaste, nemri selpap, porere, wusom, mure nema erne newote, e yenbowai. Nerem maime yenbo nenbekap, nema tatame emne etepkap nente, e yenbowai. Ete wule pes eisauwai e sipsip peten botkwun lisin God erne newobe wule teitkwunbe.
MAR 12:34 Etep wom, Jisas ere abom. Ete tame ere porereken. Etep abom, ere erne wom. Ne noub aboye, ne God eteri wakse tete kerake teye. Etep wom, tatame eme erne tuma sene wolate me akem.
MAR 12:35 Jisas ere God eteri ake eisauke temenem, ere emne tuma wuri etep wusowum. Moses eteri wule wusoubetem tame eme etep wobe. God eri won yam tame Krais ere Keryen Devit eteri nan tete. Beke eme etepkap wobe?
MAR 12:36 Kiyi Krais ere nowselke mak yamenem, God Eri Wou ere Keryen Devit erne gulelem, Devit ere etep wom. Keryen God ere areri Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne ari let pi seit yekwok site. Site, ne nereri peiktame emne teitkwunen, emne kom panen site nenbe. Ere etep basem.
MAR 12:37 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem, kem etep wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An etep wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. Tatame nogwape eme ete tuma etep metem, eme metekwasem.
MAR 12:38 Jisas ere tatame emne sene etep wusowum. Moses eteri wule wusoube tame etemri nenbe wule yaper kem noub late. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren ek sewurbe. Eme abobe, tatame eme emne pir wote, emne tame yenbo wote, eke eme kom geinik sewurbe.
MAR 12:39 Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme a eisau abe yabel, eme abobe, eme apeilake etemri sibe emi yenbok sin a ek ate.
MAR 12:40 Eme wane ta emne tuma yikwokwon etemri ake sirke petbe. Sene eme etemri nenbe wule yaper beraste abobe, eme God eteri ake eisauke yin wurbe, God eterken tuma eisau namdebe. Etep tebe, eme abobe. Tatame eme etep labe, eme nemne tame yenbo wote. Eme etep tebe, an wobe, God ere ete tame emne yuri yaperwai nente nenbe. Ere emne etep wom.
MAR 12:41 Jisas ere kel yewobetem ou ganke simenem, ere lam, tatame eme kel sen yan ouke yewobetem. Kelworken tatame nogwape eme kel nogwape yewobetem.
MAR 12:42 Ere lam, wane ta wuri te kelken berai, te kel nebule peske sen yan yewom.
MAR 12:43 Ere lam, ere anepoi tame emne won yan emne etep wom. An tuma sekenke wobe. Kelken tatame eme kel nogwape yewoye. Kelken berai wane ta te kel nebule peske yewoye, teri yewoye kel pes e nogwape tame emri kel epwei teye.
MAR 12:44 Kelworken tatame eme kel kerake yewoye, nogwape som akek tetan. Wane ta te kel nogwape berai, teri a tukbe kel te akei eyi yewon omoye. Ere etep wom.
MAR 13:1 Jisas ere God eteri ake eisau mesginin yim, eri anepoi tame wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, gwote ake, God eteri ake e ake yenbowai. Ake eme papek kerem, pape yenbowai.
MAR 13:2 Jisas ere awosein etep wom. Kem gwote ake eisau laye. Kiyi eme gwote ake kerem, eme pape peten yopen yawom. Yuri ete pape eme akeite pape luke beke kip te. Eme akei beran petewarte nenbe. Ere etep wom.
MAR 13:3 Jisas ere Oliv kowke yawen sin God eteri ake eisau lam. Etek simenem, Pita, Jems, Jon, Andru etemwou eme eterken yawen temenem. Temenem, eme erne wolam.
MAR 13:4 Ne woye, tame eme God eri ake eisau berate. Be yabelke eme etep tete? Be wos nema kiyi lan abote, eme God eri ake ek berate? Ne nemne wusoute.
MAR 13:5 Ere emne etep wom. Kem eisa eisa. Tame wuri ere kemne mane yikwokwote.
MAR 13:6 Nogwape tame eme yuri yan areri sigke wote. Eme tuma yikwokwon etep wote. An Krais, God ere ane won yam tame. Nogwape tatame eme emri yikwokwobe tuma worwor mette nenbe.
MAR 13:7 Yuri kem late, tatame eme ei naite. Mekinke tetan tatame, genek tetan tatame eme ei naite. Kem etep mette, kem mane ep abo ep abote. E nowsel yaper tete yabel berai. Nowsel yaper tete yabel ere yurik tete.
MAR 13:8 Yuri kom wuriri tatame eme akeite komri tatame etemken ei naite. Keryen wuri eri wakseken eme akeite keryen eri wakseken eme etep ei naite. Nina kom komke yate nenbe. Tatame eme nakwoi meig site nenbe. Ete wos e ta te yen warwite tasen metbe muskap. Yuri yaper wos nogwape etepke tete nenbe.
MAR 13:9 Kem eisa eisa. Kau tame eme kemne pap wayen tuma namdete nenbe. Eme kemne God eteri ake etek paku pete nenbe. Kem met. Kem areri anepoi tame, eke eme kemne apeilake etemri kaunsil etemri bitimik won tetete nenbe. Etep tetek, kem areri tuma yenbo emne etek wusoute.
MAR 13:10 God eri tuma akei komri komri tatame eme akei kiyi mettek, yuri nowsel yaper tete yabel ek tete.
MAR 13:11 Yuri eme kemne tuma namdete panen yite, kem mane akte. Kem mane etep abote. O, nema be tumake awosein wote? Ete yabel God ere kemne tuma peterate, kem ete tuma awosein wote. Kerem wote tuma e keremri tuma berai. God Eteri Wou ere kemne gulelete, kem tuma awosein kuyese wote.
MAR 13:12 Tame eme emri lakemase emken akeite tameken emne won yite, eme lakemase emne tuma namden pen sate nenbe. Ane eme yen emne etepwou nente. Yen eme anenawo emne magel taite, emne akeite tamene won yite, eme emne pen sate nenbe.
MAR 13:13 Kem ane kenawaike abote, eke tatame nogwape eme kemne pap wayete nenbe. Etek yaper tete yabel omote, ane som abobe tatame etemwou eme noub som temente nenbe.
MAR 13:14 Jisas ere etep wom. Yuri kem late, tame wuri ere wos yaperwai God eteri akek raste nenbe. Kem etep late, kem Judia distrikke tetan tatame kem kowke amen yin tete. Kem gwote siglou labe tatame, tuma somo kem noub abote.
MAR 13:15 Tame ere ake makle ege simente wote, ere ete wos yaper late, ere agetage amen yite. Ere ake mane wurin be wos be wos mane pette. Ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken.
MAR 13:16 Tame ere nowke temente wote, ere ete wos yaper late, ere agetage amen yite. Ere eri akek mane wurin eri tame oub mane pette. Eri tame oub ere epitage beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken.
MAR 13:17 Ete yabel an yenken ta, yen muk newobe ta emne abote. Eme kuyese agetage beke kip ame.
MAR 13:18 Ete wos ere mou tete yabelke tete wote, kem mapeke ame? Kem God erne tuma wolate, ete wos yaper ere mou tibe yabelke mane tete.
MAR 13:19 Ete yabel wos yaper nogwapewai tete nenbe. Kiyi etepkap wos yaper beke te. Kiyisape God ere nowsel seikin yam, gwopte kir, etepkap wos yaper beke temen. Ete wos yaper omote, sene etepkap beke kip te.
MAR 13:20 Ete yabel God ere borke beke regte wom, akei tatame eme pauk saiwote wom. Eke God ere eter kenem tatame etemne abom, yuri ere ete yabel borke regte.
MAR 13:21 Ete yabel tatame eme kemne etep wote. Ek la. Gwo Krais. Etep wote, emri tuma kem mane worwor mette. Emri wote tuma e me yikwokwobe tuma.
MAR 13:22 Nogwape tame eme yan kemne tuma yikwokwon etep wote. An Krais, an God eteri tuma wusoube tame. Eme yate, eme rigrabe nente, eme etep abote. An rigrabe nente, God eri kenawaike abobe tatame eme ari yikwokwobe tuma worwor mette. Etep abote, God erne kenawaike abobe tatame eme emri tuma worwor mette.
MAR 13:23 Kem eisa eisa. Yuri tete wos an kemne kiyi wusouye.
MAR 13:24 Ete yabel eri yaper tete wos omotek, agetagewai yabel ere neirkap teketete, lup te beke kip pas.
MAR 13:25 Sow eme nelke tetan, eme yesen yeirkwutete. Nina ere nelke yate, nelri wos eme birbetan kenakena yite.
MAR 13:26 Etep tementek, sene eme late, agetage Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yate. An nel geike yate. An mureken tamekap yate, an keryenkap yate.
MAR 13:27 Yatek, an God eri kom tame emne won yite, eme you yale ekte ekte eme etek yite, eme God eri kiyi kenem tatame emne akei panen yan wurisubuk site.
MAR 13:28 Metye. Kem kwar kepken mok walkuken abote. Kwar kepken mok walkuken yeirbe, kem etep wobe. Nabe tete nenbe.
MAR 13:29 Ari kiyi wom tuma e etepkap, kem etep abote. Ari yate yabel mekin mekinye.
MAR 13:30 An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tatame eme mak samente, ari kiyi woye wos eme kir late nenbe.
MAR 13:31 Nelken selken akei omote nenbe. Areri tumawou e som temente nenbe.
MAR 13:32 Aren sene yate yabel tatame eme beke met. God eteri komri tame eme etepwou beke met. Aren, an God Eteri Yen, aren etepwou an beke met. God eterwou ere metten.
MAR 13:33 Kem beke met, be yabelke an sene yate, eke kem eisa eisa. Kem noub lakerete.
MAR 13:34 Ete yabel ere gwopkap. Keryen ere kom mesginin gene komke yim. Yite womke, ere yaku kerebetem tame emne yaku petera sewuren emne etep wom. Kem wos lakerebetete. Etep wom, ere ake eru lakerebetem tame erne etep wom. Ne ake eru noub lakerete. Etep won, ere mesginin yim.
MAR 13:35 Jisas ere etep wom. An ete keryen eterkap. Be yabelke ake maime ere sene yate, kem beke met. Yabel wartek ere yate, o neir borke ere yate, o kwokwo wobetetek ere yate, o ei berabetetek ere yate o? Etepkap kem eyar noub lakerete.
MAR 13:36 Ere kemne agetage yan late, kem mane tuknamente.
MAR 13:37 An kemne wobe tumakap, an tatame nogwape emne wobe. An etep wobe. Aren yate yabel kem noub lakerete. Ere etep wom.
MAR 14:1 Kiyi Juda tatame eme kantri Isipke temenem, God ere emne kobo lam. Nabek nabek eme ete yabel abobetem, tewo pes eme awos eisau abetem. Awos eisau abetem yabel wuri eme etep wobetem. Pasova Yabel. Yabel wuri eme yisken berai geil abetem, eme ete yabel sig etep wobetem. Yisken berai geil abe yabel. Yabel pes mak temente, yuri ere ege si yabel yate nenbe, ete yabel God eteri akek yaku kerebe tame etemri apeilakeken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep wom. Nema Jisas erne elen berasen yin keresukun erne pen sate.
MAR 14:2 Awos eisau ate yabel nema erne mane keresukte. Tatame nogwape eme awos eisau ate yam. Nema erne keresukte, eme mane late, eme mane mo won eiken naite. Eme tuma etepke namderasem.
MAR 14:3 Jisas ere Betani komke temenem, ere kiyi numa pemenem tame Saimon eteri akek yin temenem. Etek temenem, ere a abetem, ta wuri te yam, te papek nenem gin sen yam. Gin e kwar yenbo, kel eisauke tukbe kwar yewomenem. Te yan, gin bureren kwar Jisas eteri tarek sirem.
MAR 14:4 Sirem, kau tame eme etep lan, eme pap wayen etemwou etemwou etep wom. Beke ete kwar te bepou me sirpitiye?
MAR 14:5 Ete kwar e tokwo eisauke tukem. Ete kwar te kel natokwo kerete woye, te kel nogwape peten wosken berai tatame emne newote woye. Eme ta tene etep wom.
MAR 14:6 Jisas ere metem, ere etep wom. Kem beke tene etepkap tuma wobe? Kem tene tuma mane wote. Te ane yenboke nenye.
MAR 14:7 Wos berai tatame eme keremken som temente, kem emne tewok tewok kuyese noub nente. Aren, an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye.
MAR 14:8 Tame sabe wule kem tame kupa kwar pebe. An mak saten, gwote ta te ete kwar ari wuske sirye, yuri an sate, eme ane sele meike raste. Te etepkapke peteraye.
MAR 14:9 An kemne sekenke wobe. Eme ari tuma yenbo kom nogwapek yin wusoute, gwote ta teri nenyekap eme kir wusoute. Kem etep abote. Ere emne etep wom.
MAR 14:10 Anepoi ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri, Judas Iskariot, ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake emne late yim. Yim, eme Jisas erne keresukte wom, ere emne etep wom. An kemne Jisas erne peterate.
MAR 14:11 Etep wom, eme etep metem, eme metekwasen erne etep wom. Ne etep tete, nema nene kel newote. Etep won, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim.
MAR 14:12 Awos eisau abe yabel, taresibe yabel, tatame eme yisken berai geil abetem. Ete yabel sipsip yen wuri eme botkwubetem, eme kisin etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne noub eyarbetem. Etep abobetem, eme a eisau abetem. Ete yabel Jisas eteri anepoi tame eme yan erne etep wolam. Pasova awos nema mak ate?
MAR 14:13 Ere anepoi pes epne etep wom. Kep kom sagke yite. Yin kep tame wuri late, ere gin okken wuri semente. Kep erne late, kep erne semowun kir yite.
MAR 14:14 Ere akek wurtek, kep ete ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere etep woye. Awos ate emi ma? An Pasova awos ari anepoi etemken ate.
MAR 14:15 Etep wote, ake maime ere ake puri eisau, iye yekwok tetan ake puri kepne peterate. Tame eme ete ake puri kiyi eyarem, awos abe tiyken wolbayeken etek tukten. Kep nemri awos etek nente.
MAR 14:16 Etep wom, epe kom sagke yin ere womkap etep lam, epe Pasova awos etek nenem.
MAR 14:17 Yabel warbetem, Jisas eter, eri anepoi tameken eme ek yam.
MAR 14:18 Yan, eme awos abetem, ere etep wom. An kemne tuma sekenke wobe. Keremri tame wuri, neremken abe tame, ere ane yena tete nenbe.
MAR 14:19 Etep wom, eme pap yaper tem, eme wurare wurare wolam. Kap ne arene wobe o?
MAR 14:20 Ere emne wom. Kem tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela). Keremri tame wuri, ere arenken nesa ware mei let peske warte, ete tame eter ere ane yena tete nenbe.
MAR 14:21 God eteri siglou ere arene etep wom. Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne nema pen sate nenbe. Etep wom. Ane yena tete tame yuri ere mus nogwape mette nenbe. Nawo te erne beke pauk warwi, ere mus eisau beke pauk met. Ere etep wom.
MAR 14:22 Eme abetem, Jisas ere geil wuri peten ere God erne pir won pekayewon anepoi tame emne newopit peteyan etep wom. Kem peten a. Gwo areri om.
MAR 14:23 An, ere sene ok ware wuri peten God erne pir won emne wain ok newon am.
MAR 14:24 Ere emne etep wom. Gwo areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, e tatame nogwape emne peterate, God ere namderasem tuma e seken tem.
MAR 14:25 An kemne sekenke wobe. An gwote selke temente, wain ok an sene beke kip a. Yuri an God eteri panen siten komke temente, an etepkap ok yenbo etek ate.
MAR 14:26 Etep womke, eme God erne sekwo wuri lomen eme ek woran Oliv kowke yin yawom.
MAR 14:27 Jisas ere emne etep wom. Kiyiri tame eme God eri siglou basen etep wom. God ere sipsip lakerebe tame erne pete, sipsip eme amekirin yikwute yakwutete nenbe. Etep basem. Kem etepke tete nenbe. Kem ane magel tayen amen yite nenbe.
MAR 14:28 An sate, an sene wayen yite, an kemne Galili distrikke kiyi taresin yin koute. Yuri kem tipti wun yate.
MAR 14:29 Pita ere erne etep wom. Aren, an nene magel beke kip tayen amen yi. Tame nogwape eme etep tete, aren an etep beke kip te.
MAR 14:30 Jisas ere erne etep wom. An nene sekenke wobe. Gwopte neir kwokwo ere tewo pes mak womentek, tewo mure ne areri sig berasen etep wote. An Jisas erne beke la.
MAR 14:31 Pita ere erne koubkoub etep wom. An nerenken sate, e yenbo. An beke kip ak, neri sig an beke kip neis. Etep womke, akei anepoi tame eme kir wom.
MAR 14:32 Eme Getsemani nowke yim, Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Kem gwotek simente. An God erken tuma namdete yibe.
MAR 14:33 Etep won ere Pita, Jems, Jon emne panen yim. Yim, ere pap yaperwai metem.
MAR 14:34 Meten, ere emne etep wom. An pap yaperwai teye. Porere ari an nenlawoiwo. Kem gwotek temente. Kem mane tuknate.
MAR 14:35 Etep won, ere epkera yin selke keipe keipe waren tuknan God erne etep wom. Ane yaper nente wos mane tete. Mus mette an mo woye.
MAR 14:36 Apei, ne wos akei kuyese nenbe. An wobe, ane yaper nente wos e ane beke kip ya, an mus eisau beke kip met. Ere sene wom. E nereri wos. Aren wobekap ne mane tobote. Neren wobekap ne etepwou tobote. Etep wom.
MAR 14:37 Ere yin lam, anepoi eme tuknamenem, ere emne teren Pita erne etep wom. Saimon, beke ne tuknaten? Kem ane kera beke lakere.
MAR 14:38 Kem mane tuknate. Kem God erken tuma namdete. Kem erne wolate, Satan ere kemne mane seilate, kem yaper mane tete. An metye, kem tuknate mo woye. Kemri selpap kem God erken tuma namdete abobe, kemri wus nenlawoiwo, eke kem tuknaye.
MAR 14:39 Etep won, ere sene yin God erken tuma sene namdem. Kiyi wom tumakap ere sene etepke wom.
MAR 14:40 Namden, ere sene yin lam, anepoi eme sene tuknamenem. Eme le metem, eke eme tuknamenem. Tuknamenem, ere emne terem, eme tuma beke namde.
MAR 14:41 Tuma beke namde, tewo mur ere yin sene yan emne etep wom. Beke kem som tuknaten? Yau. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tame yaper, ane keresukun panen yite tame eme mekinke yan teye.
MAR 14:42 Kem wayen teten nema yi. Ek la. Ane yena ten peterate tame ere mekinke yan teye. Ere etep wom.
MAR 14:43 Jisas ere som wobetem, eri anepoi tame etemri wuri, Judas, ere yam. Tatame nogwape eme eterken yam, eme wur paku kir setirmenem. God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eteri wule wusoubetem tame, Juda etemri apeilake tame eme ete tame emne won yan Jisas erne keresukte yam.
MAR 14:44 Kiyi Judas ere ete tame emne etep wom. An tame wuri erne bwoite, ete tame kem erne keresukun erne panen yite. Kem erne noub keresuk. Ere kip amete wurken. Judas ere etep wom.
MAR 14:45 Judas ere yin Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame. Etep won, ere erne bwoyim.
MAR 14:46 Bwoyim, tame eme etep lan, eme erne keresukum.
MAR 14:47 Tame wuri ere etek temenem, ere eri gapaku lik peten God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri wan gapakuk baukwunem.
MAR 14:48 Gapakuk baukwunem, Jisas ere erne keresukte yam tame emne etep wom. Kem arene pette yawo, kem peiktame ei taresibe tame erne petbekapke yawo. Kem nogwape yawo, kem wur pakuken kir sen yawo. An peiktame ei taresibe tame berai.
MAR 14:49 Yabel nogwape an God eri ake eisauke temenem, an kemne tuma wusoubetem, kem ane etek beke keresuk. Kemri tebekap kem bepou beke nen. Kiyiri tame emri bas rasemkap kem etepke toboye.
MAR 14:50 Etep womke, anepoi tame akei eme erne mesginin amen yim.
MAR 14:51 Tame taureyen wuri ere tame oub geipa warmenem, ere Jisas erne semowum. Ete tame eme erne etep lam, eme erne keresuklawoyim.
MAR 14:52 Keresuklawoyim, eme eteri warmenem tame oubwou lugpetem, ere bepou me amen yim.
MAR 14:53 Eme Jisas erne God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eteri akek panen yim. Yim, God eteri akeri apeilake, Juda etemri keryen, Moses eteri wule wusoubetem tame eme ete akek wurisubuk sim.
MAR 14:54 Erne panen yim, Pita ere emne tiptiwun semowun yin apeilake eteri akek yam. Yam, ere maklek yin sin, ere nau semenem tame etemken etek simenem. Simenem, ere wus negel yam, ere etemken ker wus leibetem.
MAR 14:55 God eteri akeri apeilakeken Juda etemri kaunsil tameken akei eme Jisas erne pen sate tuma sopem. Eme erne pete tuma soplawoyim.
MAR 14:56 Tame nogwape eme yan erne tuma yikwokwom, eme tuma wurisubu beke wo. Eme tuma kenakena wobetem, eke apeilake eme erne pen sate tuma somo wuri beke met.
MAR 14:57 Sene kau tame eme teten eme yikwokwon etep wom.
MAR 14:58 Kiyi Jisas ere etep wom. God eri ake eisau, tamek kerem ake, an berayewote. Sene yabel murke an ete ake sene kerete. Tame eme kerebe akekap an beke kip kere. Ere kiyi etep wom.
MAR 14:59 Etep womke, eme tuma tarekenwu kenakena wobetem. Eme tuma wurisubu beke wo.
MAR 14:60 God eteri akeri apeilake ere wayen teten Jisas erne wom. Beke nenye, eke ne emri woye tuma ne awosein beke wo?
MAR 14:61 Jisas ere tuma rebe tem. Apeilake ere erne sene wolam. Ne Tatame Emne Sene Pette Yam Tame, Krais, o berai? Ne God eter won yam tame o? Ne God Seken Eteri Yen o berai? Ne nemne wusoute.
MAR 14:62 Jisas ere etep wom. E aren. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri kem late, an keryen tete, an mureken God eteri pi seit yekwok site. Sene an nel gwanke sene yate, kem ane late.
MAR 14:63 Etep womke, apeilake ere meten ere pap wayen eri tame oub ere letke keren pekan etep wom. Ere God erne tuma yaperke woye. Nema akeite tame emne eteri nenbe wule yaper sene eike tame beke kip wola.
MAR 14:64 Eri woye tuma yaper kem metye. Kem mapeke aboye? Nema erne mapeke tete? Eme akei etep wom. Jisas ere tuma yaperwai woye, nema erne pen sate. Etep wom.
MAR 14:65 Tame kau eme erne sabelokwo soboyewon, eme erne bitimi noub suben erne ek pem. Pem, eme erne tuma kwoyen etep wom. Ne nemne wusoute. Eike nene peye? Etep wom, yaku kerebetem tame eme erne let pakuk wan burowom.
MAR 14:66 Pita ere ake maklek temenem, God eteri akeri apeilake eri yaku kerebetem ta te yam.
MAR 14:67 Yan te lam, Pita ere kerke wus leibetem, etek temenem. Te erne noub lan etep wom. Neren kir, kiyi ne Nasaret komri Jisas eterken sewurbetem.
MAR 14:68 Ere etep wom. An berai. Neri wobe tuma an beke met. Etep won ere ake makle mesginin yim. Mesginin epkera yim, kwokwo ere wom.
MAR 14:69 Wom, yaku kerebetem ta te Pita erne sene lan, te mekinke temenem tame emne etep wom. Kem laye, gwote tame ere Jisas eteri anepoi tame etemri tame tep.
MAR 14:70 Pita ere sene etep wom. Berai. An etemri tame tep berai. Etep wom. Kerake tem, mekinke temenem tame eme Pita erne etep wom. Sekenke. Ne etemri tame tep. Ne Galili yekwori tame.
MAR 14:71 Pita ere etep wom. Nemri Apei God ere ane labe, an beraiwai. An kemne sekenwaike wobe. An kemne yikwokwote, God ere ane pete. Kemri wobe tame an erne beke la.
MAR 14:72 Etep womke, kwokwo ere tewo wurinabu sene wom. Ere etep metem, ere sene abom. Jisas ere ane kiyi woye. Kwokwo ere tewo pes mak womentek, tewo mur ne ari sig berasen etep wote. An Jisas erne beke la. Ere etepke sene abon, ere sebera yan kenake keram.
MAR 15:1 Ei berabetem, God eteri akeri apeilake, Juda tatame etemri apeilake, Moses eteri wule wusoubetem tame, apeilake etemri kaunsil tame etemke eme agetage wurisubuk wurin tuma namdem. Namden, eme Jisas erne let peske peiken, Apeilake Pailat eterke eme panen yim.
MAR 15:2 Panen yim, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda tatame etemri keryen o? Jisas ere awosein etep wom. Ye, neri woye tuma e seken.
MAR 15:3 Etep womke, God eteri akeri apeilake eme erne tuma nogwape namdem.
MAR 15:4 Namden, Pailat ere erne sene etep wom. Ne emne awosein beke wo. Metye. Eme nene tuma nogwape namdeye.
MAR 15:5 Ere sene awosein beke wo, etepkap Pailat ere ep abo ep abom.
MAR 15:6 Nabek nabek Pasova a abetem yabel Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won yibetem. Tatame nogwape eme wobetem tame erne Pailat ere erne won yibetem.
MAR 15:7 Ete yabel tame nogwape eme ake yaperke temenem. Etemri tame wuri ere Barabas. Ere tame nogwape etemken eme gavman tame etemken kom sagke ei nayin eme tame kau pen sam. Pen sam, eme erne ake yaperke won wurin temenem.
MAR 15:8 Tatame nogwape eme yan Pailat erne etep wom. Ake yaperke temenem tame, kiyi ne emne won yibetem. Ne etepke sene nente.
MAR 15:9 Pailat ere awosein etep wom. Kem mapeke abobe? An kemri Judari keryen erne won yite.
MAR 15:10 Etep wom, ere etep bepou beke wo. Ere Jisas erne won akek yite abom. Ere abom, Jisas ere wule yaper beke wuri nen, eme erne bepou pap wayen erne tuma namdem. Ere etep abom. Kap eme Jisas erne sene abon, erne won akek yite. Eke ere emne etep wolam.
MAR 15:11 God eteri ake yaku kerebetem tame eme tatame nogwape emne etep wom. Kem Pailat erne etep wote. Ne Barabas eterne won yite. Etep wote.
MAR 15:12 Pailat ere tatame emne wometem. Kem Jisas erne etep wobe, ere Juda etemri keryen. An erne mapeke tete?
MAR 15:13 Eme awosein noubke etep wom. Erne me kwuran kwanete.
MAR 15:14 Ere emne wometem. Eri nenem yaper wos an beke wuri la. Ere be wos yaperke nenem? Eme sene noubke etep wom. Erne me kwuran etek kwanete.
MAR 15:15 Ere etemri tuma sene abon, ere etep abom. An etep tete, eme metekwaste. Etepkap ere Barabas erne won komke yim. Yin, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Jisas erne kep sekenak wurbetete. Wurbeten eme erne panen yim, erne me kwuran kwanete panen yim.
MAR 15:16 Ei nai tame eme Jisas erne Romri apeilake eteri akek panen wurim. Panen wurim, ei nai tame nogwape emne ten yan eme etek wurisubuk wurim.
MAR 15:17 Wurim, ei nai tame eme keryen eteri wolepai tame oub wuri Jisas erne warruwun, sene eme erne kwokwo seg peten keryen etemri tare selikap basen eteri tarek gwurereruwum.
MAR 15:18 Gwurereruwum, eme erne pir wom. Sikile ere eteke. Ne Juda tatame etemri keryen. Nema nene eisau wobe.
MAR 15:19 Won, eme paku peten eteri tarek apeken, eme erne sabelokwo soboyewom. Eme gulke pan eme erne tuma workwoyeken resem.
MAR 15:20 Tuma kwoyen mesginin eme wolepai tame oub sene lugpeten eter maime warmenem tame oub eme erne sene warruwum. Warruwum, eme erne me kwuran kwanete panen yim.
MAR 15:21 Eme Jisas erne panen yibetem, ere kwanete me sen yibetem. Eme tame wuri erne lam, ere kom sagke yibetem. Eri sig Saimon, ere Sairini komri tame, ere Aleksaderken Rufusken etepri apei. Eme erne lam, ei nai tame eme erne egiyen ere Jisas eri kwanete me sen yim.
MAR 15:22 Eme kow nebulek yin yawom, kow sig Golgota. Ete kow sig eri somo e Tame Tare Bai.
MAR 15:23 Eme Jisas erne wain okken kwole yabe okken erne newom. Newom, ere beke a.
MAR 15:24 Beke a, eme erne etek me kwuran peiken kwanem. Kwanen omom, eme eri tame oub wosate sou tetem.
MAR 15:25 Keru yabelke eme erne mek peiken kwanem.
MAR 15:26 Kwanen eme me wulale wuri peten tuma etek basen eri tare runak peik kerem. Eme erne namdem tuma eme etep basem. Ere Juda tatame etemri Keryen.
MAR 15:27 Etep tem, eme sir petbetem tame pes epne kir me kwuran peiken kwanem. Wuri Jisas eteri pi seit yekwok tetruwem, wuri eteri let gwaime yekwok tetruwem.
MAR 15:28 (God eri kiyi siglouke basem tuma ete yabel seken tem. Eme etep basen, erne etep wom. Ere tame yaper etemri wuri. Etepke basem.)
MAR 15:29 Jisas erne peiken kwanemenem emi tatame eme ete keluke yi yabetem, eme erne tuma kwoyen, tare bolan, erne etep wobetem. Kiyi ne etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kerete. Ne etep wom.
MAR 15:30 Eme erne sene etep wom. Ne God Eteri Yen, ne neren maime kobo late. Ne God Eteri Yen, ne me mesginin sene yan yeirte. Eme erne etep wobetem.
MAR 15:31 God eteri akeri apeilake etem, Moses eteri wule wusoubetem tame eme kir erne tuma kwoyen etep kir wobetem. Kiyi ere tatame emne kobo labetem, gwopte ere maime kobo kuyese beke la.
MAR 15:32 Ere wom, ere God ere erne won yam tame, ere Juda tatame etemri Keryen. Ere me mesginin yeirtek, nema etep late, nema etep wote. E seken. Ere Krais, Juda tatame etemri Keryen. Etep wom. Tame pes epe eterken me kwuran peiken kwanem tame pes etep epe erne etepwou kir wom.
MAR 15:33 Yabel kom luke simenem, nowsel neirkap teketekeren yin, perpe tebetem yabel ere sene pasem.
MAR 15:34 Yabel warbetem, Jisas ere etemri tumak noubke etep wom. Eloi, Eloi, lama sabaktani. Etep wom tuma somo eri gwopkap. Ari Apei God. Ari Apei God, ne beke ane mesginye.
MAR 15:35 Etep womke, kau tatame eme etek mekinke temenem, eme eri wom tuma noub beke met, eme etep wom. Metye. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija erne tebe. Etep wom.
MAR 15:36 Etemri tame wuri ere amen yan yam sou peten sen yan kwole yabe wain okke sogwunen mek peiken erne newon ate sen tetem. Sen tetem, tame ere etep wom. Wai. Nema late. Kap Elaija ere yan erne kobo lan ere yeirte o? Etep wom.
MAR 15:37 Jisas ere taye muresen piten ere ek sam.
MAR 15:38 Ere samke, God eri akek esmenem mate ere iye yekwok pekan yeirin kerare kerare tem.
MAR 15:39 Ei nai tame etemri apeilake wuri ere Jisas eteri bitimi yekwok tetmenem, ere lam, Jisas ere muresen ten ere ek sam. Ere etep lan, ere wom. Sekenwai. Ete tame ere God Eteri Yen. Etep wom.
MAR 15:40 Kau ta eme kai kerak teten lakerebetem, etemri wuri te Makdala komri ta. Teri sig Maria. Wuri teri sig Salome. Wuri teri sig Maria. Te Jemsken Josepken etepri nawo. Jems ere kumoi yen.
MAR 15:41 Kiyi Jisas ere Galilike temenem, ete ta eme eterken sewurbetem, erne kobo labetem. Ta nogwape eme eterken Jerusalemke yan eme etek kir temenem.
MAR 15:42 Opre Arimatea komri tame Josep ere yam. Ere Juda etemri kaunsil tame wuri, ere tame yenbo. God ere kom panen site yabel ere etep koumenem. Ere yan, ere abom. Kipi e ege si yabel, nema yaku beke kip kere. Gwopte nema wos eyarte. Etep abomke, ere beke ak, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette wolam.
MAR 15:44 Wolam, Pailat ere wouken aken etep abom. Kap Jisas ere saye o? Etep abomke, ere ei nai apeilake tame erne won yan erne etep wolam. Jisas ere saye, o ere beke sa?
MAR 15:45 Ei nai apeilake ere erne etep wom. Ere saye. Ere etep meten, ere Josep erne etep wom. Ne yin Jisas eteri kupa ne peten sen yite.
MAR 15:46 Etep womke, Josep ere yin tame oub geipa tuken sen yin eri kupa neneyeirin tame oubke leyem. Leyen, ere sen yin pape purik rasen pape eisau gelkwun yan sele me ragerkerem.
MAR 15:47 Ragerkerem, Makdala komri Maria, Josep eri nawo Mariaken epe etek temenem, epe Jisas eri kupa rasem emi epe lam.
MAR 16:1 Juda tatame etemri ege si yabel temke, Makdala komri Maria te gwo, Jems eri nawo Maria te gwo, Salome te gwo eme yin bosmame kwar petem. Kwar eme Jisas eri kupa etek kerete abom.
MAR 16:2 Etep abom, Sande keru ei berabetem, ta eme sele late yim.
MAR 16:3 Yibetem, eme etemwou etemwou tuma namden etep wom. Eike pape puri eru ragerten pape erne gelkwute?
MAR 16:4 Etep namden eme yin lam, pape eisau ere gelkwun kena tuknamenem. Ete pape ere eisauwai.
MAR 16:5 Etep lan eme pape purik wurin lam, tame taureyen ere pi seit yekwo etek simenem. Ere tame oub geipa waren simenem. Erne lam, eme wouken akem.
MAR 16:6 Ere emne etep wom. Kem mane akte. Kem Nasaret komri Jisas erne sopbe. Eme me kwuran peiken erne etek kwanem, ere sam. Sam, ere sene wayen yiwo. Ere gwo beke te. Eri kupa rasem emi kem ape yan la. Ere beke te.
MAR 16:7 Kem epe yin, Pitaken Jisas eteri akeite anepoi tameken emne etep wote. Jisas ere Galili yekwok kemne taresin koute yiwo. Kem Galilike yin erne etek late. Ere kemne etep kiyi wom tumakap, kem yin eteri anepoi emne etep wote. Etep wom.
MAR 16:8 Eme pape puri mesginin amen yim. Eme wouken akem, let tewo oksubu teyewom, eme eikene beke wuri wusou.
MAR 16:9 (Sande ei berabetem, Jisas ere sene wayen yim, ere Makdala komri Maria etetne kiyi yin lam. Kiyi gabo ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme etetne gulelemenem, Jisas ere ete gabo emne pekeroukum.
MAR 16:10 Jisas erken kiyi sewurbetem anepoi tame eme pap yaper tem, eme keratirbetem.
MAR 16:11 Maria te yin emne etep wusowum. Jisas ere tetan. An erne laye. Eme etep metem, eme teri tuma kenawaike beke abo.
MAR 16:12 Yuri eteri anepoi tame pes epe kom mesginin keluke sewurbetem, epe Jisas erne lam, ere kiyi temenemkap.
MAR 16:13 Epe erne lan, epe yin akeite anepoi tame emne etep wusowum. Epe etep wom. Nesa Jisas erne laye. Eme etep metem, eme epne etep wom. Kep me yikwokwobe. Eme etep wom.
MAR 16:14 Yuri anepoi tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) eme sin a abetemke, Jisas ere emne etek yan lan, ere pap wayen emne woyewom. Kiyi ta murken tame pesken eme ane lam, eme kemne yan wom. Jisas ere sene wayen yiwo. Nema erne laye. Etep wom, anepoi tame eme emri tuma worwor beke met, eke Jisas ere emne woyewom.
MAR 16:15 Ere emne etep wom. Kem nowsel nogwapek yin God eri tuma yenbo tatame nogwape emne wusowun sewurte.
MAR 16:16 Eike ane kenawaike abote, kem emne baptais ok wirute, God ere emne sene pette, eme eyar temente. Eike ane kenawaike beke abo, yuri God ere emne tuma namden, emne pete nenbe.
MAR 16:17 Ane kenawaike abote tatame eme rigrabe nente. Eme areri sigke won, eme ari murek gabo emne pekeroukte. Eme akeite akeite tumak namdete.
MAR 16:18 Eme sopo letke pette, sopo emne beke kip tan sa. Eme tame sabe ok yaper ate, eme beke kip sa. Eme let kere tewo kere tame emne let kerete, eme yenbo sene tete. Ere emne etep wom.
MAR 16:19 Aneyen Jisas ere emne wo mesginin God ere erne womke, ere God eteri komke yin God eteri pi seit yekwok sim.
MAR 16:20 Yin sim, eteri anepoi tame eme akei komke komke tuma wusowun sewurbetem. Aneyen Jisas ere etemken yaku etep kerebetem. Tatame eme anepoi emri nenem rigrabe lam, eme etep wom. Emri wobe tuma e seken. Etep wom.) Mak ere bas rasem tuma ab eteke.
LUK 1:1 O apeilake tame Tiofilus, kiyi tame kau eme Jisas eter kerebetemkap eme basem.
LUK 1:2 Tame eme Jisas eter nenbetem wos lam, eteri wusoubetem tuma eme metem, eme nemne etep wusowum. Emri lan wusowumkap, kau tame eme etep bas rasem.
LUK 1:3 Bas rasem, an kir an ete tuma basen nene newopitte abobe. Emri basem tumakap an etep noub lam, an etepke noub baste.
LUK 1:4 Ete tuma eme nene kiyi wusowum, ne metem. Ete tuma an basen nene newopitte, ne lan etep mette, neri kiyi metem tuma e seken.
LUK 1:5 Kiyi Herot ere Juda tatame etemri apeilake temenem, God eteri akek yaku kerebetem tame wuri ere temenem. Eri sig Sekaraia. Ere Abiya eteri wakse. Eri ta te Aron eteri yen supa. Ta teri sig Elisabet.
LUK 1:6 God ere lam, epe tatame yenbo. Keryen God eteri tuma, eteri wule epe meten nenbetem.
LUK 1:7 Epe yen berai. Elisabet te yen game abetem ta, epe keryen tem.
LUK 1:8 Yabel wuri Sekaraia ere akeite tameken eme God eteri yaku God eteri ake eisauke kerebetem.
LUK 1:9 Kerebetem, eri yaku kere tamesip eme erne etep wom. Gwopte ne God erne bos yenbo yabe wos liste. Etep wom, ere ake puri yenbok yin wurim.
LUK 1:10 Wurim, ere bosken wos lisbetem, tatame nogwape eme kom genik wurisubuk tetemenem, eme God erken tuma namdebetem.
LUK 1:11 Namdebetem, ere lam, God eri komri tame ere bos yenbo yabe wos lisbetem emi pi seit yekwok tetemenem.
LUK 1:12 Etep lam, Sekaraia ere wouken akem.
LUK 1:13 Wouken akem, God eri kom tame ere erne etep wom. Sekaraia, ne mane akte. God ere neri namdebetem tuma metem, neri ta Elisabet te taureyen warwite, ne eri sig Jon tete.
LUK 1:14 Erne warwite, neri pap yenbo mette, ne metekwaste. Tatame nogwape eme etep yan late, eme kir metekwaste.
LUK 1:15 Yuri ete yen ere God eteri yaku yenbo kerete. Keryen God ere etep late, ere erne tame yenbo wote. Ete yen ere ok yaper mane ate. Erne nawo te warwite, God Eri Wou ere eterken somsom temente.
LUK 1:16 Ere Israel tatame emne God eri tuma wusoute, tatame nogwape eme meten Keryen God eterne kenawaike sene abote.
LUK 1:17 God ere erne wote, ere God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame Elaija eterkap tete. Ere mureken tete. Eike yenken aken eme pekan kenakena tete, ere emne tuma yenbo wote, eme sene noub site. God erne beke abo tatame eme wan gwolebe, ere emne tuma yenbo wusowun, eme porere yenbo pette. Ere tatame nogwape emne etep wote. Kem kemri wule yaper mesginte. Aneyen ere yate nenbe. God eri kom tame ere Sekaraia erne etep wom.
LUK 1:18 Sekaraia ere God eri kom tame erne awosein etep wom. Neri woye tuma e seken o? An mapeke met. An ari taken nesa keryen teye.
LUK 1:19 God eri kom tame ere awosein etep wom. An Gebriel, an God eteri bitimik tetebe tame. Ere ane won yawo, eke an nene tuma seken woye.
LUK 1:20 Ari woye tuma ne kenawaike beke met, eke ne tuma eikse tame tete nenbe, ne tuma beke kip namde. Tuma eikse ten yin aren nene woye tuma ere seken tete, neri ta te yen warwitek, ne kip tuma sene namdete nenbe. Etep wom.
LUK 1:21 Sekaraia ere God eteri ake purik wurmenem, tatame nogwape eme erne sene worate koumenem. Koulawoyim, eme etep wom. Sekaraia ere beke wora. Ere kap beke nenyeke, ere God eteri ake purik som tetan?
LUK 1:22 Etep womke, ere sene yan woram, ere tuma eikse tem, ere emne tuma letwouke peterabetem. Peterabetem, eme etep wom. Ere wurmenye, ere kap be woske laye, ere tuma eikse teye?
LUK 1:23 Etep wom, Sekaraia ere God eteri akek kerebetem yaku omom, ere akek sene yim.
LUK 1:24 Yuri eri ta Elisabet te yenken tem. Yenken tem, lup ep yekwo let te etetri akek berasen simenem.
LUK 1:25 Te etep wom. Keryen God ere ane yenbo nenemke, an yenken teye. Tatame eme ane sene beke kip wo. An yen game abe ta. An sebera sene beke kip ya.
LUK 1:26 Elisabet te yenken tem, lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri (6-pela) yim, God ere eteri kom tame Gebriel erne sene won ere Galili distrikke tetan kom Nasaretke yim.
LUK 1:27 Yim, ere munguta wuri tene tuma wusoute yim. Ete ta tene eme tame womenem. Tame eri sig Josep. Ere kiyi temenem Keryen Devit eteri supa. Munguta teri sig Maria.
LUK 1:28 Yim, ere tene pir wom, ere etep wom. Keryen God ere nerenken tetan. Ere nene noub nenem.
LUK 1:29 Te etep metem, te abolawoyin etep abom. E mapkap tuma?
LUK 1:30 God eteri kom tame ere tene etep wom. Maria, ne mane akte. God ere nene noub nenem.
LUK 1:31 Yuri ne yenken tete nenbe. Ne taureyenke warwite nenbe. Ne erne sig Jisas tete.
LUK 1:32 Yuri ere keryen tete, tatame eme eterne etep wote. Ere Hevenke tetan God Eteri Yen. Etep wote. Kiyi Devit ere keryen temenemkap, yuri Jisas ere eteri yaku pette, ere keryen tete.
LUK 1:33 Ere warege Jekop eteri tame supa emne somsom panen site. Ere keryen som temente. Ere etep wom.
LUK 1:34 Maria te erne awosein etep wom. An yenken mapeke te? An tame mak narten.
LUK 1:35 Ere tene awosein etep wom. Akei wos God eteri kulke tetan. God Eteri Wou ere nerenke yate. God eteri mure ere nene newote. Etepkap ne yenken tete. Yuri ne warwite yen eme erne etep wote. Ete yen ere yenbosubuwai. Ete yen ere God Eteri Yen. Eme etep wote.
LUK 1:36 Metye. Neri wopu te Elisabet, kiyi eme tene etep wobetem. Te yen beke se. Te yen game abe ta. Eme etep wobetem, gwopte te keryen tebe, te yenken. Te lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri (6-pela) yim.
LUK 1:37 Wos nogwape God ere kuyese nenbe. Etep wom.
LUK 1:38 Maria te etep wom. An God eteri yaku kere ta. Neri woyekap ere ane etep nente, an kir teye, e yenbo. Etep womke, God eteri kom tame ere tene mesginin sene yim.
LUK 1:39 Ete yabel Maria te wos peten agetage te kowke yim, te Juda distrikke tetan kom nebule etek yim.
LUK 1:40 Yim, te Sekaraia eteri akek wurin Elisabet tene pir wom.
LUK 1:41 Pir wom, Elisabet teri sek temenem yen ere titowum. Titowum, God Eteri Wou ere Elisabet tene gulelemenem,
LUK 1:42 te Maria tene noubke etep wom. God ere nene noub kobo lam. Ere akeite ta emne etepkap beke nen. Neri sek tetan yen eter kir, God ere erne kir kobo late.
LUK 1:43 Ari keryen eri nawo te ane late yawo, an pap yenbo metye.
LUK 1:44 Neri woye pir an metye, agetage ari sek tetan yen ere metekwasye.
LUK 1:45 God ere nene wom tuma ne etep kenawaike abobe, eke ne metekwaste. Elisabet te tene etep wom.
LUK 1:46 Maria te etep wom. Ari selpapke an Keryen God eri sig eisau wobe.
LUK 1:47 Ari selpapken porereken an Keryen God erne metekwasbe. Ane sene petem God ere ane eyarem. An erne sig eisau wobe.
LUK 1:48 An eteri yaku kerebe ta nebule. Ere ane abobetem, eke an metekwasbe. Mure sapeken God, ere ane wule eisau nenye, eke gwopte tetan tatame, yurik tete nenbe tatame eme wote. God ere ane yenbo nenbe. Eri sig e yenbowai.
LUK 1:50 Eteri kulke tetan tatame emne ere kobo labe. Kiyiri tatameken gwotepteri tatameken yurik tete tatameken emne eter som kobo labetete.
LUK 1:51 Eteri letke God ere sapeken wos nenbe. Ere sig maime eisau wobe tame emne won sekiyin, eme yikwute yakwutem.
LUK 1:52 Ere kom panen siten keryen tame emne teitkwunbetem. Maime sig teitkwunbe tame emne ere emri sig eisau wom.
LUK 1:53 Se kwoi sam tatame ere emne a yenbo newon abetem. Eme an se kir tem. Kel worken tatame emne ere wos beke newo, ere emne won, eme bepou me yim.
LUK 1:54 Ere eteri yaku kere tame, Israel, erne kobo lam. Ere neremri warege etemken namderasem tuma abopitim. Ere warege Abrahamken eteri nanken emne noub som eyarbe.
LUK 1:56 Etep ten, Maria te Elisabet teken lup mur etek ten te komke sene yim.
LUK 1:57 Elisabet te yen warwite yabel tem, te taureyenke warwiyim.
LUK 1:58 Warwiyim, teri kom tame, teri tame supa eme metem, Keryen God ere tene noub nenem, eke te yen warwiyim. Etep metem, eme metekwasem.
LUK 1:59 Yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur (8-pela) tem, tame kau eme yam. Eme yen erne somo kwunen erne sig tete yam. Eme ar eteri sig Sekaraia tete wom.
LUK 1:60 Etep wom, nawo te mo won etep wom. Berai. Nema eri sig Jonke tete.
LUK 1:61 Etep wom, eme tene wotaken etep wom. Ete sig e neri tame beig etemri sig berai.
LUK 1:62 Etep wom, eme ar erne letke peteran erne etep wolam. Yen erne sig mapeke tete?
LUK 1:63 Etep wom, ar ere siglou womke, eme siglou peten sen yan erne newom, ere yen eri sig etek basem. Ere etepke basem. Eri sig Jon. Etepke bas rasem, eke eme wouken akem.
LUK 1:64 Wouken akem, agetage Sekaraia ere tuma sene namdem, ere God erne tuma yenbo wom.
LUK 1:65 Wom, kom tatame eme lam, ere tuma sene namdem, eke eme wouken akem. Judia distrikke tetan kowke temenem tatame nogwape eme ete tuma kir metem.
LUK 1:66 Metem, nogwape tatame eme etep wobetem. God eri mure ere ete yen eterken tetan. Ete yen ere aneyen tete, ere kap be yakuke kerete nenbe? Eme etep wobetem.
LUK 1:67 God Eri Wou ere Jon eteri ar, Sekaraia, eterne gulelen ere yurik tete wos wusowum.
LUK 1:68 Ere etep wom. Nema Israel tatame, nema Keryen God erne tuma yenbo wote. Ere eri tatame emne kobo lan emne sene petem.
LUK 1:69 Ere eri yaku kere tame Devit eri tame supa wuri kenem. Ete tame ere mureken tame, ere nemne sene pette, nema yenbo tete.
LUK 1:70 Kiyi God ere eteri tuma wusoubetem tame yenbo emne tuma wusowum, sene eme tatame emne ete tuma wusowum. Eme etep wom.
LUK 1:71 God ere etep wom. An kemne peiktameken kemne pap yaper tebe tameken etemri letke an kemne sene pette.
LUK 1:72 Ere sene etep wom. An yeiwarege emne kobo lam, kiyi namde rasem tuma yenbo an beke wan get. An som abobe.
LUK 1:73 Ere emri warege Abraham erken tuma namde rasen etep wom. An keremri peiktame emne teitkwunte. Teitkwunte, kem temente, kem ari yaku kerete, kem mane akte. An late, kem yenbo temente. Ere Israel tatame nemne etep wom.
LUK 1:76 Sekaraia ere etep womke, ere eri yen erne etep wom. Areri yen, yuri ne keryen erne taresin yin eri kelu noub eyarte. Tatame eme nene etep wote. Ere Hevenke tetan God eteri tuma wusoube tame. Eme nene etep wote.
LUK 1:77 Wote, ne tatame emne etep wote. Kerem, kem wule yaper mesginte. Mesginte, God ere kemri nenbetem wule yaper magel taite, ere kemne sene pette. Ne emne etep wote.
LUK 1:78 Neremri God ere kobo labe tame, eke ere gwopkap nenbe. Tatame eme kerneirikapke siten, eme sate akbe. God Eri Yen ere Hevenke tetan, ere erne won yate, ere yabelkap paste, eke neir ere eikap berate nenbe. Etep tete, ere nemne kelu yenbo peterate, nema noub site nenbe.
LUK 1:80 Etep womke, yuri Jon ere aneyen tem, ere mureken tem. Ere tatameken berai emik yin ten temenem. Ten yin, yuri ere Israel tatame emne God eteri tuma wusowum.
LUK 2:1 Yuri Romri Keryen Sisar Ogastus ere wule wuri wom. Ere etep wom. Nogwape komri tatame emri sig nema pette.
LUK 2:2 Kiyi eme tatame emri sig beke pet, sene ere etep wom. Ete nabe Kwirinius ere kantri Siriari apeilake temenem.
LUK 2:3 Tatame nogwape eme emri maime komke yim, eme emri sig newote yim.
LUK 2:4 Yim, Josep ere Devit eteri tame supa. Kiyi Devit eteri nawo te erne Betlehemke warwiyim, eke Josep ere Galili distrikri kom Nasaret mesginin Judia distrikri kom Betlehemke yim.
LUK 2:5 Ere eteri ta Maria etetken epe etep yim, epe epri sig newote yim. Maria tene Josep eterne womenem, te bepou me ayi ayabetem, te yen lekan yenke temenem, eke epe etep yim.
LUK 2:6 Yin Betlehemke temenem, Maria te yen etek warwiyim.
LUK 2:7 Te mase tobo yen, taureyenke warwiyim. Warwiyim, te erne matek leyen bulmakau etemri a abetem yubuk yewon rasem. Tatame eme tuknabe ake eisau erne tame nogwape wurin pelawom, eke epe nenlawoyim, epe bulmakau etemri akek yin temenem, te yen etek warwiyim.
LUK 2:8 Sipsip lakerebetem tame eme Betlehem kom sag ep yekwo wurik temenem, neirke eme emri sipsip etek lakerebetem.
LUK 2:9 Lakerebetem, Keryen God ere eteri kom tame wuri erne won etemne yim. Won yim, eme tukap tobukem eme lam, eme kenake akem.
LUK 2:10 Akem, God eri kom tame ere emne etep wom. Kem mane akte. Metye. An kemne tuma yenbo wusoute yawo. Ari wote tuma tatame nogwape eme pap yenbo ten metekwaste.
LUK 2:11 Gwopte neir ta wuri te Devit eteri komke yen warwiwo. Yuri ete yen ere kemne sene pette. Eri sig Aneyen Krais.
LUK 2:12 Kem yin etepke late. Nawo te erne matek leiwo rasten. Ere bulmakau a abe yubuk tuknaten. Kem etep late, kem ari wobe tuma sene abon etep wote. Eri woye tuma e seken.
LUK 2:13 Etep womke, agetage God eri kom tame nogwapewai eme wuri eterken yan temenem, eme God erne tuma yenbo wom, eme eri sig eisau wobetem. Eme etep wobetem.
LUK 2:14 God ere Hevenke tetan, ere yenbowai. Nowselke tetan tatame emne God ere emne kobo labe, tatame eme noub site. Etep wom.
LUK 2:15 God eteri kom tame eme sipsip lakerebetem tame emne mesginin eme God eteri kom Hevenke sene yim. Yimke, sipsip lakerebetem tame eme etep wom. Nema ape yi. Aneyen ere nemne woye wos nema Betlehem komke yin late.
LUK 2:16 Etep won, eme agetage yin lam, Mariaken Josepken epe etek temenem. Yen ere bulmakau etemri a abe yubuk tuknamenem.
LUK 2:17 Tuknamenem, eme etep lan woran God eteri kom tame eter yan wom tuma eme tatame emne etepke wusoubetem.
LUK 2:18 Wusoubetem, tatame nogwape eme sipsip lakerebetem tame emri tuma meten, eme wouken akem.
LUK 2:19 Wouken akem, Maria te etemri tuma som abobetem, te beke wan get.
LUK 2:20 Sene sipsip lakerebetem tame eme etemri komke sene yim. Yibetem, God eteri kom tame emri wom tuma, emri lamkap eme abom, eme God eri sig eisau wobetem.
LUK 2:21 Sande wuri tem, eme yen erne somo kwunen erne sig tem. Eme eri sig Jisas tem. Kiyi nawo te yenken mak temenemke, God eteri kom tame ere ete sig kiyi teruwum.
LUK 2:22 Kiyi Moses ere yen geibele eyarbe wule wuri bas rasem. Eke Mariaken Josepken epe etepke tem. Tem, epe yen sen Jerusalemke yim, God ere Moses erne newom wule tobote yim.
LUK 2:23 God eri wule etep wom. Kemri mase tobo yen, taureyen kem peten Keryen God eterne newon etep wote. Gwote yen e nereri.
LUK 2:24 God eri akeite wule etep wom. Kem ap bour pes o murke pen kerke lisin ane newote. Etep womke, Mariaken Josepken epe God erne ap pes newote sen yim.
LUK 2:25 Tame wuri ere Jerusalemke temenem, eri sig Simeon. Ere tame yenbo, ere God erken tuma namdebetem, sekwo lombetem tame. Israel tatame etemne sene pette tame eterne ere koumenem. God Eri Wou ere eterken temenem.
LUK 2:26 Eterken temenem, kiyi God Eri Wou ere erne etep wom. Ne kiyi beke kip sa. Ne Keryen God eri wom tame Krais erne lan, ne ek sate.
LUK 2:27 Etep wom, God Eri Wou ere erne womke, ere God eri ake eisauke wurim. Wurim, kiyi wom wulekap, aken nawoken epe Jisas erne etep nente sen yamke,
LUK 2:28 Simeon ere yen erne letke peten sen, ere God erne pir won etep wom.
LUK 2:29 Keryen, an neri yaku kerebe tame. Neri kiyi wom wos an laye, ari pap yenbo metye, eke an sate nenbe, e yenbo.
LUK 2:30 Nemne sene pette tame an erne areri lek laye.
LUK 2:31 Neren, ne erne won ere tatame nogwape emne noub nente. Ere yawo, an etep laye.
LUK 2:32 Ere tukap. Ere akeite kantriri tatame emne kelu yenbo peterate yawo. Nereri Israel tatame nogwape emri sig ere eisau wote nenbe. Etep wom.
LUK 2:33 Jisas eri aken nawoken epe Simeon eri wom tuma etep metem, epe wouken akem.
LUK 2:34 Wouken akem, Simeon ere emne tuma yenbo wom, ere yen eri nawo Maria tene etep wom. Ne ek met. God ere gwote yen erne wom. Wom, kau Israel tame eme erne magel taite, eme sene yaper tete nenbe. Kau eme erne pap yewote, eme sene noub tete nenbe. God ere erne won yam, tatame eme erne tuma yaper wote nenbe.
LUK 2:35 Akeite tatame eme etep late, eme tuma yaper wote tame etemri porerek abote. Yuri ne pap yaper mette nenbe. Etepkap metbe mus e pik pebe muskap. Simeon ere Maria tene etep wom.
LUK 2:36 Tuma wusoubetem ta wuri, teri sig Ana, te Fanuel eteri yen, te Aser eteri tame supa temenem. Te keryenwai tem. Kiyi te tame yimenem, nabe ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela), tame ere ek sam.
LUK 2:37 Sam, nabe nogwape (84) yim, te wane ta simenem. Te God eri ake eisau beke mesgin. Neirken yabelken te God erne sukye worabetem, te God erken tuma namdebetem. Tewo wuri te erne sukye worabetem, te aom takerbetem, te a beke a. Te etepwouke nenbetem.
LUK 2:38 Ete yabel aken nawoken epe Jisas erne sen yim yabel, ete ta te yan kir temenem, te yen erne lam. Lam, te God erne pir won te tatame emne ete yen erne te emne wusowum. God erne koumenem tatame nogwape te emne wusowum. Ete tatame eme tame wuri koumenem, Jerusalemri tatame emne sene pette tame erne eme koumenem.
LUK 2:39 Keryen God eter wom wule eme etep nenem, Josepken Mariaken epe etepri maime kom Nasaretke sene yim. Nasaret e Galili distrikke tetan.
LUK 2:40 Yin tem, yen ere aneyen tem, ere nogwape mureken porereken temenem. Etep temenem, God ere erne kobo lan erne noub nenem.
LUK 2:41 Nabe wurare wurare Jisas eri aken nawoken epe Jerusalemke yibetem, epe Pasova a ate yibetem.
LUK 2:42 Yibetem, Jisas eri nabe ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) temke, emri kiyi nenbetemkap, eme etep sene nenem, eme Pasova ate Jerusalemke yawom.
LUK 2:43 Yawom, sene Pasova yabel omom, anenawo epe komke sene yibetem, muyen eisau kera temenem yen Jisas ere Jerusalemke som temenem. Temenem, aken nawoken epe erne beke la, ere Jerusalemke som temenem.
LUK 2:44 Erne beke la, epe etepke abom. Ere kap Nasaret komri tatame etemken yibe. Etep abom, eke epe yabel wurik yin kom petem. Petem, epe tatame nogwape etemri borke erne sopen yim.
LUK 2:45 Soplawoyim, epe Jerusalemke sene erne sopte yim.
LUK 2:46 Yim, yabel pes epe erne soplawoyim. Yabel mur temke, epe erne lam, ere God eteri ake eisau purik wurin simenem. Simenem, ere tuma wusoubetem tame etemri borke sin etemri tuma metbetem. Metbetem, ere emne awosein wometbetem.
LUK 2:47 Wometbetem, tame kau eme eri porere, eri awosein wometbetem tuma metem, eme wouken akem.
LUK 2:48 Aken nawoken epe Jisas erne etek sopen yin lam. Lam, epe wouken akem. Jisas ere tame nogwape etemri borke simenem. Nawo te erne etep wom. Yen, ne beke nesetne etepkap teye? Nesa nene soplawoyim, nesa ar erken selpap yaperke metbetem.
LUK 2:49 Etep wom, ere epne awosein etep wom. Kep beke ane sopbe? An areri Apei eteri akek siten. Kep etep beke met.
LUK 2:50 Etep womke, ere epne wom tuma somo epe beke abo.
LUK 2:51 Ere etepken Nasaret komke sene yin temenem, ere kwokwos kwokwos anenawo epri tuma tobobetem. Tobobetem, eri wobetem tuma nawo te peten etetri selpapke tebetem.
LUK 2:52 Tebetem, Jisas ere aneyen tem, ere porere yenbo petem. Petem, tatame eme erne metekwasbetem, God ere erne kir metekwasbetem.
LUK 3:1 Sisar Taiberius ere Rom tatame etemri keryen temenem. Nabe nogwape (15 yia) ere apeilake som temenem. Temenem, Pontius Pailat ere Judia distrikri tatame emri apeilake temenem, Herot ere Galili distrikri tatame etemri apeilake temenem. Eri mase ere Filip, ere Ituria distrik Trakonitis distrik etemri apeilake temenem, Lisanias ere Abilene yekwori tatame etemri apeilake temenem.
LUK 3:2 Anasken Kaiafasken epe God eteri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilake temenem. Ete yabel Jon, Sekaraia eteri yen, ere tameken berai emik temenem, God ere erne tuma wopete yeirim.
LUK 3:3 Wopete yeirim, Jon ere Jordan peik yekwori kom komke yin tatame emne tuma wusoubetem. Ere etep wobetem. Kem keremri wule yaper mesginte, an kemne baptais ok wirute. Baptais ok wirute, God ere kemri nenbetem wule yaper peten sepitte, ere kemne tuma beke kip namde. Ere etep wobetem.
LUK 3:4 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere ete tuma kiyi siglouke bas rasem. Ere etepke bas rasem. Tame wuri ere tameken berai emik temente, ere tuma noubke etepke tebetem. Kem Keryen eri kelu noub eyarte. Kem eri yate nenbe kelu noub akwun eyarte.
LUK 3:5 Wauna wauna kem sel peren yente. Kelu kwokwore, kem noub borborke kayen eyarte. Me nenken kelu kem me nen kayen petewarte.
LUK 3:6 Etep nente, nemne sene pette tame erne God ere erne won yate. Nema etep late. Aisaia ere etep kiyi bas rasem, Jon ere yurik yam.
LUK 3:7 Tatame nogwape eme Jon erne yan lam, ere emne ok wiruteke yam. Yam, ere emne etep wom. Kem wale yaperkap, kem porere yaper tatame. Beke kem ane late yawo? Yuri God ere tatame emne pakuk pete, ere kemne kir pete nenbe.
LUK 3:8 Kem yenbo nente. Kem etep nente, nema mette, kem wule yaper mesginye. Kem mane etep wote. Abraham ere neremri warege. Ere tame yenbo, eke nerem kir nema tame yenbo. Kemri etep wobe tuma e tuma seken berai. Kem Abraham eteri nan, kem tame yenbo berai. Eter nenbetemkap, kem etepwou beke nen. Kemri porere yaper kem mesginte, kem tame yenbo tete. God ere abote, ere gwo pape peten tame seikite, sene eme Abraham eteri yen tete. God ere etep kuyese nente. Kem mane etep wote, nema Abraham eteri yen. Etep bepou mane wote.
LUK 3:9 Yuri yate tame ere wor letke sete tamekap. Ere me teite, ere somosomok teite. Nogwape me eme supa yenbo beke ya, ere ete me emne teyin kerke liste nenbe.
LUK 3:10 Ere etep womke, tatame nogwape eme erne etep wometem. Nema be woske nente?
LUK 3:11 Ere awosein emne etep wom. Tame ere tame oub pes temente, wuri ere tame oubken berai tame erne newote. Awos tetan tame ere etepwou nente. Ere awos berai tame emne awos newote. Etep wom.
LUK 3:12 Takis kel petbe tame eme yan baptais ok wirute wom, eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, nema be woske nente?
LUK 3:13 Ere emne awosein etep wom. Kem takis kel pette, kem kemri apeilake eter wobekapwou pette. Kem kel tep kera sirke mane pette. Etep wom.
LUK 3:14 Ei nai tame eme erne yan etep wometem. Nerem, nema mapeke tete? Ere emne awosein etep wom. Kem tuma mane yikwokwon tatame etemri kel sirke pette. Kem wos yaper beke nen tatame emne mane tuma bepou me namdete. Kem keremri yaku kerebe kelwouke peten metekwaste. Etep wom.
LUK 3:15 Tame eme Jon eteri tuma metem, eme eterne abon etep wom. Kap Jon ere Krais, God eter won yam tame o?
LUK 3:16 Etep womke, Jon ere emne etep wom. An kemne okke wirute. Yuri tame wuri ere yate, ere tame eisau, ere tame yenbo. An tame nebule. An tame yenbo berai, nesa wolbaye wurisubuk beke kip si. An tame nebule, an selke site. Ete tame ere kemne God Eteri Wou kemne newote. Kemri nenbe wule yaper ere kerke liste.
LUK 3:17 Kopi wus tame eme peten sepitbekap, ete tame ere tatame yaper emne kerke seitte. Ete ker ere som eibe. Tame eme kopi om peten akek rasbekap, ere tatame yenbo emne eteri komke panen yite.
LUK 3:18 Etep wom, Jon ere God eteri tuma yenbo emne wobetem, tuma nogwape ere emne kir wusoubetem.
LUK 3:19 Yuri Jon ere apeilake Herot erne tuma etepke wom. Ne neri mase eteri ta, Herodias tene burkit peten panem. E yaperwai. Ne akeite wule yaper nogwape kir nenbetem.
LUK 3:20 Etep womke, Herot ere wule yaper wurinabu sene nenem, ere Jon erne ake yaperke won wurim.
LUK 3:21 Jon ere tatame nogwape emne kiyi baptais ok wiruwum, yuri ere Jisas erne baptais ok wiruwum. Baptais ok wiruwum, Jisas ere God erken tuma namdebetem, eme lam, gwan beram,
LUK 3:22 God Eteri Wou ere nelke ap bourkap yeirim, Jisas eterke yeirin sim. Yeirin sim, tuma wuri nelke etep wom. Ne Ari Yen yenbowai. An nene me metekwasbe. Etepke wom.
LUK 3:23 Kiyi Jisas ere yaku tasem, eteri nabe e nogwape kera (30 yia). Tatame eme erne etep abom. Ere Josep eteri yen. Josep ere Hilai eteri yen.
LUK 3:24 Hilai ere Matat eteri yen. Matat ere Livai eteri yen. Livai ere Melki eteri yen. Melki ere Janai eteri yen. Janai ere Josep eteri yen.
LUK 3:25 Josep ere Matatias eteri yen. Matatias ere Amos eteri yen. Amos ere Nahum eteri yen. Nahum ere Esli eteri yen. Esli ere Nagai eteri yen.
LUK 3:26 Nagai ere Mat eteri yen. Mat ere Matatias eteri yen. Matatias ere Semen eteri yen. Semen ere Josek eteri yen. Josek ere Joda eteri yen.
LUK 3:27 Joda ere Joana eteri yen. Joana ere Resa eteri yen. Resa ere Serubabel eteri yen. Serubabel ere Sealtiel eteri yen. Sealtiel ere Neri eteri yen.
LUK 3:28 Neri ere Melki eteri yen. Melki ere Adi eteri yen. Adi ere Kosam eteri yen. Kosam ere Elmadam eteri yen. Elmadam ere Er eteri yen.
LUK 3:29 Er ere Josua eteri yen. Josua ere Eleasar eteri yen. Eleasar ere Jorim eteri yen. Jorim ere Matat eteri yen. Matat ere Livai eteri yen.
LUK 3:30 Livai ere Simeon eteri yen. Simeon ere Juda eteri yen. Juda ere Josep eteri yen. Josep ere Jonam eteri yen. Jonam ere Eliakim eteri yen.
LUK 3:31 Eliakim ere Melea eteri yen. Melea ere Matata eteri yen. Matata ere Natan eteri yen. Natan ere Devit eteri yen.
LUK 3:32 Devit ere Jesi eteri yen. Jesi ere Obet eteri yen. Obet ere Boas eteri yen. Boas ere Salmon eteri yen. Salmon ere Nason eteri yen.
LUK 3:33 Nason ere Aminadap eteri yen. Aminadap ere Atmin eteri yen. Atmin ere Arni eteri yen. Arni ere Hesron eteri yen. Hesron ere Peres eteri yen. Peres ere Juda eteri yen.
LUK 3:34 Juda ere Jekop eteri yen. Jekop ere Aisak eteri yen. Aisak ere Abraham eteri yen. Abraham ere Tera eteri yen. Tera ere Nahor eteri yen.
LUK 3:35 Nahor ere Seruk eteri yen. Seruk ere Reu eteri yen. Reu ere Pelek eteri yen. Pelek ere Eber eteri yen. Eber ere Sela eteri yen.
LUK 3:36 Sela ere Kainan eteri yen. Kainan ere Arpaksat eteri yen. Arpaksat ere Siem eteri yen. Siem ere Noa eteri yen. Noa ere Lamek eteri yen.
LUK 3:37 Lamek ere Metusela eteri yen. Metusela ere Enok eteri yen. Enok ere Jaret eteri yen. Jaret ere Mahalalel eteri yen. Mahalalel ere Kenan eteri yen.
LUK 3:38 Kenan ere Enos eteri yen. Enos ere Set eteri yen. Set ere Adam eteri yen. Adam ere God eteri yen.
LUK 4:1 Jisas ere Jordan peik mesginin yim, God Eri Wou ere eterken temenem, ere Jisas erne panen ere tame berai emik yin temenem.
LUK 4:2 Yin neirken yabelken nogwape (40-pela) ere etek temenem. Temenem, Jisas ere a beke a, ere bepou me temenem. Temenem, yuri ete yabel akei omom, ere kwoi sabetem, gabo etemri apeilake, Satan, ere yan erne etek seilam.
LUK 4:3 Seilam, Satan ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen seken, ne wotek, gwote pape eme geilke ten, ne ek peten ate. Ne etep nentek, an lan etep wote. Ne God Eteri Yen seken.
LUK 4:4 Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou ere etepke wobe. Tatame eme aomwou abote, eme noub beke kip te. Jisas ere etep wom.
LUK 4:5 Sene Satan ere Jisas erne panen kowke yawom, agetage gwote nowselri kom nogwape ere erne peteram.
LUK 4:6 Peteran, ere Jisas erne etep wom. An nene ete kom nogwape newote, ne kom panen site. Wos nogwape yenbotanbo ete komke tetan, an nene akei newote. God ere ete wos ane newom. An tame wuri erne newote wote, an kuyese newote.
LUK 4:7 Ne gulke pan ane sukye worate, wos nogwape an nene newote nenbe.
LUK 4:8 Jisas ere awosein erne etep wom. God eri siglou etep wobe. Kem Keryen God eterwoune sukye worate, eterwoune yaku kerebetete. Jisas ere etep wom.
LUK 4:9 Sene Satan ere Jisas erne Jerusalem komke panen yim, ere erne God eteri ake eisau magelke panen yawon tetem. Tetem, ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen, ne kerpekwunte.
LUK 4:10 God eri siglou e etep wobe. God ere eri komri tame emne won yate, eme nene kobo late.
LUK 4:11 Tuma wuri sene etep wobe. Neri tewo papek beke kip pe, ne noub waren tetete.
LUK 4:12 Etep womke, Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. God ere nereri Keryen. Eke ne erne mane seilate. Etep wobe.
LUK 4:13 Satan ere erne seilawoyim, ere erne mesginin yim, ere akeite yabelke erne sene seilate kowum.
LUK 4:14 God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, ere Galili distrikke sene yim. Yim, Jisas ere nenem wos komri komri tatame eme metem.
LUK 4:15 Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma yenbo wusoubetem, eme eri sig eisau wobetem.
LUK 4:16 Sene Jisas ere Nasaret komke yim. Kiyi ere apuleyen temenem, ere Nasaret komke temenem. Yim, ere kiyi nenbetemkap, ege si yabelke ere God eteri akek wurim, ere God eteri siglou lan wote wayen tetem.
LUK 4:17 Tetem, Aisaia eri bas rasem siglou eme erne newom, ere tuma wuri sopen lan etep wom.
LUK 4:18 Keryen Eri Wou arenken tetan. Ere ane wom, an wosken berai tatame emne tuma yenbo wusoute. Ere ane tuma wosoute won yan ake yaperke tetan tame eme ake yaper mesginin sene won yite. Le si tatame eme noub sene late. Ere ane won yam, an selpap yaper metbe tatame emne tuma yenbo wusoute, eme pap yenbo mette.
LUK 4:19 Ere ane won yam, an emne tuma wusoute, God ere tatame emne sene pette nenbe yabel, ete tuma an emne etep wusoute nenbe.
LUK 4:20 Etep lan wom, Jisas ere siglou gupakeren lakerebetem tame erne sene newom. Newom, ere ek sene sim, tatame nogwape eme God eteri akek simenem, eme eterwoune lakerebetem.
LUK 4:21 Ere emne etep wom. Gwopte kemri metye tuma, God eri bas rasem tuma, ere gwopte seken teye.
LUK 4:22 Etep womke, ere emne tuma yenbowai wom, eke eme ep abo ep abom. Eme etep wom. Ete tame ere Josep eteri yen. Mapeke ere etepkap tuma wobe?
LUK 4:23 Eme etep womke, Jisas ere emne etep wom. Kem tatame etem wobe tumakap kem ane etep wote. Ne akeite tatame emne noub nenbe tame, ne nereri maime kom noub nente. Sene kem ane etep wote. Neren Kaperneamke nenem rigrabekap nema metemkap, ne neri maime komke kir nente. Kem ane etep wote.
LUK 4:24 An kemne tuma sekenwaike wobe. Tuma wusoube tame etemri komri tatame eme erne pap beke kip yewo, eme erne magel taibe.
LUK 4:25 Metye. An kemne tuma sekenke wobe. Kiyi Elaija ere temenem, wane ta nogwape eme Israelke temenem. Temenem, mou beke ti, nabe mur lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri keyem (6-pela), tatame nogwape kom komke eme se kwoi sabetem.
LUK 4:26 Se kwoi sabetem, God ere Elaija erne wom, ere Israelri wane ta etemne beke won yi. Berai. Ere erne won Sarefat komri wane ta etetwoune yin lam. Sarefat kom e Saidon yekwok tetan.
LUK 4:27 Sene God eri tuma wusoubetem tame, Elisa, ere temenem, numa pe tame nogwape eme Israelke temenem. Temenem, God ere emne noub beke nen. Berai. Siria yekwori tame, Naman, eterwoune God ere erne noub nenem. Etep wom.
LUK 4:28 Tatame eme God eteri akek temenem, eme Jisas eri wom tuma etep metem, eme erne pap kenake wayem.
LUK 4:29 Pap wayem, eme wayen teten Jisas erne keresukun erne kom mesginin litin wurim. Wurim, kom siten kowke eme erne panen yawom, eme erne etek sogwunen warte wom.
LUK 4:30 Sogwunen warte wobetem, ere etemri borke emne mesginin yim.
LUK 4:31 Jisas ere Kaperneam komke yim. Kaperneam kom e Galili distrikke tetan. Yim, ege si yabel ere God eteri akek wurin emne tuma wusowum.
LUK 4:32 Wusowum, eme eri tuma metem, eme wouken akem. Apeilake emri wusoubetemkap ere emne etepkapke wusoubetem, eke eme wouken akem.
LUK 4:33 Wouken akem, God eri akek temenem tame erne gabo gulelemenem. Gulelemenem, ere tuma noubke etep tem.
LUK 4:34 Jisas, ne Nasaret komri tame. Ne kap nemne be woske nente? Ne nemne pete yawo o? Nema nene laten, ne God Eteri Yen yenbo. Ere nene won yam.
LUK 4:35 Etep womke, Jisas ere erne tuma etep wom. Ne elen te. Ne ete tame erne mesginin yite. Etep wom, gabo ere ete tame erne selke taren, ere etemri bitimik selke warem. Waren gabo ere erne mesginin yim. Yim, gabo ere erne yaper beke nen, ere bepou me yim.
LUK 4:36 Bepou me yim, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem, eme etemwou etemwou etep wom. Eri woye tuma e mapkap tuma? Ere mureken tame etem wobekap, gabo eme eri tuma metbe, eme tame mesginin yibe.
LUK 4:37 Etep wom, Jisas eri nenem rigrabe, ete tuma e kom komke yim.
LUK 4:38 Jisas ere God eteri ake mesginin yin Saimon eteri akek yin wurim. Wurim, Saimon eri owi te kapoyi eisau metbetem. Metbetem, eme Jisas erne won tene kobo late wom.
LUK 4:39 Wom, ere yin tukna tiy mekinke teten teri kapoyi yenbo mette wom. Wom, teri kapoyi yenbo ten agetage te wayen emne iyawu keren, emne awos newon am.
LUK 4:40 Yabel warbetem, tatame eme eikina abona let nai tewo nai tatame emne Jisas eterke panen yam. Panen yam, Jisas ere eri let tatame nogwape emne wurare wurare keren yin, eme yenbo tem.
LUK 4:41 Yenbo metem, gabo yaper eme tatame nogwape emne mesginin yim, eme noubke etepke tebetem. Ne God Eteri Yen. Eme metem, ere Krais, God eter wom tame. Etepkap Jisas ere emne wotaken etep wom. Kem etep mane wote. Etep wom.
LUK 4:42 Ei berabetemke, Jisas ere ete kom mesginin tatame berai emik yim. Tatame nogwape eme erne sopen yim. Yin lam, eme erne wotakete wom. Eme etep abom. Ere nemne mane mesginin yite.
LUK 4:43 Wotakete wom, ere emne etep wom. An God eri kom panen site tuma yenbo akeite komke won sewurte. God ere ane eteke won yam.
LUK 4:44 Etep womke, ere Judia distrikke temenem, ere God eteri ake nogwape wur sewurbetem, ere emne God eri tuma yenbo wusoubetem.
LUK 5:1 Yuri Jisas ere Genesaret peik kupa barke temenem, tatame nogwape eme yan erne tukukem. Eme God eteri tuma mette yam.
LUK 5:2 Yam, Jisas ere lam, pere pes peik barke lit sen yawon rasmenem. Rasmenem, omyen petbetem tame eme pere mesginin emri wuli ok keyate yim.
LUK 5:3 Yim, Jisas ere perek waren sim, ere pere maime, Saimon, erne etep wom. Ne pere reman meike wurte. Etep tem, Jisas ere perek sin ere tatame emne tuma wusowum.
LUK 5:4 Tuma wusoubetemke, ere Saimon erne etep wom. Ne pere peik meike piyan yite. Ne, nerenken yaku kerebe tame, kem wuli okke sene rasen omyen pette.
LUK 5:5 Saimon ere erne awosein etep wom. Aneyen, gwopte neir nema yaku eisau kereye, nema omyen beke wuri pet. Neren woyeke, an wuli sene raste.
LUK 5:6 Etep wom, eme yin wuli rasen omyen nogwape wurim. Wurim, wuli omyenken wuyarte kerake tem.
LUK 5:7 Wuyarte kerake tem, eme emri yaku kerebetem tamesip emne ten yam. Yam, eme pere wurik temenem, eme yan omyen peten pere peske yewon pelawom. Pere peske gergerte nenem.
LUK 5:8 Pere gergerte nenem, Saimon Pita ere etep lan, ere yin Jisas eteri tewo tobok gulke pan etep wom. Aneyen, an wule yaper nenbe tame. Ne ane mesginin yi. Ere etep wom.
LUK 5:9 Saimon Pita eterken temenem tame eme emri petem omyen lam, eme wouken akem.
LUK 5:10 Saimon eteri anepoi tame Jemsken Jonken etep kir epe wouken akem. Epe Sebedi eteri yen pes. Wouken akem, Jisas ere Saimon erne etep wom. Ne mane akte. Kiyi ne omyen petbetem. Ne omyen petbekap yuri ne tatame emne etepke pette. Ne tatame emne areri tuma yenbo wusoutek, eme areri wakse tete.
LUK 5:11 Etep womke, eme pere lit sen yawon peik barke rasen eme emri wosbas akei mesginin erne semowun yim.
LUK 5:12 Yuri Jisas ere akeite komke yin temenem, numa pe tame ere ete komke temenem. Temenem, ere Jisas erne lam, ere gulwarke pan guromun ere etep wom. Aneyen, ne abote, ne ane eyarte.
LUK 5:13 Jisas ere erne let kerelan etep wom. An aboye, ne yenbo tete. Etep womke, eter wobetem tuma tepken erne temenem numa sok tem.
LUK 5:14 Sok tem, ere erne etep wom. An nene yenbo nenye. Ne eike tamene etep mane wusoute. Agetage ne God eri akek yin God eri akek yaku kerebe tame erne neri wusom erne peterate. Peterate, Moses eri kiyi wom tuma ne etep nente. Ne God erne kwar pete. Etep tete, tatame eme late, eme mette, neri numa sok tem, ne yenbo tetan.
LUK 5:15 Etep wom, tatame eme Jisas eri nenbetemkap wusowum, akeite komri tatame nogwape eme ete tuma metem. Metem, eme Jisas eteri tuma mette yabetem, emri eikina abona let nai tewo nai tatame emne kir panen yabetem. Jisas ere emne eyarbetem.
LUK 5:16 Etep tebetem, tewo nogwape ere emne mesginin tatameken berai emik yin God erken tuma ek namdebetem.
LUK 5:17 Ete yabel Jisas ere tatame emne tuma wusoubetem, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme yan simenem. Eme Galili distrikri kom nogwape eme yam, Judia distrikri kom nogwape eme yan eme Jerusalem kom mesginin yam. Yam, Keryen God ere Jisas erne mure newom, ere eikina abona letken nai tewo nai tatame emne eyarem.
LUK 5:18 Eyarem, tame kau eme letken tewoken bulworam tame erne tame sebe tiyke yewon sen yam, erne akek sen wurin Jisas eter temenem emik mekinke wurin raste wom.
LUK 5:19 Etep tem, emi natekelbesem, eme sen wurlawoyim, eme erne ake magelke sen yawon eme ropo regen tame erne tiyken tatame nogwape emne newokwunen Jisas eteri tewo tobok rasem.
LUK 5:20 Rasem, Jisas ere lam, eme eteri mure kenawaike abom, eke ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. Ari tamenowu, an neri nenbetem wule yaper an peten sepitye.
LUK 5:21 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame, Farisi tame eme etemwou etemwou etep namdebetem. E eike tame? Ere etep woye, ere God erne tuma yaper woye. Tame etem eme wule yaper kuyese beke kip peten sepit. Berai. God eterwou ere etep nenbe.
LUK 5:22 Etep womke, Jisas ere emri porere lam, ere emne etep wometem. Kem beke etepkap porere teye?
LUK 5:23 An ete tame erne etep wote. An neri nenbe wule yaper peten sepitte, etep wote, e yaku eisau. O an erne etep wote. Ne noub teten sene yite. An etep wote, etepwou yaku eisau.
LUK 5:24 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etem nenbe wule yaper an kuyese peten sepitte. Areri mure an kemne peterate. Kem late. Etep womke, ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. An nene wobe. Ne wayen teten neri tukna rowe maime peten sen akek yite. Ere etep wom,
LUK 5:25 agetage ete tame ere tatame etemri bitimik wayen teten eri tukna rowe peten eteri maime akek sen yim. Yibetem, ere God eri sig eisau kir wobetem.
LUK 5:26 Wobetem, tatame eme wouken akem, eme God erne tuma yenbo etep wom. Gwopte nema akeite wos, kiyi beke la wos nema laye. Etep wom.
LUK 5:27 Yuri Jisas ere ete akek woran yin lam, takis kel petbetem tame ere takis kel rasbetem akek simenem. Tame eri sig Livai. Simenem, Jisas ere erne etep wom. Ne arenken yite.
LUK 5:28 Etep wom, ere etek temenem wos nogwape mesginin Jisas eterken yim.
LUK 5:29 Eterken yim, Livai ere awos nogwape Jisas erne eteri akek nenem. Nenem, kel petbetem tame nogwape, akeite tame nogwape eme wurisubuk sin etepken awos abetem.
LUK 5:30 Abetem, Farisi tameken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep lam, eme Jisas eri anepoi tame emne etepke wometem. Beke kem kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tatame etemken kem sin awos etep kir abe? E yaper.
LUK 5:31 Ere emri wom tuma metem, ere emne tuma awosein etep wom. Tatame eme bepou me tetan, eme kapoyi beke kei, eme dokta emne beke kip yin la. Kapoyi keibe tatame etemwou eme dokta erne yin labe.
LUK 5:32 Kau tatame eme etep abobe. An tame yenbo. Etepkap abobe tatame an emne yenbo sene tete wote beke ya. Tatame kau eme etep abobe. An tame yaper. Etepkap abobe tatame an emne etep wote. Kem keremri nenbe wule yaper mesginin God erne kenawaike abote. An etepke nente yam. Ere etep wom.
LUK 5:33 Ere etep womke, tatame kau eme Jisas erne etep wom. Yabel nogwape baptais ok wirubetem tame Jon eteri anepoi tame eme wule yenbo sebe, eme awos takerbe. Takerbe, eme God erken tuma namdebe. Farisi etemri anepoi tame eme etepkap kir nenbe. Neri anepoi tame eme etep beke nen. Yabel nogwape eme a abe, eme a beke taker.
LUK 5:34 Ere emne awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne ta neiste kisbe a ate emne won yate. Ta panete tame ere temente, kap eme ete a mesginte o? Berai. Eme awos abe.
LUK 5:35 Yuri ta panete tame ere sene yite, eteri tamenowu eme a takerte. Gwopte an areri anepoi tame etemken tetan, eke eme a abe.
LUK 5:36 Etep womke, ere emne sekur sakur tuma wuri etep wom. Tame eme pekaten tame oub seba tetan, eme mate meg beke peten, etek beke kape. Etep tete, pekaten mate ere eisauwai sene pekate.
LUK 5:37 Yurik nenem wain ok tame eme kiyiri ok tibe girbu sebak beke yewo. Etep tem, yurik nenem wain ok ere wayen pelaube, girbu seba ere pekan wain ok ere selke sirpitbe. Etep tebe, girbu ere yaper tebe.
LUK 5:38 Yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewobe, girbu ere beke kip peka.
LUK 5:39 Tame eme kiyiri wain okwou abe, eme yurik nenem wain ok abe, eme beke metekwas. Eme etep wobe. Kiyiri ok e yenbo. Jisas ere etep wom.
LUK 6:1 Yuri akeite ege si yabelke Jisas ere eteri anepoi tameken eme wit now borke yibetem. Yibetem, anepoi tame eme wit supa kwosin letke sen, eme ek am.
LUK 6:2 Am, Farisi tame eme lan etep wom. Neri anepoi tame eme ege si yabelke wit supa kwosin abe, eme neremri wuleke tousibe. E yaper.
LUK 6:3 Jisas ere emne awosein etep wom. Devit ere kiyi temenem keryen. Eri nenemkap eme bas rasem. Kap kem ete siglou beke la? Kiyi Devitken eteri wakseken eme kwoi sabetem, kap be aomke am?
LUK 6:4 Kwoi sabetem, Devit ere God eteri ake eisauke wurin God eterne newon rasem geil ere peten am. Am, ere eteri wakse emne kir newon am. Neremri wule eme kir tousim. Nemri wule gwopkap. God erne newobe geil God eri akek yaku kerebe tame etemwou eme abe. Devit eter, eteri wakseken eme am, eme emne tuma beke wo.
LUK 6:5 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen Tame. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Jisas ere etep wom.
LUK 6:6 Akeite ege si yabel Jisas ere God eteri akek yin wurin tatame emne tuma wosoubetem. Wosoubetem, let yaper te tame ere simenem, eri ya mame e yaper temenem.
LUK 6:7 Simenem, Moses eri wule wusoubetem tame etem, Farisi tameken etem eme Jisas erne tuma namdete kelu sopte wom. Etepkap, eme erne lek ten etep abom. Ere kap tame erne ege si yabelke eyarte, o berai? Ere eyarte, nema erne tuma namdete.
LUK 6:8 Etep abom, Jisas ere emri porere lan ere let yaper te tame erne etep wom. Ne wayen teten gwok ya. Etep wom, ere wayen etek tetem.
LUK 6:9 Tetem, Jisas ere tatame emne etep wom. An kemne wometbe. Nemri wule mapeke wobe? Ege si yabel nema beke nente? Ege si yabelke nema wos yenbo nente, o nema wos yaper nente? Ege si yabel tame wuri ere sate kerake tetan, nema erne kobo lan eyarte, o nema erne yaper nenen ere sate?
LUK 6:10 Etep womke, ere emne lan sewuren let yaper te tame erne etep wom. Ne neri let tai. Let tayemke, eri let yenbo tem.
LUK 6:11 Yenbo tem, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme etep lam, eme pap wayen etemwou etemwou etep wom. Nema Jisas erne pen sate. Etep wom.
LUK 6:12 Jisas ere kowke yawon God eterken tuma namden yin eiken beram.
LUK 6:13 Ei beram, ere eri anepoi tame emne wopetem, ere emne ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame emne wom. Wom tame emri sig gwo.
LUK 6:14 Wuri ere Saimon. Jisas ere erne akeite sig Pita wom. Wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Akeite tame eme Jems, Jon, Filip, Bartolomyu,
LUK 6:15 Matyu, Tomas. Wuri ere Alfius eteri yen Jems. Wuri ere Saimon, eri sig wuri Selot.
LUK 6:16 Wuri ere Judas, Jems eteri yen. Wuri ere Judas Iskariot. Yuri ere Jisas erne yena tem.
LUK 6:17 Jisas eteri anepoi tameken eme kow mesginin warem, wurselke tetem. Tetem, tatame nogwape eme yam. Judia distrikri tatame, Jerusalem komri tatame, peik barke tetan kom pes Tairken Saidonken ete komri tatame eme etep yan temenem.
LUK 6:18 Yam, eme Jisas eri tuma mette yam. Ere let nai tewo nai tatame emne yenbo nente yam. Gabo yaper gulelemenem tame etem kir eme yam, Jisas ere gabo emne pekeroukbetem.
LUK 6:19 Pekeroukbetem, eme abom, Jisas ere mureken temenem, eke tatame nogwape eme erne let kerete yam. Eme yenbo tete eke abom.
LUK 6:20 Jisas ere eri anepoi tame emne lan etep wom. Kem eikse akse tatame, kem metekwaste. God ere kemne kom panen sibe.
LUK 6:21 Gwopte kwoi sabe tatame kem metekwaste. Kem a an se kir tete nenbe. Gwopte kerabe tatame kem metekwaste. Yuri kem sou sak keyete nenbe.
LUK 6:22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, kem ane kenawaike abobe. Etepkap, tatame eme kemne beke metekwas, eme kemne magel taite, eme kemne tuma yaper wote, eme kemne etep wote. Kem tatame yaper. Etep tete, kem metekwaste.
LUK 6:23 Kemri tokwo eisau e God eteri komke tetan, eke kem metekwaste. Gwopte tetan tatame etemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame emne kir yaper nenbetem.
LUK 6:24 Wosbasken tame, kem selpap yaper tete nenbe. Gwopte kem wosbasken, kem metekwasbe. Yuri kem beke kip metekwas.
LUK 6:25 Gwopte a an, se kir tebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem kwoi kenake sate nenbe. Gwopte sou sak keyebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem keratirte nenbe.
LUK 6:26 Tatame nogwape eme kemri sig eisau wobe, yuri kem selpap yaper tete. Etemri yeiwarege kiyi eme yikwokwo tuma wusoubetem tame emri sig eisau kir wobetem.
LUK 6:27 Ari tuma metbe tatame, an kemne wobe. Kem kemri peiktame emne pap yewote. Tatame eme kemne beke metekwas, kem emne noub nente.
LUK 6:28 Tatame eme kemne tuma yaper wobe, kem emne tuma yenbo sein wote. Tatame eme kemne yaper nenbe, kem emne God erken tuma namdete.
LUK 6:29 Tame eme kemne pouyek buroute, kem sene ep yekwo pouye sene taite, eme sene etek buroute. Tame eme kemri tame oub pette wote, kem emne tame oub wurisubu mane newote. Kem emne peske newote.
LUK 6:30 Tame eme kemri wos bepou me pette wote, kem emne eger mane tete. Kem emne bepou me newote. Newote, yuri kem emne mane etep wote. Ne nemne awosein newote.
LUK 6:31 Be wos kem abobe, akeite tatame eme kemne yenbo nenbekap, kem emne etepwou nenbetete.
LUK 6:32 Kemne pap yewobe tatame etemwoune kem pap awosein yewobe, kem tatame yenbo beke kip te. Wule yaper nenbe tatame eme etep kir nenbe. Emne pap yewobe tatame eme emne awosein pap yewobe.
LUK 6:33 Tame eme yaper nenbe tame emne yenbo nenbe, yaper nenbe tame eme emne yenbo awosein nenbe. Eme akeite tame emne yenbo beke nen. Kerem, kem akei tatame emne yenbo nente. Kemne yenbo nenbe tame etemnewou kem yenbo nente, God ere kemne noub beke kip nen.
LUK 6:34 Yaper nenbe tame eme akeite yaper nenbe tame emne wos newobe. Newobe wos eme yuri awosein petbe. Kerem, kem wos newote, kem awosein pette mane abote. Wos awosein newote tame etemnewou kem newote, God ere kemne noub beke kip nen.
LUK 6:35 Kem kemri peiktame emne pap yewote, emne wule yenbo nente. Kem tame emne wos newote, kem awosein pet mane abote. Kem etep nente, yuri kem awosein tokwo eisau pette nenbe. Kem Hevenke tetan God eteri yen seken tete nenbe. God eterne pir beke wo tatame, yaper nenbe tatame God ere emne kobo metbe. Kem etep emne kir nenbe.
LUK 6:36 God ere kemne kobo labekap, kem akeite tatame emne etep kir kobo late.
LUK 6:37 Kem akeite tame emri porere, emri nenbekap mane etep wote. Eme tame yaper. Kem etep nente, God ere kemne awosein si lan etep wote. Kem tame yaper. Kem tatame emne tuma mane namdete. Kem etep nente, God ere keremne tuma awosein namdete. Tame eme kemne yaper nente, kem emne tuma mane wote. Kem etemken me gerute. Kem etep nente, keremri yaper nenbekap, God ere wan gette, ere sene beke kip abo.
LUK 6:38 Kem akeite tame emne wos newote, God ere kemne awosein newote, wos nogwape neri let pelaute nenbe. Kem tatame emne wos newobekap, God ere kemne awosein etepke newote nenbe. Jisas ere emne etep wom.
LUK 6:39 Sene ere emne sekur sakur tuma emne etepke wusowum. Le si tame eme akeite le si tame emne kelu kuyese beke kip petera. Eme emne kelu peterate, eme me belen yin emi yaperke warte nenbe.
LUK 6:40 Porere petbe yen eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Eme porere noub pette, eme etemri tuma wusoube tame etemkap tete.
LUK 6:41 Kem geisimase etem nenbe yaper wos nebule mane abote. Beke kem etemri yaper nenbe wule nebule si labe, kemri nenbe wule yaper eisau kem beke la?
LUK 6:42 Kerem nenbe wule yaper e eisauwai. Kem geisimase emne etep mapeke wobe. Kem nenbe wule yaper nebule an nene peterate, God ere eyarte. Etep wobe. An kemne wobe, kem tuma yikwokwobe tame. Kem kerem nenbe wule yaper kiyi mesginte, sene kem geisimase etem nenbe wule yaper kuyese lan peterate.
LUK 6:43 Me yaper eme supa yenbo beke kip ya. Me yenbo eme supa yaper beke kip ya.
LUK 6:44 Tame eme me supa labe, eme abobe, e me yenbo o me yaper. Tame eme mane supa kwoste, eme kwaye supa beke kip kwos. Eme keibe supa kwutete, eme lagken kupunubur supa beke kip kwute.
LUK 6:45 Tame yenbo eme porere yenbo tetan, eme wos yenbo nenbe, eme tuma yenbo wobe. Tame yaper eme porere yaper tetan, eme wule yaper nenbe, eme tuma yaper wobe. Tame emri porere tetankap, eme wobe tuma eme etepkap wobe.
LUK 6:46 Beke kem ane keryen, keryen wobe, sene kem ari tuma kelu beke tobo.
LUK 6:47 Arenken yabe tatame, areri tuma kelu tobobe tatame eme mapkap?
LUK 6:48 Ete tatame eme ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau kiyi peren waren yuri eme seg yewobe wulekap eme kiyi pape sogwunen sel ek yenbe. Yenbe, yuri ok ere wayen gwomun ake erne rube, ake ere beke tere. Tame eme ake yenbo kerebe, ete ake ere beke kip tere.
LUK 6:49 Ari tuma meten beke tobo tatame eme akeite ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau beke per. Yuri ok ere wayen gwomun, agetage ake ere teren ake ere yaperwai tebe. Jisas ere etep wom.
LUK 7:1 Jisas ere ete tatame emne tuma wusowun omon, ere Kaperneam komke yim.
LUK 7:2 Yim, Romri ei nai apeilake ere etek temenem. Temenem, ere eri yaku kerebe tame wuri erne metekwasmenem. Ete yaku kerebe tame ere kapoyi meten sate kerake tem.
LUK 7:3 Sate kerake tem, ei nai tame emri apeilake ere etep metem, Jisas ere yam. Etep metem, ere Juda etemri apeilake emne won yim, eme Jisas erne womette yim, ere ete yaku kerebe tame erne yenbo nente wom.
LUK 7:4 Jisas erne yin lam, eme erne noub etep wom. Ei nai tame etemri apeilake ere tame yenbo. Ne erne kobo late, ne eteri yaku kerebe tame erne eyarte.
LUK 7:5 Ere Juda tame berai, ere nemne pap yewobe. God eteri ake wuri ere nemne kerem. Etepkap ne eri yaku kerebe tame erne eyarte. Ere kip sate wurken. Etep wom.
LUK 7:6 Jisas ere etemken yin ere ake mekinke yan tebetem, ei nai tame emri apeilake ere eteri tamenowu emne won yan eme Jisas erne etep wom. Ei nai apeilake ere etep woye. Me teye. An nene yaku newote wurken. An tame yenbo berai, ne ari akek mane yan worate.
LUK 7:7 An tame yenbo berai, eke an nene beke kip yan la. Ne tumawouke wote, ari yaku kerebe tame ere yenbo ek mette.
LUK 7:8 An apeilake, an akeite apeilake eteri kulke tetan. Ari ei nai tame eme ari kulke tetan. An ei naite tame wuri erne yite wobe, ere ek yibe. An akeite erne yate wobe, ere ek yabe. An ari yaku kerebe tame erne yaku kerete wobe, ere ek kerebe. Etepkap an metten, ne keryen, ne tumak wote, areri yaku kerebe tame ere yenbo tete.
LUK 7:9 Jisas ere ete tuma metem, ere wouken aken peikkeren erne semoumenem tatame nogwape emne etep wom. An kemne wobe. Ete tame ere kenawaike abobekap, Juda tame eme etepkap kenawai beke abo. Ere emne teitkwunten. Ere metten, an let nai tewo nai tame emne kuyese eyarte.
LUK 7:10 Etep womke, ei nai tameri apeilake eri won yam tame eme apeilake eri akek sene yim. Yin lam, yaku kerebetem tame ere yenbo metem.
LUK 7:11 Yuri Jisas ere Nain komke yim, eri anepoi tame, nogwape tatameken eme eterken yim.
LUK 7:12 Yim, ere kom ser eru mekinke temenem, komri tatame eme sam tame wuri erne sen yam. Sam tame eteri nawo te wane ta. Teri yen wurisubuwai eter sam. Ere sam, nogwape tatame, wane taken eme tame kupa sen yibetem.
LUK 7:13 Sen yibetem, Jisas ere wane tene lam, ere tene kobo kenake lan tene etep wom. Ne mane kerate.
LUK 7:14 Etep womke, ere yin ere tame kupa rasmenem tiy let kerem. Kerem, tiy sen yibetem tame eme sene beke yi, eme etek sen tetemenem. Tetemenem, Jisas ere etep wom. Tame taureyen, an nene wobe. Ne wayen site.
LUK 7:15 Etep wom, sam tame ere sene wayen sin ere tuma sene namdem. Tuma sene namdem, Jisas ere yen erne nawo tene newom.
LUK 7:16 Newom, nogwape tatame eme aken God eri sig eisau etep wom. Tuma wusou tame ere yan neremken tetan. Eme sene etep wom. God ere eri tatame emne sene pette yam.
LUK 7:17 Etep wom, Jisas ere nenemkap Judia distrik komri tatame, mekinke temenem komri tatame eme akei metem.
LUK 7:18 Baptais ok wirubetem tame, Jon, eri anepoi eme Jon erne Jisas eri nenbetem wule akei wusowum.
LUK 7:19 Jon ere eri anepoi tame pes epne won yam. Yam, ere epne etep wom. Kiyi an wom. Tame wuri, Krais, ere yate nenbe. Kep yin Jisas erne tuma wuri etepke womette. Ne Jon eter kiyi wom tame, o nema akeite tame erne koute?
LUK 7:20 Etep wom, eke ere epne Jisas eterne yin late wom. Yin lam, epe Jisas erne etep wom. Baptais ok wirube tame, Jon eter, ere nesne woye, eke nesa yawo. Nesa nene tuma wuri womette. Ne kap Jon eter kiyi wom tame, o nema akeite tame erne koute? Etep wometem.
LUK 7:21 Epe yamenem yabel, Jisas ere eikina abona let nai tewo nai tatame emne eyarbetem. Gabo yaper emne ere pekeroukbetem. Le simenem tatame nogwape ere emne noub eyarem, eme kuyese sene labetem.
LUK 7:22 Etep nenbetem, ere Jon eteri anepoi tame epne awosein etep wom. Kep sene yin Jon erne kepri laye wos, kepri metbekap erne etep wusoute. Le si tatame emne an eyarbe, eme le sene kuyese labe. Tewo yaper tetan tatame an emne eyarbe, eme sene kuyese yibe. Numa pe tame an emne eyarbe, eme sene noub tetan. Wan si tatame an emne eyarbe, eme wan sene kuyese metbe. Sam tatame an emne wobe, eme wou sene petbe. Eikse akse tatame emne an God eteri tuma yenbo emne wusoube.
LUK 7:23 Tame eme ari nenbekap lan etep abote, gwo tame God eter ere erne won yam. Etep abote tame emri selpap e yenbo. Eme selpap pes berai, etepkap eme metekwaste. Etep wom.
LUK 7:24 Jon eri anepoi epe sene yimke, Jisas ere tatame emne Jon eterne etep wom. Kiyi kem tameken berai emik yim, Jon erne late yim, kem be woske late yim? Kap kem etep abobetem, Jon ere polik sen yibe me takekap, ere mureken berai. An kemne wobe. Ere etepkap berai. Ere mureken tame.
LUK 7:25 Kap kem etep abobetem, yenbotanbo tame oub warbe tame erne nema late. An kemne wobe. Jon ere tame oub yenbo beke war. Yenbotanbo tame oub warbe tame, wosken tame eme tameken berai emik beke kip yin sewur. Eme ake yenbok temenbe.
LUK 7:26 Kap kem etepke abobetem, nema God eteri tuma wusoube tame erne late. Ye. An kemne wobe. Jon ere God eteri tuma wusoube tame. Ere kiyiri tuma wusoube tame emne akei teitkwunbe. Ere tame eisau.
LUK 7:27 God ere bas rasem tuma Jon eterne wobe. Metye. Areri tuma wusoube tame ere nene taresin yite. Ere neri yate kelu eyarte. Etep wom.
LUK 7:28 Jisas ere sene wom. An kemne wobe. Jon ere nowselri tatame nogwape emne epiye tetan. Jon eri kin yekwok ane kenawaike abote tatame eme mette, an etemri nenbetem wule yaperke sate. Jon ere etep beke met. Etepkap, God eri kom panen simenem komri tatame etemri sig nebuleken tame, emri sig e Jon eri sig epiye tete nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 7:29 Tatame nogwape kel petbe tameken eme eri tuma metem, eme etep wom. God eri wule yenbo. Etep wom. Kiyi ete tatame eme emri wule yaper aken mesginin Jon ere emne baptais ok wiruwum.
LUK 7:30 Farisi tame, Moses eri wule porereken tame etem eme God eri tuma magel tayem, emne baptais ok wirute mo wom.
LUK 7:31 Jisas ere etep wom. Gwopte tetan tatame eme mapkap tatame? An kemne wusoute.
LUK 7:32 Eme ake maklek sou teten sewurbe yenkap. Eme akeite yen emne tuma won etep wobetem. Nema sekwo lombe, me pebe, kem sekwo kir beke lom. Nema wokerabe, kem nemne kir beke panen kera. Nerem tebekap kem etep beke nen. Yen etem eme etep wobetem. Be wos yen eme nenbetem, akeite yen eme yaper wobetem, eme beke nen.
LUK 7:33 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yan yabel nogwape ere awos beke a, wain ok kir beke a. Kem ari woye tame, kem erne lam, kem etep wom. Ete tame ere etep nenbe, erne gabo guleleten.
LUK 7:34 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yam, an a abe an wain ok kir abe, kem ane etep wobe. Ek la. Ere a kenake abe tame. Ere wain ok kenake abe tame. Ere kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tame etemken gerebe. Kem etep wobe. Be wos an nenbe, kem etep wobe. E yaper.
LUK 7:35 God eri porere petem tatame eme metten, God eri porere e seken. Jisas ere etep wom.
LUK 7:36 Farisi tame ere Jisas erne wom, ere eterken a ate wom. Wom, Jisas ere eteri akek yin sin a abetem.
LUK 7:37 Abetem, ta wuri te wule yaper tobobetem ta, te ete komke temenem. Temenem, te metem, Jisas ere Farisi tame eteri akek a abetem. Etep metem, te papek nenem gin peten sen ek yim. Gin e kwar yenbo yewomenem.
LUK 7:38 Te yin Jisas eri magel ganke teten eteri tewo tobo mekinke keram. Kerabetem, le ok Jisas eteri tewo luke yeirbetem, te Jisas eri tewo etetri tare takek saketem, te eri tewo etetri ragike bwoyin eri tewo kwar pebetem.
LUK 7:39 Jisas erne a ate wom Farisi tame ere etep lam, ere eter maime etep wom. Jisas ere God eri tuma wusoube tame seken berai. Ere seken temente, erne let kereye ta teri nenbe wule yaper, ere etep noub mette. An labe, ere etep tene beke met. Ere maime etep wom.
LUK 7:40 Jisas ere erne etep wom. Saimon, an tuma wuri nene wote. Saimon ere etep wom. Tuma wusoube tame, ne ane wote.
LUK 7:41 Ere etep wom. Kel newobe tame ere tame pes epne kel newom. Tame wuri erne ere 100 kina newom, tame wuri erne ere 10 kina newom.
LUK 7:42 Yuri epe kel berai, epe awosein beke newo. Kel newom tame ere etep wom. Etep temenem. Ane sene mane newote. Etep wom, eike kenawaike metekwasem? Eike kerake metekwasem?
LUK 7:43 Saimon ere awosein etep wom. Ete tame ere kel nogwape petem, ete kel ere maime erne sene beke newo, eter ere metekwaswai tem.
LUK 7:44 Etep wom, ere ta tene petkwo lan Saimon erne etep wom. Gwo ta ne tene laye. An neri akek yan woraye, ne ane tewo ok keyate ok beke newo. Ete ta te ari tewo etetri le okke keyaye, etetri tare takek okse saketeye.
LUK 7:45 Ne ane beke metekwas, ne ane beke bwoi. An yan woraye, ete ta te ane tewo etetri ragike bwoiwo.
LUK 7:46 Ari tare ne kwar beke pe. Etet te ari tewo kwar peye.
LUK 7:47 An nene wobe. Te ane metekwasye, ane pap yewoye, an teri wule yaper peten sepitye. Eike tatame eme wule yaper nen kerake nente, ete tatame eme ane pap kerake yewote.
LUK 7:48 Etep wom, Jisas ere ta tene etep wom. Neri wule yaper an peten sepitye. Etep wom.
LUK 7:49 Tame eme eterken sin a abetem, eme etemwou etemwou namdem. Ete tame ere eike? Ere wule yaper peten sepitbe.
LUK 7:50 Etep wom, Jisas ere ta tene etep wom. Ne ane aboye, etepke an neri wule yaper peten sepitye, God ere nene sene petye. Ne selpap yenbo meten yite. Etep wom.
LUK 8:1 Yuri Jisas ere kom komke yin sewurbetem, ere tatame emne God eri kom panen site tuma wusowum. Eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes (12-pela) keyem tame eme eterken sewurbetem.
LUK 8:2 Ta kau kiyi gabo emne gulelemenem, Jisas ere gabo pekeroukum, ta kau kiyi eme let nai tewo naimenem, ere emne eyarem. Ete ta etem kir eme eterken sewurbetem. Ta wuri te erken sewurbetem, teri sig Maria. Te Makdala komri ta. Kiyi gabo ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme tene gulelemenem, Jisas ere ete gabo emne pekeroukem.
LUK 8:3 Akeite ta te eterken sewurbetem, teri sig Joana. Te Herot eteri ake lakerebetem tame, Kusa, eteri ta. Akeite ta teri sig Susana. Ta nogwape eme Jisas eterken sewurbetem, ete ta eme Jisas erne, eri anepoi tame etemne kobo lan emne kelken awosken newobetem.
LUK 8:4 Kom komri tatame nogwape eme yan Jisas erne late yabetem. Yabetem, eme Jisas eter temenem emik yabetem, Jisas ere emne sekur sakur tuma wuri etep wom.
LUK 8:5 Tame ere wit supa peten nowke yin panbelen sewurem. Panbelen sewurem, wit supa kau keluke yeirim, tame eme yan tewok teitem, eke ap eme yan ete supa am.
LUK 8:6 Supa kau pape luke yeirin pam wayem. Pam wayem, sel okken berai, eke supa eme sok ten akei saiwom.
LUK 8:7 Wit supa kau eme keikei waboi somok yeirin pam wayem, keikei waboiken witken etep eme kir wayem, wit emne keikei waboike bureren yaper tem.
LUK 8:8 Wit supa kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau tem, eme supa nogwape yam. Wurare wurare eme supa nogwape (100) yam. Etep wom, Jisas ere sene wom. Metye. Tatame eme wanken eme wan wurik mette. Etep wom.
LUK 8:9 Jisas eri anepoi eme erne sekur sakur tuma somo wolam.
LUK 8:10 Jisas ere awosein etep wom. God eri kom panen site tuma kiyi berasmenem an kemne wusoube. Keremwou kem noub metbe. Akeite tatame emne an sekur sakur tumawou wobe, eme noub beke met. Eme emri lek labe wos eri somo eme beke la. Eme tuma metbe, tuma somo eme beke met.
LUK 8:11 Ari kiyi woye sekur sakur tuma somo ere gwo. God eteri tuma e wit supakap.
LUK 8:12 Tatame kau eme God eri tuma metbe, eme keluke yeirbe wit supakap. Eme tuma metbe, sene Satan ere yan ete tuma peten sepitbe. Ere etepke abobe. Eme kenawaike mane abote, God ere emne kip pette wurken.
LUK 8:13 Tatame kau eme tuma metbe, eme pape luke yeirbe witkap, eme God eri tuma agetage meten pap yewon metekwasbe. Kerake ten, sene akeite wos emne seilabe, eme God erne sene mesginbe.
LUK 8:14 Tatame kau eme tuma metbe, eme keikei waboi somok yeirbe wit supakap. Eme God eteri tuma metbe, sene eme nowselri wosken kelken etewouke abobe, eke ete woske emne ragerbe. Etep tebe, eme God eri yaku noub beke kere.
LUK 8:15 Tatame kau eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirbe wit supakap. Eme tuma metbe, eme noub sebe, eme God eri yaku kerebe, eme noub yenboke nenbe.
LUK 8:16 Tame eme lam yarbe, eme ouke beke gumkere, o eme tiy kulke beke tuk. Berai. Eme tiy mekerke tukbe, eme le kuyese labe, tame eme akek wurbe, eme kuyese labe.
LUK 8:17 Gwopte berasten wos, yuri ete wos tatame nogwape eme late nenbe. Wos nogwape gwopte berasten, yuri eme mette nenbe.
LUK 8:18 Kem tuma noub mette. Porere yenbo tetan tatame eme tuma metbe, eke tuma somo eme kir metbe. Ete tatame an emne tuma sene wusoute, eme sene mette. Porere yaper tetan tatame eme tuma metbe, eke tuma somo eme beke kip met. Emri metyekap eme sene wan getbe. Ete tatame an emne tuma sene beke kip wusou. Jisas ere etep wom.
LUK 8:19 Jisas ere tuma wusoubetemke, eri nawoken maseken eme erne late yam. Yam, tatame nogwape eme wurisubuk wurmenem, eke eme kom genik tetpete wurmenem.
LUK 8:20 Etep tem, tame wuri ere Jisas erne etep wom. Neri nawoken maseken eme ep yekwo kom genek kouten. Eme nene late yawo.
LUK 8:21 Jisas ere erne awosein etep wom. Eike tatame eme God eri tuma meten tobobe, ete tatame etem eme areri nawokap areri geisimasekap. Jisas ere etep wom.
LUK 8:22 Yuri Jisas ere eteri anepoiken eme perek warem, ere emne etep wom. Nema peik kupa keraruke wute. Etep won, eme ek yim.
LUK 8:23 Yibetem, Jisas ere perek tuknamenem, marye eisau yam, ok sare pere barke ten bolan wayen pelaute nenbetem, eme sate kerake tem.
LUK 8:24 Etep tem, anepoi tame eme Jisas erne yan teren wayen sin etep wom. Aneyen, nema sate nenbe. Etep womke, Jisas ere wayen teten maryeken ok sareken epne wotaken, maryeken ok sareken epe beyim.
LUK 8:25 Beyimke, ere emne etep wom. Mapeke teye, kem ane kenawaike beke abo? Etep wom, eme wouken aken etemwou etemwou namden etep wom. Ete tame ere eike? Ere maryeken ok sareken wotakeye, epe eri tuma meten agetage beiwo. Etep wom.
LUK 8:26 Eme sene yibetem, eme Galili peik kupa keraruke yin Gerasa yekwok yin gayim.
LUK 8:27 Yin gayin ere barke yawon tetem, kom sagri tame wuri ere erne yan etek lam. Gabo eme ete tame erne gulelemenem. Gulelemenem, ere mate beke ger, ere akek beke te. Ere tame sele mei temenem emik temenem.
LUK 8:28 Ere Jisas erne lam, ere taye pitin eteri tewo tobok waren tuknan erne noubke etep wom. Jisas, ne Keryen God Eteri Yen. Kap ne ane mapeke tete nenbe? An nene wobe. Ne ane mane pete. Etep wom.
LUK 8:29 Kiyi Jisas ere gabo erne etep wom. Ne tame erne mesginte. Etep wom, eke tame ere etep wom. Kiyi tewo nogwape gabo ere tame erne keresukbetem, tatame eme erne peten erne let tewo waia kepke peikrasen erne akek won yibetem. Akek yin tebetem, ere kep roborasen, gabo eme tame erne gulelemenen tame berai emik yibetem.
LUK 8:30 Jisas ere ete tame erne etep wometem. Neri sig map? Ere awosein etep wom. Ari sig Ei Nai Tame Nogwape. Eme gabo nogwapewai, etepkap eri sig ete Ei Nai Tame Nogwape.
LUK 8:31 Gabo eme Jisas erne worwor etep wom. Ne nemne mane won ker tetan komke yite. Etep wom.
LUK 8:32 Por nogwape eme mekinke temenem, eme kowke an sewurbetem. An sewurbetem, gabo eme Jisas erne etep wom. Ne nemne ete por etemne won yite. Jisas ere awosein etep wom. Kem epe yi.
LUK 8:33 Etep womke, gabo eme ete tame erne mesginin yin, eme por etemne yin gulelem. Gulelem, por eme agetage amekirin yin emi yaperke warkuten peik kupak kerpen okke an saiwom.
LUK 8:34 Saiwom, por lakerebetem tame eme etep lam, eme amekirin yin kom sagri tatame, boul komri tatame emne emri lam wos wusowum.
LUK 8:35 Wusowum, tatame eme metem, eme ete wos late yim. Yin lam, kiyi gabo gulelemenem tame ere tame oub waren Jisas eri tewo tobok simenem. Simenem, eri porere yenbo temenem. Temenem, tatame eme etep lan, eme akem.
LUK 8:36 Akem, Jisas ere gabo gulelemenem tame erne noub nenem kiyi yan lam tatame eme yuri late yam tatame emne emri lam woskap etep wusowum.
LUK 8:37 Wusowum, Gerasa yekwori tatame eme etep metem, eme kenake aken Jisas erne etep wom. Ne nemne mesginin yite. Etep wom, ere perek waren sin ere sene yite wom.
LUK 8:38 Sene yite wom, kiyi gabo erne gulelemenem tame ere erne etep wom. Sen. Nesa etep yite. Jisas ere erne wotaken erne sene won erne etep wom.
LUK 8:39 Ne neri komke sene yite. God ere nene nenemkap, ne kom tatame emne etep wusoute. Etep wom, tame ere eteri komke sene yin Jisas ere erne nenemkap ere tatame emne etep wusowum.
LUK 8:40 Jisas ere peik kupa keraruke sene wum, tatame nogwape eme erne etek koumenem. Koumenem, eme erne lam, eme metekwasem.
LUK 8:41 Metekwasem, God eteri akek yaku kerebetem tame, eri sig Jairus, ere yan Jisas eteri tewo tobok waren erne etep wom. Ne ari akek yate.
LUK 8:42 Ari yedeyen te sate nenbe. Ne tene eyarte. Etep wom. Eri yen te wurisubuwai. Teri nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela). Eme etep keluke yibetem, tatame nogwape eme Jisas eterken mekin mekin kirkir yibetem.
LUK 8:43 Yibetem, etemri wuri te worta sibetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) te worta sibetem. Worta sibetem, te dokta emne late yim, eme tene beke eyar.
LUK 8:44 Beke eyar, eke te yan Jisas eri tame oub megke kerelam. Letke kerelam, teri sibetem worta omom.
LUK 8:45 Omom, Jisas ere etep wom. Eike ane let kerelaye? Tatame nogwape eme etep wom. An berai. Pita ere etep wom. Aneyen, ne laye. Tatame nogwape eme nerenken mekin mekin kirkir yibe, kau eme nene tigerye.
LUK 8:46 Jisas ere etep wom. Ari mure kau yiwo. Ta o tame ane let kerelaye, eke ari mure kau yiwo, an etep metye.
LUK 8:47 Etep womke, ete ta te abom. Ere ane laye. Etep abom, te aken poipoi yin Jisas eteri tewo tobok warem. Warem, te tatame nogwape etemri bitimik teri let kereye tuma somo erne wusowum. Te etep wom. An worta sibetem. Gwopte an nene let kerelaye, eke agetage ane sibe worta omoye, eke an yenbo teye.
LUK 8:48 Jisas ere tene etep wom. Ari yen, ne ane kenawaike aboye, an nene eyarte. Etep aboye, eke ne yenbo metye. Ne wayen teten noub me yin site. Ere tene etep wom.
LUK 8:49 Ere som wobetem, tame wuri ere Jairus eri ake mesginin yam, Jairus erne etep wom. Ne tuma wusoube tame erne mane panen yate. Neri yen te saye.
LUK 8:50 Jisas ere etep metem, ere Jairus erne etep wom. Ne mane akte. Ne ane kenawaike abotek, neri yen te sene yenbo tete.
LUK 8:51 Etep won eme sene yin Jairus eri akek yam. Yam, tatame nogwape eme eteri akek kir wurte wom, Jisas ere emne wotakem. Wotaken ere Pita, Jon, Jems, anenawo etemwou eme eterken wurim.
LUK 8:52 Wurim, tatame nogwape eme etek siyewon, yen tene keratirbetem. Keratirbetem, Jisas ere emne etep wom. Kem mane kerate. Te beke sa. Te bepou me tuknaten.
LUK 8:53 Etep womke, eme eri wom tuma sou sakken keyetirbetem. Eme etepke abom. Te me saye.
LUK 8:54 Eme sou sak keyetirbetemke, Jisas ere yen etetri letke keren tene etep wom. Yen, ne wayen site.
LUK 8:55 Etep wom, yen teri wou sene yam, te agetage wayen sene sim. Sim, Jisas ere anenawo epne etep wom. Kep tene a newon ate.
LUK 8:56 Etep womke, anenawo epe wouken akem. Wouken akem, eke Jisas ere epne etep wom. Ari nenyekap kep tatame emne mane wusoute. Etep wom.
LUK 9:1 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne won yam, ere emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo nogwape kuyese pekeroukte, let nai tewo nai tatame emne kuyese eyarte. Etep wom.
LUK 9:2 Newom, ere emne God eri kom panen si tuma wusoute, let nai tewo nai tame emne yenbo nente won yite wom.
LUK 9:3 Yite wom, ere emne etep wom. Kem wos mane sen yite. Kem kwokwul mane sogwunen yite. Ayer mane peleikte. Awos, kel mane kir peten sen yite. Tame oub pes mane sen yite.
LUK 9:4 Ma komke kem yite, eme kemne emri akek panen yite, kem eteri akewouke yin temente. Kem akeite akeite akek mane yite.
LUK 9:5 Ma komke kem yite, eme kemne yaper nente, kem ete kom mesginin yite. Yite, kem tewo subu etek nubutkwunte. Ete komri tatame eme etep lan, eme etep abote. O nema emne yaperke nenye, eke yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe.
LUK 9:6 Etep womke, eri anepoi tame eme kom komke yin God eri tuma yenbo wusowun, sewurbetem, let nai tewo nai tatame emne yenbo nenen sewurbetem.
LUK 9:7 Apeilake Herot ere Jisas eri nenbetemkap metem, ere ep abon ep abom. Tame kau eme etep wobetem. Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere selek sene wayem, ere mure peten, ere eke rigrabe nenbe.
LUK 9:8 Kau eme etep wobetem. Elaija ere selek sene wayem, ere ete rigrabe nenbe. Kau eme etep wobetem. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri wuri ere sene wayem, ere eke rigrabe nenbe.
LUK 9:9 Etep wobetem, Herot ere etep wom. An metbe, tame wuri ere rigrabe nenbe. Kap ere eike? Ere Jon berai. Jon erne an kiyi wak regem. Etep wom, ere Jisas erne late abom.
LUK 9:10 Jisas ere won yim tame eme sene yan emri nenbetem nogwape woskap eme Jisas erne wusowum. Wusowum, ere emne panen etemwou Betsaida komke yim.
LUK 9:11 Yim, tatame eme etep metem, eme erne semowun yim. Yim, Jisas ere etep lam, ere emne metekwasen, ere emne God eri kom panen siten tuma yenbo wusoubetem, ere let nai tewo nai tatame emne eyarbetem.
LUK 9:12 Eyarbetem, perpe yabel warbetem, Jisas eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame eme yan erne etep wom. Nemri tetan emi gwo e tameken berai. Ne tatame emne won eme kom komke yin awos peten an etek tuknate.
LUK 9:13 Jisas ere emne etep wom. Kerem, kem emne awos newon ate. Etep womke, eme erne awosein etep wom. Nema a berai. Nema geil ep yekwo let omyen sok peswouke tetan. Ne mapeke abobe? Nema yin tatame nogwape emne a tukte o? Eme etep wom.
LUK 9:14 Tame nogwapewai (500) eme temenem, Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Kem emne wote, eme nogwape nogwape kenakena (50 50ke) site. Etep wom.
LUK 9:15 Eri anepoi tame eme tatame nogwape emne etepke won sim.
LUK 9:16 Simke, Jisas ere geilken omyen sokken peten sen ere le nelke niru lan God erne pir wom. Pir wom, ere geilken omyen sokken pekayewon eri anepoi tame emne newom. Newom, eme peten tatame nogwape emne newopit peteyam.
LUK 9:17 Newopit peteyam, eme an se kir tem, a tep anepoi tame eme peten kwora sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etek yewon pelawon yam.
LUK 9:18 Yuri Jisas ere kena wiwi God erken tuma namdebetem, eri anepoi tame eme eterken temenem, ere emne etep wom. Tatame nogwape eme ane mapeke wobe, an eike?
LUK 9:19 Eme erne awosein etep wom. Kau eme etepke wobe. Ne tatame emne baptais ok wirubetem tame Jon. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame Elaija. Kau eme nene etepke wobe. Ne God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri wuri, ne selek sene wayem.
LUK 9:20 Ere emne etep wom. Kerem, kem ane mapeke wote, an eike? Pita ere awosein etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame. Etep wom.
LUK 9:21 Ere etep womke, Jisas ere emne wotaken emne etep wom. Pita eri woye tuma kem tatame emne mane wote.
LUK 9:22 Ere emne sene etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an mus eisau nogwape mette nenbe. Juda etemri apeilake tameken God eri akek yaku kerebetem tameken emri apeilake Moses eri wule tuma wusoubetem tameken eme ane magel taite, eme ane pen sate nenbe. Yabel pes tete, mur wote, God ere ane wote, an wou sene peten sene wayen yite nenbe.
LUK 9:23 Etep wom, ere anepoi tame akei emne etep wom. Eike tame eme arenken anepoi yite, eme gwopke tete. Eme maime teitkwunte. Ari mette muskap eme kwokwos kwokwos kir etep sete. Eme etep tete, eme arenken yite.
LUK 9:24 Tame eme emri maime wusomwou abote, eme yaper tete nenbe. Tame eme arenwoune kenawaike abote, eme maime wusom beke abo, yuri eme yenbo som temente nenbe.
LUK 9:25 Tame eme nogwape nowselri woswou pette abobe, yuri eme yaper temente, etepkap e yenbo o? Berai. E yaper.
LUK 9:26 Tatame eike eme ane sebera yate, ari tuma kir sebera yate, yuri Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ere sene yate, ere ete tatame emne awosein sebera yate, emne kobo beke kip la. Ere yate, ere Apei eteri mureken God eri kom tame etemri mureken yate nenbe.
LUK 9:27 An kemne sekenke wobe. Gwotepte gwotek tetan tatame kau eme beke sa, eme late, God ere kom panen site yabel tete nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 9:28 Sande wuri temke, Jisas ere Pita, Jon, Jems emne panen kowke God erken tuma namdete yawom.
LUK 9:29 Yawom, ere tuma namdebetem, eri bitimi kaspem, epkapke lam. Lam, eri warmenem tame oub ere kaspen geipasubuwai tem.
LUK 9:30 Jisas ere etek temenem, agetage kiyi temenem tame pes, Mosesken Elaijaken, epe yan Jisas erken tuma namdebetem.
LUK 9:31 Namdebetem, God eteri mureken yan, epe Jisas eterken God eri kiyi wom tuma namdebetem. Kiyi God ere etep wom. Jisas ere Jerusalem komke sate nenbe. Eme sene etepke namdebetem. Kerake tete, Jisas ere Jerusalemke sate.
LUK 9:32 Etepke namdebetem, Pitaken anepoi tame pesken eme tuknamenem, eme sene wayen sin lam, Jisas eri wus kaspen epkap lam, tame pes epe eterken yan tetemenem.
LUK 9:33 Yan temenem, epe sene mesginin yite wom, Pita ere Jisas erne etep wom. Aneyen, nerem gwotek tetan, e yenbowai. Nema ake mur kerete. Wuri nereri, wuri Moses eteri, wuri Elaija eteri. Ere etep bepou me wom.
LUK 9:34 Etep wobetem, nel gwan ere emne yan subbetem, eme me akem.
LUK 9:35 Eme akemke, tuma wuri ete nel gwan borke etep wom. Ete tame ere areri Yen yenbo adebas. An erne won yam. Kem eri tuma mette.
LUK 9:36 Etep wobetemke, eme lam, Jisas ere kena wiwi eterwou tetmenem. Tetmenem, eri anepoi tame eme tuma rebe tem, emri lam wos eme akeite tame emne beke wusou.
LUK 9:37 Kwokwos eme kow mesginin yeirim, tatame nogwape eme yan Jisas erne keluke yan lam.
LUK 9:38 Yan lam, tatame nogwape etemri tame wuri ere worworke etep wom. Tuma wusoube tame, an nene worworke wobe. Ne ari taureyen late, ere ari yen wurisubuwai.
LUK 9:39 Gabo yaper erne guleleten, ere taye pitbe, erne tubanepitin san tuknabe. Ere elemoi sabelekwo bulbalken worabe. Gabo ere eri wusom yaper nenbe, ere erne beke mesgin.
LUK 9:40 An neri anepoi emne wometye, eme pekerouklawoiwo.
LUK 9:41 Jisas ere emne awosein etep wom. Oi, gwopte tetan tatame nogwape kem kenawaike beke abo. Kem porere yenbo berai. Yabel nogwape an keremken tetan. Mapeke kem ane kenawaike abote? An kera moke wobe. Sene ere ar erne etep wom. Neri yen ne erne panen yate.
LUK 9:42 Panen yabetem, gabo ere yen erne tubanepitim. Tubanepitim, Jisas ere gabo erne womke, ere yen erne mesginin yim. Yim, Jisas ere yen erne yenbo nenen, ere ar eteri letke sene newom.
LUK 9:43 Etep womke, tatame nogwape eme God eri mure etep lam, eme wouken akem. Eme Jisas eri nenbetem wule som wouken akbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom.
LUK 9:44 Ari wote tuma kem mane wan gette. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tame eme ane keresukte nenbe.
LUK 9:45 Etep wom, tuma eri somo eme beke met, eme erne tuma somo womette me akem. Eme tuma somo mette wurken, eke God ere emri porere wotakem.
LUK 9:46 Jisas eri anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Neremri wuri eike ere apeilake eisau? Etep wom.
LUK 9:47 Jisas ere emri porere lam, eke ere yen nebule wuri peten eteri ganke teteruwum.
LUK 9:48 Teteruwun, ere emne etep wom. Tatame eme ane kenawaike abote, eme gwotek tetan yenkap erne pap yewobe, eme arene kir pap yewobe. Ane pap yewobe tatame eme ane won yam tame, God, eterne kir pap yewobe. Keremri sig nebuleken tatame etem eme apeilake eisau tete. Jisas ere etep wom.
LUK 9:49 Jon ere Jisas erne etep wom. Aneyen, nema lam, tame wuri ere neri sig wom, ere nereri murek gabo pekeroukem. Ere neremri tamesip berai, eke nema erne wotakem.
LUK 9:50 Jisas ere erne awosein etep wom. Kem erne mane wotakete. Tame eme keremne yaper beke nen, ete tame eme keremri tamenowu. Jisas ere emne etep wom.
LUK 9:51 Jisas ere Hevenke yite yabel mekin mekin tem, ere porere wurisubu tem, ere Jerusalemke yite wom.
LUK 9:52 Etep wom, ere tame kau emne won eme taresin yim, eme Samaria distrikri komke yin wurim, eme eri tukna akeken awosken eyarte wurim.
LUK 9:53 Wurim, Samaria tatame eme Juda tatame etemri peiktame temenem. Eme metem, ere Juda tame etemri kom Jerusalemke yibetem, eme erne pap beke yewo, eme erne wotakem.
LUK 9:54 Wotakem, anepoi tame pes, Jemsken Jonken, epe etep lan, epe Jisas erne etep wom. Aneyen, ne mapeke abobe? Nesa ker won Hevenke yeirin tatame emne kerke eite o?
LUK 9:55 Etep womke, Jisas ere epne petkwo lan epne kuken won, wotakem.
LUK 9:56 Wotaken sene eme akeite komke yim.
LUK 9:57 Eme keluke yibetem, tame wuri ere Jisas erne etep wom. Ne mak yi mak yite, an nerenken kir yite.
LUK 9:58 Jisas ere erne etep wom. Boulke sewurbe mou wale eme sel purik tuknabe. Ap eme neiske tuknabe. Aren, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an tukna akeken berai,
LUK 9:59 Etep won ere akeite tame wuri erne etep wom. Ne arenken yite. Ete tame ere awosein etep wom. Wai. Ne kir wote, an ari apei erne kiyi sele meike rasen an nerenke ek yite.
LUK 9:60 Jisas ere erne awosein etep wom. Ne mane yin erne sele meike raste. Arene kenawaike beke abo tatame eme sabe tamekap. Ete tame etem eme saye tame erne sele meike raste. Ne yin God eri kom panen site tuma wusoute. Etep wom.
LUK 9:61 Sene akeite tame wuri ere erne etep wom. Aneyen, an nerenken yite. Ne kir tete, an sene yin kom tame emne pir won emne nar peten tak keren mesginin, nerenken ek yite.
LUK 9:62 Jisas ere erne etep wom. Tame eme pere berei kerete, eme kelu kiyi beke lan yi, eme God eter panen site kom yaku kuyese beke kip kere. Ere emne etep wom.
LUK 10:1 Yuri Aneyen ere akeite tame nogwape (72-pela) emne won yim. Ere emne pesre pesre eter yite nenem kom komke taresin won yim.
LUK 10:2 Ere emne won yite nenbetem, ere emne etep wom. Nowke tetan awos nogwape okwoye. Awos pette yaku kerebe tame eme nogwape berai. Kem now maime erne womette, ere yaku kere tame sene kenete, eme yin eri tuma wusoute, tatame nogwape eme eri tuma kenawaike mette.
LUK 10:3 Kem epe yi. Aren an kemne woye, eke kem yibe. Kem yite, kemri late tatame eme mou sir yibe walekap. Kerem kem sipsip yenkap. An kemne etemri komke won yibe.
LUK 10:4 Kem kel yewobe ayer o awos yewobe ayer mane peleikte, kem tewo bus mane wute. Kem tatame emne keluke late, kem emne pir won kem etek mane som tete.
LUK 10:5 Kem ake wurik yin wurtek, kiyi kem emne etepke wote. Kem noub me temente.
LUK 10:6 Ake maime ere porere yenbo temente tame erne God ere noub nente. Ake maime ere porere yaper temente tame erne God ere noub beke kip nen.
LUK 10:7 Eme kemne ake newote, kem etemwouken temente. Etem kemne newote a kem ate. Emri kemne newobe a ete a kerem yaku kerebe tokwokap. Kem ake ake mane yite.
LUK 10:8 Kem komke yin wurin eme kemne etemri akek panen yite, eme kemne newote a kem peten ate.
LUK 10:9 Kem ete komri le si tame, wan si tame, let nai tewo nai tatame emne eyarte, tatame emne etep wote. God eri kom panen site yabel mekin mekinye.
LUK 10:10 Kem komke yin wurte, eme kemne pap beke yewo, kemne ake beke panen yi, kem kom genik teten etep wote.
LUK 10:11 Kemri komri sel neremri tewo papke tetan, nema nubutkwunbe gwo. Kem etep labe, kem etep abote. Kem nemne yaper nenye, yuri God ere kemne yaper awosein nente nenbe. Kem etep noub abote. God ere kom panen site yabel mekin mekinye. Kem emne etep wote.
LUK 10:12 An kemne wobe. Ete komri tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere ete tatame emne awosein kenake pete nenbe. Sodom komri tatame God ere emne etepkap beke kip pe, ere emne kerake pete nenbe.
LUK 10:13 O Korasin komri tatame, yuri kem mus eisau mette nenbe. Betsaida komri tatame, kerem kir, yuri kem mus eisau mette nenbe. An keremri komke temenem, God eri mure an kemne peteram. Kem etep lam, kem God erne kenawaike beke abo. Tair komri kiyiri tatame, Saidon komri kiyiri tatame eme God eri nenem wos eme beke la. An God eri mure ete komri tatame emne peterate wom, eme emri nenbetem wule yaper pauk mesginte wom. Emri kiyi nenem wule yaper eme sebera yate wom, eme mate seba peiken kersubuk site wom.
LUK 10:14 Yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, Tair komri tatameken Saidon komri tatameken eme mus eisau beke kip met. Kem Korasin, Betsaida komri tatame, kem mus eisau mette nenbe.
LUK 10:15 Kem Kaperneam komri tatame, eme kemne Hevenke panen yaute? Kem beke kip yi. Beraiwai. Kem ker tetan komke yite nenbe.
LUK 10:16 Etep wom, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Eike tatame eme kemri tuma mette, eme ari tuma kir mette. Eike tatame eme kemne magel taite, eme ane kir magel taite. Ane magel taite tatame eme ane won yam tame eterne kir magel taite. Jisas ere etep wom.
LUK 10:17 Yuri Jisas eri won yim tame nogwape (72-pela) eme sene yam, eme metekwasen etep wom. Aneyen, nema neri sig wobetem, tame emne gulelemenem gabo eme nemri tuma metbetem, eme sene woran amekirbetem.
LUK 10:18 Jisas ere etep wom. Kiyi an lam, Satan ere nelke yam, ere agetage pelalekapke an yeirim.
LUK 10:19 Metye. An kemne mure newom, kem sopoken walgerken tewok teitte, eme kemne beke kip ta. An kemne mure newom, kem keremri peiktame Satan eteri mure teitkwunte. Ere be wos yaper kemne beke kip wuri nen.
LUK 10:20 Kem gabo emne pekeroukte, kem mane metekwaste. God ere kemri sig eteri komri siglouke kiyi bas rasem, etepwou kem metekwasen tete. Jisas ere etep wom.
LUK 10:21 Ete yabel God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, Jisas ere metekwasen etep wom. Apei, ne nelken nowselken eteri Keryen God. Neri nenbekap, neri tuma somokap ne porereken tame emne berasem, emne beke petera. Yen nebulekap tatame etemne, porereken berai tatame etemnewou ne neri tuma somo emne noub wusoube. Etep tebe, ne neri porerek etep nenem. E yenbo. Etepkap, an metekwasbe, an nene pir wobe.
LUK 10:22 Apei, wos nogwape ne ari letke rasem. An Nereri Yen, tatame eme ane etep beke met. Apei, nerenwou ne ane metten. Arenwou an nene metten. Ari won yan nereri tuma wusoube tatame etemwou eme nene metten.
LUK 10:23 Etep womke, ere eri anepoi tame etemwoune etep wom. Kemri labe wos kem metekwaste.
LUK 10:24 An kemne wobe. Ari tebekap kem labe. Kiyi God eri tuma wusoubetem tame etem, kom nogwape panen sibetem apeilakeken eme etep late abom, eme beke la. Ari woye tuma kem metbe, eme ete tuma mette abom, eme beke met. Jisas ere etep wom.
LUK 10:25 Moses eri wule wusoubetem tame ere yan Jisas erne seilan erne etep wolam. Tuma wusoube tame, an mapeke tetek, an noub som temente?
LUK 10:26 Jisas ere erne awosein etep wom. God eri bas rasem tuma mapeke wobe? Ne map lam?
LUK 10:27 Ere awosein etep wom. God eri tuma etep wobe. Ne Keryen God erne pap kenawaike yewote. Neri wusom, mure, selpap, porere ne God eterwoune newote. God eri tuma ere sene etep wobe. Ne neri maime wusom eyarbekap, ne akeite tatame emne etepke pap yewote. Etep wobe.
LUK 10:28 Jisas ere erne etep wom. Ye. Ne tuma seken sein woye. Ne etep nente, ne som temente.
LUK 10:29 Etep womke, Moses erne newom wule wusoubetem tame ere etep abom. Tatame eme ane tuma yenbo wote, eke an Jisas erne tuma wuri sene womette. Etep abom, eke ere etep wom. God eri tuma etep wobe. Tatame eme akeite tatame emne yenbo nente. Etep wobe. Akeite tatame eme eike?
LUK 10:30 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sike wuri wusoute. Ne ek met. Tame wuri ere Jerusalem kom mesginin ere Jeriko komke warem. Warbetem, tame yaper eme erne keluke lam, eme erne pen eri wosbas akei sirke peten eme amen yim. Yim, ere keluke tuknamenem, ere sate kerake tem.
LUK 10:31 Sate kerake temenem, God eri akeri tame ere keluke yabetem, ere ete tame erne lam, ere erne amekwunen kelu ganke yim.
LUK 10:32 Yibetem, sene akeite tame wuri ere Livai tame supa, ere God eteri ake lakerebetem tame, ere keluke yabetem, ere ete keluwouke tuknamenem tame erne lan erne amekwunen kelu ganke yim.
LUK 10:33 Amekwunen yibetem, akeite komri tame, Samaria tame, ere ete keluke yabetem, ere erne etep lam, ere erne kobo lam.
LUK 10:34 Kobo lam, ere erne mekinke yin erne lan kwarken wain okken etem erne pen borpuk etek siren banis kepke peikem. Peiken, ere erne nenewayen donki magelke siruwun erne peten yim. Yim, epe etem yi yabetem tatame etem tuknabetem akek yin wurin etek rasen erne eyarem.
LUK 10:35 Noub eyaren tuknan, ei beram, ere ake maime erne kel pes newon erne etep wom. Ne gwote tame erne lakerete. Yuri an sene yate, an nene kel sene newote. Etep wom.
LUK 10:36 Jisas ere womke, ere Moses eri wule wusoubetem tame erne etep wolam. Sir petbe tame eme tame wuri erne paku pem, eri wos eme akei petem. Tame mur eme erne keluke lam. Ne mapeke abobe? Tame mur etemri wuri eike erne kobo kenake lam?
LUK 10:37 Ere awosein etep wom. Samaria komri tame ere erne kobo lam, ete tame ere erne noub nenem. Jisas ere erne etep wom. Ne yin akeite tatame emne etepwouke nente. Etep wom.
LUK 10:38 Jisas, eteri anepoi tameken eme sene yibetem, eme kom wurik yin wurim. Wurim, ta wuri, teri sig Marta, te Jisas erne panen etetri akek yim.
LUK 10:39 Yim, Marta teri mase Maria te yan Aneyen eteri tewo tobok sin eri tuma metbetem.
LUK 10:40 Metbetem, Marta etetwou te iawu nogwape kerebetem, te mase tene ragi eyim. Etep tem, te yin Jisas erne etep wom. Te etep wom. Aneyen, ari mase te ane mesginye, arenwou an iawu kerebe. Te ane kobo beke la. Ne tene wote, te ane yaku kobo late.
LUK 10:41 Aneyen ere tene awosein etep wom. Marta, Marta, ne wos nogwape abobe, ne selpap yaper teye. Wos wuri ne kiyi abo.
LUK 10:42 Maria te ete wos yenbo abobe. Te ane abobe, eke te ari tuma metbe. Eike tatame eme beke kip wotake. Jisas ere tene etep wom.
LUK 11:1 Yabel wuri Jisas ere akeite emik yin God eterken tuma namdem. Namdebetemke, eri anepoi tame wuri ere erne etep wom. Aneyen, kiyi Jon ere eri anepoi tame emne tuma wusoubetem, ere God eterken tuma namdete wule emne kir wusoubetem. Ne nemne etepkap wule wusoute.
LUK 11:2 Ere anepoi tame emne awosein etep wom. Kem God eterken tuma namdete, kem etepke wote. Apei, nema abobe, neri sig yenbowai som temente. Nema abobe, ne nemne akei kom panen site.
LUK 11:3 Ne nemne gwotepteri awos newote.
LUK 11:4 Tatame eme nemne yaper nenbe, nema emne awosein emri nenbe wos yaper gerute. Etepkap ne nemri yaper nenbe wos ne peten sepitte. Wule yaper nemne mane seilate. Kem Apei eterken tuma namdete, kem etep wote.
LUK 11:5 Jisas ere emne tuma wuri sene etep wom. Tame wuri ere neir borke tamenowu eteri akek yin erne etep wom. Tamenowu, ne ane naku mur newote.
LUK 11:6 Ari tamenowu ere kelu geneke yawo. An erne newon ate a berai.
LUK 11:7 Etep womke, ake purik temenem tame ere awosein etep wom. Ne beke ane yaku newoye. An ake eru kiyi kit kereye. An yenken tuknabe. An beke kip wayen nene awos beke kip newo.
LUK 11:8 An kemne wobe, ake maime ere woran tamenowu ere eikseten wos ere erne newote. Ere tamenowu erne kobo late beke kip abo, ek newote. Berai. Ere tamenowu eteri wometbe tuma som mette mo wobe, eke ere erne wos newote.
LUK 11:9 An kemne wobe. Kem som wometbetete, kemri wometbekap God ere nente. Kem wos som sopbetete, kemri sopbe wos kem late. Kem eru som pemetbetete, God ere eru latte.
LUK 11:10 Tame ere tewok tewok wemette, ere wemetbekap, ere late. Tame ere tewok tewok sopte, ere wos late. Tame ere tewok tewok eru pemette, God ere erne eru latte.
LUK 11:11 Kemri nenbekap e gwopkap. Ane, kem kemri yen eme kemne omyen womette, kap kem emne sopo yaperke newote o? Berai. Kem emne omyenke newote.
LUK 11:12 O yen eme kemne kwokwo yen wuri newote wote, kem emne walgerke newote o? Berai. Kem emne kwokwo yenke newote.
LUK 11:13 Kem tame yaper, kem kemri yen emne wos yenbo newobe. Kemri Hevenke tetan Apei ere yaper berai. Ere yenbo. Eke eike God erne womette, ere Eri Wou emne newote. Jisas ere etep wom.
LUK 11:14 Gabo ere tame wuri erne gulelemenem, tame ere tuma eikse temenem. Etepke temenem, Jisas ere yan gabo erne pekeroukun yim, tuma eikse temenem tame ere tuma sene namdem. Sene namdem, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem.
LUK 11:15 Wouken akem, kau eme etep wom. Satan ere gabo etemri apeilake. Eri akeite sig Belsebul. Eter ere Jisas erne mure newobe, eke ere gabo emne pekeroukbe.
LUK 11:16 Etep womke, tame kau eme erne seilate abom, eme etep wom. Ne akeite rigrabe nente, God ere nemne eri mure peterate.
LUK 11:17 Etep womke, Jisas ere emri porere lan ere emne etep wom. Apeilake eri wakse eme pekan etemwou etemwou ei naite, eme som beke kip te. Ake wuriri tatame eme etemwou etemwou ei naite, eme kenakena yin tete, eme yenbo beke kip te.
LUK 11:18 Satanken omugaboken eme etep tete. Eme pekan etemwou etemwou naite, mapeke eme noub som temen? Etepkap eme etep beke nen. Kem ane etep wobe. Gabo emri apeilake Belsebul, ere ane mure newobe, eke an gabo emne pekeroukbe. E tuma seken berai.
LUK 11:19 Keremri anepoi tame kau eme kir gabo pekeroukbe. Eike emne ete mure newobe? Belsebul o? Kem Belsebul beke wo. Eke kemri tame eme gabo pekeroukbe, nema etep labe, nema metten, keremri wobe tuma e yaper. An gabo pekeroukbe, an Satan eteri murek beke pekerouk.
LUK 11:20 God ere ane eteri mure newobe, eke an ete gabo emne pekeroukbe. Kem etep latek, kem abote. Gwopte God ere tatame emne panen siten.
LUK 11:21 Mureken tame ere nau meta pi sen ere eri ake noub lakerebe, eri wos noub temente.
LUK 11:22 Yuri mure eisauken tame ere yan ete tame erken ei nayin erne teitkwunte. Teitkwunte, ere ete tame eri pi nau meta pette, ete tame eri wosbas ere peten akeite tatame emne wosan newote.
LUK 11:23 Tatame eme ari wakse beke te, eme ari peiktame. Tatame eme arenken yaku beke kere, eme ari yaku yaperke kerebe. Jisas ere etep wom.
LUK 11:24 Jisas ere emne sekur sakur tuma emne sene etep wom. Gabo ere tame wuri erne mesginin boulke yim. Yim, ere site emi yenbo soplawoyin ere etep wom. Kiyi gulelemenem tame an eterke sene yin gulelete.
LUK 11:25 Sene yin lam, ete tame ere porere yenbo temenem,
LUK 11:26 akeite gabo beke wuri gulele. Eke ere sene yin akeite gabo ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) emne sene panen yam. Ete gabo emri yaper nen wule kiyi temenem gabo eri yaper nenbetemkap teitkwunem. Panen yam, eme tame erne gulelemenem. Kiyi gabo wurisubu ere tame erne gulelemenem, tame ere yaper temenem. Sene gabo nogwape erne gulelemenem, tame ere yaperwai temenem. Tatame eme bepou me temente, eme ane kenawaike beke abo, eme yaperwai sene tete nenbe.
LUK 11:27 Jisas ere etepkap tuma womke, tatame nogwape etemri ta wuri te noubke erne etep wom. Nene warwi yen muk newobetem nawo etet te metekwaste.
LUK 11:28 Jisas ere etep wom. Berai. Tatame eme God eri tuma mette, eri tuma kuyese tobote, etem eme metekwaste. Ere etep wom.
LUK 11:29 Tatame nogwape eme yan Jisas erne ouyeyim, ere emne sene etep wom. Gwopte tetan tatame eme yapersubuwai. Eme ari rigrabe late wobe. Etemri woye wos an beke kip nen. God ere eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jona, eter kiyi nenbetemkap etepwou an nente, eme etep late. Kiyi Jona ere neir mur yabel mur omyen eisau eteri kibuk temenem.
LUK 11:30 Jona eri kerem yakukap an etep kerete. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, kiyisape Ninive komri tatame eme Jona eri yaku lamkap, gwopte tetan tatame eme ari yaku late.
LUK 11:31 Kiyi temenem ep yekwo barri apeilake ta te genek yam, porereken tame, kom panen simenem tame Solomon eteri akek yan eri tuma yenbo mette yam. Gwopte an keremken tetan, an Solomon erne teitkwunten. Kem ari tuma bepou me metbe, kem wule yaper beke mesgin. Etepkap, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, ete apeilake ta te wayen teten kemne ker wote nenbe.
LUK 11:32 Kiyi Ninive komri tatame eme Jona eri tuma kenawaike metem, eme emri yaper nenbetem wule mesginim. Gwopte an keremken tetan, an Jona erne teitkwunten. Kem ari tuma bepou me metbe, kem wule yaper beke mesgin. Etepkap, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel Ninive komri tatame eme wayen teten kemne ker wote nenbe.
LUK 11:33 Tame eme tu yarbe, eme uwoi yekwo kulke beke tuk, o eme ouke beke gumkere. Berai. Eme tiyke tuken kukmenbe, ake puri kuyese labe. Eike tatame eme yan worate, eme kuyese late.
LUK 11:34 Kemri le e kemri wusomri tukap. Kemri labe wos kem porerek abobe. Kemri le yenbo temente, kem yenbo woswou late, kem yenbo woswou abote. Kem kuyese tuke sewurbekap, kemri selpap wusom etepkap yenboke temente. Kemri le yaper temente, kem yaper woswou late, yaper woswou abote. Kem neirke bepou me sewurbekap, kemri selpap wusom etepkap yaper temente.
LUK 11:35 Etepkap kem noub abote. Kemri selpap ere tukap keremente. Kemri porere mane kerneirikap tete.
LUK 11:36 Kemri selpap tukap keremente, kera kera beke tekete, kemri wusom ere tukap keremente. Tu ere kemri wusom noub kuyese labekap, kem etepke tete. Jisas ere etep wom.
LUK 11:37 Jisas ere tuma won mesginim, Farisi tame wuri ere Jisas erne ten yan awos eterken ate wom. Ate wom, ere yin akek wurin sin a abetem.
LUK 11:38 Sin a abetem, Farisi tame ere etep lam, ere a am, ere let ok kiyi beke keya. Ere bepou me am. Etep lam, ere wouken aken ep abo ep abom.
LUK 11:39 Ep abo ep abom, Jisas ere erne etep wom. Kem Farisi tame, kem ok abe ware eliwouke ok keyabe, kemri wusom yenbo labe, kemri selpap yaperwai tetan.
LUK 11:40 Kem me belebe. God ere tame emne seikim, ere wusken omken seikim, ere selpap kir seikim.
LUK 11:41 Kem awosken okken peten wosken berai tatame emne newotek, kemri wusomken selpapken yenbo tete.
LUK 11:42 Kem Farisi tame, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri petbe wos kem obo ep yekwo let ep yekwo let keyem (10-pela) pekabe, obo wuri kem peten God erne newobe. Wule nebulewai kem etepwou kir nenbe. Kem God erne rasen newobe. Etep tebe, wule eisau kem beke tobo. Kem tatame emne yenbo beke nen. Kem God erne selpapke beke yewo. Kemri petbe wos kem som rasbetete, God erne wuri newote, e yenbo. Ete wule kem mane mesginte. Ari woye wule eisau kem kir nente. Kem God erne, tatame emne selpapke yewote.
LUK 11:43 Kem Farisi tame, yuri kem yaper tete nenbe. Kem God eteri akek wurbe, kem abobe, kem apeilake tame etemri wolbayek sin tatame eme kemne late. Kem makle yenbok sewurbe, kem abobe, tatame eme kemne pir wote, kemne tame yenbo wote.
LUK 11:44 Kem eisa eisa. Yuri kem yaper tete nenbe. Kem tame sele meikap. Tame kupa kik tetan, tatame eme beke la, eme sele elik sewurbe. Etepkap, kemri porere kupa tebe. Jisas ere etep wom.
LUK 11:45 Moses eri wule tuma wusoubetem tame etemri wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne etep wobe, ne tuma yaper nemne kir wobe.
LUK 11:46 Jisas ere etep wom. Ye. Kem Moses eri wule tuma wusoube tame, kerem kir yuri kem yaper tete nenbe. Kem tatame emne etep wobe. Nemri nenbekap, kem etepwou nente. Etep wobe, tatame eme kemri nenbekap nenbe, eme yaku eisau kerebe. Kem etep labe, kem emne kobo beke la.
LUK 11:47 Yuri kem noub beke kip te. Kemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame emne pen sabetem. Pen sabetem, gwopte kem emri sele mei som wolebe.
LUK 11:48 Sele mei som wolebe, tatame eme labe, eme yeiwarege emri yaper nenbe wule kir etep wobe. Emri nenbetemkap e yenbo. Etep wobe. Eme emne pen sabetem, gwopte kem emri sele mei som wolebe.
LUK 11:49 Etepkap, God eri bas rasem tuma etep wobe. An tuma wusoube tameken tuma won sewurbe tameken emne won yite. Won yitek, kau tame eme emne pen sate nenbe, kau eme emne wule yaper tobote nenbe. God ere etep wom.
LUK 11:50 Kiyisape God ere nelken selken seikim, tatame eme God eri tuma wusoubetem tame emne pen saiwom. Gwopte tetan tatame eme etep som nenbe, yuri eme mus eisau mette nenbe.
LUK 11:51 Kiyisape Kein ere eri mase Abel erne pen sam. Sene kemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame nogwape emne pen sabetem. Pen sabetem, yuri eme Sekaraia erne pen sam. Ere God eri ake eisauke wurin temenem, eme erne etek pen sam. Eke, gwopte tetan tatame emne God ere emne yaper awosein nente nenbe.
LUK 11:52 Moses eri wule tuma wusoubetem tame, yuri kem yaper tete nenbe. Areri tuma seken kem berasbe. Kem tuma seken beke pet. Akeite tatame eme mette wobe, kem emne wotakebe.
LUK 11:53 Etep womke, Jisas ere ete ake mesginin woram, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme pap wayen eme erne akeite akeite tuma seilabetem.
LUK 11:54 Erne ei tuma seilabetem, eme etep abom. Ere tuma yaper wote, nema erne tuma namdete. Etep wom.
LUK 12:1 Jisas ere tuma tasen wusoute nenbetem, tatame nogwape nogwape eme yan wurisubuk tetyewon natekelbesem, eme awoawo tewok tetem. Tetem, Jisas ere eri anepoi emne kiyi etep wom. Kem eisa eisa. Farisi emri geil pelbe yiskap wos kem eisa eisa. An kemne emri yikwokwobe tuma kemne wusoube.
LUK 12:2 Emri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Emri berasen wobe tuma, yuri tatame nogwape eme mette nenbe.
LUK 12:3 Gwopte tuma nogwape kem neirke wobe, tatame nogwape eme beke met. Ete tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe. Tuma nogwape kem ake purik wurin tatame emri wanke elen me wusoube, yuri ete tuma tatame eme kom genik mette nenbe.
LUK 12:4 Ari tamenowu, an kemne wobe. Tame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Kem satek, eme kemne akeite wule yaper kuyese beke kip nen.
LUK 12:5 An kemne wobe. Kem God eterwoune akte. Eter ere kemri wusom pen sate, sene ere kemne ker tetan komke won yite wote, kem yite nenbe. An kemne sekenke wobe. Kem eterne akte.
LUK 12:6 Kem lam. Tame eme ap nebule tukbe, eme kel nebule pes (tu toea) rasbe, eme misyekwo ep yekwo let petbe. Ap eme nebule wos, God ere akei ap emne abobe, ere wuri beke wan get.
LUK 12:7 God ere kemne kir abobe, ere kemne akei lan metten. Ere kemri tare take nogwape wurare wurare akei sarem. God ere misyekwo nebule emne abon noub nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai lakerete. Ere kemne beke wan get. Etepkap, kem be wos be wos mane akte.
LUK 12:8 An kemne wobe. Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame eterne etep wote. Ere areri wakse.
LUK 12:9 Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame erne etep wote. Ere areri wakse berai.
LUK 12:10 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tatame eme ane tuma yaper wote, God ere emri nenbe wule yaper peten sepitte nenbe, emne tuma beke namde. Tame ere God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere eri nenbe wule yaper beke kip peten sepit.
LUK 12:11 Yuri eme kemne tuma namdebe akek panen yin apeilake eteri bitimik tuma namdete, kem mane aken etep abote. Nema mapeke awosein wote? Nema be tumake emne wusoute?
LUK 12:12 Ete yabel God Eri Wou ere kemne be tuma wusoute wote, kem ete tumawou awosein wosoute. Etep wom.
LUK 12:13 Jisas ere etep wom, tatame nogwape etemri wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, apei ere sam, ari lake ere apei eteri wos akei petem. Ne erne wote, ere ete wos wosan ane kau newote.
LUK 12:14 Jisas ere erne etep wom. An tuma metbe tame berai. Mapeke an erne wote, ere ete wos wosan, nene kau newote?
LUK 12:15 Etep womke, ere emne sene etep wom. Kem noub la. Kem wos mane malte. Tame eme wos malte, yuri eme somsom beke kip te.
LUK 12:16 Ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. Wosbasken tame eri now awos nogwape temenem.
LUK 12:17 Temenem, ere eteri selpapke etep abom. An mapeke tete? Awos nogwape ten yaten, an kwayeke eisau berai.
LUK 12:18 An aboye. An ari kwayeke nebule akei regyewon kwayeke eisauwai kerete. Keretek, an ari awosken wosbasken ete ake eisauke raste.
LUK 12:19 Raste, an maime etep wote. An tame yenbo. Ari wos nogwapewai. Nabe nogwape an now yaku sene beke kip kere. An ege sin, a an, tewo lomte.
LUK 12:20 Etep wom, God ere erne etep wom. Ne me belebe tame. Gwopte neir ne kip sa. Wos nogwape ne petyewom, eike pette?
LUK 12:21 Eke Jisas ere etep wom. Tame eme wosbas nogwape pette kouten, eme ari woye tamekap. Eme nowselri woswou pette abobe. Eme nowselri wos pette, God eri wos eme beke kip pet. God ere labe, eme eikse akse tame. Ere etep wom.
LUK 12:22 Sene Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Etepkap, an kemne wobe. Kem wosken kerap wole wosken mane ep abo ep abote.
LUK 12:23 Aom e eisau wos berai. Neri nenbekap eter eisau wos. Kerap wole wos etepwou eisau berai. Neri wusom e eisau wos.
LUK 12:24 Kem ap emne abote. Eme kwoi beke peren, kwayekek beke ras. Berai. God eter ere emne a peterabe. Ap eme nebule wos. Kem tatame, kem eisau wos. Eke God ere kemne kir noub lakerebe.
LUK 12:25 Tame ere etep abobe. Gwopte an beke kip sa. An som temente nenbe. Etep abote tame ere som temente, o? Berai. Ere som beke kip te.
LUK 12:26 Kem etepkap nebule wos kuyese beke nen, mapeke kem akeite akeite eisau wos ep abo ep abo.
LUK 12:27 Kem walku emri kerap abote. Kem lam, eme kerap wole wos beke abo. God ere emne noub lakerebe, emri kerap yenbo labe. An kemne wobe. Kiyi apeilake Solomon ere temenem, ere wosbasken tame. Ere kerap yenbo wolebetem. Me walku kep walku emri kerap yenbowai, eme Solomon eri kerap teitkwunbe.
LUK 12:28 Walku etemri kerap nema labe, gwopte eme tetan, kipi o kwokwos eme sok tebe. Eme som beke te. Ete nebule wos, God eter ere emne kerap yenbo wolebe. Kem tatame, kem eisau wos. God ere walku emne kerap wolerubekap, ere kemne kerap wole wos kir newote. Kem etep abobe, ere nemne wos beke newo. Kem etepkap mane abote. Kem erne womette, ere kemne newote.
LUK 12:29 Etepkap, kem mane ep abo ep abote. Nema be woske ate? Kem etep mane abote.
LUK 12:30 God erne kenawaike beke abo tatame eme etepkap abobe, eme ep abo ep abobe. Kerem, kemri Apei ere kemne laten. Be wos kem eikseten, ere laten.
LUK 12:31 Kem mane ep abo ep abote. Kem God erne abote. Ere kemne kerap wole wosken awosken newote nenbe.
LUK 12:32 Kem areri sipsip yenkap. Kem mane akte. God ere kemne kom panen site metekwasbe.
LUK 12:33 Kem keremri akei wos peten sen yin akeite tame eme akei tuken kem kel peten wosbasken berai tatame emne newote. Kem etep tete, kemri tokwo yenbotanbo God eteri komke tetan. God eri komke tetan wos yaper beke te, didi eme wos beke reg, sir petbe tame eme etek beke te. Akei wos noub som teten.
LUK 12:34 Neri yenbotanbo wos tetan emi neri selpap kir etewouke temente.
LUK 12:35 Kem yaku kerebe tamekap wos eyarte. Kem tame oub waren tu yaren koute.
LUK 12:36 Yaku kerebe tame emri aneyen ere ta neisbe awos ate yim, eri yaku kerebe tame eme erne sene yate koumenbekap, kem etepke koute. Ere yan ake eru kowkowte, eme eru agetage latte. Kem etepkap noub koute.
LUK 12:37 Aneyen ere sene yan late, yaku kerebe tame eme erne kowun eme wos eyarem, ete yaku kerebe tame eme metekwaste nenbe. An kemne tuma sekenke wobe. Aneyen eter ere emne yaku kerete, ere emne a newon ate.
LUK 12:38 Aneyen ere neir borke yate, o ere kwokwo wobetetek ere yate, yaku kerebe tame eme erne som koumentek, ete tame eme metekwaste.
LUK 12:39 Metye. Sir petbe tame ere akek wurin sir pette. Ake maime ere etep kiyi mette, ere beke kip tukna. Sir petbe tame ere yate, ake maime ere erne keresukte, sir petbe tame ere ake beke kip regen wurin wos beke kip pet. Etepkap, ari sene yate yabel kem beke met. Eke, kem noub kowun lakerebetete.
LUK 12:40 Etepkap kem ane som kenawaike abobetete, kem ane som kowun simente. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tame eme etep abobe, gwopte ere beke kip ya, ete yabelke an yate nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 12:41 Pita ere etep wom. Aneyen, ne ete sekur sakur tuma neremwoune wobe, o tatame nogwape emne kir wobe?
LUK 12:42 Aneyen ere awosein etep wom. Porereken yaku lakerebe tame yenbo ere gwopke tebe. Ete tame eri apeilake ere erne etep wote. Ne ari yaku kerebe tame emne lakerete. Ne emne awosken tokwoken emne newote. Etep wote.
LUK 12:43 Yaku lakerebe tame ere etep nente, apeilake ere sene yan lan etep wote. Ne ari wom yaku yenbo kerem. Etep wote, tame ere metekwaste.
LUK 12:44 Sene apeilake ere yaku lakerebe tame erne etep wote. Ari sene yate yabel ne etep noub abon yaku yenbo som kerebete, eke an nene yaku yenbo sene newote. Ari wos nogwape ne lakerete.
LUK 12:45 Yaku lakerebe tame yaper ere gwopke tebe. Ere etep abote. Apeilake ere agetage sene beke kip ya. Etep abote, ere eri yaku kere tamesip taken tameken emne paku pebetete. Sene ere aken ok yaperken an, ere eikse aksen bele balebetete.
LUK 12:46 Apeilake ere yate yabel yaku lakere tame ere etep beke abo, ete yabel apeilake ere sene yate nenbe. Apeilake ere yate, ere yaku lakerebe tame erne yaperwai nente. Ere erne won yin ere wan gwolebe tame etemken temente nenbe.
LUK 12:47 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma meten yin eter wom tuma ere beke nen, apeilake tame ere ete tame erne pakuk kenake noubke pete nenbe.
LUK 12:48 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma kerake metbe, ere yin yaku yaper kerete, apeilake ere erne kerake pete. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwape kera pette, eme awosein etep newote. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwapewai pette, eme awosein etep newote. Jisas ere etep wom.
LUK 12:49 Jisas ere sene etep wom. An yam, an nowsel kerke lisin sewurte yam. An abobe, ete ker ere eiyin eisau tete.
LUK 12:50 An sate, an mus eisau mette nenbe. Etepkap, ari selpap yapersubu teye. An kiyi san omote, ari selpap yenbo sene meten, an metekwaste.
LUK 12:51 Kem mapeke abobe? An yam, nowselri tatame eme noub site nenbe o? Berai. An kemne wobe. Eme noub beke kip si, eme pekan eme kenakena yin site.
LUK 12:52 Yuri, tatame ep yekwo let eme ake wurisubuke tete, eme porere pes tete, eme pekan peske tete. Mur eme pes etepri peiktame tete, pes epe mur etemri peiktame tete.
LUK 12:53 Yen ere a eterken ei naite, ar ere yen eterken naite. Yedeyen te nawo teken ei naite, nawo te yen etetken naite. Nan te yei etetken ei naite, yei te nan etetken ei naite. Jisas ere etep wom.
LUK 12:54 Sene Jisas ere akeite tuma emne etep wom. Kem labe, mou neirbe, kem etep wobe. Mou tite nenbe. Kem etep wobe. Etep labe, mou ek tibe.
LUK 12:55 Kem etep labe, keni yabel neir tepke selebe, kem etep wobe. Gwopte yabel yenbo paste nenbe. Etep wobe, ere etepke pasbe.
LUK 12:56 Kem tuma yikwokwobe tame, kem nowselri wos o nelri wos labe, kem abon kem etep wobe. Gwopte mou tite, o gwopte yabel paste. Kem etepke kuyese abobe. Gwopte tebe wos, kem kir etep kuyese beke abo.
LUK 12:57 Mapeke kem wule yenbo beke met.
LUK 12:58 Tame ere kemne tuma namdete, kem eterken keluke yibetete, kem eterken tuma kiyi namden gerute. Ere kemne tuma metbe tame eterke panen yite wurken. Ere kemne nau se tame etemne newon, nau se tame eme kemne ake yaperke won wurte wurken.
LUK 12:59 An kemne wobe. Kem ake yaper kiyi epiyi beke kip mesgin. Emri wote lupkap omotek, kem komke sene ek yite nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 13:1 Ete yabel kau tame eme yan Jisas erne etep wom. Galili tame eme God erne sipsipken apken kwan pen newobetem, Pailat ere eri ei nai tame emne won eme Galili tame emne pen sam.
LUK 13:2 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem mapeke abobe? Ete Galili tame emri nenbetem wule yaper e eisauke nenem, etepkapke Pailat ere emne pen sam? Akeite Galili tame emri nenbetem wule yaper nebuleke nenem, eke Pailat ere emne beke pen sa.
LUK 13:3 Beraiwai. Emri wule yaper kir etepwou kir tetan. An kemne wobe. Kem kemri wule yaper beke kip mesgin, kem porere yenbo beke kip pet, kem akei etepke sate nenbe.
LUK 13:4 Tame nogwape (18-pela), kiyi Siloam komri ake ere teren ete tame emne akei botkwun sam. Kem mapeke abobe? Emri nenem wule yaper e eisauke nenemke, eme ek sam, akeite Jerusalemke tetan tatame eme nenem wule yaper e nebuleke nenemke eme beke sa o?
LUK 13:5 Beraiwai. Emri nenem wule yaper etepwou kirkir. Wule yaper kem beke kip mesgin, porere yenbo kem beke kip pet, kem kir akei akei etep saiwote nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 13:6 Jisas ere emne sekur sakur tuma etep wom. Yipige me e tame wuri eri nowke tetemenem. Tetemenem, yuri ere yin lam, gelame supa beke ya.
LUK 13:7 Beke ya, now lakerebe tame erne ere etep wom. Nabe mur an yipyokwo supa kwutete yan lawoyim. Eke ete yipege ne teite. Me ere supa beke ya, eke ne ete me erne teipitte. Ere bepou mane tetmente.
LUK 13:8 Etep womke, now lakerebe tame ere awosein etep wom. Aneyen, me tetan. Nema gwote nabek lakerete. An sel peren mog yewolate nenbe.
LUK 13:9 Kap akeite nabe ere kap supa yate nenbe o? Supa yate, e yenbo. Supa beke ya, nema ek teite. Etep wom.
LUK 13:10 Akeite ege si yabel Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma wusowum.
LUK 13:11 Tuma wusoubetem, gabo tene gulelemenem ta wuri te etek temenem. Gabo tene gulelemenem, te rekebukun sim, nabe nogwape (18-pela) te etep temenem. Temenem, te magelken kwokworen, te kuyese mapeke tet.
LUK 13:12 Jisas ere tene lam, ere tene etep wom. Ta, an nene eyarye.
LUK 13:13 Etep womke, ere ta tene letke kerelam, agetage teri magel segilin yenbo tem. Yenbo tem, te God eteri sig eisau wom.
LUK 13:14 Etep womke, God eri ake lakere tame ere lam, Jisas ere tene ege si yabelke noub eyarem. Eke ere Jisas erne selpap wayen tatame emne etep wom. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri keyem (6-pela) nema yaku kerebe. Kem let nai tewo nai tatame kem abote, ete tatame ere kemne yenbo nente, kem yaku kere yabelke yate. Ege si yabelke kem mane yate. Ere etep wom.
LUK 13:15 Jisas ere erne awosein etep wom. Kem tuma me yikwokwobe tame. Ege si yabel kerem kem yaku kerebe. Bulmakau emri akek kem etek yin kep ogwon bulmakauken donkiken emne panen yin eme ok abe. Kem etep nenbe.
LUK 13:16 Ete ta te Abraham eteri tame supa. Satan ere tene yaper nenem, te kin magelken kwokworem. Nabe nogwape (18-pela) te etepke temenem. Etepkap Satan ere tene kepke peikbekap tene keresukten. Ege si yabel an tene yenbo nente, e yenbo.
LUK 13:17 Etep womke, Jisas eri peiktame eme etep metem, eme sebera yam. Sebera yam, tatame nogwape eme Jisas eri nenem wule yenbo lam, eme metekwasem.
LUK 13:18 Jisas ere sene etep wom. God eri panen site kom nema mapeke la? An kemne sekur sakur tuma wuri wusoute.
LUK 13:19 God ere panen site kom ere mastet supakap. Mastet e me sig. Mastet supa ere akeite me supa yabekap eisau berai. E nebulewai. Tame ere mastet supa lei peten eri nowke rasen eme pam rekwan wayen tetete. Yuri ete me ere eisau tete, ap eme yan ete me kuk eme etek sin ake kerete.
LUK 13:20 Jisas ere emne sene etep wometem. God eri kom panen si wule ere be woskap?
LUK 13:21 E yiskap. Ta te bret nente, te witmil nogwape peten sene te yis kera peten witmilken lugoum agoumen, ete witmil ere pelen wayen eisau tebe.
LUK 13:22 Sene Jisas ere Jerusalemke yibetem, ere kom komke yin tatame emne tuma wusoubetem.
LUK 13:23 Wusoubetem, tame wuri ere erne etep wometem. Aneyen, kap God ere tame wurare wurare emne sene pette, o ere tatame nogwape emne sene pette? Jisas ere erne awosein etep wom.
LUK 13:24 Kem yaku eisau keren eru nebulek wurte. An kemne wobe. Tatame nogwape eme wurte nenlawoite.
LUK 13:25 Yuri ake maime ere ake eru kit keretek, kem yan ep yekwo genik teten eru kowkowen etep wote. Aneyen, ne nemne ake eru latte. Etep wote, ere kemne tuma awosein etepke wote nenbe. Kem mak yawo? An kemne beke la.
LUK 13:26 Kem erne awosein etep wote. Kiyi nema nerenken awos abetem.
LUK 13:27 Ere kemne sene wote. Kem mari tame? An kemne beke la. Kem wule yaper nenbe tame. Kem akei ane seki. Ake maime ere etep wote.
LUK 13:28 Kem Abraham, Aisak, Jekop, kiyi tuma wusoubetem tameken emne God eri panen siten komke ek late. Keremne God eri panen siten komke beke kip wun yi. Kem etep late, kem selpap yaperwai mette, kem keran ker wote.
LUK 13:29 Nowselri tatame nogwape eme iyou yekwo, iyale yekwo, woiwar yawarken yekwok yate, eme God eter panen siten komke sin a ate.
LUK 13:30 Gwopte tatame kau eme sigken berai. Yuri ete tatame eme sig eisau pette. Gwopte tatame kau eme sig eisauken. Yuri ete tatame eme sig eisau beke te. Eme bepou me temente.
LUK 13:31 Jisas ere etep womke, ete yabel kau Farisi tame eme yan erne etep wom. Ne gwo kom mesginin akeite komke yite. Herot ere nene pen sate wom.
LUK 13:32 Ere awosein etep wom. Herot ere mou sir yibe walekap. Kem yin erne etep wote. Gwopte aren Jisas an gabo pekeroukbe, an tatame emne eyarbe. Kipi an ete yaku som kerebetete. Kwokwos ari yaku omote.
LUK 13:33 Gwopte, kipi, kwokwos, an ete keluke yibetete, an Jerusalemke yite. Eme God eri tuma wusoube tame erne Jerusalem komke etek pen sate nenbe. Eme erne akeite komke beke kip pen sa.
LUK 13:34 Jerusalem komri tatame, kem God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne etek pen sabetem. God eri wom tame kem emne pen sabetem, kem emne pape etek seitbetem. Yabel nogwape an kemne papke yewote wom. Kwokwo nawo te yen etetri tipe kulke petewuren gembekap, an kemne etepke noub nente wom. Etep tete wom, kem mo wom.
LUK 13:35 Kem ek met. Yuri ei nai tame eme kemri ake berayewote, tatame eme etek sene beke te. An kemne wobe. Kem ane sene beke kip la, yin ete yabel tetek, kem etep wote. Ete tame God ere erne won yam. God ere erne yenbo nente. Kem etep wotek, kem ane sene late. Jisas ere etep wom.
LUK 14:1 Akeite ege si yabel Jisas ere Farisi apeilake eri akek a ate wurim. Wurim, tatame eme erne noub lakerebetem. Kap ere ege si yabelke tame eyarte, o? Eke eme erne lakerebetem.
LUK 14:2 Lakerebetem, tame wuri eri wusom pelmenem, ere yan temenem.
LUK 14:3 Temenem, Jisas ere erne lan ere Farisi tameken Moses eri wule tuma wusoubetem tameken emne etep wometem. Moses eri wule mapeke wobe? Ege si yabel nema tatame emne yenbo nente o nema emne beke nente?
LUK 14:4 Etep womke, eme tuma eikse tem. Tuma eikse tem, Jisas ere ete tame erne letke keren erne eyaren erne won yim.
LUK 14:5 Yim, ere emne etep wom. Kemri tame wuri eri yen o bulmakau ere ege si yabelke okmoike warte, maime ere ege si yabelke kuyese sene nenewayete, o ere sene beke kip nenewaye? Ye. Tame ere erne ege si yabelke kuyese sene nenewayete.
LUK 14:6 Etep womke, eme ete tuma awosein beke wo.
LUK 14:7 Jisas ere lam, tame kau eme a ate yam, eme wolbaye yenbok site wom. Etep lam, ere emne bepou sekur sakur tumak etep wom.
LUK 14:8 Tame ere ta neisbe a ate ere nene won yate, ne wolbaye yenbok mane site. Kap maime ere sig eisau tetan tame erne kir won yate.
LUK 14:9 Ne kiyi yin wolbaye yenbok simente, a ate woye tame ere yan nene etep wote. Ete wolbaye yenbo ne sigken tame erne newon site. Etep wote, ne sebera yan ne selke site.
LUK 14:10 Tame ere nene a ate won yate, ne yan selke site. A maime ere yan nene etep wote. Ne selke mane site. Ne gwok yan wolbaye yenbok site. Etep wote, ne sig eisau ek pette. Tatame nogwape, nerenken a abe tatame, eme etep late.
LUK 14:11 Tame ere eteri sig maime eisau wote, God ere ete tame eri sig nebule wote. Tame ere eteri sig maime teitkwunte, God ere ete tame eri sig eisau wote.
LUK 14:12 Jisas erne a ate wom tame erne ere etep wom. Ne awos kiste, ne neri tamenowu, lakemase, anenawo, yei, meim, wopu, wosbasken kom tame emne mane won yan a ate. Ne emne won yate, yuri eme nene a awosein kisin nene wote, e yaper.
LUK 14:13 Ne a eisau nente, wosken berai tatame, let nai tewo nai tatame, le si tatame etemwoune ne won yate.
LUK 14:14 Won yatek, yuri eme nene aom awosein beke kip newo. Etepkap ne metekwaste. Yuri tatame yenbo eme sele meike sene wayen yite yabel, God ere nene awosein newote. Jisas ere etep wom.
LUK 14:15 Eterken abetem tame etemri wuri ere ete tuma metem, ere Jisas erne etep wom. Tatame eme God eri panen site komke sin awos ate, eme metekwaste.
LUK 14:16 Jisas ere sekur sakur tumak awosein etep wom. Apeilake tame wuri ere awos eisau nenem, ere tatame nogwape emne a ate wom.
LUK 14:17 Wom, awos ate yabel temke, ere eri yaku kerebe tame emne won yin kiyi wom tatame emne etep wom. Kem epe yate. Awos eme kiyi eyarye.
LUK 14:18 Etep wom, eme wurare wurare beke ya. Tame wuri ere etep wom. An sel tukem, an ete sel yin late. Kobo labe, an beke kip ya.
LUK 14:19 Akeite tame wuri ere etep wom. An yaku kerebe bulmakau ep yekwo let ep yekwo let tukem. An bulmakau terulan yaku kerete. Kobo labe, an beke kip ya.
LUK 14:20 Etep womke, akeite tame wuri ere etep wom. Gwopte an ta paneye. Kobo labe, an beke kip ya. Gwopte an ta paneye. Etep wom.
LUK 14:21 Yaku kerebe tame ere sene yin apeilake erne emri wom tuma wusowum. Wusowum, apeilake ere etep metem, ere pap wayen yaku kerebe tame erne etep wom. Ne kom sagke agetage yite. Kelu eisauken kelu nebuleken ne etek yin late. Wosken berai tatame, let nai tewo nai tatame, le si tatame, tewo yaper te tatame emne ne ari akek panen yate.
LUK 14:22 Etep womke, ere yin emne lam, yuri ere sene yan etep wom. An neri woye tuma nenye. Nogwape eme yan siye, wolbaye kau bepou som tetan.
LUK 14:23 Apeilake ere yaku kerebe tame erne etep wom. Ne sene yite. Ne komluke yibe, nowke yibe keluken boulke yibe kelu nebuleken yin lan tatame emne let tobo keren panen yate, eme ari akek yate. Eme yate, ari ake pelaute.
LUK 14:24 An kiyi wom tame eme ari a beke kip pet. Jisas ere sekur sakur tuma etep wom.
LUK 14:25 Yuri Jisas ere yibetem, tatame nogwape eme eterken yibetem, ere petkwo lan emne etep wom.
LUK 14:26 Tame ere arenken yite wobe, ere eteri anenawo, yenta, geisimase, eteri maime wusom peiktamekap beke kip abo, ere ari anepoi tame beke kip te.
LUK 14:27 Aren mette muskap tame ere kir meten arenken yite. Tame ere etep mo wote, ere mus mette mo wote, ere ari anepoi tame kuyese beke kip te.
LUK 14:28 Tame ere ake eisau kerete abote, kiyi ere sin ake kerete kel noub sarte. Eri kel ere kuyese keren omote, o kuyese beke kip keren omo. Ere etep kiyi abote.
LUK 14:29 Ere kel kiyi beke abo, ere kwat tuken, mesginte. Ere kelken berai, ere kuyese beke kip kere. Tatame nogwape eme etep late, eme ete tame erne sak keyete. Eme erne etep wote.
LUK 14:30 Tame ere ake kwat tukem, ere beke kere. Etep wote.
LUK 14:31 Apeilake ere eteri ei nai tame nogwape (10 tausen) emne panen yin akeite apeilake eri ei nai tame nogwapewai (20 tausen) ei nai tameken yin naite, ere kiyi sin noub abote. Ere akeite apeilake eterken kuyese naite, o kuyese beke kip nai?
LUK 14:32 Ere abolawoite, kuyese beke kip nai wote, peiktame eme kaike som temente, ere emne tuma wopitin etep wote. Nema sene sin tuma namden eyaren gerute. Nema ei beke kip nai. Etep wote.
LUK 14:33 Jisas ere sene etep wom. Eme kiyi sin abobekap, kem etep kiyi sin abote. Tame ere eri wos nogwape magel beke kip tai, ere ari anepoi tame beke kip yi.
LUK 14:34 Weyeke ere wos yenbo. Weyeke sene ere tuma beke kute, e weyeke sega.
LUK 14:35 Weyeke sega e wos toboger beke yewo. Nema bulmakau etemri seken beke kip ras, nowri awos beke kip noub waye. Berai. Nema bepou me kelpe emik sepitbe. Kem eike wanken, kem tuma somo mette. Jisas ere etep wom.
LUK 15:1 Yabel wuri kel petbetem tameken wule yaper nenbetem tameken eme yan Jisas eri tuma mette wurisubu emik siyewom.
LUK 15:2 Siyewom, Farisi tameken Moses eri wule wusoubetem tameken eme Jisas erne kerebe tuma elen etep wom. Ete tame ere wule yaper nenbe tame etemken sin tuma namdebe, etemken a kir abe. E yaper.
LUK 15:3 Jisas ere emne sekur sakur tuma etep wom.
LUK 15:4 Tame ere sipsip nogwape (100) temenem. Temenem, sipsip wuri ere sipsip nogwape emne mesginin mou sir yim, sipsip maime ere beke nenem? Sipsip nogwape (99) eme a kowke som abetemke, maime ere emne mesginin ere sipsip wuri sopen yim. Sopen yin sipsip erne ere sene lam.
LUK 15:5 Ere lan metekwasem, ere sipsip erne peten telak sen yam.
LUK 15:6 Yam, ere komke yin ere eri tamenowu, eri kom tame emne won yan wurisubuk sin emne etep wom. Kem arenken metekwaste. Ari sipsip wuri mou yim, an sopen sene petye. Etep wom.
LUK 15:7 Jisas ere sene etep wom. An kemne sipsip sekur sakur tuma somo wote. Tatame nogwape eme selpap yenbo tetan, God eri kom tame eme emne metekwaste. Tame yaper ere eri wule yaper mesginin selpap yenbo pette, God eri komri tame eme erne late, eme metekwaswaite nenbe. Etep wom.
LUK 15:8 Jisas ere tuma sene wuri etep wom. Ta wuri te kel ep yekwo let ep yekwo let semenem, wuri yeirin berke yim, te beke nenem? Te tu yaren ake noub akwun sopen yin sene petem.
LUK 15:9 Sene petem, te teri nowuken kom tameken emne won wurisubuk sim, te emne etep wom. Kem arenken metekwaste. Ari kel wuri yeirin berke yiwo, an sene sopen lan petye.
LUK 15:10 Jisas ere sene etep wom. An kemne wobe. Wule yaper nenbe tame ere eri nenbe wule yaper mesginin selpap yenbo tete wote, God eri komri tame eme metekwaste. Etep wom.
LUK 15:11 Jisas ere sene etep wom. Tame wuri eri taureyen peske temenem.
LUK 15:12 Mase ere ar erne etep wom. Apei, ne ane kiyi wom wos an pette. Etep womke, ar ere yen pes epne wos wosan newopit peteyam.
LUK 15:13 Etep nenemke, mase eri wos akeite tame eme tuken ere maime kel petem. Kel petem, kerake tem, mase ere eri wos lokopakwon ar erne mesginin ere gene komke yin temenem. Etek temenem, ere wule yaper nenen eri kel bepou me petewarem.
LUK 15:14 Ere kel petewarem, yuri eter temenem kom nakwoi meig sim.
LUK 15:15 Nakwoi meig simke, ere ete komri tame wuri erne yaku wometem, tame ere erne won yin eteri por lakeren a newon abetem.
LUK 15:16 Newon abetem, por eme me supa abetem, ere kir atekap tebetem. Atekap tebetem, erne eike tame erne a beke wuri newon a.
LUK 15:17 Etep temke, ere sene abopitin ere etep wom. Apei eri yaku kerebe tame eme a nogwape tetan. Tep eme me mesginbe. Arenwou an gwote selke tetan, an se kwoi sabe.
LUK 15:18 An sene yite. An apei erne lan etep wote. Apei, an God eterken nerenken kepne yaperke nenem.
LUK 15:19 Gwopte an tame yenbo berai, ne ane neri yen mane wote. Ne ane neri yaku kerebe tame wote.
LUK 15:20 Etep womke, ere wayen teten ar erne late yim. Ere genek yabetem, ar ere erne kaike lam. Lam, ar ere erne kobo kenake lam, ere amen yin yen erne narpeten erne bwoibayem.
LUK 15:21 Bwoibayem, yen ere ar erne etep wom. Apei, an God eterken nerenken kepne yaper nenem. Eke an tame yenbo berai, ne ane neri yen mane wote.
LUK 15:22 Etep womke, ar ere eri yaku kerebetem tame emne etep wom. Kem ari tame oub yenbowai peten agetage sen yan ari yen erne newote. Let bor pisiki wuri erne let borke wurute. Erne tewo bus wurute.
LUK 15:23 Etep ten, kem wus me burbur kelkelbe bulmakau yen wuri peten sen yan pen san kwiyen kisin nema ate. Nema awos eisau an kir teste.
LUK 15:24 An abobe. Ari yen ere kiyi sam, gwopte ere sene yawo. Ere kiyi yim, gwopte nema erne sene laye. Etep wom, eme erne metekwasen kir tesbetem. Etep wom.
LUK 15:25 Mase tobo yen ere nowke temenem, ere sene yabetem, ere ake mekinke tetbetem, ere sekwo taye metem.
LUK 15:26 Meten yan, ere yaku kerebetem tame emne wopeten yan ere emne etepke wometem. Eme e beke nenbe?
LUK 15:27 Eme erne awosein etep wom. Neri mase ere sene yawo, ere noub tetan. Eteke, ar ere bulmakau yen wus me burbur kelkelbe erne wuri peye.
LUK 15:28 Etep metem, lake ere pap wayen ere ake purik beke wur. Beke wur, ar ere yan woran erne etep wom. Ne wora.
LUK 15:29 Ere ar erne awosein etep wom. Metye. Yabel nogwape an nerenken yaku kerebe tamekap neri yaku kerebetem. Yabel wuri an neri wule beke yaper nen. An etep nenbetem, ne ane meme yen beke wuri pen newon a, ari tamenowu etemken beke a.
LUK 15:30 Neri kel nogwape neri yen ere peten yin eter sir yibetem ta etemne akei newopit peteyan omom. Omom, ere sene yawo, ne erne letewo oksubu teye, ne erne bulmakau yen wus me burbur kelkelbe erne peye. Etepkap e yaper.
LUK 15:31 Ar ere erne tuma awosein etep wom. Yen, ne arenken gwotek som tetan. Nesa etep tetan, ari wos nogwape nereriwou.
LUK 15:32 Neri mase an erne etep wom. Kap ere me sam. Gwopte ere sene yawo. Kiyi ere yim, gwopte nema erne sene laye. Etepkap, nema erne letewo oksubu tete. Jisas ere sekur sakur tuma etep wom.
LUK 16:1 Jisas ere eri anepoi tame emne sekur sakur tuma wuri etep wom. Kel worken tame wuri ere eri yaku lakerebetem tame erne wom. Tame kau eme kel worken tame erne yan lan erne etep wom. Neri yaku lakerebe tame ere neri kel bepou me sepitbe. Ere yaku yenbo beke kere.
LUK 16:2 Etep womke, ere yaku lakerebe tame erne won yan erne etep wom. Tatame eme nene woye, ne tumaken teye. Ne ane wusoute. Ari kel ne beke nenem? Sene ne yaku lakerebe tame beke te. Etep wom.
LUK 16:3 Yaku lakerebetem tame ere eteri selpapke etep abom. Aneyen ere ane kip tumaken tete, an mapeke tete nenbe? Sene an be yakuke kerete? An mureken berai, an now yaku kuyese mapeke keren kel pette? An akeite tatame emne a nasegerete, etepkap an sebera yate.
LUK 16:4 An aboye. Aneyen ere ane tumaken tete nenbe. Eke ari aboyekap an nente, tatame eme metekwasen eme ane pette, an etemri akek yin tete.
LUK 16:5 Etep abom, tatame nogwape aneyen erne tokwo awosein beke newo tatame emne yaku lakerebetem tame ere emne won yam. Yam, ere etemken wurare wurare tuma namderasem. Ere kiyi yam tame erne etep wometem. Ne ari aneyen erne tokwo mapseinke awosein newote?
LUK 16:6 Ere etep wom. An kwar yewoten gin nogwape (100) erne newote. Yaku lakerebetem tame ere erne etep wom. Gwo siglou e neren awosein newote siglou. Ete siglou ne awosein newote tokwo nebule (50-pela) etek baste. Ne aneyen erne awosein nogwape mane newote.
LUK 16:7 Etep wom, ere akeite tame wuri erne etep wometem. Ne aneyen erne tokwo mapseinke awosein newote? Ere etep wom. An erne wit supa nogwape (100) mateken awosein newote. Yaku lakere tame ere erne etep wom. Ne tokwo awosein newote siglou tokwo nebule (80-pela) etek baste. Ne aneyen erne awosein nogwape mane newote. Etep wom.
LUK 16:8 Yuri aneyen ere akeite tatame emne yaku lakerebetem tame eterne etep wom. Yaku lakerebetem tame ere etepkap nenem, ere porereken tame. Jisas ere sene etep wom. Nowselri wos abobe tame eme etemri tamesip emken yaku kerebe, eme porereken wule emne nenbe. God eri yaku abobe tatame eme etep beke te. Etepkap, aneyen ere etep wom. Yaku lakerebetem tame ere porereken tame. Etep wom.
LUK 16:9 Jisas ere sene etep wom. An kemne wobe, kemri kel kem peten tatame emne be wos be wos yenbo tuken newopit peteyate, eme kemri tamenowu tete. Etep tete, yuri kemri kel omote, eme kemne God eri komke pap yewon kem etek som noub temente.
LUK 16:10 Tame ere yaku nebule noub kerete, sene ere yaku eisau kir noub kerete. Tame ere yaku nebule noub beke kere, sene ere yaku eisau kir noub beke kip kere.
LUK 16:11 Kem gwote nowselri wos noub beke lakere, mapeke God ere eteri komke tetan wos seken kemne newon lakere? Ere kemne beke kip newo.
LUK 16:12 Kem akeite tame emri wos noub beke lakere, eike kemne wos newote?
LUK 16:13 Yaku kerebe tame ere yaku lakerebe tame pes epri yaku kuyese beke kip kere. Wuri erne ere pap wayete, wuri erne ere metekwaste. Aneyen wuri eri yaku ere noub kerete, aneyen wuri eri yaku ere yaperke kerete. Etepkap kem God eri yakuken kel pet yakuken kem peske kuyese mapeke kerete. Jisas ere etep wom.
LUK 16:14 Farisi tame eme Jisas eri tuma metem, eme erne sou sakke keyem. Eme kel metekwasbetem tame, eke eme etep tem.
LUK 16:15 Etep tem, Jisas ere emne etep wom. Wos yenbo kem tatame etemri bitimik nenbe. Etep tebe, God eterwou ere kemri berasten porere yaper labe. Be wos tame eme kemne etep wobe. E yenbo. Ete wos, God ere labe, ere etep wobe. E yaper.
LUK 16:16 Kiyi kem Moses eri wuleken tuma wusoubetem tame emri wule kem abobetem. Sene Jon ere yan etep wom. God ere kom panen site yabel mekin mekinye. Etep womke, tatame nogwape eme ete komke yite me egiyebe.
LUK 16:17 Etep tebe, kem mane etep abote. Moses eri basem wule ere omoten. Berai. Eri wule eisauken wule nebuleken som tetan. Yuri nelken selken eme yaper tete nenbe, Moses eri basem wule ere yaper beke kip te.
LUK 16:18 Tame ere ta tene mesginin akeite ta panete, ere sir yibe wulekap nenbe. Ta wuri te tameken temenem, tame ere tene mesginim, akeite tame ere tene panete, ere sir yibe wulekap nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 16:19 Jisas ere sekur sakur tuma sene etep wom. Kiyi kel worken tame wuri ere temenem, ere tame oub yenbosubuwai warbetem. Kwokwos kwokwos ere a yenbo peten abetem.
LUK 16:20 Tame wuri ere kelken berai, eri sig Lasarus. Ere wus numa pemenem tame. Ere yin kel worken tame eteri ake eruke sibetem.
LUK 16:21 Sibetem, Lasarus ere etepke abobetem. Kel worken tame eteri a nebule tiy kulke yeirtek, an peten ate. Etep abom, ere etek sibetem, wale eme yan eri kuparmus tawulke pokwobetem.
LUK 16:22 Yuri Lasarus ere sam, God eri kom tame eme yan erne peten sen yin ere neremri warege Abraham eterken kom yenbok temenem. Temenem, yuri kel worken tame erken sam, eme erne sele meike rasem.
LUK 16:23 Sele meike rasem, ere kom yaper, ker tetan komke yin temenem, ere mus eisau metbetem. Metbetem, ere genek nereyim, Abraham ere etek temenem, Lasarus ere eterken etek kir temenem.
LUK 16:24 Etep lam, kel worken tame ere erne etep wom. Apei Abraham, ne ane kobo late. An ker musken yabe. Ne Lasarus erne won yan ere let bor okke sogwunen ere yan ari tawulke raste, ari tawul negelken tete.
LUK 16:25 Abraham ere etep wom. Yen, ne sene abote. Kiyi ne selke temenem, ne wos nogwape yenbo petbetem, Lasarus ere yaper temenem. Gwopte Lasarus ere pap yenbo metbe, neren ne mus eisau yaper metbe.
LUK 16:26 An nene sene wobe. Pwale eisau neremri borke tetan. Gwote barke tetan tame eme keraru barke kuyese mapeke wu, kem ep yekwo barke tetan, kem gwope yekwo kuyese mapeke yeir.
LUK 16:27 Kel worken tame ere etep wom. Apei, an nene wobe. Ne Lasarus erne won areri apei eteri akek yite.
LUK 16:28 Areri mase ep yekwo let eme etek tetan. Lasarus ere yin emne tuma wusoute, eme gwote komke mane kip yate, eme kip mus eisau mette wurken.
LUK 16:29 Abraham ere etep wom. Mosesken kiyi tuma wusoubetem tameken eme ete tuma kiyi basem. Neri mase eme ete tuma wan wurik mette.
LUK 16:30 Kel worken tame ere awosein etep wom. Apei Abraham, eme kuyese mapeke met? Sam tame ere sele meike sene wayen emne yin wotek, eme ek meten emri nenbe wule yaper mesginin selpap yenbo pette.
LUK 16:31 Abraham ere etep wom. Eme Mosesken tuma wusoubetem tameken etemri tuma beke met, eme sele meike sene wayete tame eteri tuma kir beke kip met. Jisas ere etep wom.
LUK 17:1 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Tatame emne seilate wos tete nenbe, tatame eme wule yaper sene nente nenbe. Eike tatame eme tatame emne seilate, ete tatame eme yaperwai tete nenbe.
LUK 17:2 Tame ere yenkap ane abobe, akeite tame ere erne seilate, sene ane kenawaike abobe tame ere wule yaper nente. Etep tete, seilate tame ere wule yaper sene mane nente, eke eme erne pape eisau wakke tenen erne peik meike sogwunte. God ere erne pete, ere mus eisau mette nenbe.
LUK 17:3 Kem maime eisa eisa. Kemri lake o mase ere wule yaper nente, kem erne wotakete. Wotakete, ere wule yaper mesginte wote, kem eri wule yaper peten magelke raste.
LUK 17:4 Yabel wuri tame ere nene tewo nogwape (7-pela) nene wule yaper nente, ere tewo nogwape (7-pela) sene yan lan etep wobetete. An nene wule yaper nenye, an sene beke kip nen. Etep wote, kem erne tuma mane namdete, kem eri wule yaper peten magelke raste. Jisas ere emne etep wom.
LUK 17:5 Jisas eri won yim tame eme erne etep wom. Nema nene kenawaike beke abo, ne nemne kobo late, nema nene kenawaike abote.
LUK 17:6 Aneyen ere etep wom. Mastet supa e nebulewai, sene ere moyen eisau tebe. Etepkap, kem God erne kerawaike abotek, kem gwote me erne kuyese etep wote. Ne somoken yesen sen yin ne peikke yin tetete. Kem kerawai abon etep wote, ere kemri tuma meten etek yin tetete.
LUK 17:7 Apeilake tame wuri ere eri yaku kerebe tame won yin now yaku kerete, o ere sipsip lakerete. Etep nente, yaku omote, yaku kerebe tame ere akek sene yate, apeilake ere erne mapeke wote? Kap ere etep wote. Ne ege sin gwote awos ate.
LUK 17:8 Berai. Ere etep beke kip wo. Ere erne etep wote. Ne areri iyawu kiyi kerete. Sene ne mate peiken ari a sen yate. An kiyi atek, yuri ne yin neri a ek ate. Etep wote.
LUK 17:9 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma tobote, apeilake ere erne pir beke wo. Berai.
LUK 17:10 Kerem kir. God ere kemne wom yaku kem keren omote, kem etep wote. Nema yaku kerebe tame yaper. God ere nemne newom yaku nema etepwou kerebe. Jisas ere etep wom.
LUK 17:11 Jisas ere Jerusalemke yibe keluke yibetem, ere Samaria distrik, Galili distrik borke yim.
LUK 17:12 Yibetem, ere kom wurik wurbetem, numa pe tame ep yekwo let ep yekwo let eme yan erne keluke lam. Lam, eme genek teten
LUK 17:13 noubke etep wom. Jisas, Aneyen, ne nemne kobo late.
LUK 17:14 Etep womke, ere emne lan emne etep wom. Kem yite. Kem kemri wus God eri akek yaku kerebe tame emne peterate. Eme sene yibetem, emri wus sene yenbo tem.
LUK 17:15 Tem, etemri wuri ere eri wus etep lan eri wus yenbo tem, ere sene yam. Yabetem, ere God eri sig eisau noubke wobetem.
LUK 17:16 Wobetem, ere yan Jisas eri tewo tobok gulke pan erne pir wobetem. Ete tame ere Juda tame berai. Ere Samariari tame.
LUK 17:17 Jisas ere erne lam, ere etep wom. Tame ep yekwo let ep yekwo let emri wus yenbo teye. Ep yekwo let ep yekwo let bor epe pes epe pes keyem (9-pela) tame eme mak yiwo?
LUK 17:18 Eme sene beke ya, God erne pir beke wo. Samaria tame eterwou ere sene yan God erne pir woye.
LUK 17:19 Jisas ere erne etep wom. Ne wayen yite. Ne ane kenawaike aboye, eke ne yenbo teye. Etep wom.
LUK 17:20 Farisi tame eme Jisas erne etep wometem. Mapeke God ere kom panen si? Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen site, tatame eme lek beke la.
LUK 17:21 Eme etep beke kip wo. Ek la, ere gwok tetan. O eme etep beke kip wo. Ere ep yekwok tetan. Metye. God eri kom panen site wule kemri selpapke tetan. Etep wom.
LUK 17:22 Sene Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Yuri kem selpap yaper tete, kem ane late abote. Kem ane yabel wurik late abote. Abote, kem ane beke kip la.
LUK 17:23 Tatame eme kemne etep wote. Ek la. Ere etek tetan. O eme etep wote. Ak la. Ere gwok tetan. Etep wote, emri wote tuma kem mane meten sopen yite.
LUK 17:24 Pelalekap an nowsel nogwape tukap kerebekap, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame an yate, an etepkapke yate nenbe. Tatame nogwape eme ane etep late nenbe. E yurik tete.
LUK 17:25 Gwopte tetan tatame eme ane kiyi magel taite, an mus nogwape kiyi mette. Ete mus kiyi tetek, an yurik yate.
LUK 17:26 Kiyi Noa eter temenem yabel tatame emri nenbetemkap, an sene yate yabel tatame eme etepke nente nenbe.
LUK 17:27 Noa eter temenem yabel tatame eme nowselri woswou abobetem, eme a abobetem, ta panebetem. Etepwou abobetem. Eme God erne beke abo. Etep tebetem, sene Noa ere sip sikile wuri keren etek temenem, eme etep som tebetem. Tebetem, ok sapeken geyin tatame nogwape eme akei eme okke an saiwom.
LUK 17:28 Sene yuri Lot ere temenem, eme etepwouke nenbetem. Eme a abetem, tokwo natokwo kerebetem, eme now yaku kerebetem, eme ake kerebetem, eme ete woswou abobtem, eme God erne beke abo.
LUK 17:29 Etep temke, Lot ere Sodom kom mesginin yibetem, kerken pape nelke moukap tim, tatame eme ete kerke eyin saiwom.
LUK 17:30 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yan kom geinike tete yabel tatame eme etepkap som nente nenbe, eme God erne beke abo, eme nowselri yakuwou abote.
LUK 17:31 An yate nenbe yabel tame ere ake maklek simente, ere agetage amen yite. Ere ake purik mane wurin eri be wos be wos mane pette, ere yaper tete wurken. Tame ere nowke temente, ere agetage amen yite. Ere akek sene mane yin be wos be wos pette, ere yaper tete wurken.
LUK 17:32 Kem Lot eri ta tene abote. Eme amen yibetem, te teri wos pette sene petkwo lam, God ere tene pen sam.
LUK 17:33 Tatame eme etem maimewou abote, eme yaper tete nenbe. Tatame eme etem maime beke abo, eme noub som temente.
LUK 17:34 An kemne wobe. An yate, ete neir tame pes epe wurisubu tiyke tuknamente, wuri erne an panen yite, wuri erne an etek mesginte.
LUK 17:35 Ta pes epe nak etep tabetete, an yatek, wuri tene an panen yite, wuri tene an etek mesginte.
LUK 17:36 Tame pes epe etep nowke temente, an yatek, wuri erne an panen yite, wuri erne an etek mesginte.
LUK 17:37 Jisas eri anepoi tame eme erne etep wometem. Aneyen, neren woyekap ma barke tete? Ere emne sekur sakur awosein wom. Omyen kupa tetan emi kware eme etek agetage yan wurisubu emik sibe. Ere etep wom.
LUK 18:1 Jisas ere abom, eri anepoi tame eme God erken kwokwos kwokwos tuma namdete, eme mane bulken tete. Eke ere emne sekur sakur tumak etep wom.
LUK 18:2 Tuma metbetem tame ere komke temenem, ere God erne beke ak, ere tatame nogwape emne beke abo.
LUK 18:3 Wane ta te ete kom sagke kir temenem. Temenem, kwokwos kwokwos te tuma metbetem tame erne yin lam, etep metbetem. Tame kau eme ane tuma namdebe. Ne ane kobo late.
LUK 18:4 Etep wom, tuma metbe tame ere tene kobo late mo won wotakebetem. Wotakebetem, yuri ere eteri selpapke etep wom. An God erne beke ak. Tatame etepwou emne beke ak.
LUK 18:5 Ete wane ta te ane som wometbe, wometbe, etepkap an mo woye. Eke an tene tuma kobo late. An tene beke kip kobo la, te som worwor yabetete, an mowai woye. E yaper. Etep wom.
LUK 18:6 Jisas ere sene etep wom. Etek tuma metbe tame yaper eri nenem wule kem noub abote.
LUK 18:7 Eter nenemkap God eteri wom tatame eme eterken kwokwos kwokwos neirken yabelken som tuma namdebetete, kap God ere emne agetage kobo late o?
LUK 18:8 An kemne wobe. Ere agetage emne kobo late nenbe. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, yuri an kap mapeke yan late? Kap tatame eme ane kenawaike abon God erken tuma namdebetete, o eme ane kenawaike beke kip abo, God erken tuma beke kip namde? Etep wom.
LUK 18:9 Tame kau eme etem maime kena yenbo abobetem, eme akeite tatame emne mo wobetem, ete tame emne Jisas ere sekur sakur tuma etep wom.
LUK 18:10 Tame pes epe God eri ake eisauke wurin God erken tuma namdebetem. Wuri ere Farisi tame, wuri ere kel petbetem tame.
LUK 18:11 Wurim, Farisi tame ere yin teten eteri selpapke God erken tuma namden etep wom. God, sen. An tame nogwape etemkap berai. Eme sir petbe, eme tuma yikwokwobe, eme sir yibe. An etepkap tame berai. An gwo kel petbe tame yaper eterkap berai.
LUK 18:12 Sande wuri yabel pes an nene abobe, an awos takerbe. Wos nogwape an petbe, an pekayewon ep yekwo let ep yekwo let rasen, nene wuri newobe. Etep wom.
LUK 18:13 Kel petbetem tame ere genek teten le selwouke lan ere eri morgu apeken etep wom. God, an wule yaper nenbe tame. Ne ane kobo late. Ere etep wom.
LUK 18:14 Jisas ere anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. God ere ete kel petbetem tame eri nenbetem wule yaper peten sepitim. Sepitim, tame ere eri akek sene yim, God ere erne tame yenbo wom. Farisi tame eri wule yaper eterken som tetan. Tame ere eri sig maime eisau wote, God ere eri sig teitkwunte nenbe. Tame ere eri sig maime teitkwunte, God ere eri sig eisau wote nenbe.
LUK 18:15 Tatame eme emri yen geibele Jisas erne sen yam. Eme abom, Jisas ere yen emne let keren God erne womette, eme noub temente. Eke eme yen sen yam. Yam, Jisas eteri anepoi tame eme etep lan, eme anenawo emne wotakem.
LUK 18:16 Wotakem, Jisas ere yen emne wopeten mekinke yan tetyewom. Ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Eike tatame etem eme yen etemkap God erne kenawaike abote, eme God eteri panen siten komke yite. Yen emne mesginin eme yate.
LUK 18:17 An kemne sekenke wobe. Kem selpap yaper mesginte, yen eme wos yenbowou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eter panen siten komke wurte. Ere etep wom.
LUK 18:18 Juda etemri apeilake wuri ere yan Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne tame yenbo. Be wule an nentek, an noub som temente?
LUK 18:19 Jisas ere erne awosein etep wom. Beke ne ane yenbo woye? Gwote nowselri tatame eme eike yenbo beke wuri te. God eterwou ere yenbo.
LUK 18:20 Ne wule metbe. Wule ere etep wobe. Ne eike tameri ta tene sir mane yite. Ne alwo mane pete. Ne sir mane pette. Ne tuma mane yikwokwote. Ne anenawo etepri tuma noub meten tobote.
LUK 18:21 Etep womke, tame ere erne etep wom. Kiyi an apulele yen ten yan gwopte an aneyen tem, an ete wule noub toboten.
LUK 18:22 Jisas ere etep metem, ere erne awosein etep wom. Wos wuri ne beke nen. Neri be wos be wos nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, etek pette kel ne wosken berai tatame etemne newote. Etep tete, ne yan arenken temente. Etep tetek, yuri ne God eri komke yin tete, ne wos yenbo etek pette.
LUK 18:23 Etep wom, ete tame ere etepkap tuma metem, ere pap yaperwai tem. Bepou berai. Eri wosbas nogwape ere eike tatamene newote mo wom. Eke Jisas ere womkap ere beke tobo.
LUK 18:24 Jisas ere etep lam, tame ere pap yaper tem, ere erne etep wom. Kel worken tame eme emri wos nogwape abobe, eme God eri panen siten komke yite abobe, God ere emne etep wobe. Kem yaku eisau keren, kem ek God eri panen siten komke yite. Etep wobe.
LUK 18:25 Kamel ere por eisau. Ere mate kapebe lag taukke wurte wote, ere me tekekebe. Etepkap, kel worken tame ere God eri panen siten komke yite abobe, ere yaku eisauwai keren, ere ek yite.
LUK 18:26 Etep wom, etek temenem tatame eme etep wom. Tame eme kel worken eme akeite tatame emne kuyese kobo labe. Eke nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, eike tame ere kuyese beke kip yi.
LUK 18:27 Jisas ere awosein etep wom. Be wos tame eme kuyese beke nen, God eter ere kuyese nente. Tame etem eme akeite tame emne God eri komke beke won yi. God eterwou ere tatame emne eteri komke won yite.
LUK 18:28 Pita ere etep wom. Metye. Nerem, nema nemri kom mesginin nerenken anepoi tame yibe.
LUK 18:29 Jisas ere etep wom. Ye. An kemne sekenke wobe. Tatame eme God eri yaku kerete, eme emri kom, yenta, lakemase, anenawo mesginin God eri yaku kerebe,
LUK 18:30 ete tatame gwopte God ere emne awosein yenbo nente nenbe, yuri eme noub som temente. Jisas ere etep wom.
LUK 18:31 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne panen yin etep wom. Kem mette. Nema Jerusalemke yite. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme tuma nogwape kiyi bas rasem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme aren tetekap bas rasem. Etek bas rasem tuma gwotepte sekenwai teye.
LUK 18:32 Eme ane keresukte, sene akeite tame eme Juda tame etemri berai, eme ane peten ane tuma workwoyeken reste, ane tuma yaper wote, ane sablekwo auyarte nenbe.
LUK 18:33 Sene eme ane paku pete, ane pen sate nenbe. Sate nenbe, yabel pes tetek, mur an sene wayen yite.
LUK 18:34 Etep wom, eri anepoi tame eme tuma somo beke met. Tuma somo ere me berasem, Jisas ere wom tuma eme beke abo.
LUK 18:35 Jisas ere Jeriko kom mekin mekinmenem, le simenem tame wuri ere kelu ganke simenem, ere tatame emne kelken wosken nasegerebetem.
LUK 18:36 Nasegerebetem, ere metem, tatame nogwape eme tuma obulen yabetem, ere kau emne etep wometlam. Kem beke nenbe?
LUK 18:37 Eme erne awosein etep wom. Nasaret komri Jisas eter yabe.
LUK 18:38 Etep womke, ere noubke etep tem. Jisas, ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late.
LUK 18:39 Etep womke, kiyi taresim tame eme erne wotaken etep wom. Ne elen me te. Etep womke, ere noubke sene etepke tem. Ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late.
LUK 18:40 Etep womke, Jisas ere yan teten emne etep wom. Kem erne arenke panen yate. Etep wom, ere Jisas erne mekinke yam.
LUK 18:41 Jisas ere erne etep wometem. Ne abobe, an nene beke nente? Ere awosein etep wom. Aneyen, an aboye, an le sene noub late.
LUK 18:42 Jisas ere erne etep wom. Neri le yenbo teye. Ne ane kenawaike etep abobe, an nene noub eyarte. Etep abobe, eke nereri le yenbo teye.
LUK 18:43 Etep womke, eri wom tuma agetage ete tame eri le kuyese lam. Lam, ere Jisas erne semowun yibetem, ere God eri sig eisau wobetem. Wobetem, tatame eme etep lam, eme God eri sig eisau kir wobetem.
LUK 19:1 Jisas ere Jeriko komke yin wurim.
LUK 19:2 Tame wuri eri sig Sakius ere Jeriko komke temenem. Ere takis kel petbetem tame etemri apeilake tame. Ere kel worken tame.
LUK 19:3 Komke wurim, Sakius ere Jisas erne late wom. Tatame nogwape eme etek temenem, Sakius ere tobotare tame, ere Jisas erne kuyese beke la.
LUK 19:4 Eke ere kiyi taresin amen yin ere yipige nak yawon sim. Sim, ere etepke abom. Jisas ere gwote keluke yate nenbe.
LUK 19:5 Etepke abom, Jisas ere yan nerulan erne etep wom. Sakius, ne agetage yeirte. Gwopte an neri akek yin tete.
LUK 19:6 Etep wom, ere agetage yeirin Jisas erne panen eteri akek yim. Yim, ere me metekwasem.
LUK 19:7 Tatame nogwape eme etep lam, eme Jisas erne pap wayen etep wom. Ere wule yaper nenbe tame etemri akek yibe, e yaper. Eme etep wom.
LUK 19:8 Sakius eter ere teten Aneyen erne etep wom. Aneyen, ne ek met. Gwopte an ari wos wosan obo pes raste. Obo wuri an wosken berai tatame emne newote. Kiyi an eikene yikwokwon emri wos sirke petbetem, an emne wos epe pes epe pes awosein newote nenbe.
LUK 19:9 Etep wom, Jisas ere erne etep wom. Gwopte gwote akek tetan tatame eme emri wule yaper mesginin sene selpap yenbo petye. Gwote tame eter kir, ere warege Abraham eteri nan, an erne kir sene petye.
LUK 19:10 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yam, an yaper nenbe tatame emne sopen sene pette yam, an emri wule yaper peten sepitte yam. Jisas ere etep wom.
LUK 19:11 Jisas ere Jerusalem mekinke yan temenem, etek temenem tatame eme etep abom. God eri kom panen site yabel mekin mekinye. Jisas ere emri abomkap lam, eke ere tatame emne sekur sakur tuma etep wom.
LUK 19:12 Apeilake wuri ere panen site keryen tete abom, eke ere gene kom sagke yin sene yate wom.
LUK 19:13 Yite wom, ere eri yaku kerebetem tame ep yekwo let ep yekwo let emne won yam. Yam, ere kel me pes me pes (20 kina, 20 kina) emne wurare wurare newon emne etep wom. Ete kel kem tokwo pette yaku kerebetete. An sene yate, an kel sene ek pette.
LUK 19:14 Apeilake eteri kom tame eme erne mo wom, eke ere yibetem, eme tame kau emne won yin erne kin yekwok gene komri apeilake tame erne etep wom. Ete tame erne nema mo woye. Ere neremne kom panen site tame mane tete. Nema mo woye. Eme erne etep wom.
LUK 19:15 Ere kom panen site tame tem, yuri ere sene yam, kiyi kel yaku kerebetem tame emne ere won yam, ere kel warkeken pette, ere emne etep wometem.
LUK 19:16 Tame wuri ere kiyi taresin yan ere etep wom. Apeilake, an neri kel me pes (20 kina) petem, tokwo petbe yaku kerebetem. An sene warkeken nogwape (200 kina) peten rasem. Etep wom.
LUK 19:17 Ere erne awosein etep wom. Ne yaku kerebe tame yenbo. Ne yaku yenbo kerebetem. Ne wos nebule noub lakerebetem, etepkap an nene yaku yenbo sene newote. Sene ne kom sag ep yekwo let ep yekwo let lakerete. Ere erne etep wom.
LUK 19:18 Yuri tiptewum yam tame ere etep wom. Apeilake, an neri kel me pes (20 kina) petem, tokwo pet yaku kerebetem, sene an warkeken (100 kina) an sene peten rasem.
LUK 19:19 Etep womke, ere erne etep wom. Yenbo. Ne kom sag ep yekwo let lakerete. Ere etep wom.
LUK 19:20 Akeite yaku kerebetem tame ere yan etep wom. Apeilake, neri kel me pes (20 kina) an som seten. Ete kel an mate megke peiken berasem.
LUK 19:21 Neri wule an lam. Ne agegerake tetan. Akeite tame etemri wos ne papke abo petbe. Etepkap an nene me akbe.
LUK 19:22 Apeilake ere erne etep wom. Ne yaku kerebe tame yaper. Neri namdebe tuma yaper an nene eteke tuma namdete nenbe. Ne lam, an agegera tetan, akeite tame etemri wos an papke abok petbe. Awos akeite tamek nanekwobe, an papke abok yin petbe. Ne etep lam, beke ne ari kel bepou me rasem?
LUK 19:23 Ari kel ne pauk kel rasbe akek raste wom, kel nogwape tete wom. Etep tete wom, an sene yan kel warkeken sene pette wom.
LUK 19:24 Etep womke, ere mekin tetmenem tatame emne etep wom. Kem eteri kel me pes peten kel nogwape (200 kina) tetan tame erne newote.
LUK 19:25 Eme erne etep wom. Apeilake, ere kel nogwape seten.
LUK 19:26 Ere etep wom. An kemne wobe. Kel worken tame o porereken tame an erne worwor sene newote. Tame ere be wos o be porere beke wuri te, eri temente nebule wos o porere nebule an sene pette.
LUK 19:27 Ari peiktame, an kom panen site mo wom tame emne kem panen yan emne areri bitimik pen sate. Jisas ere ete sekur sakur tuma etep wom.
LUK 19:28 Jisas ere ete tuma won ere Jerusalem komke taresin yim.
LUK 19:29 Taresin yim, ere Oliv kowke tetan komke yam. Kom pes Betfageken Betaniken. Yam, ere eri anepoi tame pes epne won taresin yim,
LUK 19:30 ere epne etep wom. Kep ete komke yin wurte, kep late, donki yen wuri etek tenten. Ete donki, tame eme eteri magel lu kiyi beke si. Kep yin kep ogwen donki panen sene yate.
LUK 19:31 Kep ogwobetetek, tame eme kepne etep wolate, kep beke donki yen kep ogwobe? Etep womette, kep awosein etep wote. Aneyen ere nesetne won yawo, nesa donki eterne panen yite. Etepke wom.
LUK 19:32 Epe yim, Jisas ere epne wom tuma ere sekenwai tem.
LUK 19:33 Tem, epe donki yen kep ogwobetem, donki yen maime ere epne etepke wometem. Beke kep donki yen kep ogwobe?
LUK 19:34 Epe awosein etep wom. Aneyen ere nesetne won yawo, nesa eke ogwobe.
LUK 19:35 Etep womke, epe donki yen Jisas erne panen yam. Yam, emri warmenem tame oub eme peten donki yen eri magel luke rasem, Jisas ere etek yawon sim.
LUK 19:36 Sin ere yibetem, tatame eme emri warmenem tame oub lugun keluke petan, Jisas ere ete luke yim. Eme abom. Jisas ere keryen, eke eme etep nenem.
LUK 19:37 Yim, ere Jerusalem mekinke yan tem, ere Oliv kowke warbe kelu bougke ere etek yibetem. Yibetem, eri anepoi tatame nogwape eme erne metekwasem. Erne metekwasem, Jisas ere kiyi nenbetem wule eme abom, eke eme God erne tuma yenbo noubke etep wom.
LUK 19:38 God ere Eri Won Yam Kom Panen Site Keryen erne yenbo nente. God ere tatame emne yenbo nente. Nema God eri sig eisauwai wobe.
LUK 19:39 Eme etep wobetem, Farisi tame kau eme tatame nogwape etemken temenem, eme Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne neri anepoi tatame emne wotakete. Eme elen te. Eme mane nobke tete.
LUK 19:40 Jisas ere awosein etep wom. An kemne wobe. Tatame eme elen tete, pape etem eme nobke tate. Etep wom.
LUK 19:41 Jisas ere Jerusalem kom mekinke yabetem, ere kom lam, ere me keram.
LUK 19:42 Keram, ere etep wom. Noub site wule kem late, e yenbo. Gwopte ete wule ere kemne me berasten, kem kuyese mapeke la.
LUK 19:43 Yuri akeite yabel tete, peiktame eme yan ei warte. Eme lu tayen ek yawon waren komri tatame emne lelete. Kem kuyese beke kip wora.
LUK 19:44 Eme yan ei naite, kemri komke teten tatameken yenken emne eme akei pen sate nenbe. Eme kemri ake akei berayewote nenbe. Ake kerebetem pape eme akei berayewon petewarte nenbe. God ere kemne sene pette yam, kem etep beke abo, etepkap kemri peiktame eme yan etepke kemne tete nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 19:45 Jisas ere God eri ake eisauke yin wurin lam, tame eme kel yaku etek kerebetem. Lam, ere emne won wos kerouken
LUK 19:46 emne etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Ari ake e arenken tuma namdebe ake. Eme etep bas rasem, kem etep beke nen. Eteri akek kem kel petbe yaku keren tatame emri kel petbe. God eteri ake e sir petbe tame etemri berasen sibe akekap.
LUK 19:47 Etep wom, yabel nogwape ere tatame emne God eteri ake eisauke tuma wusoubetem. God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame emri apeilake eme Jisas erne pen sate abom.
LUK 19:48 Abom, tatame nogwape eme eri tuma mette abom, eke apeilake tame eme Jisas erne pen sate kelu wuri beke la.
LUK 20:1 Akeite yabel Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne God eri tuma yenbo wusoubetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame etemri apeilakeken eme erne late yam.
LUK 20:2 Yam, eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Nereri yaku eike nene newom, eke ne ete yaku kerebe? Eike nene mure newom?
LUK 20:3 Ere emne awosein etep wom. An kemne tuma wuri womette, kem ane wusoute.
LUK 20:4 Jon ere yam, ere tatame emne baptais ok wirubetem. Eike erne ete yaku newom? Kap God eter erne newom, o tame etem erne newom? Kem ane wusoute.
LUK 20:5 Etep womke, eme etemwou etemwou namden etep wom. Nema mapeke wote? Nema mane etep wote. God eter erne won yam. Nema etep wote, ere nemne awosein etep wote. Mapeke temke, kem Jon eri tuma beke abo?
LUK 20:6 Nema mane etep wote. Tame etem erne won yam. Nema etep wote, gwotek tetan tatame nogwape eme pape paku peten nemne pete nenbe. Tatame eme etep wobe. Jon ere God eteri tuma wusoubetem tame. Etepkap, eme pape peten nemne seitte nenbe.
LUK 20:7 Etemwou etemwou namdebetemke, eme Jisas erne tuma awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam.
LUK 20:8 Ere emne awosein etep wom. Kem ane beke wusou, an kir an kemne beke kip wusou. Eike ane won yam, an kemne etep beke kip wusou. Etep wom.
LUK 20:9 Jisas ere sekur sakur tuma tatame emne etep wom. Tame ere gerep now nenem. Nenem, ere yaku kerebetem tame etemne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite. Kem ari gerep now yaku keren noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yin etek temenem.
LUK 20:10 Etek temenem, gerep supa okwon yamenem, now maime ere eri yaku kerebetem tame wuri won now lakerebetem tame emne yin lam. Ere now maime eri gerep supa kwotate yim. Yim, now lakerebetem tame eme erne pen erne won bepou sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi.
LUK 20:11 Bepou me yim, sene maime ere akeite yaku kerebetem tame wuri won yim, eme eterken ei nayin erne pen erne won ere bepou me sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi.
LUK 20:12 Yuri tewo mur ere eri yaku kerebetem tame wurinabu won yim, eme erne pen lelem.
LUK 20:13 Lelem, now maime ere etep wom. An mapeke tete? An ari metekwasbe yen seken, an erne won yite. Kap eme eri tuma mette o?
LUK 20:14 Ar ere yen erne won yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Now maime eri yen seken ere yabe. Yuri yen ere ar eri wos pette nenbe. Nema erne pen satek, nema gwote sel pette.
LUK 20:15 Etep womke, eme erne keresukun now kopo ep yekwo barke panen wurin eme erne etek pen sam. Jisas ere sekur sakur tuma wom, ere tatame emne etep wometem. Now maime ere now lakerebetem tame emne beke nente?
LUK 20:16 Now maime ere yin now lakerebe tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete yaku newote nenbe. Tatame eme eri tuma metem, eme etep wom. Ere etep tete wurken.
LUK 20:17 Ere emne lan etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma gwopkapke bas rasem. Tame eme ake kerebe, eme kiyi sepitim kwat sene peten ake etek kerem. Ete kwat erne eme nawo kwat etek yewom. Ete kwat yenbosubuwai. God eri siglou eme etepke bas rasem.
LUK 20:18 Tatame eme ari woye kwat eterke emne tebete pitin waren, tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tatame emne botkwuyewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom.
LUK 20:19 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame etem, God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etemken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Jisas ere neremne woye. Etep abomke, eme erne agetage keresukte wom. Wom, eme tatame nogwape emne lam, eme me akem, eke eme erne beke keresuk.
LUK 20:20 Eme Jisas erne mesginin eme erne elen labetem. Labetem, eme etep abom. Nema Jisas erne tuma wuri wometlate, ere tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun Romri apeilake eterke panen yin erne tuma namdete. Etep abom, eke eme tuma yikwokwobe tame emne tuken emne won Jisas erne tuma wolate yim.
LUK 20:21 Yim, eme Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, nema metem, neri wobe tuma e tuma yenbo, tuma seken. Keryen etemri wobe tuma ne beke ak. God eri tuma yenbo, eri tuma seken ne wusoube.
LUK 20:22 Ne mapeke abobe? Keryen Sisar ere akeite nowselri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Nema mapeke nente? Nema Sisar eterne kel newote, o nema God eterwoune kel newote? Ne nemne wusoute.
LUK 20:23 Emri yikwokwom tuma Jisas ere kiyi abom, ere emne etep wom.
LUK 20:24 Kem ane kel wuri peterate. Eme erne peteramke, ere emne etep wometem. Gwote kel e tame wouken sigken tetan. E eikeri wouken eikeri sigken?
LUK 20:25 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken tetan. Jisas ere etep wom. Romri keryen eteri wos kem eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote.
LUK 20:26 Etep womke, ere tuma yenbo tatame etemri bitimik awosein wom, eke eme ep abo ep abon tuma rebe tem, eme erne beke keresuk.
LUK 20:27 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sabe tatame eme sene beke kip wayen yi. Etepkap, etemri tame kau eme yan Jisas erne etep wometem.
LUK 20:28 Tuma wusoube tame, warege Moses ere tuma basen nemne etep wom. Mase tobo yen ere ta panete, yuri ere sate, ere yenken berai, mase ere sene eri wane tene panen yen sete. Sete, ete yen e lake eteri yen. Moses ere etepke basem.
LUK 20:29 Kiyi lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) temenem, mase tobo yen ere ta panem, epe bepou temenem, epe yen berai, ere bepou me sam.
LUK 20:30 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam.
LUK 20:31 Sam, bor tame ere etepwou tebetem. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme ete wane etetwoune panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom.
LUK 20:32 Yuri ete ta teken sam.
LUK 20:33 Kem etep wobe. Yuri sabe tame eme sene wayen yite nenbe. Kiyi akei lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panebetem. Yuri sabe tame eme sene wayete, ete ta te eikeri ta seken tete? Eme Jisas erne etepke seilan wometem.
LUK 20:34 Jisas ere emne awosein etep wom. Gwopte tetan tame eme ta panebe, ta eme tame narbe.
LUK 20:35 God ere emne yenbo wote tatame yuri eme sene wayen God eri kom yenbok yin tete, tame eme ta beke kip pane, ta eme tame beke kip nar.
LUK 20:36 Eme God eteri komri tamekap temente, eme beke kip sa, eme som temente. God ere emne wote, eme sene wayen yite, eke God ere emne eteri yen wote.
LUK 20:37 Kiyi Moses ere kerke eibetem me nebule mekinke yin tetemenem, God ere erne etep wom. An warege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep wom. Epkap Moses ere nemne peteram, sabe tatame eme sene wayete nenbe.
LUK 20:38 God ere akei sam tatame emne wou sene newobe, eke ere sam tatame etemri God berai. Ere kelpe tatame etemri God.
LUK 20:39 Etep womke, Moses eri wule wusoubetem tame eme tuma awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma awosein yenbo woye.
LUK 20:40 Etep wom, eme erne sene womette me akem.
LUK 20:41 Jisas ere emne etep wolam. Moses eri wule wusoube tame eme etep wobe. Krais ere Devit eteri nan tete. Beke eme etep wobe?
LUK 20:42 Devit eter ere siglou basen etep wom. Keryen God eter ere ari Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne ari let pi seit yekwok site.
LUK 20:43 Yuri an wote, ne neri peiktame emne teitkwunen ne emne kom panen site nenbe. God ere etep wom.
LUK 20:44 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. Jisas ere etep wom.
LUK 20:45 Tatame eme etek som temenem, Jisas eri tuma metbetem. Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom.
LUK 20:46 Wule wusoube tame emri nenbekap kem etep mane nente. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren sewurbe. Sewurbe, eme kom genik sewurbe, eme abobe, tatame eme emne pir won emne tame yenbo wote. Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme awos eisau yite, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek sin ate.
LUK 20:47 Eme wane ta emne yikwokwon emri wos sirke petbe. Sirke petbe, sene eme God eri akek wurbe, God eterken tuma nogwape namdebe. Etep tebe, eme etep abobe. Tatame eme nemne yenbo wote. Etepkap eme tebe, yuri God ere emne yaperwai awosein nente nenbe. Etep wom.
LUK 21:1 Jisas ere God eri ake eisauke temenem, ere lam, kel worken tame eme kel sen yan kel yewobe ouke yewobetem.
LUK 21:2 Yewobetem, ere lam, kelken berai wane ta te kel nebule pes te kel yewobe ouke yeworuwom.
LUK 21:3 Etep lam, ere etep wom. An kemne sekenke wobe. Kel worken tame eme kel nogwape yewoye. Kelken berai wane ta te kel nebule peswouke yewoye. Teri yewoye kel ete tame nogwape emri kel teitkwunye.
LUK 21:4 Kel nogwape tetan tame eme kel kerake God erne newoye, kel nogwape eme som seten. Ete ta te kel nogwape berai, teri kel te akei newoye. Teri awos tukbe kel te akei newon omoye. Jisas ere etep wom.
LUK 21:5 Jisas eri anepoi tame kau eme God eteri ake eisauke tuma namden etep wom. Gwote ake nemri le yenboke labe. Eme pape yenbok kerem. Tatame eme God eterne newom wos nema kir labe, e yenbo wos. Etep womke, Jisas ere etep wom. Gwote ake eme kerem, eme pape peten tirin yawom.
LUK 21:6 Gwote wos gwopte kem labe, e yenbo. Yuri ete pape eme kau pape luke sene beke te. Eme berayewon akei petewarte. Jisas ere etep wom.
LUK 21:7 Ere etep womke, eme erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne woye, eme God eteri ake eisau berayewote. Be yabelke eme etep nente? Be wos nema kiyi lan abote, ete wos ek tete?
LUK 21:8 Jisas ere etep wom. Kem eisa eisa. Eme kemne tuma mane yikwokwote. Tame nogwape eme yate, eme ari sig wote. Eme yikwokwon etep wote. Aren, an Krais, God eter wom yam tame. Etep wotek, kau eme sene etep wote. Yabel mekin mekinye. Etep wote. Etemri tuma kem mane meten emne semoute.
LUK 21:9 Yuri kem mette, kom wuriri tatame eme akeite komri tameken ei eisau naite. Sene kem mette, kom wuriri tatame eme ei etemwou etemwou naite. Kem etep mette, kem mane akte. E nowsel yaper tete yabel berai. Nowsel yaper tete yabel ere yuri tete.
LUK 21:10 Ere emne sene etep wom. Kom wuriri tame eme akeite komri tameken ei naite, apeilake wuri eteri wakseken naite.
LUK 21:11 Nina eisau yate, akeite akeite komri tatame eme kwoi sate. Tatame nogwape eme kapoyi eisau keite nenbe. Nel kem late, akeite wos yaper eisau kem etek late nenbe.
LUK 21:12 Ari woye wos e yurik tete. Kiyi eme kemne keresukun kemne yaper nente. Eme kemne etemri tuma namdebe akek panen yin tuma namdete, kemne ake yaperke won wurte. Kem areri yaku kerebe, eke eme kemne kom panen sibe apeilake erne panen yin kemne tuma namdete.
LUK 21:13 Tuma namdete, kem areri tuma yenbo etemne wusoute.
LUK 21:14 Gwopte kem yuri sene wote tuma mane abote.
LUK 21:15 Awosein wote tuma yenbo an kemne wusoute, kemne porere yenbo newote. An kemne wote tuma kemri peiktame eme beke kip ragerkwun.
LUK 21:16 Anenawo, lakemase, meim wopu, tamenowu eme kemne peiktame emne wusoute. Peiktame eme keremri tame kau etemne pen sate.
LUK 21:17 Kem ane kenawaike abote, eke tatame nogwape eme kemne eike tete.
LUK 21:18 Kem mane ep abo ep abote. God ere kemne lakerete, eke kem yaper beke kip te.
LUK 21:19 Kem yaku noub kerete, kem mane mesginte. Kem etep tetek, kem noub som temente. Jisas ere etep wom.
LUK 21:20 Yuri kem late, ei nai tame nogwape eme yan Jerusalem kom ei warte nenbe. Kem etep late, kem abote, eme kom ake akei berayewote yabel mekin mekinye.
LUK 21:21 Ete yabel kem Judiak tetan tatame, kem kowke sene amen yin tete. Jerusalemke tetan tatame eme kom mesginin yite. Tatame eme nowke temente, eme kom mane sene yite.
LUK 21:22 Ete yabel God ere tatame emne pete nenbe. God eteri kiyiri siglouke bas rasem tuma ere seken tete nenbe.
LUK 21:23 God ere gwote nowselke tetan tatame emne pap wayete nenbe, eme nogwape mus eisau mette nenbe. Tal. Ete yabel an yenken ta, yen muk newon abe ta emne kobo late.
LUK 21:24 Kobo labe, akeite nowselri tame eme tatame kau emne pik pen sate nenbe. Kau emne eme keresukun panen yin akeite nowselke yin tete nenbe. Yin tete, akeite nowselri tatame eme Jerusalem kom panen site nenbe. Site, yuri God ere etep wote. E yau. Eme kom sene beke kip panen si. Etep wote, eme kom sene mesginin yite nenbe.
LUK 21:25 Ete yabel epkap epkap wos tete nenbe yabel, lup, sow emne epkapke late nenbe. Late nenbe, tatame eme kenake akte nenbe. Eme kerkera ok sare eisau ken meten lan ek akte nenbe.
LUK 21:26 Etepkap wos gwote nowselke yate, tatame nogwape eme etep abote, eme kenake aken kuken yaken beke kip te. Nina nelke yate nenbe, nelri wos, yabel, lup, sow eme berayewon kenakena yite nenbe.
LUK 21:27 Etepkap tete, eme late, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an nelgeike sene yate nenbe. An mureken tamekap yate, keryenkap yate.
LUK 21:28 Yuri ari woye wos tete, kem mette. God ere kemne pette yabel mekin mekinye. Eke kem teten bitimi nelke nerute. Jisas ere etep wom.
LUK 21:29 Jisas ere emne sekur sakur tumak etep wom. Kem kwarkepken mok walkuken abote.
LUK 21:30 Kwarkep eme walku yeirbe, kem etep wobe. Nabe tete nenbe.
LUK 21:31 An kemne kiyi woye tuma e etepkap. An woye tumakap etep tete, kem etep sene abote. God ere kom panen site nenbe. Kem etep abote.
LUK 21:32 An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tatame eme beke kip sa, ari woye wos eme akei ek late nenbe.
LUK 21:33 Nelken selken epe omote nenbe, ari tumawou ere som temente nenbe.
LUK 21:34 Kem noub me late. Kem ok yaper nogwape mane an sisi pete. Kem nowselri wos mane abote. Kem Apei eteri woswou nenbetete, ari yate yabel an ari porerek yate nenbe. Tame ere pi sen yin por eteri porerek pebekap, an etep yate nenbe.
LUK 21:35 Ari yate yabel nogwape nowselri tatame eme akei late nenbe.
LUK 21:36 Kwokwos kwokwos kem noub late, God eterken tuma namdete, ere kemne mure newote. Newote, ari woye wos tete, kem kuyese sate. An Tatame Etemne Lan Yeirte Tame, yuri an yate, kem areri bitimik noub tette. Jisas ere etep wom.
LUK 21:37 Yabel nogwape Jisas ere tatame emne God eteri ake eisauke yin tuma wusoubetem. Wo mesginin yabel warbetem, ere emne mesginin Oliv kowke yawon etek temenem.
LUK 21:38 Temenem, ei berakwunbetem, ere sene yeirbetem, tatame nogwape eme God eteri ake eisauke wurisubuk simenem, eme eri tuma mette koumenem.
LUK 22:1 A eisau abe yabel tete nenbetem. A eisau abe yabel eri sig Pasova. Ete yabel Juda tame eme yisken berai bret abetem.
LUK 22:2 Ete yabel God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame eme tatame emne akem, eme Jisas erne pen sate nenlawoyim.
LUK 22:3 Nenlawoyim, Jisas eri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri ere Judas. Eri akeite sig Iskariot. Gabo etemri apeilake, Satan, ere erne gulelem,
LUK 22:4 ere yin God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, God eri ake eisau lakerebetem tame etemken namdem. Ere Jisas erne etemke newote kelu namdem.
LUK 22:5 Namdem, eme metekwasem, eme erne kel newote wom.
LUK 22:6 Womke, Judas ere kir tem, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim. Sopte yim, ere abom. Tatame nogwape eme mane late. Etep abom.
LUK 22:7 Juda tatame etem Pasova a ate yabelke eme yisken berai bret abetem. Abetem, eme sipsip yen pebetem, Pasova a abetem.
LUK 22:8 Etep tebetem, eme etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne kobo lam. Etep abobetem, eke eme a abetem. Ete yabel Jisas ere Pitaken Jonken epne won yin etep wom. Kep Pasova a yin nente, nema yin ate.
LUK 22:9 Epe erne etep wom. Nesa mak nente?
LUK 22:10 Ere epne etep wom. Metye. Kep kom sagke yin wurte, kep tame wuri late, ere ok tin ginken semente. Semente, kep eterne semoute. Eter wurte akek kep kir etek wurte.
LUK 22:11 Wurtek, kep ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere nene wometye. A ate emi ma? An ari anepoi tameken Pasova a ate.
LUK 22:12 Etep wotek, ere kepne ake puri eisau iye yekwok tetan ake puri kepne peterate, tiyken wolbayeken etek temente. Peterate, kep Pasova a etek nente.
LUK 22:13 Etep womke, epe yin Jisas ere womkap epe etep lam, epe Pasova a etek nenem.
LUK 22:14 A ate yabel tem, Jisas ere a ate yin simenem. Eri anepoi tame eme eterken kir yin simenem.
LUK 22:15 Simenem, ere emne etep wom. An Pasova a keremken ate aboye. Nema kiyi atek, yuri an mus eisau ek mette nenbe.
LUK 22:16 An kemne wobe. An Pasova a sene beke kip a. Yuri God ere kom panen sitek, gwote awos eri wule somo genik tete, an sene ek ate.
LUK 22:17 Etep womke, Jisas ere ok ware wuri peten God erne pir won emne etep wom. Kem akei kem gwo ok peten ate.
LUK 22:18 An kemne wobe. Wain ok, an nowselke temente, an sene beke a. Yuri an Apei eri panen siten kom etek temente, an sene etek ate nenbe.
LUK 22:19 Etep womke, ere bret peten God erne pir won pekayewon emne newopit peteyan etep wom. Gwo areri om. (An kemne newobe, e keremne kobo late. Kem etep sene tetek, kem ane sene abote. Etep wom.
LUK 22:20 An omom, sene ere ok ware wuri peten etep wom. Gwo wain ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, ere tatame emne peterate, God ere keremken namderasem tuma ere seken tem, ere keremri wule yaper peten sepitte, kem eteri tatame tete.)
LUK 22:21 Metye. Ane yena tete tame ere arenken sin a etep abe.
LUK 22:22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eteri womkap sate nenbe. Ane yena tete tame ere mus eisau mette nenbe.
LUK 22:23 Etep womke, eme etemwou etemwou etep wom. Eike etepkap tete? Eme etep wom.
LUK 22:24 Anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Eike neremri apeilake tame tete?
LUK 22:25 Etep womke, Jisas ere emne etep wom. Akeite komri apeilake tame eme tatame emne kom panen sibe, tatame emne eme etep wobe. Nema etemri kulke tetan. Etep wobe.
LUK 22:26 Kem etemkap berai. Keremri tame wuri ere etep wom. Gwopte an apeilake tete. Etep wotek, an erne etep wote. Ne yenkap tete, yuri ne apeilake tete. Ne akeite tatame etemri yaku keretek, ne apeilake ek tete.
LUK 22:27 Eike ere apeilake tame? Kap pere meike siten tame eter, o pere ei kerebe tame eter? Nowselri tatame eme etep wobe. Pere meike siten tame eter ere apeilake tame. Eter ere tame eisau. Aren, an kemne wobe. Akeite tatame emne a yaku kerebe tame eter ere apeilake. An keremken tetan, an yaku kerebe tame.
LUK 22:28 Tatame eme ane seilan ane yaper wos nenbetem, kem arenken som temenem, kem ane beke mesginin yi.
LUK 22:29 Ari Apei ere ane wom, eke an kom panen site. Etepkap an kemne wobe, kerem kem tatame emne kom panen site.
LUK 22:30 An kom panen site yabelke kem arenken sin aken okken ate. Kem apeilake etemri wolbayek sin Israel tatame etemri tame beig ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) etemri tuma meten, emne si late. Etep wom.
LUK 22:31 Jisas ere etep wom. Saimon, ne mette. Satan ere God erne wometem, ere kemne seilate. Tame eme wit supa peten rermon supa kena rasbe, wus sepitbekap, Satan ere kemne etepkap seilate nenbe.
LUK 22:32 Saimon, an God eterken tuma namdeye, ere nene kobo late, ne ane kenawaike som abote. An erne etep wometye. Satan ere nene seilate, ne wule yaper nentek, sene ne pap yenbo mette, ne neri lakemase emne tuma yenbo wusoute, ne ane kenawaike abote.
LUK 22:33 Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, an nerenken ake yaperke kir yite, an nerenken kir sate.
LUK 22:34 Jisas ere awosein etep wom. Pita, an nene wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote nenbe. An Jisas erne beke la. Etep wote nenbe.
LUK 22:35 Jisas ere emne etep wom. Kiyi an kemne won yim, kem mesupawak ayer beke waker, peleik ayer beke peleik, tewo oub beke wu. Ete yabel kem wos wuri sopem o? Eme awosein etep wom. Berai. Nema wos beke sop.
LUK 22:36 Ere emne etep wom. Gwopte tame ere kel yewobe mesupawak tetan, o akeite ayer tetan, ere peten sete. Tame ere aki berai, ere eri tame oub peten ete tameken natokwo keren ere kel peten aki wuri yin tukte.
LUK 22:37 An kemne wobe. God eri basem tuma etep wobe. Tatame eme etep wote. Ere tame yaper etemri wuri. Etep wobe. God eri tuma ere arene wobe, ete tuma ere sekenwai tete nenbe. Kiyi ane basem tuma sekenwai tete nenbe.
LUK 22:38 Etep womke, anepoi tame eme erne etep wom. Aneyen, ek la. Aki pes gwo. Ere emne etep wom. Yauke. Jisas ere etep wom.
LUK 22:39 Jisas ere kom mesginin yim, ere kwokwos kwokwos nenbetemkap ere etep sene nenem, ere Oliv kowke yawom. Yawom, eri anepoi tame eme eterken kir yim.
LUK 22:40 Yin eme ete emi petem, ere emne etep wom. Kem God erken tuma namden erne etep womette. Satan ere kemne seilate wurken.
LUK 22:41 Etep wom, ere emne mesginin epkera yim, ere gulwar tewok pan God erken tuma namdem.
LUK 22:42 Ere etep wom. Apei, an abobe, ane yaper tete wos ete wos ane mane tete, an mus eisau mane mette. E nereri wos. Ari abobekap ne mane nente. Neri abobekap ne etepwou nente.
LUK 22:43 Etep womke, God eri komri tame wuri ere God eteri kom mesginin yan erne mure newom.
LUK 22:44 Ere pap yaperwai metbetem, ere God erne som wometbetem, kermus nepkap yan selke yeirbetem.
LUK 22:45 Ere sene wayen yin lam, eri anepoi tame eme pap yaper metem, eme tuknamenem.
LUK 22:46 Tuknamenem, ere emne teren etep wometem. Kem beke tuknaten? Kem wayen sin God erken tuma namdete, erne wometbetete. Satan ere kemne seilate wurken. Etep wom.
LUK 22:47 Jisas ere som wobetemke, nogwape tame eme etek yam. Yam, Jisas eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame etemri wuri, Judas, ere taresin yan Jisas erne bwoite yam.
LUK 22:48 Bwoite yam, Jisas ere erne etep wom. Judas, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ne ane peiktame etemne peterate, eke ne an bwoite yawo. Jisas ere etep wom.
LUK 22:49 Anepoi tame eme eterken temenem, eme lam, eme erne keresukte nenbetem, eme erne etep wometem. Aneyen, ne mapeke abobe? Nema emne pete o?
LUK 22:50 Etep womke, emri tame wuri ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri pi seit yekwoken wan gapakuk baukwunen yeirsiyam.
LUK 22:51 Etep lam, Jisas ere etep wom. Yau. Ne mesgin. Etep won ere ete tame eri wan baukwunem emi let kerem, eri wan noub sene tem.
LUK 22:52 Erne keresukte yam tame eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken God eri ake eisauri ei nai tame emne lakerebetem tame etemri apeilake etemne Jisas ere etep wom. Kem ane keresukte yawo, kem peiktame ei taresibe tamekap erne keresukte yawo. Kem ei nai wos setirten. An etepkap tame berai.
LUK 22:53 Yabel nogwape an keremken God eteri ake eisauke temenem, kem ane etek beke keresuk. Gwopte yabel e keremri yabel, eike kem wule yaper nente. Jisas ere etep wom.
LUK 22:54 Ere etep womke, eme erne keresukun erne God eteri akeri apeilake eri akek panen wurim. Wurim, Pita ere yuri tipti wun semowun yim.
LUK 22:55 Yim, eme ker wuri ake makle borborke lisin simenem, Pita ere kir wus negel yam, eke ere etek yin etemken ker simenem.
LUK 22:56 Simenem, yaku kerebe ta wuri te erne lam, te erne sene noub lan etep wom. Ete tame ere Jisas eterken sewurbetem tame.
LUK 22:57 Etep womke, Pita ere etep wom. An berai. An erne beke la.
LUK 22:58 Etep wom, yuri sene tame wuri ere erne yan lan etep wom. Neren kir, ne etemri tame tep wuri. Pita ere etep wom. An berai.
LUK 22:59 Kerake tem, tame wuri ere me gwungwunen etep wom. Ete tame ere Galili tame. Ere Jisas eteri anepoi tame etemri wuri.
LUK 22:60 Pita ere wom. Berai. Neri wobe tame an erne beke la. Etep wobetemke, agetage kwokwo ek wom.
LUK 22:61 Wom, Jisas ere Pita erne petkwo lamke, Pita ere Jisas eri kiyi wom tuma sene abopitim. Kiyi ere erne etep wom. Gwopte neir kwokwo mak womentek, tewo mur ne ari sig neisen etep wote. An Jisas erne beke la.
LUK 22:62 Etep abom, ere sebera yan ere kom genik wurin kenake keram.
LUK 22:63 Jisas erne lakerebetem tame eme erne workwoyeken resen erne paku pebetem.
LUK 22:64 Pebetem, eme eri le matek subun eme erne etep wometem. Ne nemne wusoute. Eike nene pebe?
LUK 22:65 Etep tebetem, eme erne yapersaper tuma kir wobetem.
LUK 22:66 Ei beram, Juda tatame etemri kaunsil tame etemri apeilakeken God eri akeri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme wurisubuk sim. Sim, akeite tame eme Jisas erne etek panen yam.
LUK 22:67 Kaunsil tame eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Ne Krais, ne tatame emne sene pette yam tame o berai? Ere awosein etep wom. An kemne wusoute, kem ane kenawaike beke kip abo.
LUK 22:68 An kemne tuma wuri womette, kem ane tuma awosein beke kip wo.
LUK 22:69 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, sene an muremame Keryen God eteri let pi seitken yekwok site nenbe. Etepkap, nesa Apei erken nesa kom etep panen site.
LUK 22:70 Etep womke, eme etep wometem. Ne God Eteri Yen o? Ere awosein etep wom. Kem sekenke wobe.
LUK 22:71 Ere etep womke, eme eteri wom tuma eme etep wom. Nema metye, ere maime kena woye, nema sene akeite tame etemri tuma beke kip met. Eme etep wom.
LUK 23:1 Kaunsil tame akei eme Jisas erne Pailat eterke panen yim.
LUK 23:2 Yim, eme erne tuma namden etep wom. Nema lam, gwote tame ere nemri tatame nogwape emne porere yaper newom. Ere Romri apeilake erne takis kel newote emne wotakem. Sene ere etep wobetem. An Juda etemri apeilake. An Krais, God eter ane wom tame.
LUK 23:3 Etep womke, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda etemri kom panen siten apeilake o berai? Ere awosein etep wom. Ye, neren ne etep woye. Etep wom.
LUK 23:4 Pailat ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken tatame nogwapeken emne etep wom. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen.
LUK 23:5 Etep womke, eme tuma me gwungwunen etep wom. Ere tatame emne tuma won tasmol wayem. Eri tuma eme etep metem, eme gavman etemken ei naite nenem. Ere Galili distrikke yin etek yaku tasen yin Judia distrikke yin sene gwotek yan wusoubetem. Etep wom.
LUK 23:6 Pailat ere etep metem, ere emne etep wometem. Ete tame ere Galili tame o?
LUK 23:7 Eme kir ten etep wom. Ye. Pailat ere etep meten abom, Jisas ere apeilake Herot eter lakerebe yekwori tame, eke ere Herot eterke won yim, Herot ere erne tuma namdete. Ete yabel Herot eter ere Jerusalemke temenem.
LUK 23:8 Temenem, Herot ere Jisas erne lam, ere metekwasem. Kiyi ere Jisas eri nenbetemkap metem, ere erne late wom, Jisas ere rigrabe nenen late wom.
LUK 23:9 Etep tem, Herot ere erne tuma nogwape wometem, Jisas ere erne awosein beke wo.
LUK 23:10 Awosein beke wo, God eteri akek yaku kerebetem tame emri apeilake etem, Moses eri wule wusoubetem tame etem eme teten erne tuma kenake namdem.
LUK 23:11 Tuma namdem, Herotken eteri ei nai tameken eme erne workwoyeken resen erne tuma yaper wom. Eme tame oub yenbosubuwai peten Jisas erne warruwun erne won yim, ere Pailat erne sene yin lam.
LUK 23:12 Kiyi Herot ere Pailat eterken peiktame temenem, ete yabel epe nowu kerem.
LUK 23:13 God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken tatameken etemne Pailat ere won yan wurisubuk tetyewom.
LUK 23:14 Ere emne etep wom. Kem ete tame erne panen ane late yawo. Kem etep woye. Ere tatame emne porere yaper newon, emne ei naite wom. An erne keremri bitimik tuma wometlawoiwo. Kem erne namdeye tuma yaper an beke wuri met.
LUK 23:15 Herot eter kir ere eri tuma yaper beke wuri met, ere erne won nemne sene late yawo. Kem met. Ete tame ere be wos yaper beke wuri nen, eke nema erne mane pen sate. E yaper.
LUK 23:16 Etepkap an erne pakuwou pen mesginin yite. Etep wom. (
LUK 23:17 Nabe nogwape Pasova a abetem yabelke Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won ere komke sene yibetem. E etemri wule, eme etep nenbetem.)
LUK 23:18 Pailat ere Jisas erne won yite wom, tatame nogwape eme noubke ten etep wom. Jisas erne pen sate. Barabas eterne won sene komke yite. Etep wom.
LUK 23:19 Kiyi Barabas ere nogwape tameken eme kom panen si tame etemken kom sagke ei nayim, ere tame wuri pen sam. Pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim.
LUK 23:20 Pailat ere emne etep sene wom. An Jisas erne sene won yite.
LUK 23:21 Eme awosein wom. Berai. Erne mek kwuran kwanete. Erne mek kwuran kwanete.
LUK 23:22 Etep womke, Pailat ere tewo mur won emne sene etep wometem. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen. An eri nenem wule yaper beke wuri la, nema erne mane pen sate. Etepkap an erne pakuwouke pen sene won yite.
LUK 23:23 Etep wom, eme noubke som tebetem. Erne mek kwuran kwanete. Emri taye Pailat eri tuma ragerkwunbetem.
LUK 23:24 Ragerkwunbetem, ere Jisas erne mek kwuran kwanete tuma kir tem.
LUK 23:25 Kir tem, ere tatame emri wom tame, Barabas, erne won sene komke yim. Ete tame ere kiyi kom panen si tame etemken ei nayim, ere tame wuri pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim. Pailat ere erne won sene yim, ere Jisas erne peten tatame emne newon etep wom. Kem keremri porerek erne nente. Etep wom.
LUK 23:26 Eme Jisas erne panen yibetem, eme lam, Sairini tame wuri, eri sig Saimon, ere yan kom sagke wurte yabetem. Wurte yabetem, eme erne keresukun me eme eteri gware luke rasem, Jisas erne semowum.
LUK 23:27 Semowum, tatame nogwape eme erne semowum, ta kau eme erne kera keraken semoumenem.
LUK 23:28 Semoumenem, Jisas ere emne petkwo lan emne etep wom. Jerusalemri ta, kem ane mane kerate. Kem kerem maime sogwoke kerate, keremri yen etemne kerate. Yuri tame eme emne yaper nente nenbe.
LUK 23:29 Metye. Yuri akeite yabel tete, tatame eme etep wote. Yen game a ta, yenken berai ta, yen muk beke newon a ta eme metekwaste. Etep wote. Akeite tatame emri yen eme mus mette, eke eme etep wote.
LUK 23:30 Ete yabel tatame eme mus eisau mette, eke eme sate abon kow eisau erne etep wote. Ne boken yeirin nemne ragerkerete. Eme kow nebule emne etepwou wote. Kem boken yeirin nemne ragerkerete. Etep wote nenbe.
LUK 23:31 An pap wayebe tame berai, an tame yenbo. Eme ane yaper nenbe. Yuri tame yaper eme kemne yaperwai nente nenbe. Jisas ere etep wom.
LUK 23:32 Eme akeite tame pes etepne kir panen yim. Epe sir petbetem tame. Eme epne Jisas eterken pen sate wom.
LUK 23:33 Won yim, eme kow nebulek yan yawom. Kow sig Tame Tare Bai. Kowke yawon eme erne mek kwuran kwanem. Kwanem, eme sir petbetem tame pes etepne etek kir kwanem. Wuri Jisas eteri let pi seit yekwok tetruwum, wuri let gwaime yekwok tetruwum.
LUK 23:34 Kwanem, Jisas ere etep wom. Apei, ne emri nenbetem wule yaper peten sepitte. Eme emri nenbe wule yaper beke abo. Etep wom, Romri ei nai tame eme etemwou etemwou satu sou tetem, eme eri tame oub wosam.
LUK 23:35 Tatame eme teten erne lakerebetem, Juda etemri apeilake eme Jisas erne tuma yaper etep workwoyeken resen etep wom. Kiyi ere akeite tatame etemne kobo labetem. Ere wom, ere God eter won yam tame. Eter seken wote, ere eter maime kobo late.
LUK 23:36 Etep wom, ei nai tame etem kir eme erne tuma yaper wobetem. Eme yan mekinke teten erne kwole yabe ok newom, eme erne etep wom.
LUK 23:37 Ne Juda etemri kom panen sibe apeilake, ne neren maime kobo late. Eme etep wom.
LUK 23:38 Basem tuma wuri eme eteri tare iye yekwok peikkerem. Eme etep basem. Gwote tame ere Juda tatame etemri kom panen siten apeilake. Eme etep basem.
LUK 23:39 Sir petbetem tame wuri ere Jisas erne tuma yaper etep wom. Ne wom, ne Krais, God eter wom tame. Etepkap ne neren maime kobo late, nesetne kir kobo late.
LUK 23:40 Etep womke, sir petbetem tame wuri ere erne wotaken etep wom. Eme nemne murke pen sate woye. Beke ne God erne beke ak?
LUK 23:41 Kiyi nesa wule yaper nenbetem, sene nesa mus metbe, e yenbo. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen, eke ere mus bepou metbe.
LUK 23:42 Ere Jisas erne etep wom. Jisas, yuri ne kom panen site, ne ane kir abote.
LUK 23:43 Jisas ere erne etep wom. An nene sekenke wobe. Gwotepte ne arenken kom yenbok tete.
LUK 23:44 Yabel komluke simenem, nowsel neirkap teketekeren yam, perpe tebetem, yabel ere sene pasem.
LUK 23:45 Yabel sene pasem, mate eisau, God eteri ake eisauke eismenem mate, ere etiya yekwok pekan yeirin kerare kerare tem.
LUK 23:46 Tem, Jisas ere noubke ten etep wom. Apei, ari wou an neri letke rasye. Etep won ere ek sam.
LUK 23:47 Sam, ei nai tame etemri apeilake ere ete wos lam, ere God eri sig eisau wom. Ere etep wom. Ete tame ere tame yenbo sekenwai.
LUK 23:48 Etep wom, tatame nogwape eme etek erne late yan wurisubuk tetmenem, eme lam, ere sam. Etep lam, eme pap yaper ten eme sene yikwutem.
LUK 23:49 Yikwutem, Jisas eri nowuken Galilike erne semowun yam taken eme yan gene kerak teten eme ete wos kir lam.
LUK 23:50 Tame wuri eri sig Josep, ere Arimatea komri tame. Ere tame yenbowai, ere abom, God ere kom panen site, ere etep koumenem. Ere kaunsil tame etemri wuri, kiyi kaunsil eme Jisas erne pen sate wom, ere kir beke te.
LUK 23:52 Kir beke te, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette erne wolam.
LUK 23:53 Wolam, Pailat ere kir tem, eke ere yin Jisas eri kupa neneyeirin peten sen yin mate geipak leyen sele meike rasem. Ete sele mei eme pape purik nenem, kiyi eme tame kupa wuri etek beke ras.
LUK 23:54 Erne rasem yabel e Pasova a nenbetem yabel. Ege si yabel tete nenbetem.
LUK 23:55 Galilike yam ta, kiyi Jisas eterken yam ta eme Joseph eterken yin sele mei lam. Jisas eri kupa rasem emi eme lam.
LUK 23:56 Lam, eme emri akek sene yin kwarken bos yenbo yabe wosken eme Jisas eteri kupa kerete eyarem. Eyarem, ege si yabel eme God eteri wule abom, eme etep bepou me sim, eme yaku beke kere.
LUK 24:1 Kwokwos ei berabetemke, ta eme emri kiyi eyarem kwar peten sen selek yim.
LUK 24:2 Yin lam, sele mei ragerem pape ere sele mei ganke temenem.
LUK 24:3 Etep lam, eme yin wurin eme Aneyen eri kupa lawoyim.
LUK 24:4 Lawoyim, eme ep abo ep abom, eme eiksekapke tem. Eiksekap tem, agetage eme lam, tame pes, epri tame oub geipasubuwai labetem, epe mekinke yan tetemenem.
LUK 24:5 Tetemenem, ta eme etep lan aken selke warem. Selke warem, tame pes epe emne etep wom. Beke kem wouken tame erne sa tame etemri emik sopbe?
LUK 24:6 Ere gwotek beke te. Ere sene wayen yiwo. Kem ek met. Kiyi ere Galilike temenem, ere kemne etep wom.
LUK 24:7 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme ane tame yaper etepke newote, eme ane mek kwuran kwanen, an ek sate. Sate, yabel mur tetek, an sene wayen yite.
LUK 24:8 Etep womke, eme Jisas eri kiyi wom tuma sene abopitem,
LUK 24:9 eme sele mei mesginin sene yan ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) tame emne akeite tameken emne emri lam wos emne wusowum.
LUK 24:10 Wusowum ta eme Makdala komri Maria te gwo, Joana te gwo, Jems eteri nawo Maria te gwo. Etem, kau taken etem etep temenem, eme Aposel tame emne ete tuma wusowum.
LUK 24:11 Wusowum, Aposel tame eme etep abom. Ta eme tuma bepou me yikwokwobe. Etep abom, eme emri tuma kenawaike beke met.
LUK 24:12 Etep tem, Pita ere wayen teten sele meike amen yim. Yim, ere gwuromun nerewurin lam, Jisas eteri matewou sele meike temenem. Etepwou temenem, ere akek sene yibetem, eri lam wosken eri metem tumaken ere ep abo ep abom.
LUK 24:13 Ete yabelke tame pes epe etemri tame tep Jerusalem gene kerak tetan kom nebulek yibetem. Kom sig e Emeus.
LUK 24:14 Yibetem, Jisas eterne pem tuma epe eteke namden yibetem.
LUK 24:15 Namden yibetem, Jisas ere yan epne semowun etepken kir yibetem.
LUK 24:16 Eme ete tuma namden yibetem, epe Jisas erne lam, epe erne beke noub la.
LUK 24:17 Epe noub beke la, ere epne etep wom. Kep yibe, kep be tumake namdebe? Etep womke, epe pap yaper meten makemake ten tetem.
LUK 24:18 Makemake ten tetem, tame wuri, eri sig Kliopas, ere awosein etep wom. Ete kom tame nogwape eme yan Jerusalemke tetan, yekik tem wos eme kir lam. Nerenwou yekik tem wos ne beke la o ne beke met.
LUK 24:19 Jisas ere etep wometem. Be woske tem? Epe sene etep wom. Nasaret komri Jisas eterne eme pemkap, nesa eteke namdebe. Ere yaku eisau kerebetem, nemne tuma yenbo wosoubetem. God eter, tatame etem eme erne tame yenbo wom.
LUK 24:20 God eri akeri apeilake, nemri apeilake eme erne apeilake Pailat eterne panen yin tuma namdem, eme erne pen sate namderasem. Namderasem, eme erne mek kwuran kwanem.
LUK 24:21 Ete tame, kiyi nema etep abom. Kap tame ere Israel tatame emri apeilake ten emri peiktame emne teitkwunte. Etep abom. Eme erne yekik pem, gwopte yabel mur woye.
LUK 24:22 Gwopte nema nemri ta kau emri woye tuma metye, nema wouken akye. Ei berabeteyek, eme selek yiwo,
LUK 24:23 eme Jisas eri kupa lawoiwo. Lawoiwo, eme sene yan nemne etep woye. Nema God eri kom tame pes laye. Epe nemne etep woye. Jisas ere wou sene petye. Ete ta epe etep woye.
LUK 24:24 Etep woye, nemri tame tep eme selek yiwo, eme ete ta epri woye wos laye. Eterne eme beke la. Etep wom.
LUK 24:25 Jisas ere epne etep wom. Kep porere berai. Kiyiri tuma wusoubetem tame emri tuma kep beke abo.
LUK 24:26 Kap kep beke met, Krais, God eter won yam tame, ere mus kiyi mette, yuri ere kom yenbok sene yin tete. Etepkap ete tuma ere sekenwai tem.
LUK 24:27 Etep wom, Jisas ere Moses eri bas rasem tuma etek tasen, God eteri kiyiri tuma wusoubetem tame etem bas rasem tumaken ere epne noub maime wusowum.
LUK 24:28 Eme yin emri kom mekin mekinmenem, Jisas ere keranabu kere yite wom.
LUK 24:29 Sene yite wom, epe erne wotaken etep wom. Ne nesetken gwotek tete. Yabel warbe, neir teketen yabe. Ere wurin etepken tem.
LUK 24:30 Ten eme a ate wom, Jisas ere etepken sin ere bret peten God erne pir won pekayewon epne newom.
LUK 24:31 Newom, epe erne kuyese noub lam. Lam, ere agetage etek pekan yim.
LUK 24:32 Pekan yim, epe etepwou etepwou kena namden etep wom. Nema keluke yawo, ere nesetne God eri basem tuma somo nesne wusouye, nesetri pap yenbo metye. Epe etep wom.
LUK 24:33 Epe agetage Jerusalemke sene yim. Yin lam, ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) anepoi tame, akeite tameken eme wurisubuk simenem.
LUK 24:34 Simenem, eme etep wom. Sekenwai. Aneyen ere selek sene wayewo. Saimon ere erne laye.
LUK 24:35 Etep womke, epe emne ete tuma wusowum. Epe Jisas erne keluke lan akek panen yim, ere bret peten pekayewomke, epe erne etek noub lam, epe emne etep wusowum.
LUK 24:36 Epe emne ete tuma wusobetemke, eme lam, Jisas ere etemri borborke me pamnen ere emne pir wom.
LUK 24:37 Pir wom, eme wouken akem, eme etep abom. Kap nema gaboke labe.
LUK 24:38 Ere emne etep wom. Beke kem ep abo ep abobe? Beke kem pap pes teye?
LUK 24:39 Kem ek la. Ari letken tewoken kem la. Gwo aren. Kem ane let kerelate. Ek la. An wusomken. Gabo etem eme wusomken berai.
LUK 24:40 Etep womke, ere eri letken tewoken emne peteram.
LUK 24:41 Peteram, eme bepou me metekwasem, eme erne kenawaike beke noub abo, eme ep abo ep abobetem. Kap Jisas eter o? Etep ten ere emne eke wolam. Kem awos tetan o?
LUK 24:42 Eme erne emri lisem omyen tep newom,
LUK 24:43 ere peten etemri bitimik am.
LUK 24:44 Ere emne etep wom. Kiyi an keremken temenem, an kemne ete tuma wusoubetem. An etep wom. Tuma nogwape eme kiyi basem, ete tuma ere sekenwai tete. Moses eteri siglouri tuma, Devit eteri siglouri tuma e yuri sekenwai tete.
LUK 24:45 Etep womke, eme meten God eri basem tuma noub metem.
LUK 24:46 Noub metem, ere emne etep wom. Siglouri tuma etep wobe. Krais, God eter yaku newom tame ere mus eisau mette, yabel mur tete, ere sene wayete.
LUK 24:47 Sene wayete, tatame eme Krais eteri murek tuma wusoute. Eme Jerusalemke kiyi wusoutek, yuri eme kom nogwapeke yin etep kir wosoute. Kem kemri wule yaper mesgintek, God ere kemne ek gerute.
LUK 24:48 Kem lam woskap kem etepke yin wusoute.
LUK 24:49 Apei ere kiyi kemne newote namderasem wos an kemne newote. Kem gwote kom sagke koute, ete mure ere Heven mesginin keremne yate. Jisas ere etep wom.
LUK 24:50 Ere etep womke, ere emne Betani kom mekinke panen yim, ere eri let nenewayen tuma yenbo wom.
LUK 24:51 Tuma yenbo emne wobetem, God ere erne peten ere God eteri kom Hevenke yim.
LUK 24:52 Yim, eme eri sig eisau wom, eme letewo oksubuwai ten eme Jerusalemke sene yim.
LUK 24:53 Yim, kwokwos kwokwos eme God eri ake eisauke yin wurin God erne pir won erne tuma yenbo wobetem. Luk ere bas rasem tuma ere ab eteke.
JOH 1:1 Kiyisapewai nelken nowselken mak temenem, God eteri tuma ere temenem. Ete tuma ere God eterken temenem. Jisas Krais eter ere tuma. Eter ere God.
JOH 1:2 Kiyisapewai Krais ere God eterken temenem.
JOH 1:3 Eter womke, akeite wos ek tem. Be wos bepou beke te. God eter wom, Krais eterwou ere akeite wos ek seikim.
JOH 1:4 Ere sene womke, tatame eme noub som temente wule ek tem. Sene womke, tatame eme porere yenbo pette wule ek tem.
JOH 1:5 Ete porere yenbo newobe tame ere tukap kerebe tame. Wule yaper nenbe tatame eme kerneirik tetan. Eme tukap kerebe tame erne worpulawoibe.
JOH 1:6 God ere tame wuri erne won yam, eri sig Jon.
JOH 1:7 Won yam, ere tuma wusoute yam. Tukap kerebe tame eterne ere tatame emne eteri tuma wusoute yam. Ete tuma mette tatame eme Jisas erne kenawaike abote, eme porere yenbo ek pette, eke ere emne wusoute yam.
JOH 1:8 Jon eter ere tukap kerebe tame berai. Ere tukap kerebe tame eteri tuma wusoute yam.
JOH 1:9 Jisas eter ere tukap seken. Ere tatame emne porere yenbo newobe tame. Eter ere nowselke yam.
JOH 1:10 Kiyi God ere wom, Krais ere nowselken tatameken seikim. Yuri ere yan tatame etemken temenem, eme erne mak metmenem.
JOH 1:11 Ere kantri Israelke yam, Juda tatame eme erne pap beke yewo.
JOH 1:12 Kau eme erne pap yewom. Ete tatame eme erne kenawaike abobetem, God ere emne etep wom. Kem ari yen. Etep wom.
JOH 1:13 Ete tatame eme God eteri yen bepou beke te. Nawo te yen warwibekap eme God eteri yen beke te. Sir bisi yibe wulek eme God eteri yen beke te. Anenawo epri porerek eme God eteri yen beke te. Berai. God eteri porere selpapke eme eteri yen seken tem.
JOH 1:14 God eteri tumakap tame, Jisas, ere nowselke yam, ere neremken temenem. Temenem, eri wusom neremri wusomkap tem. God eteri mure Jisas eterken temenem, kobo labe wule seken eterken temenem. Nema eteri mure eisau lam, nema metem, ere Apei God Eteri Yen wurisubu.
JOH 1:15 Jon ere Jisas erne abon ere tatame nogwape emne wusowun etep wom. Nawoi te ane kiyi warwiyim. Tame wuri eri nawo te erne yurik warwiyim. Kiyisapewai ete tame ere Hevenke temenem, etepkap an erne ari Aneyen wobe. Jon ere etep wom.
JOH 1:16 Jisas ere kobo eisau labe tame, eke ere nemne kwokwos kwokwos yenbowai nenbe.
JOH 1:17 God eteri wule ep yekwo let ep yekwo let ere Moses erne newom, Moses ere ete wule tatame emne newom. God eteri kobo labe wule, eteri tuma seken Jisas Krais eter ere nemne newom.
JOH 1:18 Eike tame wuri ere God erne beke la. God Eteri Yen ere God eterken tetan, eke eter ere Apei eri tebekap nemne noub wusoube.
JOH 1:19 Juda tame eme God eri akek yaku kerebetem tameken Livai tameken emne won yim, eme Jerusalem mesginin Jon erne wolate yim. Eme yin Jon erne etep wolam. Jon, God eter nene won yam o?
JOH 1:20 Etep womke, Jon ere tuma rebe beke te, ere genik awosein etep wom. God eter wom tame Krais eter ere tatame emne sene pette. An eterkap berai. Ari yaku kena.
JOH 1:21 Eme erne sene wometem. Ne eike? Ne Elaija, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame o? Ere awosein etep wom. Berai. An Elaija berai. Eme erne sene wometem. Nema God eteri tuma wusou tame erne kouten. Ne eter o? Ere sene etep wom. Berai. An akeite tame.
JOH 1:22 Eme erne sene wometem. Ne eike? Nemne won yam tame emne nema yin mapeke awosein wote? Etepkap ne neri tebekap nemne noub wusoute.
JOH 1:23 Ere emne awosein etep wom. God eteri tuma wusoubetem tame, Aisaia, eter womkap, an etep nenbe. An tameken berai emik nubke etep wote. Kem Aneyen eri yate nenbe kelu noub eyarte. Jon ere etep wom.
JOH 1:24 Ete tame, Farisi tame eme emne won yam.
JOH 1:25 Eme erne sene wometem. Ne woye, ne God eter wom tame berai, ne Elaija berai, ne God eteri tuma wusoube tame berai. Etep woye, etepkap beke ne tatame emne baptais ok wirube?
JOH 1:26 Ere emne sene etep wom. An tatame emne okke wirube. Ari kerebe yaku e eisau berai. Tame wuri keremken tetan, kem erne beke la.
JOH 1:27 Ere eri yaku taste. Ere tame eisau, ere tame yenbo, nesa situk wurik beke kip si. An yen nebulekap, an selke site. Ere etep wom.
JOH 1:28 Eme Betani komke temenem, eme etepke namdem. Betani kom e Jordan peik keraruke tetan. Jon ere tatame emne etek baptais ok wirubetem.
JOH 1:29 Kwokwos Jisas ere keluke yabetem, Jon ere erne lan etep wom. Kem ek la. Ete tame ere God eterne kwar pete nenbe sipsip yen. Tatame eme God erne kwar pelawoibetem, Jisas ere nowselri tatame emne kobo lan wule yaper peten sepitte.
JOH 1:30 Ete tame kiyi an kemne etep wom. Ari nawoi te ane kiyi warwiyim, tame wuri eri nawo te erne yurik warwiyim. Kiyisapewai ere Hevenke temenem, eteke an erne ari Aneyen wobe. An etep kiyi wom.
JOH 1:31 Aren an erne kiyi beke met. Tatame eme ete tame erne noub mette, eke an yan Juda tatame emne baptais ok wirubetem. Ere etep wom.
JOH 1:32 Jon ere sene etep wom. An etep lam, God Eri Wou ere Heven mesginim, ere ap bourkap ten yan yeirin Jisas eterke yan sim.
JOH 1:33 An erne mak noub lamenem. Mak noub lamenem, God ere ane wom, tatame emne baptais ok wirute wom. Wom, God ere ane etep wom. Ari Wou ere Heven mesginin tame wuri eterke yeirin site. Ete tame ere Ari Wou tatame emne newote. Ere ane etep wom.
JOH 1:34 An etep lam, eke an kemne wobe. Ete tame ere God Eteri Yen seken. Etep wom.
JOH 1:35 Kwokwos Jon ere eteri anepoi tame pesken eme etek sene temenem.
JOH 1:36 Temenem, Jisas ere yabetem, Jon ere erne lan etep wom. Kem ek la. God eterne kwar pete nenbe sipsip yen ere e.
JOH 1:37 Jon eteri anepoi tame pes epe etep metem, eke epe Jisas erne semowun yim.
JOH 1:38 Semowun yim, Jisas ere epne petkwo lam, epe erne semoumenem, eke ere epne etep wometem. Kep beke yabe? Epe erne awosein etep wom. Rabai, ne ma akek tetan? Rabai sig tuma somo e Tuma Wusoube Tame.
JOH 1:39 Ere epne etep wom. Kep yan late. Etep womke, epe yin eri temenem ake lam. Epe perpe yabelke yin lan eterken etek sin teketem.
JOH 1:40 Tame pes epe Jon eteri wom tuma meten Jisas eterne semowun yim, wuri eteri sig Andru. Ere Saimon Pita eteri mase.
JOH 1:41 Agetage Andru ere yin lake Saimon erne yin lan etep wom. Nesa akeite tameken nesa God eter wom tame Krais erne laye.
JOH 1:42 Etep womke, Andru ere Saimon erne panen Jisas erne yin lam. Jisas ere Saimon erne lan etep wom. Ne Saimon, Jon eteri yen. Yuri nema neri sig Sifas wote. Etep wom. Juda tame etemri tumak eme Sifas wobe. Grik tuma Pita wobe. Sig somo e Pape.
JOH 1:43 Kwokwos Jisas ere Galili distrikke yite wom, ere Filip erne lan etep wom. Ne arenken yite. Etep wom.
JOH 1:44 Filip ere Betsaida komri tame, ere Andruken Pitaken etepri kom tame.
JOH 1:45 Sene Filip ere Nataniel erne sopen yin lan erne etep wom. Kiyi Moses ere Juda wule siglouke bas rasem. God eter wom tame ere eterne bas rasem. Kiyi temenem tuma wusoube tame etem kir eme siglou bas rasem. God eter wom tame eme eterne bas rasem. Ete tame nema erne laye. Ere Nasaret komri tame, ere Jisas, Josep eteri yen.
JOH 1:46 Nataniel ere erne etep wom. Nasaret e kom yaper. God eter wom tame, Krais ere ete komke beke kip te. Filip ere erne awosein etep wom. Neren epe yan la. Etep wom.
JOH 1:47 Jisas ere lam, Nataniel ere yabetem, ere erne etep wom. Ek la. Israelri tame yenbo ere yabe. Ere tuma wuri beke yikwokwo.
JOH 1:48 Etep womke, Nataniel ere erne etep wometem. Ne ane mapeke metten? Ere erne awosein etep wom. Kiyi Filip ere nene mak woye, ne yipyokwo somok simenye, an nene laye.
JOH 1:49 Etep womke, Nataniel ere erne awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne God Eteri Yen. Ne Israel kom panen site nenbe apeilake.
JOH 1:50 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene epke woye. Ne yipyokwo somok simenye, an nene etek laye. Etep woye, eke ne ane agetage kenawaike aboye. An nene etep woye, ete wos nebule. Yuri ne ari mure eisau ek late.
JOH 1:51 An kemne sekenke wobe. Yuri kem late, nel erukap lat raste, kem late nenbe, an Tatame Etemne Lan Yeirin Tame, God eteri kom tame eme ane lan yau yeirbetete nenbe. Jisas ere etep wom.
JOH 2:1 Yabel pes tem, mur womke, tame wuri ere ta panem. Galili distrikke temenem kom Kana etek panem. Jisas eteri nawo te ta panen simenem akek yin temenem.
JOH 2:2 Eme Jisas erne kir wopetem, ere eri anepoi tameken, eme ta neiste nenem awos ate yam.
JOH 2:3 Yam, tatame nogwape eme sin abetem, wain ok omom. Ok omomke, Jisas eri nawo te yan erne etep wom. Emri wain ok omoye.
JOH 2:4 Ere tene wotaken etep wom. Nawoi, beke ne ane etep wobe? Yurik an eisau wos nente, gwopte berai.
JOH 2:5 Etep womke, te a nenbetem tame emne etep wom. Jisas ere kemne beke nente wote, kem etep nente. Etep wom.
JOH 2:6 Juda emri wule eme let ok keyabe, eme etepke abobe, God ere nemne metekwasen nemri wule yaper peten sepitbe. Etep abobetem, eke ete akek tukmenem ou eisau ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) eme etek tukmenem. Tatame eme ok tin let ok keyabetem, eke eme etek tukmenem. Ete ou eisau eme ok nogwape, 100 lita, tin sen yan siren pelaubetem.
JOH 2:7 Etek tukmenem, Jisas ere awos nenbetem tame emne etep wom. Kem ete ou ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) etek tukten ou, kem ok tin sen yan etek siren pelaute. Etep womke, eme yin ok tin sen yan siren pelawom.
JOH 2:8 Etep tem, ere emne sene etep wom. Ware wuri kem peten ete ok tin sen awos lakerebe tame erne newon taklate. Etep wom, eme ware wuri peten ok tin sen yin newom.
JOH 2:9 Newom, awos lakerebetem tame ere ete ok taklam, ete ok ere wain ok seken tem. Emri ok tim emi ere beke la. Ok tim tame etem eme lam. Taklam, ere ta panem tame erne wopetem.
JOH 2:10 Wopetem, ere erne etep wom. Neri yurik newoye wain ok e yenbowai. Tatame nogwape eme etepkap beke nen. Eme pap mame berai, etepkap eme kel eisauke tukbe wain ok kiyi newopit peteyabe. Tatame eme ete wain ok nogwape an sisi pebe, yuri eme kel nebulek tukbe wain ok emne sene ek newon abe. Ne etepkap beke nen. Neren ne kel eisauke tukem wain ok yuri sen yan nemne newoye. Ne etepkap nenye, e yenbo. Ne pap mame tame. Ere erne etep wom.
JOH 2:11 Ete yabel Jisas ere rigrabe tasen nenem. Ere Galili distrikke tetan kom Kanak temenemke, ere ete wos nenem. Etep nenem, ere eri mure tatame emne peteram. Eri anepoi tame eme eri mure lam, eme erne kenawaike abobetem.
JOH 2:12 Etep tem, ere Kaperneam komke warem. Waremke, eteri nawoken maseken eteri anepoi tameken eme kir etep warem. Yabel kau eme ete kom sagke temenem.
JOH 2:13 Juda etemri Pasova awos eisau ate yabel mekin mekinemke, eke Jisas ere Jerusalemke yim.
JOH 2:14 Yim, ere God eteri ake eisauke wurin lam, tame nogwape eme kel pet yaku etek kerebetem. Eme kwar pebe bulmakauken sipsipken apken eme etep sen yan rasen tatame eme tukbetem. Kau eme tiyke sin akeite nowselri tame etemken kel natokwo kerebetem.
JOH 2:15 Etep lam, Jisas ere nuglei peten emne nuglei sekenak pe wurbeten won yim. Sipsipken bulmakauken emne kir won yim. Natokwo kerebetem tame eme kel rasbetem tiy ere peten legalepitin kel eme selke akei panbelapitim.
JOH 2:16 Ere ap kel petbetem tame emne kobkob etep wom. Kem seki. Gwote ake e ari Apei eteri ake. Gwote akek kem kel mane natokwo kerete.
JOH 2:17 Etep womke, eri anepoi tame eme God eri bas rasem tuma wuri sene abom. Bas rasem tuma etep wobe. Apei, nereri ake an metekwaswaibe, eke an yaku eisau keren yin mus meten sate. Etep wobe. Eme etepke abom.
JOH 2:18 Juda tame eme Jisas eteri temkap lan erne etep wolam. Nene eike woye, eke ne emne won bokye? Ne nemne rigrabeken mureken peterate, nema nene tuma beke kip namde.
JOH 2:19 Ere emne awosein etep wom. Kem God eteri ake eisau berayewote, yabel murke, an sene kerete.
JOH 2:20 Juda eme etep wom. Gwote ake eme kerem, nabe nogwape (46) eme gwote yaku kerebetem. Yabel mur ne kuyese sene beke kip kere. Etep wom.
JOH 2:21 Jisas ere God eteri ake eisau wom, ere eter maimeke abon eke wom. Yuri ere sate, yabel mur tete, ere sene wayete, ere etepke abom.
JOH 2:22 Yuri God ere Jisas erne wou sene newom, Jisas eri anepoi tame eme eri wom tuma sene abom. Sene abom, eme God eteri siglouke basem tuma worworke abom, eme Jisas eter wom tuma kir kenawaike abom.
JOH 2:23 Juda etemri Pasova awos eisau abetem yabel Jisas ere Jerusalemke temenem. Etek temenem, ere rigrabe nogwape nenbetem. Nenbetem, nogwape tatame eme etep lam, eme erne kenawaike abobetem.
JOH 2:24 Abobetem, ere emri selpap kuyese labetem, ere abom, ete tatame eme erne bepou me abobetem. Yuri eme erne sene mesginte. Eike tatame wuri erne beke wusou. Berai. Eter ere etemri porere selpap lam, eke ere emri tuma som beke met.
JOH 3:1 Tame wuri eri sig Nikodemus, ere Farisi tame. Ere Juda etemri apeilake tame wuri.
JOH 3:2 Ete tame ere Jisas erne neirke yin lan etep wom. Tuma wusoube tame, nema metem, God ere nene won yam, ne nemne tuma wusoube. Ne rigrabe nenbe, etepkap nema metem, God ere nerenken tetan.
JOH 3:3 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sekenke wobe. Tatame eme porere selpap ager beke kip pet, eme God eri komke beke kip yi.
JOH 3:4 Nikodemus ere erne awosein etep wom. Tame ere keryen tebe, mapeke ere sene porere ager pette? Ere keryen tebe, nawo te erne sene mapeke warwiyin, ere porere selpap ager pette.
JOH 3:5 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sekenke wobe. Tatame eme okke ager beke te, eme God Eteri Wou beke kip pet, eme God eteri komke beke kip yi.
JOH 3:6 Ta te yen warwite, ere nowselri tame tete. God Eteri Wou ere tatame etemken gulelete, eme porere yenbo pette, eme God eteri yen tete.
JOH 3:7 An nene woye, ne porere selpap ager pette. Ne etep mette, ne mane wouken akte.
JOH 3:8 Poli ere eteri porere akeite akeite emik yibe. Ne poli ken metbe, ne beke la, ere mak yibe o mak yabe. Etepkap, God Eteri Wou ere akeite akeite tame emne gulelebe, eme porere selpap ager sene petbe.
JOH 3:9 Nikodemus ere Jisas erne etep wom. Ete tuma somo ere mapkap?
JOH 3:10 Jisas ere erne awosein etep wom. Ne Israel etemri tuma wusoube tame wuri. Mapeke ne tuma somo beke met?
JOH 3:11 An nene sekenke wobe. Nemri metbe wos, nemri labe wos nema etep wusoube. Wusoube, kem som beke abo.
JOH 3:12 Nemri nowselke labe wos an kemne etep wusoube, kem kenawaike beke abo. Eke Hevenke tetan wos an kemne wusoute, kem kenawaike mapeke abo?
JOH 3:13 Eike tatame eme God eteri komke mak yiten. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, arenwou an God eteri komke temenem, an ete kom mesginin yam.
JOH 3:14 Kiyi Moses ere tameken berai emik temenem, ere ainke nenem sopo mek peiken nenewayen paruwum. Nenewayen paruwum, rekebuk tatame eme eteke labetem, eme beke sa, eme sene yenbo tebetem. Etep tebetem, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme ane etep tete, eme ane mek nenewayen yeworute.
JOH 3:15 Etep tete, tatame eme ane kenawaike abote, eme yaper beke kip te, eme noub som temente. Jisas ere etep wom.
JOH 3:16 God ere gwote nowselke tetan tatame emne pap noub yewom, ere Eteri Yen wurisubuwai erne won yam, ere gwote nowselri tatame emne kobo lan sam. Sam, tatame eme erne kenawaike abote, eme yaper beke kip te, eme som noub temente.
JOH 3:17 God ere Eteri Yen erne won yam, ere tatame etemne tuma namde beke ya. Ere emne sene pette, eme som noub tete eke yam.
JOH 3:18 Tatame eme erne kenawaike abote, God ere emne tuma beke kip namde. Tatame eme God Eteri Yen wurisubu eri sig kenawaike beke abo, God ere emne tuma eisau kiyi namdem.
JOH 3:19 Tukap kerebe tame ere gwote nowselke yam. Yam, tatame nogwape eme yaper nenbe, eme kerneirik tetan. Eme tukap kerebe tame erne mo wobe, eke God ere emne tuma namdem. Yuri ere emne awosein yaper nente.
JOH 3:20 Wule yaper nenbe tatame eme etepke abobe. Wule yaper nema kom genik mane nente, tatame eme nemne late wurken. Eke eme tukap kerebe tame erne mo won erne amekwunbe.
JOH 3:21 Wule yenbo seken nenbe tatame eme tukap tobukbe tame erne kenawaike abobe. Eke tatame eme emne labe, emri nenbekap e God eter womkap. Eme etep labe. Jisas ere etep wom.
JOH 3:22 Yuri Jisas ere eri anepoi tameken eme Judia distrikke yim, yabel kau ere etemken etek temenem, ere tatame emne baptais ok wirubetem.
JOH 3:23 Jon ere kir ere tatame emne Ainon komke baptais ok wirubetem. Ainon kom e Salim kom mekinke tetan, ok nogwape etek tetan. Eke ere emne etek baptais ok wirubetem. Tatame eme etek yabetem, ere emne baptais ok wirubetem.
JOH 3:24 Apeilake tame, Herot, ere Jon erne ake yaperke mak won wurmenem.
JOH 3:25 Juda tame wuri ere Jon eteri anepoi tame emken ei nakwosem. Eme ok wirube wule ei nakwosem.
JOH 3:26 Nakwosem, sene eme Jon erne yin lan etep wometem. Tuma wusoube tame, kiyi ne nemne Jisas eterne wusoubetem. Ere kiyi neremken Jordan peik keraruke temenem. Eter kir ere tatame emne baptais ok wirube. Tatame nogwape eme eterke yibe.
JOH 3:27 Jon ere awosein etep wom. Hevenke tetan God ere Keryen. Ere wote, tatame eme eterke yite. Ere etep wote, eme yite.
JOH 3:28 An kemne kiyi wom tuma kem metem. An etep wom. An God eter wom tame berai. God ere ane won an kiyi taresin yam, an eteri tuma kiyi wusoute yam.
JOH 3:29 Metye. Tame ere ta panebe, ta te eteri akek yin tebe, te erken tuma etep namdebe. Ta panebe tame eri nowu ere erken sene beke namde, ere teten lakerebe. Ere ta panebe tame erne labe, eri tuma metbe, ere metekwaswaibe. Nowu ere metekwasbekap, an etepke metekwasbe. Tatame nogwape eme Jisas erne yin lan eterken tebe, an metekwasbe.
JOH 3:30 Jisas eri sig eisau tete, ari sig nebule tete, an etep abobe. Jon ere etep wom.
JOH 3:31 God eteri komke yam tame ere apeilake eisau. Akeite apeilake eme nebule. Nema nowselri tatame, nema nowselri wos abon wusoube. God eteri kom mesginin yam tame, ere tame eisauwai. Ere nowselri tame emne teitkwunten.
JOH 3:32 God eri komke lan metem wos ere wusoube, tatame eme eri tuma kenawaike beke abo.
JOH 3:33 Eike tame eme Jisas eri tuma worwor metbe, eme etep wobe. God ere tetan. Etep wobe.
JOH 3:34 God eter won yam tame ere God eteri tuma wusoube. Eterne God ere Eteri Wou, eri mure eisau erne newom, ere God eteri murek noub wusoube. God ere papmame tame, ere newobe wos ere nogwape newobe.
JOH 3:35 Apei ere Eri Yen erne som abobe. Ere erne wom, ere akei nowselri tatame nemne panen site wom.
JOH 3:36 Tatame eme Eteri Yen erne kenawaike abote, eme som noub temente nenbe. Tatame eme eri tuma kenawaike beke kip abo, eme som noub beke kip te. God ere emne pap kenake wayebe.
JOH 4:1 Farisi tame eme metem, tatame nogwape eme Jon eteri tuma worwor meten ere emne baptais ok wirubetem. Sene eme metem, tatame nogwapewai eme Jisas eri tuma worwor meten ere emne baptais ok wirubetem.
JOH 4:2 Jisas eter ere tatame emne baptais ok beke wiru. Eteri anepoi tame etem eme emne baptais ok wirubetem.
JOH 4:3 Jisas ere metem, Farisi eme ete tuma metem, eke ere Judia distrik mesginin Galili distrikke sene yim.
JOH 4:4 Yim, ere yibetem kelu e Samaria distrik borborke yibetem.
JOH 4:5 Ere yim, ere Samaria distrikri kom wurik yim. Ete kom sig Sikar. Kiyi temenem tame, Jekop, ere eri yen Josep erne newom sel ete kom mekinke tetan.
JOH 4:6 Kiyi Jekop ere perem ok tibetem okmoi ere ete emik tetan. Yabel komluke simenem, Jisas ere kelu geneke yam, eke ere wus lumken temke, ere yan ete okmoi barke ege etek sim.
JOH 4:7 Eri anepoi tame eme kom sagke awos tukte yimenem, eke Jisas ere ege simenem. Samaria ta wuri te ok tite yam, Jisas ere tene etep wom. Ne ane ok kera tin newon an kelpok ate.
JOH 4:9 Te erne awosein etep wom. Ne Juda tame. An Samariari ta. Mapeke ne ane kelpok wometbe? Te etep wom. Juda emri wule gwokap. Juda tatame eme Samariari tatame emken a wurik beke a. Eke te erne etep wometem.
JOH 4:10 Jisas ere tene awosein etep wom. An nene ok wometye, ne ane beke met. God ere tatame emne yenbo nenbe wule, ne beke met. Ne ane metmente, ne arene wouken ok womette. Womettek, an nene wouken ok newon ate, ne noub som temente.
JOH 4:11 Te erne etep wom. Aneyen, ne ok ti ware berai. Gwo okmoi ok uwoiwaike tetan. Tatame som noub temente ok ne mak tite?
JOH 4:12 Nemri warege, Jekop, ere gwo okmoi peren nemne mesginim. Eter, eri yen etem, eri bulmakauken etem eme gwote okmoi abetem. Kap ne warege Jekop erne me teitkwunten.
JOH 4:13 Ere tene awosein etep wom. Tatame eme gwo kelpok ate, yuri eme sene wak sok tete nenbe.
JOH 4:14 Metye. Tatame eme aren newobe ok ate, yuri eme wak sok sene beke kip te. Sene eme pap yenbo som metbetete. An emne newote ok e som me sekbe okkap. Eme ate, eme pap yenbo meten eme noub som temente.
JOH 4:15 Etep womke, te erne etep wom. Aneyen, ne ane ete ok newote. Yuri an ok sene beke kip sop, an gwo okmoi ok sene beke kip yan ti.
JOH 4:16 Ere tene etep wom. Ne yin neri tame erne won erne panen ya.
JOH 4:17 Te awosein etep wom. An tame berai. Ere tene etep wom. Neri wobe tuma e seken. Ne tame berai.
JOH 4:18 Neri kiyi atukum tame eme ep yekwo let. Nerenken tetan tame ere nereri tame seken berai. Ne etep woye. An tame berai. E sekenwai.
JOH 4:19 Etep womke, te sebera yan erne etep wom. Aneyen, an aboye, ne God eteri tuma wusoube tame. An nene tuma wuri womette.
JOH 4:20 Nema Samaria tatame, nemri yeiwarege eme gwok tetan kowke yawon God erne etek sukye worabetem. Kem Juda kem wobe. Tatame eme Jerusalem komke yin God erne etek sukye worate. Beke kem etep wobe?
JOH 4:21 Ere tene sene etep wom. Ne ari tuma kenawaike metbe. Yuri kem gwote kow sene beke kip yawon, Apei erne sukye wora. Kem Jerusalem beke kip yin sukye wora.
JOH 4:22 Kem Samaria distrikri tatame, kem kemri sukye worabe tame erne noub beke met. Kem bepou me sukye worabe. Nema Juda nema nemri sukye worabe God erne noub metten, nema erne sukye worabe. Aren an Juda tame. God ere ane wom, an nowselri tatame emne sene pette, eme yenbo tete.
JOH 4:23 Apei ere abobe, tatame eme porereken wule seken erne sukye worate. Ere etepkap tatame emne sopbe. Epkap tatame eme God erne noub sukye worate yabel mekin mekinye. Gwopte eme etep nente.
JOH 4:24 God ere wusomken berai, wou eterwou ere tetan. Eke erne sukye worate tatame nema erne sekenwai wouken erne sukye ek worate.
JOH 4:25 Te erne etep wom. God eter wom tame nema erne Krais wobe, ere yate nenbe, an etep metten. Ere yate, ere nemne wos nogwape peterate nenbe.
JOH 4:26 Ere tene etep wom. Eike nerenken tuma namdebe tame, aren, an Krais. Etep wom.
JOH 4:27 Eri wobetem tuma tepken, eri anepoi tame eme sene yam. Yan lam, ere ete ta teken tuma namdebetem, eme ep abo ep abom. Emri wuri tene beke etep womet. Ne be woske wometbe? O emri wuri erne beke etep womet. Beke ne teken tuma namdebe? Eme etep beke womet.
JOH 4:28 Etep ten te teri ok tibetem gin etek mesginin te kom sagke sene yin komri tatame emne etep wom.
JOH 4:29 Kem epe yan la. Tame wuri ere ari kiyi nenbetem woskap ane akei wusouye. Ere kap eike? Kap God eter won yate wom tame o berai?
JOH 4:30 Etep womke, kom tatame eme etep metem, eme kom sag mesginin erne late yim.
JOH 4:31 Te tatame emne wote yimenem, Jisas eri anepoi tame eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne awos a.
JOH 4:32 Ere emne etep wom. Ari tetan awos kem beke la.
JOH 4:33 Etep womke, anepoi tame eme etemwou etemwou namdelan etep wom. Kap erne tame wuri ere a sen yan newoye o?
JOH 4:34 Ere emne etep wom. Ari Apei ere ane won yaku kerete wom. Ari a gwopkap. Ane won yam tame eter abobekap an etepke kerete, ere ane newom yaku an keren omote. E aren abe akap.
JOH 4:35 Kau tame eme etep wobe. Lup epe pes epe pes omote, nema kwoi ek perte. Aren an kemne etep wobe. Kem yin now lan sewurte. Kwoi eme okwon site, kem yin kwoi perte. Etep wom. Eteri wom tuma somo gwopkap. Kem mane etep wote. Nema God eteri yaku yuri kerete. Etep mane wote. Kem epe yin la. Nogwape tatame eme Jisas erne kenawaike abote nenbe, kem yin kenawaike abobe wule emne wusoute, eme kenawaike abote.
JOH 4:36 God erne kenawaike abobe wule wusoube tatame God ere emne yenbo awosein nenbe. Eke kenawaike abobe tatame eme yenbo som temente. Kwoi perbe tatameken kwoi berbe tatameken eme metekwasbekap, tatame emne kiyi wusowum tatameken emne yuri wusowum tatameken eme kir etepke metekwasbe.
JOH 4:37 Kau tame eme etep wobe. Tame wuri ere kwoi berbe, akeite tame wuri ere kwoi perbe. Ete tuma e seken. An kemne wobe. Tame wuri ere ari tuma kiyi yin wusoube. Sene akeite tame ere tuma kupa sene wusoube, tatame eme meten kenawaike abobe.
JOH 4:38 An kemne won yibe, kem akeite tame eri berem kwoi kem yin perte. Akeite tame eme yaku eisau keren eme kwoi berem. Sene kem ek yin emri berem kwoi kem perbe. Ere etep wom.
JOH 4:39 Samaria kom sagri tatame nogwape eme ete ta teri tuma metem. Te emne etep wom. Jisas ere ari kiyi nenbetemkap ane maime wusowun omoye. Etep womke, tatame eme erne kenawaike abom.
JOH 4:40 Etep tem, Samaria tatame eme yan ere etemken temente, eme erne etep noub wobetem. Wobetemke, yabel pes ere ete komke temenem.
JOH 4:41 Temenem, sene tatame nogwape eme eri tuma noub metbetem, eme erne kenawaike abom.
JOH 4:42 Kenawaike abom, eme ete ta tene etep wom. Nema neren wom tumawou beke kenawaike meten ete tame erne kenawaike abo. Berai. Ere wom tuma nema neremri wanke metem. Etepkap, nema wobe, ete tame ere nowselri tatame etemne sene petbe, eme yenbo tebe. Etep wom.
JOH 4:43 Yabel pes tem, Jisas ere Samaria distrik mesginin Galili distrikke yim.
JOH 4:44 Eter ere kiyi etep wom. Tuma wusou tame emri maime komri tatame eme emne yenbo beke wo, eme emne magel taibetem. Etep wom.
JOH 4:45 Galili distrikke yim, Galiliri tatame eme erne pap yewom. Kiyi ete tatame eme Pasova awos Jerusalemke ate yim. Yim, Jisas ere awos abetem yabelke nenemkap, eme akei lam, eme metekwasem. Eteke, ere emri komke yam, eme erne pap yewom.
JOH 4:46 Ere Galili distrikke tetan kom Kanak yim. Kiyi ere etek temenem, ere womke, kelpok ere sene wain ok seken tem. Etek yim, ete komri apeilake eri yaku kere tame eri yen ere kapoyi eisau meten temenem. Yen ere Kaperneam komke temenem.
JOH 4:47 Temenem, ete yaku kere tame ere metem, Jisas ere Judia distrik mesginin Galili distrikke yam, ere erne yin lan erne noubwai wometbetem. Areri yen ere sate nenbe. Ne Kaperneamke yin erne eyarte. Etep wometbetem.
JOH 4:48 Ere awosein etep wom. An akeite akeite rigrabe beke kip nen, etepkap kem ane kenawaike beke kip abo.
JOH 4:49 Apeilake ere erne etep wom. Aneyen, ne arenken yite. Ari yen sate wurken.
JOH 4:50 Jisas ere erne etep wom. Ne epe yi. Nereri yen ere beke kip sa. Etep wom, ete tame ere Jisas eri tuma kenawaike abon ek yim.
JOH 4:51 Yimke, kwokwos ere yibetemke, eri yaku kerebetem tame eme erne keluke yan lan etep wom. Neri yen ere yenbo tem.
JOH 4:52 Ere emne etep wometem. Ere makapke yenbo tem? Eme erne awosein etep wom. Yere ere yaper metmenem, yabel pikeren sepiteyabetem, ere yenbo ek tem.
JOH 4:53 Etep womke, ar ere abopitim, ere yere yabetemke, Jisas ere etep wom. Yen ere beke kip sa. Etep abopitim, eke ere eteri yentaken eme Jisas erne kenawaike abom.
JOH 4:54 Jisas ere Judia distrik mesginin Galili distrikke yan temenemke, ere ete yen erne eyarem, e eteri tewo pes nenem rigrabe.
JOH 5:1 Yuri Juda etemri ege si yabel eisau tete nenbetemke, Jisas ere Jerusalemke yin yawom.
JOH 5:2 Jerusalem kom ser eisau pemenem. Ete ser eri eru eme etep wobe. Sipsip Eru. Ete eru okmoi wuri etek mekin temenem. Okmoi sig eme Hibru tumak etep wobe. Betesda. Okmoi bar ege sibe ake ep yekwo let etek temenem.
JOH 5:3 Ete ake nogwape let nai tewo nai tame eme etek simenem. Kau eme le si tame, kau eme tewo yaper tame. Kau tewo bor kupakap temenem tame, eme ete akek tuknan ok lakerebetem. Lakerebetem, sene ok ere lom teseite, eme eke koumenem.
JOH 5:4 Yabel kau God eri komri tame wuri ere okmoike yeirin ok lom saberbetem, kiyi taresin warbetem tame ere kapoyi yenbo tebetem.
JOH 5:5 Tame wuri ere etek tuknan koumenem, erne nenbetem kapoyi nabe nogwape (38) erne metbetem.
JOH 5:6 Nabe nogwape ere etek tuknan koumenem. Jisas ere etep lam, ere erne wometem. Ne sene yenbo tete abobe o?
JOH 5:7 Kapoyi kei tame ere erne awosein etep wom. Aneyen, ok lom teseite, ane eike tamek ane peten okke panen warte? Aren an warte abobe, akeite tame eme kiyi agetage warbe, an warte nenlawoibe.
JOH 5:8 Jisas ere erne etep wom. Ne epe wayen teten neri tukna wos peten sen yi.
JOH 5:9 Agetage ete tame ere yenbo ten ere eri tukna wos peten sen akek yim. Etep tem yabel e Juda etemri ege si yabel, eke
JOH 5:10 Juda eme etep lam, eme pap wayen eme yenbo tem tame erne wotaken etep wom. Gwopte ege si yabel. Ne tukna wos mane peten sen yite. Ne etepkap nenbe, ne nemri wule tousibe.
JOH 5:11 Ere emne awosein etep wom. Arene eyarye tame eter ere ane woye, eke an tukna wos sen yibe.
JOH 5:12 Eme erne etep wometem. Eike nene woyeke, ne neri tukna wos peten sen yibe?
JOH 5:13 Yenbo tem tame ere awosein beke wo. Ere Jisas erne beke noub la. Sene ere erne soplawoyim. Tatame nogwape eme etek temenem, eke Jisas ere yim kelu, ete tame ere erne beke la, ere erne soplawoyim.
JOH 5:14 Yuri Jisas ere God eteri ake eisauke wurin yenbo tem tame erne etek lan erne etep wom. Gwopte ne yenbo noub teye. Ne kiyi nenbetem wule yaper sene mane nente. Ne wule yaper sene nente, wule yaper eisau nene sene tete.
JOH 5:15 Etep wom, yenbo tem tame ere yin Juda emne etep wusowum. Ane yenbo nenye tame ere Jisas.
JOH 5:16 Jisas ere ete tame erne ege si yabelke eyarem, eke Juda eme tasen erne yaper nenem.
JOH 5:17 Jisas ere Juda emne etep wom. Ari Apei ere yaku kwokwos kwokwos kerebe. Etepkap aren kir an etep kir kerebe.
JOH 5:18 Etep wom, Juda eme erne pen sate abom. Eme etep wom. Ere wos pes yaper nenye. Wuri ere ege si yabel wule tousiye. Wuri ere etep woye. God ere areri Apei. Ere etep woye, e yaper. Eteke, Juda eme erne pap wayem.
JOH 5:19 Jisas ere emne etep wom. An God Eteri Yen. An ari porerek beke nen. Apei eter nenbekap an labe, an etepwou nenbe. Be wos be wos ari Apei ere nenbe, an etep kir nenbe.
JOH 5:20 Ari apei ere ane kobo labe, eke be wos be wos ere nenbe, ere ane peterabe. Kiyi ere ane peteram, an rigrabe nenem. Yuri ere ane sene peterate, an rigrabe nente, kem wouken akte nenbe.
JOH 5:21 Ari Apei ere sabe tatame emne wou sene newobekap, an God Eteri Yen, areri porerek an tatame emne wote, eme yenbo som temente nenbe.
JOH 5:22 Apei ere tatame emne beke kip sin lan tuma namde. An Eteri Yen, ete yaku ere arene newon etep wom. Neren, ne tatame emne sin lan, tuma namdete nenbe.
JOH 5:23 Etepkap akeite tatame eme Apei erne sukye worabekap, eme ane etep kir sukye worate. Apei ere ane won yam, etepkap, tatame eme ane sukye beke wora, eme ane won yam Apei erne kir sukye beke wora.
JOH 5:24 An kemne sekenke wobe. Tatame eme ari tuma meten ane won yam tame erne kenawaike abote, eme som yenbo temente nenbe. Ete tatame an emne tuma beke kip namde. Eme sate, eme wou sene pette, eme yenbo som temente nenbe.
JOH 5:25 An kemne sekenke wobe. An God Eteri Yen. Sam tatame eme areri tuma mette, eme yenbo som temente. Eme mette yabel e mekin mekinye. Gwopte teye.
JOH 5:26 Apei eri mure eisauwai. Ere wou kuyese sene newobe. Ere eri mure ane newom. Newom, an kir an wou kuyese sene newobe.
JOH 5:27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eke Apei ere ane etep wom. Ne tatame emne sin lan tuma namdete nenbe.
JOH 5:28 Kem wouken mane akte. Sele meike tetan tatame eme ari tuma yurik mette nenbe.
JOH 5:29 Mette, eme sele meike sene wayete. Wayete, yenbo nenbetem tatame eme God eteri komke yin etek yenbo som temente nenbe. Yaper nenbetem tatame emne an tuma namden yaper awosein nente. Jisas ere etep wom.
JOH 5:30 Jisas ere etep wom. Be wos wuri an ari porerek beke nen. An tatame emne sin lan tuma namdete, an ari porerek beke nen. God ere ane wobekap, an emne etep nente. Ere ane wom, an eteri porerewouke nenbe. Etepkap, an tatame emne sin lan tuma namdete, ari namdete nenbe tuma e seken.
JOH 5:31 Aren nenbe yaku arenwou wusoute, eme meten eme abolawoite.
JOH 5:32 Akeite tame wuri ere arenke tatame emne wusoube. Ere arenken emne wusoube tuma e tuma seken.
JOH 5:33 Kem tame kau emne won yim, eme Jon erne yin wometem. Wometem, aren nenbe wos ere emne wusowum. Ere tuma seken emne wusowum.
JOH 5:34 Aren nenbe wos, ete tame ere etep wusoute, an etep som beke abo. Berai. An kemne sene pette, kem yenbo tete, an eteke abobe. Eke ari nenbe wos Jon ere kemne wusoute, kem ane kenawaike abote, e yenbo.
JOH 5:35 Jon ere kukmenem kerkap. Kem eteri kukmenem kerke kerake sin metekwasem, sene kem erne mesginim.
JOH 5:36 Jon ere yan kemne ari yate tuma etep wusowum. Apei God ere erne won yam, ere apeilake eisau. Ere kemne etep wusowum. Sene God ere ane newom yaku an kerebe. Kerebe, an tatame emne peterabe, God ere ane won yam.
JOH 5:37 Apei eter ere ane won yam. Eter ere etep wom. Ere Areri Yen. Eter wobetem tuma kem beke met. Eteri bitimi kem beke la.
JOH 5:38 Ere ane won yam, an eteri tuma wusoube. Kem eri tuma kenawaike beke met, etepkap God eteri tuma keremri porerek beke te.
JOH 5:39 Kem God eteri siglou noub lan etep abobe. Nema God eteri siglou late, nema yenbo som temente. Kem etep abobe. Metye. Ete siglou ere kemne areneke wusoube.
JOH 5:40 Kem ane kenawaike abote, kem yenbo som temente. Kem ane kenawaike abote mo wobe.
JOH 5:41 Tatame eme ari sig eisau wote, an etep beke wo.
JOH 5:42 An kemri porere laten. Kem God eterne beke abo.
JOH 5:43 God ere areri Apei, ere ane won yam. Yam, kem ari tuma kenawaike beke met. Akeite tame eteri porerek abon yate, kem eteri tuma kenawaike metbe.
JOH 5:44 Kem keremri sig awoawo maime eisau wobe, kem etepwou abobe, e yaper. God ere kemri sig eisau wote, kem etep beke abo. Eke kem ari tuma mapeke kenawaike mette.
JOH 5:45 Kerem nenbe wule yaper an ari Apei erne beke kip wusou. Kem abobe, Moses ere kemne kobo late nenbe. Berai. An kemne wobe, Moses eter ere kemne tuma namdete. Eter kemne newom wule ep yekwo let ep yekwo let kem tousibetem, eke ere kemne tuma namdete nenbe.
JOH 5:46 Kem Moses eri tuma kenawaike pauk mette wom, kem ari tuma etepwou kenawaike mette wom. Moses ere arene abon siglou basem.
JOH 5:47 Moses eter basem tuma kem kenawaike beke abo, eke ari tuma kem kenawaike beke kip abo. Jisas ere etep wom.
JOH 6:1 Yuri Juda etemri Pasova awos eisau ate yabel mekin mekinmenem, tatame nogwape eme Jerusalemke yibetem. Jisas ere eteri anepoi tameken eme Galili peik kupa keraruke wum. Ete peik kupa eri sig wuri, eme etep wobe, Taiberias Peik Kupa. Keraruke wumke, tatame nogwape eme emne semoubetem. Kiyi eme lam, Jisas ere let yaper tewo yaper temenem tatame emne eyarem, eke eme erne semowum. Semowum, Jisas eteri anepoi tameken eme kowke yawon simenem.
JOH 6:5 Simenem, Jisas ere lam, tatame nogwape eme erne semowun yabetem. Etep lamke, Filip erne ere yikwokwon etep wometem. Nema awos mak tuken nema ete tatame nogwape emne newon ate?
JOH 6:6 Be awos tatame emne newon ate, Jisas ere etep kiyi abom. Ere Filip eteri porereke seilan erne yikwokwon wometem.
JOH 6:7 Filip ere erne awosein etep wom. Nema 200 kinawou temente wote, nema ete tatame nogwape emne awos mapeke tuk. Eme se kir beke kip te.
JOH 6:8 Jisas eteri anepoi tame wuri, Saimon Pita eteri mase, Andru ere Jisas erne etep wom.
JOH 6:9 Yen wuri ere gwotek tetan, ere geil ep yekwo letken omyen sok pesken etep seten. Etepkap, tatame nogwape eme se kir beke kip te.
JOH 6:10 Jisas ere etep wom. Kem tatame emne won yan eme etek site. Etep wom, top nogwape ete emik temenem, eme etek sitirim. Sitirim tame eme nogwapewai (500). Eme tame etemwoune sarem. Yenta emne beke sar.
JOH 6:11 Eme simke, Jisas ere geil ep yekwo let peten God erne pir won etek simenem tatame emne newopit peteyam. Ere omyen kir etepwou nenem. Newopit peteyam, akei tatame eme an se kir tem.
JOH 6:12 Se kir tem, ere anepoi tame emne won yin etep wom. Geil tepken omyen tepken kem sene pette. A tep yaper tete wurken. Etep wom.
JOH 6:13 Emri am geil tep eme peten kwora sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etek yewon pelawom.
JOH 6:14 Tatame eme Jisas ere nenem rigrabe lam, eme etep wom. Sekenwai. Kiyi God ere eri tuma wusou tame gwo nowselke won yate wom. Ete tame e Jisas eter.
JOH 6:15 Etep womke, Jisas ere lam, eme erne egiyen erne apeilake tete wom. Ere etep lamke, ere emne mesginin ere kow eisau etek kena wiwi yin yawom.
JOH 6:16 Yabel warbetem, eri anepoi tame eme peik kupa barke warem.
JOH 6:17 Waren neir teketebem, Jisas ere mak yamenem. Mak yamenem, eme pere waren Kaperneam komke woi wubetem.
JOH 6:18 Wubetemke, marye eisau yam, sene oksare eisau ere me yau yeirin yabetem.
JOH 6:19 Me yau yeirin yabetem, eme piyan yin genek temenem, kilomita nogwape kera (5 o 6 kilomita) eme etepke yin temenem. Temenem, eme lam, Jisas ere ok luke ep yekwo yabetem, pere mekinke yabetem eme etep lam, eme kenake akem.
JOH 6:20 Ere emne etep wom. Kem mane akte. Gwo aren.
JOH 6:21 Etep womke, eme pap yenbo meten erne yewom. Yewom, agetage pere ere etem yite yibetem emik yin gayim.
JOH 6:22 Kwokwos peik kupa keraruke temenem tatame eme etek som temenem, eme lan etep wom. Pere wurisubuke yere gwok temenem. Yere Jisas ere anepoi tame etemken beke yi. Anepoi tame etemwou eme perek waren yim. Etep wom.
JOH 6:23 Sene tatame kau eme perek waren Taiberias kom mesginin yam. Aneyen ere God erne pir won tatame eme a am emik eme etek yan gayim.
JOH 6:24 Gayim, tatame nogwape eme lam, Jisas ere eteri anepoi tameken eme etek beke temen. Lawoyim, eme etek gaimenem perek waren Kaperneam kom keraruke woi wukwuten Jisas erne sopte yim.
JOH 6:25 Ete tatame eme peik kupa keraruke erne yin lam, eme erne wometem. Tuma wusou tame, ne mapeke yawo?
JOH 6:26 Ere emne awosein etep wom. An kemne sekenke wobe. An rigrabe nenbe, kem bepou me lam, kem ane beke abo. Yere kem geil an se kir tem, eke kem ane abon sopbe.
JOH 6:27 Nowri awos e kupa tebe awos. Kem a yakuwou mane kerete. Akeite awos kem peten ate, kem noub som temente. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, Apei ere ane wom, an kemne ete awos newote.
JOH 6:28 Eme erne awosein etep wom. Nema beke nentek, nema God eri yaku kerete?
JOH 6:29 Ere emne awosein etep wom. God ere abobe, ere eri won yam tame arene kem kenawaike abote.
JOH 6:30 Eme erne etep wom. Neren nemne rigrabe nente, nema nene kenawaike etep abote, ne God Eteri Yen. Ne be rigrabe nente?
JOH 6:31 Nemri yeiwarege eme tameken berai emik temenem, eme awosken berai, Moses ere emne awos newon am. Ete a eri sig mana. God eteri siglou etep wobe. Ere emne eteri komke yeirim awos emne newon am. Kap ne awos nemne kuyese newote o?
JOH 6:32 Ere emne etep wom. An kemne sekenke wobe. Moses ere newom awos e God eteri komke yam awos berai. Awos seken ari Apei eterwou ere kemne newobe. Ete awos e Heven mesginin yam tame.
JOH 6:33 Aren an Heven mesginin yam. Nowselri tatame eme ane kenawaike abote, an emne porere yenbo newote, eme noub som temente. E awos abe wulekap.
JOH 6:34 Eme erne etep wom. Aneyen, ne ete awos nemne kwokwos kwokwos newon ate.
JOH 6:35 Ere emne etep wom. Aren, an aomkap. Tatame eme arene kenawaike abote, eme mure pette. Eme porere yenbo pette. Eme noub som temente. Eme pap yenbo som mette.
JOH 6:36 An kemne woye. Kem ane laye, kem ane kenawaike beke abo.
JOH 6:37 Apei ere ane newom tatame eme arenke yate nenbe. Tatame eme arene yan late nenbe, an emne sene beke kip won yi.
JOH 6:38 An God eteri kom mesginin yam. Arene wom tame, God, eteri porere an etep nente yeirim. An ari porerek beke kip nen.
JOH 6:39 Ane wom tame ere ane etep wom. An nene newom tatame emne ne mane wuri mesginte. Nowsel yaper tete yabelke ne emne akei wou sene newote, eme yenbo som temente. Ere emne etep wom.
JOH 6:40 Ari Apei ere etep wom. Tatame eme Ari Yen erne kenawaike abote, eme yenbo som temente. Etep wom, nowsel yaper tete yabelke, an ete tatame emne wou sene newote, eme yenbo som temente. Jisas ere emne etep wom.
JOH 6:41 Kiyi Jisas ere etep wom. Aren, an awos, God eteri komke yam awos. Etep womke, Juda tame eme etep meten eme tuma eikap nakwosebetem.
JOH 6:42 Eme etep wom. Ete tame ere mane etep wote. An God eteri kom mesginin yam. Etep wote, ere tuma me yikwokwobe. Ere Jisas, Josep eteri yen. Eri anenawoken nema epne etep laten.
JOH 6:43 Ere emne awosein etep wom. Kem ane tuma eikap mane nakwosete.
JOH 6:44 Apei eter ane won yam. Apei eter tatame emne wotek, eme ane kenawaike ek abote. Ere emne beke kip wo, eme ane kenawaike beke kip abo. Yuri nowsel yaper tete yabelke, ete tatame an emne wou sene newote, eme noub som temente.
JOH 6:45 God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme siglou etepke basem. God ere tatame emne porere newote. Etepke basem. Tatame eme God eteri tuma mette, eme eteri porere peten eme ane kenawaike abote.
JOH 6:46 Tatame eme Apei erne beke la. Eter tetan komke yam tame, arenwou an erne laten.
JOH 6:47 An kemne sekenke wobe. Tatame eme ane kenawaike abote, an emne wou sene newote, eme noub som temente.
JOH 6:48 Aren an aomkap. Tatame eme ane kenawaike abote, eme noub som temente.
JOH 6:49 Kiyi kemri yeiwarege eme tatameken berai emik temenem, eme mana awos yenbowai abetem, eme keryen ten me sabetem.
JOH 6:50 An God eteri komke yabe awoskap, tatame eme ete awos ate, eme ane kenawaike abote, yuri eme yaper beke kip te.
JOH 6:51 An God eteri kom mesginin yam. Aren an aomkap. Tatame eme ete awos ate, eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. An emne newote awos e areri om. An sate, eke tatame nogwape eme noub som temente.
JOH 6:52 Juda eme ete tuma metem, eme etemwou etemwou tuma walekap nayim. Eme etep wom. Gwo tame ere eri om mapeke nemne newon ate? Etep wom.
JOH 6:53 Ere emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An kemne sekenke wobe. Kem ari wusom beke kip a, ari nep beke kip a, kem som noub beke kip te. An kemri wule yaperke sate. Kem etep kenawaike abote, kem noub som temente.
JOH 6:54 Tatame eme ari omken nepken abetete, eme som noub me temente. Yuri nowsel yaper tete yabelke, an emne wou sene newote, eme noub som temente.
JOH 6:55 Kem nowri awos abe, kem mure nebuleke petbe.
JOH 6:56 Tatame eme ari omken nepken abe, etepkap eme arenken tetan, an etemken tetan.
JOH 6:57 Som temente God ere ane won yam. Eteri murek aren kir an noub som temente. Etepkap, tatame eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. Eme ari murek som temente.
JOH 6:58 Yeiwarege etem abetem awos eme abetem, eme sabetem. God eteri kom mesginin yam awos, e aren. Tatame eme ate, eme ane kenawaike abote, eme som noub temente. Etep wom.
JOH 6:59 Jisas ere Kaperneam komri God eteri akek temenem, ere emne ete tuma wusoubetem.
JOH 6:60 Jisas ere tuma womke, eteri wakse nogwape eme meten etep wom. Eri woye tuma e kik tetan tuma. Nema mapeke noub met. Etep wom.
JOH 6:61 Eteri wakse eme etemwou etemwou erne tuma eikap nakwosebetemke, Jisas ere emri selpap lan emne etep wom. Beke kem ari tuma mo wobe.
JOH 6:62 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an kiyi temenem komke sene yite. Kem etep late, kem kenawaike beke kip abo.
JOH 6:63 God Eteri Wou ere selpapken porereken yenbo newobe, eke kem erne pette, kem noub som temente. More tame eme selpapken porereken yenbo beke kip newo. An kemne wobe tuma e God Eteri Wou eteri tuma. Kem ari tuma kenawaike mette, kem noub som temente.
JOH 6:64 Kem kau ari tuma kenawaike beke met. Etep wom, tatame eme eri tuma kenawaike beke kip met, ere etep kiyi metmenem. Erne yaper nente nenbe tame eterne kir ere kiyi lan metmenem.
JOH 6:65 Ere sene etep wom. An kemne kiyi woye. Ari Apei ere tatame emne mure beke kip newo, eme ane kenawaike beke kip abo.
JOH 6:66 Ere etep womke, eteri wakse nogwape eme erne mesginin yim. Sene eme eterken beke sewur.
JOH 6:67 Etep temke, ere eteri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) emne etep wometem. Kem ane kir mesginin yite o?
JOH 6:68 Saimon Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, nema eikek yite? Neren wobe tuma, tatame eme nene kenawaike mette, eme noub som temente.
JOH 6:69 Nema neri tuma kenawaike metbe. Nema metten, ne God Eteri Yen yenbo. Nema etep metten.
JOH 6:70 Jisas ere emne awosein etep wom. An kemne ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) kemne etep kenem. Kenem, kemri wuri ere tame yaper.
JOH 6:71 Etep wom, ere Judas, Saimon Iskariot eteri yen eterne abon eke wom. Judas ere anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etemri wuri. Yuri Judas ere Jisas erne yena ten eri peiktame eme erne pen sam.
JOH 7:1 Yuri Jisas ere Galili distrikke yaku keren sewurbetem. Juda tame kau eme erne pen sate koumenem, eteke Jisas ere Judia distrikke sewurte mo wom.
JOH 7:2 Juda etemri ege si yabel wuri mekin mekinmenem. Ete yabel eme sipsip wuske kerebe yabel ake keren yam, eme etek sin a abetem. Ete sipsip wuske kerebe yabel ake ege si yabel mekin mekinem,
JOH 7:3 Jisas eri mase eme Jisas erne etep wom. Ne gwo kom mesginin Judia distrikke yi. Tatame nogwape eme etek tetan. Neren nenbe rigrabe ne etek sene nenen eme late. Etep wom.
JOH 7:4 Eteri mase eme erne kenawaike beke abo, eke eme erne sene yaku wotaken etep wom. Akeite tame eme sig eisau pette abote, eme yaku beke berasen kere. Eme kom geinik kerebe. Ne rigrabe nente, ne kom geinik nentek, tatame nogwape eme late.
JOH 7:6 Jisas ere emne etep wom. Gwopte an Jerusalemke beke kip yi. God ere ane wote, an ek yite. Gwopte kem yin sou late, an tuma berai. Keremri wos.
JOH 7:7 God eteri tuma beke met tatame eme kemne mo beke kip wo. Arene eme mo wobe. Emri nenbe wule yaper an kom geinik wusoube, eke eme ane mo wobe.
JOH 7:8 Kem Jerusalem komri ege si sou yin late. Kem epe yi. Gwopte an ete sou beke kip yi. God ere wote, an ek yite.
JOH 7:9 Etep won, ere Galilike temenem. Ere beke yi.
JOH 7:10 Jisas eteri mase eme ege si yabel sou late yimke, ere tipti won yim. Yim, ere kelu ganke yim.
JOH 7:11 Yim, Juda tame eme erne sou tetebetem emik me sopbetem. Eme erne wometla kalen etep wom. Ete tame ere mak tetan? Eme etep wom.
JOH 7:12 Tatame nogwape eme erne etemwou etemwou elen me namdebetem. Kau eme etep wobetem. Ere tame yenbo. Kau eme etep wobetem. Ere tatame emne tuma yikwokwobe tame.
JOH 7:13 Eme Juda apeilake etemne akem, eke eme erne elen me namdebetem, eme geinik beke namde.
JOH 7:14 Sipsip wuske kerem yabel ake sou som temenem, Jisas ere God eteri ake eisauke yawon wurin tatame emne tuma wusowum.
JOH 7:15 Wusowum, Juda eme eteri tuma metem, eme wouken aken etep wom. Jisas ere skul eisau beke yin si. Ere porere eisau mak petem?
JOH 7:16 Ere emne awosein etep wom. An kemne wusoube tuma e areri tuma berai. E God eteri tuma. Ere ane won yam.
JOH 7:17 God eteri porerek nente abobe tatame eme metbe, an wobe tuma e ari tuma berai. E God eteri tuma. Eme etep metten.
JOH 7:18 Tame ere eteri porerek tetan tuma wusoute, ere abobe, akeite tatame eme eri sig eisau wote. An etepkap tame berai. God ere ane won yam. Etepkap, tatame eme God eteri sig eisau wote, an eteke abobe. Etepkap an kemne wobe tuma e tuma seken. An kemne beke yikwokwo.
JOH 7:19 Moses ere God eteri wule basen kemne newom. Kem ete wule beke noub meten tobo. Kem wobe. An ete wule tousibe, eke kem ane pen sate abobe.
JOH 7:20 Tatame eme erne awosein etep wom. Nene gabok guleleyeke, ne etepkap tuma wobe. Nene eike pen sate?
JOH 7:21 Ere emne awosein etep wom. Kiyi ege si yabelke an tame wuri erne eyarem. Kem etep lam, kem ane etep wom. Ne yaku ege si yabelke kerebe. Etep wom, kem ane pap wayem.
JOH 7:22 Metye. Kemri yeiwarege eme somo kwunbe wule kemne newom. Yuri warege Moses ere ete wule kir wom. Nawo te taureyen warwibe, yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela), kem yen somo kwunbe. Ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela) yabel e ege si yabel, kem somo kwunbe. Etep tebe, kerem kir, kem yaku ege si yabelke kir kerebe.
JOH 7:23 Moses eri somo kwunbe wule kem mane tousite, eke ege si yabelke kem taureyen emne somo kwunbe, kem wobe. Nema etep nenbe, e yenbo. Etep wobe. Kiyi an let nai tewo nai tame wuri eri wusom ege si yabelke eyarem. Etep tem, beke kem ane tuma namdebe?
JOH 7:24 Ari nenbe wule somo kem beke met, eke kem ane tuma namdebe. Kem ane noub mette, kem ane tuma etepkap beke kip namde. Ere emne etep wom.
JOH 7:25 Jerusalemri tatame kau eme Jisas erne lan eme etemwou etemwou namdem. Eme tame wuri pen sate wom. Kap, Jisas eterne o eikene?
JOH 7:26 Ek la. Jisas ere kom geinik tetan tatame emne tuma wusoube. Apeilake eme erne beke wotake. Kap eme kenawaike etep metbe, Jisas ere God eter wom tame?
JOH 7:27 Nema mapeke met? Nema eri kom sig metten. Ere Nasaret komri tame. God eter wom tame ere yate wule, tatame eme eri yate wom kom eme beke met.
JOH 7:28 Jisas ere God eteri ake eisauke temenem, ere tatame emne tuma wusoubetem. Ere noubke etep wometem. Kem ane noub metten? Ari maime kom seken kem noub metten? Metye. An areri porerek beke ya. Arene won yam tame ere seken. Kem erne beke met.
JOH 7:29 Aren an erne metten. An eterken temenem, eke, ere arene won kemne yan lam. Etep wom.
JOH 7:30 Eme eteri tuma metem, eme pap wayen erne ake yaperke won wurte abom. God ere kir beke wo, eke eme erne beke keresuk.
JOH 7:31 Etep tem, tatame nogwape eme erne kenawaike abobetem, eke eme etep wom. Jisas ere rigrabe kenake nenbe. Akeite tame ere erne mapeke teitkwun. Eter ere kuyese som nenbe. Nema etep wobe. Jisas eter ere God eter wom tame. Eme etep wom.
JOH 7:32 Tatame nogwape emri elen me namdebetem tuma Farisi tame eme etep metem. Tatame eme Jisas erne kenawaike abom. Eme etep metem. Metem, Farisi tameken God eteri akek yaku kere tame etemri apeilakeken eme nau se tame emne etep wom. Kem yin Jisas erne keresukun ake yaperke won wurte. Etep wom.
JOH 7:33 Jisas ere tatame emne etep wom. Kerake an keremken temente. Sene an arene won yam tame erne sene yin late.
JOH 7:34 Yite nenbe, kem ane soplawoite. Ari yite emi kem kuyese beke kip yi. Etep wom.
JOH 7:35 Juda tame eme etep metem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Ere ma komke yite, nema erne beke kip la? Kap ere neremri tamesip etem tetan emi kantri Grikke yite o? Ere Grik tame emne yin eteri tuma emne wusoute o?
JOH 7:36 Ere nemne etep woye. Kem ane soplawoite. Ari yite emi kem kuyese beke kip la. Etep woye, eri etepkap woye tuma nema noub beke met. Eme etep wom.
JOH 7:37 Eme sipsip wuske kerebe yabel ake sou omon, eme bokte nenbetem, ete yabel eme sou eisau tetebetem. Ete yabelke Jisas ere teten tatame emne tuma noubke etep wusowum. Kem eike wak sok tete, kem arene yan late. Kem ari tuma kenawaike mette, an kemne som temente kelpok newon ate.
JOH 7:38 God eteri siglou etep wobe. Tatame eme ane kenawaike abobe, God Eteri Wou ere etemri porerek tetan. Etek tetan, eme wule yenbo som tobobe. Emri tobobe wule yenbo e ok sekbekap. Etep wom.
JOH 7:39 Eri tuma somo gwo. Tatame eme erne kenawaike abote, God Eteri Wou ere etemken temente. Erne kenawaike abobetem tatame ete yabel eme God Eteri Wou mak petmenem. Yuri ere san wou sene peten sene wayen God eri komke yawom, ere God Eteri Wou emne ek newom.
JOH 7:40 Tatame nogwape eme Jisas eteri tuma metem, kau eme etep wom. Jisas ere God eteri tuma wusou tame wuri.
JOH 7:41 Kau eme etep wom. Ere Krais berai. Jisas ere Galili tame. Krais ere Galili distrikke beke kip ya, eke Jisas ere Krais berai.
JOH 7:42 God eri siglou etep wobe. Krais ere Devit eteri nanyen. Devit eteri kiyi temenem kom e Betlehem, eke Krais ere ete Betlehem komke yate. God eteri siglou etep wobe. Epkap, kau tame eme etep wom. Jisas ere Betlehem komri tame berai. Ere Nasaret komri tame. Eme etep wom.
JOH 7:43 Etep tem, tatame eme borke pekam. Kau eme erne kenawaike abobetem, kau eme erne kenawaike beke abo.
JOH 7:44 Kau eme erne ake yaperke won wurte abom. Etep tete abom, eme erne beke keresuk.
JOH 7:45 Kiyi Farisi tame, God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake eme nau se tame emne won Jisas erne keresukte yim. Eme bepou me sene yamke, apeilake eme emne etep wom. Kem mapeke teye, eke kem Jisas erne beke panen ya?
JOH 7:46 Nau se tame eme awosein etep wom. Jisas eteri tuma wusoubekap, kiyi temenem tame eme etepkap beke wusou. Eteke, nema erne beke keresuk.
JOH 7:47 Farisi tame eme nau se tame emne etep wom. Kerem kir kem Jisas eteri yikwokwobe tuma kenawaike metbe.
JOH 7:48 Nema Farisi tame, nema apeilake, nema eteri tuma kenawaike beke met.
JOH 7:49 Jisas erne abobe tatame eme Moses eri wule noub beke met, eke God ere emne yaper nente nenbe. Farisi eme etep wom.
JOH 7:50 Etep wom, kiyi Jisas erne yin lam tame, Nikodemus, eter kir ere Farisi tame etemri wuri, ere etek temenem. Ere kau Farisi tame emne etep wom.
JOH 7:51 Neremri wule nema tame emne bepou beke pe. Nema tame eri tuma noub kiyi mette. Mette, ere wule yaper nente, nema erne ek pete. E neremri wule.
JOH 7:52 Eme erne awosein etep wom. Kap ne Galili tame wuri? Ne God eteri siglou noub lan abote. God eteri tuma wusou tame eme Galili distrikri tame berai. Farisi tame eme etep wom.
JOH 8:1 Eme etep wom, tatame eme etemri akek yikwutem. Jisas eter ere Oliv kowke yawom.
JOH 8:2 Yawom, ei berabetem, ere God eteri ake eisauke sene yeirim. Yeirim, tatame nogwape eme eterne late yam, ere sin emne tuma wusoubetem.
JOH 8:3 Tuma wusoubetemke, Moses eri tuma wusoubetem tameken Farisi tameken eme ta wuri tene panen yam, tatame nogwape etemri borke yan tetem. Ete ta te sir yim, eme tene etep lam.
JOH 8:4 Tetem, eme Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, gwote ta te sir yimke, eme tene lam.
JOH 8:5 Moses eri basem wule ere nemne etep wobe. Sir yibe ta tene nema pape peten seitin tene pen sate. Moses ere etep wom. Neren, ne mapeke abobe?
JOH 8:6 Eme ete tuma eterne me seilam. Eme eterne tuma namdete keluke sopbetem. Etep wom, Jisas ere awosein beke wo, ere guromun sin let bor subuk basbetem.
JOH 8:7 Eme erne kenawaike wobetemke, ere wayen teten emne etep wom. Kemri eike tame eter ere wule yaper beke wuri nen, eter taresin pape peten tene kiyi seitte.
JOH 8:8 Etep wo mesginin Jisas ere sene guromun subuk sene basem.
JOH 8:9 Bas rasbetem, eme ete wom tuma metem, eme emri nenbetem wule yaper maime sebera yam, eke eme wurare wurare yikwute yakwutem. Apeilake eme kiyi taresin yimke, sene akeite tatame eme emne semowun yim. Eme yikwutemke, Jisas ere gwo, ete ta te gwo epewou etek temenem.
JOH 8:10 Etepwou temenemke, Jisas ere wayen teten tene etep wom. Eme mak yiwo? Eme nene pape beke seit.
JOH 8:11 Te awosein etep wom. Ye. Eike tame eme ane tuma beke wuri namde. Ere tene etep wom. An kir, an nene tuma beke kip namde. Ne epe yi. Ne wule yaper sene mane kip nente. Ere tene etep won te ek yim.
JOH 8:12 Yuri Jisas ere tatame emne sene etep wom. Arenwou an tatame etemne tukap kerebe tame. Tatame eme ari tuma meten tobote, eme kerneirik beke kip sewur. Eme selpap yenbo peten noub temente.
JOH 8:13 Etep womke, eke Farisi tame eme erne etep wom. Ne neren kena wobe, eke neri wobe tuma tatame eme kip beke met.
JOH 8:14 Ere emne awosein etep wom. An kemne areri maime tuma eteke wobe, ari wobe tuma e seken. Ari yam emiken yite emiken an maime metten. Eke an tuma seken wobe. Ari yam emi, ari sene yite nenbe emi kem beke met.
JOH 8:15 Kem nowselri wos sebe tatame, kem tatame emri selpap kuyese beke kip la. Kuyese beke kip la, kem emri nenbekap bepou me sin labe. An tatame emne beke sin la.
JOH 8:16 An tatame emne sin late wote, an kena wiwi beke kip nen. Ane won yam tame ere arenken tetan, nesa tatame emne kir sin late. Eke nesetri wule e wule yenbo.
JOH 8:17 Keremri basem wule etep wobe. Tame pes epe wos wuri kir lan epe tuma kir wobe, epri wobe tuma e tuma seken.
JOH 8:18 An aren kena wobe, arene won yam Apei eter kir ere ane kemne wobe. Ere emne etep wom.
JOH 8:19 Emken erne awosein etep wometem. Neri ar ere mak tetan? Ere emne awosein etep wom. Kem ane beke met, kem ari Apei erne kir beke met. Kem ane metmente, kem Apei erne kir metmente. Ere etep wom.
JOH 8:20 Ere tatame nogwape emne God eteri ake eisauke tuma etek wusoubetem, kel rasbetem emi, etek wusoubetem. Wusoubetem, eme erne beke keresuk. God ere beke wo, eke eme erne beke keresukun ake yaperke beke won wur.
JOH 8:21 Jisas ere sene Farisi tame emne sene etep wom. An yite, kem ane sopte nenbe. Kem ane soplawoite, kem me sate nenbe. Kemri nenbe wule yaper beke mesgin, kem ek sate nenbe. Eke an yite kom kem etek beke kip yi. Ere etep wom.
JOH 8:22 Juda tame eme abolawoyin etep wom. Beke ere etep wobe. Eter yite kom nema beke kip yin la. Kap ere eter maime pen sate nenbe o?
JOH 8:23 Ere emne awosein etep wom. Kem nowselri tatame. An God eteri kom Hevenke temenem, an nowselke yam. Kem nowselri tatame.
JOH 8:24 An kemne kiyi woye. Keremri nenbe wule yaper beke mesgin, kem ek sate. An kemne kiyi etep wobetem. An God Eteri Yen. Kem etep kenawaike beke abo, kem nenbe wule yaper beke mesgin kem ek sate nenbe.
JOH 8:25 Eme erne awosein etep wom. Ne eike? Ere emne awosein etep wom. An etem kemne kiyi wobetem tame an gwote.
JOH 8:26 Kemri nenbe wule yaper an kemne tuma kenake namdete. Ane won yam tame eteri tuma e seken. Eri tuma an metem, an nowselri tatame emne eteri tuma wusoube. Ere etep wom.
JOH 8:27 Ere God eterneke emne wusowum, eme ete tuma somo beke met.
JOH 8:28 Beke met, eke ere emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri kem ane mek kwuran kwanen nenewayen yeworute nenbe. Etep tetek, kem mette, an God Eteri Yen. An ari porerek beke nen. Apei ere ane tuma wusowumkap, an etepwou wusoube. Yuri kem etep mette.
JOH 8:29 Ane won yam tame eter abobekap, kwokwos kwokwos an etepwou nenbe. Eke ere arenken tetan. An kena beke te.
JOH 8:30 Ere etep womke, tatame nogwape eme erne kenawaike abobetem.
JOH 8:31 Sene Jisas erne kenawaike abobetem Juda tatame emne ere etep wom. Kem ari tuma kenawaike som meten tobote, kem ari wakse seken tete.
JOH 8:32 Etep tete, kem ane noub metmente. An nowselri wule yaper kemne ogworaste, kemne be wos sene beke kip keresuk.
JOH 8:33 Etep womke, eme abolawoyin, eme erne awosein etep wom. Nemne be wos be wos beke keresuk. Nema Abraham eteri yennan. Kiyi akeite tame eme nemne beke keresuk, nema emri yaku bepou beke kere. Beke ne etep woye, nema nene kenawaike abote, sene be wos nemne sene beke keresuk?
JOH 8:34 Ere emne awosein etep wom. An kemne sekenke wobe. Eike tatame eme wule yaper nenbe, ete wule yaper eter ere emne maime keresukten.
JOH 8:35 Keresukten tatame eme apeilake tame eteri akek som beke kip te. Apeilake tame ere emne wotaken sene won yite. Ete apeilake tame eteri yen etemwou eme etek som temente.
JOH 8:36 An God Eteri Yen. An wule yaper ogworaste, wule yaper ere kemne sene beke kip keresuk. Kem wule yaper sene beke kip nen.
JOH 8:37 An metten, kem Abraham eteri nan. Kem ari tuma beke met, eteke kem ane pen sate abobe.
JOH 8:38 Kiyi an areri Apei eterken temenem. Be wos an etek lam, an etep wusoube. Kerem, keremri ane eteri wobekap, kem etepwou nenbe, kem etepke tetan. Ere etep wom.
JOH 8:39 Eme Jisas erne awosein etep wom. Nemri warege ere Abraham. Jisas ere etep wom. Kem wobe, kem Abraham eteri nan. Aren an wobe, Abraham eter tebetemkap, kem etep beke nen.
JOH 8:40 God ere ane wobetem tuma seken, an kemne wusoube. Wusoube, kem ane pen sate abobe. Abraham ere etepkap beke te.
JOH 8:41 Kemri ar ere tebekap, kem etepwou tebe. Eme erne etep wom. Nema kelu yen berai. Nemri apei wurisubu, ere God.
JOH 8:42 Ere emne etep wom. God ere keremri apei temente wote, kem ane pap yewote. Kem ane pap beke yewo. An ari porerek beke ya. Kiyi an God eterken temenem, ere ane wom, eke an erne mesginin yam.
JOH 8:43 Beke kem ari tuma beke met? Kem mo wobe, eke kem beke met.
JOH 8:44 Keremri ar ere Satan. Kem eteri yen. Eter wobekap, kem kir won nenbe. Kiyi ere tame pen sabetem, gwopte ere etepwou tebe. Tuma seken ere magel taibe, eke ere tuma seken mapeke wo? Yikwokwo tumawou eri porerek tetan, eke ere yikwokwo tumawou wobe. Ere tuma yikwokwobe tame. Yikwokwo tuma wusoube apeilake ere Satan.
JOH 8:45 An kemne tuma seken wusoube, eke kem ete tuma kenawaike beke met.
JOH 8:46 An be wule yaper nenem? Eike ere ane wusoute? An wule yaper beke nen. An kemne tuma seken wusoube. Beke kem ari tuma kenawaike beke met?
JOH 8:47 God eri yen eme God eteri tuma kenawaike metbe. Kem God eteri yen berai, eke kem eteri tuma kenawaike beke met. Ere etep wom.
JOH 8:48 Juda tame eme Jisas erne awosein etep wom. Nema sekenke wobe. Ne Samariari tame. Samaria komri tame eme God erne beke abo. Ne etemkap. Gabo wuri ere nerene guleleten.
JOH 8:49 Ere awosein etep wom. Gabo ere ane beke gulele. An ari Apei eri sig eisau wobe. Kem ari sig yaper wobe.
JOH 8:50 An ari sig eisau maime beke wo. Tame wuri ere ari sig eisau wote abobe. Ere tatame emne sin labe tame eter.
JOH 8:51 Sekenwai, an kemne wobe. Kem ari tuma meten tobote, kem noub som temente.
JOH 8:52 Juda eme erne etep wom. Ne etep woye, nema metten, gabo nene guleleten. Abraham ere kiyi sam. God eteri tuma wusoubetem tame eme akei eyi saiwom. Ne etep wobe. Tame eme neri tuma meten tobote, eme noub som temente. Beke ne etep wobe?
JOH 8:53 Nemri kiyi sam warege Abraham ere apeilake eisau temenem. Ne erne mapeke teitkwunem? God eteri tuma wusoubetem tame eme kiyi sam. Ne emne mapeke teitkwunem? Ne mapeke abobe, ne mapkap tame?
JOH 8:54 Ere awosein etep wom. An ari sig eisau maime wote, an bepou me wote. Ari Apei eter ere ari sig eisau wobe. Ari Apei kem erne etep wobe. Ere neremri God.
JOH 8:55 Metye. Kerem, kem God erne beke la. Aren, an erne laten. An etep beke wo. An erne beke la. An etep wote, an keremkap tuma yikwokwo tame tete. An erne metten, eter wobekap, an etep kir tobobe.
JOH 8:56 Keremri warege Abraham ere Hevenke tetan. An nowselke yeirte wom, ere etep metem, ere ane metekwasem. Ere etep lan ere metekwaswayim.
JOH 8:57 Juda tame eme erne etep wom. Ne nabe nogwape (50-pela) beke te. Ne keryen berai. Ne Abraham erne mapeke lam?
JOH 8:58 Ere emne etep wom. An kemne sekenke wobe. Kiyi Abraham ere mak temenem, ere letbai tewobaike temenem, aren an temenem. Ere etep wom.
JOH 8:59 Juda eme etep metem, eme erne pape peten seitte nenem. Etep temke. Ere berasen God eteri ake eisau mesginin yim.
JOH 9:1 Jisas ere yibetem, ere le simenem tame erne lam. Nawo te erne warwiyim, te etepke lam, ere le simenem.
JOH 9:2 Eri anepoi tame eme erne etep wometem. Tuma wusoube tame, eike wule yaper nenem? Ete le simenem tame eter ere yaper nenen ere le sim, o eri anenawo etep yaper nenemke, ere le ek sim?
JOH 9:3 Ere awosein etep wom. Ete tame eri nenem wule yaper o anenawo epri nenem wule yaper berai. God eter ere etepke seikim. Etep tem, ere eri mure eisau peterate nenbe.
JOH 9:4 Ane won yam tame eteri yaku nema som kerete. Yabel pasten, nema yaku etek kerete. Yuri neir teketete nenbe, nema yaku mapeke kere? Eke nema eteri yaku gwopte som kerebe.
JOH 9:5 An nowselri tatame etemken tetan, an etemri tukap. Ere etep wom.
JOH 9:6 Ere etep womke, ere sabelokwo selke kwuspayen ere sabelokwo selken peten le si tame eri le bandem.
JOH 9:7 Bandem, ere erne etep wom. Ne yin Siloam okmoike yin ok etek wite. Siloam sig eme tuma somo etep wobe. Won yim. Etep wom. Ete tame ere yin ok wiyin akek sene yam, eri le yenbo ten ere kuyese labetem.
JOH 9:8 Ete tame, kiyi ere tatame emne kel o awos wometbetem. Eri kom tatameken erne kiyi labetem tatameken eme etep wometem. Kap ete tame ere nemne kiyi keluke sin kel nasegerebetem tame eter, o? Etep wometem.
JOH 9:9 Kau eme etep wom. Ye. Eterke. Kau eme etep wom. Ere berai, e akeite tame, eteri tame yopkap labe. Etek le yenbo tem tame ere etep wom. Akeite tame beraike. Gwo aren.
JOH 9:10 Eme erne etep wometem. Mapeke teyek, neri le yenbo sene teye?
JOH 9:11 Ere emne awosein etep wom. Tame wuri, eri sig Jisas, ere sabelokwo selke kwuspayen peten areri le banden ere ane etep woye. Ne Siloam okmoike yin ok etek wite. Etep woye, an yin wiwo, an le kuyese sene laye.
JOH 9:12 Eme erne etep wometem. Ete tame ere mak tetan? Ere awosein etep wom. Kapken. Etep wom.
JOH 9:13 Eme le sene yenbo tem tame erne Farisi tame etemke panen yim.
JOH 9:14 Jisas ere sabelokwo selke kwuspayen peten tame eri le eyarem yabel e Juda etemri ege si yabel.
JOH 9:15 Farisi tame etem kir le sene yenbo tem tame erne wometen etep wom. Neri le ere mapeke yenbo sene teye? Ere emne awosein etep wom. Ere sabelokwo selke kwuspayen peten ari le banden an ok yin wiwo, eke ari le sene kuyese laye.
JOH 9:16 Kau Farisi tame eme etep wom. Erne eyarye tame ere ege si yabel wule tousiye, etepkap ere God eter won yam tame berai. Kau eme etep wom. Wule yaper nenbe tame ere Jisas eri nenbekap mapeke nen? Etep wom. Farisi tame eme peske pekam, kau eme Jisas erne kenawaike abom, kau eme erne kenawaike beke abo.
JOH 9:17 Eme pes pekamke, eme le sene yenbo tem tame erne sene etep wom. Ete tame ere neri le eyarye, ne erne mapeke abobe? Ere awosein etep wom. Ete tame ere God eteri tuma wusou tame.
JOH 9:18 Le sene yenbo tem tame, ere kiyi etep wom. Kiyi an le simenem, sene an kuyese labe. Etep womke, Farisi tame eme eri tuma som beke met, eke eme le sene yenbo tem tame eri aken nawoken epne wopeten yam.
JOH 9:19 Yam, eme epne etep wometem. Gwote tame ere kerepri yen seken o? Nawo te erne warwiyim, ere le simenem o? Mapeke teyek, eri le yenbo sene teye?
JOH 9:20 Aken nawoken epe awosein etep wom. Gwo nesetri yen seken. An erne warwiyim, ere le simenem.
JOH 9:21 Mapeke teyek, eri le yenbo teye, nesa beke la. Eike eri le yenbo nenye, nesa beke la. Nesetri yen ere aneyen tem, kem eterne wometla. Eter ere kemne noub wusoute.
JOH 9:22 Epe Juda etemri apeilake emne akem, eke epe etep wom. Jisas eter kerebetem yaku Juda apeilake eme kenawaike beke abo, etepkap kiyi eme etep wom. Tatame eme etep wote. Jisas ere Tatame Etemne Sene Pette Tame. Etep wote tatame eme God eteri ake sene beke kip wur. Nema erne wotakete. Juda apeilake eme etep womke, eke anenawo epe me akem,
JOH 9:23 epe etep wom. Ere aneyen tem, kem eterne wometlate. Etep wom.
JOH 9:24 Farisi tame eme le sene yenbo tem tame erne tewo pes sene wopeten yam. Yam, eme erne etep wom. Ne nemne tuma mane yikwokwote. Ne tuma seken wote. Neri le eyarye tame ere wule yaper nenbe tame. Ere God eteri tuma wusou tame berai. Nema etep metten.
JOH 9:25 Le sene yenbo tem tame ere awosein etep wom. Ere tame yenbo o ere tame yaper, an beke met. Yeki an le som simenem, gwotepte ari le yenbo teye. An etepwou metten.
JOH 9:26 Eme erne etep wometem. Ere nene beke nenye? Ere neri le mapeke eyarye?
JOH 9:27 Ere emne awosein etep wom. An kemne kiyi wusouye. Kem mette mo woye. Beke kem kupa yapa som wometbe? Kap kem eteri wakse tete abobe o? Etep wom.
JOH 9:28 Eme erne tuma yaper etep wom. Neren, ne eteri tuma metbe tame. Nerem, nema warege Moses eteri tuma metbe tame.
JOH 9:29 God ere Moses erne tuma wusoubetem, erne yaku kerete wom. Ete tame Jisas, eike erne won yam? Ere mak yam, nema beke la?
JOH 9:30 Tame ere wouken aken emne awosein etep wom. Nawoi apeio. Ete tame ere rigrabe nenye, ere ari le eyarye, kem erne beke met.
JOH 9:31 Metye. God ere wule yaper nenbe tame emri tuma beke kip met. Tame ere God erne sukye worabe, eri wule tobobe, God ere etepkap tame etemri tumawou metbe. Nema etep metten.
JOH 9:32 Gwopkap kiyi beke temen. Nawo te yen erne warwiyim, ere le simenem, sene akeite tame ere eteri le sene beke noub eyar. Kiyi etepkap wule beke temen.
JOH 9:33 God ere ete tame erne beke pauk won ya, ari le gwote pauk som siten.
JOH 9:34 Etep womke, eme erne awosein etep wom. Ne kelu yen. Beke ne nemne tuma wusoube? Ne epe seki. Etep womke, eme erne keren tebana tabanan yim.
JOH 9:35 Jisas ere metem, eme le sene yenbo tem tame erne tebana tabanan yim. Etep metem, ere le sene yenbo tem tame erne sopen lan etep wom. Ne Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne kenawaike abobe o?
JOH 9:36 Ere erne awosein etep wom. Aneyen, ere eike? Ne ane wusoute, an erne kenawaike abote.
JOH 9:37 Jisas ere etep wom. Ne erne kiyi laye. Ere nerenken tuma namdebe. An gwote.
JOH 9:38 Ere etep wom. Aneyen, an nene kenawaike abobe. Etep wom, ere gulke pan erne sukye woram.
JOH 9:39 Jisas ere etep wom. An akei nowselri tatame emri porere sin late yam. Tatame kau eme etep wobe. Nema God eteri tuma noub beke met. Ete tatame an emne wote, eme noub mette. Tatame eme etep wobe. Nema God eteri tuma noub kiyi metem. Nema porere eisau tetan. Etep wobe tatame an emne tuma mapeke wusoute? Eme noub beke kip met. An etemri porere sin late yam. Etep wom.
JOH 9:40 Farisi tame kau eme mekin temenem, eme eteri tuma meten erne etep wom. Ne neremne wobe, nema God eteri tuma noub beke met. Nema wobe, nema God eteri tuma noub metten.
JOH 9:41 Ere emne etep wom. Kerem God eteri tuma noub mette wom, kem wule yaper beke pauk nen. Kem etep wobe. Nema God eteri tuma noub metten. Kem etep wobe, kem me yikwokwobe, kem wule yaper som nenbe. Etep wom.
JOH 10:1 Jisas ere etep wom. An kemne sekenke wobe. Sipsip eme bow peikem emik tetan. Tame eme eru beke wur, eme bowke yawon warbe, ete tame eme sir petbe tame.
JOH 10:2 Eruke wurbe tame eter ere sipsip lakerebe tame.
JOH 10:3 Ete eru lakerebe tame ere eru latte. Latte, sipsip lakerebe tame ere ek wurte. Eter ere eri sipsip etemri sig wurare wurare emne wobe. Eteri maime tuma ape sipsip eme metbe, ere emne panen kom genik worakwutebe.
JOH 10:4 Emne panen worakwutebe, ere taresite. Sipsip eme eteri maime tuma ape metbe, eke eme erne semowun yibe.
JOH 10:5 Sipsip eme akeite tame erne beke semowun yi. Eme akeite tame eteri tuma ape metbe, eme erne lan me amekirbe.
JOH 10:6 Jisas ere emne ete sekur sakur tuma wusowum, eme tuma somo noub beke met.
JOH 10:7 Eme ete tuma somo beke met, eke Jisas ere sene etep wom. An kemne sekenke wobe. Ane kenawaike abobe tatame eme sipsipkap. Aren an etemri wur worabe erukap.
JOH 10:8 Ane kiyi taresin yabetem tame eme etep wobetem. Nema sipsip lakere tame. God ere nemne won yam. Ete tame eme tuma yikwokwobetem tame. Sipsip eme tuma yikwokwobetem tame etemri tuma beke meten tobo.
JOH 10:9 Aren an eru. Tatame eme ete eruke wur worate, eme noub temente. Sipsip eme wur woran top yenbo abekap, an emne etepke noub lakerebetete.
JOH 10:10 Tuma yikwokwobe tame ere yate, ere sipsip sirke peten emne yaper nenen pen sate. An etepkap beke kip nen. An sipsip emne som noub lakerete yam. Eme noubwai som temente.
JOH 10:11 An sipsip lakerebe tame yenbo. Sipsip lakerebe tame yenbo ere sipsip emne kobo lan sate. An etepke tete nenbe.
JOH 10:12 Akeite tame eme sipsip lakeren kel petbe. Ete tame eme sipsip maime berai. Mousir wale eme sipsip emne tate yabe, ete tame eme lan aken sipsip emne mesginin amekirbe. Etep tete, mousir wale eme sipsip emne lelen eme amekirte. Kau eme emne tate.
JOH 10:13 Ete tame eme kelwou abobe, eme sipsip emne beke abo, eteke eme amekirbe.
JOH 10:14 An etepkap beke nen. An sipsip lakerebe tame yenbo. Apei ere ane metten, an erne metten. Etepkap, an areri sipsip, areri tatame etemne metten, eme ane metten. An emne kobo lan sate.
JOH 10:16 Akeite sipsip eme nowsel nogwapeke tetan. Etem kir eme areri. Gwopte eme areri tuma beke met. Yuri eme mette. An yin emne panen yate, eme arenken temente. Arenwou an emne noub lakerete.
JOH 10:17 An Apei erne etep wom. An sipsip emne kobo lan sate. Sate, an wou sene peten wayen yite. Etep wom, Apei ere ane metekwasbe.
JOH 10:18 Tame eme ane pen sate, eme etemri porerek ane beke pen sa. An kir wote, eme ane ek pen sate. An mure eisau tetan. An sate wote, an sate. An wou sene peten wayen yite wote, an wou sene peten wayen yite. Apei ere ane etep tete wom. Jisas ere etep wom.
JOH 10:19 Juda eme etep metem, eme tuma namdem, pekan kenakena tem.
JOH 10:20 Tame nogwape eme etep wom. Gabo erne guleleten. Ere me belebe. Eri tuma nema beke kip sene met.
JOH 10:21 Akeite tame eme etep wom. Berai. Gabo erne beke gulele. Gabo guleleten tame ere Jisas eter wobe tumakap mapeke wo. Gabo guleleten tame ere le si tame mapeke eyarte? Eme pekan kenakena tem, eke eme etep wom.
JOH 10:22 Juda tatame eme ege si yabel sou eisau Jerusalem komke tem. Kiyisape eme God eteri ake eisau sene keren wolem. Nabe wurarek eme ete yaku abon sou eisau tetbetete. Woru tebetem, eme ete sou tetbetem.
JOH 10:23 Jisas ere God eteri ake eisauke wurim, ere Solomon eteri makle etek sewurbetem.
JOH 10:24 Etek sewurbetem, Juda tame eme erne yan erne etep wom. Ne nemne sekur sakur tuma som mane wote. Ne nemne tuma seken wote. God eter nene wom tame o? Ne nemne wote. Eme erne etep wom.
JOH 10:25 Ere emne awosein etep wom. An kemne kiyi etep wom. An Krais. Etep wom, kem etep kenawaike beke met. Areri Apei ere ane wom yaku an gwote kerebe. Aren kerebe yaku e tatame emne peterabe, an Krais, God eter wom tame.
JOH 10:26 Kerem, kem areri sipsip berai, etepkap kem ane kenawaike beke abo.
JOH 10:27 Areri sipsip eme ari tuma metbe. An emri sig wurare wurare metten, eme ari tuma meten tobobe.
JOH 10:28 An emne wote, eme noub som temente. Yuri eme yaper beke kip te. An emne noub lakerebe, akeite tame eme emne beke kip peskarpet.
JOH 10:29 Ete tatame eme ari sipsip. Ari Apei ere emne abon ane newom. Eri mure eisauwai. Akeite tame eme etepkap mure berai. Eke, Apei ere sipsip emne noub lakerebe, akeite tame eme emne mapeke peskarpet?
JOH 10:30 Nesa Apeiken nesa wurisubu. Ere etep wom.
JOH 10:31 Juda tame eme etep metem, eme pape sene peten Jisas erne seitin botkwun sate wobetem.
JOH 10:32 Ere emne etep wom. God eteri rigrabe yenbo an kemne peterabetem. An be yaku yaper kerem, eke kem ane pape paku seitte nenbe?
JOH 10:33 Eme erne awosein etep wom. Neri kerebetem yaku yenbo berai, eke nema nene pape paku seitte nenbe. Ne God eterne tuma yaperke wobetem. Ne nowselri tame, ne etep wobe. An God. Etep wobe, eke nema nene pap wayen pape paku seitin botkwun sate wobe.
JOH 10:34 Ere emne awosein etep wom. God eri siglou etepke basem. Kem wurare wurare, kem God eterkap.
JOH 10:35 God ere eteri tuma yeiwarege emne newom. Ere emne etep wom. Kem arenkap. God eri tuma beke yikwokwo. Kiyisape eri tuma e tuma seken. Gwopte kir, eri tuma e tuma seken.
JOH 10:36 Aren, God ere ane yaku newon won yam. An yam, an wobe. An God Eteri Yen. God eter womkap, an etep wobe. Kem ane etep woye. Ne God erne tuma yaper wobe. Beke kem etep wobe?
JOH 10:37 God ere ane wom yaku eke an kerebe. An eteri yaku beke pauk kere, kem ari tuma kenawaike beke kip met.
JOH 10:38 Kem ari tuma kenawaike beke met. An kemne wobe. An Apei eri rigrabe yaku kerebe, kem ete yaku noub late. Late, kem abote, Apei God ere arenken tetan, an Apei eterken tetan.
JOH 10:39 Etep womke, eme erne sene keresukte abom, eke ere emne mesginin yim.
JOH 10:40 Jisas ere Jordan peik keraruke sene wum, Jon ere tatame emne kiyi baptais ok wirubetem emik ere etek yin temenem.
JOH 10:41 Temenemke, tatame nogwape eme erne late yim, eme etemwou etemwou etep wom. Kiyi Jon ere rigrabe beke nen. Jisas eter, ere rigrabe nenbetem. Jon ere Jisas eter nente wule nemne wusowum. Eri tuma e seken tem. Ere nemne tuma beke yikwokwo. Eme etep wom.
JOH 10:42 Etek temenem tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abom.
JOH 11:1 Tame wuri, eri sig Lasarus, ere kapoyi eisau meten tuknamenem. Eteri geisi pes epe Martaken Mariaken eme Betani komke temenem.
JOH 11:2 Kiyi ete ta Maria te kwar peten Aneyen Jisas eteri tewo eli wuske sirem. Sirem, te etetri maime tare bila etek eteri tewo eli wus bandem. Ete ta teri nare, Lasarus, ere kapoyi eisau nenen tuknamenem.
JOH 11:3 Kapoyi eisau meten tuknamenem, geisi epe Jisas erne tuma etepke wopitim. Aneyen, neri tamenowu yenbo ere kapoyi eisau metye tuknaten.
JOH 11:4 Ere ete tuma metem, ere etep wom. Eri tetan kapoyi ere beke kip sa. Ere kapoyi meten tuknaten, eke tatame eme God eteri mure late. Late, eme God eri sig eisau wote, eme God Eteri Yen eri sig eisau kir wote. Etep wom.
JOH 11:5 Jisas ere Marta etetri mase Maria epri nare Lasarus emne pap yewom.
JOH 11:6 Pap yewom, Lasarus eri kapoyi eisau keyen tuknamenem, ere etep metem, ere agetage beke yi, ere yabel pes eter temenem emik som temenem.
JOH 11:7 Etep tem, ere eteri anepoi tame emne etep wom. Nema Judia distrikke sene yite, Lasarus eter tetan komke yite.
JOH 11:8 Anepoi tame eme aken erne etep wom. Tuma wusoube tame, yeki Juda tame eme nene pape paku seitin botkwun sate wom. Ne beke ete emik sene yite wobe?
JOH 11:9 Ere awosein etep wom. Yabel pasbe, tame eme noub lan sewurbe. Emri tewo beke tebete. Aren keremken temente, kem yaper beke kip te.
JOH 11:10 Tame eme neirke bepou me sewurbe, emri tewo tebetebe, eme tuken berai, eke emri tewo tebetebe. Neir mak teketeten, nema yaku som kere. Eke nema Judia distrikke yin God eteri yaku kerete.
JOH 11:11 Ere etep womke, ere emne sene etep wom. Neremri tamenowu, Lasarus, ere bepou me tuknaten. An yin erne terete.
JOH 11:12 Anepoi tame eme erne etep wom. Aneyen, ere bepou me tuknaten, ere yenbo meten wayen site. Beke ne erne yin terete?
JOH 11:13 Jisas ere metem, Lasarus ere sam, eke ere sekur sakur tuma etep wom. Lasarus ere me tuknaten. Anepoi tame eme sekur sakur tuma somo beke met. Eme abom. Lasarus ere bepou me kap tuknamenem.
JOH 11:14 Etepkap, sene ere emne genik etep wom. Lasarus ere sam.
JOH 11:15 Ere sam, an eterken beke te, an metekwasbe. Sene an rigrabe nente, kem ane kenawaike ek abote, eke an metekwasbe. Nema erne yin late.
JOH 11:16 Etep womke, Tomas, eri akeite sig Peske Warwiyim Yen, ere akeite anepoi tame emne etep wom. Nema yite. Juda eme erne pen sate, nema eterken sate. Etep won eme ek yim.
JOH 11:17 Eme Betani komke yim, Jisas ere metem, Lasarus ere yabel epe pes epe pes sele meike temenem.
JOH 11:18 Betani kom e Jerusalem kom mekinke tetan. Kelu gene kera, kilomita murwou.
JOH 11:19 Jerusalem komri Juda tatame nogwape eme Martaken Mariaken epne kiyi yin lam, som etek temenem. Epne yin lam, etepri nare ere sam, eke eme epne kobo lan mokwo simenem.
JOH 11:20 Marta te metem, Jisas ere yabetem. Etep metem, te erne kelu ep yekwo yim. Maria te beke yi, te akek som simenem.
JOH 11:21 Yin lam, Marta te Jisas erne etep wom. Aneyen, ne gwotek temente wom, areri nare ere beke pauk sa.
JOH 11:22 An nene kenawaike abobe. Be wos ne Apei God erne womette, ere etep nente nenbe.
JOH 11:23 Ere tene etep wom. Nare ere sam, ere wou sene peten wayen site.
JOH 11:24 Te erne etep wom. Ye. Yuri nowsel yaper tete yabelke ere wou sene peten wayen yite. Ete yabel akei tatame eme wou sene pette nenbe.
JOH 11:25 Ere tene etep wom. Aren, an sabe tatame emne sele meike sene won wayekwutate. Aren, an emne wote, eme som noub temente. Ane kenawaike abobe tatame eme sate, emne an wou sene newote.
JOH 11:26 Tatame eme ane kenawaike abobe, eme som noub temente. Eme sene beke kip sa. Marta, ne areri tuma kenawaike metbe o?
JOH 11:27 Te erne awosein etep wom. Ye. Aneyen, an neri tuma kenawaike metbe. Ne Krais, God eter wom tame. Ne God Eteri Yen. Kiyi God eri nowselke yate wom tame, e neren. Te etep wom.
JOH 11:28 Marta te etep womke, te Jisas erne mesginin sene yin mase tene elen tumak etep wom. Tuma wusoube tame ere yawo. Ere nerene wobe.
JOH 11:29 Maria te etep metem, te agetage wayen teten erne yin lam.
JOH 11:30 Jisas ere Betani komke mak yin wurmenem, Marta etet erne yin lam emi ere etek som temenem.
JOH 11:31 Juda tatame eme Maria etetken akek mokwo simenem, eme lam, Maria te agetage wayen teten kom genik yin wurim. Etep lan eme etep abom. Te kap sele ganke sene kerate yibe. Eke eme tene semowun yim.
JOH 11:32 Maria te Jisas eter temenem emik yin erne lam, te eteri tewo tobok gulke pan tare guromun keran erne etep wom. Aneyen, ne gwotek temente wom, ari nare ere beke pauk sa.
JOH 11:33 Jisas ere lam, te kerabetem, tene panen yam Juda tatame eme kir kerabetem. Etep lam, ere pap yaper tem, ere emne kobo lam,
JOH 11:34 eke ere emne etep wometem. Kem erne mak rasem? Eme erne etep wom. Aneyen, ne yan la.
JOH 11:35 Jisas ere keram.
JOH 11:36 Keram, Juda tame eme etep wom. Ek la. Jisas ere Lasarus erne kenake abobe.
JOH 11:37 Kau eme etep wom. Kiyi ere le si tame eri le kuyese eyarem. Epkap, ere pauk Lasarus erne kobo late wom, Lasarus ere pauk beke sa. Etep wom.
JOH 11:38 Jisas ere pap yaper sene tem, ere sele meike yam. Ete sele e kow puri. Eme sele mei eisau papek ragerem.
JOH 11:39 Jisas ere etep wom. Kem pape sene gelkwun yin ganke raste. Etep wom, sam tame eteri geisi Marta, te etep wom. Aneyen, ere sam, yabel epe pes epe pes tem, eke eri kupa yabe.
JOH 11:40 Jisas ere tene awosein etep wom. An nene kiyi woye. Ne ane kenawaike abote, ne God eteri mure eisau late nenbe.
JOH 11:41 Eme pape gelkwun yim, Jisas ere nelke nereyawon etep wom. Apei, ne ari tuma metbe, eke an nene pir wobe.
JOH 11:42 An metten, ne ari tuma kwokwos kwokwos metbe. An gwok tetyewoten tatame emne abobe, eke an etep wobe. Etepkap eme kenawaike mette, ne ane won yam.
JOH 11:43 Ere etepkap tuma won mesginin ere noubke etep wom. Lasarus. Ne epe yan wora.
JOH 11:44 Etep womke, sam tame ere ek yan woram. Woram, eri wusomken letewoken matek leimenem. Eteri bitimi kir matek leimenem. Jisas ere emne etep wom. Erne leiten mate kem ogwoyewon mesginin ere yi. Jisas ere etep wom.
JOH 11:45 Juda tatame nogwape eme Maria teken temenem, eme lam, Jisas ere Lasarus erne wou sene newom. Etep lam, eke eme Jisas erne kenawaike abobetem.
JOH 11:46 Kau tame eme yin Farisi tame emne Jisas eter nenemkap wusowum.
JOH 11:47 Wusowum, God eteri ake yaku kere tame emri apeilakeken Farisi tameken eme kaunsil tame emne wopeten wurisubuk sin tuma namdebetem. Eme etep wom. Ete tame Jisas ere rigrabe nogwape nenbe. Nema beke nente?
JOH 11:48 Nema erne beke kip wotake, tatame nogwape eme erne kenawaike abote nenbe, ere apeilake tete. Rom tame eme nemne panen siten, eme pap wayen ei nai tame gwotek won yan eme nemne pen sate, eme God eteri ake yenbo berayewote nenbe. Etep wom.
JOH 11:49 Tame wuri Kaiafas, ete nabe ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake temenem. Ere Kaunsil tame emne etep wom. Kem porere berai.
JOH 11:50 Metye. Tame wuri ere sate, Juda tatame nogwape eme yenbo tete. Ere sate, nema yenbo temente. Etep wom. Ere abom, Jisas ere sate, Rom tame eme Juda tatame emne beke kip pe. Etep abom.
JOH 11:51 Kaiafas ere etep wom, ere eteri porerek beke wo. Ete nabe ere God eteri yaku kere tame etemri apeilake tame temenem, ere God eteri porerek wom. Eri wom tuma eri somo gwo. Jisas ere Juda tatame etemne kobo lan sate.
JOH 11:52 Ere Juda tatame etemwoune kobo beke lan sa. Ere eri yikwute yakwutem tatame etemne kir kobo lan sate. Etepkap, God eteri tatame, Juda tatameken Juda berai tatameken eme God eteri tame supawou tete.
JOH 11:53 Ete yabel Juda apeilake eme Jisas eterne pen sate tuma namde rasem.
JOH 11:54 Etep tem, Jisas ere Juda etemri kom komke sene beke yin sewur. Ere Betani mesginin Efraim komke yim. Efraim kom e boulke temenem. Etek yim, ere eteri anepoi tameken eme etek temenem.
JOH 11:55 Juda etemri Pasova awos abetem yabel tete nenemke, tatame nogwape gene generi eme Jerusalemke yam. Pasova yabel pes temenem, eme yakwutebetem. Yabetem, kiyi eme God erne kwar pebetem, God ere etemri wule yaper peten sepitte. Ete Pasova wule eme etep tobobetem. Sene eme Pasova awos ek abetem.
JOH 11:56 Eme Jerusalemke yam, eme Jisas erne sopbetem. Eme God eteri ake eisauke tetyewon etemwou etemwou namdebetem. Kem mapeke abobe? Kap Jisas ere Pasova wule kir yate, o ere beke kip ya? Eme etep namdebetem.
JOH 11:57 Kiyi God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake tameken Farisi tameken eme kiyi me pen tatame emne etep wom. Eike tatame eme Jisas erne metmente o lamente, eme nemne yan wusoute. Nema erne ake yaperke won wurte. Eme etep wom.
JOH 12:1 Pasova awos ate yabel mekin mekinem. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) som temenemke, Jisas ere Betani komke yim. Betani e Lasarus eteri kom. Kiyi ere sam, Jisas ere erne wou sene newom, ere sene wayen yim.
JOH 12:2 Etek yim, eme erne awos nenem, Marta te awos tiyewom. Tiyewom, teri nare Lasarus ere Jisas eterken akeite tameken tiyke sin awos etek abetem.
JOH 12:3 Abetem, Maria te kwar ginken peten Jisas eteri tewo eli wuske siryewom. Ete kwar eme kel eisauke tukem. Siryewom, eke te etetri maime tare bila etek Jisas eri tewo eli wus etek bandem. Bandem, akek temenem tatame akei eme ete kwar bos yenbo metem.
JOH 12:4 Metem, Jisas eri anepoi tame wuri, eri sig Judas Iskariot, ere Jisas erne yuri yena tem tame, ere etep wom.
JOH 12:5 Beke te etep nenbe? Ete kwar e kel eisauke tukbe wos. Ete kwar tame eme tukte wote, 300 kina eme peten wosken berai tatame emne newote woye.
JOH 12:6 Ere etep wom tuma ere wosken berai tatame etemne beke abon etep wo. Berai. Ere sir petbe tame. Ere kel yewobetem ayer lakerebe tame, eke ere ete kel sirke pette abom, eke ere etep yikwokwom.
JOH 12:7 Jisas ere erne etep wom. Ne tene tuma mane wote. Te tame kupa kerebe wule ane peteraye. Etep wom. Juda etemri tame kupa kerebe wule eme tame kupa kwar pen ek pape purik rasbetem.
JOH 12:8 Jisas ere sene etep wom. Wosken berai tatame eme keremken som temente. Kem emne kuyese tewok tewok yenbo nenbetete. Aren, an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye. Etep wom.
JOH 12:9 Juda tatame nogwape eme metem, Jisas ere Betani komke temenem, eme erne yin lam. Eme Jisas eterwoune beke yin la. Jisas eter wou sene newom tame, Lasarus, eme erne kir late yikwutem.
JOH 12:10 Lasarus ere wou sene petem, Juda tatame nogwape eme etep lam, etepkap eme Jisas eterne kenawaike abom. Abom, eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake emne mesginin Jisas erne semowum. Etep tem, God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilake eme Lasarus erne kir pen sate wom.
JOH 12:12 Kwokwos tatame nogwape eme metem, Jisas ere Jerusalemke yate wom. Ete tatame eme kiyi Pasova awos ate etek yam.
JOH 12:13 Etep metem, eme tewo teya take kayen sen yin Jisas erne keluke late yim. Yim, eme etep som som tebetem. God ere yenbowai. Eteri sigke yam tame, nema erne pir wobe, eri sig eisau wobe. Ere Israel etemri Keryen. God ere erne noubwai nente. Eme etep tebetem.
JOH 12:14 Jisas ere donki por yen wuri lan peten eteri magel luke yawon sin yabetem. God eri kiyi temenem tuma siglouke etep bas rasem.
JOH 12:15 Jerusalem komri tatame, kem mane akte. Ek la. Keremri Keryen ere yabe. Ere donki yen eteri magel luke siye yabe. Etek basem tuma ete yabel ere seken tem.
JOH 12:16 Eri anepoi tame eme ete tuma somo mak metmenem. Yuri Jisas ere sam, ere wou sene peten God eteri komke yawomke, eme God eteri siglou tuma sene abopitin etep wom. Ye. God eteri siglou etep tete wom. Tatame eme erne etep tete wom. Etep wom.
JOH 12:17 Jisas ere Lasarus erne sele meike wopeten wou sene newom, etek lam tatame eme sene kau tatame nogwape emne etep wusowum.
JOH 12:18 Eme metem, Jisas ere rigrabe nenem, eke nogwape eme erne keluke lan yam.
JOH 12:19 Etep tem, Farisi tame eme etemwou etemwou etep wom. Kem laye. Nema erne nenlawoyim. Ek la. Sene tatame nogwapewai eme erne semoube. Eme etep wom.
JOH 12:20 Kantri Grikri tame kau eme Jerusalemke temenem. Eme Pasova awos ate yam, em God erne sukye worate yam.
JOH 12:21 E Grik tame eme Jisas eteri anepoi tame Filip erne etep wometem. Metye. Nema Jisas erken tuma namdete abobe. Filip ere Betsaida komri tame. Betsaida e Galili distrikke tetan kom.
JOH 12:22 Etep wom, Filip ere Andru erne yin wusowum, sene Andruken Filipken epe Jisas erne wusowum.
JOH 12:23 Wusowumke, ere epne awosein etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Mekin mekinye God ere ari sig eisau wote nenbe. Eme ane pen sate, an sig eisau ek pette.
JOH 12:24 An kepne sekenke wobe. Tatame eme kwoi nawo wuri bepou me berbe, om beke yi. Ete kwoi nawo bepou me temente. Eme kwoi nawo wuri peten beren kupoite, eter om sene nogwape yibe.
JOH 12:25 Tatame eme kwoi nawokap. Tatame eme maime wuswou abote, yuri eme yaper tete. Tatame eme maime beke abo, eme nowselri wos beke abo, yuri ete tame eme noub som temente.
JOH 12:26 Tatame eme ari yaku kerete aboye, eme ari tuma mette. Ari yaku kerete tatame eme aren yite emi etek yin temente. Tatame eme ari yaku kerete, ari Apei ere emne tatame yenbo wote. Jisas ere etep wom.
JOH 12:27 Jisas ere sene etep wom. An pap yaper teye. An mapeke wo? Kapken, an etep wote. Apei, ne ane kobo late. Eme ane mane kip pen sate. Berai. An etep beke kip wo. An eteke yam.
JOH 12:28 Apei, neri sig eisau tete, e yenbo. Etep womke, tuma ape wuri Hevenke yan etep wom. Kiyi ari sig eisau temenem, sene etep som temente.
JOH 12:29 Etep wom, etek tetyewomenem tatame eme ete tuma ape kir metem, kau eme etep wom. E mou toboke pebe. Kau eme etep wom. God eteri kom tame ere Jisas erken tuma namdeye.
JOH 12:30 Jisas ere awosein etep wom. E Hevenke yawo tuma arene beke wo. Ere kemne wobe. Eke kem porere yenbo pette.
JOH 12:31 Mekin mekinye, God ere tatame emne sin late. Mekin mekinye, ere nowselri apeilake, Satan, erne teitkwunte.
JOH 12:32 Tame eme ane keresukun mek kwanen nenewayen yeworute. Yuri aren, an tatame nogwape emne pette nenbe. Etep wom.
JOH 12:33 Eme erne pen sate wule, Jisas ere etep abon eke wom. Eme ane mek kwanen nenewayen yeworute.
JOH 12:34 Tame nogwape eme erne awosein etep wom. Nema metten, Moses eri wule etep wobe. God eter wom tame, Krais, ere som temente. Ere beke sa. Etep wobe, beke ne etep wobe, eme Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne mek kwanen ere sate? Tatame Etemne Lan Yeirim Tame ere eike?
JOH 12:35 Jisas ere emne etep wom. An keremken tetan, an tukap kerebe. An tatame emne porere yenbo newote yam. An keremken kerake temente. Gwote tu an kerebe, kem porere yenbo petbe. Yuri an yite, e neir teketebekap. Neir teketete, kem porere yenbo mapeke pet? Neirke sewurbe tame kelu yenbo eme me belebe. Kerake tete, an kemne mesginen yite. Etep tetek, kem ari tuma mapeke met?
JOH 12:36 An gwok tetan, kem ane kenawaike abote. Kem ane kenawaike abote, kem porere yenbo pette, etepkap kem areri wakse tete. Jisas ere emne wo mesgin, ere yin berasem.
JOH 12:37 Kiyi ere rigrabe nogwape nenbetem, tatame nogwape eme etep lam, eme erne kenawaike beke abo.
JOH 12:38 Kiyisape God eteri tuma wusoubetem tame wuri, Aisaia, ere etep basem. Aneyen, neri tuma nema tatame emne wusoube, eme kenawaike beke abo. Eme neri mure eisau labe, eme nene beke abo. Etep basemkap, Juda tatame nogwape eme etep tebetem, eme kenawaike beke abo.
JOH 12:39 Aisaia ere sene etep basem. God ere wom, emri le yaper tem, emri porere yaper tem. Etep temenem, eme noub beke kip la. Emri porere eme noub beke kip abo. Etepkap, eme God eteri tuma kenawaike beke kip met. Kenawaike beke met, God ere emne noub beke kip nen. Etep basemkap, Juda tatame nogwape eme God erne noub beke abo.
JOH 12:41 Kiyi Aisaia ere siglou basbetem, ere metmenem, yuri Jisas ere keryen eisau tete. Ere etep metmenem.
JOH 12:42 Tatame nogwape eme Jisas eterne kenawaike beke abo, nogwape eme erne selpapwouke kenawaike abom, eme genik beke wusou. Kau Juda apeilake eme kir, eme erne selpapke kenawaike abom. Farisi tame eme kiyi etep wom. Eike tatame eme Jisas erne kenawaike abote, nema emne God eteri akek beke kip won wurin God erne sukye wora. Etep womke, tatame nogwape eme aken Jisas erne selpapwouke kenawaike abobetem.
JOH 12:43 Eme selpapke abon etep wom. Farisi eme nemri sig yaper mane wote. Etep wom, God ere emri sig yenbo wote, eme beke abo. Tame etem, eme emri sig yenbo wote, eme eteke abobetem.
JOH 12:44 Jisas ere noubke etep wom. Tame ere ane kenawaike abobe, ere arenewou beke kenawaike abo. Ere arene won yam Apei eterne kir kenawaike abobe.
JOH 12:45 Tame ere ane laten, ere arene won yam Apei eterne kir laten.
JOH 12:46 An tukap tobukbe. An nowselri tatame emne selpap porere yenbo newote yam. Eike ane kenawaike abobe, eme selpap porere yenbo pette. Eme kerneirike beke te. Eme yabel geinik temente.
JOH 12:47 Tame eme areri tuma wanwouke meten beke tobo, an emne tuma beke namde. An nowselri tatame emne tuma namdete beke ya. Berai. An tatame etemri nenbetem yaper wos peten sepitte yam.
JOH 12:48 Eike ane magel tayen areri tuma naswoite, eme yaper tete nenbe. Yuri nowsel yaper tete yabel, an emne awosein yaper ek nente nenbe. Eme ari tuma beke met, etepkap an emne yaper nente.
JOH 12:49 Areri selpapke an kemne beke wo. Berai. Ane won yam Apei eter wom tuma an kemne wobe.
JOH 12:50 An metten, God ere etep wom. Tatame eme ari tuma noub meten tobote, eme som noub temente. Etep wom. An eterke metem tuma an kemne etep wobe. Jisas ere etep wom.
JOH 13:1 Pasova a ate yabel kwokwoske tete wom, Jisas ere etep abom. Ari peiktame eme ane pen sate yabel mekin mekinye. Eme ane pen sate, an nowsel mesginin Apei erne sene yin lan eterken temente. Etep abomke, ere eterne kenawaike abobetem tatame emne kobo lan negwonegwon ere me sam.
JOH 13:2 Jisas eter, anepoi tameken eme perpe a sin abetem. Kiyi Satan ere Judas Iskariot, Saimon eteri yen, erne porere yaper newon etep wom. Judas, ne Jisas eteri peiktame emne kobo lan eme Jisas erne pen sate. Kiyi etep wom.
JOH 13:3 A sin abetem, Jisas ere etep abom. God ere wom, an keryen eisau tem. Ere ane won yam, an eterne sene yin lan eterken temente.
JOH 13:4 Etep abomke, ere a an omon wayen tetem. Wayen tetem, ere eri tame oub lugrasen taul lagwubai peten moutip sim. Yaku kere tame etem tebekap ere etep tem.
JOH 13:5 Sene ere ok yubu eisauke siren eri anepoi tame emri tewo tasen ok keyabetem. Ok keyabetem, ere eteri moutip simenem taulke megke etemri tewo etek sakitbetem.
JOH 13:6 Emri tewo wurare wurare ok keyan yibetem, ere yan Saimon Pita eteri tewo ok keyate wom. Pita ere abolawoyin erne etep wom. Aneyen, ne keryen, ne ari tewo ok mane keyate.
JOH 13:7 Ere erne awosein etep wom. Ari nenbekap ne noub beke abo. Yuri ne abote nenbe.
JOH 13:8 Pita ere erne wotaken etep wom. Ne areri tewo mane keyate. Jisas ere erne awosein etep wom. An neri tewo beke kip keya, ne ari wakse beke kip te.
JOH 13:9 Saimon Pita ere Jisas eri wakse tete abom, eke ere etep wom. Aneyen, etepkap ne ari tewowou mane ok keyate. Ne ane akei wirute.
JOH 13:10 Jisas ere erne etep wom. Tame ere ok kiyi wiwo, eri wus yenbo teye, ere ok sene beke wi. Eteri tewowou kerkera teye, ere tewowou ok keyate. Kem nogwape kem yenbo tetan. Keremri wuri ere yenbo beke te. Etep wom.
JOH 13:11 Jisas ere etep abom. Ari anepoi tame wuri ere ane yaper nente. Etepkap ere etep wom. Kemri wuri ere yenbo beke te. Ere etep wom.
JOH 13:12 Jisas ere emri tewo akei ok keyan ere eri tame oub sene warem. Waren ere wolbayek sene yin sin emne etep wom. Aren kemne nenyekap kem aboye o?
JOH 13:13 Kem ane tuma wusoube tame wobe, kem ane Aneyen wobe. Kem etepkap wobe, e yenbo. An etepkap.
JOH 13:14 Aren an keremri tuma wusoube tame. Aren, an keremri Aneyen. An yaku kere tamekap ten keremri tewo ok keyaye. Etepkap, kerem kir, kem yin keremwou keremwou tewo ok etepke keyate.
JOH 13:15 An kemne wule yenbo peteraye. Yaku eisau kerebe wulekap, yaku nebule kerebe wulekap an kemne akei eyi peteraye. Aren keremne nenyekap, kem etep tewok tewok yin nenbetete.
JOH 13:16 An kemne sekenke wobe. Kem noub met. Yaku kere tame eme apeilake tame eteri kulke temenbe. Emne won yibe tame eme emne won yibe tame eteri kulke tetan. An kemne won yibe, kem ari kulke tetan. An keremri apeilake tame, an yaku nebule kir kerebe. An yaku nebule bul beke woran, mo wo. An kemne wobe, kerem kir kem yaku eisau kerebetete. Kem tatame emne kobo labetete. Aren nenbekap, kem etep kir nenbetete.
JOH 13:17 Kem ete tuma noub metye. Sene kem etep nenbetete, kem metekwasbet.
JOH 13:18 Keremri wuri ere ari tuma beke met. An erne beke kene. God eteri siglou etep wobe. Arenken awos am tame wuri ere ane yaper nenem. Etep wobe tuma ere seken tete nenbe. Ete tame ere etep tete nenbe.
JOH 13:19 E yurik tete nenbe wos, eke an kemne gwopte wusoube. Ete tame ere etep nente, kem kenawaike abote. An Krais, God eter won yam tame.
JOH 13:20 An kemne sekenke wobe. Tame eme ari won yim tame emne pap yewobe, eme ane kir pap yewobe. Ane pap yewobe tame eme ane won yam Apei eterne kir eme pap yewobe. Etep wom.
JOH 13:21 Jisas ere etep won ere pap yaper meten sene ere emne etep wom. An sekenke wobe. Kemri wuri ere ane yena tete.
JOH 13:22 Etep wom, anepoi tame eme etemwou etemwou lek nereyi nareyan etep wometem. Eike etep tete nenbe? Jisas ere eikene wobe? Eme etep wom.
JOH 13:23 Jisas ere anepoi tame wuri erne kenake metekwasbetem, ete tame ere eteri ganke simenem.
JOH 13:24 Pita ere erne lek neisen etep wom. Ne erne etep womette. Ere eikene wobe?
JOH 13:25 Ere Jisas eterken mekinke yin etep wometem. Aneyen, eike nene peiktame etemri letke raste nenbe?
JOH 13:26 Jisas ere awosein etep wom. An geil peten mwak sogwunen ete tame erne newon ate. Etep won ere geil mwak sogwunen, Saimon eteri yen, Judas Iskariot, erne newom.
JOH 13:27 Judas ere ete geil petem, agetage Satan ere erne gulelem. Jisas ere erne etep wom. Neren nente wos, ne agetage yin nente.
JOH 13:28 Etep wom, a abetem tame eme Jisas eter Judas erne wom tuma somo eme beke met.
JOH 13:29 Kau eme etep abom. Judas ere neremri kel yewobe ayer lakerebe tame. Kap, Jisas ere erne won ere awos tukte, o kap ere erne won ere wosken berai tatame emne kel newote wobe?
JOH 13:30 Judas ere geil peten agetage ere wurim. Etep tem, e neir teketemenem.
JOH 13:31 Judas ere yimke, Jisas ere etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Gwopte ari mure eisau genik teye. Gwopte God eteri mure eisau arenke geni teye. Eri sig eisau tetan.
JOH 13:32 God ere sig eisau arenke tete nenbe, eterke an sig eisau pette. Kerake tete, ere etep nente.
JOH 13:33 Ari yen, an kerake keremken temente. An yite, kem ane soplawoite. An Juda emne kiyi womkap, an kemne kir wobe. Aren yite emi kem etek kuyese beke yi.
JOH 13:34 An kemne wule ager newobe. Kem awoawo pap yewon noub nenbetete. Aren kemne pap yewon noub nenbekap, kem etep keremwou keremwou awoawo pap yewon noub nenbetete.
JOH 13:35 Kem keremwou keremwou pap yewon noub nenbetete, akeite tatame eme etep lan wote. Eme Jisas eteri wakse. Eme etep wote.
JOH 13:36 Jisas ere etep womke, Saimon Pita ere erne etep wometem. Aneyen, ne mak yite nenbe? Ere awosein etep wom. Aren yite nenbe emi gwopte ne etek kuyese beke kip yi. Yuri ne etek yite nenbe.
JOH 13:37 Pita ere erne etep wometem. Beke an gwoteptek kuyese beke kip yi? An nereken sate, e yenboke. An beke kip ak.
JOH 13:38 Jisas ere awosein etep wom. Gwopte neir ne aken etep wote. An Jisas erne beke met. Etep wote. Gwopte kwokwo mak womentek, tewo mur ne ari sig berasen etep wote nenbe. An Jisas erne beke met. Jisas ere etep wom.
JOH 14:1 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An yite, kem pap yaper mane tete. Kem God erne kenawaike abobetete. Kem ane kir kenawaike abobetete.
JOH 14:2 Ari Apei eri kom nogwape ake etek tetan. An kemne beke tuma yikwokwo. An etek yite, an kemne ake eyarte yite nenbe.
JOH 14:3 An kemne ake kiyi yin ake eyaren an sene yan kemne panen ek yite. Aren temente kom kem kir arenken etek temente.
JOH 14:4 Aren yite kom kem kelu etep laten.
JOH 14:5 Tomas ere erne etep wolam. Aneyen, neren yite nenbe kom nema beke la. Etepkap nema kelu kir beke la.
JOH 14:6 Jisas ere erne etep wom. Aren, an kelu. Aren, an God eteri tuma seken wobe. Arenke tatame eme Apei eterke yin som noub temente.
JOH 14:7 Kem ane noub abote, kem ari Apei erne kir noub abote. Gwopte kem erne abobe, kem erne metten.
JOH 14:8 Filip ere erne awosein etep wom. Aneyen, ne nemne Apei erne peterate. Nema erne late, nema pap yenbo mette.
JOH 14:9 Jisas ere erne awosein etep wom. Filip, yabel nogwape an keremken temenem, ne ane beke abo. Tame eme ane kenawaike abobe, eme Apei erne kir kenawaike abobe. Beke ne etep wobe, an Apei erne kemne peterate?
JOH 14:10 An Apei eterken tetan. Apei ere arenken tetan. Ne etep metten o? An kemne wobe tuma e ari selpapri tuma berai. God ere ari selpapke tetan, eke an eteri tuma wusoube, an eteri yaku kerebe.
JOH 14:11 An Apei eterken tetan, Apei ere arenken tetan. Kem etep kenawaike abote. Kem etep kenawaike beke abo, kem aren kerebe yaku eisau latek, eteke kem kenawaike abote.
JOH 14:12 An kemne sekenke wobe. Kem ek met. Tatame eme ane kenawaike abobe, aren kerebe yaku eisau eme kir etep kerete. An Apei eterke sene yite, etepkap eme yaku eisau kerete nenbe. Ari kerebe yaku e eisau berai. Eme kerete nenbe yaku e sikilewai.
JOH 14:13 Be wos kem Apei God eterne womette, kem arene kir kenawaike abon ek womette. Womette, an etep nente nenbe. Etepkap areri murek Apei ere sig eisau pette nenbe.
JOH 14:14 Kem be wos areri sigke womette, an nente nenbe. Etep wom.
JOH 14:15 Jisas ere etep wom. Kem ane pap noub yewote, kem ari tuma noub meten tobobetete.
JOH 14:16 An Apei erne wolate, ere kemne Kobo Labe Tame erne won yate. Ete tame ere keremken som temente, ere kemne kobo labetete.
JOH 14:17 Ete tame ere God Eteri Wou. Ere God erne noub laten, eke ere kemne God eteri tuma seken wote. God erne kenawaike beke abo tatame eme God Eteri Wou erne beke la, erne beke met. Eke eme erne pap beke yewo. Kem God erne kenawaike abobe tatame, kem God Eteri Wou erne metten. Gwopte ere keremken tetan. Yuri ere keremri selpapke temente, eke kem erne metten.
JOH 14:18 An kemne beke mesgin, kem kuwo yenkap beke te. An yite, an kemne sene yan late.
JOH 14:19 Kerake tete, nowselri tatame eme ane sene beke la. Kerem, kem ane sene late. An som noub temente, etepkap kerem kir kem som noub temente.
JOH 14:20 An wou sene pette yabel ete yabel kem kenawaike etep abote. Ere Apei eterken tetan, nema eterken tetan, ere neremken tetan. Ete yabel kem etep kenawaike abobetete.
JOH 14:21 Ari wom tuma peten noub metbe tatame eme ane pap yewobe. Ane pap yewobe tatame emne ari Apei ere emne pap yewote. Aren kir an emne pap yewon ari tuma an emne wote. Eme ane noub mette.
JOH 14:22 Akeite Judas, Judas Iskariot eter berai, ere Jisas erne etep wometem. Aneyen, mapeke neremwou nema nene noub mette, akeite nowselri tatame eme nene noub beke kip met?
JOH 14:23 Jisas ere erne awosein etep wom. Eike tatame eme ane pap yewote, eme ari tuma meten tobote. Etep tete, ari Apei ere emne pap yewote, nesa Apeiken nesa yan etemken temente. Ane kenawaike beke kip abo tatame eme etep beke kip la.
JOH 14:24 Eike tatame eme ane pap beke yewo, eme ari tuma beke meten noub tobo. Etepkap eme ane noub beke met. Metye. An kemne wobe tuma e areri tuma berai. E Apei eteri tuma. Ere ane won yam, an eteri tuma wusoute wom.
JOH 14:25 Gwopte an keremken teten, an kemne tuma wusoube.
JOH 14:26 An yitek, God ere Eri Wou erne won yate. Aren kemne wusoubekap, ere kemne etepke wusoubetete. Ari wule ere kemne noub peterabetete. Akeite wos ere kemne wusoubetete. An kemne kiyi wusoubetem tuma ere kemne porerek newote, kem sene abote.
JOH 14:27 An yite, selpap yenbo metbe wule an kemne newote. Nowselri tatame newobekap an beke kip newo. An kemne areri selpap yenbo metbe wule seken kemne newote. Eke kem mane ep abo ep abon akte.
JOH 14:28 An yite, an kemne sene yan late. An etep kiyi wusowum, kem metem. Beke kem ep abo ep abobe? Apei ere ari Keryen, an erne late yite nenbe. Kem ane pap yewote, kem metekwaste, kem ari Apei eterke sene yite. Apei ere epiye tetan, an eteri kulke tetan.
JOH 14:29 An yite, an kemne etep kiyi wusou. Yuri an yite, kem etep abote. Ere nemne kiyi womkap, ere etep nenye. Nema eri tuma kenawaike metbe. Kem etep abote.
JOH 14:30 An keremken tuma som beke kip namde. Nowselri tatame etemri apeilake Satan ere kelu yabe. Areri peiktame eme ane keresukte yabe. Keresukte, kem mane akte. Eme ane beke kip teitkwun.
JOH 14:31 An Apei erne abobe, etepkap an eri tuma meten tobobe. Etep tebe, nowselri tatame eme late, an Apei erne abobe. Yau, nema yite. Jisas ere etep wom.
JOH 15:1 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Me wuri tetan. Ari Apei ere me maime. Aren an me nawobe.
JOH 15:2 Ane abobe tatame eme ari ku letewokap. Supa beke ya ku, letewo, Apei ere yan kayen petewarte. Eme God eteri tuma beke meten tobo, eke ere emne kayen petewarbe. Supa yabe ku, letewo Apei ere take yaperwou bwanen eyarbe. Eyarbe, eke sene eme supa nogwape yabe. God eri tuma meten tobobe tatame emne ere etep nenbe. Nenbe, sene eme eteri yaku noub kerebe.
JOH 15:3 Me take yaper bwanen eyarbekap, an kemne wobetem tuma e kemri selpap noub eyarbetem. Eke, kem noub tetan.
JOH 15:4 Kem arenken temente, an keremken temente. Nawobe berai me ku, letewo eme supa beke kip ya. Kem etepkap mane tete. Kem arenken temente, kem wos yenbo nogwape ek nente.
JOH 15:5 An me nawobekap. Kem me ku, letewokap. Tatame eme arenken temente, an etemken temente, eme supa nogwape yabetete. Eme yenbo wos nogwape nenbetete. Kem ane mesginin, kem kena wiwi temente, kem yenbo wos mapeke kip nen.
JOH 15:6 Tatame eme ane mesginte, eme kayen petewarbe me ku, letewokap. Kayen petewarbe, eme sok tebe. Sene eme emne wurare wurare nugen kerke liste. Eme etepkap.
JOH 15:7 Kem ane beke kip mesgin, kem areri tuma noub tobote, be wos be wos kem abobe, kem ane wolate. Wolate, an kemne ek newote nenbe.
JOH 15:8 Metye. Awos supa nogwape yate, now lakerebe tame ere sig eisau tete. Kem nogwape wos yenbo nente, Apei eri sig eisau tete. Tatame eme etep lan wote. Kem God eteri wakse. Eme etep wote.
JOH 15:9 Apei ere ane pap yewobekap, an kemne etepke kir pap yewobe. An kemne pap yewobe, kem ane mane mesginte.
JOH 15:10 An Apei eter wobetem tuma wan wurik metbetem, eke ere ane som pap yewoten. Kem ari wobe tuma wan wurik meten tobobetete, etepkap an kemne pap som yewote.
JOH 15:11 An kemne etep wusouye, etepkap kem metekwaste. Aren metekwasbekap, kem etepke metekwaste. Kem kenake metekwaste, an etep abobe.
JOH 15:12 An kemne wobe. Aren an kemne abon pap yewokap, kem keremwou keremwou etepke abon pap awoawo yewote. Kem etep tete.
JOH 15:13 Eike tatame eme emri tamenowu abon kobo lan sate, eme pap yewobe wule eisau sebe. Akeite pap yewobe wule etepkap eisau berai.
JOH 15:14 Ari wote tuma kem wan wurik mette, kem areri tamenowu seken tete.
JOH 15:15 Sene an kemne yaku kere tame beke kip wo. Yaku kerebe tame eme yaku lakerebe tame etemri porere beke met. An kemne tamenowu seken wobe. Tamenowu eme emri nowu emri porere noub metten. Apei ere wom tuma an kemne akei wusowum, etepkap an kemne tamenowu seken wobe.
JOH 15:16 Metye. Kem ane beke kene. Aren an kemne kenem, eke kem yin wule yenbo nenbetete. Kerem nente wule yenbo e yaper beke kip te. An kemne etep wom. Kem etep tete, Apei ere kemri tuma mette. Be wos be wos kem erne wolate, kem ane kir kenawaike abon wolate. Etep tetek, ere kemne ek newote.
JOH 15:17 An kemne wobe. Kem keremwou keremwou pap som yewobetete. Kem etepke tete. Jisas ere etep wom.
JOH 15:18 Jisas ere eri wakse emne etep wom. Nowselri tatame eme kemne pap wayen pik pete. Eme ane kiyi pik pete. Eme kemne mo wote, kem abote. Eme ane kiyi mo wom.
JOH 15:19 Kem nowselri tatame etemri selpapke temente wom, eme pauk kemne abon noub eyarte wom. An kemne kenem, kem ari wakse tem. Sene kem nowselri tatamekap berai. Etepkap, eme kemne eke mo won pap wayebe.
JOH 15:20 An kemne kiyi wom tuma, kem sene abote. Kiyi an etep wom. Yaku kerebe tame ere yaku lakerebe tame eri kulke tetan. An kemne kiyi etep wom. Kem ari yaku kerebe, etepkap nowselri tame eme ane mo won yaper nenemkap, eme kemne kir mo won yaper nente nenbe. Kau eme ari tuma meten tobobetemkap eme kemri tuma kir meten tobote nenbe.
JOH 15:21 Ane won yam tame erne nowselri tatame eme erne beke met. Kem ari wakse, etepkap eme kemne etepkap etepkap wule yaper nente nenbe.
JOH 15:22 Aren an beke pauk yan tuma wusou, wule yaper beke pauk te. Eme ane lan metem, etepkap eme mapeke etep wo? Nema erne beke la, nema erne beke met.
JOH 15:23 Tame eme ane mo wobe, eme areri Apei erne kir mo wobe.
JOH 15:24 An nenbetem rigrabe akeite tame eme beke nen. An etep beke pauk nen, eme emri wule yaper beke pauk abo. An rigrabe nenbetem, tatame eme etep lam, eme ane kenawaike beke abo, eme arenken areri Apeiken nesetne mo wobe.
JOH 15:25 Emri basten wule etep wobe. Bepou eme ane mo wobe. Etep basmenem tuma ere seken teye. Gwopte eme etep tebe, eme ane bepou mo wobe.
JOH 15:26 Metye. God Eteri Wou ere Apei God eterken tetan. An yin erne won yate. Ere kemne Kobo Lan Porere Newobe Tame, ere kemne kobo late. Ere kemne tuma seken wusoute, ere kemne arene noub wusoute, kem ane noub mette.
JOH 15:27 Kerem kir, kem tatame emne ane wusoute. An ari yaku tasen kerem, kem arenken temenem. Etepkap kem arene emne wusoute. Jisas ere emne etep wom.
JOH 16:1 Jisas ere eri anepoi tame emne sene etep wom. Yaper wos kemne tete, kem kenawaike som abote. Kem ari wule mane mesginte, eke an kemne wobe.
JOH 16:2 Yuri eme kemne wotaken etep wote. Kem God eteri akek mane sene wurte. Etep wote. Sene eme kemne pen san etep wote. Nema emne pen sabe, nema God eteri yaku yenbo kerebe. Eme etep wote.
JOH 16:3 Ete tatame eme Apei erne beke met, eme ane beke met, eke eme kemne yaper nente nenbe.
JOH 16:4 An kemne wusoube tuma e yurik tete nenbe. Yuri tetek, kem sene etep abote. Aneyen ere nemne etep kiyi wom. Etep abote. An keremken temenem, eke an kemne ete tuma kiyi beke wusou.
JOH 16:5 Arene won yam tame eterne an sene yin late nenbe. Kemri wuri beke ane etep womet. Ne mak yibe?
JOH 16:6 An kemne etep woye. An Apei erne yin late. Etep woye, kem metye, kem pap yaperwai teye.
JOH 16:7 An kemne sekenke wobe. An kemne abobe, eke an yite nenbe. An beke kip yi, God Eteri Wou ere kemne beke kip ya. Aren yitek, an erne ek won yate. Ere keremne Kobo Labe Tame.
JOH 16:8 Ere yate, ere nowselri tatame emne tuma seken noub etep peterate. Emri nenbe wule yaper ere emne maime peterate, sene ere wule yenbo emne kir peterate. God ere tatame emne tuma namdete wule ere emne kir peterate.
JOH 16:9 Yaper tebe wule ere gwopkap. Nowselri tatame eme ane kenawaike beke abo.
JOH 16:10 Yenbo nenbe wule ere gwopkap. An tatame etemri yaper woske sate. Sene an wou peten wayen Apei God erne yin late. An yin an eterken temente, kem ane beke kip la. Tatame eme etep kenawaike abote, eme selpap yenbo pette. E wule yenbo.
JOH 16:11 Tuma namdete nenbe wule ere gwopkap. Nowselke panen siten tame, Satan eterne God ere kiyi tuma namden, erne pen sate wom. God erne kenawaike beke abo tatame emne God ere etepkapwou tete nenbe. E tuma namdete nenbe wule. God Eteri Wou ere kemne etep peterate.
JOH 16:12 Tuma nogwape an kemne wusoute abobe. Gwopte kem ete tuma kuyese beke kip met, etepkap an kemne beke kip wusou.
JOH 16:13 Yuri God Eteri Wou ere yate, ere kemne wos seken peterate. Ere akei wos seken peterate. Ere eteri porerek beke kip wo. God ere erne wusoube tuma ere kemne etepwou wusoubetete. Yuri tete wos ere kemne kir wusoubetete.
JOH 16:14 Ari tuma ere kemne wusoubetete. Wusoubetete, etepkap ere ane sig eisau newobetete.
JOH 16:15 Apei eri tetan nogwape wos e areri wos. Etepkap, an kemne woye. God Eri Wou ere areri wos peten kemne peterate nenbe.
JOH 16:16 Jisas ere emne sene wom. Kerake tete, kem ane sene beke kip la. Sene epkera tetek, kem ane sene ek late. Etep wom.
JOH 16:17 Kau anepoi tame eme etemwou etemwou namden etep wom. Beke Jisas ere etep wobe. Epkera tete nema erne sene beke la. Sene epkera tetek, nema erne ek sene late. Beke ere epkap wobe, an Apei erne yin late?
JOH 16:18 Beke ere etep wobe, epkerake tete? Nema eri wobe tuma somo beke met. Eme etep wom.
JOH 16:19 Eme Jisas erne tuma somo womette abom. Jisas ere emri porere lan emne etep wom. An woye. Epkera tetek, kem ane sene beke la. Sene epkera tete, kem ane sene ek late. Ete tuma somo kem beke met, eke kem keremwou keremwou wometbe.
JOH 16:20 An kemne sekenke wobe. An yite, kem keran mokwo site nenbe. Kem mokwo site, nowselri tatame eme metekwaste nenbe. Kem pap yaperwai mette, sene kem metekwaste nenbe.
JOH 16:21 Ta te yen warwite, te mus eisau meten pap yaper tebe. Te yen warwiyin, sene te pap yenbo mette. Te teri yen metekwaste, te metem mus te sene beke kip abo.
JOH 16:22 Kerem kir, gwopte kem pap yaper metbe. Yuri an kemne sene late, kem pap yenbo meten kem metekwaste nenbe. Tame wuri ere kemri metekwasbe wule beke kip wotake.
JOH 16:23 Ete yabel tete, kem arene wos sene beke kip womet. Sene kem Apei erne womette. Be wos be wos kem erne womette, kem ane kir kenawaike abon erne womette. Womette, ere kemne ek newote nenbe.
JOH 16:24 Kiyi kem areri sigke wos wuri beke womet. Sene kem areri sigke wometbetete, eke kem pette nenbe. Etepkap kem metekwaswaite.
JOH 16:25 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An kemne sekur sakur tuma woye. Yuri an kemne sekur sakur tuma beke kip wusou. An Apei erne kemne genik wusoute.
JOH 16:26 God Eteri Wou ere yate, kerem kem Apei erne womette, kem ane kir kenawaike abon ek womette. An kemne etep beke wo, aren an Apei erne wometen ere kemne kobo late. Berai. Kerem, kem erne kena womette.
JOH 16:27 Apei God eter ere kemne abon pap yewobe. God ere ane won yam. Kem etep kenawaike metbe, kem ane abon pap yewobe, eke Apei ere kemne abon pap yewobe.
JOH 16:28 Ye. Apei eteri kom an mesginin nowselke yam. Sene an nowsel mesginin Apei eteri komke sene yite nenbe. Etep wom.
JOH 16:29 Eteri anepoi tame eme erne etep wom. Ye. Gwopte ne nemne tuma somo genik wusoube. Ne sekur sakur tuma beke wo. E yenbo.
JOH 16:30 Ne akei wos metten. Gwopte nema etep metye. Nema neri tuma kenawaike metbe, nema nene tuma sene beke kip womet. Ne God eteri kom mesginin yam, nema etep noub meten.
JOH 16:31 Jisas ere emne etep wom. Gwopte kem kenawaike abobe o?
JOH 16:32 Metye. Gwopte neir kem akei kem amen yikwute yakwutete nenbe. Kem keremri akek yite. Kem ane mesginte, an kena wiwi temente. An kena wiwi beke kip te. Apei ere arenken som temente nenbe. Ere emne etep wom.
JOH 16:33 An abobe, kem arenke pap yenbo temente. Eke an kemne etep woye. Kem nowselke temente, be wos be wos yaper kemne tete. An nowselri wule teitkwunem. Kem mane ep abo ep abote.
JOH 17:1 Jisas ere won mesginin ere sate yabel mekin mekinmenem, ere nelke nereyawon etep wom. Apei, ne wom yabel mekin mekinye. An Neri Yen. Ne ane mure newote. Newote, an neri yaku kuyese kerete, neri sig eisau ek tete.
JOH 17:2 Ne wom, an keryen eisau tem. Nowselri tatame nogwape eme ari kulke tetan. Etepkap an wote, ne ane newom tatame eme som noub temente. Eme ari wakse, an emne etep nente nenbe.
JOH 17:3 Nerenwou ne Keryen God seken. An Jisas Krais, ne ane won yam. Tatame eme nesetne kenawaike abote, eme som noub temente.
JOH 17:4 An gwo nowselke temenem, neri womkap akei an nenen omom. Eke neri sig eisau tem.
JOH 17:5 Apei, kiyi ne nowsel mak seikmenem, an nerenken temenem. Nesa adebas emi yenbok temenem, nesa noubwai temenem. An nene wometbe, nesa kiyi temenemkap, nesa etep sene temente.
JOH 17:6 Kau nowselri tatame eme nereri yen. Ete tatame ne emne arene newom. Newom, an nereri tuma emne wusowum, eme neri wule noub seten.
JOH 17:7 Sene eme metem, nogwape wosken neri wuleken mureken ne akei arenke newom.
JOH 17:8 Neren ane wom tuma an emne etep kenake wusowun eme ete tuma kenawaike abom. Kiyi ne ane won yam, an neri kom mesginin yam, eme etep kenawaike metbe.
JOH 17:9 Ete tatame an emne abon nerenken namdebe. An kenawaike beke abo tatame emne an beke abon nerenken beke namde. Ne ane newom tatame etemnewou an abon nerenken tuma namdebe. Eme nereri yen, eke an emne abon nerenken tuma namdebe.
JOH 17:10 Ari wakse eme nereri. Neri yen eme areri. Etemke an sig eisau petbe.
JOH 17:11 An nowsel sene mesginin nene late yabe. Ne ane newom tatame etem eme nowselke som temente. Ne Apei yenbowai. Nereri mureken sigke ne emne noub lakerete. Ete sig ne ane newom. Neset tetan selpapken porereken wurisubu, eme etep kir temente.
JOH 17:12 Ne ane newom sig, e mureken sigke an emne noub lakerebetem. Eme nene beke mesgin. Neri siglou kiyi womkap, tame wurisubu eterwou ere nene mesginin yaper tem. Neri tuma seken tem.
JOH 17:13 An nerene late yabe, an kenake metekwasbe. An nowselke som tetan, an emne etepke wusoube. Eke kenake metekwasbekap eme etepke kir metekwaste.
JOH 17:14 Neri tuma an emne newom, eme kenawaike meten nowselri wule mesginim. An nowselri tame berai. Etem kir, eme nowselri tame berai. Etepkap, nowselri tatame eme emne mo won pap wayebe.
JOH 17:15 An nene etep beke kip womet, ne emne peten eme nowsel mesginte. Berai. An wometbe, ne emne noub lakeren ei simente, eke, tame yaper, Satan, ere emne yaper beke kip nen.
JOH 17:16 An nowselri tame berai. Eke etem kir eme nowselri wule mesginim, eme nowselri tatame berai.
JOH 17:17 Neri tuma e sekenwai. Neri tuma sekenke ne emne eyarte, eme neri yen yenbowai tete.
JOH 17:18 Ne ane won nowselke yam, an neri tuma wusoubetemkap, an emne won yibe, eme neri tuma wusoubetete.
JOH 17:19 An emne kenake abobe, eke an akeite wos beke kip abo. Etepkap eme neri wakse seken tete. Eme akeite wos beke kip abo.
JOH 17:20 An areri anepoi tame etemwoune kobo late beke womet. Tatame eme etemri wusoute nenbe tuma meten, eme ane yuri kenawaike abote, ete tatame an nene wometbe, eke ne emne kir kobo late.
JOH 17:21 Eme porere selpap wurisubuwou tete, an emne etep wometbe. Apei, neset tetankap, eme etepke tete, an etep abobe. Eme nesetken wurik tete, an etep abobe. Etep tete, nowselri tatame eme etep late, eme kenawaike etep abote, ne ane won yam.
JOH 17:22 Ne ane newom sig yenboken mureken an emne newom. Etepkap eme wurisubuk tete. Nesa wurisubu tetankap, eme etepwou wurisubuk tete.
JOH 17:23 An etemken tetan, ne arenken tetan. Nesa tetankap, eme porere wurisubuk etepke noub tete. Etepkap tete, nowselri tatame eme etep abote. God ere Jisas erne won yam. Ere Jisas erne pap kenake yewobetemkap, ere emne kir pap yewobe. Nowselri tatame eme etep lan mette.
JOH 17:24 Apei, ne ane newom tatame eme aren temente emi eme etek temente, an etep abobe. Kiyi ne selken nelken mak seikmenem, ne ane kenake abon ane noubwai nenem, eke an keryen eisau tem. Eme etepke late, eke an abobe.
JOH 17:25 Apei, ne Wule Yenbo Nenbe Tame. Nowselri tatame eme nene beke la. Aren, an nene laten. Ne ane newom wakse, eme kenawaike metem, ne ane won yam. Eme etep metten.
JOH 17:26 Nereneke an emne wusoubetem. An emne som wusoute. Etep tete, ne ane abon pap yewobe wule etemken temente. An kir an etemken temente.
JOH 18:1 Jisas ere God erken tuma namden omon, ere eteri anepoi tameken eme yin Kidron peik keraruke wum. Wum, ete emi oliv now wuri etek temenem, eme etek wurim.
JOH 18:2 Kiyi Jisas ere eteri anepoi tameken tewok tewok ete nowke yin wurisubuk sibetem. Etepkap Jisas erne yikwokwom tame, Judas, eter kir ere ete now temenem emi ere lamenem.
JOH 18:3 Judas ere kiyi yimke, ere God eteri akeri apeilake etemri yaku kere tameken Farisi tameken ei nai tameken emne panen ete nowke yam. Yam, ei nai tame eme tuken yam, eme ei nai wos kir setirmenem.
JOH 18:4 Jisas ere erne yuri tete wos ere abobetem, ere emne yin lan etep wometem. Kem eikene sopbe?
JOH 18:5 Eme awosein etep wom. Nema Nasaret komri tame, Jisas eterne sopen yawo. Etep wom, erne peiktame etemri letke rasem tame, Judas, ere ei nai tame etemken etek tetemenem. Jisas ere emne etep wom. An gwo.
JOH 18:6 Eme etepkap metem, eme kinkin yin selke warkutan tuknatirim.
JOH 18:7 Tuknatirim, Jisas ere emne tewo wurinabu sene wometem. Kem eikene sopbe? Eme awosein etep wom. Nema Nasaret komri tame, Jisas, nema eterne sopbe.
JOH 18:8 Ere awosein etep wom. An kemne woye. An gwote tetan. Kem arene sopen yamente, kem ari anepoi tame emne mesginin yite.
JOH 18:9 Etep womke, Jisas ere God eterken namdebetem tuma ere seken tem. Kiyi ere erne etep wom. Ne ane newom tame emne an noub lakerebetem. Eme nene beke kip mesgin.
JOH 18:10 Sene Saimon Pita ere eri semenem gapaku peten yaku kere tame erne gapakuk eri wan mame yekwo kayekwunem. Ete tame eri sig Malkus. Ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame.
JOH 18:11 Etep tem, Jisas ere Pita erne etep wom. Ne gapaku sene buske yewo. Ne emne mane wotakete. Apei ere womkap eme ane keresukun pen sate. Etep tete. Jisas ere erne etep wom.
JOH 18:12 Sene ei nai tame etem, etemri apeilake etem, Juda etemri nau se tame etem, eme Jisas erne keresukun kep peten peikem.
JOH 18:13 Peikkerem, eme erne Anas eterke panen yim. Anas ere Kaiafas eteri owi. Ete nabe Kaiafas ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake temenem.
JOH 18:14 Ete tame, Kaiafas, ere Juda tatame emne kiyi etep wom. Tame wuri ere sate, Juda tatame nogwape eme yenbo tete. Ere sate, nema noub temente nenbe. Ere ete tuma kiyi wom.
JOH 18:15 Eme Jisas erne keresukun panen yim, eri anepoi tame pes, Saimon Pitaken akeite tameken epe Jisas erne semowun yim. Ete akeite tame erne God eteri akeri apeilake tame ere erne kiyi lam, eke ere Jisas eterken epe kuyese ake makle pemenem eruke wurim.
JOH 18:16 Pita ere beke wur. Ere makleri ser eru gwop yekwok koumenem. Koumenem, ake maime erne metmenem anepoi tame ere sene yam, eru lakerebetem ta tene womke, ere Pita erne panen wurim.
JOH 18:17 Wurmemke, eru lakerebe ta te Pita erne etep wom. Kap, ne Jisas eteri anepoi tame wuri? Ere awosein etep wom. An eteri anepoi tame berai.
JOH 18:18 Ete neir negel yabetem, eke kau yaku kere tameken nau se tameken eme ker lisin kerke tetyewon wus leibetem. Pita eter kir, ere kir etemken kerke tetyewomenem.
JOH 18:19 Etep temenem, God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake ere Jisas erne etep wometem. Neri anepoi tame eme eike? Be tuma be tuma ne emne wusoube?
JOH 18:20 Jisas ere erne tuma awosein etep wom. Akei tuma an kom genik wusoubetem. An beke berasen wusou. Juda tatame etem God erne sukye worabetem ake, God eteri ake eisauken ake nebuleken an yin tuma etek wusoubetem.
JOH 18:21 Beke ne ane wometbe? Ari tuma metbe tame, ne etemne womette. Ari wobe tuma eme metten. Etep wom.
JOH 18:22 Jisas ere etep womke, nau se tame ere mekinke tetemenem, ere Jisas erne pouyek burowon erne etep wom. Ne beke apeilake erne etepkap woye? E yaper.
JOH 18:23 Jisas ere erne awosein etep wom. Be tuma an yaper wobe, ne ane wusoute. An tuma sekenke wobe, ne ane beke peye?
JOH 18:24 Etep tem, Jisas eri let kepke som peikkeremenem, Anas ere erne apeilake Kaiafas, eterke won yim.
JOH 18:25 Pita ere ker wus som leibetem, eme erne sene etep wometem. Kap, ne Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. Pita ere yikwokwon awosein etep wom. An berai. Ere etep wom.
JOH 18:26 Tame wuri, ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake eri yaku kere tame, ere Pita eter wan kayem tame eteri akeri tame, ere Pita erne etep wom. Seken, an nene laye. Ne Jisas eterken Oliv nowke temenye.
JOH 18:27 Pita ere sene yikwokwon etep wom. An berai. Etep womke, kwokwo ere wom.
JOH 18:28 Ei berabetemke, Juda tame eme Kaiafas eri ake mesginin Jisas erne Rom komri apeilake eteri ake eisauke panen yim. Juda etemri wule eme Pasova awos ate, eme Juda berai tatame emri akek beke kip wur. Eke erne panen yim tame eme Rom tameri akek beke wur.
JOH 18:29 Etep temke, Pailat ere woran emne etep wometem. Be tumake kem gwote tame, Jisas, erne panen yawo?
JOH 18:30 Eme erne tuma awosein etep wom. Ere wule yaper beke pauk wuri nen nema erne beke panen ya.
JOH 18:31 Pailat ere emne etep wom. Kerem, keremri Juda wulek erne tuma namdete. Juda tame eme erne etep wom. Kem Rom tame, kem wobe, nema Juda tame nema tame wuri beke kip pen sa. Etep wobe.
JOH 18:32 Rom tame emri pen sabe wule eme mek kwuran mesginin tame yaper emne etek kwanen nenewayen yeworuwon, ek sabe. Juda emri tame pen sabe wule etepkap berai. Jisas eter satekap, kiyi ere etep wom. Eme ane mek kwuran kwanen nenewayen yeworute. Eri kiyi womkap e seken tem.
JOH 18:33 Pailat ere ake eisauke sene yin wurin ere Jisas erne wopeten etep wometem. Ne Juda etemri kom panen si keryen o?
JOH 18:34 Jisas ere erne awosein etep wometem. Ete tuma neren ne kena etep abon ane wometbe, o akeite tamek kiyi nene wusouyeke, ne ane wometbe?
JOH 18:35 Pailat ere erne sene awosein wometem. Ne Juda etemri keryen o ne etemri keryen berai? An beke met. Aren an Juda tame berai. Neri kantriri tameken apeilakeken eme nene arenke panen yawo, eme etep wobe. Ne be woske yaper nenem?
JOH 18:36 Jisas ere awosein etep wom. An nowselri keryen berai. Aren panen siten kom e akeite emik tetan. Gwote nowselke beke te. Aren panen siten kom gwote nowselke temen pauk, ari wakse eme Juda tame etemken ei pauk naite woye. Nai pauk, Juda eme ane beke pauk keresuk. Metye. Aren panen siten kom e gwote nowselke beke te.
JOH 18:37 Etep womke, Pailat ere erne etep wometem. Neren, ne keryen o? Jisas ere sene etep wom. Neren, ne wobe, an keryen. An yaku wuri kereteke, ari nawo te ane warwiyim. An tatame emne tuma seken wusoubetem. Tuma seken metbe tatame, eme ari tuma noub metbe.
JOH 18:38 Pailat ere erne etep wometem. Tuma seken e be tuma? Pailat ere ete tuma wo mesginin Juda tame eme tetemenem emi ere etek sene yin emne etep wom. Jisas ere wule yaper wuri beke nen.
JOH 18:39 Kem Pasova yabel wule wuri tetan. Nabe nabek Pasova awos ate yabel tebe, ake yaperke tetan tame wuri erne an mesginin ere komke sene yibe. Kem mapeke abobe? An Juda etemri keryen, Jisas, eterne komke sene won yite o?
JOH 18:40 Eme nubke awosein etep wobetem. Berai! Eterne beraike! Ne Barabas eterke won komke yite. Etep wom. Barabas ere ei naibetem, sir petbetem tame.
JOH 19:1 Sene Pailat ere wom, eme Jisas erne papeger nebuleken kepke erne wurbetem.
JOH 19:2 Wurbetem, ei nai tame eme kwokwo seg peten apeilake emri tare kerapkap nenen Jisas eteri tarek gworereruwem. Gworereruwem, sene eme apeilake etemri kerap tame oub wolepai peten Jisas erne warruwum.
JOH 19:3 Warruwum, sene eme wurare wurare yan Jisas erne bepou me pir wobetem. Sikile ere eteke. Ne Juda etemri kom panen siten apeilake. Etep won eme erne pouyek burowom.
JOH 19:4 Pailat ere sene woran Juda tame emne etep wom. Metye. An erne wometlawoiwo. Ere wule yaper beke wuri nen. Etepkap an erne panen woraye, kemne wusoube.
JOH 19:5 Etep womke, Jisas ere yan woram, ere kwokwo segke basem seli tarek som gworeremenem, wolepai tame oub waren ere eke yan woram. Woram, Pailat ere etep wom. Ek la. Tame ere gwo.
JOH 19:6 Etep womke, God eri ake yaku kere tame etemri apeilakeken nau se tameken eme Jisas erne lan eme nubke etep wobetem. Erne mek kwuran kwanete. Erne mek kwuran kwanete. Pailat ere emne etep wom. Kerem, kem erne mek kwuran kwanete. Aren, an laye, ere wule yaper beke wuri nen.
JOH 19:7 Juda tame eme awosein etep wom. Kiyi ere etep wobetem. An God Eteri Yen. Neremri wule gwopkap. Eike tame ere etep wote, nema erne pen sate. Etep wom.
JOH 19:8 Pailat ere etep metem, ere kenake akem.
JOH 19:9 Akem, ere ake eisauke sene wurin Jisas erne etep wometem. Ne map yekwok yam? Ere erne awosein beke wo.
JOH 19:10 Awosein beke wo, eke Pailat ere erne etep wom. Ne arene tuma sein beke wo. Metye. An Romri apeilake. An kir wote, eme nene mek kwuran kwanen sate. An wotakete, eme nene mesginin ne komke sene yite. Ne etep metten o?
JOH 19:11 Jisas ere awosein etep wom. Metye. Hevenke tetan God ere beke wo, eke an neri kulke beke kip te. Etepkap neren ne ane wule yaper eisau beke nen. Tame ere ane nereri letke rasye, eter ere ane wule yaper eisau nenye.
JOH 19:12 Pailat ere etep metem, sene ere Jisas erne komke won yite nenlawoyim. Juda tame eme Pailat erne muresen etep wom. Ne erne won yite, ne Keryen Sisar eteri peiktame tete. Jisas ere wobe, ere keryen eisau. Etep womke, ere Keryen Sisar eteri peiktame tem. Ne erne kobo late, ne Sisar eteri peiktame kir tete. Sisar ere Romken Judia distrikken kom panen simenem.
JOH 19:13 Etep tem, Pailat ere Jisas erne panen woram, ere tuma namde tame etemri wolbayek sim. Ete sibe emi, eme Hibru tumak wobe, Gabata. Tuma somo etep wobe, Pape Tiy.
JOH 19:14 Pasova awos eyarem yabel temke, Pailat ere Juda tame emne etep wom. Ek la. Keremri keryen ere gwo.
JOH 19:15 Sene Juda eme muresen etep wobetem. Erne pen sa. Erne pen sa. Erne mek kwuran kwanekeren ere sa. Pailat ere emne etep wometem. Keremri keryen erne an mek kwuran kwanekeren sate o? God eri akek yaku kere tame etemri apeilake eme sene etep wom. Sisar eterwou ere neremri keryen. Nema akeite apeilake keryen berai.
JOH 19:16 Etep womke, Pailat ere Jisas erne peiktame etemri letke rasen eme erne mek kwuran kwanekeren sate panen yim.
JOH 19:17 Ei nai tame eme Jisas erne panen yin, eme erne maime etek kwanekeren sate me, eme Jisas erne maime newon ere sen yim. Sen yim, eme emi wurik yam. Hibru tumak ete emi eme etep wobe. Golgota. Ete tuma somo e Tame Tare Bai.
JOH 19:18 Ete emik eme Jisas erne mek kwuran kwanekeren nenewayen yeworuwem. Eme tame pes epne kir mek kwanen nenewayen yeworuwem. Wuri erne yamame yekwok, wuri erne eme let gwaime yekwok yeworuwem. Jisas erne eme borborke yeworuwem.
JOH 19:19 Pailat ere me wulale wuri peten tuma etek basem, eme peten sen yin kwuramenem me itiye yekwok kwaneruwum. Eri bas rasem tuma etep wom. Nasaret Komri Jisas. Juda Etemri Keryen. Ere etepke basem.
JOH 19:20 Ete tuma ere tuma murke basem. Hibru tuma, Rom tuma, Grik tuma etepke basem. Ete emi e Jerusalem kom sag mekinke temenem. Etepkap nogwape Juda tatame eme etek yi yabetem, eme ete tuma lan yi yabetem.
JOH 19:21 God eri akek yaku kere tame etemri apeilake eme Pailat erne wotaken etep wom. Ne mane etepke baste, Juda etemri Keryen. Ne etepke baste. Eter ere wom, ere Juda etemri Keryen.
JOH 19:22 Pailat ere awosein etep wom. Aren basyekap e me tetan. Ere etep wom.
JOH 19:23 Sene ei nai tame eme Jisas erne mek kwuran nenewayen yeworuwem yaku omon eme Jisas eter warmenem tame oub wosan epe pes epe pes rasem, eme obo wurare wurare eme petem. Jisas eteri siot ete siot wuri lagwu, beke kape.
JOH 19:24 Eme etep lam, ei nai tame eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwote siot nema beke kip peka. Nema satu sou tetete, nema late, eike tame eter pette. Etep temke, God eteri kiyi basem tuma ere seken tem. God eteri tuma etep wobe. Areri tame oub akei eme wosan wurare wurare petem. Eme satu sou tetemke, tame wuri ere ari siot petem. Ei nai tame eme etepke tem.
JOH 19:25 Jisas erne mek kwuran kwanemenem, kau ta epe pes epe pes eme erne mekinke tetemenem. Eteri nawo, eteri nakmoi, Klopas eteri ta Maria, Makdala komri ta Maria, eme etek tetyewomenem.
JOH 19:26 Etek tetyewomenem, Jisas ere eteri nawoken eteri metekwasbetem anepoi tame wuriken epne lam. Lam, ere nawo tene etep wom. Nawoi, gwok teteten tame ere neri yen.
JOH 19:27 Sene ere eteri anepoi tame erne etep wom. Gwok teteten ta te neri nawo. Etep wom. Ete yabelke, anepoi tame ere Maria tene eteri akek panen yin newon abetem.
JOH 19:28 Jisas erne mek kwuran kwanekeremenem, ere metem, God ere erne newom yaku omom. Ere etep wom. An wak sok teye. Etep wom tuma e God eteri siglouke kiyi bas rasem tuma. E kiyi bas rasem tuma seken tem.
JOH 19:29 Kwole yabe wain ok ware wuriken etek tukmenem. Eme yam sou peten ete wain okke sogwunen mek leyen eterne newon ate sen tayem.
JOH 19:30 Sen tayem, ere ete kwole ya wain ok a mesginin ere etep wom. Akei yaku omoye. Etep wom, ere tare bangukwunen, ere eri wou won yin ere ek sam.
JOH 19:31 Kau Juda tame eme Pailat erne yin lan etep wom. Kipi e Pasova awos ate yabel. Neremri ege site yabel eisau. Ete yabel tame kupa eme kwuraten mek etek som kwanekeremente wurken. Etepkap, ne kir wote, ei nai tame wuri won yite, eme tame mur emne tewo kwosyewon eme agetage san tame kupa neneyeirin raste.
JOH 19:32 Etep womke, ei nai tame eme yin Jisas eterken ep yekwo ep yekwo kwanekeremenem tame pes epri tewo kwosim.
JOH 19:33 Kwosyewon, eme yan Jisas erne lam, ere kiyi sam. Eke eme eri tewo beke kwos.
JOH 19:34 Beke kwos, ei nai tame wuri ere Jisas erne pi bulke peramke, agetage nepken nep gil okken pi taukke yeirbetem.
JOH 19:35 (Tame wuri ere etep eteri lek lan, nemne wusowum. Ere tuma seken wusowum, eke kem kenawaike abote.)
JOH 19:36 God eri siglouke kiyi wom tuma e seken tem. Ete tuma etep wobe. Eme eteri letewo kip beke wuri kwos. Eke ei nai tame eme Jisas eri tewo beke kwos.
JOH 19:37 God eteri siglou tuma sene etep wobe. Eterne pik pem tame eme erne leklek tete. Etep wobe.
JOH 19:38 Yuri Arimatea komri tame, Josep, ere Pailat erne yin lam, ere Jisas eri kupa pette wometem. Josep ere Jisas erne berasen kenawaike abobetem. Ere Juda emne akem, eke ere kom geinik beke wusou. Pailat ere kir temke, Josep ere yin Jisas eteri kupa peten sen yim.
JOH 19:39 Sen yim, Nikodemus, ere kiyi Jisas erne neirke yin lam tame, ere kir, eterken yin Jisas eri kupa petem. Pag yenbo yabe me wusken ere gwor geren me neirken etep erke narken ere ek sen yim. Eri lum e 30 kilogram, ere sen yim.
JOH 19:40 Sen yin epe Juda etemri tame kupa kerebe wulek epe etepke ten epe Jisas eri kupa peten kwar wiyin mesginin erne mate peten etek leyem.
JOH 19:41 Jisas erne mek kwuran kwanem emi now wuri etek mekin temenem. Pape puri tame kupa rasbe emi ager etek temenem, kiyi eme tame kupa etek beke wuri ras.
JOH 19:42 Pasova awos ate yabel mekinke tem, e pape puri ere mekin temenemke, eke epe Jisas eri kupa etek rasem.
JOH 20:1 Sande ei mak beramenemke, Makdala komri ta Maria, te Jisas eteri sele late yim. Yin lam, reba pemenem pape ere gelkwun yin genek tuknamenem.
JOH 20:2 Etep lam, te amen Saimon Pitaken akeite anepoi tame, Jisas erne metekwasbetem tameken, epne yin lan etep wom. Aneyen eri kupa eme sele meike petye. Nema beke la, eri kupa eme kap mak sen yin rasye. Epe etep wom.
JOH 20:3 Pitaken akeite anepoi tameken epe etepri temenem emi mesginin Jisas eterne rasem sele late yim.
JOH 20:4 Late yim, epe kir amen yibetem, akeite anepoi tame ere Pita erne mesginin taresin selek kiyi yim.
JOH 20:5 Yin, ere guromun pape purik nerewurin lam, matewou etek rasmenem. Etep lam, ere pape puri beke wur.
JOH 20:6 Beke wur, Saimon Pita ere erne semowun yan ere yin wurin lam, matewou etek rasmenem.
JOH 20:7 Jisas eri tarek peikmenem mate leyen gwolben ep yekwok rasmenem. Ete mate ere akeite mateken beke te.
JOH 20:8 Etep lam, kiyi taresin yam anepoi tame ere tiptiwun yin wurin lam, Jisas ere etek beke te. Ere etep lan kenawaike abom.
JOH 20:9 God eteri siglou etep wobe, Jisas ere san wou sene pette tuma, epe sene beke abo.
JOH 20:10 Etep tem, anepoi tame pes epe akek sene yim.
JOH 20:11 Maria te Jisas eteri kupa rasem pape puri ganke teten kerabetem. Kerabetemke, te guromun pape purik nerewurim.
JOH 20:12 Nerewurin, te lam, God eri komri tame pes epe mate geipa warmenem, epe Jisas eteri kupa rasem emik simenem. Epe tewo segwo tare sukke sepit peteyamenem.
JOH 20:13 Epe Maria tene etep wometem. Ne beke kerabe? Te epne awosein etep wom. Eme ari Aneyen eri kupa petye. Rasten emi an beke la.
JOH 20:14 Te wo mesginin te petkwo lam, tame wuri ere tetemenem. Ete tame ere Jisas. Maria te beke noub la, e Jisas eter.
JOH 20:15 Jisas ere tene etep wom. Ne beke kerabe? Ne eikene sopbe? Maria te etep abom, ere ete now lakerebe tame. Etep abom, eke te erne etep wometem. Ne kap Jisas eri kupa sen yin mak kap rasten? Neren rasye emi ne ane wusoutek, an yin eri kupa sene pette.
JOH 20:16 Ere tene etep wom. Maria. Etep womke, te erne lan Hibru tumak etep wom. Rabonai. Ete tuma somo etepkap. Tuma wusoube tame.
JOH 20:17 Ere tene etep wom. Ne ane mane kerelate. An Apei sene mak yin laten, eke ne ane mane kerelate. Ne yin ari wakse emne etep wote. Ari Apei ere keremri Apei. Ari Keryen ere keremri Keryen. An eterne sene yin late. Ne yin emne etep wote.
JOH 20:18 Sene Makdala komri Maria, te yin Jisas eteri anepoi tame emne etep wom. An Aneyen erne laye. Etep wom, sene Jisas ere tene wom tuma, te emne etep wusowum.
JOH 20:19 Ete Sande perpe Jisas eteri anepoi tame eme etep wom. Juda tame eme nemne kir pen sate wurken. Etep womke, eme aken ake eru akei kiten yan eme siyewomenem. Siyewomenemke, Jisas ere etemri tewo borke me pamnen etep wom. Apo. Kem pap yenbo met.
JOH 20:20 Etep wo mesgin, ere eri letken pi bulke peram taukken emne peteram. Peteram, anepoi tame eme Aneyen erne noub lam, eme metekwaswayim.
JOH 20:21 Etep tem, ere emne sene etep wom. Kem noub me tete. Apei ere ane yaku kerete won yamkap, an kemne yaku kerete won yibe.
JOH 20:22 Etep wo mesgin, ere emne yimu optepitin emne etep wom. Kem God Eteri Wou yenbo pet.
JOH 20:23 Kem tatame emri wule yaper peten sepitte wote, God ere etemri wule yaper peten sepitte. Kem tatame emri wule yaper peten sepitte beke kip wo, etepkap emri wule yaper som temente. Jisas ere etep wom.
JOH 20:24 Jisas eteri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etemri wuri ere Tomas. Eri akeite sig e Peske Warwiyim Yen. Ete tame ere akeite anepoi tame emken beke temen, Jisas ere ek yam, eke ere erne beke la.
JOH 20:25 Beke la, ere sene yam, anepoi tame eme erne etep wom. Nema Aneyen erne laye. Tomas ere etep wom. Jisas ere sele meike wayem tuma an kenawaike beke abo. An erne ari lek late, an kenawai ek abote. An eteri nikel pem taukken pi bulke peram taukken lan ari let bor etek petewurlatek, an kenawaike ek abote, ere wou sene petem. Ere etep wom.
JOH 20:26 Sene yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tem, anepoi tame eme ete akek simenem, Tomas ere kir etemken simenem. Ake eru kitmenem, Jisas ere etemri borborke sene me pamnen emne etep wom. Apo. Kem pap yenbo met.
JOH 20:27 Sene ere Tomas erne etep wom. Ne yan neri let bor ari let pap nil taukke raspitiwur. Neri let ane pi bulke peram taukke petewurlate. Ne mane ep abo ep abote. Ne kenawaike abote.
JOH 20:28 Tomas ere erne awosein etep wom. Ne ari Aneyen. Ne ari God.
JOH 20:29 Jisas ere erne sene wom. Ne ane laye, eke ne kenawaike abobe, an sele mesginin sene wayen yam. Tatame eme ane beke la, eme ane etep kenawaike abote, God ere emne noub eyarte, eme metekwaswaite. Jisas ere etep wom.
JOH 20:30 Jisas ere nogwape rigrabe nenbetem, anepoi tame eme labetem. Ete nogwape rigrabe gwo siglouke beke bas ras.
JOH 20:31 An basbe tuma, kem labetete, kem kenawaike etep abote. Jisas eter ere God eter won yam tame, eter ere God Eteri Yen. Kem etep kenawaike abobetete, kem eteri sigke kem noub som temente nenbe. Eke an gwo siglou basbe.
JOH 21:1 Sene anepoi tame eme Galili peik kupak temenemke, Jisas ere etemri bitimik me pamnen yam. Peik kupa eri sig wuri Taiberias peik kupa. Jisas ere gwopke nenbetem.
JOH 21:2 Etek temenem tame etemri sig gwo. Saimon Pita, Tomas, eri sig wuri Peske Warwi Yen. Nataniel, ere Galili distrik Kana komri tame, Sebedi eteri yen pes, akeite anepoi tame pes. Eme etek temenem.
JOH 21:3 Etek temenem, Saimon ere emne etep wom. An wuli raste yibe. Eme erne etep wom. Nema kir nerenken yite. Etep won eme perek waren yin wuli rasem. Ete neir eme wuli raslawoyim, omyen beke wur, eme bepou me ten yin eiken beram.
JOH 21:4 Ei beram, Jisas ere peik barke tetemenem. Anepoi tame eme eri tame yop noub beke la.
JOH 21:5 Noub beke la, Jisas ere emne ten etep wom. Tamenowu, kem omyen kau petye o? Eme erne awosein etep wom. Beraiwai.
JOH 21:6 Ere emne etep wom. Metye. Kem wuli pere gan let mame yekwok sogwunte, kem omyen pette. Etep wom, eme wuli sogwunen omyen nogwapewai wurim. Wurim, eke eme wuli nenewayelawoyim.
JOH 21:7 Jisas erne metekwasbetem tame ere Pita erne etep wom. Ete tame ere Aneyen eter. Saimon Pita ere yaku kerebetem, eke ere eri tame oub lugrasmenem. Ere metem, Jisas ere peik barke tetemenem, agetage ere tame oub peten gersen peikke kerpekwunem. Kerpekwunen, ere agetage payen woran yin Jisas erne lam.
JOH 21:8 Perek temenem anepoi tame eme bar mekinke temenem, gene e 100 mita etepke temenem. Eme peyan Pita erne semowun omyenken wuliken litin yan barke woram.
JOH 21:9 Barke wurin eme lam, omyen kerke lismenem, geil etep kir rasmenem.
JOH 21:10 Etep lam, Jisas ere emne etep wom. Kemri petye omyen kem kau sen ya.
JOH 21:11 Etep wom, Saimon ere perek waren wuli ogwon barke lit sen yawom. Omyen nogwapewai, 153, eisauwou wuli takke tem. Omyen nogwapewai, wuli beke wuyar.
JOH 21:12 Jisas ere emne etep wom. Kem yan awos a. Etep womke, anepoi tame eme Jisas erne beke womet. Ne eike? Eme akei lam, ere Aneyen.
JOH 21:13 Jisas ere yan emne geilken omyenken newopit peteyam.
JOH 21:14 Etepkap Jisas ere sele mei mesginin yimenem, anepoi tame eme erne tewo mur lam.
JOH 21:15 Eme awos an omon, Jisas ere Saimon Pita erne etep wom. Jon eteri yen, Saimon, anepoi tame eme ane pap yewobe. Kap ne ane pap kenake yewobe o? Pita ere tuma sein etep wom. Aneyen, an nene pap yewobe. Ne etep metten. Jisas ere erne etep wom. Sipsip lakerebe tame eme sipsip yen awos newon abekap ne ari wakse emne ari tuma som wusobetete.
JOH 21:16 Etep wom, Jisas ere erne sene etep wometem. Jon eteri yen, Saimon, ne ane pap kenake yewobe o? Pita ere awosein etep wom. Ye. Aneyen, an nene pap yewobe, ne etep metten. Jisas ere erne etep wom. Sipsip lakerebe tame eme sipsip lakerebekap ne ari wakse emne etepke lakerebetete.
JOH 21:17 Etep wom, Jisas ere erne tewo mur sene wometem. Jon eteri yen, Saimon, ne ane pap yewobe o? Tewo mur Jisas ere erne etep wometem. Ne ane pap yewobe o? Eteke, Pita ere pap yaper ten erne etep wom. Aneyen, nogwape wos ne akei metten. An nene pap yewobe, ne etep metten. Jisas ere erne etep wom. Ne ari wakse lakerebetete.
JOH 21:18 An nene sekenke wobe. Kiyi ne tame taureyen temenem, neren ne neri moutip peten borke sin, nereri porerek sewurbetem. Yuri ne keryen tete, ne neri let taitek, akeite tame etem eme nene moutip peten borke site, neren mo wom emik eme nene etek keisen yite.
JOH 21:19 Jisas ere etepkap wom, ere Pita eter yurik san, tatame eme God eter sig eisau wote nenbekap eke etep wom. Sene ere Pita erne etep wom. An nene wotekap, ne etep tete. Ne ane semowun ya. Jisas ere etep wom.
JOH 21:20 Jisas ere etep womke, Pita ere petkwo lam, Jisas eri metekwasbetem anepoi tame ere epne semoumenem. Kiyi eme sin awos abetemke, ete anepoi tame ere Jisas eterken mekinke simenem, ere etep wometem. Aneyen, nene eike peiktame etemri letke raste? Etep wometem.
JOH 21:21 Petkwo lam, Pita ere Jisas erne etep wometem. Aneyen, ete tame ere mapeke sa?
JOH 21:22 Jisas ere awosein etep wom. E nereri wos berai. E areri wos. Kap an wote, ere som temente, an ek sene yate, e neri wos berai. Ne ane semowun yate.
JOH 21:23 Yuri Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme ete tuma wuri won yi won yin eme etep wom. Ete anepoi tame ere beke kip sa. Jisas eter, ere etep beke wo. Ere etep wom. Kap an wote, ere som temente, an ek sene yate, e nereri wos berai. Etepwou ere wom.
JOH 21:24 Ete anepoi tame e aren. An gwo tuma wom, an gwo tuma siglouke basem. Ari tuma e seken. Nema etep metten.
JOH 21:25 Jisas ere akeite akeite yaku nogwape kir kerebetem. Wurare wurare akei kerebetem yaku siglouke pauk baste wom, ete siglou emne nema mapeke pauk ras. Berai. An etep abobe. Jon ere bas rasem tuma ab eteke.
ACT 1:1 Tiofilus, an nene siglou bas rasbe. Areri kiyi bas rasem siglou, Jisas ere nenbetem woskap, eri tuma, an etep bas rasen nene newopitim. Jisas ere eri yaku keren yin omom, ere God eteri komke sene yawom. An nene etep kir bas rasem.
ACT 1:2 Ere mak yaumenem, eri aposel tame emne ere tuma wusoubetem. Eme kerete yaku ere etep wusoubetem. God Eteri Wou ere Jisas eterken temenem, ere aposel tame emne tuma wusoubetem.
ACT 1:3 Jisas ere sam, sene ere wou sene petem yabel nogwape (40-pela) ere nowselke temenem. Nowselke temenem, ere eteri aposel tame emne tewok tewok yin lam. God eter nogwape kom panen site tuma ere emne etep wusoubetem. Eme erne lam, eme etep wobetem. Jisas ere kelpe tameke som tetan. Etep wobetem.
ACT 1:4 Ere etemken temenem, ere emne etep wom. Kem Jerusalem agetage mane kip mesginte. Kem etek koute. Ari Apei ere kemne mure newote wom. An kemne etep kiyi wusowumkap, ere etep nente. Kem etek som koute.
ACT 1:5 Kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wirubetem. Kerake tetek, God ere Eteri Wou kemne newote, kem mure eisau pette. Jisas ere emne etep wom.
ACT 1:6 Yuri God eteri aposel tame eme Jisas eterken yan simenem, eme erne etep wolam. Aneyen, God ere Eri Wou nemne newote yabel, nema Juda nema independenske pet o?
ACT 1:7 Jisas ere emne awosein etep wom. Areri Apei ere wobe, wos nogwape ek tebe. Yuri tete wos ere metten. Yuri tete wos kem beke met. E Apei eteri wos. E keremri wos berai.
ACT 1:8 God Eteri Wou ere keremken yan temente, kem mure pette. Pette, ari tuma kem tatame etemne wusoute. Kiyi kem Jerusalem komri tatame emne wusoute, sene Judiari tatame emne wusoute, sene Samariari tatame emne wusoute, sene kem akei nowselri kom komke yin wusoute. Etep wom.
ACT 1:9 Jisas ere womkap, aposel tame eme etep lam, Jisas ere Hevenke yawom. Yaubetem, gwan erne yan soppitim, aposel tame eme etep lam.
ACT 1:10 Eme lek temenemke, agetage tame pes epe yan etemri ganke yan tetem. Epe geipa tame oub warmenem.
ACT 1:11 Yan tetem, epe God eteri aposel tame emne etep wom. Kem Galili distrikri tame, kem beke tetyewon nelke labe? Jisas ere God eteri komke yaubekap, yuri ere etepkapke sene yeirte nenbe. Epe etep wom.
ACT 1:12 Aposel tame eme lam, Jisas ere Hevenke yim, sene eme Oliv kow mesginin yeirin eme Jerusalem komke sene yim. Jerusalem kom e Oliv kow mekinke tetan.
ACT 1:13 Jerusalemke yim, eme tiy peske petemenem akek yawon etek temenem. Etek temenem tame emri sig gwo. Pita, Jon, Jems, Andru, Filip, Tomas, Bartolomyu, Matyu, Alfius eteri yen Jems, Saimon Selot, Jems eteri yen Judas. Eme etek temenem.
ACT 1:14 Temenem, eme kir won eme kwokwos kwokwos wurik yan sin God erken tuma namdebetem. Kau ta, Jisas eteri nawo Maria, Jisas eteri maseken eme kir etek yin temenem, God eterken tuma namdebetem.
ACT 1:15 Yabel kau yimke, Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme wurisubu emik yan siyewomenem. Tatame nogwape (120) eme siyewomenem. Yan simke, Pita ere teten emne tuma wusowum.
ACT 1:16 Ere etep wom. Ari geisimase, God eteri tuma, e tuma seken. Kiyi God Eteri Wou ere Devit erne yurik tete wos wusowum, Devit ere ek bas rasem. Ere Judas eterne bas rasem. Jisas erne pete yam tame emne Judas ere emne kelu peteram. Etepkap, Devit eri kiyi bas rasem tuma ere seken tem.
ACT 1:17 Kiyi Judas ere Jisas eteri anepoi tame temenem. Jisas ere erne wom, ere neremken yaku kerebetem.
ACT 1:18 Sene Judas ere Jisas erne pem tame emne kobo lam, ere kel peten ere sel wuri tukem. Tukem, sene ere etek waren selke apeken se pekan seken woran ere ek sam.
ACT 1:19 Samke, Jerusalemri tatame eme kir metem, Judas eri sam tuma eme kir metemke, eme ete sel sig Akeldama wobe. Sel eri sig somo Nepken Sel.
ACT 1:20 Sene Pita ere etep wom. Ete tuma ere Buk Songke tetan. Buk Song etepke wobe. Tame wuri mane etek temente. Eri ake noub bepou me temente. E siglou kir etep wobe. Akeite tame ere eri yaku pette.
ACT 1:21 Ete siglou etep wobe, etepkap nema akeite tame erne wote, ere Judas eri yaku pette. Jisas eterken nema sewurbetem tame wuri erne nema pette.
ACT 1:22 Kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wirubetem. Etep lam tame ere neremken som sewurbeten, yan Jisas ere Hevenke yawom. Etepkap tame nema erne wote, ere neremken yaku kerete. Jisas ere sene wayen yim tuma ete tame, ere ete tuma kir wusoute.
ACT 1:23 Etep womke, eme tame pes kiyi wom. Tame wuri eri sig ere Josep Barsabas Jastus. Tame wuri eri sig Matias.
ACT 1:24 Sene eme akei eme God erken tuma namden etep wom. Apei God, ne akei tame emri porere labe. Judas ere neri yaku mesginim, ere ker tetan komke yim. Nema gwo tame pes epne woye. Neren wom tame ne nemne peterate. Peterate, ne erne wote, ere neri yaku kerete.
ACT 1:26 Etep wom, sene eme satu sou tetem, Matias ere aposel tame tete yaku petem. Petem, ere ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri kei (11-pela) aposel tame emken yaku kerebetem.
ACT 2:1 Nabe nabek Juda tatame eme nowri awos petbetem, eme God erne pir wobetem. Etep tebetem yabel eme Pentikos yabel wobetem. Ete yabel tem, Jisas erne abobetem tatame eme yan wurisubuk simenem.
ACT 2:2 Simenem, agetage eme metem, marye eisau kenkap nelke yam. Etem simenem akek ken nogwape eisauwai eme metem.
ACT 2:3 Metem, sene eme lam, ker tawulkap wos temenem. Temenem, sitirmenem tatame emne ker tawulkap wos etemri tarek wurare wurare etek ten yam.
ACT 2:4 Ten yam, God Eri Wou ere tatame emne yan etemne gulelemke, eme akeite akeite kom tumak namdem.
ACT 2:5 Ete yabel Juda tatame nogwape eme kiyi akeite akeite nowsel mesginin yam, eme Jerusalem etek temenem. Ete tatame eme God eteri tuma meten tobobetem tatame, eme Pentikos awos eisau ate yam.
ACT 2:6 Yam, eme nelke yam ken eisau metem, eme yan lam, eme metem, God Eteri Wou gulelemenem tame eme akeite akeite kom tumak namdebetem. Etep metem, eme emri kom tuma kir etep meten eme wouken akem.
ACT 2:7 Wouken aken eme ep abo ep abon etep wom. Nemri tumak namdebe tame eme Galili distrikri tame. Eme neremri kom tame berai.
ACT 2:8 Eme mapeke neremri akeite akeite kom tuma sekenke namdebe? Neremri kom tame etem namdebekap, eme etepke namdebe, nema etep metye.
ACT 2:9 Nema akeite akeite provinsken kantriken etek yam. Nema kantri Partiak yam, kantri Midiak yam, kantri Elamke yam. Kau nema Mesopotemia distrikke yam, Judia distrikke yam, Kapadosia provinske yam. Kau nema Pontus provinske yam, Esia provinske yam.
ACT 2:10 Kau nema Frigia distrikke yam, Pamfilia distrikke yam, kantri Isipke yam. Kau nema Sairini kom mekinke tetan yekwok yam, Libia distrikke yam. Kau nema Rom komke yam.
ACT 2:11 Nema Rom komke yam tame, kau nema Juda tame seken, kau nema Juda tame berai, nema Juda tame etemri tebekap nema nenbe. Nema kau, nema ailan Krit tame, kau Arebia distrikri tame. God eter kerebe yaku eisau e eme wusoube, nema etep neremri tumak metbe.
ACT 2:12 Etep wom, eme wouken aken abolawoyim. Eme etemwou etemwou etep wometbetem. Beke eme etepkap tuma namdebe?
ACT 2:13 Etep wom, kau eme workwoyeken resen etep wom. Neremri tumak namdebe tame eme ok yaper an sisi peye, eke eme etepkap tebe. Eme etep wom.
ACT 2:14 Sene Pita ere aposel tame ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri kei (11-pela) tameken eme teten Pita ere tatame emne tuma noubke etep wom. Juda tatame, Jerusalemke yam tatame, kem wan raste. Emri nenbekap an kemne wusoute.
ACT 2:15 Akeite akeite tumak namdebe tame eme sisi beke pe. Berai. Keni nema ok yaper beke a.
ACT 2:16 Emri nenbekap kem abo. God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Joel, ere etepke wusowum.
ACT 2:17 God ere etep wom. Nowsel yaper tete yabel mekin mekinte, an Ari Wou tatame emne newote nenbe. Kemri yedeyen, taureyen eme yuri tete wos wusoute. Kemri taureyen tame eme nugsi tuknalabe woskap late. Kemri keryen eme nugsik tuknalate.
ACT 2:18 Ye, Ari Wou an areri yaku kerebe tatame emne newote. Newote, eme yuri tete wos wusoute.
ACT 2:19 An rigrabe nelke nente nenbe. Kem lan wouken akte. Kem nep, ker, ker bou nogwape late nenbe.
ACT 2:20 Yabel ere beke kip pas. Lup te wolepai tete nenbe. Etep tetek, Keryen ere ek yate nenbe.
ACT 2:21 Tatame eme God eter etemne kobo late womette, ere emne kobo late, eme noub tete nenbe. Kiyi temenem tame, Joel, ere etep wom.
ACT 2:22 Pita ere sene etep wom. Juda tame, kem ari tuma noub mette. An kemne Nasaret komri Jisas eterne kemne wusoute. God ere Jisas eterne won yam, ere wos yenbo nogwape nenbetem, ere rigrabe nenbetem, ere yaku eisau kerebetem. God ere erne mure eisau newon ere ete wos nenbetem. Kem etep lam, kem abom, God ere erne won yam.
ACT 2:23 Kiyi God ere eteri porerek Jisas erne keremri letke rasem. Rasem, wule yaper nenbetem tame eme erne mek kwuran kwanen ek sam, kem lewouke lam, kem emne beke wotake. Etepkap, kem erne pen sam.
ACT 2:24 Sam, God ere Jisas eteri sam mus lam, eri sam mus ere akei peten petewarem, ere erne wou sene newom, ere yenbo tem. Tame sabe wule Jisas erne keresuklawoyim.
ACT 2:25 Kiyi Devit ere Jisas eterne abon etep wom. An lam, God ere arenken mekin tetan. Ere arenken tetan, ere ane mure newobe, an beke kip ak.
ACT 2:26 Etepkap an metekwasye, an erne tuma yenbo wobe. An metten, an sate, an noub temente.
ACT 2:27 Ne ari wou beke kip mesginte, an gabo komke beke kip yi. Ne ane beke kip mesgin, neri yen yenbowai ere beke kip kupoi.
ACT 2:28 Noub som temente wule ne ane peteram. Ne arenken temente, an metekwaste. Jisas eri wom tuma Devit ere etep bas rasem.
ACT 2:29 Pita ere emne sene wom. Ari geisimase, neremri warege Devit eterne an kemne wusoute. Ere ete tuma bas rasem, ere eter maime beke bas ras. Devit ere sam, eme erne meike rasem. Eri sele mei som tetan.
ACT 2:30 Devit ere God eri tuma wusoubetem tame, God ere erken tuma namderasem. God ere Devit erne etep wom. Yuri neri nan ere neren tetankap etep tete nenbe, ere kom panen site nenbe.
ACT 2:31 God ere yuri tete wos Devit ere etep metem. Ere metem, Krais ere sate, God ere erne wou sene newote. Devit ere etep kiyi metem, ere etep wom. God ere Krais erne som beke kip mesgin, ere gabo komke som beke kip te, ere beke kip kupoi. Etep wom.
ACT 2:32 Nema lam, God ere Jisas erne wou sene newom. Nema etep lam, nema kemne etep wusoube.
ACT 2:33 God ere erne wou sene newon ere wayen ere God eteri yamame yekwori wolbaye yenbok siten. God ere kiyi womkap, ere etep nenem, ere Eteri Wou Jisas erne newom. Newom, ere Wou erne nemne won yan newoye. Gwotepte kem etep metbe, etep labe.
ACT 2:34 Devit eter ere God eteri komke beke yau. Devit ere Krais eterne abon ere eke bas rasem. Keryen God ere areri Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne yan ari yamame yekwok site.
ACT 2:35 Yuri an wote, ne nereri peiktame emne teitkwunte. Ne emne panen site nenbe. Devit ere etep bas rasem.
ACT 2:36 Pita ere sene etep wom. Kem Juda tame, kem noub mette. Jisas erne kem me kwuran kwanem. Ete Jisas ere Krais, God ere erne yaku newom. Pita ere etep wom.
ACT 2:37 Tatame eme Pita eteri tuma metem, eme sebera yan pap yaper tem. Eme Pita eterken aposel tameken emne etep wometem. Lakemase, nema beke nente, God ere nemne kobo late?
ACT 2:38 Pita ere awosein etep wom. Kem wurare wurare kemri kiyi nenbetem wule yaper akei mesginin sene mane nente. Sene nema Jisas eteri sigke won kemne wurare wurare baptais ok wirute. Kem etep tete, God ere kemri nenbetem wule yaper peten sepitte, ere Eteri Wou kemne bepou me newote.
ACT 2:39 Kiyisape God ere wom, ere Eri Wou kemne newote wom. Ere keremne, keremri yen emne etep wom, ere akeite tatame mak te mak te emne etep kir wom. Ere kenem tatame etemne ere Eri Wou emne newote. Pita ere etep newote wom.
ACT 2:40 Pita ere tuma emne sene wusowun, ere emne tuma nogwape wusowum. Ere etep wom. God ere wule yaper nenbe tatame emne paku pete. God ere kemne kip etemken pete wurken, eke kem God erne kenawaike abote.
ACT 2:41 Etep womke, tatame nogwape eme eri tuma kenawaike metem, emne baptais ok wiruwum. Ete yabel, tame nogwape (3 tausen) eme Jisas erne kenawaike abom.
ACT 2:42 Kristen eme aposel tame emri tuma kwokwos kwokwos metbetem, eme metekwasbetem, eme wurisubuk temenem. Eme Jisas erne abon eme wurisubuk sin awos abetem, eme God erken tuma kenake namdebetem.
ACT 2:43 Aposel tame eme rigrabe kenake nenbetem, tatame nogwape eme lan wouken akbetem.
ACT 2:44 Jisas erne kenawaike abom tatame eme kwokwos kwokwos wurisubuk sibetem etemri wos lakemase emne newobetem. Wos nogwape temenem tatame eme wosken berai tatame emne wos newobetem.
ACT 2:45 Newobetem, eme etemri selken wosbasken etep tukbetem, eme kel peten wosken berai tatame emne newobetem.
ACT 2:46 Etep tebetem, eme selpap wurik tem, eme God eteri ake eisauke kwokwos kwokwos yin God erne sekwo lomen erken tuma namdebetem. Eme akek yin wurisubuk sin awos abetem, eme metekwasbetem.
ACT 2:47 Metekwasbetem, eme etep wobetem. God ere yenbo. Etep wobetem, komri tatame eme etep labetem, eme etep wobetem. Jisas erne kenawaike abobe tatame eme tame yenbo. Etep wobetem. Kwokwos kwokwos God ere tatame emri wule yaper peten sepitbetem, Jisas erne abobetem tatame eme nogwape tebetem.
ACT 3:1 Perpe Juda tatame eme God erken tuma namdebetem, Pitaken Jonken epe God eteri ake eisauke yim.
ACT 3:2 Yim, tame wuri erne kiyi nawo te erne warwiyim, ere tewo yaper temenem. Temenem, kwokwos kwokwos tatame eme ete tewo yaper tame erne sen yan God eteri ake eisau eru tumak sirubetem. Eru teri sig e gwo, Le Yenbo Labe Eru. Sirubetem, ete tame ere sin God eri akek wurbetem tatame emne kel nasegerebetem.
ACT 3:3 Pitaken Jonken epe wurte nenbetem, ere epne kel wometem.
ACT 3:4 Wometbetem, epe eterwoune som lek temenem, Pita ere etep wom. Ne nesetne la.
ACT 3:5 Ere epne lan etep abom. Epe ane woskap newote wobe.
ACT 3:6 Pita ere erne etep wom. An kel berai, an nene akeite woske newote. Nasaret komri Jisas eteri murek an nene wobe. Ne epe wayen teten sewurte.
ACT 3:7 Etep wom, Pita ere erne yamamek keren nenewayen tetruwum, agetage ete tame ere tewoken wangwoleken yenbo tem.
ACT 3:8 Ere wayen teten ere me yim. Etep tem, ere etepke God eteri ake eisauke wurin God erne pir wobetem. Wursuwurin ere me kerpen metekwasen sewurbetem.
ACT 3:9 Tatame nogwape eme erne etep lam, ere sewuren God erne tuma yenbo wobetem.
ACT 3:10 Etep lam, eme etep wom. Ete tame ere kiyi kel nasegerebetem. Le Yenbo Labe Eruke ere etek sin tatame emne kel wometbetem. Sene ere yenbo teye. Etep won, eme wouken akem.
ACT 3:11 Kiyi tewo yaper temenem tame ere Pitaken Jonken epne let kerebetem, tatame nogwape eme yan etem temenem emik yan siyewom. Emri temenem emi eri sig e Solomon Eteri Makle. Yan lam, eme wouken akem.
ACT 3:12 Pita ere tatame emne lan ere emne etep wom. Israelri tatame, kem beke wouken akye lakerebe? Kem mapeke abobe? Nesetri porerek nesa ete tame erne yenbo nenye, ere sewurbe? Berai. Kap kem abobe, nesa tame yenbo, nesa erne yenbo nenye, ere sewurbe? Berai. Neset, nesa kuyese beke nen.
ACT 3:13 Neremri warege Abraham, Aisak, Jekop etemri God, neremri yeiwarege etemri God ere eri yaku kere tame, Jisas, eri sig eisau wom. Kerem, kem Jisas erne etemri peiktame emne newom. Pailat eter, ere Jisas erne pen sate wotakem, ere erne won yite abom. Kerem, kem Pailat eteri bitimik temenem, kem etep wom. Jisas ere tame yaper. Etep wom.
ACT 3:14 Jisas ere wule yaper wuri beke nen, ere tame yenbowaike. Kem erne magel tayen kem Pailat erne etep wom. Ne Jisas erne mane won yite. Alwo pe tame wuri ere ake yaperke tetan, ne erne komke won yite. Kem etep wom.
ACT 3:15 Nema Jisas erne kenawaike abote, nema noub som temente. Ete Jisas erne kem pen sam. Sam, God ere erne eyaren erne wou sene newom, ere sene wayen yim. Wayen yim, nesa etep wusoube. Nema erne sene lam, nesa kemne etep wusoube.
ACT 3:16 Gwo tame erne kem laten. Kiyi ere tewo yaper temenem tame. Nesa Jisas erne kenawaike abon eri sig woye, eke tame ere sene yenbo teye. Jisas ere nesetne porere yenbo newon nesa erne kenawaike abon, nesa ete tame erne woye, eke ere sene yenbo teye. Kem etep laye.
ACT 3:17 Geisimase, an metten, kerem, kemri komri keryen o apeilakeken kem eikse, kem Jisas erne pen sam.
ACT 3:18 Kiyisape God eteri tuma wusoubetem tame eme tatame emne tuma won etep wobetem. Krais ere mus nogwape eisau mette nenbe. Eme etep wobetem. Ete wos God ere nenem. God ere Jisas erne lam, Jisas ere mus eisau metem.
ACT 3:19 Etepkap, keremri wule yaper kem pap yaper met. Kem keremri kiyiri porere magel taite, kem God erne womette, ere kemne porere yenbo newote. Etep tete, ere kemri nenbetem wule yaper peten sepitte.
ACT 3:20 Ere keremken temente, kem ege site. Eter wom tame, Jisas erne ere kemne sene won yate.
ACT 3:21 Jisas ere God eteri komke tetan, ere God erne kouten. God ere akei wos sene noub nentek, Jisas ere sene ek yate nenbe. Kiyisape God eteri tuma wusoubetem tame eme etep wom.
ACT 3:22 Neremri warege, Moses, ere tatame emne etep wom. Keryen God ere ane kemne won yamkap, ere kemne tuma wusou tame wuri won yite. Ete tame ere keremri tame wuri. Eri wote tuma kem noub met.
ACT 3:23 Tatame eme etemri tuma beke kip met, eme God eteri tatame etemken beke kip temen, eme yaper tete nenbe. Moses ere etep wom.
ACT 3:24 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame nogwape, Samuel eter, yuri temenem tuma wusoubetem tame etem, eme etepwou wom. Gwopte tetan wos eme kiyi wusowum.
ACT 3:25 Ete tuma wusoubetem tame eme kemri yeiwarege. Kiyi God ere neremri warege emne tuma namden emne yenbo nente wom. God ere neremne kir nemne yenbo nente nenbe. Kiyi God ere neremri warege Abraham erne etep wom. Nereri yennan etemke an nowselri tatame akei emne yenbo nente nenbe.
ACT 3:26 Etepkap, God ere eri yen erne won yan ere Juda tame kemne kiyi yam, ere kemne yenbo nente yam. Kem kemri nenbe wule yaper mesginte, ere kemne yenbo nente. Pita ere etep wom.
ACT 4:1 Pitaken Jonken epe tatame emne som wusoubetemke, kau tame eme epne late yam. God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake etem, God eteri ake eisau lakerebetem tame etemri apeilake eter, Sadyusi tame etem eme epne late yam.
ACT 4:2 Yan lam, eme epne pap wayem. Epe tatame emne etep wusoubetem. Jisas ere wou sene peten selek sene wayen yim, etep tem, sabe tatame eme yuri selek sene wayen yite nenbe. Epe etep wusoubetem, eme epne eke pap wayem.
ACT 4:3 Pap wayem, eme epne peten ake yaperke won wurim. Teketem, eme epne neir wuri keresukun tuknam.
ACT 4:4 Tatame nogwape eme epri tuma metem, eme Jisas erne kenawaike abom. Jisas erne kenawaike abom tatame emne eme sarem, eme ok yen ok tame nogwapewai (5 tausen).
ACT 4:5 Kwokwos Juda etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tameken eme Jerusalem komke yin poyim.
ACT 4:6 God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake, Anas ere gwo, Kaiafas ere gwo, Jon ere gwo, Aleksander ere gwo, apeilake etemri somo nuk nogwape eme kir yan etemken poimenem.
ACT 4:7 Poimenem, eme aposel tame pes epne etemri bitimik won teten eme epne ek wometem. Kep tewo yaper temenem tame erne mapeke eyarem? Eikeri mure, eikeri sigke kep ete wos nenem?
ACT 4:8 God Eri Wou ere Pita eterken temenem, Pita ere emne awosein etep wom. Kem Israelri apeilake, an kemne wobe.
ACT 4:9 Nesa tewo yaper temenem tame erne eyarem. Kem eteke wometbe. Ete tame ere mapeke yenbo tem?
ACT 4:10 Kem akei, kem mette. Akei Israel tatame, etem eme kir akei mette. Nasaret komri Jisas Krais eteri mure, eteri sigke ete tame eri tewo yenbo tem. Ete tame ere keremri bitimik tetan. Jisas eterne kem erne mek kwuran kwanen sam, sene God ere erne wou sene newom, sene ere selek sene wayen yim.
ACT 4:11 God eri siglou Jisas eterne eke wobe. Kem ake yaku kere tame, kem ake kerebe, kem kiyi sepitim kwat sene peten ake etek kerem. Ete kwat ere nawo kwat, ere kwat yenbowai. Etep wobe. Jisas eter ere ake nawo kwatkap.
ACT 4:12 Eterwou ere nemne kobo lan nemne sene pette nenbe. God ere Jisas eterwoune nemne won yam. Ere akeite tame beke won ya. Jisas eterwou ere nemne sene peten neremri wule yaper peten sepitte. Etep wom.
ACT 4:13 Kaunsil tame eme Pitaken Jonken epne lam, epe skul kiyi beke wuri si, epe mureken ten epe tuma noub wusoubetem. Etep lam, eme wouken akem. Sene eme abon etep wom. Epe Jisas eteri anepoi tame, etepkap eke epe tuma yenbo noub wusoube. Etep wom.
ACT 4:14 Eme lam, tewo yaper temenem tame ere sene yenbo tem, ere Pitaken Jonken etepken temenem. Etep lam, eme tuma rebe tem.
ACT 4:15 Sene Juda etemri apeilake etemri kaunsil tame eme epne etep wom. Kep ep yekwok wurte. Wurim, eme etemwou etemwou tuma wuri namdem.
ACT 4:16 Eme etep wom. Nema epne mapeke nente? Epe tewo yaper temenem tame erne yenbo nenem. Jerusalemri tatame nogwape eme etep lam. Nema etep mane neiste.
ACT 4:17 Akeite tatame eme ete tuma mane kip mette, etepkap nema epne wotakete, epe Jisas eri sig sene mane wote. Epe wote, nema epne tuma namdete.
ACT 4:18 Etep womke, eme epne sene wopeten woran epne worwor etep wom. Kep Jisas eri tuma sene mane wusoute, Jisas eri sig kep sene mane wote.
ACT 4:19 Epe emne awosein etep wom. Kem abote. God ere wom wos nesa mesginin keremri tuma mette, God ere mapeke wote? Ere yenboke wote o?
ACT 4:20 Jisas ere nenbetemkap nesa lam, eri wobetemkap nesa metem. Etep nenbe, nesa akei wusoute. Nesa tuma rebe beke kip te. Epe etep wom.
ACT 4:21 Kaunsil tame eme epne tuma worwor sene won eme epne sene won yim. Komri tatame eme epri nenem rigrabe lam, eme metekwasen God erne pir wom. Etepkap, kaunsil tame eme me akem, eme epne ake yaperke won wurte abolawoyim.
ACT 4:22 Ete tewo yaper sene yenbo tem tame eri nabe nogwape (40-pela).
ACT 4:23 Pitaken Jonken epe ake yaper mesginin epe epri tamesip emne late yim. Yim, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri tuma, Juda etemri kaunsil tame etemri tuma epe yin tamesip emne wusowum.
ACT 4:24 Eme epri tuma metem, eme God erken tuma namden etep wom. Keryen, ne nelken selken gare okken akei seikim. Nelke tetan wos, selke tetan wos, okke tetan wos, ne akei seikim.
ACT 4:25 Kiyi Nereri Wou ere neremri warege Devit erne tuma wuri wusowum. Devit ere nereri yaku kere tame, ere wom tuma ere etep wom. Akeite komri tame, eme Juda tame berai, beke eme pap wayem? Beke tatame eme nene yaper nente wom?
ACT 4:26 Komri komri apeilake eme naite kowum. Kaunsil eme wurisubuk poyin, eme God eterken Krais eterken epne teitkwunte wom. Devit ere etep kiyi bas rasem.
ACT 4:27 Ete tuma seken tem. Herot eter, Pontius Pailat eter, Romri tame etem, Israelri tatame etem, eme gwo komke poyim, Nereri Yen yenbo, nereri wom tame eterne eme erne teitkwunte wom.
ACT 4:28 Apei God, ne mureken ne porereken kiyi ne yuri tete wos womkap, eme etep nenem. Eme Jisas erne pen sam.
ACT 4:29 Apei God, ne ek met. Eme nemne yaper woske nente woye. Eme nemne ei nenbe. Nema nene wometbe, ne nemne kobo late, nema beke ak, nema neri tuma noub wusoute.
ACT 4:30 Ne let kere tewo kere tatame emne eyarte. Ne nemne wote, neri yaku kere tame yenbo, Jisas, eteri sig yenbo nema wote, nema rigrabe nogwape nente. Eme God erne etep wom.
ACT 4:31 Eme God erken namden mesginim, emri simenem ake ere peya payem. God Eteri Wou ere etemne gulelem. Gulelem, eme beke ak, eme mureken tem, eme God eteri tuma noub wusoubetem.
ACT 4:32 Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme porere wurik tem, eme wurare wurare etep wom. Ari wos e areri woswou berai. E tatame nogwape etemri wos. Eme etepwou nenbetem.
ACT 4:33 Aposel tame eme nogwape mureken temenem, eme tuma wusoubetem. Jisas ere wou sene peten selek sene wayen yim tuma eme etep wusoubetem. Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne God ere yenbo nenem.
ACT 4:34 Etepkap, etemri tame wuri wos beke abo. Eike sel temenem o ake temenem, akeite tame eme tuken eme kel petbetem.
ACT 4:35 Emri petbetem kel eme aposel tame etemne newobetem, eme peten wosbasken berai tatame etemne newopit peteyabetem.
ACT 4:36 Livai tame ere Saiprus ailanke yam, ere etemken temenem, eri sig Josep. Aposel tame eme erne akeite sig tem. Tem sig Barnabas. Ete sig eri somo Kuye Kwaye Tuma Wobe Tame.
ACT 4:37 Ete tame eri sel akeite tame eme tukem, kel ere peten aposel tame emne newom.
ACT 5:1 Tame wuri eri sig Ananaias, ere taken, ta teri sig Safaira. Tame ere epne sel tuken epe kel petem.
ACT 5:2 Petem, ta te kir wom, kel kau ere sem, kau ere aposel tame emne newon etep wom. Petye kel ab ete.
ACT 5:3 Pita ere Ananaias erne etep wom. Ananaias, beke Satan ere nene guleleye, eke ne tuma yikwokwoye? An petye kel te ab eteke. Ne etepkap teye, ne God Eteri Wou erne tuma yikwokwobe.
ACT 5:4 Ne ete sel beke newon tukte sel e nereri. Ne sel tukem, ete kel e nereri. Etepkap, beke ne porere yaper peten ete wule yaper nenye? Ne tamewoune beke tuma yikwokwo. Ne God eterne kir tuma yikwokwoye.
ACT 5:5 Ananaias ere ete tuma metem, ere agetage waren tuknan me sam. Etep temke, eme kenake akem.
ACT 5:6 Etep ten kau muyen si tame eme eri kupa peten matek leyen sen yin meike rasem.
ACT 5:7 Kerake nenem, Safaira te yan woram, te beke met, tame ere sam.
ACT 5:8 Yan woramke, Pita ere tene etep wometem. Gwo kel kep nemne newoye, kep kiyi selke petem kel, ab ete o? Te wom. Ye, ab ete kem petye. Te etep wom.
ACT 5:9 Ere tene sene etep wometem. Beke kep kir won God Eri Wou erne seilaye? Metye. Muyen si tame eme neri tame erne sen yin meike rasye, eme sene yabe. Eme ake eruke teteten. Eme nene kir sen yin meike raste nenbe.
ACT 5:10 Etep womke, agetage te Pita eteri tewo borke waren san tuknam. Muyen si tame eme woran lam, ta te san tuknamenem, eme tene pet sen yin tame eterne rasem meike tene etek kir rasem.
ACT 5:11 Jisas erne abobetem tatameken akeite tatameken eme etep metem, eme kenake akem.
ACT 5:12 Aposel tame eme rigrabe tatame emne nenem. Jisas erne abobetem tatame eme God eteri ake eisauke yin maklek kwokwos wuri kwokwos wuri poyim. Emri poibetem emi eri sig e Solomon Eteri Makle.
ACT 5:13 Poibetem, akeite tatame nogwape eme etep abobetem. Jisas erne abobe tatame eme yenbo. Etep abobetem, eke eme Jisas erne kenawaike abobetem tame etemken beke poi. Eme me akem, eke eme etemken beke poi.
ACT 5:14 Tatame nogwape eme beke ak, eme Jisas erne kenawaike abom, eme nogwapewai tem.
ACT 5:15 Tatame nogwape eme aposel tame emri nenbetem rigrabe eme eyi metmenem. Metmenem, eme let kere tewo kere tatame sen yin keluke yin tukna rewo petan etek rasrubetem. Eme etepke abom. Pita ere gwo keluke yate, eri wou kelu ep yekwok yate nenbe. Pita eri wou let kere tewo kere tatame emne tousin yite, eme yenbo tete. Eme etepke abom.
ACT 5:16 Tatame nogwape eme Jerusalem kom mekinke temenem, eme Jerusalemke yam. Eme let kere tewo kere tatame, omugabo gulelemenem tatame emne kir panen yam. Panen yam, aposel tame eme emne eyarem, eme akei yenbo tem.
ACT 5:17 God eteri ake yaku kere tame etemri apeilake eter, etemri somo nuk etem, Sadyusi tameken eme aposel tame emri yaku lam, eme emne pap wayen eme emne yaper nente tuma namdem.
ACT 5:18 Namdem, eme aposel tame emne keresukun ake yaperke won wurim.
ACT 5:19 Ake yaperke won wurin temenem, neirke God eteri komri tame ere yan ake yaper eri eru latrasen ere aposel tame emne sene won worakwutem. Ere emne etep wom.
ACT 5:20 Kem yin God eteri ake eisauke yin teten tatame emne tuma wusoute. Eme Jisas eterken noub temente. Kem emne etep wusoute.
ACT 5:21 Etep womke, ei beramke, aposel tame eme yin God eteri ake eisauke wurin tatame emne tuma tasen wusowum. God eri ake eisau eri apeilake eter, etemri somo nuk etem eme Juda etemri kaunsil etemken wurisubuk sin tuma namdebetem. Namdebetem, eme ake yaperke tuma wopitin etep wom. Kem aposel tame emne panen ya. Etep wom.
ACT 5:22 Nau se tame eme ake yaperke yin emne soplawoyim. Aposel tame eme etek beke temen. Etep lam, nau se tame eme kaunsil tame emne sene yan etep wom.
ACT 5:23 Nema ake yaperke yin laye, ake yaper eru noub kitmenem, lakerebetem tame eme eruke tetyewomenye. Nema eru laten wurin nema lawoiwo, tame beke te. Etep wom.
ACT 5:24 God eteri akeri apeilake etem, God eri ake lakere tame etemri apeilake etem eme etep meten eme ep abo ep abom. Eme etep wom. Mapeke etepkap teye?
ACT 5:25 Etep sin wobetemke, tame wuri ere yan woran etep wom. Kem ake yaperke won yim tame eme sene God eteri ake eisauke woran teten tatame emne tuma wusoube.
ACT 5:26 Etep womke, God eteri ake lakere tame etemri apeilake ere nau se tameken eme God eteri ake eisauke yin ete tame emne peten sene panen yam. Panen yam, lakerebetem tame eme komri tatame emne akem, eke eme aposel tame emne beke pe. Eme etep wom. Komri tatame eme nemne kap pap mane wayen, nemne pape paku peten kip seitin pete wurken. Etep wom.
ACT 5:27 Eme aposel tame emne panen woran kaunsil tame etemri bitimik tetem. Tetem, God eteri akeri apeilake tame ere emne etep wometem.
ACT 5:28 Kiyi nema kemne kenake etep wom. Kem tatame emne tuma mane wusoute. Jisas eri sig kep mane wusoute. Kem nerem womkap beke nen. Jerusalemri tatame nogwape eme kemri tuma mette wurken. Kem emne etep wobe. Kaunsil tame eme Jisas erne pen sam. Etep wobe.
ACT 5:29 Pita ere aposel tameken eme awosein etep wom. Nema God eteri tuma noub meten tobote. Tatame emri tuma nema etep beke kip meten tobo.
ACT 5:30 Kem Jisas erne me kwuran kwanen sam. Neremri yeiwarege etemri God ere Jisas erne yenbo nenen ere selek sene wayen yim.
ACT 5:31 Selek sene wayen yim, ere neremri Keryen, ere neremne Kobo Labe Tame, ere God eteri yamame yekwok siten. Etek siten, Israelri tatame eme erne womette, ere neremri wule yapersaper peten sepitte, ere emne porere yenbo newote.
ACT 5:32 Nema tatame emne etep wusoube, God Eteri Wou eter kir emne wusoube. Tatame eme God eri tuma noub meten nente, God ere Eri Wou emne newote. Etep wom.
ACT 5:33 Kaunsil tame eme Pita eri tuma metem, eme pap kenake wayen, eme aposel tame emne pen sate wom.
ACT 5:34 Kaunsil tame wuri, eri sig Gamaliel, ere Farisi tame, ere etemken temenem. Ere Moses eri wule wusoubetem tame. Tatame nogwape eme erne metekwasbetem. Ere wayen teten etep wom. Aposel tame emne kem won kom genik wurte. Eme nemri namdete nenbe tuma kip mette wurken. Etep womke, eme emne panen woram.
ACT 5:35 Gamaliel ere kaunsil tame emne etep wom. Kem Israelri tame, kem ari tuma ek met. Kem tame emne be wos nente, kem kiyi abolate.
ACT 5:36 Kiyiri tame wuri, Teudas, ere yan etep wom. An Israelri apeilake. Etep womke, tame nogwapewai (400) eme eterwouke tem. Yuri ei nai tame eme Teudas erne pen sam, eri somo nok eme akei yikwute yakwutem.
ACT 5:37 Sene gavman eme akei tatame emri sig peten siglou eisauke bas rasem. Ete yabel tem, tame wuri, Galiliri Judas, ere etep wom. An Israelri apeilake tame. Etep wom, tatame nogwape eme eteri wakse tem, yuri ei nai tame eme Judas erne pen sam, eri somo nok eme akei yikwute yakwutem.
ACT 5:38 An kemne wobe. Kem ete aposel tame emne mesginin yi. Aposel tame eme etemri porerek ete yaku kerebe, ete yaku ere agetage yaper tete nenbe.
ACT 5:39 Aposel tame eme God eteri murek kerebe, yaku ere som temente. Kem God erken mane naite. Ere etep wom, Kaunsil tame eme eri tuma metem, eme kir etep wom.
ACT 5:40 Kaunsil tame eme aposel tame emne sene panen woran eme paku peten pen etep wom. Jisas eri sig kem tatame emne mane sene wusoute. Etep won eme emne sene won yim.
ACT 5:41 Yim, aposel tame eme etep wom. Nema Jisas eri yaku kerebe, nema mus metbe, nema me metekwasbe. God ere nemne labe, nema mureken, eke nema mus metbe. Etep wom.
ACT 5:42 Kwokwos kwokwos eme God eteri ake eisauke wurin, eme tatame etemri ake kir wurbetem, eme Jisas eri tuma yenbo tatame emne wusoubetem. Eme etep wom. Jisas ere Krais, God eter won yam tame. Etep wobetem, eme ete yaku beke mesgin.
ACT 6:1 Yuri Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme nogwapewai temke, kau eme Grik tuma namdebetem, kau eme Hibru tuma namdebetem. Etep ten eme ei nayim. Grik tuma namdebetem tame eme etep wom. Kem Hibru tuma namdebe tatame, eme awos newobe, keremri wane ta eme awos nogwape petbe. Neremri wana ta eme nogwape beke pet.
ACT 6:2 Aposel tame nogwape (12-pela) eme Jisas erne abobetem tatame etemken sin tuma namdem. Eme etep wom. Nema tame nogwape (12-pela), nema awos newobe, e yaper. Nema etep nente, mapeke nema God eri tuma tatame emne wusoute?
ACT 6:3 Geisimase, kem tame nogwape (7-pela) emne yaku newote. Etem eme awos lakere tame tete, eme awos newopit peteyate. Gwopkap tame emne kem ete yaku newote. God Eteri Wou ere etemken tetan. Eme porereken tame. Akeite tame eme emne yenbo wobe. Etepkap tame emne kem yaku newote.
ACT 6:4 Etep nente, nema aposel tame nema kwokwos kwokwos God erken tuma namdete, tatame emne God eteri tuma wusoute.
ACT 6:5 Jisas erne abobetem tatame eme kir wom, eme Stiven erne yaku newom. Stiven ere God erne kenawaike abobetem, God Eteri Wou ere eterken temenem. Eme akeite tame emne kir yaku newom. Emri sig gwo. Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, Nikolas. Nikolas ere Antiok komri tame. Kiyi ere Juda tame berai, sene ere Juda etemri nenbetemkap ere nenbetem.
ACT 6:6 Emne yaku newom, tame eme emne aposel tame etemke panen yim, aposel tame eme God erken tuma namden eme tame nogwape (7-pela) emri let tarek kerem. Let tarek kerem, eme emne yaku newom.
ACT 6:7 Tatame nogwape eme God eteri tuma metem. Jerusalemri tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abobetem. God eteri akek yaku kerebetem tame nogwape etem kir eme Jisas erne kenawaike abobetem.
ACT 6:8 God ere Stiven eterken temenem, eri mure eisau, ere rigrabeken akeite wosken yenbo nenbetem.
ACT 6:9 Kau tame eme Stiven erne teitkwunte wom, eme erken tuma wale kap naibetem. Eme Friman Sosaiti tame, eme God eteri ake nebule etek erne sukye worabetem. Ete tame eme kom peske yam tame. Eme Aleksandria komke yam, Sairini komke yam. Juda tame kau eme Silisia provinske yam, Esia provinske yam, etem kir eme Stiven erken tuma walekap naibetem.
ACT 6:10 God Eri Wou ere Stiven eterken temenem, ere porere yenbo temenem, ere tuma yenbo emne awosein wobetem, eme Stiven eri tuma teitkwunlawoyim.
ACT 6:11 Teitkwunlawoyim, eme akeite tatame emne kel newon eme tuma yikwokwon etep wom. Stiven ere tuma yaper Moses erken God erken epne wom. Eme ete tuma me yikwokwom.
ACT 6:12 Etep tem, tatame nogwape, apeilake tame, Moses eri wule wusoubetem tame eme ete tuma metem, eme Stiven erne pap kenake wayem. Pap kenake wayem, eme yan Stiven erne keresukun Juda etemri kaunsil tame etemri akek panen yim.
ACT 6:13 Kaunsil etemri akek yin wurim, yikwokwo tuma eme sene etep yikwokwon etep wom. Gwote tame Stiven ere God eri ake eisau tewok tewok wobetem, Moses eri wule ere tewok tewok tuma yaper wobetem.
ACT 6:14 Nema etep metem, Stiven ere etep wom. Nasaret komri Jisas ere God eri ake eisau berayewote nenbe, Moses eri wule ogwon akeite wule tete. Stiven ere etep wom, eme ete tuma me yikwokwom.
ACT 6:15 Tatame nogwape eme kaunsil tame etemken simenem, eme Stiven erne lek temenem, eri bitimi labetem, ere God eteri kom tame bitimikap.
ACT 7:1 God eteri akeri apeilake ere Stiven erne etep wometem. Emri woye tuma ere seken o?
ACT 7:2 Stiven ere erne awosein etep wom. Ari a, lakemase, kem wan tai. Kiyi nemri warege Abraham ere Mesopotemia selke temenem, ere Haran komke mak yimenem, God ere yenbowaike, ere Abraham erne late yim.
ACT 7:3 Late yim, ere erne etep wom. Ne neri maime kom, neri kom tame emne mesginin yite, an nene nowsel wuri peterate.
ACT 7:4 Etep womke, Abraham ere Kaldia tatame emri nowsel mesginin yin Haran komke yin tem. Etek temenem, Abraham eteri a ere sam, God ere Abraham erne etep wom. Ne Israel selke yin tete. Ere yam, gwopte nema gwotek siten.
ACT 7:5 Yam, God ere Abraham erne ete sel beke newo. Kerawai etepwou beke newo. Ere bepou me yin temenem. Ere ete tuma namden omom, Abraham eteri gwote yennan eme gwo sel yurik pette nenbe. Ete yabel, God ere Abraham erken tuma namderasem yabel, Abraham ere yenken berai.
ACT 7:6 God ere Abraham erne etep wom. Neri yuri yennan eme akeite selke tete nenbe. Eme akeite tameri yaku kerete nenbe, eme kel beke kip pet, eme yakusubu kerete nenbe. Akeite selri tame eme neri yuri yennan emne paku pebetete nenbe, nabe nogwape (400) eme ete selke temente nenbe.
ACT 7:7 Tame eme neri yuri yennan emne paku pete, an emne awosein pete nenbe. Yennan ete sel mesginte, eme yan gwote selke ten arene sukye worate.
ACT 7:8 Etep womke, God ere Abraham erne wule newon ere etep wom. Kem kemri taureyen emne somo kwunte. Etep tete, kem late, ari wom tuma ere tuma seken. Etep wom. Yuri Abraham ere keryen temenem, eteri ta te yen warwiyim. Yen eri sig Aisak. Yen eri yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur keyem (8-pela), Abraham ere yen erne somo kwunem. Yuri Aisak ere eri yen Jekop erne kir somo kwunem. Yuri Jekop ere eri yen nogwape (12-pela) emne etepwou nenem. Ete yen eme Juda tatame etemri apeilake tame yuri tem.
ACT 7:9 Ete tame eme etemri mase Josep erne pap wayem, eme erne akeite kantriri tame emne newon lake eme kel petem. Kel petem, Josep erne kantri Isip tame erne panen yin etemri kantri Isipke temenem, ere akeite tatame etemne yakusubu kerebetem. Kerebetem, God ere Josep eterken temenem.
ACT 7:10 Eme erne yaper nenbetem, God ere Josep erne kobo labetem, ere noub temenem. Josep ere kantri Isip etemri keryen, Fero, eteri bitimik tetem, God ere Josep erne porere yenbo newom, Fero ere lam, Josep ere tame yenbo, eke ere Josep erne etep wom. Ne ari ake eisau lakerete, ne kantri Isip kir lakerete. Fero ere erne etep wom.
ACT 7:11 Yuri kantri Isipken kantri Kenanke temenem tatame etemri awos yabel kerke eyin saiwom. Akei tatame eme kwoi an saiwobetem. Nemri yeiwarege eme awosken berai.
ACT 7:12 Etep tem, Jekop ere tuma metem, awos nogwape Isipke temenem. Etep metem, ere nemri yeiwarege tewo wurik emne won kantri Isipke yin awos tuken sen yam.
ACT 7:13 Yuri eme sene yim, Josep ere eri sig emne wusowum, Keryen Fero ere Josep eteri lakemase emne lam.
ACT 7:14 Sene Josep ere eri a, Jekop, erne tuma wopitin etep wom. Kem akei, kem Isipke ya. Jekop eri yenta, yaku kere tameken eme nogwape (75-pela) temenem.
ACT 7:15 Etep womke, Jekop ere Isipke waren yim. Yim, yuri ere etek sam, nemri yeiwarege eme kir etek saiwom.
ACT 7:16 Yuri eme Jekop eteri ya tareken nemri yeiwarege etemri ya tareken peten Sekim komke sen yin etek rasem. Ete rasem sel, kiyi Abraham ere Hamor eteri yen etemne sel kelke tukem.
ACT 7:17 God ere Abraham eterken namderasem tuma ere nente wule mekin tem, nemri yeiwarege eme kantri Isipke temenem, eme nogwapewai tem.
ACT 7:18 Nogwape tem, akeite tame ere kantri Isipke panen simenem, ere Josep erne kiyi mak lamenem.
ACT 7:19 Kiyi mak lamenem, ere yeiwarege emne tuma yikwokwon emne paku pebetem. Ere emne etep wom. Kemri geibele yen kem kelpe emik rasruwun sate. Etep beke nen tatame an emne pete.
ACT 7:20 Etep womenem, Moses eri nawo te Moses erne warwiyin simenem. God ere lam, ere yen yenbowai. Warwiyim, anenawo epe erne lup mur noub lakerem.
ACT 7:21 Lakerem, eme erne kelpe emik rasrumenem, Keryen Fero eteri yedeyen etet te Moses erne peten muk newom, ere etetri yen sekenkap tem.
ACT 7:22 Etep tem, Moses ere Isip tatame emri selpap, porerekap peten ere yaku yenbowai kerebetem. Ere tuma noub wusoubetem tame tem.
ACT 7:23 Eri nabe nogwape (40-pela) temke, ere etep wom. An areri kom tame emne yin late. Eme akeite tameri yaku kerebe, eme kel beke pet. Etep wom.
ACT 7:24 Ere yin lam, Isip tame wuri ere Israel tame erne pebetem. Etep lam, ere erne kobo lan ei woran Isip tame erne awosein pen sam.
ACT 7:25 Pen sam, Moses ere etep abom. Ari kom tame eme kir metten, God ere ane won emne kobo late. Etep abom, kom tame eme etep beke met, eme akeite porere tem.
ACT 7:26 Kwokwos Moses ere lam, Israelri tame pes epe ei naibetem. Etep lamke, ere epne woran sareken etep wom. Kep lakemase, kep mane ei naite.
ACT 7:27 Paku ker kutem tame ere Moses erne keren tubane pitin erne etep wometem. Eike womke, ne neremri apeilake ten nemne noub lakerete?
ACT 7:28 Yere ne Isipri tame wuri pen samkap ne ane etep sene pen sate wobe.
ACT 7:29 Etep womke, Moses ere aken amen yim. Yim, ere kantri Isip mesginin Midian sel etek yin tem. Etek yin temenem, ere ta panen epe yen taureyen peske temenem.
ACT 7:30 Nabe nogwape (40-pela) Moses ere Midian selke temenem, ere tame berai emik yin tem, Sainai kow mekinke yin tem. Yin tem, ere lam, me nebule ker ere etek eibetem. Eibetem, Moses ere God eteri komri tame wuri erne etek lam.
ACT 7:31 Lam, ere wouken akem, ere ker mekinke yin teten ere God eri tuma metem.
ACT 7:32 God ere etep wom. An God. An neri yeiwarege etemri Keryen God. Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep womke, Moses ere aken let tewo me puyeir puyeirem, ere ker late me akem.
ACT 7:33 God ere etep wom. Ne tewo bus lugraste. Ari gwo tetan emi ere yenbowai.
ACT 7:34 An lam, ari Isipke tetan tatame eme mus nogwape eisau metbe. Etemri kera taye an metbe. An yawo, an emne kobo late yawo. Eme sene yenbo tete nenbe. Moses, ne epe ya. An nene kantri Isipke won yite. Etep wom.
ACT 7:35 Israelri tatame eme Moses erne kiyi mo wom. Eme etep wom. Eike Moses erne won nemri apeilake tem? Etep wom. Sene Moses eterne God ere erne apeilake won tem. God eteri komri tame ere kerke temenem, ere Moses erne kobo lam. God ere erne womke, ere Israelri tatame emne kobo lam.
ACT 7:36 Moses ere nogwape rigrabe nenbetem, ere Israel tatame emne panen yin kantri Isip mesginin yim, eme peik kupa eisauke yam. Peik kupa sig Wolepai Ok. Yam, eme ete peik kupa sel sokke wei wum. Wei wum, sene eme tameken berai emik sewurbetem, nabe nogwape (40-pela) eme etek sewurbetem. Etek sewurbetem, Moses ere rigrabe nogwape nenbetem.
ACT 7:37 Nenbetem, ere Israelri tatame emne etep wom. Yuri God ere arenkap tame wuri kemne won yate. Ere keremri Juda tame, ere yate, ere kemne tuma wusou tame tete.
ACT 7:38 Israelri tatame eme tameken berai emik temenem, Moses ere etemken temenem. God eri kom tame ere Sainai kowke yan yeiwarege emne tuma wusoute yeirim, ere Moses eterne tuma wusowum. Wusowum, sene Moses ere ete tuma Israelri tatame emne wusowum. Emne wusowum tuma ere som tetan, e God eteri tuma.
ACT 7:39 Neremri yeiwarege eme Moses eteri tuma beke met. Eri wom tuma eme selke sepitim. Eme kantri Isip kenake abon, eme etek sene yite abom.
ACT 7:40 Yite abom, Moses ere Sainai kowke yawon temenem, Israelri tatame eme Moses eri mase, Aron, erne etep wom. Moses ere nene kantri Isipke panen yam, nema beke la, ere kap mak yim? Eke ne nemne memake wuri regte. Nema Isipke sene yite, memake ere taresin, nemne kelu peterate.
ACT 7:41 Etep womke, eme bulmakau yenkap wos wuri regem, eme bulmakau yenkap wos erne kwar pen sukye woram. Emri letke regem bulmakau yenkap wos eme metekwasen eme etep tem.
ACT 7:42 Etep temke, God ere emne mesginin yim. Eme wule yaper nenem, eme sowken lupken yabelken emne sukye worabetem. Tuma wusoubetem tame eme siglouke etep bas rasem. God ere wom. Israelri tatame, kem nabe nogwape (40-pela) tame berai emik temenem, kem ane kwar beke pe. Berai. Kem memake etemne kwar pebetem.
ACT 7:43 Kem memake etemri sipsip wuske kerem ake sen sewurbetem. Ete memake eri sig Molek. Kem sowkap sukye tare sen sewurbetem. Sukye tare eri sig Refan. Kem sukye tare nenem, kem sukye worabetem. Kem etep nenbetete, an kemne mesginte. An kemne gene komke won yite, kem kantri Babilon mesginin kin yekwok an kemne etek won yin, kem etek temente.
ACT 7:44 Neremri yeiwarege eme tameken berai emik temenem, God eri sipsip wuske kerem ake etek temenem. Eme etepkap ake kerem, God ere Moses erne tumak womkap, eme etepke kerem.
ACT 7:45 Yuri Josua ere emne panen akeite emik yin emri sel petem. God ere sel maime emne won eme yim, Israel tatame eme ete sel petem. Yin petem, eme God eteri sipsip wuske kerem ake peten sen yim, etek ten yamenem, yuri Devit ere sene tem.
ACT 7:46 Devit ere tem, God ere erne metekwasem, Devit ere God erne etep wom. O Jekop eteri God, an nene ake wuri keren ne etek temente.
ACT 7:47 God ere erne wotakem, yuri Solomon, Devit eteri yen, ere God eteri ake eisau wuri kerem.
ACT 7:48 Keryen God ere tamek kerebe akek beke te. Tuma wusoubetem tame ere etep bas rasen etep wom.
ACT 7:49 God ere etep wom. Nel e areri wolbaye yenbokap. Sel e areri tewo teit emi. Mapkap ake kem ane kerete? Ari ege si emi ma?
ACT 7:50 Eike akei wos seikim? Aren an seikem. God ere etep wom, tuma wusoubetem tame ere etep bas rasem.
ACT 7:51 Stiven ere emne sene etep wom. Kem wan gwoleteye. Kemri selpap e God erne beke abo tatame etemri selpapkap. Kem God eri tuma beke met. Kem wan si tamekap. Kemri yeiwarege eme God Eri Wou magel taibekap kem etepwou tebe.
ACT 7:52 Kiyi yeiwarege eme tuma wusoubetem tame emne yaper nenbetem. Kiyi tuma wusou tame kau eme tuma won ek wobetem. Yuri tame yenbowai ere yate nenbe. Etep wobetem. Ete tuma wusoubetem tame, yeiwarege eme emne pen sam. Emri wom tame kem erne eteri peiktame etemke newom, e kerem erne pen samkap.
ACT 7:53 God ere eri kom tame won eme God eri wule kemne wusowum. Wusowum, eri wule kem beke se. Stiven ere etep wom.
ACT 7:54 Kaunsil tame eme Stiven eri tuma metem, eme pap wayen pogu takike kerem.
ACT 7:55 Pogu takike keremke, God Eri Wou ere Stiven eterken temenem, ere nerulam, ere God eteri wus yabel pasbekap lam. Ere lam, Jisas ere God eteri ya pi seit yekwok temenem.
ACT 7:56 Stiven ere etep wom. Ek la. Gwan beraye, an labe, Tatame Etemne Yeirim Tame ere God eteri ya pi seit yekwok tetan. Etep wom.
ACT 7:57 Kaunsil tame eme etep metem, eme tuma noubke awosein won wan goromon eme agetage amekirin yan Stiven erne me keresukum.
ACT 7:58 Keresukum, eme erne panen kom sag mesginin epkera wurin yim. Yim, Stiven erne tuma pekam tame eme emri tame oub lugun Sol eterne newon semenem, eme pape peten seitin Stiven erne pebetem.
ACT 7:59 Erne papek seitin pebetem, Stiven ere Jisas erne etep wom. Aneyen Jisas, ne ari wou pette.
ACT 7:60 Sene ere gulke pan noubke etep wom. Jisas, eme ane yaper nenbe. Ne emne awosein mane yaper nente. Etep wo mesginin ere ek sam.
ACT 8:1 Eme Stiven erne pen sam, Sol ere etep wom. E kem yenboke nenye. Etep wom. Ete yabel tatame eme Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne tasen yaper nenbetem, eme mus nogwape metbetem. Eke, eme Jerusalem kom mesginim, eme Judia distrikken Samaria distrikken etek yikwute yakwutem. Aposel tame etemwou eme Jerusalemke temenem.
ACT 8:2 Kau Juda tame, God eteri wule tobobetem tame eme yan keratiren Stiven eri kupa peten meike rasem.
ACT 8:3 Sol ere Jisas erne abobetem tatame etemri akek wurare wurare yin wurbetem, taken tameken emne keresukun me lit sen yin ake yaperke won wurbetem.
ACT 8:4 Yikwute yakwutem tatame nogwape eme God eteri tuma yenbo tatame emne wusowun sewurbetem.
ACT 8:5 Filip ere Samaria distrikri kom wurik yim, ere tatame emne etep wom. Krais, God eter yaku newom tame erne kem kouten. Jisas eter ere Krais, God ere erne won yam.
ACT 8:6 Etep wom, tatame nogwape eme eri tuma noub metem, Filip eri kerem yaku eisau eme lam.
ACT 8:7 Gabok gulelem tatame nogwape Filip ere gabo emne won pekeroukbetem. Pekeroukbetem, gabo eme taye noubke piten tatame emne mesginbetem. Let kere tewo kere tatame nogwape, tewo yaper te tatame nogwape emne Filip ere yenbo eyarbetem.
ACT 8:8 Etep tebetem, komri tatame eme etep lan eme metekwasbetem.
ACT 8:9 Ete kom tame wuri, eri sig Saimon, ere nuba labetem tame. Akei Samaria tatame eme eri nenbetemkap labetem, eme wouken akbetem. Saimon ere etep wobetem. Aren an apeilake.
ACT 8:10 Tatame nogwape muyen si yen etem, keryen tatame etem, eme eri tuma meten eterne abobetem, eme eterne etep wobetem. God eri mure eisauwai Saimon eterke tetan. Eme etep wobetem.
ACT 8:11 Nabe nogwape Saimon ere etek temenem, nuba labetem, komri tatame eme eteri tuma noub metbetem.
ACT 8:12 Sene Filip ere yan tatame emne Jisas Krais eri sig emne wusowum. God ere akei kom panen site tuma ere emne etep wusowum. Wusowum, tatame nogwape eme ete tuma som metem, eke Filip ere emne baptais ok wiruwum. Ere taken tameken emne baptais ok wiruwum.
ACT 8:13 Saimon, nuba labetem tame, eter kir ere Jisas erne kenawaike abobetem, eke eme erne baptais ok wiruwum. Wiruwum, ere Filip eterken yin sewurbetem, Filip ere rigrabe nenbetem, ere etep labetem, ere wouken akbetem.
ACT 8:14 Aposel tame eme Jerusalemke temenem, eme etep metem, Samaria tatame eme God eri tuma kenawaike abobetem. Etep metemke, eme Pitaken Jonken epne wom, epe Samariak yim.
ACT 8:15 Yimke, epe God erken tuma namden erne wometem, ere Samaria tatame emne God Eteri Wou newoteke wometem.
ACT 8:16 Kiyi emne baptais ok wiruwum, eme Aneyen Jisas eteri sig won baptais ok wiruwum. Wiruwum, God Eteri Wou ere emne beke yan te.
ACT 8:17 Pitaken Jonken epe tatame emne wurare wurare let tarek kerem, eme God Eri Wou ek petem.
ACT 8:18 Saimon ere lam, aposel epe emne let tarek keren sewurbetem, eme God Eri Wou petbetem. Etep lam, ere aposel tame epne ete mure kelke tukte abom.
ACT 8:19 Etep abom, ere yan kel pet sen yin epne etep wom. Kep ari kel pette. Kep God eri mure ane newote, an tatame emne let tarek kerete, eme God Eri Wou pette.
ACT 8:20 Pita ere erne awosein etep wom. God eri bepou me newobe wos ne kuyese beke kip tuk. An abobe, neren, neri kelken ne ker eibe komke yite.
ACT 8:21 God ere labe, nereri selpap e wule yaperke nenbe. Etepkap nesetri kerebe yaku ne kir kuyese beke kip kere.
ACT 8:22 Ne God erne womette, ere nene kobo late, ere nereri nenbe wule yaper peten sepitte.
ACT 8:23 An labe, ne nesetri yaku malbe, wule yaper nerenke som me tetan.
ACT 8:24 Etep womke, Saimon ere awosein etep wom. Kep God erne womette, ere ane kobo late. An ker tetan komke mane kip yite. Ere etep wom.
ACT 8:25 Pitaken Jonken epri lam wos, God eri nenem wos epe tatame emne etep wusowum. God eteri tuma yenbo epe emne wusowum. Wusowum, epe Jerusalemke sene yim. Yibetem, epe God eri tuma nogwape Samariari komke yin wusowun yim.
ACT 8:26 Yuri God eteri komri tame wuri ere yan Filip erne etep wom. Ne wos gelwon ne yale yekwok yite, Jerusalem mesginin Gasa komke yibe kelu ne etek yite. Ete kelu e tame beke te emik yibe.
ACT 8:27 Filip ere wos gelwon ere me yim. Yibetem, ere kantri Itiopiari tame erne lam. Ete tame ere Jerusalem komke yin ere sene ete keluke sene yabetem. Ere Jerusalemke yin God erne sukye woran sene yabetem. Ete tame ere Itiopia kom panen si keryen ta teri kelken teri yenbo wosken lakerebetem tame. Keryen ta teri sig Kandasi.
ACT 8:28 Yabetem, ere hoske litin yibe tiyke sin yibetem. Ere tuma wusoubetem tame, Aisaia, eter bas rasem siglou ere lan yibetem.
ACT 8:29 Lan yibetem, God Eteri Wou ere Filip erne etep wom. Ne yin hoske litin yibe tiyke yin mekin tete.
ACT 8:30 Filip ere mekin yan wan rasen metem, tiyke simenen tame ere Aisaia eter bas rasem siglou lan wobetem. Filip ere erne etep wometem. Siglouke tetan tuma somo ne noub metten o?
ACT 8:31 Ere awosein etep wom. An mapeke mette? Eike ane tuma somo wusoute? Neren epe wayen nesa etep site. Ne ane tuma somo wusoute. Etep wom.
ACT 8:32 Eter labetem siglou eri tuma ere gwopkap. Eme sipsip peten sen yin botkwubekap, eme erne peten sen yim. Eme sipsip yen erne wus take kerbe, sipsip ere beke kera, eme erne yaper nenem, ere tuma beke wo.
ACT 8:33 Eme erne yaper nenem. Eme erne tuma pekam, eme tuma somo noub beke peka. Ere wule yaper beke wuri nen, eme erne bepou me pem. Eri yen supa berai, eke emri nenbekap eike wusoute? Eme erne pen sam, ere selke sene beke te. God eteri siglou tuma etep wobe.
ACT 8:34 Ete tame ere Filip erne etep wometem. Tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere eikene wom? Eter maime o akeite tamene?
ACT 8:35 Filip ere God eteri siglou tuma erne tuma somo wusowum, sene ere Jisas eri tuma yenbo erne wusowum.
ACT 8:36 Epe keluke yibetem, epe peik nebule wuri yin lam, Itiopia tame ere etep wom. Ek la. Ok tetan. Ne ane baptais ok beke wiru.
ACT 8:37 Filip ere etep wom. Ne Jisas erne kenawaike abote, an nene ek baptais ok wirute. Itiopia tame ere awosein etep wom. An erne kenawaike abobe. Jisas Krais ere God Eteri Yen seken.
ACT 8:38 Etep womke, ere hos erne won tetem, Filip ere Itiopia tameken epe okke waren Filip ere erne baptais ok etek wiruwum.
ACT 8:39 Ok mesginin wayemke, God Eri Wou ere Filip erne panen akeite emik yim. Yim, Itiopia tame ere Filip erne sene beke la, ere keluke sene yin metekwasem.
ACT 8:40 Filip ere agetage Asdot komke yam, ere ete kom mesginin yin ere kom nogwapek yin tatame emne God eri tuma yenbo wusowum. Wusowum, sene ere Sisaria komke yim.
ACT 9:1 Filip ere etep nenem, Sol ere Jisas eterne abobtem tatame emne yaper nenen emne pen sate wobetem. Ere God eteri ake eisauke yaku kerebe tame etemri apeilake erne yin etep wom.
ACT 9:2 Ne siglou bas rasen ane newote. Ete siglou an Damaskus komke sen yin God eteri akeri tame emne peterate. Etep womke, ere siglou etep bas rasem. Jisas erne kenawaike abobe tatame, Sol ere emne keresukun panen Jerusalemke yate, e yenbo. Etep bas rasem.
ACT 9:3 Sol ere yibetem, ere Damaskus mekin mekinmenem, agetage pelalakap an erne tukap tobuk peten ere kom genik tem.
ACT 9:4 Tem, ere selke waren tuknan tuma wuri metem. Ete tuma ere erne etepke wom. Sol, Sol, ne beke ane som yaper nenbe?
ACT 9:5 Etep womke, Sol ere wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Jisas, ne ane yaperke nenbe.
ACT 9:6 Neren epe wayen teten kom sagke wur. Yuri tame wuri ere nene be wos nente wote, ne etep nente.
ACT 9:7 Sol erken sewurbetem tame eme etek temenem, eme tuma rebe tem. Wobetem tumawou eme metbetem. Eme tame beke la.
ACT 9:8 Sol ere wayen teten ere le bilelem, ere kuyese beke la. Kuyese beke la, eme erne let tobo keren panen Damaskuske yin tem.
ACT 9:9 Yin temenem, yabel mur ere le beke nereyi nereya, aom kera beke a.
ACT 9:10 Jisas erne kenawaike abobetem tame wuri ere Damaskuske temenem, eri sig Ananaias. Ere nugsi tuknalam, ere Aneyen Jisas erne lam. Jisas ere erne etep wom. Ananaias. Ere awosein etep wom. Aneyen, an gwo.
ACT 9:11 Aneyen ere erne etep wom. Ne wayen yi. Kelu wuri eme etep wobe, Tepererese Kelu, ne etek yite, ne Judas eteri akek yin wurte. Tarsus komri tame wuri ere etek tetan. Eri sig Sol. Ere God eterken etek tuma namdebe.
ACT 9:12 Ere kir, ere nugsi tuknalam, ere lam, tame wuri, eri sig Ananaias, ere yan woran let eteri tarek keremke, ere le nereyi nereyam.
ACT 9:13 Ananaias ere awosein etep wom. Aneyen, tame nogwape eme ane wusoube, ete tame, Sol, ere nene abobe tatame, Jerusalemke ten yaten tatame emne yaperke nenbetem.
ACT 9:14 God eri ake eisauri apeilake ere Sol erne yaku newon ere Damaskuske yan nene abobe tatame emne keresukte.
ACT 9:15 Aneyen ere etep wom. Ne epe yi. An Sol erne kenem, ere ari yaku kerete. Ari tuma ere akeite tatame, kom panen si apeilake, Israelri tatame emne wusoute.
ACT 9:16 Ere areri tuma wusoute, ere mus nogwape mette. An erne etep peterate nenbe. Ere etep wom.
ACT 9:17 Ananaias ere yin akek wurin Sol eterne let tarek keren ere etep wom. Apule yen, Aneyen Jisas ne erne keluke lam, ere ane woye, eke an nene late yawo. Ne le sene kuyese late, God Eri Wou ere nerenken temente. Etep wom.
ACT 9:18 Ananaias eteri tuma tepken Sol eri lek temenem omyen garkap wos yeirsiyam, eri le boteyam. Boteyam, ere teten Ananaias ere erne baptais ok wiruwum.
ACT 9:19 Wiruwum, Sol ere ma naku an mure sene petem. Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme Damaskuske temenem, Sol ere etemken yabel pes tem.
ACT 9:20 Ere God eteri akek yin Jisas eteri tuma tatame emne wusowum. Ere etep wom. Jisas ere God Eteri Yen seken.
ACT 9:21 Tatame nogwape eme eri tuma metem, eme wouken akem. Eme etep wom. Ete tame ere Jerusalemke temenem, Jisas eteri sig wobetem tatame ere emne yaper nenbetem. Ere gwok yam, ere Jisas eri tatame emne kip keresukun panen yiteke yam. Ere emne God eteri ake eisauri apeilake etemne panen yiteke yam. Ete tame eter. Eme etep wom.
ACT 9:22 Sol ere mureken tem, ere etep wusowum. Sekenwai. Jisas ere Krais, ere God eter wom tame. Etep wom, Damaskuske temenem Juda tatame, eme eri tuma metem, eme abolawoyin, tuma rebe tem.
ACT 9:23 Yabel nogwape tem, Juda tame eme poyin Sol erne pen sate tuma namdem.
ACT 9:24 Namdem, Sol ere metem, eme erne pen sate wom. Erne pen sate won neirken yabelken eme kelu ei sibetem.
ACT 9:25 Ei sibetem, neirke Sol eri somo nuk eme erne panen papek pemenem serke yim. Yim, eme eip eisau peten Sol ere eipke waren simenemke, eme erne kepke nenewaren ser ep yekwo ganke tetruwun ere Damaskus kom kuyese mesginin yim.
ACT 9:26 Sol ere Jerusalemke yin tem, Jisas erne kenawaike abobetem tatame etemken poite yin lawoyim. Eme erne akem, eme etep abom. Sol ere Jisas erne beke abo. Etep abom.
ACT 9:27 Etep tem, Barnabas ere Sol erne kobo lam, ere Sol erne panen aposel tame etemne late yim. Ere emne etep wom. Sol ere Aneyen Jisas erne keluke lam, Jisas ere eterken tuma namdem. Sene Sol ere Jisas eri sig Damaskusri tatame emne wusoubetem. Wusoubetem, ere beke ak. Barnabas ere etep wom.
ACT 9:28 Etep womke, Sol ere etemken temenem, ere Jerusalem komke sewuren tatame emne Jisas eri tuma wusoubetem.
ACT 9:29 Wusoubetem, kau Juda tame eme Grik tuma meten namdebetem tame, Sol ere etemken Grik tumak namdebetem, eme tuma wale kap naibetem. Wale kap naibetem, eme Sol erne pen sate wom.
ACT 9:30 Pen sate womke, lakemase eme etep metem, eme Sol erne Sisaria komke panen yin eme erne Tarsus komke won yim.
ACT 9:31 Judiari tatame, Galiliri tatame, Samariari tatame Jisas erne kenawaike abobetem, eme noubwai me temenem. Emri peiktame eme etemken beke nai, eme pap yenbo metbetem. Eme God eteri tuma noubwai semenem. God Eteri Wou ere emne kobo lam, eme mureken temenem, tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abobetem.
ACT 9:32 Pita ere kom nogwapeke sewurbetem. Sewurbetem, God eteri tatame Lida komke temenem, ere emne late yim.
ACT 9:33 Yin lam, tame wuri, eri sig Ainias ere etek temenem. Eri kin gwai borkupakap teyewom, ere tiyke tuknamenem. Ere nabe ep yekwo let ep yekwo let bor mur (8-pela) temenem.
ACT 9:34 Etep lam, Pita ere erne etep wom. Ainias, Jisas Krais ere nene yenbo nente. Ne teten neri tukna rewo peten gwolte. Agetage Ainias ere wayen tetem.
ACT 9:35 Wayen tetem, Lida komri tatame, Saron komri tatame eme etep lam, eme Aneyen Jisas erne kenawaike abom.
ACT 9:36 Jisas erne abobetem ta wuri te Jopa komke temenem, teri sig Tabita. Grik tuma eme etemri sig wobe. Dorkas. Kwokwos kwokwos te yenbo wos nenbetem, te wosken berai tatame emne kobo labetem.
ACT 9:37 Pita ere Jopak temenem, ete ta te kapoyi keyen te sam. Sam, eme teri kupa peten ok keyan meker ake tiyke sen yawon rasem.
ACT 9:38 Lida komken Jopa komke mekinke tetan. Jisas erne abobetem tame eme metem, Pita ere Lida komke temenem. Etep metem, eme tame pes won erne late yim. Epe erne etep wom. Ne agetage nesetken yite.
ACT 9:39 Etep womke, Pita ere etepken yim. Yin kom petem, epe erne meker ake tiyke panen yawom. Yawom, wane ta nogwape eme yan Pita erne teten kerabetem. Kerabetem, nogwape mate, tame oub, Dorkas te temenemke nenbetem wos eme peten erne peteram.
ACT 9:40 Peteram, Pita ere emne won yim, ere gulke pan God eterken tuma namdem. Namdem, ere petkwon lan ete ta teri kupa lan etep wom. Tabita, ne epe wayen si. Te le sene bilelen nereyi nereyan Pita erne lan te wayen sim.
ACT 9:41 Wayen sim, Pita ere etetri ya wagnek keren nenewayen tetruwem. Jisas erne abobetem tatameken wane taken, ere emne sene won worakwutem. Worakwutem, Pita ere ta tene sene emne newom.
ACT 9:42 Etep tem, ete tuma Jopa komri tatame nogwape eme metem, eme Aneyen Jisas erne kenawaike abom.
ACT 9:43 Yabel nogwape Pita ere Jopak temenem. Ere bulmakau wus yaku kerebetem tame wuri eterken temenem. Eri sig Saimon.
ACT 10:1 Tame wuri ere Sisaria komke temenem, eri sig Kornilius. Ere ei nai tame nogwape (100) etemri apeilake. Ei nai tame eme kantri Itali etemri ei nai tame.
ACT 10:2 E tame ere God eri wule semenem tame. Eri yentaken akei eme God eterne sukye worabetem. Kornilius ere tame yenbowai, ere kel nogwape petbetem, wosbasken berai Juda tatame emne newopit peteyabetem. Ere God erken tuma kwokwos kwokwos namdebetem.
ACT 10:3 Yabel wuri yabel warbetem, ere nugsikap tuknalam. Ere lam, God eteri kom tame wuri ere yan woran erne lan etep wom. Kornilius.
ACT 10:4 Etep wom, Kornilius ere lan aken etep wom. Aneyen, ne beke yawo? God eri kom tame ere erne awosein etep wom. Neri tuma God ere metem. Ne wosken berai tatame emne kobo labe, God ere etep lan nene abobe.
ACT 10:5 Gwopte ne tame pes epne Jopa komke won yite. Epe yin tame wuri, eri sig Saimon, erne won ere ya. Eri akeite sig e Pita.
ACT 10:6 Ete tame ere yiwol Saimon eteri akek tetan. Ake ere gare okkap peik barke tetan. Ere bulmakau wus yaku kerebe tame.
ACT 10:7 God eri kom tame ere etep won ere sene yimke, Kornilius ere yaku kerebe tame pes, ei nai tame wuri emne won yim. Ei nai tame ere God erne kenawaike abobetem tame, kwokwos yabel ere Kornilius eterken sewurbetem, erne yaku kobo labetem.
ACT 10:8 Won yam, eri nugsik tuknalamkap Kornilius ere etep emne wusowun emne won Jopak yim.
ACT 10:9 Kwokwos eme yan kom sag Jopa mekinke yan temenem, yabel me pemke, Juda etemri tiykap peta ake magelke Pita ere yawon God erken tuma etek namdebetem.
ACT 10:10 Namdebetem, ere kwoi san ate abom. Eme awos nenbetem, Pita ere nugsikap tukna lam.
ACT 10:11 Ere etepke lam. Nel eikap beram, God eteri komri tame eme yabel oub megke ep yekwo ep yekwoken selke neneyeirim.
ACT 10:12 Neneyeirim, ete yabel oub mei nogwape eikena abona portoub, sopo, om ap eme etek yewomenem.
ACT 10:13 Yewomenem, tuma wuri etep wom. Pita, ne wayen teten kau pen ate.
ACT 10:14 Pita ere etep wom. Aneyen, an mo woye. An beke kip pen a. Etepkap aom an beke a. Nemri Juda wule etepke wobe. Ete wos e yaper, tame mane ate.
ACT 10:15 Ere awosein etep wom. Be wos God ere wobe e yenbo, ete wos ne yaper mane wote.
ACT 10:16 Ete wos Pita ere tewo mur lamke, yabel oub eme sene neneyau petem.
ACT 10:17 Ere etep lamke, Pita ere ep abo ep abom. Ere etep wom. E aren laye nugsi somo ere mapkap? Ere etep abomke, Kornilius eri wom tame eme yan Saimon eri ake wometen yan ake eru tumak tetyewom.
ACT 10:18 Eme etepke wometem, Saimon Pita ere gwotek tetan o?
ACT 10:19 Pita ere nugsi abobetem, God Eteri Wou ere erne etep wom. Metye. Tame mur eme nene sopbe.
ACT 10:20 Ne epe wayen waren etemken yite. Ne mane ep abo ep abote. Aren, an emne won yawo.
ACT 10:21 Etep womke, Pita ere waren ete tame emne etep wom. Kemri sopbe tame aren. Kem beke yawo?
ACT 10:22 Eme awosein etep wom. Ei nai apeilake Kornilius ere nemne won yawo. Ere tame yenbo, ere God erne sukye worabe tame. Juda tame nogwape eme erne tame yenbo wobe. Yeki God eri kom tame ere yan erne etep wom. Ne Saimon Pita erne won ere ya. Yate, ne eteri tuma mette. Etep wom.
ACT 10:23 Pita ere emne wopetem, eme eteri akek tuknam. Kwokwos ere wos gelwon ere etemken yim. Jopari tame kau, Jisas erne abobetem tame eme Pita eterken etep yim.
ACT 10:24 Eme yin kwokwos eme Sisaria kom yin petem. Kornilius ere eri tamenowu o tamesip emne won yan eme wurisubu emik poyin Pita erne koumenem.
ACT 10:25 Pita ere akek wurte wom, Kornilius ere yan eteri tewo tobok gulke pam. Ere abom, Pita ere tame yenbo, eke ere etepkap tem.
ACT 10:26 Gulke pam, Pita ere erne nenewayen tetruwun etep wom. Ne etepkap mane nente. Nesa kir tame. An God eterkap berai.
ACT 10:27 Pita ere eterken tuma namden epe akek wurin lam, tatame nogwape eme wurisubu emik poimenem.
ACT 10:28 Lam, Pita ere emne etep wom. An Juda tame, kem Juda berai tatame. Nema Juda tatame, nema Juda berai tatame etemken beke sin an tuma beke namde. Yeki an nugsi tuknalam, God ere ane peteram, gwopte an kemne tame yaper sene beke kip wo.
ACT 10:29 Etepkap kem ane yate wom, an kemri tuma beke metkwun, an yawo. Beke kem ane won yawo?
ACT 10:30 Kornilius ere etep wom. Yeki yabel epe pes epe pes tem, an ari akek temenem, an God erken tuma namdebetem. Gwotepkap yabel perpek an erken namdebetem, an lam, tame wuri ere ari bitimik tetem. Eri warmenem tame oub ere me lak bakbetem. Ere ane etep wom.
ACT 10:31 Kornilius, God ere neri tuma metem. Ne wosken berai tatame emne kobo labe, God ere etep lan nene abobe.
ACT 10:32 Ne tame wuri won Jopa komke yin Saimon Pita erne won ere yate. Ere yiwol Saimon eteri akek tetan. Ere bulmakau wus yaku kerebe tame. Eri ake gare okkap peik barke tetan. Ete tame ere ane etep wom.
ACT 10:33 Etepkapke, an nene tame mur won eme agetage nene late yim. Ne yawo, e yenbo. Nema akei yan gwotek kouten. Aneyen ere nene newom tuma ne nemne etep wusoute, nema eteke mette kouten. Kornilius ere etep wom.
ACT 10:34 Pita ere etep wom. Gwopte an metem, God ere Juda tatame etemwoune noub beke nen. Ere tatame nogwape emne wule wurisubu nenbe.
ACT 10:35 Eike mari komri tame, ere God eterne sukye worate, eteri wule noub nente, God ere erne pap yewote.
ACT 10:36 God ere nemne Juda tatame nemne tuma yenbo wom. Kem etep metem. Ere nemne Jisas Krais eterne wom. Jisas Krais ere tatame nogwape etemri Aneyen. Tatame eme erne kenawaike abote, eme kuyese noub temente.
ACT 10:37 Kem metem, kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wiruwum, sene God eri tuma yenbo eme Galili distrikke tasen Judiari kom nogwape etek yin wusoubetem.
ACT 10:38 Kem metem, God ere Eri Wou, eri mure Nasaret komri tame, Jisas, erne newom. Newom, ere kom komke yin yenbotanbo wos nenbetem, tatame emne eyarbetem. God ere eterken temenem, Satan eri yaper nenbetem tatame emne ere sene eyarbetem.
ACT 10:39 Nema aposel tame, nema Jisas eri nenem wos, Judia distrikken Jerusalem komke etek nenem wos nema etep lam, eke nema etep wusoube. Eme erne mek kwuran kwanen ek pen sam.
ACT 10:40 Pen sam, yabel mur temke, God ere erne wou sene newon ere selek sene wayen yim, tatame nogwape eme erne lam, ere kelpe tamekap temenem.
ACT 10:41 Juda tatame nogwape eme erne beke la. God ere kau tame nemne kiyi wom, neremwou nema erne lam. Ere selek sene wayen yim, ete yabel nema erken sin awos abetem.
ACT 10:42 Ere nemne etep wom. Kem tatame nogwape emne tuma noub wote. Kem emne etep wo. God ere Jisas erne wom, ere kelpe tatameken sam tatameken emne akei late nenbe.
ACT 10:43 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame nogwape eme etep wobetem. Tatame eme Jisas erne abote, God ere emri wule yaper peten sepitte. Eme etep wobetem. Pita ere emne etep wom.
ACT 10:44 Pita ere tuma som wosoubetemke, God Eri Wou ere Pita eri tuma metmenem tatame etemke yeirim.
ACT 10:45 Jisas erne kenawaike abobetem Juda tame, Pita eterken yam tame, eme lam, God Eteri Wou ere akeite tatame emne kir newom. Etep lan eme wouken akem.
ACT 10:46 Eme metem, akeite tame eme akeite akeite tumak namden God erne tuma yenbo wobetem. Pita ere etep wom.
ACT 10:47 God Eteri Wou nerem petemkap, eme etepke petye. Etepkap, nema emne baptais ok wirute, eike emne wotakete? Beraiwai. Etep wom.
ACT 10:48 Pita ere emne sene etep wom. Kem Jisas Krais eteri sigke baptais ok wirute. Wiruwum, eme erne etep wom. Ne neir pes yabel pes neremken gwotek temente. Eme etep wom.
ACT 11:1 Aposel tameken Judiak temenem geisimaseken eme tuma etep metem, akeite tatame eme God eri tuma petem.
ACT 11:2 Etep metem, Pita ere Jerusalemke sene yamke, kau tame eme akeite tame emne somo kwunte wom tame, eme Pita erne tuma wom.
ACT 11:3 Eme etep wom. Pita, ne somo beke kwun tame etemri akek yin etemken awos am. Etepkap yaper.
ACT 11:4 Etep womke, Pita ere emne eri nenemkap emne akei wusouyewon etep wom.
ACT 11:5 An Jopa komke temenem, an God erken tuma namdebetemke, an nugsik tuknalakap lam. An lam, yabel oub eisau eme nelke neneyeirim, ep yekwo ep yekwo megke eme keren neneyeirim, aren temenem emik yam.
ACT 11:6 An noub lam, eikena abona portoub, sopo, ap eme ete yabel oubke yewomenem.
ACT 11:7 Lan an tuma etepke metem. Pita, ne wayen teten kau pen ate.
ACT 11:8 An etep wom. Aneyen, an mo woye. An beke kip pen a. Ete wos an beke a. Nemri Juda wule e etep wobe. E wos e yaper.
ACT 11:9 Tuma ere ane sene wom. Be wos God ere wobe e yenbo, ne yaper mane wote.
ACT 11:10 E wos tewo mur an lan ete yabel oub eme sene neneyau petem.
ACT 11:11 Neneyau petem, tame mur eme yan aren temenem akek yam. Sisaria komri tame ere emne won ane late yam.
ACT 11:12 Yam, God Eteri Wou ere ane etep wom. Ne etemken yite. Ne mane ep abo ep abote. Etep womke, ep yekwo let ep yekwo ges wuri kei (6-pela) lakemase eme arenken Sisaria komke yin Kornilius eteri ake yin wurim.
ACT 11:13 Yin wurim, Kornilius ere emne etep wom. Ne tame wuri won Jopa komke yin Saimon Pita erne won ere yate.
ACT 11:14 Yate, ere nene tuma wusoute. God ere nene sene peten ne yenbo tete, neri akeri tatame etemken etep peten yenbo tete. Ere nene etep wote.
ACT 11:15 Etep womke, an emne tuma tasen wusoubetemke, God Eteri Wou ere etemke yeirim. Kiyi God Eteri Wou nemne yeirimkap, ere emne kir etep yeirim.
ACT 11:16 Etep tem, Aneyen ere kiyi wom tuma an sene abom. Ere etep wom. Jon ere tatame emne okke wirubetem. Keremne God ere Eteri Wou kemne newote. Etep wom.
ACT 11:17 Kiyi nema Jisas Krais erne kenawaike abom, God ere nemne Eteri Wou nemne bepou me newomkap, God ere akeite tatame etepkap kir newom. Etepkap, an God erne mapeke kip wotake? Pita ere etep wom.
ACT 11:18 Eme Pita eri tuma etep metem, eme emri wobetem tuma mesginim. Eme God eri tuma yenbo won etep wom. God ere akeite tatame emne kir kobo labe. Eme etemri wule yaper mesginin, God ere emne wote, eme noub som temente nenbe. Etep wom.
ACT 11:19 Kiyi eme Stiven erne pen sam, sene eme Jisas erne kenawaike abom tatame emne yaper nenbetem. Yaper nenbetem, Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme amekirin yikwute yakwutem. Kau eme Fonisia distrikke yim, kau eme Saiprus ailanke yim, kau eme Antiok komke yim. Yim, God eri tuma eme Juda tatame etemwoune wusoubetem. Eme akeite tatame emne beke wusou.
ACT 11:20 Jisas erne abobetem tatame, kau eme Saiprus ailanri tame, Sairini komri tame, eme Antiok komke yin akeite tatame emne God eteri tuma wusowum.
ACT 11:21 Wusowum, Jisas eri mure etemke temenem, tatame nogwape eme Jisas erne abon pap yewom.
ACT 11:22 Jerusalemke temenem tatame, Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme etep metem, eme Barnabas erne won Antiokke yim.
ACT 11:23 Yin lam, God ere tatame emne yenbo nenem, ere metekwasen emne etep wom. God eri tuma kem mane eiksete, kem eri tuma noub se. Kem eterken mekin temen. Ere etep wom.
ACT 11:24 Barnabas ere tame yenbo. God Eri Wou ere eterken temenem, ere Jisas erne kenake abobetem. Eteke Antiokri tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abom.
ACT 11:25 Sene Barnabas ere Tarsus komke yin Sol erne sopen late yim.
ACT 11:26 Lam, ere erne panen Antiok komke yam. Nabe wuri epe etek temenem. Epe Jisas eterne kenawaike abobetem tatame etemken temenem. Epe tatame nogwape emne God eri tuma wusoubetem. Jisas erne abobetem tatame eme Kristen sig Antiok komke petem.
ACT 11:27 Ete yabel God eri tuma wusoubetem tame eme Jerusalem mesginin Antiokke yim.
ACT 11:28 Yim, etemri wuri eri sig Agabus. God Eri Wou ere eterken temenem, ere etep wom. Yuri akei nowselri tatame eme nakwoi meig site nenbe. Etep wom. Yuri Kornilius ere Rom komri apeilake temenem, eme nakwoi meig sibetem.
ACT 11:29 Antiokri Kristen tatame eme etep metem, eme Judia Kristen tatame emne kobo lan etep wom. Nema emne kel newote, emne kobo late. Kelken tame eme nogwape newote, kel nebule tetan tame eme kerake newote. Etep wom.
ACT 11:30 Etep tem, kel eme Barnabasken Solken etepne newon epe Jerusalemri Kristen etemri apeilake etemne sen yim.
ACT 12:1 Ete yabel apeilake Herot ere kau Kristen tatame emne yaper nente abom.
ACT 12:2 Ere eri ei nai tame emne wom, eme Jon eteri lake Jems erne gapakuk borwag regen sam.
ACT 12:3 Etep tem, apeilake Herot ere lam, Juda tatame eme eri nenemkap metekwasem. Etep lam, ere yaper sene nenem, ere Pita erne keikeresukun kepke peiken rasem. Juda tatame eme yisken berai bret abetem yabelke etep tem, eme Pita erne kepke peiken rasem.
ACT 12:4 Peik rasem, eme erne ake yaperke panen wurim, ei nai tame epe pes epe pes eme Pita erne lakerebetem. Lakerebetem, Herot ere abom. Yuri nema yisken berai bret abe yabel omotek, an Pita erne Juda tatame etemri bitimik panen yin tuma ek namdete. Ere etep abom.
ACT 12:5 Pita ere ake yaperke temenem, Kristen tatame eme God erken tuma namdebetem, ere Pita erne kobo late. Eme etep namdebetem.
ACT 12:6 Herot ere Pita erne tuma namdete nenbetem yabel, ete neir Pita ere ei nai tame pes etepri borke tuknamenem. Eme erne ainke nenem kep peske peikmenem, ei nai tame nogwape eme ake yaper eru lakerebetem.
ACT 12:7 Lakerebetem, agetage God eteri komri tame ere yam, ake puri eikap beram. Yan ere Pita erne baye tobo letke keren erne teren etep wom. Ne agetage wayen tetete. Etep womke, Pita ere wayen tetem, agetage eri letke peikmenem ainke nenem kep ere robokwunem.
ACT 12:8 God eteri komri tame ere erne etep wom. Ne neri moutip sin tewo bos wute. Etep temke, God eri komri tame ere sene etep wom. Ne neri tame oub waren ane semoute.
ACT 12:9 Pita ere erne semowun epe ake yaper mesginin yim. Yim, Pita ere etep abom. Kap God eteri komri tame ere ane panen yibe, o an kap nugsike tuknalabe?
ACT 12:10 Ere etep yibetem, erne lakerebetem tame emne epe me sekiyin yibetem. Sene yin kau tame eme lakerebetem, epe emne sekiyin yim. Akek yibe kelu eme ainke nenem eru temenem emi yam, eru ere me latmenem, epe ek woran yim. Keluke yibetem, agetage God eri kom tame ere Pita erne mesginin yim.
ACT 12:11 Pita ere abopitim, ere etep wom. An laye, Keryen God ere eri komri tame won yan ane petye. Herotken Juda tatameken eme ane tuma namdete wom, eme ane beke namde. Etep wom.
ACT 12:12 Etep abom, ere Jon Mak eteri nawo Maria etetri akek yim. Tatame nogwape eme ete akek poimenem, eme God erken tuma namdebetem.
ACT 12:13 Namdebetem, Pita ere ake eru yin pemetem, yaku kere ta teri sig Roda, te yan eru latte nenem.
ACT 12:14 Latte nenbetem, te Pita eri tuma ape meten te metekwasen te eru beke kiyi lat. Te sene peyapus rasen amen wurin etep wom. Pita eter ake eruke teteten.
ACT 12:15 Eme tene etep wom. Ne me belebe. Te awosein emne etep wom. Berai. Sekenwai. Ere yawo. Eme etep wom. Kap, eteri wouke yawo. Etep wom.
ACT 12:16 Pita ere ake eru som pemetbetem, eme ake eru laten erne lan eme wouken akem.
ACT 12:17 Pita ere emne letke wotaken eme tuma elen ten, ere emne tuma wusowum. Keryen God ere erne ake yaperke sene petem tuma etep kir wusowum. Ere emne etep wom. Kem Jemsken lakemase nogwapeken emne ete tuma wusoute. Etep won ere emne mesginin akeite emik yim.
ACT 12:18 Ei beramke, ei nai tame eme me sopen etep wometem. Pita ere mak yiwo?
ACT 12:19 Herot ere etep wom. Kem Pita erne sopte. Etep wom, eme erne soplawoyim, Herot ere ake yaper lakerebetem tame emne pap wayen ere ei nai tame emne won ake yaper lakerebetem tame emne pen sam. Pen sam, Herot ere Judia distrik mesginin ere Sisaria komke waren etek temenem.
ACT 12:20 Herot ere Tairken Saidonken komri tatame emne pap kenake wayem. Ete tatame eme etep abom. Nema ei nente, nema apeilake Herot eri tatame emri awos mapeke tuk? Etep abomke, eme poyin eme Herot erken gerute wom. Eme Blastus erken tuma kiyi namderasen wurisubuk tem. Blastus ere apeilake Herot eteri ake eisau lakerebetem tame. Porere wurisubuk rasen Blastus ere Tairken Saidonken komri tatame emne kobo lan tuma kir namdem.
ACT 12:21 Herot ere wom yabel temke, ere keryen etemri kerap wolen wolbaye yenbo etek sin tatame emne tuma namdem.
ACT 12:22 Namden, tatame nogwape eme eteri tuma meten etep wom. Ere tame berai, ere God.
ACT 12:23 Etep womke, Herot ere tatame emne beke wotake, ere God eri sig eisau beke wo, eke agetage God eri kom tame ere yan Herot erne pen sopoyow eme erne tan sam.
ACT 12:24 Kristen tatame eme God eri tuma kom komke wusoubetem. Tatame nogwape eme meten, eme Jisas erne kenawaike abom.
ACT 12:25 Barnabasken Solken epe kel Jerusalemke sen yin newo mesginin epe Jon Mak erne Antiok komke panen yim.
ACT 13:1 Antiokri Kristen tatame kau eme tuma wusoubetem tame. Emri sig gwo. Wuri ere Barnabas, wuri ere Simeon, eri sig wuri Niger. Wuri ere Lusius, ere Sairini komri tame. Wuri ere Manain, apeilake Herot eri anenawo epe Manain erne newon am. Wuri ere Sol.
ACT 13:2 Ete tame eme wurik poyin a naku takeren God erken tuma namdebetem, God Eri Wou ere emne etep wom. Kem Barnabasken Solken epne wote, epe ari wom yaku kerete.
ACT 13:3 Eme sene a naku takeren God erken namden sene eme epne let keren epne won yim.
ACT 13:4 God Eri Wou ere Barnabasken Solken epne wom, epe Selusia komke yim. Yin epe sip peten epe Saiprus ailanke yim.
ACT 13:5 Yin epe Salamis komke gayin God eri tuma epe etek wusoubetem. Epe God eteri akek wurin emne wusoubetem. Jon Mak ere kir etepken temenem, epne yaku kobo labetem.
ACT 13:6 Sene eme Salamis kom mesginin eme gene genek yin ep yekwo peik barke waren Pafos komke yin tem. Yin tem, eme Juda tame wuri lam, eri sig Barjisas. Ere nuba labetem tame. Ere etepke tuma yikwokwobetem.
ACT 13:7 Barjisas ere apeilake Sergius Paulus eteri nowu. Sergius Paulus ere apeilake, ere porereken tame, ere God eri tuma mette wom. Ere Barnabasken Solken epne won yam.
ACT 13:8 Won yam, Barjisas, eteri Grik tumak wobe sig e Elimas, ere epne wotakem. Ere apeilake Sergius Paulus erne etep wom. Ne God erne mane abote. Etep wom.
ACT 13:9 God Eri Wou ere Sol eterken temenem. Sol eteri akeite sig e Pol. Temenem, ere nuba labetem tame, Elimas, eterne le kuken lan etep wom.
ACT 13:10 Ne Satan eteri yen. Ne nogwape wos yenbo etemri peiktame. Ne wos yaper nenbe, ne tuma yikwokwobe tame. Ne God eri kelu tukbe tame.
ACT 13:11 God ere nene yaper nente nenbe. Yabel nogwape ne yabel beke la, ne le site nenbe. Etep womke, Elimas ere agetage le sim, ere etep wom. Le ari kerneirikap teye. Etep won ere belebalen sewurbetem, ere tame sopbetem, erne let tobo keren erne kelu peterate tame erne ere sopbetem.
ACT 13:12 Apeilake Sergius Paulus ere ete wos lan ere God erne kenawaike abom. Ere God eri tuma metem, eri pap etewouke tem.
ACT 13:13 Pol ere anepoi tameken eme sip peten Pafos kom mesginin Perga komke yim. Perga e Pamfilia provinske tetan. Ete komke temenem, Jon Mak ere Barnabasken Polken epne mesginin ere Jerusalemke sene yim.
ACT 13:14 Yim, epe Perga kom mesginin epe yin akeite Antiok komke yin tem. Ete Antiok kom ere Pisidia distrikke tetan. Juda etemri ege si yabel tem, epe God eteri akek wurin sim.
ACT 13:15 Sim, God eri akeri tame eme Moses eri wuleri siglou lan wom. Kiyiri tuma wusoubetem tame emri siglou eme kir lan womke, eme epne tuma wopitin etep wom. Mase, kep pap yenbo met tuma abobe, kep nemne wusoute. Etep wom.
ACT 13:16 Pol ere teten ya nenewayen sen ere etep wom. Kem Israelri tame, kem akeite tame, God erne sukye worabe tame, kem ari tuma met.
ACT 13:17 God ere Israelri tatame etemri God, ere neremri yeiwarege emne kenem. Yeiwarege eme Isip selke ya tamekap yin temenem, eme nogwape tem. God eri mure eisau tetan, ere emne panen eme Isip sel mesginin yim.
ACT 13:18 Mesginin yim, nabe nogwapewai (40-pela) eme emi yaperke sewurbetem. Sewurbetem, eme yaper wos nenbetem, God ere emne lek me labetem.
ACT 13:19 Sene Kenan nowselke temenem tatame, God ere emne akei pen saiwom. Ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) kantri God ere e tatame emne pen saiwom, sam tame etemri sel God ere neremri yeiwarege emne newom.
ACT 13:20 Newom, nabe nogwape (450) eme etek temenem. Sene God ere nowselken tatameken lakerebetem tame won eme Israelri tatame emne panen sin yan tuma wusoubetem tame, Samuel, ere yuri tem.
ACT 13:21 Samuel ere temenem, Israelri tatame eme nowsel panen site keryen wuri God erne wometem. Wometem, God ere Kis eteri yen Sol, eterne wom. Sol ere Benjamin eteri tame supa. Wom, Sol ere keryen tem, nabe nogwape (40-pela) ere keryen temenem.
ACT 13:22 Sene God ere Sol erne won yim, Devit ere keryen tem. God ere tatame emne Devit eterne etep wom. Jesi eri yen, Devit, an eterne metekwasbe. Ari wote tuma ere etep nente. God ere etep wom.
ACT 13:23 Devit eteri tame supa, Jisas eter, ere Israel tatame emne sene petbe tame. Kiyi God ere ete tuma namderasem.
ACT 13:24 Kiyi Jisas ere mak yamenem, Jon ere Israel tatame emne etep wom. Kem kemri nenbe wule yaper pap yaper mette, an kemne baptais ok wirute.
ACT 13:25 Jon ere eri yaku omote wom, ere etep wom. Kem mapeke abobe, an eike? An kerem kouten tame berai. Ete tame ere yurik yate nenbe. An tame yenbo berai, nesa wolbaye wurik beke kip si. An sou tet yenkap, an selke site. Jon ere etep wom, ere eri sig teitkwunen Jisas eteri sig eisau wom.
ACT 13:26 Ari geisimase, Abraham eteri somo nokken akeite tameken, kem God erne kenawaike abobe tatame, an kemne wobe. E tuma, God ere nemne sene pette tuma, ete tuma ere nemne wopitim.
ACT 13:27 Jisas ere nemne sene petbe tame, Jerusalemri tameken apeilakeken eme noub beke met. Kwokwos yabel ege si yabelke eme tuma wusoubetem tame eteri siglou labetem, eme tuma somo noub beke abo. Kiyi tuma wusoubetem tame eme etep wom. Kem Krais erne tuma pekate nenbe. Etep wom, eme etep tem, ete tuma ere sekenwai tem.
ACT 13:28 Eme eri nenem wule yaper beke wuri la, eme apeilake Pailat erne won Jisas erne bepou me pen sam.
ACT 13:29 Tuma wusoubetem tame eme bas rasem tuma nogwapekap, eme etep nenem. Nenemke, eri kupa eme neneyeirin, peten sen yin meike rasem.
ACT 13:30 Meike rasem, sene God ere erne wou sene newon ere sele meike sene wayen yim.
ACT 13:31 Kiyi eterken Galili mesginin Jerusalemke yim tatame eme Jisas erne tewok tewok labetem. Ete tame eme Jisas eri tuma tatame emne wusoubetem.
ACT 13:32 Ete tuma yenbo nema gwok yan kemne wusoube. God ere nemri yeiwarege etemken kiyi namderasem.
ACT 13:33 Nema yeiwarege etemri yennan, kiyi namderasem tuma God ere nemne nenem. Ere Jisas erne wou sene newom, ere selek sene wayen yim. God eri siglou, Buk Song pes, etep wobe. Ne Areri Yen. Gwopte an neri Apei teye. Etep wom.
ACT 13:34 God ere Jisas erne wou sene newom, ere selek sene wayen yim, ere selek sene beke kip kupoi. Ere etep eteri siglouke bas rasen etep wobe. An nene noub nente nenbe. An ete tuma Devit erken namderasem.
ACT 13:35 God eri siglouke sene etep wobe. Neri yaku kere tame yenbo ne erne selek mane mesginin kupoite. Etep wom.
ACT 13:36 Devit ere temenem, ere God eri wom tumakap tobon ere eterken temenem tatame emne noub nenbetem. Sene ere sam, eme erne yei etemri sele ganke rasen ere kupoyim.
ACT 13:37 God ere akeite tame eterne wom, ete tame ere selek sene wayen yim, ere beke kupoi.
ACT 13:38 Ari geisimase, kem ek met. Ete tame nesa kemne wusoube, ete tuma ere kemri wule yaper peten sepitte.
ACT 13:39 Kem Moses eri wule semenem, God ere kemri wule yaper beke peten sepit. Kem tame yenbo beke te. Jisas erne kenawaike abobe tatame emri wule yaper Jisas eter ere peten petewaren, ere emne tame yenbo wote.
ACT 13:40 Kem noub la. Kiyi tuma wusoubetem tame emri wom tuma e keremken mane tete. Kiyi eme etep wom.
ACT 13:41 Kem workwoyeken resbe, kem la. Kem lan, kem wouken aken kem sate. Kem temente, an yaku wuri kerete. Kem late, kem kenawaike beke kip abo. Tame eme kemne geni wote, kem etep kenawaike beke met. Eme etep wom.
ACT 13:42 Polken Barnabasken epe God eteri akek wurbetem, tatame eme epne wom. Yuri akeite ege si yabel kep sene yan, nemne tuma sene wusoute.
ACT 13:43 Etep wom, eme God eri ake mesginin Juda tatame nogwape, Juda berai tatame nogwape eme Juda etemri wule semenem tame, eme Polken Barnabasken etepne semowun yim. Semowun yim, epe emne tuma worwor etep wom. God ere kemne kobo labe. Kem etep kenawaike abote. Etep wom.
ACT 13:44 Sene akeite ege si yabel tem, komri tatame nogwape eme yan God eteri tuma mette yam.
ACT 13:45 Yam, Juda eme lam, tatame nogwape eme poimenem, eme pap wayem, eme Pol eri tuma teitkwunen workwoyeken resem.
ACT 13:46 Eme epne tuma yaper wom, epe beke ak, epe emne tuma etep wom. God eri tuma kem Juda tatame kem e tuma kiyi metem, e yenbo. Kem kiyi metem, God eteri tuma kem magel tayen etep wobe. Nema som temente mo woye. Keremri wos, kem nenye. Etepkap, nesa kemne mesginte, nesa Juda berai tatame etemne yin wusoute.
ACT 13:47 Keryen ere nesne etep wom. An nene yaku newom, ne Juda berai tatame etemne tobkube tukap tete. Ne nogwape komri tatame emne kobo late, God ere emne sene pette. Etep wom.
ACT 13:48 Akeite tatame eme etep metem, eme metekwasem, Keryen eri tuma eme me metekwasem. Kiyi God ere tatame emne kenen etep wom. Eme som temente. Etep wom. Ete tatame eme Jisas erne kenawaike abom.
ACT 13:49 Keryen eri tuma komri komri tatame eme metem.
ACT 13:50 Metem, Juda tame eme e komri apeilakeken God erne kenawaike abobetem kelken taken emne ya keren eme Polken Barnabasken emne yaper nenem, epne won yim, epe ete sel mesginin yim.
ACT 13:51 Mesginin epe tewo subu nubutkwunen etep wom. God ere kemri wule yaper laye. Etep won epe etep ten epe Aikoniam komke yim.
ACT 13:52 Ete komri Kristen eme metekwasem, God Eri Wou ere etemken temenem.
ACT 14:1 Antiok tatame eme epne nenemkap, epe Aikoniam komke temenem, ete kom tatame eme epne etep nenem. Polken Barnabasken epe God eteri akek wurin God eri tuma etek wusowum. Epe noub wusowum, Juda tatame nogwape Juda berai tatame eme worwor metem.
ACT 14:2 Kau Juda eme kenawaike beke abo, eme akeite tatame emne ya keren eme Kristen emne pap wayem.
ACT 14:3 Yabel nogwape epe Aikoniamke temenem. Epe beke ak, epe Keryen eri tuma som me takmenem. Keryen God ere epne mure newon epe akeite akeite rigrabe nenbetem. Epe etepkap rigrabe nenbetem, tatame eme lan etep wom. God ere nemne noub bepou me nenbe. Etep wom.
ACT 14:4 Aikoniamri tatame eme pekam, kau eme Juda etemken tem, kau eme aposel tame etemken tem.
ACT 14:5 Yuri akeite tame, Juda tame emri apeilake etemken eme tuma namden etep wom. Nema aposel tame epne yaper nente, nema epne pape peten seitte. Etep wom.
ACT 14:6 Epe etep meten epe amen Likonia distrikke yim. Epe Listra kom, Derbe komke yim. Ete kom sag pes mekinke temenem komke epe etek yin sewurbetem,
ACT 14:7 epe God eri Tuma Yenbo etek wusoubetem.
ACT 14:8 Tewo yaper tame ere Listra komke temenem. Kiyi nawo te warwiyin lam, ere tewo yaperke temenem, yuri ere beke amen yi.
ACT 14:9 Ete tame ere Pol eri tuma noub kenawaike abobetem. Pol ere etep lan ere etep abom. Ete tame ere kenawaike aboye, God ere erne noub nente.
ACT 14:10 Etep abom, Pol ere erne lek lan nubke etep wom. Ne epe wayen noub tet. Ere wayen me teten sewurbetem.
ACT 14:11 Tatame nogwape eme Pol eri nenem wos lam, eme etemri tumak noubke etep wom. Sikile arkwu nogwape eme tetan. Pes epe tamekap teye, epe neremke yeirye.
ACT 14:12 Kom tame eme epne etemri sikilewas sigke tem. Barnabas erne tem sig Sus. Pol ere tuma wusoubetem tame, eke eme erne sig Hermes tem.
ACT 14:13 Sus eri kobor eisau ere takye kom ser eru mekinke temenem. Sus eri ake yaku kerebetem tame ere bulmakau panen yan kom ser tobok tetem. Ere awo take selikap basen sen yam. Sus eri ake yaku kerebetem tameken kom tatameken eme epne bulmakau pen sukye worate nenem.
ACT 14:14 Polken Barnabasken epe etep metem, epe epri tame oub pekayewon amen yin tatame borborke teten emne tumaken tem.
ACT 14:15 Epe etep wom. Kem beke epkap tebe? Nesa more tameke, keremri wusomkap. Nesa kemne God eri tuma yenbo wusoute yam. Kem ete wos yaper mane sukyekap worate. Kem God eterke kip yi. God eter, ere nelken selken gare okken seikim. Wos nogwape eter seikim, eke kem eterwoune sukye worate.
ACT 14:16 Kiyi tatame eme etemri porerek nenbetem, God ere emne beke wotake, ere lek me labetem.
ACT 14:17 God ere som yenbo nenbe, kem etep labe. Ere mou won tin nowri awos yenbo tebe. Ere awos kemne nenbe, kemri pap noub nenbe, kem metekwasbe. Ere etepkap nenbe, kem noub abon etep wote. God ere tetan. Etep wote.
ACT 14:18 Etep wom, tatame eme bulmakau pen epne kwar pete kerake tem, epe tewok tewok wotaken, eke eme epkap beke nen.
ACT 14:19 Juda tame kau, Antiokri tatameken Aikoniamri tatameken, eme yan tatame emne wopeten eme pape paku peten Pol erne seitim. Pape paku seitem, eme erne lan etep wom. Ere me saye. Eke eme erne lit sen yin ser ganke rasruwum.
ACT 14:20 Etep tem, Kristen tatame eme yan eter temenem emik tetyewomke, ere sene wayen teten komke sene yin sewurbetem. Kwokwos ere Barnabasken epe Derbe komke yim.
ACT 14:21 Polken Barnabasken epe Derbe komke yim, epe God eri tuma yenbo etek wusoubetem. Nogwape eme worwor metem, eme Kristen tem. Tem, epe Derbe kom mesginin epe Listra, Aikoniam, Antiokke sene yim.
ACT 14:22 Epe Kristen emne sene yan lan emne pap yenbo mette tuma wom. Epe etep wom. Kem God erne kenawaike abote. Nema gwote selke tetan, nemne akeite akeite wos nenbe, nema mus metbe. Yuri nema God eter panen siten komke yite nenbe, nema noub temente nenbe. Etep wom.
ACT 14:23 Epe wurare wurare komke yin epe Kristen emri lakerebe tame won tem. Epe aom takeren God erken tuma namden epe wom tame emne etep wom. Kem Kristen etemri lakerebe tame. Kem God erne abote, God ere kemne noub late nenbe. Etep wom.
ACT 14:24 Epe Pisidia distrikke yeir mesginin yin epe Pamfilia provinske yam.
ACT 14:25 Epe God eri tuma yenbo Perga komri tatame emne wusowun epe sene waren Atalia komke yim.
ACT 14:26 Yim, epe sip peten Antiok komke sene yam. Kiyi Antiokri Kristen eme God erken tuma namden eme epne yaku kerete wom, eke God erne wometem, eter epne kobo lan yenbo nente. Epe ete komke sene yam.
ACT 14:27 Yamke, epe Kristen nogwape emne wurik poite wom. Poyin epri keren sewurbetem yakukap epe emne etep kir wusowum. Epe emne etep wom. God ere nesetken temenem, ere yaku nogwape yenbo kerebetem. Juda berai tatame nogwape eme Kristen tem. God ere etep nenem. Epe etep wom.
ACT 14:28 Yabel nogwape epe Kristen etemken etek temenem.
ACT 15:1 Kau tame eme Judia distrik mesginin yeirin Antiok komke yam, eme Kristen lakemase emne tuma etep wom. Warege Moses eri wule kem beke kip se, kem somo beke kip kwun, God ere kemne sene beke kip pet.
ACT 15:2 Etep womke, Polken Barnabasken epe etep metem, epe Judiak yam tame emne pap kenake wayen etemken nakwosem. Nakwosem, Kristen tame eme tuma namden etep wom. Pol, Barnabas, Antiokri Kristen tameken emne nema Jerusalemke won yite. Nakwosem tuma eme aposel tame etemken Kristen lakere tameken eme ete tuma namden gerute. Etep wom.
ACT 15:3 Antiokri Kristen tatame eme emne Jerusalemke yite wom, eme Fonisia distrikke Samaria distrikke yibetem, eme Kristen tatame emne etep wobetem. Tatame nogwape akeite komri, eme Kristen tem. Etep wom. Kristen lakemase eme etep metem, eme metekwasem.
ACT 15:4 Eme Jerusalemke yam, Kristen tatame, aposel tame, Kristen lakere tameken eme etemne petem. Sene eme emne God eter nenem woskap emne wusowum.
ACT 15:5 Wusowum, kau Kristen tame eme Farisi tame supa, eme teten etep wom. Juda berai tame eme Kristen tete, kem emne somo kwunte. Kem emne wote, eme Moses eteri wule kir tobote. Etep wom.
ACT 15:6 Aposel tameken Kristen lakere tameken eme wurik sin ete tuma eme etemwou namdem.
ACT 15:7 Tuma nogwape namdebetem, Pita ere teten etep wom. Ari lakemase, kem metem, kiyi God ere nemne yaku newopit peteyamke, ere arene etep wom. Areri tuma yenbo ne Juda berai tatame etemne wusoute, eme kir meten kenawaike abote. Etep wom.
ACT 15:8 God ere tame emri selpap labe. Ere Eri Wou nemne newomkap, ere etemne kir newom. Newomke, ere nemne peteram, Juda berai tatame eme erne kenawaike abote, e yenbo.
ACT 15:9 God ere etemken neremken kenakena beke la. Ere nemne wurisubuk lakerebe. God ere nemri wule yaper peten sepitimkap, eme God erne kenawaike abom, eke ere etemri wule yaper kir peten sepitim.
ACT 15:10 Beke kem God erne seilabe? Moses eri wule, yeiwarege etemri wule e lumken woskap. Kiyi nemri yeiwarege, nerem kir, nema lumken wos kuyese mapeke se. Eke, ete lumken wos kem Kristen emne mane won sete. Kem etep tete, God ere pap yaper tete nenbe.
ACT 15:11 Aneyen Jisas ere Juda berai tatame emne pap yewon ere tatame etemri nenbetem wule yaperke sam, epkap God ere emne sene petem. Nema etepke tetan. Jisas ere nemne pap yewon, God ere nemne sene petem.
ACT 15:12 Etek temenem tame eme tuma rebe tem. Eme wan taimenem, Barnabasken Polken etepri tumawou metem. Epe tuma wusowum, epe Juda berai tatame etemken temenem tuma, God ere epri letke nenbetem eisau woskap epe etep wusowum.
ACT 15:13 Tuma wusowun omomke, Jems ere etep wom. Lake, kem ari tuma ek met.
ACT 15:14 Saimon Pita ere kemne wusouye. Kiyi Juda berai tatame eme God eri tatame beke te. Sene God ere emne pap yewon, ere tatame kau emne petem, eme eteri yen tem.
ACT 15:15 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme ete tuma kir wom. An God eteri siglouke bas rasten tuma kemne wusoute.
ACT 15:16 Eme etepke bas rasem. Keryen God ere etep wom. Yuri an sene yate nenbe. Devit eteri tame supa, Juda tatame eme wule yaper nenbetem, an emne sene yenbo nente. Eme terem akekap an ete ake ager sene kerete.
ACT 15:17 Juda berai tatame eme ane sopte nenbe. Juda berai tatame, an emne kiyi kenem tatame eme ane sopte. Etep wom.
ACT 15:18 Kiyisape God ere ete tuma wom, ere etep som wobe. Eme etep bas rasem.
ACT 15:19 Jems ere sene etep wom. An gwopke abobe. Juda berai tatame eme God erne pap yewobe, nema emne lumken wos mane newote. Nema emne somo kwun tuma mane wote.
ACT 15:20 Nema emne siglou bas rasen newopitte. Nema emne etep wote. Sukye kwar pebe kiti kem mane ate. Kem sir bisi mane yite. Wak kepke peiken sabe por, nepken kiti kem mane ate. Nep kem mane ate. Nema etep bas raste.
ACT 15:21 Ete tuma, Moses eri bas rasem wule eme God eteri akek lan wusoube. Ege si yabel nogwape eme kom nogwapek wusoube. Kiyisape eme etep tebetem. Jems ere etep wom.
ACT 15:22 Aposel tame etem, Kristen lakere tame, Jisas erne kenawaike abobetem tame etem, eme sin tuma namdem. Namden eme etemri tame pes epne wom. Polken Barnabasken etep Antiokke yite wom, eme Kristen apeilake pes epne kir yite wom. Tame wuri, Judas, eteri akeite sig Barsabas, eme erne wom. Sailas eterne eme kir wom.
ACT 15:23 Womke, eme tuma bas rasen epne newon epe peten sen yim. Siglou ere etep wom. Nema aposel tame, nema Kristen lakerebe tameken nema kemri lakemase. Kem neremri lakemase, kem Antiokke tetan, kem Siria provinske tetan, Silisia provinske tetan tatame, nema kemne gwo siglou bas rasen kemne pir wobe.
ACT 15:24 Nema metem, nemri tamesip eme yin kemne wom, kem pap pes tem. Nema emne beke wo, eme kena abon yim.
ACT 15:25 Nema tuma namden nema apeilake pes wom, epe kemne yan late. Tame pes Barnabasken Polken nema epne metekwasbe, nema wom tame pes epe etepken kemne yan late. Nema epne metekwasbe.
ACT 15:26 Epe sa beke ak, epe kom komke yin Aneyen Jisas Krais eteri tuma wusoubetem.
ACT 15:27 Nema Judasken Sailasken epne won yibe, epe gwo siglouri tuma sene kemne wusoute.
ACT 15:28 God Eteri Wou ere womkap nema kir wobe. Nema kemne akeite lumken wos kemne beke kip newo. Gwote wule etewou kem tobote.
ACT 15:29 Sukye o arkwu kwar pebe kiti kem mane ate. Nep kem mane ate. Wak kepke peiken sabe por nepken kiti kem mane ate. Kem sir bisi mane yite. Ete wule yaper kem lan ganke amekwunte, kem yaku yenbo kerete. Tuma ab eteke. Siglou bas rasem tuma etepke wom.
ACT 15:30 Eme emne won Antiokke yim, eme Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne wopeten wurisubuk sin siglou ek newom.
ACT 15:31 Newom, eme peten lan eme tuma yenbo lam, eme pap yenbo ten metekwasem.
ACT 15:32 Judasken Sailasken epe God eteri tuma wusoubetem tame, epe tuma nogwape sene emne wusowun eme pap yenbo metem, eme mureken tem.
ACT 15:33 Yabel nogwape epe Antiokke tem, yuri Kristen eme epne pir won epne won yam tame etemke sene yite wom.
ACT 15:34 (Sailas ere eteri porerek, ere Antiok etek temenem.)
ACT 15:35 Polken Barnabasken epe Antiokke som temenem. Temenem, epe Kristen nogwape etemken eme Aneyen Jisas eri tuma yenbo emne wusoubetem.
ACT 15:36 Yuri Pol ere Barnabas erne etep wom. Nesa yite. Kiyi nesa sewurbetem, nesa komri komri lakemase emne tuma wusoubetem, eme kap yenbo tetan o? Nesa emne sene yin late.
ACT 15:37 Barnabas ere Jon, eri sig wuri Mak, erne panen etepken yite wom.
ACT 15:38 Pol ere mo won etep wom. Jon Mak ere kiyi nesetken yim, nema Pamfilia provinske yin ere nesetne mesginin sene yim. Ere nesetken yaku beke kere. Sene nesa erne beke kip panen yi.
ACT 15:39 Etep won, epe ei nakwosem. Barnabas ere Jon Mak erne panen epe sip peten Saiprus ailanke yim.
ACT 15:40 Pol ere Sailas erne panen yim. Yim, Kristen eme epne etep wom. Aneyen Jisas ere kepne kobo lan yenbo nente. Etep wom.
ACT 15:41 Epe yin ere Siriaken Silisiaken etek yin ere Kristen tatame emne mure newobetem.
ACT 16:1 Pol ere Derbe komke yin sene ere Listra komke yim. Yim, Kristen tame wuri eri sig Timoti, ere etek temenem. Eteri nawo te Juda ta, te Kristen tem. Eteri a ere Grik tame.
ACT 16:2 Listra komri Kristen tame, Aikoniam komri Kristen tame eme etep wom. Timoti ere tame yenbo.
ACT 16:3 Eke, Pol ere Timoti erne panen yite wom, ere erne Juda emri wulek tobom. Ere Timoti erne somo kwunem. Etek temenem, Juda tame eme metmenem, Timoti eri a ere Grik tame, etepkap Pol ere Timoti erne somo kwunem. Pol ere etep wom. Juda tame eme tuma mane wote. Etep wom.
ACT 16:4 Somo kwunen eme kom nogwapeke yim. Yim, eme wurare wurare komri Kristen tatame emne tuma wusowum. Jerusalemri aposel tame, Kristen lakere tame etemri wom tuma eme emne wusowum. Eme etep wom. Aposel emri wom wule kem sete. Etep wom.
ACT 16:5 Etep tem, Kristen eme kenake abom, kwokwos kwokwos Juda berai tatame eme Jisas erne kenawaike abobetem.
ACT 16:6 Eme Frigia distrikken Galesia distrikken etek yim, God Eri Wou ere emne etep wom. Esia provinsri tatame emne God eteri tuma kem mane yin wusoute. Etep wom.
ACT 16:7 Eme Misia distrik mekinke yim, eme Bitiniak yite wom, Jisas Eri Wou ere emne sene wotakem.
ACT 16:8 Wotaken eme Misia distrik tewok teten Troas komke warem.
ACT 16:9 Etek temenem, neirke Pol ere nugsik tuknalabekap lam, ere etep lam. Masedonia provinsri tame wuri ere teten Pol erne etep wom. Ne gwo Masedoniak yan nemne kobo late.
ACT 16:10 Ere etep lam, aren Luk, an etemken temenem, nema abom, God ere nemne Masedonia komke won yite, nema God eri tuma yenbo Masedoniari tatame emne wusoute. Eke nema wos lokwo pakwon Masedonia provinske yim.
ACT 16:11 Nema sip Troas komke peten Samotres sel keraruke wom. Wom, kwokwos nema Neapolis komke yim.
ACT 16:12 Yim, nema Neapolis mesginin nema Filipai komke wurim. Filipai kom ere Masedonia kom sag. Rom komri tame eme kiyi ete komke simenem. Etek wurim, yabel nogwape nema etek temenem.
ACT 16:13 Temenem, ege si yabelke nema kom mesginin peik barke yim. Nema etep abom. Juda eme God erken tuma etek namdete. Etep abom, eke nema etek yim. Yin lam, kau ta eme etek temenem, nema etek etemken sin emne tuma wusowum.
ACT 16:14 Wusowum, ta wuri teri sig Lidia, te ete tuma sin metem. Ete ta te Taiataira komri ta, te wolepai mate nabetem ta. Te God erne abobetem ta, Keryen ere tene porere yenbo newom, eke te Pol eri wom tuma te noub metem.
ACT 16:15 Metem, nema Lidia etetken etetri akeri tatame emne baptais ok wiruwum. Baptais ok wiruwum, te nemne etep wom. Kem etep metten, an Keryen God erne kenawaike abobe. Kem etep kir wote, kem yan areri akek tete. Etep wom, nema teri tuma meten etetri akek yin tem.
ACT 16:16 Yabel wuri nema God erken tuma namdebe emik yibetem, nema yaku bepou me kerebe ta wuri tene lam. Ete ta tene gabo gulelemenem, yuri tete wos te wusoubetem. Te ete yaku kerebetem, tene lakerebetem tame eme kel nogwape petbetem.
ACT 16:17 Nema tene lam, te nemne Pol nage kin yekwok semowun noubke etepke tebetem. Ete tame eme Keryen God eteri yaku kerebe tame. God ere kemne sene pette, eke eme kemne ete tuma wusoube.
ACT 16:18 Etep wom, yabel nogwape etepwou wobetem, Pol ere mo won ere tene petkwo lan etek gulelemenem gabo erne etep wom. Gabo, an nene Jisas Krais eteri sigke wobe. Ne ete ta tene mesginin yi. Eri wobetem tuma tepken gabo ere tene mesginin yim.
ACT 16:19 Etetne lakerebetem tame eme etep lam, eme abolawoyin etep wom. Ta te teri yaku sene beke kip kere, nema nemri tokwo sene beke kip pet. Etep abolawoyim, eme Polken Sailasken epne keresukun litin yin kom sag borborke maklek tuma namdete yim, komri apeilake etemri bitimik tuma namdete yim.
ACT 16:20 Yim, ta tene lakerebetem tame eme Romri apeilake emne etep wom. Gwo tame epe Juda tame. Epe nemri kom ei nakwoseye.
ACT 16:21 Epe nemne akeite wule o tuma kir wusoube. Nemri wule e kena. Nema Romri tame, nema akeite wule beke kip se. Etep wom.
ACT 16:22 Tatame nogwape eme ete tuma metem, etem kir eme pap wayem. Tuma metbetem apeilake tame ere epri tame oub akei lug peten tatame emne etep wom. Kem paku peten epne pete.
ACT 16:23 Etep wom, eme epne paku kenake pen epne ake yaperke won wurim. Won wurim, eme ake yaper lakerebetem tame erne worwor noub etep wom. Ne epne noubwai lakerete. Epe kip amen yite wurken.
ACT 16:24 Etep wom, ake lakere tame ere epne ake purik remapite wurin lumken me eisau peten etepri tewok ragerkerem.
ACT 16:25 Neir borke, Polken Sailasken epe God eterken tuma namden sekwo lombetem, ake yaperke temenem tame eme sin me metbetem.
ACT 16:26 Metbetem, agetage nina eisau yam, ake ere poipayin ake eru eme akei latyewom, emne peikmenem kep akei roboyewom.
ACT 16:27 Roboyewom, ake lakerebetem tame ere tuknamenem, ere wayen teten lam, ake eru akei latyewomenem. Etep lam, ere etep abom. Ake eru latyewoye, ake yaperke tetan tame eme akei worakwuten yikwuteye. Eke ere eri buske yewomenem gapaku sogwu peten maime wak regen sate wom.
ACT 16:28 Kworere maime pen sate nenbetem, Pol ere etep lam, ere noubke etep wom. Ne mane kena pen sate. Nema akei gwo som tetan.
ACT 16:29 Ake lakere tame ere akeite tame erne tu wometem, ere tu peten ake purik amen wurim, ere sene aken poipayin Polken Sailasken etepri tewo tobok gulwarke pan sim.
ACT 16:30 Sene ere epne panen woran etep wom. Kep ane wusoute. An beke nente, God ere ane sene pette?
ACT 16:31 Epe erne awosein etep wom. Ne Aneyen Jisas erne kenawaike abote, God ere nene sene pette. Neri yentaken ere kir pette.
ACT 16:32 Etep womke, epe eteri akek temenem tatame emne Jisas eri tuma wusowum.
ACT 16:33 Neir som teketemenem, ake lakere tame ere epne magel naibetem emi bam. Sene epe eri yentaken emne baptais ok wiruwum.
ACT 16:34 Baptais ok wiruwum, Polken Sailasken epne ere eri akek panen wurin a newon am. Am, ere yentaken eme God erne kenawaike abon metekwasem.
ACT 16:35 Ei berakwunem, Romri apeilake eme nau se tame emne won yan ake lakerebetem tame erne etep wom. Ne epne sene won yite.
ACT 16:36 Etep metem, ere Pol erne etep wom. Apeilake eme kepne yite woye. Kep epe yi. Kep elen me yi.
ACT 16:37 Pol ere nau se tame emne etep wom. Eme lam, nesa be wos yaper beke wuri nen. Etep lam, eme nesetne tatame nogwape etemri bitimik pem. Eme etep nenem, etepkap yaper. Nesa Romri tame. Eme nesetne bepou me ake yaperke won wurim. Gwopte eme nesetne berasen won elen me yite woye, etepkap yaper. Nesa beke kip yi. Romri apeilake etem eme yan nesetne ake yaperke won yite, e yenbo.
ACT 16:38 Etep womke, nau se tame eme yin Romri apeilake emne Pol eri wom tumakap eme wusowum. Polken Sailasken epe Rom tame, eme etep metem, eme akem.
ACT 16:39 Akem, eme yin epne woyebo woyebo tuma won epne ake yaperke panen woran epne etep wom. Kep neremri kom mesginin epe yi.
ACT 16:40 Etep wom, epe ake yaper mesginin Lidia etetri akek yim. Yim, epe Kristen tame emne lan pap yenbo metbe tuma emne won epe ek yim.
ACT 17:1 Epe yin, Amfipolis kom yin mesginin Apolonia kom yin tewoke teitsiyim, epe yin Tesalonaika komke yin tem. God eteri ake ete komke temenem,
ACT 17:2 Pol ere kwokwos kwokwos nenbetemkap, ere etep sene nenem, ere God eri akek yim. Ege si yabel mur ere yin emne God eteri siglouke bas rasem tuma lan wusoubetem.
ACT 17:3 Ere emne God eteri siglou tuma somo genik wusowum. Ere etep wom. God eri siglou ere etep wobe. Yuri yate tame ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou peten sene wayen yite nenbe. Eteke an kemne wobe, ete tame ere Jisas, ere Krais, God eter wom tame. Ere etep wom.
ACT 17:4 Eri tuma eme metemke, kau eme Jisas erne kenawaike abon eme Polken Sailasken etepri wakse tem. Kau Grik tame eme God erken tuma namdebetem tame etem, kau sig eisau temenem ta nogwape etem, eme etepwou nenem.
ACT 17:5 Juda tame eme etep lam, eme pap wayem, eme tame yaper, yaku bul worabetem tame emne wopeten wurisubuk sin eme ei kenake naibetem. Eme komri tatame emne tuma yikwokwon komri tatame eme pap wayen eme Jeson eteri akek yin talkuten eme Polken Sailasken epne sopem. Eme epne peten panen yin kaunsil tame etemke tuma namdete wom.
ACT 17:6 Soplawoyimke, eme ake maime, Jeson eterne, akeite Kristenken etemne keresukun panen yim. Komri apeilake etemne panen yin eme noubke etepke wom. Polken Sailasken epe kom komke yin tuma sipi yibe. Epe nemri komke etep tete yam.
ACT 17:7 Yam, epe Jeson eteri akek tetan. Epe etep wobe. Akeite apeilake ere tetan, eri sig Jisas. Etep wobe, epe neremri Romri apeilake eteri wule me tousibe. Etep wom.
ACT 17:8 Etep womke, tatame nogwape apeilake tameken, eme etep metem, eme pap wayem.
ACT 17:9 Pap wayem, komri apeilake eme Jeson eter, Kristen tame etemne won kel newon eme nemne sene won yim.
ACT 17:10 Neir teketemke, Kristen tame eme Polken Sailasken epne Beria komke won yim. Yim, Beria kom petem, epe God eri akek yin wurim.
ACT 17:11 Wurim, Beria komri tatame eme Tesalonaika tamekap berai. Eme akeite tatameri tuma meten namdelabetem. Tesalonaika tatame eme etep beke te. Beria tatame eme Pol eri tuma mette abom. Eme etep wom. Pol ere tuma seken wobe o ere me yikwokwobe? Nema wai late. Epkap, kwokwos kwokwos eme Pol eteri tumaken God eteri siglouri tumaken noub sin labetem.
ACT 17:12 Noub sin lamke, tatame nogwape eme God erne kenawaike abobetem. Nogwape Grik tatameken kel worken Grik tatameken etem kir God erne abobetem.
ACT 17:13 Tesalonaika komri Juda tame eme metem, Pol ere Beria komri tatame emne God eteri tuma wusoubetemke, eme yan komri tatame emne tuma yaper womke, eteke Beria komri tatame nogwape eme epne pap wayem.
ACT 17:14 Pap wayem, Kristen eme etep metem, eme Pol erne agetage won ere gare ok peik barke warem. Sailas ere Timotiken epe beke yi, epe Beria komke temenem.
ACT 17:15 Tame eme Pol erne panen yim, eme Atens kom petem, Pol erne etek mesginin eme sene yam. Sene yate wom, Pol ere emne etep wom. Sailasken Timotiken epe agetage yan ane late. Kem epne etep wote. Ere etep won eme sene yam.
ACT 17:16 Pol ere epne Atens komke koumenem, ere lam, Atens komke memake god nogwape etek temenem. Ere etep lam, ere pap yaper metem.
ACT 17:17 Etepkap, Pol ere God eri akek yin Juda etemken tuma namdem. Akeite tame eme God erne abom, ere etemken kir tuma namdebetem. Kwokwos kwokwos ere tame sibe maklek yin ere yiyabetem tame emken sin tuma namdebetem.
ACT 17:18 Kau porereken tame, tuma wusoube tame eme yam. Kau eme Epikurian wule tobobetem tame, kau eme Stoik wule tobobetem tame, eme Pol erken tuma namden eterken tuma eikap nakwosem. Pol ere tatame emne Jisas ere nenbetemkap, ere selek sene wayen yimkap ere emne etep wusoubetem. Eteke tame kau eme etep wom. Ete tame ere porereken berai. Ere be tumake wobe? Kau eme etep wobetem. Ere akeite komri sikile arkwu tuma nemne wusoube.
ACT 17:19 Etep womke, eme Pol erne panen Areopagus kaunsil tame etemri akek yim. Yim, eme Pol erne etep wom. Ne tatame emne wobe tuma nema kiyi beke met. Ne nemne wusowun, nema mette.
ACT 17:20 Neri wobe tuma nema kiyi beke met, ete tuma somo nema noub mette abobe. Eme etep wom.
ACT 17:21 Atensri tatame, akeite tatame eme Atens komke temenem, eme kwokwos kwokwos akeite epkap epkap tuma somo eme namdebetem, eke eme Pol erne etep wom.
ACT 17:22 Pol ere Areopagus kaunsil tame etemri bitimik teten etep wom. Kem ek met. An kemne labe, kem akeite memake sukye worabe.
ACT 17:23 An kemri komke tewaken sewurem, kemri sukye worabe kobor nogwape an lam. Kwar pebe tiy wuri an lam, ete tiy etek bas rasten tuma etep wobe. Gwote tiy e sikilewas wuri eteri. Ete sikilewas nema erne beke la. Ete sikilewas erne kem beke la, kem bepou me sukye worabe, eterne an kemne wusoube.
ACT 17:24 E sikilewas berai. E Keryen God eter. God ere sel seikim, nogwape selke tetan be wos be wos eterwou seikim. Nelri apeilake, selri apeilake, eterwou ere tetan. Etepkap, tamek kerebe kobor sukye worabe kobor ere etek beke te.
ACT 17:25 Ere be wos beke wuri sop, nema erne wos beke wuri newo. Eterwou ere nemne tatame kiyi seikim, gwopte ere nemne noub lakerebe, ere nemne be wos newobe.
ACT 17:26 Kiyi ere tame wuri seikim, akeite tatame nogwape nema etek yikwute yakwutem. God ere nowsel nogwapeke won yin ten yam. Yuri eme ete nowsel mesginte yabel God ere kiyi wom. Etemri site nowsel yabel God ere kiyi newopit peteyam.
ACT 17:27 God ere etep tem, ere abobe, nema tame, nema erne sopte. Kau eme sopen yin eme God erne ek late. God ere nemne wurare wurare kaike beke te. Ere mekinke tetan.
ACT 17:28 Keremri porereken tame eme etep wom. God eterwou ere maime. Nema sewurbe, nema wou petbe, nema kelpe tame tetan, nerem tetan somo, ere etep tetan. Keremri akeite tame eme etep wom. Nerem kir nema God eteri yen. Etep wom.
ACT 17:29 Nema God eteri yen, nema mane etep wote. Tame letke regem memake o sukye tare, nema wobe, e God. Etep mane wote. E wos e God berai.
ACT 17:30 Kiyi tatame eme worsubu temenem, eme memake sukye worabetem, God ere tuma beke wo. Ere lek me labetem. Gwotepte God ere etep wobe. Yaper nenbe woskap, kem mesginte.
ACT 17:31 God ere kiyi wom. Yuri an akei tatame emne wurare wurare lan tuma namdete nenbe. Ere tame wuri wom, eter ere ete yaku kerete. Ete tame ere samke, God ere erne wom, ere wou sene peten sene wayen yim, ere sene kelpe tetan. Etepkap nema etep metten, ete tame eter ere tuma namdete nenbe. Pol ere etep wom.
ACT 17:32 Tame ere wou sene peten selek sene wayen yim tuma, tatame eme etep metem, kau eme ete tuma workwoyeken resem, kau eme etep wom. Nema ete tuma sene mette abobe.
ACT 17:33 Etep womke, Pol ere etemken simenem emi mesginin yim.
ACT 17:34 Yim, kau tame eme eri wom tuma metem, eme kenawaike abom. Wuri ere Dionisius, ere Areopagusri kaunsil tame. Wuri te ta, teri sig Damaris. Akeite tatame etem kir, eme God erne kenawaike abom.
ACT 18:1 Yuri Pol ere Atens kom mesginin Korin komke yim.
ACT 18:2 Etek temenem, ere Juda tame wuri, eteri sig Akwila, erne lam. Eteri provins seken Pontus. Kiyi ere eteri ta Prisilaken epe kantri Itali mesginin yam. Romri Keryen Sisar Klodius, ere Romke temenem, Juda tatame emne ere won yikwute yakwutem. Etepkap, ere Rom kom mesginin Korin komke yim. Pol ere epne yin lam.
ACT 18:3 Yin lam, eme mur, eme wurisubu yaku kere tamesip. Ere etepken temenem, eme yaku etep kerebetem. Eme bulmakau wus peten ake keren eme kel petbetem.
ACT 18:4 Etep tebetem, ege si yabelke Pol ere God eteri akek wurin tatame emne tuma wusoubetem. Ere etepke wusoubetem. Kem Juda tameken Grik tameken kem Jisas erne kenawaike abote. Etep wobetem.
ACT 18:5 Yuri Sailasken Timotiken epe Masedonia sel mesginin Pol erne Korin komke yin lamke, Pol ere bulmakau wus kapebetem yaku mesginin ere kwokwos kwokwos God eteri tuma yenbo Juda tatame emne wusoubetem. Pol ere emne etep wom. Jisas ere Krais, God eter wom tame.
ACT 18:6 Etep womke, eme eri tuma naswoyin erne tuma yaper womke, ere emne magel tayen ere eri tame oub subu nubutpitin emne etep wom. Kem ker tetan komke yite, e kerem nenbekap, keremri wos. Areri wos berai. An kemne Juda tame kemne mesginte. Gwopte an Juda berai tatame emne God eri tuma wusoute.
ACT 18:7 Etep won ere emne mesginin ere Juda berai tame, Titius Jastus eteri akek yin temenem. Ete tame ere God erne sukye worabetem. Eri ake e God eteri ake mekinke temenem.
ACT 18:8 God eri akeri apeilake eri sig Krispus. Ere yentaken eme Aneyen Jisas erne kenawaike abobetem. Korinri tatame nogwape eme Pol eteri wusoubetem tuma kenawaike meten abobetem, eke epe emne baptais ok wiruwum.
ACT 18:9 Neir wuri Pol ere nugsi tuknalabekap lam, Aneyen Jisas ere erne terekwunen etep wom. Ne mane akte. Ne tuma som wusoubet. Ne mane tuma bot takbotte.
ACT 18:10 An nerenken tetan. Ari tatame nogwape eme gwote komke tetan, eke Juda berai tatame eme nene yaper kuyese beke nen.
ACT 18:11 Etep wom, Pol ere nabe wuri, tep wuri ere etek temenem, ere emne God eteri tuma wusoubetem.
ACT 18:12 Yuri Rom tame Galio ere yan kantri Grik kom panen simenemke, Juda eme porere wurisubuk ten eme Pol erne apeilake Galio eterke panen yin erne tuma namdete yim.
ACT 18:13 Yim, eme etep wom. Gwote tame, Pol, ere akeite wuleken God erne sukye worabe wuleken wusoube. Nemri kiyiri wule etepkap berai. Eri wobe wule nema etep tobote, nema nemri kiyiri wule tousibe.
ACT 18:14 Eme etep erne wom. Pol ere awosein wote nenem, Galio ere erne kiyi etep wom. Ete tame ere pap eisau beke waye, ere yaper beke wuri nen, an kemri tuma beke met. Pol ere wule tousite woye o ere wule yaper nente woye, an kemri tuma pauk mette woye.
ACT 18:15 Kem kemri wule o tuma o sig eiken nakwosebe, e keremri wos. An beke kip met.
ACT 18:16 Etep womke, ere emne sene won yim.
ACT 18:17 Won woran eme God eri akeri apeilake Sostenes erne keresukun paku pem. Eme erne tuma namdebetem maklek pem. Pem, Galio ere erne beke abo, ere lek lan mesginim.
ACT 18:18 Pol ere yabel nogwape etek temenemke, ere Kristen tatame emne pir won ere ek yim. Akwilaken Prisilaken epe eterken kir yim. Eme yite wom, Pol ere Senkria komke yin God erken kiyi namderasemkap, ere tare keren ek yim. Yim, eme sip peten Siria distrikke yim.
ACT 18:19 Yim, eme Efesus kom petem, ere Akwilaken Prisilaken epne etek mesginim. Pol eter ere God eri akek wurin Juda tatame emken tuma namdem.
ACT 18:20 Namdem, eme erne etep wom. Ne neremken som temente. Etep womke, ere mo wom.
ACT 18:21 Ere emne mesginte, ere emne pir won etep wom. Yuri God eter ane wotek, an ek sene yate. Etep womke, ere sip peten Efesus kom mesginin yim.
ACT 18:22 Ere Sisaria komke yin gayin ere Jerusalemke yin Kristen tatame emne pir won ere emne mesginin ere Antiok komke sene yim.
ACT 18:23 Yabel nogwape Pol ere etek ten ere Antiok mesginin Galesiaken Frigiaken etek yin tuma wusowun sewurbetem, Kristen tatame emne pap yenbo metbe tuma wusoubetem.
ACT 18:24 Juda tame wuri ere Aleksandria komri tame, ere yan Efesus komke temenem. Eri sig Apolos. Ere God eri siglou noub labetem, ere tuma noub wusoubetem tame.
ACT 18:25 Kiyi ere Aleksandriak temenem, baptais ok wirubetem tame Jon eri wom tuma eme erne wusowum, Jisas eteri tuma ere beke met. Jon ere Jisas eterne wom tuma ere etepwou metem. Metem, ere pap ligerin eri metem tuma ere Juda berai tatame emne noub wusoubetem.
ACT 18:26 Ere God eri ake etek yin wusoubetem. Wusoubetem, Akwilaken Prisilaken epe eri wom tuma metemke, epe erne etepri akek panen yin God eri tuma epe erne noub wusowum.
ACT 18:27 Yuri Apolos ere kantri Grikke yite wom. Efesusri Kristen tame eme Grikri Kristen emne siglou wuri bas rasen Apolos eterne newon sen ek yim. Siglou etep wom. Apolos ere Kristen tame, kem erne pap yewote. Etep wom. Kiyi God ere Grik tatame emne pap yewon emne bepou me yenbo nenem, eme Jisas erne som abobetem. Apolos ere yim, ere ete tatame emne kobo lam.
ACT 18:28 Ere kau Juda tame etemken nakwosebetem, tatame nogwape etemri bitimik ere emken nakwosebetem. Ere tuma noub wom, ere Juda etemri porere yaper telen kik yim. Ere emne God eri siglou emne noub peteran etep wom. God eteri siglou etep wobe. Jisas ere Krais, God eter wom tame. Etep wom.
ACT 19:1 Apolos ere Korinke temenem, Pol ere Antiok mesginin ere tewok yin Efesus komke yin tem. Yin tem, ere kau Kristen tame emne lam.
ACT 19:2 Lam, ere emne etep wometem. Kiyi kem Jisas erne kenawaike abom, kem God Eri Wou petem o beke pet? Eme awosein etep wom. Berai. Nema mak petten. Nema beke met, God Eri Wou ere tetan.
ACT 19:3 Pol ere etep wometem. Kem eikeri tuma meten kemne baptais ok wiruwum? Eme erne awosein sene etep wom. Jon eteri tuma ere nemne wusowun sene ere nemne baptais ok wiruwum.
ACT 19:4 Pol ere etep wom. Jon ere temenem, tatame eme emri sebera ya wule pap yaper temke, Jon ere emne baptais ok wiruwum. Jon ere tatame emne etep wom. Ane tipti wun yate nenbe tame, kem eterne kenawaike abote. Jon ere etep wom. An kemne wobe. Jon erne semowun yam tame ere Jisas.
ACT 19:5 Etep womke, eme Jisas erne kenawaike abon eteri sigke ere emne baptais ok wiruwum.
ACT 19:6 Baptais ok wiruwun Pol ere emne let tarek keren, God eteri Wou ere etemken temenem. Temenem, eme God Eteri Wouke newom tuma namdem, eme God eteri tuma wusowum.
ACT 19:7 Ete tame eme ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela).
ACT 19:8 Pol ere God eteri akek wurin tatame emne tuma yenbo wusowum. Ere beke ak, ere muresen teten ere wusowum. Lup mur ere etep nenbetem. Ere emne etep wobetem. Kem abote. God ere kom panen site.
ACT 19:9 Etep wobetemke, kau eme pap wayem, eme Jisas erne beke abo. Eme Jisas eri wuleken tumaken yaper wobetem, tatame etemri bitimik yaper wobetem. Etepkap, Pol ere emne mesginin Kristen tatame emne panen yim. Panen yim, kwokwos kwokwos eme tuma wusoube tame, Tiranus, eri akek wurin tuma wusoubetem.
ACT 19:10 Nabe pes ere ete komke tem, tuma wusoubetem. Tatame nogwape eme Esia provinske temenem, Juda tatameken Juda berai tatameken eme Aneyen Jisas eteri tumawou metem.
ACT 19:11 God ere Pol eterken temenem, Pol ere yaku eisau kuyese kerebetem.
ACT 19:12 Eri let kerebetem mate meg tatame eme peten eme let kere tewo kere tatame, o gabo gulelemenem tatame etemne sen yin newobetem. Newobetem, eme ete mate meg let kerelabetem, emri yaper metbetem mus eme yenbo tebetem, gabo eme amekirbetem.
ACT 19:13 Kau Juda tame eme kom komke sewurbetem, gabo emne won yibetem. Eme Jisas eteri sigke gabo emne pekeroukbetem. Eme gabo emne etep wobetem. Pol eter wusoubetem tame, Jisas, nema eteri sigke kemne pekeroukbe. Etep wom.
ACT 19:14 God eri ake purik yaku kerebe tame etemri apeilake tame, eri sig Seva, eteri yen eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) temenem, eme eteke tem.
ACT 19:15 Etep tem, gabo ere awosein etep wom. Jisas erne an laten. Pol erne etepwou an laten. Keremne an beke la. An kemne me sopbe. Kem eike?
ACT 19:16 Etep womke, gabo gulelemenem tame ere emne keresukun pen emri warmenem tame oub akei pekayewon wussubu temenem, emri wus nepken yam. Etep tem, eme bepou me amen ete ake mesginin yim.
ACT 19:17 Efesuske temenem Juda tatameken Grik tatameken eme etep metem, eme kenake akem. Eme etep wom. Aneyen Jisas eri sig e eisauwai.
ACT 19:18 Etep wom, Jisas erne abobetem tatame nogwape eme emri kiyi nenbetem wule yaper wusowum. Eme tatame etemri bitimik wusowum.
ACT 19:19 Nuba petbetem tatame nogwape eme etemri nuba petbetem siglou sen yan tatame nogwape etemri bitimik kerke lisim. Lisim, siglou tokwo eme sarem, tokwo nogwape, 5000 mani silva.
ACT 19:20 Etep tem, komri tatame nogwape eme Jisas eteri tuma meten yaper nenbetem wule mesginim.
ACT 19:21 Yuri God Eteri Wou ere Pol eri porerek kerepit peteyam, Pol ere etep wom. An Masedonia provinsken Akaia provinsken etek yite, sene an Jerusalem komke yite. An etek yitek, sene an Rom komke yin late.
ACT 19:22 Etep wom, ere eri yaku kerebetem tamesip pes Timotiken Erastusken epne Masedonia provinske won yim. Yim, Pol ere Esia provinske keranabu tem.
ACT 19:23 Ete yabel tatame nogwape eme Kristen tatame emne tuma nogwape namdebetem. Ete tuma e gwopkap tuma.
ACT 19:24 Tame wuri eri sig Demitrius ere kelkap pape, silva, yaku kerebetem tame. Eter, eteri yaku kerebetem tame eme sikilewas, Artemis, teri koborkap ake nebule kelkap papek kerebetem. Tatame eme ete wos tukbetem, yaku kerebetem tame eme tokwo nogwape petbetem.
ACT 19:25 Demitrius ere yaku kerebetem tame emne won yan akeite etepkap yaku kerebetem tame emne ere kir won yan eme wurisubuk sim. Simenemke, ere emne etep wom. Kem ek met. Nemri kerebe yaku e tokwo yenbo petbe yaku.
ACT 19:26 Pol ere nenbekap kem labe, ere wobekap kem metbe. Ere etep wobe. Tame letke regbe wos e Keryen God seken berai. Etep wobe, tatame nogwape eme eteri tuma som abobe. Gwo Efesus komri tame, Esia provinsri tame nogwape etemken kir eme eri tuma kenawaike abobe. Etepkap e yaper.
ACT 19:27 Ete tame, Pol, ere nemri yaku yaper nente wobe. Esiari tatame nogwape, akeite komri tatame eme sikilewas ta tene sukye worabe. Tatame eme Pol eteri tuma mette, eme etep wote. Sikilewas ta Artemis, te seken berai. Teri kobor e koborsubu. Teri sig eisau berai, e nebulewai. Eme etep wote. Demitrius ere etep wom.
ACT 19:28 Tatame eme etep metemke, eme pap wayen nubke etep wom. Artemis te Efesus komri sikilewas ta. Te neremri keryen ta eisau.
ACT 19:29 Etep wom, komri tatame nogwape etemken kir, eme pap wayen eiken nayim. Nayim, eme Gaiusken Aristarkusken epne keresukun tuma namdebe akek panen wurim. Ete tame pes epe Masedoniari tame, epe Pol eteri anepoi tame.
ACT 19:30 Yim, Pol ere tuma namdebe akek kir wurte wom, Kristen tatame eme erne wotakem.
ACT 19:31 Esia provinsri apeilake tame kau eme Pol eteri nowu, eme erne tuma wopitin erne wotaken etep wom. Ne mane wurte. Eme nene kip pete nenbe. Etep wom.
ACT 19:32 Tuma namdete simenem tame emri porere me belebalem. Kau eme tuma wuri kena wobetem, kau eme tuma wuri kena wobetem. Nogwape eme abolawoyin etep wometem. Nema beke nente yan siyewoye? Etep wometem.
ACT 19:33 Kau Juda eme Aleksander erne tatame etemri bitimik remapite wurim. Tatame eme erne lan etep wom. Oi. Aleksander eter ere ei bendi. Etep womke, Aleksander ere wayen teten let nenewayen sen tuma awosein wolawoyim.
ACT 19:34 Tatame eme lam, Aleksander ere Juda tame, eme noubke etepke tebetem. Artemis te Efesusri sikilewas ta. Te neremri keryen ta eisau. Eme etep wobetem, ere tewok tewok wolawoyim.
ACT 19:35 Sene kom sagri siglou bas ras yaku kerebetem tame ere emne elen tete wom. Kem ek met. Tatame nogwape eme metten, nema Efesus komri tatame, nema Artemis etetri kobor lakerebe tame. Kiyi nelke yeirim pape nema ete pape noub lakerebe tame.
ACT 19:36 Tame eme etep beke teitkwun. Etepkap, kem pap yenbo meten tuma elen me tete. Kem yaper mane tete.
ACT 19:37 Kem ete tame pes Gaiusken Aristarkusken epne panen yawo, tuma namdete wobe. Epe koborri wos sirke beke pet. Epe Artemis tene yaper beke wo. Beke kem epne tuma namdebe?
ACT 19:38 Demitrius, eteri yaku kerebetem tameken eme tumaken, eme komri apeilake etemne yin etemken noub gerute. Tuma namdebe yabelke eme etep namdete. Eme bepou beke kip namde.
ACT 19:39 Kem tuma wuri tetan, kem kaunsil etemken sin tuma kip namdete.
ACT 19:40 Gwopte kem ei naiwo, apeilake eme nemne tuma namdete nenbe. Kem bepou me naiwo. Nemne apeilake ere nerem etek naiwo, o eri tuma somo womette, nema awosein mapeke wote? Nema tuma rebe tete nenbe.
ACT 19:41 Etep won mesginin ere tatame emne wotaken eme akek yim.
ACT 20:1 Emri tuma wakte beyim, Pol ere Kristen emne won yan ere emne pap yenbo metbe tuma wom. Won ere emne pir won emne mesginin Masedonia provinske yim.
ACT 20:2 Masedoniake yin sewurbetem, ere tatame nogwape emne pap yenbo metbe tuma wom. Etep ten ere kantri Grikke yam.
ACT 20:3 Yam, lup mur ere etemken temenem, sene ere sip peten Siria distrikke yite wom, ere etep metem, Juda tame eme erne pen sate wom. Etep metem, ere eteri porerek ere sene Masedonia provinske sene yite wom.
ACT 20:4 Kau tame eme Pol erne anepoi yim. Wuri ere Sopater. Ere Beria komri tame, Pirus eteri yen. Akeite tame epe Tesalonaika komri tame pes, Aristarkusken Sekundusken. Wuri ere Derbe komri tame Gaius. Wuri ere Timoti. Tame pes epe Esiari tame pes, Tikikusken Trofimusken. Eme Pol eterken kir yim.
ACT 20:5 Ete tame eme taresin yin nemne Troas komke kowum.
ACT 20:6 Nerem yisken berai bret abetem yabel tem, nema sip peten Filipai kom mesginin yim. Yabel ep yekwo let temke, nema Troas komke yan emne lam. Lam, sande wuri nema etek temenem.
ACT 20:7 Ege si yabel perpe nema awos etep ate siyewom. Wurisubuk simenem, Pol ere nemne tuma wusoubetem. Ere kipik sene yite wom, eke ere nemne tuma wusoubetem, teketen neir bor tem.
ACT 20:8 Nema iye yekwo tiyke simenem, nogwape lam tukap etek kukmenem.
ACT 20:9 Kukmenem, tame taureyen, eri sig Yutikus, ere poli wurbe eru tumak sin Pol eri tuma metbetem. Metbetem, Pol ere tuma wobetem, Yutikus ere le meten ere me tiybubetem. Tiybubetem, ere simenem, meker ake ere etek simenem, ere tiybupiten selke yeirin botkwum. Yeirin botkwum, eme waren erne nenewayen peten lam, ere me sam.
ACT 20:10 Samke, Pol ere waren gulwar tewok pan erne narpeten etep wom. Kem mane ep abo ep abote. Ere yimu som yiyabe.
ACT 20:11 Etep won Pol ere sene yawon etemken a peten am. An omon ere emne tuma namden yin eiken beram, ere emne mesginin sene yim.
ACT 20:12 Yim, Yutikus ere yenbo tem, eme pap yenbo meten eme erne panen akek yim.
ACT 20:13 Nema taresin yin nema sip peten yin Asos komke yim, Pol erne Asos komke panen yite yim. Pol ere kiyi nemne etep wom. An tewok yite, an kemne Asos komke late.
ACT 20:14 Yim, ere nemne Asoske lam, nema erne sipke panen warem, nema Mitilini komke yin gayim.
ACT 20:15 Sene nema Mitilini kom mesginin sene yin keru nema Kios ailanke mekin yan sene yin sene ei beram, nema Samos sel lan mesginin yin ei beram, nema yin Miletus komke gayim.
ACT 20:16 Pol ere etep wom. An abobe, a eisau ate yabel, Pentikos yabel tete, an Jerusalemke temente. Etepkap Pentikos yabel nemne kiyi kip tete wurken, nema Esia provinsken Efesus komken nema beke kip yi. Etep wom.
ACT 20:17 Nema Miletus komke gayim, Pol ere Efesusri Kristen lakere tame emne tuma wopitin etep wom. Kem ane yan late.
ACT 20:18 Yam, ere emne etep wom. Kiyi an Esia provinske yam, an keremken temenem, ari nenbetemkap kem lam.
ACT 20:19 Juda tame eme ane yaper nenbetem. Yaper nenbetem, an emne yaper awosein beke nen, an ari sig me teitkwunbetem, an Aneyen eri yaku som kerebetem.
ACT 20:20 An God eri akek, keremri akek yin wurin an kemne tuma akei wusoubetem. Kemne kobo labe tuma an beke wuri beras.
ACT 20:21 An Juda emne, Juda berai tatame emne etep wom. Kem kemri wule yaper mesginin God eterne tobote. Kem Aneyen Jisas eterne kenawaike abote. An etep wom.
ACT 20:22 God Eri Wou ere ane Jerusalemke yite wom. Etep wom, an yite nenbe. An Jerusalemke yite, an beke abo, ane kap beke nente.
ACT 20:23 An kom komke yibe, God Eri Wou ere ane etep wobe. Kemri tatame eme nene pap wayete nenbe, nene ake yaperke won yite nenbe. Etep wobe.
ACT 20:24 An ari wusom beke abo. Aneyen Jisas ere ane yaku newon etep wom. God ere tatame emne kobo labe tuma yenbo ne tatame emne etep wusoute. Etep wom, ete yaku an etepwou abobe. An akei kerete abobe.
ACT 20:25 God eri kom panen site tuma an yan kemne wusoubetem. Gwopte an abobe, yuri kem ane beke kip la.
ACT 20:26 An kemne tuma seken wobe. Kiyi an beke ak. God eri tuma eri nente wos an kemne akei wusowum. Etepkap eike tame eme kenawaike beke abo, eme kom yaperke yite, e etemri wos. Areri wos berai.
ACT 20:28 God Eteri Wou ere kemne yaku newom. Kem kerem maime noub lakerete, kem Kristen tatame emne noub lakerete. Jisas ere tatame emne eteri nepke tukem. Etepkap, kem emne noub lakerete.
ACT 20:29 An kemne mesginte, yuri tame yaper eme yan kemne yaper nente. Wale eme sipsip emne ta rasbekap, eme kemne yaper etepke tete nenbe.
ACT 20:30 Yuri kemri tame kau eme yikwokwo tuma wote nenbe, kau Kristen tatame eme tuma yikwokwote tame etemken tete.
ACT 20:31 Kem noub la. Kem abote. Nabe mur an keremken temenem, kwokwos kwokwos an God eteri tuma an kemne wurare wurare wusoubetem, an kemne kerabetem.
ACT 20:32 An kemne God eteri let luke rasbe. God ere kemne bepou me yenbo nenem. God ere keremken yenbo me temente. Eter ere kemne kobo late, kem mureken tete. God eter kenem tatame emne newobetemkap, ere kemne kir newote nenbe.
ACT 20:33 Tame eri kel o mate, an beke pap etewouke te.
ACT 20:34 Kem lam, an ari anepoi tameken nema wos sopbetem, an areri letke kel yaku ek keren an wos ek tukbetem.
ACT 20:35 Etep tebetem, an kemne peterabetem, kem ete yaku som kerete. Etep, kem wosken berai tame emne kobo late. Aneyen Jisas eri tuma kem mane wan gette. Ere etep wom. Wos petbe tame ere kerake metekwasbe. Wos newobe tame ere metekwaswaibe. Ere etep wom.
ACT 20:36 Pol ere tuma won omomke, ere etemken gulke pan God erne tuma namdem.
ACT 20:37 Tuma namden ere sip peten yite wom, eme erne nar peten bwoibwaibetem erne keratirbetem.
ACT 20:38 Kiyi Pol ere etep wom. Yuri kem ane sene beke la. Eme etep som abobetem, eme pap yaper metbetem, eme Pol eterken sip gaibetem emik yim.
ACT 21:1 Nema emne mesginin nema sip peten yim, nema Kos ailanke wei wun yin kwokwos nema Rodes ailanke yim. Rodes mesginin nema Patara komke yin gayim.
ACT 21:2 Yin gayin nema lam, sip ere Fonisia distrikke yite nenem. Etep lam, nema ete sipke waren yim.
ACT 21:3 Yim, nema Saiprus ailan lan, nema let gwaimeken yekwok mesginin yim. Yim, nema Siria provinske yin Tair komke gayim. Sip yaku kerebetem tame eme ete komri wos likyewote eke gayim.
ACT 21:4 Gayim, nema lam, Kristen tatame eme etek temenem, yabel ep yekwo let ep yekwo bor pes kei (7-pela) nema etemken etek temenem. Temenem, God Eri Wou ere Kristen etemken temenem, eme Pol erne etep wom. Ne Jerusalemke mane yite. Etep wom.
ACT 21:5 Yuri nema mesginin sene yim. Kristen tame eme yenken taken eme neremken kom mesginin peik barke yim. Peik barke yim, nema akei gulke pan God erken tuma namdem.
ACT 21:6 God erken tuma namden nema emne pir won sipke warem, eme sene akek yim.
ACT 21:7 Nema Tair mesginin yin Tolemes komke yin gayim. Yin gayim, nema Kristen emne pir won yabel wuri etemken tem.
ACT 21:8 Tem, kwokwos nema Tolemes mesginin Sisaria komke yim. Sisariak yin tuma won sewurbetem tame wuri, Filip, eteri akek nema etek yin tem. Kiyi Jerusalemri Kristen eme yaku kerebe tame ep yekwo let ep yekwo let keyem tame emne wom. Filip ere etemri tame wuri.
ACT 21:9 Filip eri yedeyen epe pes epe pes, eme tame beke nar, eme God eteri tuma wusoubetem.
ACT 21:10 Nema etek yin temenem, yabel nogwape yin God eri tuma wusoubetem tame, eri sig Agabus, ere Judia mesginin Sisariak yam.
ACT 21:11 Yan nema lan ere Pol eri moutip peten eteri maime letken tewoken peiken ere etep wom. God Eteri Wou ere etep wom. Gwote moutip maime erne Juda eme erne gwote kepke peiken eri peiktame emne newote nenbe. Eme Jerusalemke etep tete nenbe. Ere etep wom.
ACT 21:12 Nema etep metem, nema Kristen tameken nema Pol erne tuma nobke etep wom. Ne Jerusalem mane kip yite.
ACT 21:13 Ere nemne awosein etep wom. Kem beke kerabe? Kem kerabe, an pap yaper metbe. An Aneyen Jisas eri tuma wobetem, eme ane letken tewoken peiken rasen eme ane pen sate, an tuma berai.
ACT 21:14 Nema erne wolawoyim, nema tuma rebe tem, sene beke wo. Nema etep wom. Aneyen eteri porerek ere nente nenbe. Etep wom.
ACT 21:15 Yuri yabel kau yim, nema wos peten Jerusalemke yim.
ACT 21:16 Yin kau Sisariari Kristen eme neremken kir yim, Nason eter nemne panen yim. Nason ere Saiprusri tame ere kiyiri Kristen. Kiyi ere etep wom. Kem ari akek tete. Etep tem, eme nemne eteri akek panen yim.
ACT 21:17 Jerusalemke yimke, Kristen eme nemne lam, eme nemne metekwasen nemne peten pap yewom.
ACT 21:18 Kwokwos Pol ere nemne panen yin Jems erne yin lam. Yin lam, Kristen apeilake eme Jems eterken temenem.
ACT 21:19 Pol ere emne pir won tuma wusowum. God ere Pol eterken temenem, ere God eteri yaku Juda berai tatame emne nenbetemkap, ere emne etep wusowum.
ACT 21:20 Kristen apeilake eme etep metemke, eme God erne etep wom. Ne ete wos nenem, ne Keryen God yenbowai. Sene eme Pol erne etep wom. Mase, ne ek met. Juda tatame nogwape eme Kristen tatame tem. Kristen tem, eme akei eme warege Moses eri wule noub som seten.
ACT 21:21 Kau tame eme nerene tuma yikwokwon etep wom. Juda tatame eme Juda berai tatame etemri komke tetan, Pol ere emne etep wom. Kem Moses eri wule mane tobote. Kem kemri taureyen emne mane somo kwunte. Kiyiri wule kem mane tobote. Eme nene ete tuma yikwokwom.
ACT 21:22 Gwo komri Juda tatame eme kip mette, ne gwotek yam. Eme nene kip yaper nente wurken, nema nene kobo late.
ACT 21:23 Nemri nene wotekap ne etep tobote. Tame epe pes epe pes eme gwotek tetan. Eme Juda etemri wule wuri nente, eme God eterne kiyi etep wom.
ACT 21:24 Ne etemken yi. Kem Juda etemri wule wuri nente, kem yenbo tete. Etemri yabel ne kel raste, yuri eme rasen omote, eme etemri tare kerte. Etem nenbe wulekap ne etep kir nente, Juda eme etep abote nenbe. Nemri kiyi metem tuma e me yikwokwobe tuma. Moses eri wule Pol ere kir noub seten. Kem etep abote.
ACT 21:25 Juda berai tatame eme Kristen tem, nema emne siglou kiyi newopitim. Nema emne etep wom. Sukye kiti kem mane ate. Nep kem mane ate. Wak kepke peikbe nepken kiti kem mane ate. Kem sir bisi mane yite. Nema emne etep wom. Eme etep wom.
ACT 21:26 Etep womke, kwokwos Pol ere tame epe pes epe pes emne panen yin eme Juda etemri wule wuri nenem. Nenem, Pol ere God eteri ake eisauke yin wurin God eri akek yaku kerebetem tame emne etep wom. Yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes (7-pela) tete, nema wule akei nente, nema wurare wurare nema God eterne kwar pete wos sen yate. Etep wom.
ACT 21:27 Yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes (7-pela) tete wom, Esia provinsri Juda tame eme Pol erne God eteri ake eisauke lam. Lam, eme tame nogwape emne tuma yaper won eme pap wayen Pol erne keresukum.
ACT 21:28 Keresukumke, eme nobke etep wom. Israelri tame kem nemne kobo la. Gwote tame ere kom komke yin tatame emne tuma wusowun tasmol wayen Juda tatame nemne teitkwunem, God eteri ake eisau ere kir teitkwunem, Moses eri wule ere kir teitkwunem. Ere Grik tame emne panen yan God eteri ake eisauke wurim. Ere etep tem, etepkap e yaper. Etepkap, God eteri ake yenbo ere yaper tete nenbe. Eme etep wom.
ACT 21:29 Kiyi eme lam, Pol ere Efesus tame, Trofimus, eterken epe Jerusalem kom sagke temenem. Etep lam, eme etemri papke etep abom. Pol ere ete tame erne God eri ake eisauke panen wurye, ete ake ere yaper teye. Etep abom.
ACT 21:30 Jerusalemri tatame nogwape eme etep meten eme pap wayen eme amekirin yan God eteri ake eisauke wurin Pol erne yak keren lit sen makle genik woram. Woran agetage akek temenem tame eme God eri ake eisau eru eme kit kerem.
ACT 21:31 Pap wayebetem tame eme Pol erne pen sate wom, eke eme erne pebetem. Pebetem, tame wuri ere ei nai tame apeilake erne tuma wopitin etep wom. Jerusalemri tatame nogwape eme ei naibe.
ACT 21:32 Ere etep metemke, ere ei nai tame etemri apeilake tameken ei nai tameken emne panen agetage amen waren emne yan lam. Yamke, tatame eme emne lam, eme Pol erne pebetemke, eme mesginim.
ACT 21:33 Mesginimke, apeilake ere Pol erne keresukun ei nai tame emne etep wom. Kem erne kepke peikte. Etep wom, eme erne peiken ere tatame emne etep wometem. Gwote tame ere eike? Ere beke nenye?
ACT 21:34 Etep wom, eme kenakena wobetem. Tuma kenake mogwobetem, eke apeilake ere tuma somo mapeke noub met, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Pol erne keremri akek panen wurte.
ACT 21:35 Panen wurte, ake lu yaute nenbetem, peiktame eme Pol erne pete muresem. Etep tem, ei nai tame eme Pol erne letke nenewayen sen akek yawom.
ACT 21:36 Yawom, tatame nogwape eme Pol erne pen sate lelen yan etep wom. Erne pen sate. Eme etep wom.
ACT 21:37 Eme Pol erne akek panen wurte wom, Pol ere ei nai tame emri apeilake erne etep wom. An nene tuma wuri wote. Apeilake tame ere awosein etep wom. O, ne Grik etemri tumak namdebe.
ACT 21:38 An etep aboye, ne Isipri tame. Kiyi Isip tame wuri ere apeilake tame emken ei naite wom. Ete tame ere ei nai tame nogwape, 400, temenem, eme akikap gapaku setiren tameken berai emik yim. Ne ete tame o ne akeite tame?
ACT 21:39 Pol ere etep wom. Berai. An Juda tame. Areri nawo te ane Silisia distrikri kom Tarsus etek ane warwiyim. An kom sagri tame. Apeilake, an tatame emne wote abobe.
ACT 21:40 Apeilake ere kir womke, Pol ere ake luke teten let nenewayen sem. Let nenewayen semke, tatame eme tuma elen ten wan tayemke, ere emne etemri Hibru tumak wom.
ACT 22:1 Pol ere etep wom. Kem anenawo, lakemase, kem ek met. Kem ane tuma namdeye, an kemne tuma wuri wote.
ACT 22:2 Etep wom, eme metem, ere etemri Hibru tumak wom, eme wan yenbo tayem. Pol ere sene etep wom.
ACT 22:3 An Juda komri tame. Ari nawo te ane Silisia distrikri Tarsus komke warwiyim. Yuri an Jerusalemke yan temenem, an aneyen tem. Tuma wusoubetem tame, Gamaliel eter ere ane tuma wusoubetem. Ere ane noub wusoubetem, yeiwarege etemri wule ere ane wusoubetem. Gwopte kem eteri wule noub sebekap, kiyi an God eri wule etep sebetem.
ACT 22:4 Jisas erne abobetem tatame emne an yaperwai nenbetem. Nenbetem, kau emne an pen sabetem, kau eme ake yaperke wurbetem.
ACT 22:5 Ari wobe tuma e seken. God eteri ake eisauri apeilake, Juda etemri kaunsil tame eme etep kir wote. Eme ane won an etep tebetem. Eme siglou bas rasen ane newon an Damaskus komri Juda tame emne sen yim. Siglou tuma etep wom. Jisas erne kenawaike abobe tatame Pol ere emne peten let kepke peiken Jerusalemke panen yan, emne paku pete. Ere etep tete, e yenbo. Nema tuma beke wo. Etep wom. Ete wos an nente yim.
ACT 22:6 An yibetem, an Damaskus mekinke temenem, yabel me pem, agetage pelale am, ane tukap keren an lan an kom genik temenem.
ACT 22:7 Kom genik temenem, an selke waren tuknam, sene an tuma wuri etepke metem. Ere ane etep wom. Sol, Sol, ne beke ane yaper nenbe?
ACT 22:8 An sene etep wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Nasaret komri Jisas. Ne ane yaper nenbe.
ACT 22:9 Arenken temenem tame eme pelale lam, ane wobetem tuma eme beke met.
ACT 22:10 An etep wometem. Aneyen, an beke nente? Ere ane awosein etep wom. Ne epe wayen teten Damaskus komke yi. God ere nene kiyi wom yaku, tame wuri ere nene wusoute.
ACT 22:11 Etek pelalakap am wos ere eisau, ari leken sim. Etep tem, ari anepoi tame eme ane let tobo keren Damaskuske panen yim.
ACT 22:12 Tame wuri ere etek temenem, eri sig Ananaias. Ere God eri wule yenbo, Moses eri wule noub tobobe tame. Damaskusri Juda tame eme erne etep wom. Ere Juda tame yenbo. Etep wom.
ACT 22:13 Ete tame ere arenken yan mekin teten etep wom. Ari mase, Sol, ne le sene kuyese late. Etep wom, agetage an le yenbo ten an erne lam.
ACT 22:14 Ere ane etep wom. Neremri yeiwarege etemri God ere nene wom. Wom, God eteri porere ne mette. God eteri yaku kerebetem tame yenbo, Jisas Krais erne ne laye, Jisas eteri tuma ape ne metye.
ACT 22:15 Ne God eteri tuma peten tatame emne wusoute. Neri laye wos, neri metye tuma ne emne etep wusoute.
ACT 22:16 Ne mane koute. Ne wayen teten an nene baptais ok wirute. Ne Jisas erne womette, neri nenbetem wule yaper ere peten sepitte. Ere ane etep wom.
ACT 22:17 Pol ere sene etep wom. Ananaias ere ane etep wom, an Jerusalemke sene yam. An God eteri ake eisauke wurin eterken tuma namdebetem, nugsi tuknalabekap lam.
ACT 22:18 An lam, Aneyen Jisas ere ane etep wom. Ne Jerusalem agetage mesginin yi. Ne ari tuma gwote komri tatame emne mane wusoute, eme ari tuma beke kip met.
ACT 22:19 An erne awosein etep wom. Aneyen, eme metten, an God eteri akek yibetem, nene kenawaike abobe tatame emne an paku pen ake yaperke won yibetem.
ACT 22:20 Kiyi eme neri tuma yaku kerebetem tame, Stiven, erne pen sam, an etek temenem, an emne kir won eme erne pen sam. An emri tame oub peten semenem. An etep tem, eke eme ari tuma beke kip met.
ACT 22:21 Aneyen ere ane etep wom. Berai. Ne epe yi. An nene wobe, ne genek yin Juda berai tatame etemne yin wusoute. Pol ere etep wom.
ACT 22:22 Eri tuma metmenem tame eme Pol erne wan taimenem, eme etep metem, eme pap wayen noubke etep wom. Etepkap tame erne pen sate, ere kelpe mane tete. Erne pen sate.
ACT 22:23 Eme wakken wayen eme emri tame oub lugpeten tibititi tabititin subu peten kolkwalem.
ACT 22:24 Etep tem, ei nai tame etemri apeilake, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Pol erne akek panen wurin erne paku pete. Pete, ere nemne tuma somo wusoute. Juda emri erne wakken wayebe tuma somo nemne wusoute. Etep wom.
ACT 22:25 Eme erne kepke peiken pete wom, Pol ere ei nai tame etemri apeilake erne etep wom. An Romri tame. Kem ane tuma mane wote, ane paku bepou mane pete. E yaper. Etep wom.
ACT 22:26 Ei nai tame etemri apeilake ere etep metem, ere yin ei nai tame etemri apeilake wuri erne etep wom. Ete tame ere Romri tame. Beke ne nemne won erne paku pete woye?
ACT 22:27 Apeilake ere yin Pol erne etep wometem. Ne ane wusoute. Ne Romri tame o? Ere awosein etep wom. Ye. An Romri tame.
ACT 22:28 Apeilake ere etep wom. Kiyi an kel nogwape newon an Rom tame ek tem. Pol ere etep wom. An kel beke newo. Ari apei ere Rom tame, aren kir, an Rom tame.
ACT 22:29 Pol erne paku pete wom, eme etep metem, eme aken agetage yim. Yim, kiyi apeilake tame ere erne kepke peikem, sene ere metem, Pol ere Romri tame. Etep tem, ere kir akem.
ACT 22:30 Apeilake tame ere Juda emri Pol erne wobetem tuma somo mette wom. Eke kwokwos ere Pol erne kep ogworasen ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilake etemri kaunsil tameken emne won yan wurisubuk sim. Sin ere Pol erne panen woran erne etemri bitimik won tetem.
ACT 23:1 Pol ere kaunsil tame emne ere le etemwoune talen teten etep wom. Ari lakemase, be wos an nenbe, an God erne abobe. Eke aren nenbekap an abobe, e yenbo. Ari kiyi temkap an etepwou abobe. Gwopte an kir abobe. An abobe, an wule yaper beke nen.
ACT 23:2 Etep womke, God eri ake eisauri apeilake tame, Ananaias, ere Pol erken mekin temenem tame emne etep wom. Kem Pol erne peberou aberoute.
ACT 23:3 Pol ere erne etep wom. Ne rag abe mekap, wusomwou nene yenbo labe. God ere nene pete nenbe. Ne gwotek siten, ne ane tuma namdebe, ane etep wobe. Pol ere wule noub beke se. Etep wobe. Ne emne won ane pete woye, eke ete wule neren tousiye.
ACT 23:4 Pol eterken mekin temenem tame eme erne etep wom. Ne God eteri ake eisauri apeilake erne tuma yaper woye.
ACT 23:5 Ere emne awosein etep wom. Lakemase, an etepkap beke met, ere God eri ake eisauri apeilake. An pauk mette, an tuma yaper beke wo. God eri siglou etep wobe. Keremri keryen, kem erne tuma yaper mane wote. Etep wom.
ACT 23:6 Kaunsil tame, kau eme Sadyusi tame, kau eme Farisi tame. Pol ere etep lam, ere kaunsil tame emne noubke etep wom. Metye. An Farisi tame. Ari apei ere Farisi tame. An etep wobe. Kiyi sam tame eme sene wayen yite nenbe. An ete tuma wusoube. Ete tuma koboke eme ane tuma namdebe.
ACT 23:7 Ere etep womke, Farisi tameken Sadyusi tameken eme tuma walekap naibetem, emri porere deglan peske tem.
ACT 23:8 Sadyusi tame eme tuma mur wobe. Wuri e sa tame eme selek sene beke waye. Wuri e God eteri kom e tameken berai. Wuri e ete tame eme wouken berai. Sadyusi tame eme etep wobe.
ACT 23:9 Etepkap, eke eme tuma kenake mogwobetem. Kau wule wusoubetem tame eme Farisi tamesip eme worwor etep wom. Nema etep laye, ete tame, Pol, ere wule yaper beke nen. Ere Damaskus keluke yibetem, kap God eteri kom tame erne wom. Etep wom.
ACT 23:10 Ete ei ere eisau tem, ei nai tame etemri apeilake ere etep wom. Eme Pol erne mane nakeyen purkun erne mane pen sate. Eteke ere ei nai tame emne etep wom. Kem waren Pol erne peten kemri akek panen yi. Etep wom.
ACT 23:11 Neir teketem, Jisas ere yan Pol erne mekinke teten etep wom. Neri selpap yenbo tete. Ne ari tuma Jerusalemke woyekap sene ne Romke yin etep wote.
ACT 23:12 Ei berakwunem, Juda eme wurik sin tuma namden teketem. Eme etep wom. Nema ok mane ate, a mane ate. Nema Pol erne pen san, nema a ek ate.
ACT 23:13 Etep wom tame eme tame pesri letken tewoken (40-pela).
ACT 23:14 Etep wom, eme God eri ake eisauri apeilake tameken Juda etemri apeilake tameken emne yin etep wom. Nema etep wobe. Nema a beke ate. Nema Pol eterne kiyi pen satek, yuri nema a ek ate.
ACT 23:15 Kerem kem kaunsil tameken kem ei nai tame etemri apeilake erne wote, ere Pol erne panen yeirte. Kem erne etek yikwokwote, nema Pol eri tuma sene mette. Ere kelu yabetete, nema erne pen sate.
ACT 23:16 Pol eri geisi teri yen ere emri wom tuma meten ere yin ei nai tame emri akek wurin Pol erne wusowum.
ACT 23:17 Pol ere ei nai tame etemri apeilake wuri erne won yan ere erne etep wom. Ne gwote yen erne panen yite, ne kemri apeilake tame eterke panen yite. Ere erne tuma wuri wusoute.
ACT 23:18 Ei nai tame apeilake ere ete yen erne panen yin ere apeilake erne etep wom. Ake yaperke tetan tame Pol ere ane etep woye. Ne gwote yen erne panen yin apeilake erne la. Etep woye, an eke erne panen yawo. Gwote yen ere nene tuma wuri wusoute woye. Etep wom.
ACT 23:19 Apeilake ere ete yen erne let tobo kere sen ake yemok panen yin etepwou temke, ere erne ek wometem. Ne ane be tumake wusoute yawo?
ACT 23:20 Ete yen ere etep wom. Juda tame eme tuma namderasye. Kipi eme nene etep wote. Ne Pol erne won kaunsil tame emne yin late. Nema eri tuma noub sene mette. Etep wote, eme nene tuma me yikwokwote nenbe.
ACT 23:21 Emri tuma ne mane kip mette. Tame pesri letken tewoken (40-pela) tame eme Pol erne keluke ei site nenbe. Eme tuma namderasen etep woye. Nema aken okken takerte. Nema Pol erne kiyi pen satek, nema a ek sene ate. Eme etep woye. Ne Pol erne won yitek, eme erne ek pen sate. Eme nereri tuma mette kouten.
ACT 23:22 Apeilake ere ete yen erne etep wom. Ne ane wusouye tuma ne eike tamene mane wusoute. Etep won ere yen erne sene won yim.
ACT 23:23 Ere erne won sene yim, apeilake tame ere ei nai tame etemri apeilake pes epne wopeten etep wom. Ei nai tame nogwage (200), hoske sibe tame nogwape (70-pela), pi sebe tame nogwape (200) kep emne wote, eme wos terete. Neir bor, 9 kilok, tebetetek, kem Sisaria komke yite.
ACT 23:24 Kem Pol erne site hos wuri peten ere etek site, kem erne noub panen yin apeilake Feliks eteri akek panen yite.
ACT 23:25 Etep womke, apeilake ere siglou bas rasen etep wom.
ACT 23:26 Kom panen si tame yenbo, apeilake Feliks, sikilewas ere eteke. An Klodius Lisias, an nene gwote siglou bas rasbe.
ACT 23:27 Juda tame eme ete tame, Pol, erne keresukun pen sate wom. An metem, ere Romri tame. Etepkap an areri ei nai tame etemne panen yin Pol erne sene petem.
ACT 23:28 Juda tame eme erne tuma namdem, an ete tuma somo noub mette abom, an Pol erne Juda etemri kaunsil tame etemke panen yim.
ACT 23:29 Juda tame eme wom, ere emri wule tousim. An lam, ere wule yaper beke wuri nen, nema erne ake yaperke mane won yite, erne mane pen sate.
ACT 23:30 Gwopte an metye, Juda eme erne pete tuma namden berasye. An etep metye, eke an agetage erne won neirke yite woye. Erne tuma namdebe tame emne an etep wom. Kem erne namdete tuma kem Feliks erne yin late. Tuma ab eteke. Ere etep bas rasem.
ACT 23:31 Ei nai tame etemri apeilake ere ei nai tame emne womkap eme etep tobom. Eme Pol erne panen yin Antipatris kom neirke erne panen yim.
ACT 23:32 Kwokwos ei nai tame eme emri komke sene yim, hoske simenem tame etem eme Pol erne panen Sisariak yim.
ACT 23:33 Sisariak yin siglou eme kom panen simenem tame Feliks erne newon eme Pol erne eterken mesginim.
ACT 23:34 Kom panen simenem apeilake ere siglou lam, ere Pol erne etep wometem. Ne map yekwori? Ere awosein etep wom. An Silisia provinsri.
ACT 23:35 Feliks ere etep metem, ere etep wom. Tuma namdete tame eme yatek, an neri tuma ek mette. Etep wom, ere ei nai tame emne etep wom. Kem erne Herot eter kiyi temenem akek panen yin kem erne etek lakerete. Etep wom.
ACT 24:1 Yuri yabel ep yekwo let yim, God eteri ake eisauri apeilake tame, Ananaias, ere kau apeilake tameken eme Sisariak yim. Tuma kobo lan namdete tame, Tertulus, ere kir yim. Yim, eme Feliks eteri bitimik teten Pol erne tuma namdem.
ACT 24:2 Eme Pol erne won woramke, Tertulus ere etemri tuma eter tasen namden etep wom. Apeilake Feliks, ne nemne noub panen siten, nema yenbo tetan. Nabe nogwape tem, nema ei beke nai. Ne yaku yenbo kerebe, nema etep labe.
ACT 24:3 Etepkap nemri porere nema yenbo tetan, nema metekwasbe, nema nene pir wobe.
ACT 24:4 An nene tuma som beke kip wo. Ne nemne kobo late, neremri tuma nebule noub mette.
ACT 24:5 Nema lam, ete tame, Pol, ere ei seilakalabe tame. Ere kom komke yin Juda etemri borborke ei seilabe. Kau Nasaret tame eme akeite porereken, gwote tame ere etemri apeilake.
ACT 24:6 Pol ere Juda berai tame emne God eteri ake purik emne panen wurte seilawoiwo. Etep tem, ere neremri wule tousim, nema erne keresukum. (Nema erne tuma neremri wulek namdete nenem.
ACT 24:7 Namdete nenem, ei nai tame etemri apeilake, Lisias, ere neremri letke pukwute petem.
ACT 24:8 Lisias ere nemne etep wom. Pol erne tuma namdete tame eme Feliks eterne yin lan tuma ek namdete.) Ne Pol erne womette, neremri tuma e seken. Tertulus ere etep wom.
ACT 24:9 Etek simenem Juda tame eme etep kir wom. Eme etep wom. Eter wobe tuma e seken. Etep wom.
ACT 24:10 Apeilake Feliks ere Pol erne tarek bolan etep wom. Ne awosein wo. Pol ere etep wom. Nabe nogwape ne gwote selke siten, ne tatame emri tuma metbe. Etepkap, an nene tuma awosein wote, an metekwasbe, ari pap yenbo teye.
ACT 24:11 Yabel ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) yabel an Jerusalemke God erne sukye worate yim. Ne ete tame emne womette, eme nene etepke wusoute.
ACT 24:12 Juda eme lam, an God eri ake eisauke wurin an Juda tame etemken tuma walekap beke nai. Juda eme etep lam. An God eteri ake nebule o akeite emik beke yin tatame etemken ei naite beke wo.
ACT 24:13 Eme ane wobekap ete tame eme etep beke la.
ACT 24:14 Etemri tuma wuri eme sekenke wobe. Eme wobe, an neremri yeiwarege etemri God erne sukye worabe, an Jisas eteri wuleke tobobe. An etep tebe, eme etep wobe. E yaper. Moses eri bas rasem wule, kiyiri tuma wusoubetem tame etemri bas rasem tuma an etep kir seten.
ACT 24:15 Yuri God ere sa tame emne wote, eme selek sene wayen yite nenbe. Tame yenboken tame yaperken eme sene wayen yite nenbe. An etep abobe, gwote Juda tame etem kir eme etep abobe.
ACT 24:16 Etepkap, an abobe, an tatame emne yaper beke nen.
ACT 24:17 Kiyi an Jerusalem mesginin yim, nabe nogwape an akeite kom komke wusowun sewurbetem. Yeki an Jerusalemke sene yam, an ari tame tep emne kel newote, God erne wos newote sene yam.
ACT 24:18 An God eteri ake eisauke wurin an Juda etemri wulek tobom. Tobom, an God erne wos newobetem, eme ane etek lam. An tatame nogwapeken beke te, eme tuma kenake beke mog.
ACT 24:19 Kau Esia provinsri Juda tame eme yan etek temenem. An abobe, eme ane tuma namdete, etem eme yan neri bitimik ane tuma namdete.
ACT 24:20 Yeki an kaunsil etemri bitimik tetem, ari nenem wule yaper eme beke wuri la.
ACT 24:21 Tuma wurisubu yeki an etemri borborke teten wom. An etep wom. Yuri God ere sabe tame emne wote, eme selek sene wayen yite nenbe. An ete wos abobe, eme ane tuma namdebe. Pol ere etep wom.
ACT 24:22 Apeilake Feliks ere Kristen tame emri wule kiyi metmenem, eke ere etep wom. Tuma yau. Ei nai tame etemri apeilake, Lisias, ere yatek, nema tuma noub ek namdete.
ACT 24:23 Apeilake Feliks ere ei nai apeilake wuri erne etep wom. Ne Pol erne ake yaperke won wurte, ne erne lakerete. Ne erne yaperwai mane nente. Eri lakemase o kom tame eterken gerete, o erne awos sen yate, e tuma berai. Ere etep wom.
ACT 24:24 Kau yabel yimke, Feliks ere taken yam. Ta teri sig Drusila, te Juda ta. Yam, Feliks ere tame wuri erne won yin Pol erne won yam. Yam, Jisas Krais erne abobe tuma Pol ere epne wusowun, epe eri tuma metem.
ACT 24:25 Pol ere epne tuma mur wusowum. Wuri e tatame eme yenbo wos nenbe wule. Wuri e tatame eme wule yaper ganke amekwunbe wule. Wuri e God ere tatame emne tuma yuri namdete nenbe wule. Etepkap tuma ere epne wusowum. Feliks ere ete tuma etep metem, ere aken etep wom. Yau, ne epe sene yi. Yuri aren bepou me site yabelke nesa tuma sene ek namdete.
ACT 24:26 Etep wom, Feliks ere etep abom. Pol ere ane kel kau newotek, an erne won ek yite. Etepke abom, etepkap tewo nogwape ere Pol erne won yan eterken tuma namdebetem.
ACT 24:27 Nabe pes yim, Porsius Festus ere Feliks eri yaku petem. Petem, Feliks ere etep abom. An abobe, Juda tame eme ane yenbo wote. Etepkapke, ere Pol erne ake yaperke won som temenem.
ACT 25:1 Festus ere Sisaria komke yam, yabel mur yim, ere Sisaria kom mesginin Jerusalemke yawom.
ACT 25:2 Yawom, Juda etemri keryen, God eteri ake eisauri apeilake eme Pol eterken ei nakwosem tuma eme yin Festus erne wusowum. Eme erne tuma yenbo wom.
ACT 25:3 Eme erne etep wom. Ne Pol erne won Jerusalemke yate. Etep wom, etemri porerek eme keluke berasen kowun Pol erne pen sate abom.
ACT 25:4 Festus ere tuma awosein etep wom. Pol ere Sisariari ake yaperke tetan. Yuri an Sisariak sene yite.
ACT 25:5 Keremri apeilake tame eme arenken Sisariak yite. Pol ere kap wule yaper wuri nenem, eke kem erne tuma etek namdete. Etep wom.
ACT 25:6 Festus ere yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur keyem (8-pela), o yabel ep yekwo let ep yekwo let ere etemken ten ere Sisariak sene yim. Yim, kwokwos ere tuma namdebe akek yin sin ere etep wom. Kem Pol erne panen ya.
ACT 25:7 Yamke, Jerusalemke yam Juda tame nogwape eme Pol erne tetyewon ouyeyin erne tuma nogwape eisau erne namdem. Emri namdem tuma e somoken berai. Eme erne bepou me wom.
ACT 25:8 Pol ere emne tuma awosein etep wom. An wule yaper beke wuri nen. Juda etemri wule an yaper beke wuri nen, God eteri ake eisauri wule an yaper beke wuri nen, Romri apeilake tame eisau eri wule an yaper beke wuri nen. Etep wom.
ACT 25:9 Festus ere Juda tatame emne noub nente abom, ere Pol erne etep wom. Ne mapeke abobe? Ne Jerusalemke yite, an neri tuma etek mette.
ACT 25:10 Pol ere etep wom. Berai. An beke kip yi. Gwote ake, aren tetan ake, e Romri tuma namdebe ake. An Rom tame, eme ane gwote akek tuma namdete, e yenbo. Ne metten, an Juda emne ei tuma beke wuri wo.
ACT 25:11 An wule wuri tousite, eme ane ek pen sate, e yenbo. An tumaken berai. Eme ane wobe tuma, an etemri tuma namde akek beke kip yi. An abobe, an Romri apeilake eisau eterne yin late. Eter ere ari tuma mette.
ACT 25:12 Etep wom, Festus ere eteri porereken tame etemken namden ere Pol erne awosein etep wom. Romri apeilake eisau eter ere neri tuma mette, ne etep woye, an eterne nene won yin tuma namdete.
ACT 25:13 Yabel kau yim, apeilake tame Agripa ere geisiken, geisi teri sig Bernaisi, epe Sisariak yin Festus erne sipkom yin erne pir won pap yewote wom.
ACT 25:14 Yim, yabel nogwape etek temenemke, Festus ere Agripa erne Pol eteri tuma erne wusowun etep wom. Feliks ere tame wuri erne ake yaperke won yim, ere etek som tetan.
ACT 25:15 Kiyi an Jerusalemke yin temenem, God eteri ake eisauri apeilake tameken Juda etemri apeilakeken eme ane yan lan etep wom. Pol ere wule yaperke nenem. Ne erne noub sin meten, erne pen sate. Eme ane etep wom.
ACT 25:16 An emne awosein etep wom. Romri tame nema paku emne bepou beke pe. Tame ere eterken tuma namdebe tame etemri bitimik teten ere emne tuma awosein wote, e yenbo. An emne etep wom.
ACT 25:17 Yuri eme arenken gwotek yam, an som beke kou. Kwokwos an tuma namdebe akek yin sin an emne etep wom. Kem Pol erne panen yate.
ACT 25:18 Yam, tuma namdebe tame eme yan teten eme erne tuma namdem. An kiyi abom. Eme eri nenem wule yaper wusoute. Eme etep beke wusou.
ACT 25:19 Eme etemri sukye worabe wule, kiyi sam tame eteri tumake namdem. Sam tame eri sig Jisas. Pol ere etep wom. Ete tame ere sam, ere wou sene peten ere kelpe tetan.
ACT 25:20 Tuma somo mette kelu an soplawoyim. Etepkap, an Pol erne wom. Ne Jerusalemke yite, an neri tuma etek sene mette.
ACT 25:21 Pol ere mo won etep wom. An mo woye. An ake yaperke temente. Romri apeilake tame eisau ere ari tuma mette. Etep ten an erne lakerebetem tame emne etep wom. Kem Pol erne noub lakerebet. Yuri an erne won Romri apeilake tame eisau eterne yin late.
ACT 25:22 Etep wom, Agripa ere Festus erne etep wom. An ete tame eri tuma mette aboye. Festus ere awosein etep wom. Kipik neken ek mette. Etep wom.
ACT 25:23 Kwokwos Agripa eteri geisi Bernaisiken epe kerap yenbo wolen tuma namdebe akek wurim. Ei nai tame nogwape apeilakeken komri apeilake eme kir etepken wurin sim. Wurim, Festus ere won eme Pol erne panen woram.
ACT 25:24 Festus ere etep wom. Apeilake, kem akei ete tame erne late. Juda tatame nogwape Jerusalemri o gwoteri erne tuma noub neremri bitimik eme namdem. Eme ane noubke etep wom, eme erne pen sate wom.
ACT 25:25 An lam, ete tame ere be wule yaper beke wuri nen. Eme erne mane pen sate. Ete tame ere etep wom. An Romri apeilake tame eisau eterne yin late, ere ari tuma mette. Etep womke, an akeite wos beke kip nen, an erne won Romri apeilake tame eisau eterke yite.
ACT 25:26 An siglou bas rasen Romri keryen erne tuma somo bas raste. Be tuma an bas raste? An tuma somo an noub beke met. An ete tame erne gwotek yate woye, apeilake tame Agripa, neren ne eri tuma noub meten ane wusoute. Wusoutek, an tuma somo kir siglouke bas raste.
ACT 25:27 Ake yaperke tetan tame an erne bepou won yite, e yaper. Namdebe tuma kir siglouke bas rasen newopitte, e yenbo.
ACT 26:1 Agripa ere Pol erne wom. Ne neri tuma sene wote. Pol ere let tayen ere etep wom.
ACT 26:2 Apeilake Agripa, Juda etemri ane wom tuma an sene wote. Ari sene wote tuma ne mette, an metekwaste.
ACT 26:3 Nemri Juda wule ne noub metten. Ne ane kobo lan ari tuma noub met.
ACT 26:4 Kiyi an apulele yen temenem, sene an aneyen tem, ari nenbetem wule Juda tame eme etep metten. An Jerusalem komke kir temenem, Juda eme etep metten.
ACT 26:5 An Farisi tame etemri wuri, an Juda etemri wule eisau noub tobobetem. Juda eme ete wos etep metten. E etemri wos. Eme nene wusoute, eme epe wusou.
ACT 26:6 An gwotek tetan, eme ane tuma namdebe. Ane namdebe tuma somo ere gwo. Kiyi God ere nemri yeiwarege etemken tuma namderasem. Etek namderasem tuma an eteke kouten.
ACT 26:7 Juda etemri tame supa ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) eme neirken yabelken God erne sukye worabe. Tame eme etep tebe, God eter kiyi wom tuma ere seken tete, eme etep kouten. Apeilake Agripa, an nene wobe. Keryen God ere kiyi wom tuma ere nente nenbe, an eteke kouten. Eke Juda eme ane ete tuma namdebe.
ACT 26:8 Juda tame kem beke abobe, God ere sam tame emne wou sene beke kip newo, eme selek sene beke kip wayen yi?
ACT 26:9 Kiyi an etep wom. An yaku eisau keren an Nasaret komri Jisas eri sig teitkwunte.
ACT 26:10 An Jerusalemke temenem, an etep tebetem. God eri ake eisauri apeilake eme ane wusowum, an Jisas erne kenawaike abom tatame emne an ake yaperke won yibetem. Yibetem, Juda eme Kristen tatame emne pen sate wom, an etep kir wom.
ACT 26:11 An kom komke yin God eteri akek wurin Kristen tatame emne tewo nogwape pebetem. An emne etep wobetem. Kem Jisas erne mane sene kenawaike abote. Etep wom, an emne pap kenake wayebetem. An gene gene komke yim, Jisas erne abobetem tatame emne yaper won nenbetem.
ACT 26:12 God eteri akeri apeilake eme ane won an Damaskus komke yin Jisas erne abobetem tatame emne pete wom.
ACT 26:13 Yibetem, yabel me pem, tu eisaukap wos yabelkap pasem. Aren, arenken yibetem tame nema yabel genik tetem. Tu eisaukap wos ere yabel erne teitkwunem.
ACT 26:14 Nema akei nema selke waren tuknan an tuma wuri metem, Hibru tumak etep metem. Sol, Sol, beke ne ane yaper nenbe? Ne puske wurbe omyenkap. Omyen ere sene yite mureselawoibe, ere mus kenake metbe. Beke ne etepkap tebe, ne maime mus metbe? Ere etep wom.
ACT 26:15 An etep wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Jisas. Ne ane yaper nenbe.
ACT 26:16 Ne epe wayen tet. An nerene late yawo, nene yaku newote yawo. Gwotepte ne laye wos ne tatame emne wusoute. An nene yuri wusoute tuma ne tatame emne wusoute.
ACT 26:17 An nene akeite tatame etemne won yite. Judaken Juda berai tatameken eme nene pen sate wote, an nene pette, ne yenbo tete.
ACT 26:18 An nene Juda berai tatame emne won yite, ne emri selpap yenbo nente. Emri selpap pape sebuke tetan, ne etemri porere noub nente. Eme kerneirik tekap tetan, ne emne tu kerete, emri selpap yenbo tete. Eme Satan eri wule mesginte, eme God eteri wulek yite. Eme ane kenawaike abote, an emri wule yaper peten sepitte, eme God eter kenem tatame etemken tete. Etep wom.
ACT 26:19 Apeilake tame Agripa, an God eri komri wos lam, an eri tuma beke naswoi.
ACT 26:20 An Damaskusri tatameken Jerusalem tatameken emne tuma kiyi wusoubetem. Yuri Judia distrikri tatame nogwape akeite kom tatame emne wusoubetem. An emne etep wobetem. Kem kemri nenbe wule yaper mesginin kem God eterne kenawaike abote. Etep tete, kem God eteri wule yenbo peten wos yenbo nente. Juda berai tatame eme kemri yenbo nenbe wos late, eme etep wote. Eme emri wule yaper mesginim, God eteri wule yenbo petem. Eme etep wote.
ACT 26:21 An ete tuma wusoubetem, yuri an God eri ake eisauke temenem, Juda eme ane etek keikeresukun pen sate wom.
ACT 26:22 God ere kwokwos kwokwos ane yenbo nenbe, gwotepte an gwotek tetan, an kemne tuma wusoube, apeilake tameken Juda berai tameken kemne wusoube. Moses eri womkap, kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri womkap, emri yuri tete nenbe woskap an etepwou wusowum.
ACT 26:23 Kiyi eme etep wom. God eter wom tame, Krais eter, ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou sene peten sele meike sene wayen yite. Ere etep kiyi tete, yuri tatame nogwape eme sele meike sene wayen yite. Etep tete, Krais ere tatame emne etep wote. God ere Juda tatameken Juda berai tatameken emne sene pette, eme yenbo tete. Kiyi eme etep wom. Pol ere etep wom.
ACT 26:24 Pol ere etep wobetemke, Festus ere erne nobke awosein etep wom. Pol, ne me eiksebe. Ne skul sin nogwape porere petem, eke ne eiksebe.
ACT 26:25 Pol ere etep wom. Apeilake Festus, an beke eikse, o an beke bele. Areri tuma e seken. An porere tetan, eke an ete tuma wobe.
ACT 26:26 Apeilake Agripa, an nene ete tuma wusoube, an beke ak. Ari woye tuma ne metten. Ete wos nema beke berasen ek nen.
ACT 26:27 Apeilake Agripa, ne tuma wusoubetem tame etemri tuma som abobe o ne som beke abo? An abobe, ne som abobe. Pol ere etep wom.
ACT 26:28 Agripa ere Pol erne etep wom. Ne mapeke abobe? Neri wobe tuma an kera mette, an Kristen agetage tete. Ne etep abobe?
ACT 26:29 Pol ere awosein etep wom. Ne Kristen agetage tete o yurik tete, an tuma berai. Wos wuri an God erne wometbe. Nerenken ari tuma wan taiten tameken kem aren tetan Kristenkap, kem etepkap tete. Wos wuri an erne beke womet. Kem aren ake yaperke tetankap, kem etepkap mane tete.
ACT 26:30 Pol ere etep wom, Agripa eri geisi, Bernaisiken kom panen si tame, akeite etek temenem tame eme wayen tetem.
ACT 26:31 Wayen teten wurin ake mesginim, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwote tame Pol ere wule yaper beke nen, erne nema ake yaperke mane won tete, eme erne mane pen sate.
ACT 26:32 Agripa ere Festus erne etep wom. Ete tame Pol ere Romri keryen tame Sisar erne nema beke womet, nema erne won komke sene won yite woye. Etep wom.
ACT 27:1 Eme nemne ete sip peten Romke yite tuma kir wom. Etep wom, eme Polken akeite ake yaperke temenem tameken emne ei nai apeilake eterke panen yim. Ei nai tame apeilake eri sig Julius, ere Romri Keryen Sisar eteri ei nai tame etemri wuri. Ete apeilake ere ei nai tame nogwape (100) lakerebetem tame.
ACT 27:2 Adramitium komke yam sip ere Eisa provinsken kerkere okkap peik barke tetan komke yite. Yite nenbetem, an etemken yim, nema ete sipke waren yim. Yim, Tesalonaika komri tame, Aristarkus, ere Masedonia provinsri tame, ere kir yim.
ACT 27:3 Yim, kwokwos nema Saidon komke gayim. Ei nai tame apeilake Julius, ere Pol erne kobo lan etep wom. Pol, ne neri nowu emne yin late, eme nene wos newote.
ACT 27:4 Ere yin sene yam, nema Saidon mesginin yibetem, poli yabetem, sip me nasimaren yibetem. Etep tem, nema Saiprus ailan tibirmenem emik yim.
ACT 27:5 Yim, nema Silisia provinsken Pamfilia provinsken mekin temenem, nema kerkere okkap peikke weiwum. Weiwum, Lisia provinsri Maira komke gayim.
ACT 27:6 Nema etek gaimenem, ei nai apeilake ere lam, sip wuri Aleksandria komke yam, Romke yite wom. Yite wom, ere nemne ete sipke won warem.
ACT 27:7 Waren yim, yabel nogwage sip ere elen me yibetem. Nema yaku eisau kerebetem, nema Nidas kom mekinke yam. Nemne poli ere keresukum, nema kuyese mapeke yi, nema Krit ailan tibirmenem yekwok yim. Yim, nema Salmone kow mourbike yan ek yim.
ACT 27:8 Yim, nema yaku eisau kerem, nema Krit ailan barwouke yim. Yim, nema kom wuri petem, kom sig Basnat Yenbo. Ete peik mei ere Lasea kom mekinke tetan.
ACT 27:9 Yabel nogwape nema etek temenem, Juda etemri awos mesginbe yabel kiyi tem, marye yan ok eisau geibe yabel tem. Ete yabel yenbo berai. Etepkap Pol ere emne etep wom.
ACT 27:10 Kem ek met. Gwotepte nema mane yite. Nema yite, be wos be wosken sipken eme yaper tete, kau tame kir eme yaper tete.
ACT 27:11 Etep wom, ei nai apeilake ere Pol eri tuma beke met. Ere sip kerebetem tame, sip maime etepri tumawou worwor metem.
ACT 27:12 Sip yaku kerebetem tame nogwape eme etep wom. Nema tetan basnat e yenbo berai. E poliken marye eisau yan peterbe emi, nema gwotek mane temente, nema sekiyin yite. Nema gwote basnat mesginin yite, nema Finiks komke yite. Nema etek tete, yuri nabe tete, marye eisau beitek, nema ek yite. Etep wom. Finiks kom e Krit ailanke tetan. Sip gaibe basnat emi yenbo etek tetan. Eme nabe tete, eke eme etek koumenem.
ACT 27:13 Yuri poli ere beikap tebetem, eme kuyese yite abobetem, etepkap eme sip keresukbe pape nenewayen yewon eme Krit ailan barwouke yim.
ACT 27:14 Yibetem, kerake tem, marye eisau ere Krit ailanke yam.
ACT 27:15 Marye yan sip taremouke terbetem, eme sip erne keren nenlawoyim. Marye ere sip erne sen yim, sip me poririn yibetem.
ACT 27:16 Yibetem, nema ailan tibirmenem, marye teseyen yabetem emik yim. Ailan sig Kauda. Ete emi nema yaku eisau keren sipri pere nebule kuyese petem.
ACT 27:17 Petem, nema nenewayem, eme kep peten sip borborke peikkerem. Sene etep abom. Sip senke mane yite. Kantri Afrika bar kip yite wurken. Eme etep akem, eme sipri sel neneyeirin pere meike yewom, marye ere sip sen poririn yim.
ACT 27:18 Mou marye eisau som temenem, kwokwos eme sipri be wos be wos peten peikke petewarem.
ACT 27:19 Petewarem, kwokwos sene eme sipri yaku kere wos etemri letke keren akei peten peikke petewarem.
ACT 27:20 Petewarem, yabel nogwape nema yabelken sowken beke la. Marye eisau som yabetem, eme ep abo ep abom. Nema kom beke kip pet, nema okke sate nenbe. Nema etep abom.
ACT 27:21 Yabel nogwape eme a beke a, Pol ere etemri bitimik teten etep wom. Kem ek met. Ari kiyi wom tuma kem beke met. Kiyi an etep wom. Kem Krit mane mesginin kiyi yite. Kem ari tuma beke met, nema Krit mesginin yam. Yam, mou marye eisau yabe, sip ere yaper temenbe, nema nogwape be wos be wos peikke petewarbe.
ACT 27:22 Kem pap yenbo met. Nema tame wuri okke beke kip sa. Sipwou ere yaper tete nenbe.
ACT 27:23 An God eterken tetan tame, an God eterne sukye worabe. Gwotepte neir God eteri komri tame wuri ere ane yan laye.
ACT 27:24 Ere ane terekwunen etep woye. Pol ne mane akte. Yuri ne Romri keryen eteri bitimik tete. God ere nene kobo lan, ere nerenken yibe tame emne pette. Ere ane etep woye.
ACT 27:25 Etepkap, kem pap yenbo met. An etep wobe. God ere nemne sene pette, nema yenbo tete nenbe.
ACT 27:26 Marye ere nemne sene peten sen yin sip ere barke yin gaite nenbe. Etep wom.
ACT 27:27 Neir ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor epe pes epe pes (14-pela) tem, marye ere nemne Mediterenian kerkere okkap okke sen yin nema poririn yibetem. Neir bor temke, sip yaku kerebetem tame eme etep wom. Bar mekin mekinye.
ACT 27:28 Etep wom, eme bar pelen yibetem, mei som temenem (40 mita). Sene eme kerake yin eme sene pelekwunem bar mekin mekinmenem (30 mita).
ACT 27:29 Etep lam, eme etep wom. Nema mane kiyi agetage yite, sip ere kip yin papek yaute wurken. Etep womke, eme papeken kep epe pes epe pes sip kin yekwok sogwunen keresukum, eme God erne wometem, ei agetage berate.
ACT 27:30 Sip yaku kerebetem tame eme aken eme sipke temenem tame emne etep tuma yikwokwom. Nema papeken kep sip taremouke sogwunte. Etep tuma yikwokwom, eme pere nebule ogwon eme amen barke yite abom.
ACT 27:31 Pol ere etep lan ere ei nai tame etemri apeilake erne etep wom. Sip yaku kerebe tame eme gwote sip mesginin yite, kem okke an saiwote nenbe.
ACT 27:32 Etep metemke, ei nai tame eme pere nebule kep regen te okke warem.
ACT 27:33 Ei berate nenbetem, Pol ere emne awos ate wom. Ere emne etep wom. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor epe pes epe pes (14-pela) tem, kem a beke a.
ACT 27:34 An kemne wobe. Kem awos a. Ate, kem mureken sene tete, kem beke kip sa. Kem akei, kem noub me temente.
ACT 27:35 Etep womke, ere etemri bitimik a peten God erne pir won ek abetem.
ACT 27:36 Abetem, tame eme etep lam, eme pap yenbo meten eme a peten am.
ACT 27:37 Nema sipke temenem tame, nema nogwape (276).
ACT 27:38 A an se kir temke, kau a tep eme peten okke petewarem. Etep temke, sip ere lum nogwape beke ya.
ACT 27:39 Ei berabetemke, eme bar lam. Eme etep wom. Kap map yekwori bar? Etep wom, eme basnatke wurim, eme sen lam, eme etep wom. Nema etek wurin gailate.
ACT 27:40 Etep wom, sip kin yekwo keresukbe kep regkwunen okke warem. Etep nenbetem, eme kin yekwori peri kep ogwon peyan wurim. Sene eme sip taremouri sel neneyeirin poli ere emne peten sen barke wurim.
ACT 27:41 Wurbetem, sip tare senke yawom, ere etek teketeken yim. Sip barwou ok sare etek rubetem, sip ere pekam.
ACT 27:42 Ei nai tame eme etep wom. Ake yaperri tame eme okke kip payen yin amete wurken, nema emne akei pen sate. Etep wom.
ACT 27:43 Ei nai tame etemri apeilake ere Pol erne kobo late abom, ere ei nai tame emne wotakem. Ere tame emne etep wom. Ok paibe tamewou kem kiyi okke kerpen payen yin barke keite.
ACT 27:44 Ok beke pai tame kem tipti wun kerpen sip pekayewom wulale peten etek tuknan payen yin barke keite. Nema etep tem, nema akei barke keyem.
ACT 28:1 Nema akei barke keyem, nema metem, sel sig e Malta.
ACT 28:2 Ete komri tame eme nemne yenbo nenem, nemne peten pap yewom. Mou tibetem, nema negel yam, eme ker eisau lisin nemne won yin ker mekinke teten wus leyem.
ACT 28:3 Etep temke, Pol ere ker tewo o ker kwu tareken peten kerke lisim, sopo wuri te kerke wurmenem, te ker eiken nayin woran Pol eteri letke tam.
ACT 28:4 Sopo te eteri letke tamke, ete komri tatame eme lan etep wom. Kap ete tame ere tame wuri pen sam. Etepkap kiyi ere okke beke an sa, sene sopo te erne taye, ere sate nenbe. Eri gabo o wou ere erne sene pebe. Eme etep wom.
ACT 28:5 Pol ere sopo tene kerke neberakwunem, ere yenbo temenem.
ACT 28:6 Etep tem, tatame eme lan etep wom. O, Pol eri let kap pelte, o ere agetage yeirin tuknate. Eme etep kowun lakerelawoyim, eme porere wuri peten etep wom. Pol ere beke sa. Ere tame berai, ere kap sikilewas. Eme etep wom.
ACT 28:7 Ete komri apeilake Publius, eteri sel mekinke temenem. Ere nemne yenbo nenbetem, yabel mur nema eterken temenem.
ACT 28:8 Temenem, Publius eri a ere yaper metbetem, se aukbetem, Pol ere yin akek wurin ere God eterken tuma namden ere Publius eri a erne let kerem, ere yenbo metem.
ACT 28:9 Etep tem, eme komri tame nogwape eme yan Pol ere emne noub nenbetem, eme yenbo metem.
ACT 28:10 Etep tem, eme nemne wos nogwape bepou me newom. Nema emne mesginin sip peten yite womke, eme nemne keluke ate a kau newom.
ACT 28:11 Nema lup mur etek temenem, nema Aleksandria komke yan sip etek petem. Ete sip ere kiyi woruke yam, ere Maltak gaimenem. Tame bitimikap memake ete sip eteri taremouke peikmenem.
ACT 28:12 Nema sip peten yin nema Sirakyus kom peten nema yabel mur etek tem.
ACT 28:13 Etek tem, nema Sirakyus mesginin yin nema Regium kom yan petem, kwokwos poli yenbo yam, nema yabel pes yin nema Puteoli komke gayim.
ACT 28:14 Gayim, nema Kristen tatame emne lam, eme nemne wom, nema yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela), nema etemken etek temenem. Temenem, sene nema ete kom mesginin nema Rom komke yabetem.
ACT 28:15 Yabetem, Romri Kristen eme etep metem, eme Apius eteri kelken natokwo kerebe emik yan a an tuknabe ake mur tetan emik etek yan nemne etek lam. Lam, Pol ere emne lam, ere God erne pir won ere pap yenbo metem.
ACT 28:16 Nema Romke yan wurim, apeilake tame eme Pol erne wom, ere ake yaperke kena wiwi temenem, ei nai tame etemne lakerebe tame wuri eterken temenem.
ACT 28:17 Yabel mur tem, Pol ere Juda tatame etemri apeilake tame emne won yam. Yam, Pol ere emne etep wom. Kem metye. An Juda tamesip emne yaper beke nen, yeiwarege wule an beke tousi. Beke tousi, eme ane Jerusalemke keresukun kepke peiken ane ake yaperke won wurim. Won wurim, yuri eme ane Romri tame etemri letke rasem.
ACT 28:18 Rom tame eme ari tuma metem, eme abom, an wule yaper beke wuri nen. Eme ane beke pen sa, eme ane sene won yite wom.
ACT 28:19 Etep wom, Juda eme mo wom. Etepkap, an etep wom. Romri Keryen Sisar ere ari tuma mette. An Juda tamesip etemken tuma beke namde.
ACT 28:20 Etepkap, an kemne wobe. Nema Israel tame, nema God eter wom tame erne kouten. An Israelri tatame emne etep wom. Ete tame ere kiyi yam. Eme etep metem, eme ane pap wayen eme ane kepke peikem.
ACT 28:21 Etep wom, Juda apeilake eme Pol erne etep wom. Judia distrikri tame eme nemne siglou beke wuri newo peteya. Eme nemne nene beke wo. Juda tame eme beke yan nemne beke wusou, nene tuma yaper beke wo.
ACT 28:22 Nema metten, komri tatame nogwape eme neri Kristen tame supa emne tuma yaper wobe. Etepkap nema nereri porere nereri elemoike mette abobe.
ACT 28:23 Eme yabel wuri sene wurisubuk site wom, ete yabel tame nogwape eme yan Pol eri temenem akek yan siyewom. Eme keru eipipik kerken taimon namden tuma yin neirken teketem. Pol ere emne God eter kom panen site tuma wusowum. Ere Moses eri bas rasem wule, kiyiri tuma wusoubetem tame emri bas rasem tuma emne won etep wom. Emri bas rasemkap e seken tem, Jisas ere yam.
ACT 28:24 Etep wom, kau eme eri tuma kenawaike metem, kau eme kenawaike beke met.
ACT 28:25 Eme yim, eme tuma walekap nayin yim. Eme yite wom, Pol ere emne etep wom. God Eteri Wou ere tuma wusoubetem tame, Aisaia, eteri elemoike kemri yeiwarege emne tuma noub won etep wom.
ACT 28:26 Ne yin ete tatame etemne etep wote. Kem tuma wanwouke mette, kem tuma somo beke kip met. Kem wos lewouke late, somo kem beke kip la.
ACT 28:27 Ete tatame emri porere kiyi yaper temenem. Emri wan kip ete tuma mette wurken, eke eme mo wom, eme wan guromum. Eme le birin sin yamenem. Eme etep beke nen, eme noub late wom, eme yenbo pauk tete wom, eme porerek abote wom, an emne pauk noub eyarte wom. God ere etep wom, Aisaia ere etep bas rasem.
ACT 28:28 Pol ere etep wom. Kem ek met. God ere tatame emne sene pette, eme yenbo tete. Ete tuma Juda berai tatame an emne wusoube. Eme God eteri tuma noub mette nenbe.
ACT 28:29 (Pol ere tuma mesginimke, Juda eme yim, eme tuma kenake walekap nayin yibetem.)
ACT 28:30 Nabe pes Pol ere etek temenem. Ere ake maime erne kel newobetem, ere etek temenem. Pol erne late yabetem tame, ere emne pap yewobetem.
ACT 28:31 Ere God eri kom panen siten tuma emne wusoubetem. Ere tatame emne Aneyen Jisas eri tuma wusoubetem. Ere beke ak, ere noub wusoubetem, tame eme erne beke wotake. Luk ere bas rasem tuma ab eteke.
ROM 1:1 An Pol, an kemne Rom komri tatame kemne siglou basbe. An Jisas Krais eteri yaku kerebe tame. God ere ane peten won yim, ere ane etep wom. Ne ari tuma yenbo wusoubetete. Etep wom, an God eteri won yim tame tem.
ROM 1:2 Kiyisape God ere eteri tuma wusoubetem tame emne tuma wusoubetem. Ere nowselri tatame emne sene pette tuma emne wusoubetem. Wusoubetem, ete Tuma Yenbo eme God eteri Siglou Yenbok basem.
ROM 1:3 Ete tuma yenbo e gwopkap. God Eteri Yen ere more tamek tem. Ere Keryen Devit eteri nan. Ere Jisas Krais, neremri Aneyen.
ROM 1:4 Ere sam, God ere eteri mure eisauke erne wou sene newom, Jisas ere sene wayen yim. Etep tem, God ere nemne peteram, Jisas ere Eteri Yen yenbowai.
ROM 1:5 Krais eterke God ere nemne kobo lan nemne tuma wusoute yaku kerete won yim. Etepkap akeite akeite nowselri tatame eme Jisas Krais erne kenawaike abon eri tuma noub meten tobobe.
ROM 1:6 Kerem Romri tatame, keremne God ere kemne kir wopetem, kem Jisas Krais eteri tatame tem.
ROM 1:7 Etepkap an kemne Rom tatame kemne gwo siglou basbe. God ere kemne pap yewobe. Ere kemne wopetem, kem eteri tatame tem. An abobe, neremri Apei God eterken neremri Aneyen Jisas Kraisken epe kemne noub nenbetete, kem pap yenbo temente.
ROM 1:8 Metye. Kiyi an areri God erne pir wobe. Nogwape komri tatame eme metbe, kem Jisas Krais erne kenawaike abobe tatame. Eke an kemne akei abon Jisas Krais eteri sigke an God erne pir wobe.
ROM 1:9 God eteri yaku an muresen kerebe, Eteri Yen eri tuma yenbo an muresen wusoube. Eter ere metbe, an eterken tuma namdebe, an kemne kir abon eterken namdebe. Tewok tewok an etep tebe.
ROM 1:10 Kiyi an kemne yan late kelu lawoyim, eke an God erne som wometbe, ere ane kelu newote. Ere kir wotek, an kemne yan late.
ROM 1:11 Mapeke an kemne late abobe? God Eteri Wou ere tatame emne newobe mure an kemne newote abobe. An kemne newote, kem mureken tete.
ROM 1:12 Ari woye tuma eri somo ere gwo. Nema awoawo kobo late. Kem toboten kenawaike abobe wule an late, ari toboten kenawaike abobe wule ere eisau tete. An toboten kenawaike abobe wule kem late, kemri toboten kenawaike abobe wule ere eisau kir tete. An yate, nema etep tete.
ROM 1:13 Kristen geisimase, an abobe, kem mette, tewok tewok an kemne yan late wobetem, wos nogwape ane keresukbetem. Juda tame berai tame, an emne God eteri tuma wusoubetem, eme kenawaike meten Kristen temkap, an keremri komke yin etepkap nente abobe.
ROM 1:14 God ere ane noub nenbetem, eke an tatame nogwape emne noub awosein yenbo nente abobe. Grik tameken Grik berai tameken an emne noub awosein yenbo nente nenbe. Porereken tame, porereken berai tameken an emne noub awosein yenbo nente nenbe.
ROM 1:15 Eke God eteri tuma yenbo an kemne Romri tatame kemne kir wusoute kenawaike abobe.
ROM 1:16 Ete Tuma Yenbo an sebera beke ya. Ete tuma e God eteri mureken. Ete murek God ere tatame emne sene petbe. Tatame eme ete tuma kenawaike mette, God ere etem nenbe wule yaper peten sepitin ere emne pette wom. Juda tatame eme ete tuma kiyi metbetem, sene Juda berai tatame nogwape eme kir metbe.
ROM 1:17 God eteri Tuma Yenbok God ere nemne peterabe, ere tatame emne noub nenbe. Kenawaike abobe wulewouke ere tatame emne noub nenbe. Tasen yin omote, Krais erne kenawaike aboten tatame etemnewou God ere noub nenbe. Gwotek basten tuma etep wobe. Kenawaike abobe tatame emne God ere tatame yenbo wobe. Eme noub somsom temente.
ROM 1:18 Nema metten. Nowselri tatame eme God erne magel taibe, eme wule yaper nenbe. Etep tebe, eme God eteri wule teitkwunbe. God ere Hevenke tetan, ere emne lan pap wayebe, ere emne yaper awosein nente nenbe.
ROM 1:19 God ere eteri wule emne noub peterabe. Peterabe, eme mo won erne magel taibe, eke God ere emne pap wayebe.
ROM 1:20 God ere nelken selken seikim yabelke gwotepte kir, tatame eme God erne lek beke la. Erne beke la, eme eter seikim wos kuyese labe. Etep labe, eme kuyese metem, mure eisauken God ere tetan. Etepkap tetan, tatame eme mapeke wo. God ere beke te, eke nema neremri porerewouke nenbe. Etep wobe tatame God ere emne tuma namdete, eme mapeke awosein wo.
ROM 1:21 God ere tetan, eme etep metten. Metten, eme eteri sig eisau beke wo. Eme erne pir beke wo. Eme erne sukye beke wora, etepkap eme me eiksebe. Emri porere et porere yaper, emri selpap neirkap teketeten.
ROM 1:22 Eme etep wobe. Nema porereken tame. Etep wobe, eme porereken berai. Eme me eiksebe.
ROM 1:23 Somsom temente mureken God eterne eme erne sukye worate mo wobe. Etep wobe, eme memake regen sukye worabe. Por, ap, sopo o more tamekap wos eme mek regbe, eme ete memake sukye worabe. Som beke te wos eme sukye worabe.
ROM 1:24 Eme etep nenbe, God ere etep wom. Eme wule yaper som nenbe, eme som wan gwolebe. Etepkap an emne noub beke nen. Eme wule yaper som nente, e etemri wos. Eme etemri selpap maime yaper nenbe. Etep wom, tatame eme wule yaper som nenbe, etemri wusom awoawo yaper nenbe.
ROM 1:25 Eme God eteri tuma seken magelke taibe. Taibe, eme yikwokwo yakwokwo tuma metbe. Metbe, eme God eter seikim woskap lan eme memake etepkap regbe, sukye tare nenbe. Nenbe, eme ete woswou sukye woran kulke temenbe. Nowselri wos akei seikim God eterne eme sukye worate mo wobe. Nema abobe, eri sig eisau som wobetete. E seken.
ROM 1:26 Eme etep tem, etepkap God ere etep wom. Eme wule yaper som nente, e etemri wos. Etep wom, etemri ta eme tame yibe wule mesginin eme taken tuknabe.
ROM 1:27 Tame eme kir. Eme ta panebe wule mesginin eme pap wayen akeite tameken tuknabe. Eme wule yaper etep nenbe, etepkap eme tokwo yaper petbe, emri wusomken selpapken yaper tebe.
ROM 1:28 Eme God erne abote mo wobe, etepkap God ere etep wom. Eme etemri selpap yaper tete wos nente, e etemri wos. Etep wom, eme wule yaperwai som nenbe.
ROM 1:29 Etep tebe, eme akeite akeite wule yaper som nenbe. Eme ete tameri wos metekwasbe, eme tame emne yaper nenbe. Be wos be wosken tame emne eme selpap yaper tebe, eme tame alwo pen sabe, eme ei naibe, eme tuma yikwokwobe. Eme tatame emne tuma yaper wobe, eme kerebe tuma wobe.
ROM 1:30 Eme tatame wuswaibe. Eme God erne peiktame tebe, eme wan gwole tebe, eme etemri sig maime eisau wobe. Eme be wos be wos yaper etemri porerek nenbe. Eme anenawoken emri tuma beke met.
ROM 1:31 Emri porere yaper. Eme tumak bepou me wobe. Eme komri tatame emne kobo beke la, eme emne pap beke yewo.
ROM 1:32 God eri tuma etep wobe. Etepkap yaper nenbe tatame emne an pen sate. Etep wobe. Ete tatame eme etep metbe, eme ete tuma wanwouke metbe. Eme wule yaper som nenbe. Som nenbe, eme tamek nenbe wos yaper lan kir wobe.
ROM 2:1 Kem mapeke abobe? Ete tatame etemwou eme yaper o? Metye. Kem emne tuma mane wote. An kemne wobe. Emri nenbe wule yaper kerem, kem kir nenbe, eke kem tatame emne mane noub lan tuma namdete. Kem emne noub lan tuma namdebe, kem maime kir noub lan ek tuma namdete.
ROM 2:2 Nema metten, tatame eme ete wule yaper nenbe, God eter ere emne tuma namdete. God ere etep nente, ere wule seken nenbe.
ROM 2:3 Kem tatame emne sin noub lan tuma namdebe tame, kerem kem wule yaper kir nenbe. Kem mapeke abobe? God ere kemne tuma beke kip namde. Berai. Ere kemne tuma kir namdete nenbe.
ROM 2:4 God ere kemne kobo lan kemne agetage beke pe. Etep tebe, kap kem erne wuswayen, sak keyebe o? Kem beke met, God ere kemne som kouten. Kem wule yaper mesginin erne abote. Etepkap ere kemne agetage beke pe.
ROM 2:5 Kem som wan gwole ten wule yaper som nenbe, etepkap tebe, kem mus eisauwai mette nenbe. Yuri God eter pap wayete yabel tete, ere wule seken nente, ere akei tatame emne yaper awosein nente. Ete yabel ere kemne yaper kenake awosein ek nente nenbe.
ROM 2:6 Tatame emri tebekap, God ere emne akei wurare wurare awosein etep nente.
ROM 2:7 Tatame kau eme wule yenbo som nenbe, eme God eteri wos yenboken sig yenboken som temente abobe. Etep tebe tatame emne God ere eteri komke panen yin noub som nente. Eme som temente nenbe.
ROM 2:8 Tatame kau eme naswoibe, eme tuma seken erne magel taibe, eme wule yaper nente nignigbe. Ete taken tameken emne God ere emne pap wayen paku yaper pete nenbe.
ROM 2:9 Yaper nenbe tatame emne God ere emne yaper awosein nente, eme pap yaper kenake ten mus eisau mette. Juda tatame eme mus kiyi mette, sene Juda berai tatame etemken eme mus kir mette.
ROM 2:10 Yenbo nenbe tatame emne God ere yenbo awosein nente, ere emri sig yenbo wote, emne noub nente, eme pap yenbo ten noub site. God ere Juda tatame emne etep taresin kiyi nente, sene Juda berai tatame emne kir etep nente.
ROM 2:11 God ere tatame emne noub sin labe wule e seken. Etem nenbetemkap ere emne etepkap awosein tete nenbe.
ROM 2:12 God ere Moses erne newom wule beke met tatame eme wule yaper nente, God ere emne tuma namden yaper awosein nente nenbe. God ere Moses erne newom tuma metem tatame eme wule yaper nente, God ere ete tumake emne tuma namdete, wule yaper awosein nente nenbe.
ROM 2:13 Etepkap nema metten, tatame eme Moses erne newom tuma wanwouke metem, eme tatame yenbo berai. Tatame eme Moses erne newom tuma meten tobobe, God ere wobe, eme tatame yenbo.
ROM 2:14 Juda berai tatame eme God eteri wule, eteri tuma beke met. Beke met, kau eme etemri porerek wule yenbo abon ek nenbe. Eme wule yenbo nenbe, eme God eri wule yenbokap tobobe.
ROM 2:15 Eme wule yenbo nenbe, eme metbe, God eteri wule e etemri porerek tetan. Be wos yenbo, be wos yaper etemri porerek emne etep wobe. O kem wule yenbo nenye. O etep wobe. Kem wule yaper nenye. Etepkap, nema metten, God eri wule e etemri porerek tetan.
ROM 2:16 Yabel wuri tete, God ere wote, Jisas Krais ere tatame akei etemri berasen nenbetem selpapke tetan wos noub sin late nenbe. An tuma yenbo wusoube, an etepkap wobe.
ROM 2:17 Kem mapkap? Kem etep wobe. Nema Juda tatame. Nema God eteri wule kenawaike abobe.
ROM 2:18 Kem etep wobe. God eri wobekap nema metten. Nema skul sibetem, nema God eteri tuma noub metbetem. Eke be wos yenbo, be wos yaper nema noub metten.
ROM 2:19 Kem etep wobe. God eteri tuma nema metten, God eterke yibe kelu nema le si tame emne noub peterabe. Kerneirik belebe tame emne nema kelu noub peterabe, eme God erne ek labe.
ROM 2:20 Kem etep wobe. Nema God eteri wule, porereken wule seken toboten. Etepkap, nema porereken berai taken tameken etemne porere newobe tame. Nema apuleyen etemne porere newobe tame. Kem etep wobe.
ROM 2:21 Metye. Kem tatame etemne God eteri wule wusoube. Mapeke kem maime kir beke wusou? Kem tatame emne etep wobe. Kem sir mane pette. Etep wobe, sene kem sir petbe.
ROM 2:22 Kem tame emne etep wobe. Kem sir mane yite. Kem etep wobe, sene kem sir yibe. Kem tame emne etep wobe. Kem sukye mane worate. Etep wobe, sene kem berasen sukye kiti kir peten abe.
ROM 2:23 Kem etep wobe. Nerem, nema God eteri wule toboten. Etep wobe, sene kem God eri wule tousibe, erne sig yaper wobe.
ROM 2:24 God eteri siglou etep wobe. Kem Juda tatame, kem wule yaper nenbe, Juda berai tatame eme etep labe, eme God erne God eteri sig yaper wobe. Etep wom.
ROM 2:25 Somo kwunbe Juda tame eme God eteri wule noub kir tobobe, e yenbo. Somo kwunem Juda tame eme God eteri wule tousibe, eme somo kwunten Juda tame seken berai.
ROM 2:26 Juda berai tame, eme somo beke kwun tame, eme God eteri wule noub meten tobote, God ere emne etep wote. Kem aren wom somo kwun tamekap. An kemne noub eyarte.
ROM 2:27 Metye. Kem somo kwun Juda tame, kem God eteri wule tousibe. Eke somo beke kwun tame eme God eri wule noub toboten, kemri tobobekap eme labe, eme kemne tuma namdete.
ROM 2:28 Juda tame seken ere mapkap? Somo kwun wule tobobe tame ere Juda tame seken berai.
ROM 2:29 Tame ere God eteri wule noub beke tobo, etepkap ere Juda tame seken beke te. God eteri wule e Juda tame seken eri selpapke tetankap. Eteri selpap e somo kwun Juda tamekap. God Eteri Wou ere etep nenbe. Tame eme etep beke te. Etepkap tame erne tatame eme erne sig yenbo beke wo. God eter ere erne sig yenbo wobe.
ROM 3:1 Juda tame eme be wos tetan, eme Juda berai tame emne teitkwunbe? Somo kwunbe wule e yenbo o wule yaper?
ROM 3:2 Nawoi apei o! Eme wule yenbo nogwapewai tetan. An kiyi wote, God ere eteri wuleken eteri tumaken Juda emne newon etep wom. Kem ari wuleken tumaken noub lakerete.
ROM 3:3 Etep wom, Juda tame kau eme God eteri tuma noub beke met, eme God erne magel taibetem. Kem mapeke abobe? Kap God ere emne awosein magel taite? Ere kap emken namderasem tuma beke nen?
ROM 3:4 Beraiwai. God eter womkap ere etep tete nenbe. Tatame nogwape eme tuma yikwokwobe. God ere etepkap berai. God eteri siglou etep wobe. O God, neren wobe tuma eter seken. Eme nene tuma namdete, ne emne teitkwunte nenbe. Etep wom.
ROM 3:5 Tame kau etem wobekap, an kemne etep wusoute. Eme etep wobe. Nema wule yaper som nente. Akeite tatame eme late, nema tame yaperwai. Eme kir late, God ere yenbowai, eri wule e wule yenbo. Etepkap, nema wule yaper som nente, nema God erne kobo late, ere sig eisau pette. Erne kobo late, etepkap God ere nemne yaper awosein beke kip nen. Ere nemne yaper nente, ere eri wule kir yaper nente. Etepkap wobe, eme nowselri tatame etemri selpapke abon wobe.
ROM 3:6 Etep wobe tame eme tuma me yikwokwobe. God eri wule yenbo beke kip nen, ere nowselri tatame nogwape emne mapeke noub la.
ROM 3:7 Kap tame kau eme etep wobe. An tuma yikwokwobe wule nenbe. Tatame eme ari wule yaper labe, eme God eri wule seken tobote wobe. Eme God eri sig yenbo wobe. Etepkap tebe, beke God ere ane tame yaper wobe, ane yaper awosein nente wobe? Kap tame kau eme etep wobe.
ROM 3:8 Eme etep wobe, sene eme etep wote. Nema wule yaper nente. Nente, God eteri wule yenbo ete genik tete. Etep wote. Tame kau eme tuma yikwokwon etep wobe. Kristen tatame eme etep wom. Etepkap tuma yikwokwobe tame God ere emne awosein yaper nente, e yenbo.
ROM 3:9 Kem mapeke abobe? Nema Juda nema tatame yenbo, Juda berai tatame eme tame yaper. Berai. Nema akei, Juda tatameken Juda berai tatameken nema wule yaper nenbe. Nema tatame yaper.
ROM 3:10 God eteri siglou etep wobe. Eike tatame yenbo beke wuri te, beraiwai.
ROM 3:11 Porereken tatame beke wuri te. God erne sopbe tatame beke wuri te.
ROM 3:12 Eme akei eme God erne magel tayem. Eme akei wule yaperwou nenbe. Tame wuri be wos yenbo beke wuri nen. Beraiwai.
ROM 3:13 Eme tuma yaper wobe, emri elemoi e tame kupa rasten sele meikap. Emri tawul e yikwokwo yakwokwo tuma wobe tawul. Sopo yaper eme tame tabekap, eme tatame emne elemoike tuma yaper wobe, eme pap yaper tebe.
ROM 3:14 Eme pap wayen yegu wutoube, tuma nogwape tetan.
ROM 3:15 Eme tewok amen yibe, tatame emne pen sabe.
ROM 3:16 Eme mak yi mak yibe, eme wule yaper kenake nenbe, eme tatame emne yaper nenbe.
ROM 3:17 Noub sibe wule eme beke nen.
ROM 3:18 Eme God erne beke aken abo. God eri siglou etep wobe.
ROM 3:19 Nema metten. God eter Moses erne newom wule kulke tetan tatame eme God eteri wule akei tobote. Etepkap, God eter Moses erne newon wulek ere wule yaper toboten tatame emne noub lan awosein nente nenbe. Etepkap, beke eme etep wote? Nema God eteri wule beke tousi. Akei nowselri taken tameken eme God eteri wule tousibe. God ere emne akei tuma namdete nenbe.
ROM 3:20 Etepkap, God eter Moses erne newom wule tobobe tatame emne God ere beke kip wo, kem tatame yenbo. God eter Moses erne newom wule e nemne peterabe, nema tatame yenbo berai. Nema tatame yaper.
ROM 3:21 Sene God ere tatame emne tatame yenbo wote wule ere genik tem. E Moses eterne kiyi newom wule berai. God eteri kiyiri tuma wusoubetem tame, eteri wule bas rasem tame eme ete yuri tete wule eme tatame emne wusoubetem.
ROM 3:22 God ere tatame emne yenbo wote wule ere gwopkap. Tatame eme Jisas Krais erne kenawaike abobetete, God ere emne etep wote. Kem ari tatame yenbo. An kemne pette, kem arenken temente. Etep wote.
ROM 3:23 Metye. Tatame akei eme kir nenbe, eme wule yaper nenbe. God eter womkap eme beke nen, eme God eteri kom mapeke kip yi?
ROM 3:24 Sene God ere etep wom. Jisas Krais eterke an emne kobo bepou me lan sene pette. Krais ere emri nenbetem wule yaper tukem, eke an emne etep wobe. Kem tatame yenbo. Etep wom.
ROM 3:25 Ere Krais erne ek yan ere tatame etemne kobo lan ek sam. Samke, ere emri wule yaper eteri nepke tukem. Tatame eme etep kenawaike abote, God ere emne beke kip pen sa, ere emne tatame yenbo wote. Ere etep tem, ere eteri awosein nenbe wule emne peteram. Kiyi temenem tatame eme wule yaper nenbetem, God ere emne lewouke lan yaper awosein mak nenten. Sene Jisas ere sam, eri nepke God erne kwar pem.
ROM 3:26 Gwotepte kir nema eter awosein nenbe wule yenbo labe, nema abobe. God eter ere tame yenbowai. Eter ere wobe. Jisas erne kenawaike abobe taken tameken eme tatame yenbo.
ROM 3:27 Nema etep abobe, nema nemri sig maime yenbo mapeke kip wo? Nema God eteri wule noub nenbetem, eke nema tame yenbo tem o? Berai. Nema God eteri wule noub beke nen, nema neremri sig maime yenbo mapeke kip wo. Nema Jisas erne kenawaike abobe, eke God ere wobe, nema tatame yenbo. Etep ten nema nemri maime sig yenbo mapeke kip wo.
ROM 3:28 Nema etep metbe. Tatame eme Jisas Krais erne kenawaike abobe, etemnewou God ere wobe, eme tatame yenbo. Moses erne newom wule tobobe tatame eme tatame yenbo beke te.
ROM 3:29 Kem mapeke abobe? God ere Juda tatame etemwouri Keryen God o? Ere Juda berai tatame etemri Keryen God kir o? Ye. Ere akei gwote selri taken tameken etemri Keryen God.
ROM 3:30 God ere wurisubu. Ere Juda tatameken Juda berai tatameken etemri kenawaike abobe wule lan etep wobe. Kem tatame yenbo.
ROM 3:31 Kem mapeke abobe? Kenawaike abobe wule e Moses erne newom wule erne teitkwunbe? Berai. Nema Moses erne newom wule kir tobobe.
ROM 4:1 Abraham ere neremri warege, ere neremkap more tame temenem. Eter ere be wos nenbetem?
ROM 4:2 God ere Abraham eri nenbetem wule lam, ere erne tame yenbo wom o? Berai. Abraham ere wule yenbowou pauk tobote wom, ere eteri sig maime eisau pauk wote wom. God ere Abraham eri tobobetem wule yenboken yaperken lam, etepkap Abraham ere eteri sig maime eisau mapeke kip wo?
ROM 4:3 God eteri tuma etep wobe. Abraham ere God erne kenawaike abobetem, God ere erne etep wom. Ne tame yenbo.
ROM 4:4 Metye. Tame eme yaku noub kerebe, eme tokwo petbe. Tokwo eme bepou beke pet. Eme yaku kerebe, eme tokwo ek petbe.
ROM 4:5 God ere etepkap wule beke nen. Ere tatame akei emne noub eyarbe. Ere yaper nenbe tatame emne noub kir nenbe. Tame ere yaku yenbo beke kere, ere kenawaike abobe wule noub sebe, etep tebe tame God ere wobe, ere tame yenbo.
ROM 4:6 God erne kenawaike abobe tame, God ere eteri yaku beke abo, ere ete tame erne tame yenbo wobe. Etepkap tame ere kenake metekwasbe. Warege Devit ere etep abon etep wom.
ROM 4:7 Tame emri nenbe wule yaper God ere geruwun peten meike rasem, ete tame eme metekwaste.
ROM 4:8 Tame eri yaper nenbe wule Keryen God ere beke kip sar, ete tame ere metekwaste.
ROM 4:9 Kem mapeke abo? Juda etemri wule sebe tatame etemwou eme metekwaste, o Juda berai tatame, Juda etemri wule beke se tatame, etem kir metekwaste o? An kemne bas rasye tuma kem sene abote. Abraham ere God erne kenawaike abobetem, etepkap, God ere erne tame yenbo wom.
ROM 4:10 Beke God ere Abraham erne tame yenbo wom? God eri wom somo kwun tuma, Abraham ere somo kwunem o beke kwun? Ere somo beke kwun, God ere etep wom. Abraham ere tame yenbo. Etep wom.
ROM 4:11 Yuri eme erne somo kwunem. Somo kwunem, tatame eme etep lan metem, kiyi Abraham ere God erne kenawaike abobetem, yuri ere somo kwunem. Etep tem, God ere etep wom. Abraham ne ane kenawaike abobe, etepkap an nene tame yenbo kir wobe. Etep wom. Eke Abraham ere God erne kenawaike abobe tatame etemri warege. Somo beke kwun tatame eme God erne kenawaike abobe, God ere emne tatame yenbo kir wobe. Etepkap tatame, Abraham ere etemri warege.
ROM 4:12 Somo kwun tame eme God erne kenawaike kir abobe, Abraham ere etemri warege. Abraham ere somo beke kwun, ere God erne kenawaike abobetem wule tobobetemkap, eme etepke tobobetete. Eke Abraham ere etemri warege wuri.
ROM 4:13 God ere Abraham erken tuma namden etep wom. An nene nereri yuriri yennanken emne nowsel nogwape newote nenbe. Etep wom, God ere beke abo, Abraham ere God eteri wule sebetem, ere etep wom. Berai. Ere lam, Abraham ere erne kenawaike abobetem, eke ere erne tame yenbo wom, ete tuma namderasem.
ROM 4:14 Moses erne newom wule noub tobobe tatame eme nowsel nogwape pette, God erne kenawaike abobe tatame eme nowsel beke pauk pet. Etep tete, eme bepou me kenawaike pauk abobe, God eri namderasem tuma pauk bepou tete wom.
ROM 4:15 Moses erne newom wule tobobe tatame eme wule tousibe. Wule tousibe tatame, God ere emne pap wayen awosein yaper nenbe. Eme God eter namderasem wos beke kip pet. God ere Moses erne newom wule beke te, tatame eme wule yaper beke pauk nen.
ROM 4:16 Nema God erne kenawaike abobe, etepkap God ere nemne noub eyarte. Ere Abraham eteri nan etemne womkap, ere nemne etep newote. Ere nemne bepou me newote nenbe. Nema God erne kenawaike abobe tatame, Moses eri wule sebe tatameken Juda berai tatameken nema Abraham eteri nan. Abraham ere God erne kenawaike abobetemkap, nema kir etepke abobe, eke nema eteri nan, Abraham ere neremri warege.
ROM 4:17 God eteri siglou etep basten. An wobe. Abraham, ne nowsel nogwape etemri tatame etemri warege tete. An etep tete. Etep basem. God ere labe, Abraham ere neremri warege. Abraham ere God erne kenawaike abobetem. God eter ere kiyi sam tatame emne wou sene newobe. Ere be wos tete wobe, ete wos ek tebe.
ROM 4:18 Abraham ere yen berai, God ere erne warege tete wom tuma ere kenawaike som abobetem. Som abobetem, God eter wom tuma ere seken tem. Etepkap, Abraham ere nowsel nogwaperi tatame etemri warege tem. God eteri siglou etep wobe. Abraham, neri yennan eme nogwapewai tete. Etep wom tuma ere seken tem.
ROM 4:19 Abraham ere God eter wom tuma kenawaike abobetem. Ere etep beke abo. An keryen tem, an sate nenbe. Ari sow nogwape (100). Ari ta Sera te game abe ta. Te yen mapeke se? Berai. Ere etepkap beke abo. Ere God eter wom tuma som abon etep kowum.
ROM 4:20 Ere pap pes beke te. Ere God eter wom tuma kenawaike som abobetem. Som abobetem, eri kenawaike abobetem wule ere eisau ten ere God eteri sig yenbo wobetem.
ROM 4:21 Ere etep abobetem. God eri mure e eisauwai. Eter womkap, ere etep tete nenbe. Ere etepke abobetem.
ROM 4:22 Abraham ere God erne etep kenawaike abobetem, God ere erne etep wom. Abraham, neri nenbetem wule yaper an beke kip abo. Ne ari tame yenbo. Etep wom.
ROM 4:23 Ere tame yenbo. Etep wom tuma ere Abraham eterwoune beke abon bas ras.
ROM 4:24 Ere neremne kir etep bas rasem. Neremri Aneyen Jisas ere nerem nenbetem wule yaperke sam. Sam, God ere erne wou sene newom, ere sene wayen yim. Nema God erne kenawaike abobe, eke ere nemne etep wobe. Kem areri tatame yenbo. Etep wobe.
ROM 5:1 Neremri Aneyen Jisas Krais ere nerem nenbetem wule yaper geruwum. Geruwum, God ere nemne etep wobe. Kem ari tatame yenbo. Nema etep kenawaike abobe, nema God eterken ei berai, nema eterken nowukap tetan.
ROM 5:2 Nema Krais eterne kenawaike abobe, eke ere God eteri kobo labe wule nemne newom. Gwopte God ere nemne kobo lan noub nenbe. Yuri nema God eterken noubwai temente. Nema etepke abon, nema metekwasbe.
ROM 5:3 Akeite wos kir nema metekwasbe. Be wos yaper nemne tete, nema pap yaper beke kip te. Nema metekwaste. Beke nema etep tebe? Nema metten, etepkap nemne tete, nema muresen noub som temente.
ROM 5:4 Nema muresen noub tementek, God ere neremri sig yenbo wote. Ere neremri sig yenbo wotek, nema pap yenbo som tete.
ROM 5:5 Nema pap yaper beke kip te. God ere Eteri Wou nemne newom, etepkap nema metten, God ere nemne kenake pap yewobe. Eke nema pap yaper beke kip te, nema God erne kenawaike som abobe.
ROM 5:6 Kiyi nema mureken porereken beke te, nema God eteri peiktame temenem yabelke, Krais ere nemne kobo lan sam. Ere wule yaper nenbetem tatame emne lan ek sam.
ROM 5:7 Tame eme tame yenbo erne kobo lan sate, ete yaku eisau. Kap tame eme tame yenbowai erne kobo lan sate.
ROM 5:8 Metye. Nema wule yaper tobobetem, God erne magel taimenemke, God ere Krais erne won ere nemne kobo lan sam. Etepkap nema metten, God ere nemne pap kenake yewobe.
ROM 5:9 Krais ere san eri nep yeirim, God ere nemne etep wobe. Kem ari tatame yenbo. Etepkap, nema metten, Jisas ere nemne kobo labe, God ere yaper nemne awosein beke kip nen.
ROM 5:10 Kiyi nema God eterken peiktame temenem, God Eteri Yen ere nemne kobo lan samke, nema God eterken noub tetan. Krais ere san sene wayen temkap, eke nema kir sene wayen noub tete.
ROM 5:11 Etepwou berai. Aneyen Jisas Krais eterke nema God erne metekwasbe. Krais eterke nema God eterken noub tetan, eke nema metekwasten.
ROM 5:12 Kiyi tame wuri, Adam, ere wule yaper tasem. Ere yaper nenem, ere sam. Etepkap, tatame sabe wule kir tem. Akei tatame eme yaper nenbe, eke akei eme sabe.
ROM 5:13 Wule yaper kiyi temenem, Moses erne newom wule yuri temenem. Etepkap wule beke te, God ere tatame etem nenbe wule yaper beke pauk abo.
ROM 5:14 Adam eter temenem yabel yin Moses eter temenem yabelke akei tatame eme sabetem. Kau eme Adam eteri nenem wule yaper beke nen. Beke nen, eme kir sam. Adam ere wule wuri tasemkap, yuri tem tame, Jisas eter, ere akeite wule wuri tasem.
ROM 5:15 Adam eteri tasem wule yaper ere kena. God eteri bepou me kobo labe wule ere kena. Adam eter nenem wule yaper etek tatame nogwape eme sabe. Sene God eri kobo labe wule ere Jisas Krais erne won yam, ere tatame nogwape emne sene petem. Etepkap, kobo labe wule ere tame sabe wule erne kenake teitkwunbe.
ROM 5:16 Adam eteri wuleken God eteri wuleken epe kenakena. Tame wuri, Adam, ere wule yaper wuri nenem, ete wule yaperke ere maime sam. Sene tatame nogwape eme ek sabe. Sene Jisas Krais ere wule yenbo nenem, ere tatame nogwape etemri wule yaper peten sepitim, etepkap tatame nogwape eme som noub temenbe.
ROM 5:17 Ye. Tame wuri ere wule yaper nenem, ere tatame sabe wule tasem. Akei tatame eme tame sabe wule eteri kulke tetan. Sene tame wuri, Jisas Krais, ere wule yenbo nenem. Nema erne kenawaike abobe, God ere nemne kobo labe. Nema be wos wuri beke nen, God ere nemne tatame yenbo wobe. Etepkap, nema Jisas Krais eteri mure peten wule yaper teitkwunbe. Sene nema wule yenbo som tobote nenbe.
ROM 5:18 Etepkap, tame wuri, Adam, ere wule yaper nenem, God ere akei tatame emne pap wayen wule yaper awosein nenem. Sene tame wuri, Jisas Krais, ere wule yenbo nenem, God ere tatame emne akei kobo lan emne tatame yenbo wom, eme yenbosubu temente nenbe.
ROM 5:19 Adam ere God eri tuma naswoyim, tatame nogwape eme tatame yaper tem. Jisas Krais ere God eteri tuma noub meten tobom, tatame nogwape eme God eteri tatame yenbo tebe.
ROM 5:20 God ere Moses erne newom wule tatame eme tobom, eme wule yaper nogwape som nenbetem. Nogwape som nenbetem, sene God ere emne kobo som labetem.
ROM 5:21 Etepkap wule yaper ere tatame emne keresukbetem, eme me sabetem. Sene God eri kobo labe wule ere nemne keresukbe. Nemne keresukbe, nema tatame yenbo tetan. Nemri Aneyen Jisas Krais eterke nema som noub temente.
ROM 6:1 Etep tetan, nema mapeke wote? Nema wos yaper som nenbetete, God ere nemne kobo som labetete, o?
ROM 6:2 Beraiwai. Nema etepkap mane wote. Kap, kem beke met? Eme nemne Krais Jisas eterke baptais ok wiruwum, nema eterken belandeten. Eme Jisas erne pen sam, nema eterken belandeten. Belandeten, neremri selpap yaper eterken kir sam. Nema Jisas eterken belandeten, mapeke nema wule yaper sene kip nen?
ROM 6:4 Eme nemne baptais ok wiruwum, nema Jisas eterken san sele meike rasem. Etep tem, Apei God eteri mure eisauke Jisas ere sele mei mesginin sene wayen yimkap, God eteri murek nema sene wayen wule yenbo noub toboten.
ROM 6:5 Nema Jisas eterken temenem, Jisas ere sam, nema eterken sam. Ere sam, God ere erne wou sene newon ere sene wayen yim. Nerem kir sene wayen yite. God ere nemne wou sene newote, nema kir sene wayen yite.
ROM 6:6 Nema metten. Eme Jisas erne mek kwuran kwanen sam, neremri selpap yaper eme kir kwanen sam. Neremri selpap yaper kupa tem. Kupa tem, nema wule yaper sene mane nente.
ROM 6:7 Etepkap, nema sa tamekap. Sam tame eme wule yaper beke kip nen.
ROM 6:8 Nema Jisas eterken sam. Ere sam, ere wou sene peten sele mei mesginin wayen yim. Gwotepte ere yenbo tetan. Etep tetan, nema som etep abobe. Nema eterken yenbo temente.
ROM 6:9 Metye. Nema metten. Jisas Krais ere sam, God ere erne wou sene newom. Wou sene newom, Jisas ere sene beke sa. Tame sabe wule e Jisas erne beke teitkwun.
ROM 6:10 Ere neremri nenbetem wule yaperke ere tewo wurik sam. Ere sene beke kip sa. Ere sam, sene ere wou peten ere God eterken som noub tetan.
ROM 6:11 Kem etepke kir abote. Kerem kir, kem etepke sam. Kem wule yaper sene mane nente. Sene kem neremri Aneyen Jisas Krais eterken tetan. Tetan, kem God eter wobekap etepwou tobote abobe.
ROM 6:12 Yaper tebe wule kemne mane teitkwunte. Kem kemri kiyiri selpap yaper mane tobote.
ROM 6:13 Kem sam tame sene wayen yim tamekap, etepkap, wule yaper kemne mane keresukte. Keremri letken tewoken leken elemoiken eme wule yaper mane nente. Keremri wusomken selpapken kem God eterwoune newote. Etep tete, kemri letewo, le, elemoi eme God eteri wule yenbo tobote.
ROM 6:14 Kem Moses erne newom wule eteri kulke beke kip te. Kem God eter kobo labe wule eteri kulke tetan. Etepkap, wule yaper ere kemne beke kip keresuk.
ROM 6:15 Etep tete, nema beke nente? Nema Moses erne newom wule eri kulke nema beke te, nema God eteri kobo labe wulek tetan, eke nema wule yaper sene nente o? Beraiwai. Nema wule yaper sene mane nente
ROM 6:16 Kem metten. Kem eike tame erne Kristen lakerebe tame wote, kem eteri kulke temente, eri yaku ek kerebetete. Kem eikene keryen wote? Kem Satan erne etep wote, o kem God erne etep wote? Tame eme Satan erne keryen wote, eme Satan eteri wule yaper nenen yin sate nenbe. Tame eme God erne keryen wote, eme God eteri wule yenbo nenen yin God ere emne taken tameken yenbo wote.
ROM 6:17 Sekenwai. Kiyi kem yaper nenbetem wulek temenem. Sene eme kemne God eteri tuma wusowum, kem God eteri tuma noub meten tobobe. Etepkap an God erne pir wobe.
ROM 6:18 Kiyi wule yaper kemne peikkeremenem. Kem yaper nenbetem wule eteri kulke temenem, sene God ere kemne peikkeremenem wule yaper ogwo rasem. Kem wule yenbo eteri kulke tetan.
ROM 6:19 Kem ete tuma noub beke met, etepkap an gwote more tamek wo tumakap kemne wusoube. Kiyi kem wule yaper eteri kulke wurin temenem, kem wule yaper nenbetem. Sene kem wule yenbo eteri kulke wurin temente. Kem etep tete, kem tatame yenbosubuwai tete.
ROM 6:20 Kiyi kem wule yaper eteri kulke temenem, kem God eteri wule yenbo beke nen.
ROM 6:21 Kem kiyi nenbetem wule yaper sene abobe, kem sebera yabe. Kiyi kem ete wule yaper nenbetem, kem be wos yenbo petbetem? Berai. Kem beke pet. Kem metten, wule yaper nenbe tame eme sabe, eme yaper som temente.
ROM 6:22 Kiyi wule yaper kemne peikmenem, kem wule yaper eteri kulke temenem, sene God ere kemne ogwo rasem, kem God eteri kulke tetan. Etep tetan, God ere kemne wos yenbo newote nenbe. Wos yenbo newote kelu gwopkap. Kem God eteri wule yenbo noub tobote nenbe, kem som noub temente nenbe.
ROM 6:23 Wule yaper nenbe tatame emri tokwo etepkap. Eme me san yaper som temente nenbe. God erne kenawaike abobe tatame God ere emne wos yenbo bepou me newobe. Ete wos e gwopkap. Eme neremri Aneyen Jisas Krais eterken tetan, eme som noub temente nenbe.
ROM 7:1 Kristen geisimase, Moses erne newom wule kem noub metten. Tatame eme tetan, eme wule eteri kulke tetan. Tatame eme sate, eme wule eteri kulke sene beke kip te. Kem etep metten.
ROM 7:2 Nemri wule etep wobe. Ta te tame yite, te eterken temente, woreyuwu eterken me pe sate. Tame eter satek, ta te akeite tame ek sene yite.
ROM 7:3 Ta teri tame ere tetan, ere beke sa, te akeite tame sene yitek, eme tene etep wote. Ete ta te yaper. Te sir yibe ta. Etep wote. Teri tame satek, te akeite tame sene yite, e tuma berai. Te wule beke tousi.
ROM 7:4 Ari geisimase, kem etepkapke tebe. Kem Krais eterken, kem eteri wusomkap. Krais ere sam, kem eterken sam. Samke, nema Moses erne newom wule eteri kulke sene beke te. God ere Jisas erne wou sene newom, ere sene wayen yim, ta eme tame yibekap, kem Jisas eterne yim, kem eteri. Sene kem God eteri wule eteri kulke tetan, kem eteri yakuwou kerebet.
ROM 7:5 Kiyi nema selpap yaper temenem, nema Moses erne newom wule abon nema wule yaper kir abobetem. Etep abobetem, nema wule yaper nenen yin ek sabe.
ROM 7:6 Kiyi nema Moses erne newom wule eteri kulke temenem, ete wule ere nemne peikmenem. Sene nema Jisas eterken sam, Moses erne newom wule ere nemne sene beke kip keresuk. Sene beke kip keresuk, nema God eteri yaku eisau kerebe. Kiyi kerebetemkap berai. Kiyi nema God eteri yaku kerem, nema yaku eisau keren Juda etem bas rasem wule semenem. Sene God Eteri Wou ere neremri selpap agerke tetan, nema God eteri yaku noub kerebe.
ROM 7:7 An etep woye, nema mapeke kip wo? Moses erne newom wule ete wule e yaper o berai? E wule yaper berai. Ete wule beke pauk te, an wule yaper nente, an etep mapeke kip met? Moses erne newom wule nemne etep wobe. Kem ete tameri wos mane malte. Etep wobe. Ete tuma an beke met, an malbe wule beke pauk met. An ete tuma beke met, an yaper nenbe, an etep beke pauk met.
ROM 7:8 Moses erne newom wule etep wobe. Kem wos mane malte. An etep metem, yaper tebe wule ane seilabetem. Seilabetem, an wule yaper nenbetem, an be wos be wos malbetem. Metye. Moses erne newom wule beke te, tatame eme wule yaper beke pauk nen.
ROM 7:9 Kiyi an Moses erne newom wule beke met, an yaper nenbetem, an pap yenbo temenem. Etep tem, an etep abobetem. An yaper beke nen. Sene an ete wule noub metem, an ek abom. An wule tousibe tame. An yaper nenbe tame. An san yaper som temente nenbe. An etep abom.
ROM 7:10 Tatame eme Moses erne newom wule noub tobote, eme yenbok temente. Aren an etep beke te. Ete wule an nenlawoyim, eke an sate nenbe.
ROM 7:11 Yaper tebe wule ere ane tuma yikwokwon etep wobetem. Moses erne newom wule ne kuyese tobote. Etep wom, an ete wule nenlawoyim. Nenlawoyim, an sate nenbe.
ROM 7:12 Etepkap, God ere Moses erne newom wule ete wule yenbowai. Ete wule ere nemne wobe tuma e tuma yenbowai, tuma yaper berai.
ROM 7:13 An mapeke kip wo? An sate, God ere Moses erne newom wule yenbo ere ane pen sate o? Berai. An wule yaper nenbe, eke an sate. An wule yenboken yaperken kir noub metmenem. An wule yaper nenbetem, an sate. Nema wule yenbo metten, nema sene metten, yaper nenbe wule ete wule yaperwai.
ROM 7:14 God ere Moses erne newom wule e God eter wom wule. Ete wule yenbo. Aren an tame yenbo berai. An more tame. Wule yaper ere ane keresukten, an ete wule yaper nenbe tame.
ROM 7:15 Beke an wule yaper nenbe? An beke met. An wule yenbo nente abobe, an beke nen. An wule yaper nenbe. Aren nenbekap an mo wobe. Mo wobe, an wule yaper som nenbe.
ROM 7:16 Aren mo wobe wule yaper an etep nenbe. Etep nenbe, God ere Moses erne newom wule ere etepke wobe. Ne wule yaper nenbe. Etep wobe, aren an kir wobe. God ere Moses erne newom wule ere noub wobe.
ROM 7:17 Aren, an wule yaper beke nen. Wule yaper ere ane keresukten, etepkap an wule yaper ek nenbe.
ROM 7:18 An wule yenbo mapeke kip nen? Ari wusomken selpapken yaper. An wule yenbo tobote abobe, an nenlawoibe.
ROM 7:19 An wule yenbo nente abobe, an etep beke nen. An wule yaper beke nente abo, an ete wule yaper ek nenbe.
ROM 7:20 Aren mo wobe wule an etep nenbe. Aren, an ete wule yaper beke nen. Wule yaper ere ane keresukten, an wule yaper som nenbe.
ROM 7:21 Aren nenbe wule ere gwopkap. An wule yenbo nente abobe, an wule yaperwou nenbe.
ROM 7:22 Metye. Ari selpapke an God eteri wule metekwasbe.
ROM 7:23 Ari selpap an wule yenbo nente abobe. Sene ari wusom an wule yaper nenbe. Etep wobe, epe ei naibe. Ei naibe, ari wusom ere ari porereke ragerbe. Etepkap wule yaper ere ane peikkereten, an wule yaper etep nenbe.
ROM 7:24 Aren nenbe wule ere gwopkap. Ari selpap an God eteri wule tobote abobe. Ari wusom an wule yaper nenbe. Oiya. An pap yaperwai teye. An wule yaper som nente, an me sate. Eike mureken tame ere ane kobo late? Apei God, sen. Neremri Aneyen Jisas Krais eter, ere ane kobo late nenbe.
ROM 8:1 Etep tem, nema Jisas Krais eterken belandeten tatame, God ere nemne tuma beke kip namde, wule yaper awosein beke kip nen.
ROM 8:2 God Eteri Wouri wule gwopkap. Kiyi wule yaper ere nemne peikkeremenem, nema pauk san yaper som temente wom. Sene God Eteri Wou ere nemne som temente selpap newom, nema Jisas Krais eterken belandeten. Etep tem, nema Jisas eterken belandeten, wule yaper ere nemne sene kelu beke kip tuk, nema beke kip sa, yaper som beke kip te. Beraiwai. Nema noub som temente nenbe.
ROM 8:3 God ere Moses erne newom wule nema nenlawoyim. Etepkap, God ere nemne tatame yenbo beke wo. Etep temenem, sene God ere nemne akeite wule wuri nenem. Ere Eteri Yen wurisubu erne won yam. Yam, ere nerem tatame yaper neremri wusomkapke tem. Tem, ere neremri nenbetem wule yaper peten sepitim. Etepkap, God ere wule yaper teitkwunen ere nemne tatame yenbo wom.
ROM 8:4 Etep tem, sene God Eteri Wou eter wobekap nema nente, nema selpap yaper sene beke kip nen. Etepkap tete, nema God eteri wule noub tobobetete.
ROM 8:5 Tatame eme etemri kiyiri selpap abon wule yaper nenbe, eme etemri abobekapwou abobe. Tatame eme God Eteri Wouke wobe tuma noub meten nenbe, eme selpap yenbo abobe, eme God Eri Wou ere abobekapwou abobe.
ROM 8:6 God Eteri Wou ere wobe tuma metbe tatame eme pap yenbo meten noub som temente nenbe. Etemri kiyiri selpap yaper nenbe tatame eme san yaper som temente nenbe.
ROM 8:7 Etemri kiyiri selpap yaper tebe tatame eme God eteri peiktame. Eme God eteri wule yenbo beke nen. Eme nenlawoibe.
ROM 8:8 Tatame eme etemri kiyiri selpap yaper som nenbe, eme God eter wobekap nenlawoibe.
ROM 8:9 Kerem, kem etep beke nen. God Eteri Wou ere kemne guleleten, kem eteri kulke tetan. Kiyiri selpap yaper kem beke nen. Metye. God Eteri Wou beke gulele tatame eme Krais eteri tatame berai.
ROM 8:10 Kiyi kem wule yaper nenbetem, kemri wusom sate nenbe. E tuma seken. Kem Jisas Krais eterken belandeten, kemri wou beke kip sa. God ere kemne tatame yenbo wom, eke kemri wou noub som temente.
ROM 8:11 Kiyi Jisas ere sam, God Eteri Wou ere erne wou sene newom, keremne kir ere wou sene newote. Ere kemne wusom yenbo sene newote. Keremne guleleten Wou ere etep tete nenbe.
ROM 8:12 Ari geisimase, nema yaku tetan. Nema God Eteri Wou eteri wobe tuma etepwou nente. Keremri kiyiri selpap yaper kem mane nente.
ROM 8:13 Kem selpap yaper abon nente, kem sate, kem yaper som temente. Kem God Eteri Wou eteri mure peten selpap yaper ragerte, kem noub som temente.
ROM 8:14 God Eteri Wou eri tuma meten tobobe tatame etem eme God eteri yen.
ROM 8:15 God ere Eri Wou nemne newom, be wos akbe wule ere nemne sene beke kip te, nema sene beke kip ak. God ere Eteri Wou nemne newom, nema God eteri yen. Nema God erne etep wobe. Apei, areri Apei. Etep wobe.
ROM 8:16 Nemri selpap etep wobe. Kem God eteri yen. God Eteri Wou ere nemne etep kir wobe.
ROM 8:17 Nema God eteri yen, etepkap God ere nemne noub nente. Ere Krais eterne newom wos nema kir pette. Krais eter metbetem muskap nema kir mette, etepkap eter petem wos yenbowai nema kir pette.
ROM 8:18 An etep abobe. Gwopte wos yaper eme nemne tebe, nema me megelbe. Etep tetan, nema mane ep abo ep abote, e eisau wos. Yuri God ere nemne noubwai nente. E eisau wos.
ROM 8:19 Yuri God ere eteri yen akei eme genik tete nenbe. God ere akei seikim wos eme etek tete yabel kenake abon kouten.
ROM 8:20 Gwopte God eri seikim wos akei eme san kupa tebe. Etemri selpapke eme kupa beke te. God eter etep wom. Aren seikim wos eme kupa tete, yuri an emne sene noub nente. Etep wom.
ROM 8:21 Gwopte sabe wule et emne keresukten. God ere eteri yen nemne som temente wusom newobekap, yuri ere eteri seikim wos emne kir newote. Newote, ere eteri yen nemne noub nente nenbekap, ere eter seikim wos akei emne etep kir nente nenbe.
ROM 8:22 Nema metten, God eter kiyi seikin temenem wos, gwopte tetan wos kir eme mus meten megelbe. Ta yen warwite metbe muskap eme etep metbe.
ROM 8:23 Etemwou berai. Nema kir megelbe. God Eteri Wou kiyi newom mure nema petem. Petem, nema me taskwuren kouten. Yuri nema God eteri yen seken ten wusom yenbo pette, nema eke kouten.
ROM 8:24 Nema God erne kenawaike abom, eke ere nemne sene petem. Le beke la wos nema kenawaike abobe. Wos petem tame ere e wos pette kenawaike beke kip abo.
ROM 8:25 Nema lek beke la wos wuri pette som abote, nema noub koute.
ROM 8:26 God Eteri Wou ere nemne mureken berai tame nemne gwopke kobo labe. Nema pap yaper ten megelbe, nema God erken namdelawoibe. Etepkap, God Eteri Wou ere nemne kobo labe, ere nemne noub abon God erken noub namdebe.
ROM 8:27 God ere tatame etemri selpap akei labe, etepkap ere Eteri Wou eter wolabe tuma ere noub metbe. God Eteri Wou ere God eteri selpapkap wolabe. Ere God eteri tatame emne abon God erne ek wolabetbe. Etep tebe, God ere eteri tuma noub metbe.
ROM 8:28 Nema metten, God eterne kenawaike abobe tatame emne God ere kwokwos kwokwos emne noub nenbe. Be wos yenbo o be wos yaper emne tete, God ere emne ete woske yenbowou nenbe. God eter kiyi womkap ere emne wopetem, ere emne etep nenbe.
ROM 8:29 Kiyisape God ere tatame emne wom, ere emne etep wom. Kem Ari Yen Jisas Krais eterkap tete. Etep wom, Jisas ere etemri Aneyen tem. Ere etemri lake. Kristen tame nogwape eme eteri mase.
ROM 8:30 God eri kenem tatame ere emne wopetem. Wopetem, ere emne eteri tatame yenbo wom. Emne tatame yenbo wom, ere emne etep wom. Kem arenken noub temente. Etep wom.
ROM 8:31 God ere nemne etep nenbe, sene nema beke kip wo? God ere nemne kobo labe, akeite tame eme nemne mapeke teitkwunte?
ROM 8:32 Metye. God ere Eteri Yen wurisubuwai erne beke wotake, ere erne won yan nemne kobo lan sam. God ere Eteri Yen nemne newom, etepkap ere nemne wos nogwape newote nenbe.
ROM 8:33 God ere nemne kenem, ere nemne tatame yenbo wom. Etepkap, eike nemne tuma beke kip namde? Berai. God eter ere nemne tuma beke kip namde.
ROM 8:34 Eme nemne tuma mapeke namdete? Jisas Krais ere neremri wule yaperke sam, ere wou sene peten sene wayen yim. Wayen yim, God ere erne wolbaye yenbo newom, epe wurisubuk siten. Wurisubuk siten, Jisas ere God erne tewok tewok wolabe, God ere nemne kobo late.
ROM 8:35 Metye. Krais ere nemne pap som yewobe. Nema pap yaper tete, o mus eisau mette, o tame nemne yaper nente, o nema nakwoimeig site, o wos eiksen site, o nema yaper tete, o nema sate, nema Krais eterken som temente nenbe.
ROM 8:36 Metye. Nema sa mane akte. God eteri siglou etep wobe. Nema God eterne kenawaike abobe tatame, etepkap akeite tame eme nemne kwokwos kwokwos pen sate wobe. Eme abobe, nema sipsipkap, etepkap eme nemne pen sate wobe. God eteri siglou etep wobe.
ROM 8:37 Tatame eme nemne etep nenbe, nema beke kip abo. Jisas Krais ere nemne pap yewoten, eke be wos be wos nemne tete, eterke nema ete wos akei teitkwunte nenbe.
ROM 8:38 An sekenke wobe. Jisas ere nemne pap som yewobe. Nema temente o nema sate, ere nemne pap som yewobe. Be wos wuri erne beke kip wotake. God eteri komri tame, o sikilewas, nowselri gabo keryen, o gwopte tetan wos, o yuri temente wos, o mureken wos eme erne mapeke wotakete?
ROM 8:39 Itiyik tetan wos, o sel kik tetan wos, o boulke tetan wos, o akeite be wos be wos eme Jisas erne beke kip wotake. God ere neremri Aneyen Jisas Krais eterke nemne pap som yewobetebe.
ROM 9:1 An pap yaperwai teye. Israelri tatame eme Krais erne beke abo. Etepkap, God ere emne tuma namdete, eme san yaper tete wom. Kwokwos kwokwos an etep abon pap yapersubu metbe. Ari woye tuma e sekenwai. An Krais eterken tetan, an tuma beke yikwokwo. God Eteri Wou ere areri selpapke tetan, eter ere kir wobe, an beke yikwokwo. Kelu temente, aren an ari Juda geisimase etemri emi peten God ere ane tuma namdete, Krais ere ane won keroukte. Etep tetek, eme Krais erne ek kenawaike abote, an etepke abobe. Eme ari lakemase, nema wurisubu nep.
ROM 9:4 Eme Israelri tatame. God ere emne kenem, ere emne yen wobe. God ere etemken teten. Ere emne yenbo nente wom, ere eteri wule emne newom. Ere emne eteri ake eisauke kerebe sukye worabe wule emne newom. God ere etemken namdem tuma ere etep nenbe.
ROM 9:5 Etemri yeiwarege eme God erne kenawaike abobetem tatame. Etep tebe, eme Krais erne beke abo, Krais eter kir, ere etemri wuri. Eteri nawo te erne warwiyim, ere Israel tame tem. Tatame akei eme eteri kulke tetan. Ere God. Nema eri sig yenbo eisau som wobetete. E seken.
ROM 9:6 Kiyi God ere Israel tatame emne etep wom. An kemne kenem, kemri yennan eme ari tatame. Etep wom. Gwopte nema labe, Israel tatame akei eme God eteri tatame beke te. Nema mapeke wote? God eteri womkap ere beke nen. Beraiwai. Nema etep beke kip wo. Nema wobe. Israelri yennan akei eme God eteri tatame seken berai.
ROM 9:7 Abraham eteri yennan eme kir. Kau eme God eteri yen seken, kau eme eteri yen seken berai. Kiyi God ere Abraham erne etep wom. Nereri yen Aisak eteri yennan, etemwou eme areri yen. Neri akeite yen eri yen eme areri yen berai. Etep wom.
ROM 9:8 Tuma somo gwo. Nawo etem yen warwibekap, ete yen eme God eteri tatame berai. God eter namderasem yen etemwou eme God eteri yen.
ROM 9:9 Aisak ere God eteri tame, ere gwopke tem. Kiyi God ere Abraham erne etep wom. Nabe wuri tete, an sene yate. An kepne Sera teken kepne yen wuri newote, te yen warwite. Etep wom, nabe wuri tem, Sera te Aisak erne warwiyim, ere God eteri tame tem.
ROM 9:10 Etepwou berai. Yuri nemri warege, Aisak, ere Rebeka tene panem, te taureyen pes sem.
ROM 9:11 Te yen pes mak semenem, epe wos yaperken o wos yenboken mak nenmenem, God ere tene etep wom. Lake ere mase eri yaku kere tame tete. Etep wom. God eteri tuma etep bas rasem. Jekop eterne an pap yewom. Iso erne an pap beke yewo. Etep bas rasem. God ere eteri porerek tobobe. Ere wote, tatame eme eteri tatame tete. Ere beke wo, eme eteri tatame beke kip te. Tatame eme yenbo nentek, eme God eteri tatame beke kip te. Berai. God ere emne wopette, eme eteri tatame tete.
ROM 9:14 God ere etep tem, nema mapeke wote? God eteri nenemkap e yaper? Beraiwai.
ROM 9:15 God ere Moses erne etep wom. An tatame etemne pap yewote wote, an emne pap yewote. An tatame emne kobo late wote, an emne kobo late. Etep wom.
ROM 9:16 An kemne wobe. Tatame eme wote, o eme yaku eisau kerete, eme God eteri tatame beke te. Berai. E God eteri wos. Ere tatame emne pap yewote, eme eteri tatame tete.
ROM 9:17 God eri siglou etep wobe. God ere Fero erne etep wom. An wom, ne Isip nowselri apeilake eisau tem. An wom, ne ari peiktame tem, an nene teitkwunem. Teitkwunem, tatame nogwape eme ari mure eisau lan eme ari sig kom komke wusowum. Etep wom.
ROM 9:18 Etep tem, nema metten, God ere tatame emne pap yewote wote, eter emne pap yewote. Ere tatame emne selpap yaper newon eri tuma beke kip met wote, ere etep nenbe.
ROM 9:19 Kap keremri wuri ere ane etep wolate? Tame eme God eter womkap etepwou tobobe, God ere emne tuma mapeke namdete? Ere Keryen God, nema erne mapeke naswoite? Kap etep wolate?
ROM 9:20 Kem Keryen God erne etepkap mane wolate. Kem more tame. Mapeke kem erne tuma wuswus petbe? Tame ere ou rasbe, ete ou ere ou rasbe tame erne etep beke kip wola. Mapeke ne ane gwotepkap rasye? Berai. Ere etep beke kip wola.
ROM 9:21 Ou rasbe tame ere eri porerek ou rasbe. Ere ou sel peten ou pes raste, ou wuri ere kobor ou raste, wuri ere nogwotena ou raste. Ou rasbe tame eteri wos.
ROM 9:22 God ere ou rasbe tamekap. Eteri pap wayebe wuleken eteri mure eisauken ere tatame emne peterate abom. Ere etep beke nen. Ere yuri yaper tete nenbe tatame emne pap yewon epi beke kip pe.
ROM 9:23 Etep tebe, ere tatame emne eteri noub nenbe wule nogwape emne kir peterate abobe. Etepkap eri kiyi wom tatame, eri pap yewote wom tatame eteri wos yenbo pette wom tatame, ere emne noubwai nenbe.
ROM 9:24 Nerem, nema ete tatame. Ere nemne wopeten noub nente wom. Ere Juda tatame kau etemnewou beke wopet. Berai. Ere Juda berai tatame kau emne kir wopetem.
ROM 9:25 Kiyisape God ere Hosea erne womke, Hosea ere etep bas rasem. Tatame eme areri tatame beke te, sene an emne etep wote. Kem areri tatame. Etep wote. Tatame an emne pap beke yewo tatame, sene an emne etep wote. Kem areri selpapri tatame. Etep wote.
ROM 9:26 Ete komke temenem tatame eme etep metem. Kem areri tatame berai. Ete komke sene eme etep mette. Kem som temenbe Keryen God eteri yen seken. Etep mette.
ROM 9:27 Kiyi God eteri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere Israel tatame emne abon etep wom. Israel tatame eme nogwapewai tete. Peikke tetan apusenkap eme nogwapewai etepke tete. Etep tete, God ere Israel tatame nogwape emne sene beke peten noub nen.
ROM 9:28 Ye. God ere nowselri tatame nogwape emne tuma kiyi namdemkap, ere emne agetage pen saiwote.
ROM 9:29 Aisaia ere yurik tete wos etek kiyi etep bas rasem. Mureken Keryen God ere nemne pap beke yewo, neremri yennan kau eme pauk beke te. Kiyi God ere Sodom komri tatameken Gomora komri tatameken emne akei pen saiwom. Ere nemne pap beke yewo, nema etemne temkap pauk tete wom. Etep bas rasem.
ROM 9:30 Nema etep metye, nema mapeke wote? Nema etep wobe. Israel berai tatame kiyi eme God eteri tatame tete beke abo, eme God eri wule beke tobo. Sene eme Jisas Krais erne kenawaike abobe, God ere emne etep wobe. Kem areri tatame yenbo tem. Etep wobe.
ROM 9:31 Israel tatame eme God eteri wule tobon eteri tatame ek tete abon eme God eteri wule nenlawoyim. Nenlawoyim, eme eteri tatame beke te.
ROM 9:32 Mapeke temke, eme God eteri tatame beke te? Eme etemri murek sin God eteri wule yenbo nente won nenlawoyim. Jisas ere emne kobo late yam, eme erne som beke abo. Eme keluwouke yibe tamekap eme tewo papek tesburen warbe.
ROM 9:33 God eteri siglou etep bas rasten. Ek la. An tewo tesburbe pape wuri Saion komke rasbe. Juda eme yan ete papek emne tewo tesburen, selke warte nenbe. Tatame eme ete pape erne som abote, eme beke kip waren, sebera beke kip ya. Etep wobe.
ROM 10:1 Ari mase, God ere Israel tatame emne sene pette, an etep kenake abobe. Etepkap an God erne worwor etep wolabe.
ROM 10:2 Aren an kemne sekenke wobe, Israel tatame eme God eteri wule tobote kenake abobe. Tobote abobe, eme kuyese beke tobo. Eme God erne noub beke met, eteke eme kuyese beke tobo.
ROM 10:3 God ere tatame emne sene peten yenbo tebekap eme me eiksebe. Eiksen, eme etep wobe. Neremri murek nema God ere Moses erne newom wule noub tobobe, epkap nema tatame yenbo tetan. Etep wobe, eme God eteri kulke beke te. Etepkap ere emne tatame yenbo beke wo.
ROM 10:4 Krais eterke God ere Moses erne newom wule ere omom. Omomke, tatame eme Krais erne som abobetete, God ere emne etep wote. Kem ari tatame yenbo. Etep wote.
ROM 10:5 Moses ere kiyi basem siglou etep wom. God ere tatame emne tame yenbo wote wule ere gwopkap. God ere ane newom wule tatame eme noubwai tobote, wule yaper wuri beke kip nen, eme noub som temente. Moses ere etep wom.
ROM 10:6 Som abobe wule etep wobe. Kem selpapke mane etep abote. Eike Hevenke yawon Krais erne panen yeirte? Kem mane etep abote. Eike gabo komke yin Krais erne panen yate? Eike nemne God eteri tuma wusoute? Kenawaike abobe wule etep beke wo.
ROM 10:8 Kenawaike abobe wule etep wobe. God eteri tuma kemne mekinke yan tetan, ere keremri selpapke tetan. Ete tuma ere keremri elemoike tetan, keremri porerek tetan. Etep wobe. E Jisas eterne kenawaike abobe tuma nema kemne wusoube.
ROM 10:9 Metye. Kem keremri elemoike etep wote. Jisas ere Aneyen. Etep won kem keremri porerek kenawaike etep abote. Jisas ere sam, God ere erne wou sene newom, ere sele meike sene wayen yim. Kem etep won etep abote, God ere kemne peten eteri komke panen yite, kem noub temente nenbe.
ROM 10:10 Tatame eme etemri selpapke kenawaike abobe, ete tatame emne God ere etep wobe. Kem areri tatame yenbo. Etep wobe. Tatame eme etep wobe. Jisas ere Aneyen. Etep wobe, God ere ete tatame emne peten eteri komke panen yite, eme noub temente nenbe.
ROM 10:11 God eteri siglou etep wobe. Tatame eme Jisas erne kenawaike abobe, eme sebera beke kip ya. Etep wom.
ROM 10:12 Juda tatameken Juda berai tatameken eme sebera beke ya, pap yaper beke te. Jisas ere Juda etemri Aneyen, ere Juda berai tatame etemri Aneyenken kir. Ere tatame nogwape etemri Aneyen. Eike erne wolate, ere emne noubwai nente.
ROM 10:13 God eri siglou etep wobe. Tatame eme Aneyen Jisas erne etep wote. Aneyen, ne ane kobo late. Etep wobe tatame, God ere emne peten, eme noub temente nenbe. Etep wom.
ROM 10:14 An kemne wolabe. Jisas erne kenawaike beke abo tatame eme erne mapeke wolate, ere emne kobo late? Eme God eteri tuma beke met, eme erne kenawaike mapeke abote? Tatame eme God eteri tuma beke wusou, akeite tatame eme mapeke mette?
ROM 10:15 God eri tuma wusou tame emne beke won yi, eme mapeke yin wusoute? God eteri siglou etep wobe. God eri tuma yenbo wusoube tatame eme yan tuma wusoute, e yenbosubuwai. Etep wobe.
ROM 10:16 Tatame akei eme God eteri Tuma Yenbo wanwouke metem, Aisaia eter, ere etep abon etep wom. Aneyen, nema wusoubetem tuma, tame eme ete tuma kenawaike beke abo. Etep wom.
ROM 10:17 Etepkap, tame eme Krais eter nenbetemkap wusoube, tatame eme ek meten Krais erne kenawaike abobe.
ROM 10:18 An wolabe. Tatame eme God eteri tuma metem, o eme beke met? Ye, eme metem. God eteri siglou etep wobe. God eteri tuma wusoube tame eme kom komke yin wusoubetem, eme gene komri tatame emne God eteri tuma wusoubetem. Etep wom.
ROM 10:19 An sene wolabe. Kap Israel tatame eme God eteri tuma kuyese metem o? Ye, eme metem. Moses ere emne kiyi etep wom. God ere etep wom. Akeite nowselri tatame eme eteri tatame tete nenbe. Kem Israel, kem etep late, kem selpap yaper tete. Porereken berai tatame an emne noub eyarte nenbe. Kem etep late, kem pap wayete nenbe. Etep wom.
ROM 10:20 Yuri Aisaia ere muresen etep wom. God ere wom. Ane beke la tatame eme ane lam. Arene beke wosop tatame an emne etep wom. An gwo genik tetan. Etep wom.
ROM 10:21 Sene God ere Israel tatame emne etep wobe. Wan gwolebe tatame, tuma naswoibe tatame, kwokwos kwokwos an emne let tayen pap yewote wobe. Aisaia ere etep bas rasem.
ROM 11:1 An kemne wolabe. God ere eteri Israel tatame emne mesginin magel tayem o? Beraiwai. Ere etep beke nen. Aren kir, an Israel tame. Abraham ere areri warege. An Benjamin eteri nan.
ROM 11:2 God ere Israel tame emne kiyi kenem. Ere emne beke mesginin, magel tai. Elaija eterne wom tuma, God eteri siglouke basem tuma, kem metem. Eteri tuma etep wobe. Kiyi Israel tatame eme wule yaper kenake nenbetem, Elaija ere God erne etep wom. Aneyen, ne Israel tatame emne wule yaper awosein nente.
ROM 11:3 Eme neri tuma wusou tame emne pen sabetem. Eme nene kwar pebe tiy berayewobetem. Arenwou an nene abobe. Eke eme arene pen sate kelu sopbe. Etep wom.
ROM 11:4 God ere Elaija erne awosein etep wom. An wobe. Nerenwou berai. Tatame nogwape, (700), eme areri tatame, eme ane som abobe. Eme Bal memake erne sukye beke wora. Etep wom.
ROM 11:5 Gwotepte etepkap som tetan. Tatame kau God ere emne pap yewon emne kenem, eme erne som abobe.
ROM 11:6 God ere emne pap yewom, eme eteri tatame tem. Ere etem nenbetemkap beke abo. Ere etem nenbetemkap pauk abote wom, ere emne pap beke pauk yewo.
ROM 11:7 Etepkap tebe, nema mapeke wote? Israel tatame nogwape eme God eteri tatame tete nenlawoyim. Eme wan gwole tem. God eri kenem tatame eme nogwape berai, etemwou eme eteri tatame tem.
ROM 11:8 God eri siglou etep wobe. God ere womke, Israel tatame nogwape eme eiksem. God ere emne ragerem, eme noub beke la, eme God eteri tuma beke met. Gwopte eme etepkap som tetan. Etep wobe.
ROM 11:9 Keryen Devit ere kir etep wom. God, ne Israel emne etep nente. Eme sin a eisau abetete, etemri peiktame eme yan emne peyewon sate. Etepkap eme selke warte. Etepkap ne emne yaper awosein nente.
ROM 11:10 Ne emne wote, eme le si tame tete, eme beke kip la. Ne emne lum ya wos magelke raste, eme maremare yite, etepke som temente. Etep wom.
ROM 11:11 An kemne wolabe. Israel eme tewo tesburen selke warem. Kem mapeke abobe? God ere emne magel som taibetete o? Beraiwai. Ere emne magel som beke kip tai. Israel eme God erne som beke abo, God ere Juda berai tatame emne peten, eme eteri tatame tebe. Tebe, Israel eme etep lan pap yaper ten etep wote. Juda berai tatame eme neremri wos yenbo petem. Etep wote.
ROM 11:12 Israel eme God erne kenawaike beke abo, erne magel tayem, etepkap God ere akeite tatame emne peten noub eyarbe. Ye, e yenbo. Kem ek met. Yuri Israel etem kir eme Jisas erne kenawaike abote. Etep tete, God ere tatame nogwape emne noubwai eyarte nenbe. E yenbosubuwai.
ROM 11:13 Sene an Juda berai tatame kemne tuma wusoute. God ere ane Israel berai tatame emne won yam, God eteri tuma an emne wusoube. Ete yaku an metekwasbe.
ROM 11:14 Kap, ari kir somo eme etep mette, eme pap yaper tete, kau eme God eterne kenawaike abote, God ere emne sene pette o? Etep tete, e yenbo.
ROM 11:15 God ere Israel emne magel tayemke, ere akeite tatame nogwape emne petem, eme eteri tatame tem. Sene God ere Israel emne sene pette, eme eteri tatame tete, e sa tame etem eme wou sene petbekap. E yenbowaike.
ROM 11:16 Geil kera God erne newote, akei e God eteri. Me nen e yenbo tetan, me ku kir yenbo tetan. Israel etemri warege kau eme God eteri tatame tem, etepkap Israel tatame nogwape eme God eteri tatame tete.
ROM 11:17 Israel eme nowri oliv me yenbokap. God ere ete oliv me ku kau kayepeten sepitim. Sene ere boulri oliv me ku peten sen yan natirem. Kem Israel berai tatame, kem boulri oliv me kukap. Kem oliv me somoken kir yenbosubu ten kem etemken God eteri mure kir petbe.
ROM 11:18 Etep tebe, kem boulri oliv me kukap, kem kayepeten sepitim oliv me ku emne mane etep abote. Nema yenbo, Israel eme tatame yaper. Kem etep mane wote. Kem noub abola. Kem me kukap. Me somo ere kemne mure newobe. Kem me somo erne mure beke newo.
ROM 11:19 Kap kem etep wote. God ere nemne peten natirte abom, eke ere oliv me ku kayen peten sepitim, nemne natirem.
ROM 11:20 Etep wobe tuma e seken. Israel eme Jisas erne beke abo, eke God ere emne me kukap kayepeten sepitim. Kem Jisas erne kenawaike abobetem, eke ere kemne peten natirem. Etepkap tetan, kem Israel emne mane woswayen akpwarte. Kem God erne akte.
ROM 11:21 God ere me ku emne kuyese kayepeten sepitim. Ere kemne kir kuyese kayepeten sepitte. Eke kem erne akte.
ROM 11:22 Kem noub abola. God ere kobo labe tame, ere kir yaper awosein nenbe tame. Tatame eme yaper nente, God ere emne yaper awosein nente. Tame eme erne kenawaike som abobetete, ere emne kobo lan noub som nenbetete. Kem erne kenawaike beke kip abo, ere kemne kir me kukap kayen peten sepitte.
ROM 11:23 Kiyi kayepeten sepitim Israel tatame, sene eme God erne kenawaike abote, God ere emne sene peten oliv me ku sene natirbekap tem. Ere kuyese etep nente.
ROM 11:24 Kem Israel berai tatame kem boulri oliv me kukap. God ere kemne kayepeten sen yan nowri oliv me yenbok natirem. Israel tatame eme nowri oliv me kukap. God ere emne sene peten nowri oliv mek natirte, e yaku eisau berai.
ROM 11:25 Geisimase, kem maime mane etep abote. Nema porere eisau tetan. Kiyi berasmenem tuma seken an kemne wusowun, kem mette. Israel tatame eme som beke kip wan gwole. God ere kiyi kenem Israel berai tatame akei eme Kristen tete, Israel tatame eme sene beke kip wan gwole.
ROM 11:26 God ere Israel tatame akei emne sene pette, eme eteri tatame etepkap tete. God eteri siglou etep wobe. Saionri tame wuri ere yate, ere Israel emne sene pette, eme yenbo tete. Ere yate, ere Jekop eteri nan etemri selpap yaper ragerte.
ROM 11:27 An etemken tuma namderasem. Eme ane kenawaike abote, an emri wule yaper akei peten sepitte. God eteri siglou etep wobe.
ROM 11:28 Gwopte Israel eme God eteri peiktame. Eme God eteri tuma yenbo mo wobe. Mo wobe, kem Israel berai tatame, kem God eteri tuma yenbo ek metbe. Kiyi God ere Israel etemri warege emne kenen etemken tuma namderasem, etepkap ere Israel emne som pap yewobe.
ROM 11:29 God ere tatame etemken namderasem tuma ere etep tete nenbe. Ere emne kenete wom o emne noub nente wom, ere etep tete nenbe. Ere akeite wos beke kip nen.
ROM 11:30 Kem Israel berai tatame, kiyi kem God eteri tuma beke met. Gwopte Israel etem, eme God eteri tuma beke met. Eme etep tebe, God ere keremne pap yewobe.
ROM 11:31 Gwopte Israel eme God eri tuma beke met. Gwopte God ere keremne pap yewobe. Yuri God ere Israel emne kir pap yewote. God ere kemne pap yewobekap, ere emne kir pap yewote.
ROM 11:32 God ere akei tatame emne selpap yaper newom, eme eteri tuma beke met. Etepkap, ere emne akei pap yewote.
ROM 11:33 Oiya. God eteri wos yenbowai e nogwapesubuwai. Eri selpap eri porere e eisauwai. Ere akei wos metten. Eike tame God eteri selpap wusoute? Beraiwai. Eike tame God ere nenbekap kuyese late? Beraiwai.
ROM 11:34 Eike tame eme Aneyen eteri selpap lam? Berai. Eike tame ere erne porere newom? Berai.
ROM 11:35 Eike tame ere God erne wos newom, sene God ere erne awosein newote? Beraiwai.
ROM 11:36 God ere wos akei seikim. Ere nowselri wos akei, nelri wos akei lakerebe tame. Ere nogwape wosri maime. Nema eteri sig yenbo som wote. E seken.
ROM 12:1 Ari geisimase, God ere nemne kobo kenake labe, eke an kemne etep wobe. Kemri selpapken porereken wusomken akei kem God erne newote. Kem eteri wulewou tobote. Kem etep tete, e God erne kwar yenbokap pebe. Kem etep tete, kem God erne noub sukye worate. God ere etep late, ere kemne metekwaste.
ROM 12:2 God erne beke abo tatame etem nenbekap, kem etep mane nente. God ere kemne newobe selpap yenbo kem etep pette. Selpap ager kem etep pette. Kem etep tete, God eter abobekap, kem kuyese etep meten tobote. God eter metekwasbe wos kem kuyese noub kir meten nente. Wule yenbo kem kuyese noub kir nente.
ROM 12:3 God ere ane kobo lam, eke an kemne wurare wurare tuma wuri etep wote. Kem mane etep abon wote. Nema tatame yenbowai. Nema tame eisauwai. Etep mane wote. God ere kemne wurare wurare kobo lamkap kem etep abon maime sin noub abote.
ROM 12:4 Metye. God ere nemri wusom seikim. Wusom wuri e kenakena tetan, eme yaku kenakena kerebe.
ROM 12:5 Etepkap, nema Kristen nogwape nema Krais eterken belandeten wusom wurisubukap. Nema kera kera kir natirten.
ROM 12:6 God ere nemne kobo lan nemne wurare wurare kenakena mureken porereken newom, nema eri yaku kuyese kerebe. Tame eme God eteri tuma wusou porere petem, eme kenawaike abobekap, eme God eteri tuma etep noub wusoubetete.
ROM 12:7 Tame eme akeite tame emne kobo labe porere petem, eme etep noub nenbetete. Tame eme tuma somo wusou porere petem, eme etep noub nenbetete.
ROM 12:8 Tame eme selpap yaper tetan tatame emne tuma yenbo wusoube porere eme ete tuma etepwou wusoubetete. Tame eme kel newobe porere petem, eme kel nogwape newobetete. Tame eme yaku lakere porere petem, eme yaku noub lakerebetete. Tame eme kobo labe porere petem, eme tatame emne etep metekwasen kobo labetete.
ROM 12:9 Kem tatame emne worwor kobo labetete. Kem wule yaper magel taite. Kem wule yenbo noub tobote.
ROM 12:10 Lakemase eme awosein kobo lan noub tebekap, kem Kristen geisimase emne etep tebetete. Kem metekwasen awoawo sig yenbo wobetete. Kem maime teitkwunen akeite tatame emne abote.
ROM 12:11 Yaku kem muresen kerebetete. Kem yaku mane bulworate. Kem Aneyen eteri yakuwouke abon metekwasen kerebetete.
ROM 12:12 God ere kemne noub nente nenbe, kem eteke abon metekwasbetete. Be wos yaper kemne seilate, kem kenawaike som abobetete. Kwokwos kwokwos kem God eterken tuma som namdebetete.
ROM 12:13 Kristen geisimase eme wos eiksete, kem emne kobo lan newote. Akeite komri tatame yate, kem emne wopeten awos newon an tukna emi newote.
ROM 12:14 Tatame eme kemne yaper nente, kem God erne wolate, ere emne noub nente. Emne yaper awosein nente, e kem God erne mane wolate.
ROM 12:15 Tatame eme metekwaste, kem etemken etep metekwaste. Tatame eme pap yaper ten kerate, kem etemken etep kerate.
ROM 12:16 Kem akeite tatame etemken noub temente. Kem mane etep abote. Nema tame eisauwai. Sig eisau berai tatame, eikse akse tatameken kem etemken kir sewurte. Kem maime mane etep abote. Neremwou nema porereken tame.
ROM 12:17 Tame eme kemne yaper nente, kem emne yaper awosein mane nente. Be wos kem nente, akeite tatame eme lan yenbo wote.
ROM 12:18 Kem ei mane naite. Kem yaku keren yin akei tatame etemken noub site.
ROM 12:19 Ari tamenowu, kem yaper awosein mane nente. Tame eme kemne yaper nente, God eter ere emne pap wayete. God eteri siglou etep wobe. Aneyen ere etep wobe. Yaper awosein nente, e areri wos. Aren, an emne awosein nente nenbe. Etep wobe.
ROM 12:20 God eteri siglou sene etep wobe. Kemri peiktame eme se kwoi sate, kem emne a newon ate. Eme wak sok tete, kem emne kelpok newon ate. Kem emne yenbo awosein nente, eme sebera kenake yate.
ROM 12:21 Wule yaper ere kemne mane teitkwunte. Kem wule yaper mane nente. Kem wule yenbowou tobote, etepkap kem wule yaper erne teitkwunte.
ROM 13:1 Tatame akei eme gavman yaku kere tatameken komri apeilake tatameken etemri kulke temente. God eter ere gavman newom. Ere emne gavman yaku newobe.
ROM 13:2 Etepkap, tatame eme gavman emri tuma naswoite, eme God eteri tuma kir naswoibe. Naswoibe, God eter, gavman etem, eme ete tuma naswoibe tatame emne tuma namden awosein yaper nente nenbe.
ROM 13:3 Wule yenbo tobobe tatame eme nau seten tame emne beke ak. Yaper nenbe tatame etem eme nau seten tame emne akbe. Kem gavman tame etemri tuma noub meten tobote, eme kemri sig yenbo wote. Etep tete, kem gavman emne beke kip ak.
ROM 13:4 Nau seten tame eme God eteri yaku kere tame, eme kemne kobo labe tame. Kem wule yaper nente, kem akte. Eme nau seten, eme bepou beke se. God ere emne wom, eme wule yaper nenbe tatame emne tuma namden ake yaperke won wurbe. E etemri yaku.
ROM 13:5 Eke kem gavman etemri tuma noub meten tobobetete. Kem etep tete, eme kemne yaper beke kip nen. Kem etepwou mane abote. Gavman emri tuma mette, e kem wule yenbo nenbe. Kem etep kir abote.
ROM 13:6 Takis kel kem raste, e kir e wule yenbo. Gavman tame eme yaku kerebe, eme God eteri yaku kerebe. Etepkap kem takis raste.
ROM 13:7 Kem emne awosein newote. Gavman eme takis kel wote, kem emne newote. Eikina abona takis kel kem emne newote. Gavman yaku kerebe tatameken apeilake tameken emri tuma kem noub mette. Emne kem wule yenbowou nenen sig yenbo wote.
ROM 13:8 Be wos kem kiyi petem, kem tatame emne awosein newote. Kwokwos kwokwos kem etepwou nenbetete. Kem tatame emne kobo lan noub nenbetete. Kem etep nente, God ere Moses erne newom wule kem kir nente.
ROM 13:9 Wule kau gwo. Kem sir mane yite. Kem alwo mane pete. Kem sir mane pette. Kem akeite tameri wos mane malte. Ete wuleken akeite wuleken emri somo gwopkap. Kerem maime noub nenbekap, kem akeite tatame emne etep noub nente.
ROM 13:10 Kem akeite tatame emne noub nente, kem emne yaper beke kip nen. Etepkap kem God ere Moses erne newom wule kem akei noub nenbe.
ROM 13:11 Jisas ere sene yate yabel kem abon etepkap wule som tobobetete. Gwopte kem som mane tuknamente. Kem wayen yin eteri wule tobote. Nema kiyi Kristen tem yabel nema etep wom. Yuri Aneyen ere nemne pette. Etep wom. Gwotepte nema metten, ere nemne sene pette yabel mekin mekinye.
ROM 13:12 Kerneiri omote nenbe, ei berate nenbe. Nema neirke nenbe wule yaper mesginte. Nema ei nai wos peten wule yenbo yabel genik nente.
ROM 13:13 Yabel genik tetan tatame etem tebekap, nema etep tobote. Nema sukye yaper mane worate. Nema sisi mane pete. Nema sir mane yite. Nema wan mane gwolen sewurte. Nema ei mane nakwosen ei mane naite. Nema akeite tatame emne pap yaper mane tete.
ROM 13:14 Kem Aneyen Jisas Krais eteri selpapkap tete. Kem keremri selpap yaper mesginte, kem wule yaper sene mane abote.
ROM 14:1 Samsam Kristen tame ere keremken God erne sukye worate wote, kem erne pap yewote. Eri kenawaike abobekap e nebule, etepkap kem eterken mane tuma walekap naite, erne mane sin late.
ROM 14:2 Kristen sespe eme aom akei kuyese abe. Samsam Kristen eme etepkap beke nen. Kau eme kiti beke a. Eme selakewou abe.
ROM 14:3 Aom abe tame ere kiti lek labe tame erne mane sin late. Aom lek labe tame ere aom abe tame erne mane sin late. God eter ere epne peske petem.
ROM 14:4 Kem God eteri yaku kerebe tatame emne mane sin late. God eterwou ere emri nenbekap late, eter ere wote, eme yenbo nenye o eme yaper nenye. Eme yenbo kuyese nente. God ere emne mureken porereken newote, etepkap eme yenbo nente.
ROM 14:5 Kristen kau eme yabel wuri etep wobe. Ete yabelke an God erne sukye worabe. Kristen kau eme yabel nogwapek etep wobe. Yabel nogwapek an God erne sukye worabe. Tatame wurara wurara eme noub abote, e yenbo. Eme selpap pes mane tete.
ROM 14:6 Yabel wuri wobe tatame eme God erne sukye worabe, etepkap eme Aneyen erne kenawaike abobe. Kiti abe tatame eme God erne pir won kiti ek abe, etepkap eme Aneyen erne kenawaike abobe. Kiti lek labe tatame eme God erne pir won akeite a ek abe, etepkap eme Aneyen erne kenawaike abobe.
ROM 14:7 Nema beke kip wo. Nema temente. Nema beke kip sa.
ROM 14:8 Aneyen eter ere nemne lakerebe. Ere nemne temente wote, nema temente. Ere nemne sate wote, nema ek sate. Nema temente o nema sate, etepkap nema Aneyen eteri tatamewou.
ROM 14:9 Krais ere sam, ere sene wayen yim. Etepkap, ere kelpe tetan tatameken sam tatameken etemri Keryen eisau.
ROM 14:10 Etepkap tetan, beke kem akeite Kristen emne sin noub labe? Beke kem emne tuma yaper wobe? Metye. Nema akei, nema God eteri bitimik teten, ere nemne noub late nenbe.
ROM 14:11 God eteri siglou etep wobe. Aneyen ere etep wobe. An tetan. An sekenke wobe. Tatame nogwape eme ari bitimi tobok gulke pate. Akei eme God erne etep wote. Ne Keryen God seken. Etep wote.
ROM 14:12 Kem metye. Nema tatame akei, nema wurare wurare neremri nenbe wulekap, nema God erne akei wusoute.
ROM 14:13 Etepkap tetan, nema Kristen tatame nema awoawo mane sin late, mane yaper wote. Nema etep abon noub wote. Nema be wos yaper beke kip nen, nemri Kristen geisimase eme waren wule yaper nente wurken.
ROM 14:14 Aneyen Jisas ere womkap an noub metten. Wurara wurara aomken wosken eme yaper berai. E tuma seken. Tame wuri ere etep abote. A kau o wos kau e wos yaper. Etep abobe tame eme ete a peten atek, o e wule nentek, ere wule yaper nenbe.
ROM 14:15 Kem kiti o be awos an Kristen geisimase eme lan etep wote. Ere ete a abe, ere yaper nenbe. Eme lan etep wote, kem emri selpap yaper nenbe. Kem etep tebe, kem emne beke abon kobo beke la. Jisas ere ete tatame emne kobo lamke, ere ek sam. Etepkap a abe wule, kem akeite tatame emne yaper mane nente.
ROM 14:16 Kem etep wobe. Nema wule yenbo nenbe. Sene akeite Kristen eme kemri nenbe wule lan etep wobe. Kem wule yaper nenbe. Etep wotek, kem ete wule mesginin sene mane nente.
ROM 14:17 Metye. God eteri wule e aken okken wule beraike. God eteri wule e yenbo nenbe wule, bebe tuma gerube wule, e metekwasbe wule. God Eteri Wou ere ete wule nemne newobe.
ROM 14:18 Tatame eme ete wule tobobe, eme Krais eteri yaku kerebe, God ere emne metekwasbe. Akeite tatame etem kir eme etep labe, eme emne metekwasbe.
ROM 14:19 E etepkap tetan, nema emken awoawo pap yenbo tebe wule nenbetete. Nema emken awoawo eyaren mureken tete.
ROM 14:20 A abe wule e God eter kerebe yaku mane yaper nente. Metye. Awos nogwape e a yenbo. Etep tete, nema a kau atek, nema akeite tatame emri selpap yaper ten eme yaper nente, e yaper.
ROM 14:21 Kem a ate o wain ok ate o akeite wule nente, geisimase eme lan selpap yaper tete, kem ete wule mane nente. Etep tete, kem yenbo nente.
ROM 14:22 Kem etepkap kenawaike abobe. E nereri wos ne God eterken nenbe. Tame ere etep abote. An wule yenbo nenye. Etep abote, yuri ere e wos sene abon selpap yaper beke te, e tame ere metekwaste.
ROM 14:23 Tame ere selpap pes ten a ek ate, God ere erne tuma namdete. Ete tame ere kenawaike beke abo. Be wos be wos tatame eme nenbe, eme kenawaike beke abo, etepkap eme yaper nenbe.
ROM 15:1 Nema Kristen, nema samsam Kristen emne kobo late, e wule yenbo. Nema emri selpap yaper mane nente. Nema emne abon selpap eyarte. Nema maime kworere mane abote.
ROM 15:2 Nema wurare wurare nema emne mekin tetan tatame emne noub abon late, emne wule yenbo nente, etepkap eme Kristen sespe tete.
ROM 15:3 Jisas Krais eter ere maime beke abo. God eteri tuma etep wobe. Tatame eme nene kwoyebetem tuma an petem. Etep wom. Jisas ere etepke tem. Ere eter maime beke abo.
ROM 15:4 God eteri siglouke tetan tuma akei, kiyi God ere nemne gwotepte tetan tatame nemne porere newote abom, eke ere kiyi temenem tame emne wom, eme eteri tuma siglouke bas rasem. Etek bas rasten tuma e selpap eyarbe tuma. Nema meten kenawaike som abote, nema God erne beke kip mesgin.
ROM 15:5 God eter, ere nemri selpap eyarbe tame, ere nemne mure newobe tame. An erne wolabe, ere kemne kobo late. Kem Krais Jisas erne tobon selpap wurisubuk tete.
ROM 15:6 Selpap wurisubuk tete, kem akei, kem God eteri sig eisau kir wote. God ere neremri Aneyen Jisas Krais eteri Apei, eteri God, kem eteri sig eisau kir wote.
ROM 15:7 Krais ere kemne pap yewomkap, sene kem awoawo etepke pap yewote. Kem etep tete, God eteri sig eisau tete.
ROM 15:8 An kemne wobe. God ere Juda etemri yeiwarege emne tuma seken womke, eke Krais ere yan Juda etemri yaku kere tame tem.
ROM 15:9 Sene akeite tatame eme God eteri kobo labe wule lan erne sig yenbo wote. God eteri siglouke bas rasten tuma etep wobe. Eke an akeite nowselri tatame emne yin lan neri sig yenbo wote. An sekwo lomen neri sig eisau wote.
ROM 15:10 God eri siglou ere som etep wobe. Kem Juda berai tatame, kem God eteri Juda tatame etemken metekwaste. Etep wom.
ROM 15:11 Sene God eri tuma etep wobe. Juda berai tatame kem akei kem Aneyen eri sig eisau wobetete. Komri komri tatame nogwape kem akei kem God eteri sig yenbo eisau wobetete. Etep wom.
ROM 15:12 Aisaia ere Jisas erne abon bas rasem tuma etep wobe. Warege Jesi eteri nan ere yan keryen tete. Ere Juda berai tatame etemri keryen eisau tete. Eme erne kenawaike etep abote. Ere nemne noubwai eyarte nenbe. Etep abote. Aisaia ere etep bas rasem.
ROM 15:13 God eter, ere kenawaike abobe wule eteri somo. Erne an wolabe, kem erne kenawaike abobe, ere kemne late, kem pap yenbo som temente, kem som metekwasmente. Etepkap temente, God Eteri Wou eteri murek kem kenawaike som etep abobetete. Nema God eteri komke yite. An God erne etep wolabe.
ROM 15:14 Geisimase, an abobe, kem tatame yenbo. Kem porereken tetan. Etepkap, an abobe, kem awoawo porere kuyese wusoute.
ROM 15:15 An etep abobe, tuma kau an kemne noub won bas rasye, kemri selpap tagwote. God ere ane kobo lam, an Jisas Krais eteri yaku kerebe tame tem. Etepkap, an noub woye.
ROM 15:16 God ere ane wom, an Juda berai tatame etemken yaku kerebe. An God erne kwar pebe tamekap, an God eteri tuma yenbo wusoube. Etepkap Juda berai tatame eme God eteri tuma metbe, God Eteri Wou ere emne tatame yenbo nenbe. Eme God erne kwar pebe kitikap tebe. Etep tebe, God ere emne metekwasbe.
ROM 15:17 Krais Jisas ere arenken tetan, an God eteri yaku ek kerebe. Etep ten an maime metekwasbe.
ROM 15:18 Akeite wos an beke metekwas. Krais eterke an Juda berai tatame emne God eteri tuma wusowun yaku kerebetem. Sene eme God eteri tuma noub metem. Etepke an maime metekwasbe.
ROM 15:19 God Eteri Wou ere ane mure newobe, an rigrabe nenbe. Nenbe, eme God eteri mure eisau labe, eme Krais eteri tuma yenbo metbe. Etepkap, an Jerusalem kom mesginin an wusowun yin yim, an Ilirikum provins etek yin Krais eteri Tuma Yenbo emne wusowun yim.
ROM 15:20 An kiyi womkap, an som nenbe. Krais eteri sig kiyi beke met tatame an etemri komke yin wusoube. Tatame eme God eteri tuma kiyi metem, emri tetan kom an etek beke kip yi. Akeite tame eme God eteri yaku etek kiyi yin kerebetem, etepkap an yaku etek beke kip kere.
ROM 15:21 God eteri siglou etep wobe. God eri sig beke met tatame eme erne late nenbe. God eteri tuma beke met tatame eme mette nenbe. Etep wom.
ROM 15:22 Tewok tewok an kemne yan late abobetem. An ete tuma wusou yaku eisau kerebek, eke an beke ya.
ROM 15:23 Nabe nogwape an kemne late abobetem. Sene gwote emiri yaku an omom, etepkap an kemne yan late nenbe.
ROM 15:24 An abobe, an kantri Spenke yimente, an kemri Rom komke kiyi yate. Yatek, an keremken metekwasen kera temente, an kantri Spenke ek yite. Kem ane kelu kobo late, an Spenke ek yite.
ROM 15:25 An yaku wuri kiyi kerebe. An Juda Kristen emne abon Jerusalemke yibe.
ROM 15:26 Jerusalemri Kristen, Juda Kristen tatame kau eme nakwoi meig sibe. Nakwoi meig sibe, Masedonia nowselri Kristenken kantri Grik etemri Kristenken eme Jerusalemri eikse akse Kristen emne kobo lam, eme metekwasen kel rasen arene newon an sen yin Juda Kristen emne newote. Juda Kristen eme Juda berai Kristen emne kobo lan God eteri tuma emne wusoubetem. Sene Juda berai Kristen eme Juda Kristen emne kobo lan kel newobe, e yenbo. E awosein kobo labe wule.
ROM 15:28 An yin ete yaku omon emne kel noub newote, sene an kemne yan late. Kemne yan latek, an sene kantri Spen etek yite.
ROM 15:29 An metten, an kemne yin latek, Aneyen Jisas Krais ere tatame emne kobo labe wule nogwape arenken yite.
ROM 15:30 Geisimase, neremri Aneyen Jisas Krais eteri sigken God Eteri Wou eri kobo labe wuleken an kemne noub wobe. Kem ane kobo lan nema kir nema God eterken namdebetete, ere ane late.
ROM 15:31 Kem erne etepke wolabetete. An Jerusalemke yite, God erne kenawaike beke abo Juda tame eme ane mane pen sate. Kem erne sene etep wolabetete. An Jerusalemri Kristen emne kobo labe yaku eme metekwaste.
ROM 15:32 Etep tetek, God ere kir won an metekwasen kemne yan lan nema ege kera kir sin pap yenbo sene tete.
ROM 15:33 Keryen God ere tatame emne pap yenbo newobe, ere keremken temente. E seken.
ROM 16:1 An kemne wobe, neremri Kristen geisi, Fibi te kemne late yabe. Te Senkria komri Kristen tatame etemri yaku kere ta.
ROM 16:2 An abobe, Aneyen eteri sigke kem tene pap yewote. God eteri tatame eme pap yewobekap, kem tene etepke pap yewote. Te tatame nogwape emne kobo labetem, arene kir te ane kobo labetem. Eke an abobe, kem tene kobo late. Be wos te eiksete, kem tene newote. God eteri tatame eme etepkap wule yenbo nenbe.
ROM 16:3 Kem taken tameken pes Prisilaken Akwilaken epne wote, an epne pir wobe. Epe arenken nema Krais Jisas eteri yaku kerebe tamesip.
ROM 16:4 Epe ane kobo lan sate kerake tem. Eke an epne pir wobe. Arenwou berai. Nogwape komri Juda berai Kristen tatame eme kir epne pir wobe.
ROM 16:5 Epri akek sibe Kristen tatame emne kir, kem emne wusoute, an emne pir wobe. Ari tamenowu, Epainetus, kem erne wusoute, an erne pir wobe. Esia provinsri tatame nogwape eme bepou me temenem, ere Kristen kiyi tem.
ROM 16:6 Kem Maria tene wusoute, an tene pir wobe. Te kemne yaku eisau kenake kerebetem.
ROM 16:7 Ari nowselri tame, Andronikusken Juniasken, kem epne wusoute, an epne pir wobe. Epe arenken ake yaperke temenem. Aposel tame eme epri sig noub metten. Epe kiyi Kristen tem, an yurik Kristen tem.
ROM 16:8 Kem Ampliatus erne wusoute, an erne pir wobe. Aneyen eterke ere ari tamenowu yenbo.
ROM 16:9 Kem Urbanus erne wusoute, an erne pir wobe. Ere Krais eteri yaku kerebe, nema yaku kir kerebe tamesip. Stakis eterken kir, kem erne wusoute, an erne pir wobe. Ere ari tamenowu yenbo.
ROM 16:10 Kem Apeles erne wusoute, an erne pir wobe. Ere Krais eri yaku noub keren sig yenbo petem. Aristobulus eri yentaken kem emne wusoute, an emne pir wobe.
ROM 16:11 Kem ari nowselri tame, Herodion erne wusoute, an erne pir wobe. Narsisus eri akek tetan Kristen tatame, kem emne wusoute, an emne pir wobe.
ROM 16:12 Kem Trifinaken Trifosaken epne wusoute, an epne pir wobe. Epe Aneyen eteri yaku eisau kerebe ta. Persis etetken kir kem tene wusoute, an tene pir wobe. Te areri geisi yenbo. Te Aneyen eri yaku kenake kerebe.
ROM 16:13 Kem Rufus erne wusoute, an erne pir wobe. Ere Aneyen eteri tame yenbowai. Eri nawo kem tene wusoute, an tene pir wobe. Te ari nawokap, eke an tene nawoi wobe.
ROM 16:14 Asinkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas an emne etemken tetan Kristen geisimase etemne kir kem emne wusoute, an emne pir wobe.
ROM 16:15 Filologus, Julia, Nereus, eteri geisi Olimpasken etemken tetan Kristen tatame yenbo etemne kir kem emne wusoute, an emne pir wobe.
ROM 16:16 Kem awoawo pir won nar peten boite. Akeite komri Kristen tatame eme kemne pir wobe.
ROM 16:17 Geisimase, an kemne noub wobe, kem noub la. Tame kau eme akeite epkap epkap tuma wusowun Kristen emne borke pekabe. God eteri tuma seken, kem kiyi metem tuma eme ete tuma beke wusou. Eme Kristen tatame emne wule yaper peterabe. Eme be tuma be tuma tare sibe tame. Kem emne genek tete, kem emne mekin mane yite.
ROM 16:18 Ete tame eme Aneyen Krais eteri yaku beke kere. Eme etemri maime woswou abobe, eme etemri selpap porerewou nenbe. Eme samsam Kristen emne tuma yikwokwola kalabe emri selpap yaper tebe.
ROM 16:19 Kem Kristen wule noub toboten. Tame nogwape eme etep metten. Eke an kemne metekwasbe. An abobe, kem etepkap porere pette. Kem wule yenboken wule yaperken noub late. Noub late, kem wule yaper beke kip nen, kem wule yenbowou tobote.
ROM 16:20 Kerake tete, pap yenbo newobe God ere Satan erne pete, kem erne tewok teitkwunte. Aneyen Jisas ere kemne kobo late.
ROM 16:21 Ari yaku kere tamesip, Timoti, ere kemne pir wobe. Ari komri tame Lusius, Jeson, Sosipater etemken eme kemne pir wobe.
ROM 16:22 An Tertius, an kemne Aneyen eteri sigke kemne pir wobe. Gwo siglou, Pol ere ane wusoube tuma an siglouke bas rasbe.
ROM 16:23 Gaius ere kemne pir wobe. An eteri akek tetan, ere ane awos newon abe, an eterken teten. Gwo komri Kristen eme eteri akek wurisubuk sin God erne sukye worabe. Komri kel lakerebe tame Erastusken neremri mase Kwartusken epe kemne pir wobe.
ROM 16:24 Aneyen Jisas Krais ere kemne akei kobo late. E seken.
ROM 16:25 Nema God eteri sig eisau wobetete. Ere kemne mure kuyese newobetete, etepkap kem noub muresen teten eteri tuma noub tobobetete. Tuma Yenbo, Jisas Krais eteri Tuma Yenbo an kemne etep wusowum. Kiyi e tuma e berasmenem, tatame eme beke met.
ROM 16:26 God eteri tuma kiyi wusoubetem tame eme e tuma kiyi bas rasem. Sene som tetan God ere womke, nowselri tatame nogwape eme ete Tuma Yenbo gwopte metbe. Eme metbe, eme God erne kenawaike abote, eme eteri kulke temente.
ROM 16:27 God eterwou ere porere eisau tetan. Eke Jisas Krais eterke nema God eteri sig eisau som wobetete. E sekenwai. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
1CO 1:1 An Pol. God eteri porerek ere ane won an Krais Jisas eri yaku kere tame, eteri aposel tame tem. Neremri Kristen mase, Sostenes, eterken nesa kemne gwote siglou bas rasbe.
1CO 1:2 Kem God eteri Korin komke tetan tatame, God ere kemne wopeten etep wom. Krais Jisas eterke kem eri tatame yenbo tem. Keremwou berai. Akeite kom nogwaperi tatame eme nemri Aneyen Jisas Krais erne kenawaike abon eteri sig eisau wobe, etem kir, eme God eteri tatame tem, eme yenbo tem. Jisas Krais ere etemri Aneyen, ere neremri Aneyenken.
1CO 1:3 An abobe, nemri Apei God, nemri Aneyen Jisas Krais, epe kemne noub nenen kemri porere yenbo nente, kem noub temente.
1CO 1:4 Krais Jisas eterken belandeten tatame, God ere kemne pap yewon ere kemne noub eyarbetem. Eke kwokwos kwokwos an etep abon God erne pir wobe.
1CO 1:5 Krais eri tuma kem kenawaike metem, kem wule yaper mesginim. Kem etep abobe. Krais eterke kem God eri tuma noub wusoube, tuma somo kem noub metbe.
1CO 1:7 God Eri Wou ere kemne newobe mure kem wuri beke wan get. Eke Aneyen Jisas Krais ere sene yate yabel kem noub koute.
1CO 1:8 Ere kemne mure som newobe, kem erne kenawaike som abobetete. Etep tete, neremri Aneyen Jisas Krais eteri yabel tete, ere kemne tuma beke kip namde.
1CO 1:9 God ere kemne beke kip mesgin. Ere kemne wopetem, kem Eteri Yen, neremri Aneyen Jisas Krais eterken noub tetan.
1CO 1:10 Geisimase, kem ari tuma ek met. An Jisas Krais eteri kuk tetan, an kemne etep wobe. Kem akei, kem tuma wurisubu wobetete. Kem porere wurisubuk ten kem yaku ek kerete.
1CO 1:11 Ari geisimase, Kloe, eteri akek tetan tatame eme ane wusowum, kem keremwou keremwou walekap naibe.
1CO 1:12 Walekap naibe, kem wurare wurare kem akeite akeite tuma wobe. Kau kem etep wobe. Nema Pol eteri tumawou mette. Kau kem etep wobe. Tuma wusou tame, Apolos, eteri tumawou nema mette. Kau kem etep wobe. Tuma wusou tame, Pita, eteri tumawou nema mette. Kau kem etep wobe. Nema Krais eteri tumawou mette.
1CO 1:13 Beke kem etepkap wobe? Kap Krais ere pekan kenakena tem o? Kap eme Pol erne mek kwuran kwanen ere kemne kobo lan ek sam o? Beraiwai! Pol eteri sigke eme kemne baptais ok wiruwum o? Beraiwai.
1CO 1:14 Kemri tame peswou epne an baptais ok wiruwum. Krispusken Gaiusken epne an baptais ok wiruwum. Nogwape tatame berai. Eke, an God erne pir wobe.
1CO 1:15 Etepkap, tame nogwape eme etepkap beke kip wo. Pol ere ane baptais ok wiruwum, an eteri wakse tem.
1CO 1:16 O an aboye. An Stefanas erne yentaken emne kir baptais ok wiruwum. An tame wuri kir baptais ok wiruwum o berai, an beke met.
1CO 1:17 Krais ere ane tatame emne baptais ok wirute beke wo. Ere ane wom. Jisas eteri tuma yenbo ne tatame emne etepwou wusoute. Woyebo kayebo tuma an beke kip wo. Jisas erne mek kwuran kwanen sam tuma e mureken tuma. Eteke an wusoute.
1CO 1:18 Ye. Yuri yaper tete tatame eme abobe, Jisas erne mek kwuran kwanen sam tuma e bepou me wobe tuma. Nema yuri yenbo tete tatame, nema abobe, ete tuma e God eteri mureken tuma.
1CO 1:19 God eri bas rasem tuma etep wobe. Nowselri tame etemri tuma yenbo God ere teitkwunte. Porereken tame etemri porereken tuma God ere magel taite.
1CO 1:20 Porereken tame eme mak tetan? Moses eteri wule somo metbe tame eme mak tetan? Gwotepte tuma walekap naibe tame eme mak tetan? God ere nowselri porere akei teitkwunten.
1CO 1:21 Nowselri tatame eme etemri maime porerek God erne beke met. God eteri porere yenbok ere emne wotakem. Sene ere nemne eteri tuma wusoute wom. Gwote nowselri porereken berai tuma, tatame eme ete tuma kenawaike metbe, God ere ete tatame emne sene petbe.
1CO 1:22 Juda tatame eme mureken wos kir late, eme wobe, eme God erne kenawaike abote. Grik tatame eme nowselri porere kir mette, eme wobe, eme God erne kenawaike abote.
1CO 1:23 Nema tuma wusoube, nema etep wobe. Eme Krais erne mek kwuran kwanen ere tatame emri wule yaperke sam. Ete tuma Juda eme metbe, eme abolawoibe. Juda berai tatame eme metbe, eme etep wobe. E porereken tuma berai.
1CO 1:24 God ere wopetem tatame, Judaken Grikken eme erne kenawaike abon etep wobe. Krais ere God eteri mureken eteri porereken ere nemne kuyese sene pette.
1CO 1:25 Ye. God eteri porere nebule ere nowselri porere teitkwunbe. God eteri mure nebulek ere nowselri mure teitkwunbe.
1CO 1:26 Geisimase, kem noub abote. Kiyi God ere kemne wopeten kem erne kenawaike abom, ete yabel kem mapkap tatame temenem? Kemri tame nogwape eme nowselri porere beke te. Nogwape eme mureken beke te. Nogwape eme sig eisauken beke te.
1CO 1:27 God ere porereken berai tatame emne wopetbe, etepkap nowselri porereken tatame eme sebera yabe. God ere mureken berai tatame emne wopetbe, etepkap nowselri mureken tatame eme sebera yabe.
1CO 1:28 God ere sigken berai tatame, bepou me tetan tatame emne wopeten yenbo nenbe. Etepkap, God ere nowselri sig eisau wosken mure eisau wosken teitkwunbe, ete wos sene beke kip te.
1CO 1:29 Etep tebe, eike tame wuri ere God eteri bitimik eri sig kworere maime eisau beke kip wo.
1CO 1:30 God eter ere womke, Krais Jisas ere neremri porere somo eter tem. Krais eter ere neremri porere, ere neremri wule yenbo. Krais eterke nema God eteri tatame yenbo tem. Krais eterke God ere nemne sene petem, nema yaper beke kip te.
1CO 1:31 Ere nemne wule yenbo kenake nenbe. God eteri bas rasem tuma etep wobe. Tatame eme metekwaste abobe, eme Aneyen erne metekwaste.
1CO 2:1 Ari geisimase, kiyi an kemne yan lam, an God eteri tuma seken kemne wusoubetem. An kemne yenbotanbo tuma kemne beke wusou. Porereken tame etem wusoube tumakap an etep beke wusou.
1CO 2:2 Ari selpapke an kiyi etep abom. An etemken temente, an akeite wos beke kip wusou. Berai. Jisas Krais eterne mek kwuran kwanen sam tumawou an emne wusoute.
1CO 2:3 Ye. An keremken temenem, an mureken beke te. An kenake aken negnegbetem.
1CO 2:4 An kemne Jisas eri tuma wusoubetemkap, an kuyese beke wusou. Porereken tame wusoubekap an kemne beke wusou. Berai. God Eteri Wou ere ari wusowum tuma mure newom, eke kem kenawaike abobetem.
1CO 2:5 An abobe, kem tame etemri porere mane kenawaike abote. Kem God eteri murewou kenawaike abote.
1CO 2:6 Kristen sespe tatame eme neremri wusoube tuma metbe, eme porere petbe. Eme petbe porere e gwotepte tetan nowselri porere berai. E gwotepte tetan keryen etemri porere berai. Ete keryen eme yaper tete nenbe.
1CO 2:7 Nema God eteri berasmenem porere kemne wusoube. God ere selken nelken mak seikmenemke, ere nemne yenbowai nente abom. E berasmenem tuma nema wusoube.
1CO 2:8 Ete tuma gwotepteri keryen eme beke met. Eme ete tuma mette wom, eme Hevenri Aneyen erne beke pauk mek kwuran kwanen sa.
1CO 2:9 God eri siglouke bas rasem tuma etep wom. God ere erne kenawaike abobe tatame emne wos yenbo eyarem. Ete wos eme mak laten, eme mak metten, eme selpapke mak aboten. Etep bas rasem.
1CO 2:10 God Eteri Wou ere wos akei sopen labe. God eteri kik tetan wos ere kir labe. Labe, ere nemne peterabe.
1CO 2:11 Tame ere akeite tame eri selpap kuyese beke kip la. Tame eteri wou eter ere selpap maime kuyese labe. Tatame eme God eteri selpap kuyese beke kip la. God Eteri Wou eterwou ere God eteri selpap kuyese labe.
1CO 2:12 Gwote nowselri wou nema beke pet. God ere Eri Wou nemne newom, ere neremri selpapke tetan. God ere nemne newobe mure, God Eteri Wou ere nemne noub wusoube.
1CO 2:13 More tame eme nemne tuma beke wusou. God Eteri Wou ere nemne wurare wurare tuma newobe, sene ete tuma nema God Eteri Wouken tatame emne noub wusoube.
1CO 2:14 God Eri Wou beke pet tatame eme God Eri Wou eri mure beke abo. Etepkap tame eme etep abobe. Ete mure e yaper. E eikse akse tame etem wobe tumakap. Eme etep abobe. Ete mure nema God Eteri Wouke petbe. Tatame eme God Eri Wou beke pet, eme mure eri somo kuyese beke met. God Eri Wou eterwou ere emne mure somo wusoube.
1CO 2:15 Tatame eme God Eri Wou tetan, eme akei wos kuyese sin labe. Be wos yenbo o be wos yaper eme sin labe. God Eri Wou beke te tatame eme God Eri Wouken tatame emne kuyese beke sin la.
1CO 2:16 E seken. God eri bas rasem tuma etep wobe. Taken tameken eme Keryen God eri selpap beke la. Eme erne selpapken porereken mapeke newo. Beraiwai. Etep wobe, nema Krais eteri selpapkap tetan.
1CO 3:1 Geisimase, kiyi an keremken temenem, God Eri Wou tetan tatame emne wusoubekap, an kemne etep beke wusou. Keremri selpap e nowselri tatame etemri selpapkap, kem samsam Kristen, kem geibele yenkap tetan.
1CO 3:2 Geibele yen eme kitinak beke a, eme mukwou abe. Kem geibele yenkap, an kemne kitinak beke newon a, an kemne mukwou newon abetem. Kem samsam Kristen, kem God eri tuma nogwape eisau an kemne beke wusou. God eri tuma nebule an kemne wusowum. Gwotepte kem etep som tetan. An kemne muk abe tumakap kemne wusowum. An kemne kitinakkap tuma beke wusou. Kem kitinak tuma kuyese beke met. Gwopte kir kem kuyese beke met.
1CO 3:3 Kem kiyiri selpap som tetan, kem awoawo pap wayen, walekap naibe. Kem etep tebe, kemri selpap yaper som tetan. Nowselri tatame etem tebekap kem som etepke tebe.
1CO 3:4 Kem kau etep wobe. Nema Pol eteri wakse, nema eteri tumawou metbe. Kau eme etep wobe. Nema Apolos eteri wakse, nema eteri tumawou metbe. Kem etepkap tebe, e nowselri tatame etem tebekap.
1CO 3:5 Beke kem etepkap pekabe? Kem noub abo. Apolos ere eike? An Pol an eike? Nesa God eteri yaku kerebe tamesip. Aneyen ere nesetne mure kenakena newom, nesa kemne kobo lam, eke kem God erne kenawaike abobetem.
1CO 3:6 Now narbe tamekap nesa kemne kobo labetem. An kwoi berbe tamekap. Apolos ere now top sebe tamekap. God eter ere wobe, kwoi pam rekwabe.
1CO 3:7 Kwoi lei rasbe tame eri sig nema eisau beke kip wo. Now top sebe tame kir eri sig nema eisau beke kip wo. God eter ere wobek, kwoi pam rekwan eisau tebe. Eterwou ere sig eisau tetan.
1CO 3:8 Kwoi berbe tame, now top sebe tame eme yaku wurisubuk kerebe. Eme yaku kere tamesip. Yuri eme kerebe yakukap, eme tokwo pette nenbe.
1CO 3:9 Nesa Apolosken nesa God eteri yaku kerebe tamesip. Kerem kem God eteri nowkap. Kem God eteri akekap, ere ake etek kerebe.
1CO 3:10 God ere ane kobo lan selpap yenbo newomke, an eteri tuma kemne noub kiyi wusowum. Porereken tame ere ake kerebe, ere kwat yenbo yewobekap, an kemne kiyi wusowum. Sene akeite tame ere ari yeworuwum kwat ake etek kerebe. Ake kerebe tame eme noub abon noub kerete. Eme yaper mane kerete.
1CO 3:11 Jisas Krais ere ake nawo kwatkap. Eike tame beke wuri akeite kwat beke kip yewo.
1CO 3:12 Nawo kwat kiyi yewon, sene tame eme ake kerebe. Tame kau eme me yenbo, ropo yenbo peten ake ek kerebe. Kau eme me yaperken ropo yaperken peten kerebe.
1CO 3:13 Yuri tame wurare wurare eme kerebetem yaku e kwom geinik tete. Krais ere tuma namdete yabel tetek, yaku akei kom geinik ek tete. Ete yabelke Krais ere tame wurare wurare eteri yaku kerke seilate.
1CO 3:14 Tame ere ake ete nawo kwatke kerete, eri ete yaku ker beke kip ei, eri yaku noub yenbo som temente, ete tame ere tokwo pette.
1CO 3:15 Tame eri kerebetem yaku kerke eite, ere tokwo beke kip pet. Eter ere som temente. Ere kerke eyin sate kerake tem. E ker e God ere tatame emne tuma namdebe wule.
1CO 3:16 Kem wan mane gette. Kem Kristen tatame, kem God eteri ake. God Eri Wou ere keremri selpapke tetan.
1CO 3:17 Tame eme God eri ake yaper nente, God ere ete tame emne awosein pen sate nenbe. God eri ake e ake yenbowai. Kerem Kristen tatame, kem ete akekap.
1CO 3:18 Kem maime tuma mane yikwokwote. Keremri tame wuri ere etep abote. An nowselri porereken tame. Etep abobe tame, ere maime tuma yikwokwobe. Kiyi ere tuma me yikwokwon eiksen sene ere porere yenbo pette.
1CO 3:19 Be porere nowselri tame eme wobe e porere yenbo, God ere wobe, e porere yaper. God eteri tuma etep bas rasem. Nowselri porere tobobe tame emne etem maime perbe okmoike warbe. Eme etep bas rasem.
1CO 3:20 Sene God eri tuma wuri etep bas rasem. Aneyen ere nowselri porereken tame emri porere labe. Ere labe, emri porere yaperwai, eme nenlawoite nenbe.
1CO 3:21 Eke kem tame wuriri sig eisau mane wote. God ere wos akei kemne newobe.
1CO 3:22 Aren, Apolos, Pita, nema kemne kobo labe tame. Gwote nowsel God ere kemne newom. Tame kelpe tebe wuleken, tame sabe wuleken ere newobe. Gwotepte tetan wosken yuri tete wosken God ere newobe. Wos akei e keremri.
1CO 3:23 Kerem, kem Krais eteri. Krais eter ere God eteri.
1CO 4:1 Kem nemne Apolosken nemne etep abote. Eme Krais eteri yaku kerebe tame, eme God eri kiyi berasmenem tuma wusoube tame. Kem nemne etepkap abote, e yenbo.
1CO 4:2 Yaku kerebe tame eme wule wurisubu abote. Eme yaku lakere tame eteri tuma meten nente. Eme etepwou abote.
1CO 4:3 An mapkap? An yaku yenbo kerebe tame o? Kem ane lek sin late, o nowselri keryen ere ane lek sin late, e nebule wos. An maime lek beke sin la.
1CO 4:4 An abobe, kiyi an keremne yaku kerebetem, an keremne yaku yenbo kerebetem. Kap e seken o berai? An beke la. Aneyen eterwou ere labe. Eter ere ari yaku lek sin labe.
1CO 4:5 Aneyen ere mak yaten, kem tatame emri yaku kiyi lek mane sin late. Kem Aneyen erne koute. Ere yate, kerneirik berasten wos e geinik tete. Tatame emri selpapke abobetem tuma ere geinik wusoute. Ete yabelke nerem kerebetem yakukap, nema sig yenbo pette.
1CO 4:6 Geisimase, ete tuma an kemne kobo late wobe, nesa Apolosken nesa etep wobe. Etep tete, kem etep noub abote. God eri siglouke tetan tuma kem mane mesginte. Kem kau tame emri yaku mane lan metekwaste, akeite tame emri yaku lan mo wote. E yaper.
1CO 4:7 Be wos temke, ne apeilake tem? God ere nene beke newo, ne wos beke pauk te. God ere nene newom. Beke ne etep wobe? Areri delek an ete wos petem. Etep mane wote.
1CO 4:8 Kem maime metekwasbe, etep abobe. God eri tuma nema akei metem. Be tuma nema kiyi beke met. Nema porere eisau keryen tem, nema akeite tatame emne kom panen sibe. Nema Polnage emne mesginim. Kem etep abobe. Kem kom panen site tame tete, an metekwaste. Nema keremken kir kom lakerete.
1CO 4:9 Etepkap berai. An abobe, God ere aposel tame nemne kin yekwok tete wom. Pen sate tame eme kin yekwok yabekap, nema etepke yabe. Nowselri tatameken God eteri komri tameken eme nemne leklek tebe. An etep abobe.
1CO 4:10 Krais eteri sigke nema eikse akse tame tem. Kerem, kem Krais eterke kem porere eisauken tame tem. Nerem, nema mureken berai. Kerem kem mureken tetan. Kem sig eisau tetan. Nema sigken berai.
1CO 4:11 Kiyi etep ten gwopte kir nema aposel tame, nema God eri yaku keren yin nema kwoi sabe, wak sok tebe, nema kerap wole wos yaper warbe, tatame eme nemne paku pebe, nema kom akeken berai.
1CO 4:12 Nema yaku eisau kerebe, nema letke kerebe. Tatame eme nemne tuma yaper wobe, nema God erne etemne wolabe, ere emne noub awosein eyarte. Tatame eme nemne tuma yaper namdebe, nema emne yaper awosein beke wo.
1CO 4:13 Tatame eme nemne tuma yaper wobe, nema emne tuma yenbo awosein wobe. Ye. Kiyi etep ten gwopte kir, tatame nogwape eme nemne etep abobe. Eme tame yapersubuwai. Eme tatame etemri let subu tewo subu pituwube tamekap. Etep abobe.
1CO 4:14 An kemne gwopkap tuma bas rasbe, kem mane sebera yate. Kem ari yen, eke an kemne kobo lan tuma lei newobe.
1CO 4:15 Krais eteri yaku kerebe tame nogwape eme kemne lakerem. Kem apei nogwape berai. Aren, an Krais eteri tuma yenbo kemne kiyi wusowum, eke an keremri apei tem.
1CO 4:16 Eke an kemne noub wobe, aren tebekap kem etep tete.
1CO 4:17 An kemne kobo late abobe, eke an Timoti erne won kemne yan late. Ari nenbe Kristen wule an kom komri Kristen tatame emne peterabekap, ere kemri selpap tagwote. Kiyi an erne God eri tuma wusowum, ere meten Jisas erne kenawaike abom. Eke ere areri yenkap, an erne metekwasbe. Ere Aneyen eri yaku noub yenbo kerebe.
1CO 4:18 An metbe, kem kau etep abobe. Pol ere nemne akem, ere beke kip ya. Etep wobe, kem kau maime sig eisau wobe.
1CO 4:19 Metye. Aneyen ere kir wote, kerake tete, an kemne yan late. An yan etep late. Eme maime sig eisau wobe tame eme tuma bepou me wobe? Eme God eri mure peten eri wule noub tobobe?
1CO 4:20 God ere panen siten tatame eme tuma bepou beke wo. Berai. Eme God eri wule yenbo muresen tobobe.
1CO 4:21 Keremri wos. An kemne yan late, an gapaku sen yan kemne tuma namdete, o an kemne kobo lan tuma elen me wote?
1CO 5:1 Tatame nogwape eme etep wobe. Kemri tame wuri ere yapersubuwai nenbe. Ere eteri nawo wuri etetne panem. Etepkap wule yaper God erne beke abo tame eme beke nen.
1CO 5:2 Etepkap wule yaper kerem kena borke etep tem, mapeke kem kemri sig maime eisau wobe? Kem sebera beke ya. Kem etek yaper nenbe tame erne won sekite, ere genek temente.
1CO 5:3 An keremken beke te, ari wou ere keremken tetan. Eke aren, an etek wule yaper nenbe tame erne tuma namdebetem.
1CO 5:4 Aneyen Jisas eteri sigke an wom. Ete tame ere yaperwai nenbe, epkap kem wurisubuk site. Site, nemri Aneyen Jisas eri mure keremken temente, ari wou ere keremken kir temente.
1CO 5:5 Sene kem ete tame erne won yin Satan eteri letke raste. Satan ere eteri wusom yaper nente. Etep tetek, yuri Aneyen Jisas eter sene yate yabelke, God ere ete tame Eteri Wou sene pette.
1CO 5:6 Kem kerem maime sig yenbo wobe, e yaperwai. Kem metten. Kwayekek rasten kwoi wuri kupa tebe, epkap kwoi nogwape eme kir kupa tete nenbe. Etepkap, wule yaper nenbe tame wuri ere keremken som temente, sene nogwape Kristen eme yaper tete nenbe.
1CO 5:7 An metten, kem kwoi yenbokap. Etepkap, kem kupa tebe kwoi wuri peten sepitte. Kwoi yenbowou temente. Krais, ere God eteri Sipsipkap, ere neremri nenbetem wule yaperke san, God erne kwar pem.
1CO 5:8 Etepkap, nema God erne sukye worabetete, nema kupa tebe kwoi nema beke kip se. Kupa tebe kwoi e tame wule yaper nenbe. Nema kwoi yenbo sete. Kwoi yenbo e wule yenbo, seken.
1CO 5:9 Kiyi an kemne siglou bas rasen newopitim, an kemne etep wom. Kem sir bisi yibe tatame etemken mane sewurte. Kem emne mesginte.
1CO 5:10 An beke wo, kem nowselri tatame emne mesginte. Nowselri tatame eme God erne beke abo, eme sir yibe. Eme wos malen, eme sirke petbe. Eme memake regen sukye worabe. Komke komke etepkap tebe tatame eme tetan, eke nema emne mapeke mesgin?
1CO 5:11 Ari bas rasem tuma somo ere gwo. Eike etep wote. An Kristen. Etep wobe ta o tame eme wule yaper kir nenbe, eme sir yibe, o eme akeite tameri wos malbe, o eme sukye yaper worabe, o tame naswoibe, o ok yaper an sisi pebe, o sir petbe, etepkap tebe ta o tame kem etemken mane sewurte, etemken a mane sin ate.
1CO 5:12 God erne beke abo tatame emri yaper nenbekap, nema beke kip namde. God eter ere etepkap tatame emne tuma namdete. Kristen tatame emri yaper nenbekap nema emne tuma namdetete. E neremri yaku. God eri bas rasem tuma etep wobe. Kemri borke yaper nenbe tame erne kem won sekite. Etep wom.
1CO 6:1 Kristen tame pes epe ei nakwosebe, beke epe God erne kenawaike beke abo tame erne yin tuma wusoute? E yaper. Tuma tetan Kristen tatame eme Kristen apeilake emne tuma wusowun omote, e yenbo.
1CO 6:2 Kem noub abote. Kem God eteri tatame, yuri kerem kem nowselri tatame emne sin late emne tuma namdete. Emri nenbetemkap kem late. Gwopte tuma nebule kem kuyese noub beke kip namde, yuri kem tuma eisau etepwou beke kip namde.
1CO 6:3 Kap kem beke abo. Yuri nema God eri kom tame emne kir sin late. Etep tete, gwopte nowselri pap waye wos nebule nema noub me namden omote.
1CO 6:4 Kem tuma temente, kerem, kem noub namden omote. Beke kem God erne beke abo tame emne yin wolabe? E yaper.
1CO 6:5 Beke kemri tame wuri ere Kristen lakemase etemri ei tuma kuyese beke sin la? Kem etepkap porereken tame wuri berai? An kemne wobe tuma kem sebera yabe, e yenbo.
1CO 6:6 Kristen lakemase eme walekap naibe, sene eme God erne kenawaike beke abo tame erne yin tuma namdebe, e yaperwai.
1CO 6:7 Kem Kristen geisimase emken tuma namdebe, Krais eri wule nenlawoibe. Kristen geisimase eme kemne be wule yaper nente, kem tuma mane namdetete. Kem emne tuma yenbo awosein won mesginte, e yenbowai. Kristen geisimase eme kemri wule yaper nente, o sirke pette, kem tuma mane namdetete. Kem lek me lan metekwaste. Etep tete, e yenbo.
1CO 6:8 Kem wule yenbo beke nen. Kem akeite tatame emne yaper nenbe, emne yikwokwobe. Kem keremri Kristen geisimase emne etep tebe.
1CO 6:9 Kap kem wan getem. Yaper nenbe tatame eme God eri panen siten kom beke kip yi. Kem maime mane tuma yikwokwote. Yaper nenbe tatame, eme memake regen sukye worabe tatame, sir yibe tatame, ete tameken tuknabe tame,
1CO 6:10 sir petbe tatame, tameri wos malbe tatame, ok yaper an sisi pebe tatame, tuma koyabe tame, tame emne pen emri wos sirke petbe tatame, etepkap tatame eme akei eme God eri panen siten komke beke kip yi.
1CO 6:11 Kiyi kem kau etepkap tame temenem. Sene kem Krais erne kenawaike abon eteri nepke ere kemne keyam, kem eteri tatame tem, kem tatame yenbo tem. Wule yaper kemne sene beke keresuk. Aneyen Jisas Krais eteri sigke God Eteri Wou eterke kem tatame yenbo tem.
1CO 6:12 Wule akei an kuyese nente. An wule akei nente, wule kau e ane kobo beke kip la wule. Kobo beke la wule an beke kip nen. Eke wos wuri ane beke kip keresuk.
1CO 6:13 Awos e sek yibe, se ere awos peten abe. God ere wotek, pespes sene beke kip te. Neremri wusom e sir yibe wulekap berai. Neremri wusom e Aneyen eteri. Nema eteri tuma meten tobobe. Aneyen ere neremri wusom lakerebe. Ere nemne noub lakeren yenbo nenbe.
1CO 6:14 God ere Aneyen erne wom, ere sele mesginin yawom. Eri murek ere nemne etep kir nente.
1CO 6:15 Kem mane wan getete. Kemri wusom e Krais eteri. Kap an Krais eteri wusom peten sir yibetete o berai. Beraiwai.
1CO 6:16 Tame ere sir yibe ta etetken yibe, epe wusom wurisubuk tebe. Kem mane wan getete. God eri tuma etepke bas rasem. Epe wusom wurisubu tete. Etepke bas rasem.
1CO 6:17 Taken tameken epe wusom wurisubukap, nema Aneyen eterken tete, nema eterken selpap wurisubuk tete.
1CO 6:18 Kem sir mane yite. Sir yibe ta o tame akei eme wusom maime yaper nenbe. Akeite yaper nenbe wule e wusom maime yaper beke kip nen.
1CO 6:19 Kem mane wan getete. God ere Eteri Wou kemne newom, ere keremken tetan. Kemri wusom e eteri akekap. Kemri wusom e kemri berai. E eteri.
1CO 6:20 God ere kemne tokwo eisauwaike tukem. Tokwo e Jisas eteri nep. Eke kem keremri wusomke kem wule yenbotanbowou tobote, God ere sig eisau tete.
1CO 7:1 Kemri kiyi siglouke bas rasen wometem tuma, eke an kemne awosein wote. Tame ere ta beke kip pane, e yenbo.
1CO 7:2 Sir yibe wule e eisau tebe. Eke, an abobe, wurare wurare tame kem ta panete, wurare wurare ta etepwou kem tame narte, e yenbo.
1CO 7:3 Tame ere eteri ta teken etep tuknate wote, ta te erne mane eger tete. Ta te etetri tame eterken tuknate wote, ere tene mane eger tete.
1CO 7:4 Ta teri wusom e etetri berai, e tame eteri wusom. Tame eteri wusom e eteri berai, e ta etetri wusom.
1CO 7:5 Taken tameken epe etep tuknate, epe mane eger awoawo tete. Etepri wos, epe kir ten etep wote. Yabel kau o lup wuri nesa kenakena tuknan nesa God eterken tuma nogwape namden yurik nesa sene etep kir tuknate. Epe etep wote, e tuma berai. Epe mureken beke kip te, epe kenakena som etep mane temente. Satan ere epne kip seilate wurken.
1CO 7:6 Ari woye tuma, kemne kobo labe tuma, God ere beke wo, kem ta mane panete. E ari porerek an kemne wobe.
1CO 7:7 An tametobo tame, an abobe, aren tetankap tatame eme etepke temente. God ere tatame nogwape emne wurare wurare gwopke nenbe. Kau ere emne etepke wobe. Ne ta panete. O ere emne etep wobe. Ne tame narte. Kau ere emne etep wobe. Ne tametobo site. O ne tameken berai takap site. Ere etep wobe.
1CO 7:8 Tametobo tameken tame beke yi taken wane ta emne an etep wobe. Aren tetankap kem etep tete, e yenbo.
1CO 7:9 Ta o tame emri selpapke abobe woskap eme kuyese beke kip wotake, eme ta panete o tame yite, e yenbo. Eme sir yibe porerekap mane abote.
1CO 7:10 Taken tame, tameken ta emne an gwote wule wusoube. E areri wule berai. E Aneyen eteri wule. Ere etep wom. Ta te tame erne mane mesginte.
1CO 7:11 Ta te tame mesginte wote, te akeite tame mane yite. Te etetri tame erne sene yite, epe etep noub sene site, e yenbo. Tame ere ta tene mane mesginte.
1CO 7:12 Tuma wuri aren an kemne wobe. Aneyen ere beke wo. Aren an selpapke abobe, an etep wobe. Kristen mase eri ta te Krais erne kenawaike beke abo wote, ete ta te eterken temente wobe, ere tene mane mesginte.
1CO 7:13 Kristen ta teri tame ere Krais erne kenawaike beke abo, ere etetken temente wobe, te erne mane mesginte.
1CO 7:14 God erne kenawaike beke abo tame, eteri ta etetke God ere wobe, ete tame ere tame yenbo. God erne kenawaike beke abo ta, etetri tame eterke God ere wobe, ete ta te ta yenbo. Ete wule beke pauk te, etemri yen eme God eteri yen beke kip te. Tuma seken, etemri yen eme God eteri yen tete.
1CO 7:15 Kristen berai ta o tame ere Kristen ta o tame erne mesginte wote, ere kuyese mesginte. E etetri o eteri wos. Kristen ta o tame eme Kristen berai ta o tame emne mane wotakete. God ere wobe, kem noub site, kem ei mane naite.
1CO 7:16 Kristen ta, kap ne neri tame erne kobo late, ere yuri Kristen tete. Ne mapeke la? Kristen tame, kap ne neri ta tene kobo late, te yuri Kristen tete. E etepwou, ne mapeke la?
1CO 7:17 God ere kemne wopeten kem Kristen tem, ete yabel kem be wos nenbetem, kem ete wos som nenbetete. Kem mane kip mesginte, kem som tobobet. Aneyen eter, ere kemne kiyi temkap, kem etepwou som temente. Etepkap tuma an akei komri komri Kristen emne etep kir wusoube.
1CO 7:18 Kau kem somo kwunmenem, God ere kemne wopetem. Kem somo kwunmenem wule mane mesginte. Kau kem somo beke kwun, God ere kemne kir wopetem. Kerem, kem somo mane kwunte.
1CO 7:19 Kristen tame eme somo kwunte, o eme somo beke kip kwun, God ere etepkap beke abo. E wos eisau berai. Wos eisau e gwo. Ete tame eme God eteri wule noub meten tobobetete. E wos eisau.
1CO 7:20 God ere tatame emne wopeten eme Kristen tem, ete yabel eme temenemkap, eme etep som temente.
1CO 7:21 God ere kemne wopetem yabelke kem yaku bepou me kerebetem, eke kem mane ep abo ep abote. Kem ete yaku mane mesginte. Kem ete yaku mesginte kelu temente, kem ete yaku mesginte.
1CO 7:22 Eike yaku bepou me kerebetem, Aneyen ere erne wopetem, sene wos wuri erne beke kip keresuk. Eike yaku bepou me beke kere, Aneyen erne wopetem, sene ere Krais eteri yaku bepou me kerebetete.
1CO 7:23 God ere kemne tokwo nogwape eisauke tuken petem. Eke kem eteri kulke temente. Kem tatame etemri kulke mane tete.
1CO 7:24 Geisimase, tame ere be yaku keren, ere Kristen tem, God eterke ere ete yaku som kerebetete. Etep tete, ere God eterken noub temente.
1CO 7:25 Sene an tametobo tameken tameken berai taken etemne an kemne wote. Eme be wos nente, Aneyen ere ane beke kip wo. Aren, an kemne areri porerek etep wobe. Aneyen ere ane kobo lan ere ane porere newom. Etepkap be tuma an kemne wote, kem kuyese meten nente.
1CO 7:26 Gwopte nabe tatame nogwape eme Kristen tatame emne yaper nenbe, eke an abobe, kemri tetankap kem noub etepke temente.
1CO 7:27 Taken tame eme emri ta mane mesginte. Tametobo tame eme ta pane mane abote.
1CO 7:28 Tame ere ta panete, ere mane etep abote. An wule yaperke nenye. Ta te tame yite, te mane etep abote. An wule yaperke nenye. Berai. Taken tame, tameken ta eme tewok tewok selpap yaper te yaku eisau kerebe, eke an wobe, tametobo tame eme ta mane panete, ta eme tame mane yite.
1CO 7:29 Geisimase, an kemne wobe. Yabel nogwape som beke te. Eke taken berai tame ere yaku muresen kerebekap, taken tame eme etep muresen kerete.
1CO 7:30 Pap yaper meten kerabe tame eme emri pap yaper metbekap sene mane abote. Metekwasen sou sak keyabe tame eme emri metekwasbe wos mane abote. Wos tukbe tame eme emri tukbe wos som pette mane abote.
1CO 7:31 Eike tame ere nowselri yaku kerebe, ere nowselri wos mane abote. Gwote nowsel ere omote nenbe, sene beke kip te.
1CO 7:32 N owselri wos kemri selpap beke kip keresuk, an etep abobe. Tametobo tame ere Aneyen eteri wulewou abobe. Aneyen eter abobekap ere etep nente abobe.
1CO 7:33 Taken tame eme nowselri wos abobe. Eme ta teri abobekap nenbe.
1CO 7:34 Etep tebe, eme selpap peske tetan. Eme God eri yaku kerete abobe, eme yenta emne yaku kerete abobe. Tameken berai ta etem, wane ta etem eme God eri wos abobe. Eme etep a bobe. An wule yenbowou nente, an wule yenbowou abote, God ere ane metekwaste. Tameken ta eme nowselri wos abobe. Eme aom yaku abon kerebe.
1CO 7:35 An ete tuma wobe, an kerem tebekap beke wotake. Berai. An kemne kobo late, an etep wobe. Kem God eternewou kenawaike abon wule yenbo tobobetete. An etep abobe, eke an ete tuma wobe.
1CO 7:36 Eike tame erne ta panete woten, ere abobe, ere tene wule yenbowai beke kip nen. Ere tene panete kenake abobe. Ere tene panete, e tuma berai. Etep tete, ere wule yaper beke kip nen.
1CO 7:37 Eike tame ere noub abon etep wobe. An ta beke kip pane. Akeite tatame eme kir tem, ere selpap pes berai. Ete tame ere ta beke kip pane. Eter kir ere yenbo nenbe.
1CO 7:38 Tame ere ta panebe, e yenbo. Tame ere ta beke pane, e yenbowai.
1CO 7:39 Ta eme emri tame mane kip mesginte. Tame ere sate, wane te akeite tame sene yite abote, te erne yite. Te erne yite, te Aneyen erne kenawaike abobe tame eterne kip yi.
1CO 7:40 Aren, an etep abobe. Wane ta te tame beke kip yi, te selpap yenbo temente. Te bepou me site, te metekwaste. An abobe, God Eri Wou ere areri selpapke tetan, eke an etep wobe.
1CO 8:1 Sene an sukye kiti abe tuma baste. Nema akei, nema abobe, nema porere yenbo tetan, nema wule yenbo nenbe. An kemne wobe. Porereken tatame eme maime sig eisau wobe. Pap yewobe tatame eme Kristen sespe tebe.
1CO 8:2 Eike etep wobe. Nema porereken, nema wos nogwape metten. Etep wobe tatame eme porere me eiksebe.
1CO 8:3 T atame eme God erne pap yewobe, God ere ete tatame etemne etep wobe. Kem areri yen.
1CO 8:4 Sukye kwar pebe kiti ate, o beke kip a, ete tuma an baste. Nema etep metten. Sukye e wos seken berai. Sukye e tame letke regbe memake. God seken wurisubu ere tetan. Ere Keryen God.
1CO 8:5 Tatame nogwape eme etep wobe. God nogwape tetan, eme nelken nowselken etek tetan. Ye. Omugabo kenakena tetan. Tatame eme etemri kulke tetan.
1CO 8:6 Nerem Kristen tatame, nema kenawaike etep abobe. Keryen God wurisubu tetan. Ere neremri Apei. Eter ere wos nogwape seikim. Eterke nema tetan, nema eternewou abon yaku kerebe. Nemri Aneyen wurisubu tetan. Ere Jisas Krais. Kiyisape God ere erne wom, Jisas ere akei wos seikim. Eterke nema noubwai tetan.
1CO 8:7 Kau Kristen eme etep mak metten. Kiyi eme Kristen mak temenem, eme sukye worabetem. Worabetem, eme abobetem. Sukye e seken wos. E keryen, e god. Sene eme Kristen tem, eme sukye kwar pebe kiti an etep abobe. Ete kiti e sukye kwar pebe kiti. Nema abe, nema yaper woske nenbe. Eme etep abobe. Eme selpap yaper tebe.
1CO 8:8 Awos abe wuleke nema God erne mekin beke kip te. Nema a beke kip a, nema yaper beke kip te. Nema a ate, nema yenbo beke kip te. Sukye kiti nema ate, o nema beke kip a, God ere etep beke wo. E yenbo o e yaper. Berai. Awos e wos eisau berai. Nema abe, God ere etep beke wo. Kem tame yenbo. Nema beke a, God ere etep beke wo. Kem tame yaper.
1CO 8:9 Kem eisa eisa. Kristen sespe eme sukye kwar pebe kiti kuyese ate. Eme ate, samsam Kristen eme selpap yaper tete. E yaper.
1CO 8:10 Kem Kristen sespe, kem koborke wurin sukye kwar pebe kiti at e. Sene samsam Kristen ere kir y in kemne late, ere kir ate pap ten sukye kwar pebe kiti kir ate.
1CO 8:11 Etep tete, kem porereken Kristen sespe, kemri porerek kem samsam Kristen emne yaper nenen tete. Ete geisimase Krais ere etemne kobo lan sam.
1CO 8:12 Kem Kristen geisimase emne yaper nenbe. Kem emri mureken berai selpap yaper nenbe. Etep tebe, kem Krais erne kir yaper nenbe.
1CO 8:13 Etepkap an kitike ate, ari geisimase eme yaper tete. An etep tete mowai wobe. Eke an sukye kwar pebe kiti sene beke kip a. An ari geisimase emne yaper nente wurken.
1CO 9:1 An more tameri kulke beke te. An aposel tame. An Aneyen Jisas erne lek lam. An Aneyen eteri yaku kerebetem, kem Kristen tem.
1CO 9:2 Tatame kau eme etep wobe. God ere Pol erne yaku beke wo, ere aposel tame berai. Etep wobe. Kerem, kem metem, an aposel tame. Kem Aneyen eterken belandeten tatame, eke kem metten, an aposel tame seken.
1CO 9:3 Tame kau eme ane ker wo tobo wobe, an emne tuma awosein etep wobe.
1CO 9:4 Aren Barnabasken nesa aposel yaku kerebe tame, nesa Kristen etemri awos ate, kap e yaper o?
1CO 9:5 N esa Jisas erne kenawaike abobe ta tene panen kir sewurte, e kap yaper o? Akeite aposel tame, Aneyen eteri mase etem Pitanage eme etep tebekap, kap nesa etep tete, e yaper o?
1CO 9:6 Nesa Barnabas e terken nesa tuma wusoubetem, eme nesetwoune wos awosein beke newo. Neset, nesa kel yaku kerebetem, nesa awos ek tukbetem. Akeite aposel tame eme etep beke nen.
1CO 9:7 Ei nai yaku kerebe tame eme yaku bepou beke kere. Eme kelken awosken petbe. Now yaku kerebe tame eme etepwou eme yakusubu beke kere. Eme nowri a peten ek abe. P or lakerebe tame eme etepwou, eme yakusubu beke kere. Eme kiti kir abe.
1CO 9:8 An more tameri porerewouke beke wo. God eteri tuma etep kir wobe.
1CO 9:9 God ere Moses erne newom wule etep wobe. Bulmakau eme wit supa teitbwotukbe yaku kerebe, etepkap eme tatame emne kobo labe. Etep tebe, kem emri neisnub kep mane peik kerete. Bulmakau eme wit supa kau ate, e yenbo. Etep wom, nema metbe, God ere bulmakauwou beke abo.
1CO 9:10 Berai. Etek bas rasem tuma ere neremne kir abom. Ye, ere nemne abom, nema etep nente. Kwoi berbe tameken kwoi perbe tameken eme kwoi kir peten ate abobe, eteke eme yaku kerebe.
1CO 9:11 Kwoi berbe tamekap, nesa kemne God eri tuma wusoubetem, e kemne selpap eyarbe yaku. Nesa ete yaku etep kerebetem, kem nesne wusom noub nenbe wos awosein newote, e yenbo.
1CO 9:12 Kem kir ten akeite tuma wusou tame emne kobo labe. Kem kir ten nesne kobo labe, e yenbo. Nesa kemne wos wuri beke wola. Nesa Jisas eteri tuma yenbo yibe kelu tukte mo wobe, eke nesa awosken tame oubken kemne beke womet.
1CO 9:13 Kap kem beke met. God eteri ake eisauke yaku kerebe tame eme ake eisauri awos peten abe. God erne kwar pebe tiyke yaku kerebe tame eme ete tiyri awos peten abe.
1CO 9:14 Etepkap, Aneyen ere etep wom. Tame eme God eri tuma wusoute, tatame eme ete tuma mette, eme tuma wusou tame emne awosken akeite wosken awosein kip newote.
1CO 9:15 An kemne wos kuyese womette, an mo wobe. An kemne gwo siglou basbe, an kemri awos pette beke abo. Beraiwai. An kiyi sate. An Aneyen eri yaku bepou me kerebe, an metekwasen ari sig eisau wobe. Tame eme ane mane wotakete.
1CO 9:16 An God eteri tuma wusoube yaku kerebe, an maime sig eisau beke kip wo. Aneyen eter ere ane ete yaku newom. An ete yaku kip kerete. An beke kip mesgin. An ete yaku mesginte, an yaperwai tete.
1CO 9:17 Ari porerek an ete yaku kere pauk, an kel kir pauk petbe. An ete yaku kerebe, aren an kerete beke wo. God eter ere ane wom. Eter ane womkap an etep nenbe, eke an ete yaku kerebe, an kel beke kip wola.
1CO 9:18 An be tokwoke pette? Ari petbe tokwo ere gwo. An tatame emne God eri tuma yenbo wusoube, an emne kel beke kip wola. An emne tuma bepou me wusowun sewurbe. An ete yaku etep kerebe, an metekwasbe.
1CO 9:19 An eike tatame etemri kulke beke te. Ari selpapke an tatame nogwape emri kulke tete, etemne yaku bepou me kerete abobe, etepkap an God eri tuma emne kuyese wusoute, nogwape eme Kristen tatame ek tete.
1CO 9:20 An Juda tatame etemken temenbe, an Juda tamekap temenbe. Etepkap, eme Aneyen eteri tuma meten ere emne kobo labe. An Moses erne newom wule tobobe tatame etemken temenbe, an etemkapke temenbe. (Aren an Moses erne newom wule eri kulke beke te.) Etepkap, eme Aneyen eri tuma meten ere emne kobo labe.
1CO 9:21 Juda berai tatame an etemken temenbe, an etemkapke tebe. (An God eteri wule beke mesgin. An Krais eteri wule tobobe.) Etepkap, Juda berai tatame eme Aneyen eteri tuma meten ere emne kobo labe.
1CO 9:22 Samsam Kristen an emne yin Aneyen eri tuma wusoubetem, etem tetankap an etepkap tebe. Etepkap, eme Aneyen eri tuma meten ere emne kobo labe. Komri komri tatame emri nenbekap an etepke nenbe. Etep tebe, an metkerake wule nenen yin tatame kau eme Kristen tete, God ere emne sene pette.
1CO 9:23 Aneyen eteri tuma tatame nogwape eme mette, an etep abon tuma wusou yaku eisau kerebe. God ere emne yenbowai nentekap, ere ane yenbowai kir nente, an etep abon ete yaku kerebe.
1CO 9:24 Kem etep metten. Taken tameken eme amebe, eme teseki tasekiyin amen yibe, eterwou ere ete tokwo pette. Etepkap, kem noub amen teseki tasekiyin yibe tame ere tokwo petbekap, kem etepwou pette.
1CO 9:25 Teseki tasekiyin amebe tatame eme nowselri tokwo kera pette abobe, eme wusom maime noub lakeren kwokwos kwokwos yaku eisau keren yin eme agetage kuyese amete. Nema Kristen, nema noub amete, nema Hevenri som temente tokwo pette abobe.
1CO 9:26 Tame eme amebe, eme ganke beke amen yi, eme kom luwouke amen ete emi petbekap, God ere ane wom yaku an etepwou keren yibe. An akeite akeite yaku nebule beke abo. An eteri yakuwou muresen kerebe. Tame eme ap noub tet lan pebekap, an God eri yaku etepke noub tet lan kerebe. Eteri yakuwou an noubwai kerebe.
1CO 9:27 An wusom porere maime noub teitkwunen lakerebe, Aneyen eternewou tobobe. Etepkap God ere ane beke kip wo. Pol, ne ari tuma tatame nogwape emne wusoubetem, ne ari tuma beke tobo, eke ne Hevenri tokwo beke kip pet. Ere ane etep beke kip wo.
1CO 10:1 Geisimase, kem mane eiksete, an etep abobe. God ere nemri yeiwarege akei emne rigrabe nenbe. Ere emne akei akei nel gwan kit kerem, eme emi yaperke noub sewurbetem. Eme akei Kerkera Ok (Retsi) keraruke wukwutem.
1CO 10:2 Akei eme ete gwanke Retsike baptais ok wiruwun Moses eri tame supa ten erne tobobetem.
1CO 10:3 Akei eme God ere emne newom mana eme a abetem.
1CO 10:4 Akei eme God ere emne newom papek yam ok abetem. Ete pape e emne panen yibetem, e Krais eter.
1CO 10:5 Etep temenem, nogwape eme God erne kenawaike beke abo, eme wule yaper som nenbetem. God ere emne mo won eme sabetem, emri kupa kelpe emik san etek kupoyim.
1CO 10:6 E tep tem, eke nema porere yenbo ek pette. Yeiwarege eme wule yaper abon nenen sabetem. Nema etep beke kip nen.
1CO 10:7 Yeiwarege kau eme sukye worabetem. Nema sukye beke kip wora. God eri bas rasem tuma etemne etep wobe. Tatame eme su kye woran awos an ok yaper an sisi pen sekwo lomen yage taibetem. Bas rasem tuma etep wobe. Emri nenbetemkap nema mane nente.
1CO 10:8 Nema sir bisi mane yite. Yeiwarege kau eme sir bisi yibetem. Eme etep tebetem, God ere emne pebetem. Yabel wurisubuk, taken tameken nogwape eme sam, etek sam tatame eme ok yen ok tame (2300) eme etepke sam.
1CO 10:9 Nema Aneyen erne mane seilate. Kiyi yeiwarege eme tameken berai emik temenem, eme God erne pap wayen seilan etep ker wo tobo wom. God ere nemne noub beke nen. Etep womke, God ere sopo yaper won yin emne tan saiwom. Eme temkap, nema etepkap mane tete.
1CO 10:10 Kem God erne mane ker wo tobo wote. Kiyi yeiwarege kau eme God ere nenbetemkap eme mo wom, eme God erne ker wo tobo wom. Wom, God eri kom tame, God ere emne won yan emne pen saiwom.
1CO 10:11 E tep tem, nema porere yenbo ek pette. Ete tuma e God eteri siglouke basten. Nema lan porere ek pette. Nowsel omote yabel tete nenbe, eke nema porere kip pette.
1CO 10:12 Kem noub teten abobe tatame, kem eisa eisa. Kem wule yaper mane kip nenen Apei erne mesginte.
1CO 10:13 Be wos yaper kemne seilate, e tatame nogwape emne seilabe woskap. God ere kemne kobo late womkap, ere nente nenbe. Ere kemri mure labe, eke seilabe wos kemne beke kip teitkwun. Yaper wos kemne seilate, ere kemne kelu peteratek, kem muresen tetete.
1CO 10:14 Ari tamenowu yenbo, kem sukye worabe wule mesginin magel taite.
1CO 10:15 Kem selpap porere tetan tatame, eke an kemne wobe. Kerem, kem ari tuma sin namdelate.
1CO 10:16 Nema wurisubuk sin Krais eri samkap abobe. Nema God eterne pir won mesginbe, nema ok ek abe. Wain ok nema abe, nema etep wobe. Gwo ok e Jisas eteri nep. Etep wobe. Nema Krais eteri tatame, nema etepke tebe. Geil nema petbe, nema etep wobe. Gwo geil e Krais eteri om. Etep won nema geil wuri peten pekayewon God erne pir won ek abe. Nema Krais eteri tame supa, eke nema ete geil abe.
1CO 10:17 Nema geil wurisubu peten pekayewon abekap, nema nogwape nema wusom wurik tetan. Nema geil wurisubu kerakera abekap, nema etepke wurisubuk tetan.
1CO 10:18 Kem Israel tatame emne abote. Eme kwar pebe, kiti kau eme God erne newobe, kau eme abe. Etep tebe, nema etep abobe. Nogwape eme wule wuri nenbe, eke eme tame supa wurisubu.
1CO 10:19 Kem mane etep abote. An wobe, sukye e wos seken, o sikile arkwu kwar pebe wule e wule yenbo.
1CO 10:20 B erai. An wobe, God erne beke abo tatame eme sikile arkwu kwar pebe. Eme God erne kwar pem kiti beke newo. Kem etemken mane tete. Kem sikile arkwu amekwunte.
1CO 10:21 Kem Aneyen eteri wain okken sikile arkwuri okken mane ate. Kem Aneyen eteri tiyken sikile arkwuri tiyken mane site.
1CO 10:22 Nema mane etep abote. Nema sikile arkwu abote, Aneyen ere nemne pap beke kip waye. Aneyen eri mure nebule. Nemri mure eisau. Nema mane etep abote.
1CO 10:23 Kau eme wobe. Wos akei God ere beke wotake, nema nente, nema wule beke kip tousi. Aren an kemne wobe. Ye. Wos nogwape nema kuyese n ente, e nemne kobo beke kip la. Wos nogwape e nema Kristen sespe beke kip te.
1CO 10:24 Tame ere maimewou mane abote. Ere be wos nente, ere tatame emne kir abon kobo late.
1CO 10:25 Kem awos tukbe emik yin kiti tukte, kem mane ep abo ep abote. E sukye kwar pebe kiti, o berai? Kem tuken ate, e tuma berai.
1CO 10:26 God eri bas rasem tuma etep wobe. Nowselken nowselke tetan wos nogwape e Aneyen eteri. Etep wobe, awos nogwape nema akei kuyese ate.
1CO 10:27 Tame eme God erne kenawaike beke abo, eme kemne awos newon ate wote, kem emne yin lan etemken sin awos ate, e tuma berai. Eme kemne newoye awos, kem akei ate. Kem mane ep abo ep abon etep womette. Gwote kiti e sukye kwar pebe kiti o? Kem bepou me ate, mane womette.
1CO 10:28 Tame wuri ere kemne awos newon ate, ere etep wote. Gwote kiti e sukye kiti. Etep wote, kem ete kiti mane ate. Kem ete tame erne abon eri selpap mane yaper tete. Etepkap, kem mane ate.
1CO 10:29 Sene tame wuri ere etep wolate. Beke an ari abobekap beke kip nen? Beke an akeite tameri selpap abobekap tobobe?
1CO 10:30 An awos peten God erne pir won an ek ate, beke akeite tame eme ane wotakete. Etep wolabe.
1CO 10:31 Metye. Kem a ate, o ok ate, o be wos be wos kem nente, God ere sig yenbo kir pette, e yenbo. Kem etepke tete.
1CO 10:32 Kem be wos nente, kem Juda tatame, akeite tatame, God erne kenawaike abobe tatame kem emne abote. Kemri tebekap eme yaper wote, kem mesginte. Eme yenbo wote, kem nente.
1CO 10:33 Aren nenbekap kem etep nente. Tatame eme ane metekwasbekap, an etep nenbe. An maime kobo la beke abo. An tatame emne abon kobo labe. An abobe, God ere emne sene pette, eke an etepke tebe.
1CO 11:1 Kem ane late. Be wos Krais ere tebetemkap, an etep kir nenbe. Kerem kir, aren tebetemkap, kem kir etepke tete.
1CO 11:2 An kemri sig yenbo wobe. Kem ane kwokwos kwokwos abobe. An kemne Kristen wule eri wusoubetem tuma kem noub meten tobobe. E yenbo.
1CO 11:3 An abobe, kem gwo tuma noub mette. Ta eme etemri tame etemri kulke tetan. Tame nogwape eme Krais eteri kulke tetan. Krais ere God eteri kulke tetan.
1CO 11:4 Etep tebe, tame eme tare suben eme God eterken namdete, o God eri tuma wusoute, eme Krais eri sig yaper nenbe.
1CO 11:5 Ta eme emri tare beke kip sub, eme God erken namdete o God eri tuma wusoute, eme sebera yabe wos nenbe, emri tame eme sebera yabe. Ta eme tare keren sebera yabekap, eme etep sebera yabe.
1CO 11:6 Ta te tare subte mo wote, te tare kip kute. Ta te tare kutete, o tare kerte, te sebera yabe. Etepkap, te tare subte, e yenbo.
1CO 11:7 God ere tame emne seikim, ere emne eterkapke seikim. Eke tame eme God eri tuma wusoute o erken namdete, eme emri tare mane subte. Ta eme etemri tame etemri kulke tetan, eke eme emri tare subbe.
1CO 11:8 God ere ta teri mer beke wuri peten tame erne beke seik. Berai. Ere tame eteri merke wuri peten ta tene ek seikim.
1CO 11:9 Ere ta tene beke abo, ere tame eke seikin ere ta tene kobo late. Berai. Ere tame eterne abon ta tene ek seikim, te tame erne kobo late.
1CO 11:10 Eke, ta eme etemri tame etemri kulke tetan. Eme emri tare kip subte. God eteri kom tame eme etep kir ten labe.
1CO 11:11 Aneyen eteri tatame eme kenakena berai. Eme awoawo kobo labe.
1CO 11:12 Eke, ta tene God ere tame eteri merke seikim. Sene ta eme taureyen warwiyin, eme tamek tebe. Wos akei God eter seikim.
1CO 11:13 Kem mapeke abo? Ta eme tare beke sub, eme God eterken namdete, e yenbo o? An abobe, e yaper.
1CO 11:14 Tatame nogwape etemri wule gwopke tetan. Tame emri tare take lagwubai tete, e yaper. Etepkap tame eme sebera yate.
1CO 11:15 Ta etemri tare take lagwu tete, e yenbo. E ta etemri kerap yenbo. God ere emne tare take lagwu newom, ete tare take e emri tare etek subbe.
1CO 11:16 Eike ete tuma wotakete abobe, eme etep abote. Arenken nogwape komri Kristen tatameken nema akeite wule berai. Ta eme tare subbe wulewou nenbe.
1CO 11:17 Wos wuri kem nenbe, an kemri sig yenbo beke kip wo. Kem God erne sukye worabe, kem yenbo beke nen, kem yaperke nenbe.
1CO 11:18 Kiyi an metem, kem God erne sukye worabetem, kem selpap kenakena tebetem, kem tuma walekap naibetem. An abobe, ete tuma kau e seken.
1CO 11:19 Ye. Kem kenakena ten etepkap kem late, eike God eteri wule seken tobobe, eike wule seken beke tobo.
1CO 11:20 Kem wurisubuk sin Aneyen ere samkap abobe, kem eteri omken nepken beke a.
1CO 11:21 Kem a kir beke a. Kem wurare wurare a abe, kau eme kwoi sabe. Kau eme wain ok nogwape abe, eme sisi pen belebalebe.
1CO 11:22 Kem God eteri ake yaper nenbe. Kem awos eiksebe tatame emne yaper nenbe. Kap kem kemri ake a berai? An kemne mapeke wote? An kemne sig yenbo wote o? Beraiwai.
1CO 11:23 Aneyen ere ane wusowum tuma an kemne kiyi wusowum. Eri wom tuma gwopkap. Judas ere Jisas erne yena tem, ete neirke Aneyen Jisas ere geil petem.
1CO 11:24 Petem, ere God erne pir won geil pekayewon emne newon etep wom. Gwo areri om. An kemne newobe, e keremne kobo labe. Kem ane sene abobetete, kem etep tebetete.
1CO 11:25 Etep wom, eme an omon Aneyen ere wain okken ware wuri peten emne etep wom. Gwo wain ok e areri nepke wule ager God ere kemne namderasbe. Kem ane sene abobetete, kem etep nenbetete.
1CO 11:26 Kem ete geilken wain okken abetete, kem tatame emne peterate, Aneyen ere neremri nenbetem wule yaperke sam. Kem etep som nenen yin, yuri Aneyen Jisas ere sene yate nenbe.
1CO 11:27 Eike Aneyen eri geilken wain okken bepou me abe, eme Aneyen eri omken nepken yaperke nenbe.
1CO 11:28 Ete omken wain okken ate nenbetete, eme bepou mane ate. Tatame wurare wurare eme kiyi emri nenbekap abolate. Eme bepou mane ate. Kiyi abolan, sene eme ete geilken okken ek ate.
1CO 11:29 Taken tameken eme ete a atek, eme Aneyen ere samkap beke kip abo, eme bepou me peten ate, God ere emne yaper awosein nente.
1CO 11:30 Eke kemri tatame kau eme mureken berai, kau eme sikke tetan, kau eme sam.
1CO 11:31 Nema kiyi maime etep noub abolate. Nema wos yenbo nenem, o wos yaper nenem? Nema etep kiyi abon, God erne wusowun, sene nema Krais eri omken nepken peten ek ate, God ere nemne yaper beke kip nen.
1CO 11:32 Aneyen ere nemne sin labe, nemne yaper awosein nenbe. Etepkap, nema porere peten Kristen sespe tebe. Etep ten Aneyen ere nowselri tatame nogwape emne tuma namden ker tetan komke won yite, ere nemne beke kip won yi.
1CO 11:33 Ari geisimase, kem Aneyen eri omken nepken ate, kem wurisubuk sin noub koute, kem akei etep kir ate.
1CO 11:34 Tame kau eme kwoi sate, eme etemri maime akek kiyi se tumou pen ek yate. Epkap, kem noub kir site, God ere kemne yaper awosein beke kip nen. An tuma tep tetan. Yuri an kemri komke yatek, an kemne ek wusoute.
1CO 12:1 Geisimase, sene an kemne God Eri Wou ere mure newobekap kemne wusoute. An abobe, kem etepkap porere mane eiksete.
1CO 12:2 Kem metten, kiyi kem God erne kenawaike mak abomenemke, tame kau eme kemne kelu yaperke panen yibetem, kem sukyeken sikile arkwuken etemri kulke yin temenem. Ete memake eme tuma mapeke namde.
1CO 12:3 Eke an kemne wobe. God Eteri Wouken tatame eme beke kip wo. Jisas ere tame yaper. God Eteri Wou beke te tatame eme beke kip wo. Jisas ere Aneyen.
1CO 12:4 God Eteri Wou wurisubu tetan. Eter ere epkap epkap mure newopit peteyabe.
1CO 12:5 Nema wurare wurare nema yaku kenakena kerebe, nema Aneyen wurisubu eteri yaku kerebe.
1CO 12:6 Nema mure kenakena kenakena tetan, e God eri yaku kerebe mure. God wurisubu ere tatame wurare wurare emne ete mure newobe, eme yaku kuyese kerebe.
1CO 12:7 Nema labe, God Eri Wou eteri mure e tatame wurare wurare etemken tetan. Ete murek eme tatame nogwape emne kobo labe.
1CO 12:8 God Eri Wou ere tatame kau emne mure newobe, ete tatame eme tatame emne porereken tuma wusoube. Akeite tatame kau emne God Eri Wou ere emne mure newon eme tatame emne God eri tuma somo wusoube.
1CO 12:9 God Eri Wou ere tatame kau emne mure newobe, eme God erne kenawaike abon be wos rigrabe nenbe. Ere tatame kau emne mure newobe, eme letewo yaper te tatame emne eyarbe.
1CO 12:10 Ere tatame kau emne mure newobe, eme rigrabe kuyese nenbe. Ere tatame kau emne mure newobe, eme God eri porere wusoube. Ere tatame kau emne mure newobe, eme tatame emri murek noub labe. Tame eme omugabo etemri murek tetan, o eme God Eri Wou eteri murek tetan, eme etep noub lan wusoube. Ere tatame kau emne mure newobe, eme kiyi beke met tumak namdebe. Ere tatame kau emne mure newobe, eme kiyi beke met tuma meten ligerin tatame emne kom tumak ek wusoube.
1CO 12:11 Etepkap mure nogwape God Eteri Wou eterwou ere tatame emne wurare wurare newopit peteyabe. Eter abobekap ere etep tebe.
1CO 12:12 Tatame emri wusom e kenakenakap tetan. Kenakena tetan, wusom e wurisubu. Krais eteri wusom etepkap.
1CO 12:13 Etepkap, nema Kristen nema kau Juda tatame, nema kau Juda berai tatame, nema kau yaku bepou me kerebe, nema kau nemri porerek sewuren yaku kerebe. Etep tetan, God Eteri Wou wurisubu ere nemne baptais ok wiruwum, nema wusom wurisubu tem. Nema akei nema God Eteri Wou ere newobe mure nema petbe. E nema ok ware wurisubuk abekap.
1CO 12:14 Wusom e lewou berai. Wusom e bitimi ragi, le, wan, ku yatare natirten, e wusom wurisubu.
1CO 12:15 Kap tewo ere etep beke kip wo. Let eter tebekap an beke etepkap tete, etepkap an eteri wusom kera berai. Kap tewo ere etep wote, ere tuma bepou me wote. Ere eteri wusom tep.
1CO 12:16 Kap wan ere etep wote. Le eter nenbekap, an beke nen, etepkap an eteri wusom kera berai. Etep wote, eri tuma seken berai. Ere eri wusom kera.
1CO 12:17 Wusom ere lewou temente, tame ere tuma mapeke met? Wusom ere wanwou temente, a o be wos eri bos ere mapeke met?
1CO 12:18 Nemri wusom ere etepkap beke te. God eteri selpapke ere wusom seikim, ere letewo, bitimi ragi, akei ere seikin natirem.
1CO 12:19 Wusom ere lewou temente wote, epkap e wusom seken berai. E lewou.
1CO 12:20 Etepkap beke te. Nema letewo, ku ya tetan, wurisubuk natirten, e wusom wurisubu tetan.
1CO 12:21 Etep tetan, le ere let erne etep mane wote. Ne ane mesgin. An kena wiwi kuyese temente. Tare ere kir, ere tewo erne etep mane wote. Ne beke te, an kena wiwi temente.
1CO 12:22 Beraiwai. Wusom kera nema abobe, e wusom kera, e mure eisau beke te. Metye, ete wusom kera beke kip te, wusom eter ere yenbo beke kip te.
1CO 12:23 Wusom kera kau nema etep wobe. Emne kuyese beke la. Etep wobe, sene ete wusom kera nema kerap yenbo wolebe, ete wusom nema yenbo labe. Kau wusom nema etep wobe. Ete wusom kera nema sebera yabe. Etep wobe, nema ete wusom kera wos warbe.
1CO 12:24 Kau wusom kera nema etep wobe. E wusom yenbo labe. Ete wusom kera nema kerap beke wole. God eter ere wusom natirem. Nema yenbo beke la wusom kera God ere ete wusom kera ere kir yenbo wobe.
1CO 12:25 Etepkap wusom e beke pekan, kenakena beke te. Wusom kerakera eme awoawo kobo labe. Eme wusom wurisubuk noub temente.
1CO 12:26 Wusom kera wuri ere mus mette, akei eme mus kir mette. Wusom kera wuri sig eisau pette, akei eme kir metekwaste.
1CO 12:27 Kem akei, kem Krais eteri wusom. Kem wurare wurare, kem eteri wusom kera.
1CO 12:28 Etepkap, kom wuriri God erne kenawaike abobe tatame emne God ere akeite akeite mure newom. Kiyi ere aposel mure newom. Wurinabu ere eri porere wusou mure newom. Wurinabu eri tuma wusoube mure newom. Sene ere rigrabe nente mure newom. Wurinabu ere let yaper tewo yaper te tatame emne eyarte mure newom. Wurinabu ere tatame emne pap yewon kobo late mure newom. Wurinabu ere akeite yaku lakerete mure newom. Wurinabu ere eter newom tumak namdebe mure newom.
1CO 12:29 Tame akei eme aposel mure beke kip pet. Kau tame etemwou eme aposel mure petbe. Tame akei eme God eri porere beke kip wusou. Kau tamewou eme wusoube. Tame akei eme tuma beke kip wusou. Akei eme rigrabe beke kip nen.
1CO 12:30 Tame akei eme letewo yaper te tame eme beke kip eyar. Tame akei eme God Eri Wou ere newom tumak beke kip namde. Akei tame eme God Eteri Wou ere newom tuma somo beke kip wusou.
1CO 12:31 Mure kau e mure eisau. Kem ete mure eisau selpapke pette abote.
1CO 13:1 God Eri Wou ere ane mure newote, an akeite tuma kuyese namdete. God eteri komri tame etemri tuma an kir kuyese namdete. Etep tete, sene an tatame emne pap beke kip yewo, noub beke kip nen, an tuma bepou me wobe. Ari tuma e oksubu yibe.
1CO 13:2 An kap God eri porere noub kuyese wusoute. An kap God eri berasten wos akei meten tuma somoken mette. An kap kuyese kenawaike abon an kow erne won epkera yite wote, kow ere epkera segirubun yite. Etep tete, sene an tatame emne pap beke kip yewo, noub beke kip nen, epkap an porere beraikap tame tete.
1CO 13:3 Kap ari wos akei an wosken berai tatame emne bepou me newote, sene an emne pap beke yewo, epkap an yenbo beke kip te. An kap yaku eisau keren yin God eri peiktame eme ane pen sate. Etep tete, an tatame emne pap beke kip yewo, an wos yenbo wuri beke kip pet.
1CO 13:4 Tatame emne pap yewobe wule ere gwopkap. Nema tatame emne kera kowun noub mette. Nema emne kobo labe. Pap yewobe wule ere gwopkap. Nema emri wos pette beke kip abo. Nema maime sig eisau beke kip wo.
1CO 13:5 Nema wan beke kip gwole. Nema emne yaper beke kip nen. Nema maime som beke kip abo. Nema agetage pap beke kip waye. Nema emne yaper awosein beke kip wo. Nema emne yaper awsosein beke kip nen.
1CO 13:6 Pap yewobe wule ere gwopkap. Nema wule yaper mo wobe. Nema wule yenbowou metekwasbe.
1CO 13:7 Be wos tete, nema emne beke kip mesgin. Nema kenawaike som abobe. Nema pap yaper beke kip te. Nema muresen som tebe.
1CO 13:8 Wos nogwape omote nenbe. Pap yewobe wule beke kip omo. God eteri porere wusoube wule omote, akeite tumak namdebe wule omote. Tuma somo wusoube wule omote.
1CO 13:9 Gwopte nema tuma somo kera metbe. Nema God eteri porere kera metbe.
1CO 13:10 Yuri porere yenbo sekenwai yate. Etep tete, porere kerakera ek omote.
1CO 13:11 An apuleyen temenem, an apuleyenkap namdebetem, apuleyenkap abobetem. An apuleyen etemri porerekap tebetem. Sene an aneyen tem, an apuleyen etemri wule magel tayem.
1CO 13:12 Gwopte nema God erne kerakera labe. Nema oknalke labekap, nema bitimi kuyese beke la. Yuri nema God eteri bitimi kuyese late. Nema erne noub late. Ere nemne noub labekap, nema erne noub etepke late.
1CO 13:13 Wule mur som temente. Wuri e kenawaike abobe wule. Wuri e selpap yaper beke te wule. Wuri e pap yewobe wule. Wule wuri, pap yewobe wule, e wule sapekenwai. E nogwape wule teitkwunten.
1CO 14:1 Kem eyar noub abon tatame emne kobo lan pap kip yewo. God eri yaku kerete mure God Eri Wou ere tatame emne kenakena newobe. Kem ete mure pette som abote. Kem God eteri porere wusoute mure pette, kem noubwai abote.
1CO 14:2 Akeite tumak namdebe tatame etem wobe tuma, kom tatame eme beke kip met. God eterwou ere ete tuma metbe. Eme God Eteri Wouke berasmenem tuma seken wobe. More tatame eme kuyese beke kip met.
1CO 14:3 God eri porere wusoube tatame eme maime kom tumak wusoute, kom tatame eme kuyese mette. Etepkap eme kom tatame emne mure newobe, emne kobo labe, emne selpap yenbo newobe.
1CO 14:4 Akeite tuma namdebe tatame eme maime kobo labe. God eteri porere wusoube tatame eme Kristen nogwape emne kobo labe.
1CO 14:5 An abobe, kem akei, kem God Eteri Wou ere newobe tumak namdete, e yenbo. An abobe, kem akei kem God eteri porere wusoute, e yenbowai. Tame ere tumak bepou me namdete, e yaper. Tame wuri ere tuma somo kir wusoute, e yenbo. Epkap, kom tatame eme noub mette. Tuma somo wusoube tame beke te, God eteri porere wusou wule e God ere newobe tumak namdebe wule teitkwunbe.
1CO 14:6 Geisimase, an kemne yan late, an God Eteri Wou ere newom tumak namdete, an kemne mapeke kobo la. An yate, neremri tumak an kemne God eri tuma wusoute, an kemne kobo late. An kemne yuri tete wos wusoute, o tuma somo wusoute, o an God eri porere kemne wusoute, an keremri tumak wusoute, kem tuma noub ek mette, ete tuma ere kemne kobo late.
1CO 14:7 Kelpe beke te wos, amopuken gawu meken, eme taye yaper tetan, nema emne yaper metbe. Eme taye yaper tetan, nema sekwo yenbo beke met.
1CO 14:8 Eike tame ere me noub beke mi, tatame eme noub beke met, eme ei beke kip yan nai. Eike tame ere me noub mite, tatame eme yan ei ek naite.
1CO 14:9 Kerem, kem etepkap. Kem God eri tuma akeite kom tumak wusoute, tatame eme tuma mapeke noub met? Kemri wusoube tuma e kelpe emik yibe.
1CO 14:10 Akeite akeite kom tuma kenakena tetan. Tuma akei eme somoken. Tame ere kom tumak wobe, ere tuma somo metbe. Akeite komri tuma namdebe tatame eme beke kip met.
1CO 14:11 Eike tame eme akeite komri tumak wusoute, kem metlawoyin etep wote. Eme akeite komri tumak wobe. Eme akeite komri tame. Etem kir, eme wobe, eme akeite komri tame.
1CO 14:12 Kem akeite tumak namdebe, kem etep tebe. An metbe, kem God Eteri Wou ere newobe mure pette abobe. An wobe, kem Kristen emne kobo labe mure noub pette.
1CO 14:13 Eike tame ere God Eri Wou ere newom tumak wusowun tuma somo ere beke kip met, ere God erne womette. Ere erne mure newote, ere tuma somo noub abon ere tuma ek wusoute, tatame eme noub mette.
1CO 14:14 An Apei God eterken ete tumak namdebe, ari wou ere God eterken tuma namdebe. Etep namdebe, ari selpap ere tuma somo noub beke kip met.
1CO 14:15 E tep tebe, an mapeke nente? An wule peske nente. An God eterken tuma namdete, an Eteri Wou ere newom tuma namdete, tuma somo an areri kom tumak kir wusoute. An God eteri akek wurin sekwo God Eteri Wou ere newom tumak lomte, tuma somo an kom tumak kir wusoute.
1CO 14:16 Ete tame eme etep beke kip te, eme God Eteri Wou ere newom tumak erne pir wotek, tatame eme mette, eme ari woye tuma etep beke kip wo. E tuma yenbo. Etep beke kip wo. Eme etep wote. Ere beke wobe? Ere kom tumak beke wo. Eme etep wote.
1CO 14:17 Tuma yenbowai namdebe tame eme God Eteri Wou ere newom tumak pir wote, ete tuma e emne kobo beke kip la. Ete komri tatame eme wanwouke bepou me mette, eme noub beke kip met.
1CO 14:18 An etep beke kip wo. Kem God Eteri Wou ere newom tumak mane wote. Berai. An kena wiwi temenbe, tewo nogwape an eterken Eteri Wou ere newom tumak namdebe. Tewo nogwape kem God Eteri Wou ere newom tumak kem eterken beke kip namde. Berai. An kemne teitkwunbe, an metekwasbe.
1CO 14:19 An etep tebe, an God eteri akek wurin eterken tuma namdebe, an akeite wule tobobe. An neremri tumak wusoube. Neremri tumak an kerawai wusoute, kem noub mette, epkap e yenbo. An God Eteri Wou ere newom tumak nogwape wusoute, tatame eme noub beke kip met, epkap e yaperwai.
1CO 14:20 Ari woye tuma kem noub meten som abote. Kem geibele yen emri abobekap mane abote. Eme tuma metbe, eme agetage sene eiksebe. Emri abobekap kem mane abote. Geibele yen eme yaper wos nogwape beke wuri nen, kem etepke tete.
1CO 14:21 Kiyi tame wuri ere God eri tuma etepke bas rasem. Aneyen ere etep wom. Ari Juda tatame eme ari tuma beke met, eke an akeite komri tame emne won ari tuma emne akeite tumak wusoute. An etep tete, eme abobekap, eme etep som abote. Eme kenawaike beke kip abo. Bas rasem tuma etep wobe.
1CO 14:22 Nema etek bas rasem tuma labe, nema etep metbe. God eri tuma magel taibe tatame eme God eri tuma Eteri Wou ere newom tumak mette, eme God erne beke kip abo. Eike tame ere God eri tuma kom tumak wusoute, God eri tatame eme ete tuma meten eme etep wote. God ere nemne tuma seken wobe. God erne kenawaike beke abo tatame eme ete tuma noub kuyese beke kip met.
1CO 14:23 Kem wurisubuk sin God erne sukye woratek, kerem akei wurare wurare kem God Eri Wou ere newom tumak God eri tuma wusoutek, tatame kau eme ete tuma kiyi beke kip met, o eme God erne som beke kip abo, eme keremken wurisubuk siyewon sukye worate, eme ete tuma mette, eme etep wote. Kem eikse akse tame. Etep wote.
1CO 14:24 Kem wurisubuk sin sukye worate, kem God eri tuma keremri tumak wusoute, akeite komri tatame kau eme God erne kenawaike som beke abo tatame eme woran keremken sukye woratek, eme kemri tuma meten etep wote. Kemri wobe tuma e sekenwai. God eri wule nema yenbo beke tobo. Nema wule yaperke nenbe. Eme etep wote.
1CO 14:25 Tame eme kemri woye tuma mette, eme etemri selpapke tetan tuma sene abote, eme etep abote. Ari tetankap God ere laten. Etep abolawoyin pap yaper meten guromun sin God erne ek sukye woran God eri sig eisau wote. Eme etep wote. God ere keremken tetan. Eme etep wote.
1CO 14:26 Geisimase, kem ari woye tuma abote, kem wurisubuk sin sukye worate, kem be wuleke tobote? Kem wurisubuk sin sukye worate, wuri ere sekwo lomte, wuri ere kemne God eri tuma wusoute. Wuri ere God eri tuma kemne wusoute, wuri ere God Eri Wou ere newom tumak wusoute. Wuri ere ete tuma meten ligerin keremri maime tumak wusoute. Akei kem etepkap kenakena tobote, e yenbo. Be wos be wos kem tobote, be wos ere kemne kobo late, kem God erne somwai abote, ete wos kem nente. Be wos e kemne kobo beke kip la, ete wos kem mane nente.
1CO 14:27 Tame kau eme God ere newom tumak wusoute, pes o murwou wusoute, e yau. Yen mur eme mane kir wusoute. Wuri ere kiyi wusoute, wuri ere yurik wusoute. Emri wusoute tuma tame wuri ere kowun keremri tumak wusoute, tatame eme ete tuma noubwai mette.
1CO 14:28 Tuma ligerte tame beke kip te, akeite tame, God Eteri Wou ere newom tumak tuma wusoute tame eme mane wusoute. Eme elen me site. Yuri eme kena temente, eme God erken ete tumak namdete.
1CO 14:29 God eri tuma wusoute tame, eme tame pes o mur eme wusoute. Wusoute, tatame nogwape eme sin meten ep abolate. Ete tuma e tuma seken o tuma yaper? Eme tuma etep sin abolawoite.
1CO 14:30 Eike tame ere God eri tuma eteri kom tumak wusoute, akeite tame wuri ere simente, erne God ere akeite tuma wuri wusoute, kiyi tuma wusoube tame ere tuma elen me tete. Sene akeite tame ere wayen teten God eri tuma wusoute.
1CO 14:31 Kem nogwape kem God eri tuma wusoute, kem kirkir mane wote. Kem wurare wurareke teten tuma wusoute, e yenbo. Tatame eme noub mette, eme akei eme noub mureken tete.
1CO 14:32 Eike tame eme God Eri Wouri mure petten, eme selpapke kuyese keresukun koute, yurik erken wusoute.
1CO 14:33 God ere mo wobe, taken tameken eme tetyewon kirkir tuma ek berkar wusoube. Epkap wule ere mo wobe. E wule yaper. God ere abobe, wule yenbowou etepwou noub tobote. Komri komri Kristen tatame nogwape eme etepwou tebe.
1CO 14:34 Kem wurisubuk ten sukye worabetete, ta eme tuma rebe temente. Eme tuma mane namdete. Juda emri wule etep wobe. Ta eme tame eri tuma wan wurik mette. Etepkap wobe, eke ta eme elen me site, eme tuma mane namdete.
1CO 14:35 Ta eme be tuma somo noub beke kip met, eme etemri akek yin tame emne womette. Ta eme God eri akek teten t uma somo womette, e yaper.
1CO 14:36 Beke kem akeite wule tobobe? Kap God eri tuma kem kiyi beke met, sene akeite akeite komri tatame eme yurik metem. Kap keremwou kem God eri tuma metbe. Kem akeite wule nenbe, e yaper.
1CO 14:37 Kap keremri tame eme etep abote. Nema God eri tuma wusoube tame. God Eri Wou ere nemne mure newom, nema God eri yaku noub kerebe. Etep abotek, ari kemne bas rasem tuma eme kir ep abote. E Aneyen eteri tuma. Etep abote.
1CO 14:38 Ari tuma eike tame ere kenawaike beke kip met, etepkap tame eri wobe tuma kem mane mette.
1CO 14:39 Ari geisimase, kem God eri tuma keremri maime tumak wusoute, e yaku yenbo. Eike tame ere God eri tuma God Eteri Wou ere newom tumak wusoute, kem erne mane wotakete.
1CO 14:40 Kem kom tumak wusoute, o God Eteri Wou ere newom tumak wusoutek, kem noub etepwou tobote. Tame wuri ere kiyi wusoute. Wusowun omotek, sene wuri erken wusoute. Etepkapwou kem nenen yite.
1CO 15:1 Geisimase, kiyi an kemne God eri tuma wusoubetem, kem meten kenawaike abobetem, kem som etep noub nenbe. An abobe, kem ete tuma sene abote, eke an kemne sene etep wobe.
1CO 15:2 Kem ete tuma meten kenawaike abon etep som noub nenbetete, etepkap God ere kemne peten noub eyarte, kem eteri tatame tete. Kem noub som beke kip abo, ere kemne beke kip pet. Kem kap kiyi bepou me metem. Kem bepou me abom, ere kemne beke kip peten noub beke kip nen.
1CO 15:3 Ari kiyi metem tuma e tuma eisau, an kemne wusowum. Ete tuma ere gwo. Krais ere sam, nerem nenbetem wule yaperke sam. Kiyi Krais ere mak yamenem, tame eme G od eri siglouke etep bas rasem. Etek bas rasem tuma, yuri Krais ere ek yan, ere sam.
1CO 15:4 Samke, eme erne pape purik rasem. Kiyi eme tuma etepke bas rasem. Ere sate, ere wou sene peten sene wayen yite. Etepkap ere sele meike temenem, yabel mur tem, ere wou sene peten wayen yim.
1CO 15:5 Wayen yim, kiyi Pita eter ere erne lam. Sene aposel tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) eme erne yurik lam.
1CO 15:6 Lam, yuri erne som abobetem tatame eme wurisubuk simenem, eme erne lam. Etek sitirmenem tatame eme nogwapewai (500). Gwopte ete tatame eme nogwape som tetan. Kau eme sam.
1CO 15:7 Yuri Jems ere erne lam. Sene akei aposel tame eme erne lam.
1CO 15:8 Akeite aposel tame eme kiyi tem, yuriwai aren an erne lam, an aposel tame tem.
1CO 15:9 Kiyi an Krais erne kenawaike beke abo, an Krais eteri taken tameken emne yaperwaike nenbetem. Etep tebetem, eke an aposel tame etemri wuri, an aposel nebule. An eisau berai. An kiyi etep abom. Aren, an aposel tame beke kip te.
1CO 15:10 Etep abom, God eter ere ane kobo lan ane noub eyaremke, an eri yaku eke noub kerebe. God ere ane pap bepou beke yewo, ere ane noub bepou beke nen. Ere ane etep tem, an yaku eisauwai kerebetem. Akeite aposel eme yaku muresen kerebe. Aren an muresewaike kerebe. Areri mureken porereken an beke kere. God ere ane kobo lan an eteri mureken porereken an ete yaku kerebe.
1CO 15:11 Kem mane etep wote. Pol ere yaku muresen kerebe. Kem mane etep wote. O aposel eme yaku muresen kerebe. Etepkap tuma kem mane wote. E eisau wos berai. Nerem wusoubetem tuma akei kem ete tuma etepkap som abobetem. E eisau wos.
1CO 15:12 Nema kemne etepke wusoubetem. Krais ere samke, God ere wom, Krais ere wou sene peten selek sene wayen yim. Etep wusoubetem, kemri tame kau eme etep wobe. Sa tame eme sene kuyese beke kip wayen yi. Beke eme etepkap wobe.
1CO 15:13 Ete tuma ere seken temente wom, etepkap Krais ere sam, ere wou sene beke peten wayen yim.
1CO 15:14 Nema kemne kiyi wusowum, Krais ere sam, ere wou sene beke pauk peten wayen yi, etepkap nema kemne yikwokwo yakwokwo tuma beke pauk wusou. Kem ari tuma meten etep wom. Krais ere sam, ere wou sene peten wayen yim. Krais ere sam, ere wou sene beke pauk peten wayen yite wom, etepkap kem bepou som pauk abobe.
1CO 15:15 Nema kemne etepke wusowum. Krais ere samke, God ere wom, ere wou sene peten wayen yim. Kau kem etep wobe. Sa tame eme wou sene beke kip peten wayen yi. Kerem wobe tuma e seken temente wom, nema kemne yikwokwo tuma wusoute wom.
1CO 15:16 Sa tame eme wou sene beke peten wayen yi tuma ete tuma e seken temente wom, Krais ere sene beke wayen yite wom.
1CO 15:17 Krais ere sam, ere wou sene beke peten wayen pauk yi, epkap kem som bepou me abon God ere kemri wule yaper beke pauk peten sepit. Kem noub beke kip temen.
1CO 15:18 Krais ere sam, ere wou sene beke peten wayen yi tuma, ete tuma e seken temente wom, Krais erne som abom tatame, kiyi sam tatame eme God eri kom beke pauk yi.
1CO 15:19 Nema selke tetan, Krais ere nemne yenbo nenbe. Tame kau eme etep wobe. Yuri nema sate, ere nemne noub beke kip nen. Etep wobe. Kem etep abote wom, tatame eme nemne kobo kenake lan kerate wom.
1CO 15:20 Krais ere sam, ere wou sene beke peten wayen yi tuma, ete tuma e eme me yikwokwobe tuma. Krais ere sam, ere wou sene peten wayen yim. Ete tuma e seken. Ere taresin yi tame, ere wou sene peten sele meike kiyi wayen yim tame. Yuri God ere wote, sa tatame nogwape eme wou sene peten sele meike sene wayen yite nenbe.
1CO 15:21 Kiyisape, tame wuri, Adam, ere wule yaper nenemke, God ere etep wom. Gwotepte tatame eme sate. Etep wom, sene Krais ere more tamek tem, ere wou sene peten selek sene wayen yimke, God ere etep wom. Sa tame eme wou peten sene wayen yite. Etep wom, eme sene wayen yite.
1CO 15:22 Nema Adam eteri yennan, eke ere samkap nema etepke kir sabe. Nema Krais erne kenawaike abobe, nema eteri tame supa. Eke ere san wou sene peten wayen yimkap, nema etep kir wou sene peten wayen yite nenbe.
1CO 15:23 God ere wom yabelke tatame eme wou sene peten wayete yabel, nema wou sene ek peten wayen yite. Krais ere taresin kiyi wou peten wayen yimkap, yuri ere gwote selke sene yate nenbe yabelke, erne kenawaike abon sam tatame etem eme wou sene peten wayen yite.
1CO 15:24 Eme wou sene peten wayen yite, Krais ere kom panen site, yuri ere eri peiktame emne teitkwunen eri kulke pete wurte. Teitkwunen ere Apei erne etep wote. Ne tatame akei emne kom panen site. Ete yabel, gwote selke nenbekap akei etek omote.
1CO 15:26 Ere emne akei teitkwuntek, tatame eme sabekap, eme sene beke kip sa.
1CO 15:27 God eri siglouke bas rasten tuma etep wobe. God ere Krais erne won ere peiktame emne akei teitkwunte, eme eteri kulke temente. Ere akei wos lakerete. Etep wobe. Ere wos nogwape, tatameken akei wosbasken lakerete. God eterne ere beke kip lakere. God ere Krais erne tame emne teitkwunte won yam, eke ere God erne beke kip lakere.
1CO 15:28 Akei wos e Krais eteri kulke temente, sene Krais, God Eteri Yen eter, ere God erne etep wote. An neri kulke temente. Etep wote, God eterwou ere Keryen ten akei kom panen site.
1CO 15:29 Sam tatame eme wou sene peten sene wayen yite nenbe. God eri tatame kau eme temenem, eme baptais ok beke wiru, eme ek sam. Sam, kelpe tatame eme kiyi sam tatame etemne abon etep wom. Kem nemne sene baptais ok wirute, eke sam tatame emne kobo late. Etep womke, eme emne sene baptais ok wiruwum. Tatame kau eme etep wobe. Sam tatame eme wou sene beke kip peten sene wayen yi. E tuma ere seken temente wom, tatame eme kiyi sam tatame emne abon baptais ok sene wirute, eme mapeke etep nen?
1CO 15:30 Kwokwos kwokwos nema aposel tame, nema komke komke God eri tuma wusowun sewurbe, tatame nogwape eme nemne pen sate wobe. Kap nema etep abote. Nema sate, nema wou sene beke kip peten sene wayen yi. Etep abote wom, nema beke kip sewur, tatame emne God eri tuma beke kip wusou. Nema etep abobe. Nema sate, nema wou sene peten sene wayen yite nenbe. Eke, tatame eme nemne pete wobe, nema sate beke kip ak.
1CO 15:31 Kem nemri Aneyen Krais Jisas erne kenawaike abobe, an kemne metekwasbe. Ete tuma ere sekenke, an kemne sekenwai etep wobe. Kwokwos kwokwos eme ane pete wobe, kwokwos kwokwos an etep abobetebe. Eme kap ane gwoteptek pen sate o?
1CO 15:32 An Efesuske temenem, God eri tuma an wusoubetem, wale eme por lelebekap, nogwape taken tameken eme ane lelen pete wom. Etep tebetem, tatame eme sabetete, eme wou sene beke kip peten wayen yi, ari etep kerebe yaku an kap yaku eisau bepou kerebe. Taken tameken kau eme etep wobe. Nema beke met, be yabel nema sate. Nema sate, nema som san yite. Eke nemri abobekapwou nema nente. Nema aken ok yaperken an sou tetbetete. Taken tameken eme sate, sene beke kip wayen yi, epkap an ari abobekap nente, an a an metekwaste. Eme etep wobe. Emri wobekap an kenawaike beke abo, an etep beke kip nen.
1CO 15:33 Emri wobe tuma e seken berai. Eme kemne me yikwokwobe. Kem kenawaike mane mette. Nema tatame yaper etemken sewurte, nema yaper tete.
1CO 15:34 Kem epkap eikse akse porere mesginin selpap porere yenbowou pette. Kem wule yaper sene mane nente. Kemri tame kau eme God erne kenawaike beke abo, eke kem sebera yabe.
1CO 15:35 Tame kau eme etep wometbe. Sam tame eme mapeke wou sene peten selek sene wayen yi? Eme wou sene peten selek wayen yite, emri wus kap mapeke late?
1CO 15:36 Tatame eme etep wometbe, eme me eikseten. Kem now narbe tatame, kem labe, kem kwoi lei berbe. Kem berbe kwoi nawo eme kupa tebe, yurik eme pam rekwan wayebe.
1CO 15:37 Kem kwoi berbe, yuri pam rekwan wayebe, yuri take senen mek kwalen yawon ek punbe.
1CO 15:38 Tatame eme kwoi berte, yuri kwoi eme pam rekwan yate. O eme kobule supa raste, yuri kobule eme rekwan sin yate. Akeite akeite kitake supa eme etepwou kenakena kenakena rekwan sin yate. Emri takeken nawobeken kena. Akeite kitake eme etepwou kenakena. God ere etepke nenbe.
1CO 15:39 Supa eme kenakena, akei nowselri wos etepwou kir, emri wusken omken kenakena. Wurisubu berai. Tame emri wusken omken kena. Por toub emri wusom kena. Ap emri wusom kena. Omyen emri wusom kena.
1CO 15:40 God eri komri tame emri wusom, nema taken tameken nemri wusom kenakena. God eri komri tame emri kerap nema labe, e kena. Nema nemri kerap labe, e kena.
1CO 15:41 Nelri wos eme kenakena. Yabel eri pasbekap e kena. Lup teri pasbekap e kena. Sow emri pasbekap e kena. Wurare wurare sow eme kenakena labekap, etepke labe. Kau emri kerap me lerlerbe, kau eme mege kupakap.
1CO 15:42 E tepkap tetan, sam tatame eme wou sene peten sele meike wayen yite, emri wusom oub lugwun akeite late nenbe. Tatame eme sabe, nema meike rasbe, emri wusom kupa ten kupoibe. Yuri eme selek sene wayen yite, eme sene akeite wusom pette. Pette, ete wusom ere yuri kupa sene beke kip te.
1CO 15:43 Tame kupa nema meike rasbe, e mureken berai, e yenbo berai. Sele meike sene wayen yite wusom e yenbowai, mureken tete.
1CO 15:44 Tatame eme sabe, tame kupa nema meike rasbe, e gwote selri wusom. Yuri tatame eme wou sene peten selek wayen yite, selpapken wusomken oub lugwun agerke sene tete nenbe. Gwopte nema bepou beke te. Nema w usomken tetan. Yuri nema san wou sene peten wayen yite, nema bepou beke kip te. Nema wusomken tete. Nema akeite wusomken tete.
1CO 15:45 G od eri kiyi bas rasem tuma etep kir ep wobe. God ere tame seikim, ere Adam erne kiyi seikim. Seikim, eri wusom ere yumuken temenem. Etep wobe. Eke, gwopte nema Adam eri wusomkap tetan. Yuriwai Krais ere gwote selke yam, ere Adam eterkap tem. Ere wusomken temenem. Krais ere sam, ere wou sene peten wayen yim, ere akeite wusom petem. Yuri nema wou sene peten wayen yite, nema akeite wusom pette.
1CO 15:46 Kiyi nema nowselri wusom petem. Yuri nema wou peten sele meike sene wayen yite, God ere nemri wusom noub nente, ere emne wusom ager newote. Ete wusom ere noub som temente nenbe.
1CO 15:47 Kiyi Adam eterwou ere temenem. God ere erne seikim, ere sel peten selke tamekap seikim. Ere gwote selri tame. Yuri yam tame, Krais eter, ere God eteri kom Hevenke yam. Ere gwoteri tame berai.
1CO 15:48 Nema Adam eteri yennan, nema gwote selri tatame, nema God ere selke seikim tame eterkap tetan. God erne kenawaike abobe tatame etem, yuri eme God eri komke yam tame, Krais eterkap tete.
1CO 15:49 A dam ere gwote selri tame, eteri wusomkap nema tetan. Krais ere God eteri komri tame, eri wusomkap yuri nema ete wusom pette.
1CO 15:50 Ari geisimase, kem ari tuma ek met. Nema gwote selri tatame, nemri wusom e ku, yatare nepken. Gwote wusom e God eri kom beke kip yi. Kupa tebe wusom e som tebe kom beke kip yi. God eri komri wos kupa beke te, eke nemri wusom e kupa tebe, e God eri komke beke kip yi.
1CO 15:51 Geisimase, an kemne berasten tuma wuri wusoute nenbe. Kem met. Nema kenawaike abobe tatame, nemri kau eme sate. Kau eme mak samentek, nemri wusom ere omon nema akeite wusom sene pette nenbe.
1CO 15:52 Ete yabel nema pu taye mette. Etep mette, kiyi sam taken tameken eme wou sene peten sele mesginin sene wayen yite. Wayen yitek, emri wusom sene lugwun akeite wusom late. Emri wusom kupa sene beke kip te, eme som temente. Mapeke sa tatame etemken kir emri wusom oub lugwun akeite wusom tete. Agetage nemri wusom oub lugwun agerke tete nenbe.
1CO 15:53 Nemri kupa tebe wusom nema mesginte nenbe, kupa beke kip te wusom pette. Gwotepte sabe wule nema mesginte, nema noub som temente wule pette. Yuri nema beke kip sa.
1CO 15:54 Nemri tetan wusom kupa tebe wusom, nema mesginte, sene nema akeite kupa beke kip te wusom pette. Nema sabe wule mesginte, nema noub som temente. Nema etep som tementek, tuma wuri kiyi eme siglouke bas rasem, ere seken tete nenbe. Ete tuma etep wobe. Tatame sabekap, God ere wote, tatame eme sene beke kip sa. Nema tatame, nema sabe, sabe wule ere nemne beke kip teitkwun. Sabe wule ere nemne beke kip pe, nema mus beke kip met. God eri tuma etep wobe.
1CO 15:56 God ere Moses erne newom wule ere etep wobe. Kem wule yaper mane nente. Etep wobe. Gwopte taken tameken eme wule yaper nenbe, eke eme sabe.
1CO 15:57 God ere nemri Aneyen Jisas Krais erne won selke yam, ere nemne noub nenem, nema wule yaper mesginim, nema sene beke kip sa. Nema som temente, eke nema Keryen God erne pir wobe.
1CO 15:58 Geisimase, an kemne metekwasbe. Yuri nema sene beke kip sa, nema som noub temente. Eke kem noub kenawaike som abobetete. Kem God eri yaku kerebe, kwokwos kwokwos kem muresen kerebetete. Yabel wuri kem mane mesginte. Kem God eri yaku bepou beke kip kere. Yuri kem sele meike wayen yite, ere kemne tokwo newote nenbe.
1CO 16:1 Kiyi kemri ane wometem tuma an kemne sene wote nenbe. Krais eri Jerusalem komke tetan tatame emne kem kobo late abobe, kem kel wurisubuk raste. An Galesia provinske temenem, God eri tatame emne womkap kem etep tete. An etep abobe.
1CO 16:2 Sande akei kem wurare wurare ete kel raste. Kem yaku keren petbe kel kem saren kem Juda tatame emne newote kel kem keremri akek peten rasmente. Yuri an kemri komke yate, kem kel mane sene sopte. An yate, kem kiyi peten rasmenem kel kem peten wurisubuk sirte.
1CO 16:3 Kemri peten rasmenem kel kem Judia distrikri kom sag, Jerusalem, etek newopitte. Kem tame kau emne won eme ete kel sen yite. An yate, an siglou bas rasen etek wom tame eme siglouken kelken sen yite.
1CO 16:4 An yate, kap an etep abote. An Jerusalemke kir yite, e yenbo. An etep abote, eme arenken etep yite. An kir yite abolawoite, etemwou eme yite. An me teye.
1CO 16:5 An Masedonia provinske yite. An etek kiyi yite, yuri an kemne ek yan late.
1CO 16:6 An keremken som beke kip te. Woru worate, an keremken temente. Ok sene peletek, an akeite emik sene yite. Yitek, kem ane kelu kobo late.
1CO 16:7 An yate, akeite kom an agetage beke kip yi. God eteri wos. Eter wote, an etek keremken temente, woru ek worate.
1CO 16:8 An Efesuske tetan. An gwotek tete. Pentikos ege sibe yabel tete, an gwote kom mesginin yite.
1CO 16:9 God ere ane wom yaku nogwape an gwotek kerebe. Eke an gwotek temente. Ari kerebe yaku tatame nogwape eme sewai sawayin wotakete, an beke kip met. Ari yaku an som kerebetete.
1CO 16:10 Yuri Timoti ere kemne yan late, kem erne wopeten pap yewote, ere keremken noub temente. An God eri yaku kerebekap, Timoti ere etepwou kerebe.
1CO 16:11 Ere yate, kem eike tame wuri erne mane etep wote. Timoti ere tame eisau berai. Ere agerke waye yen. Etepkap kem etep mane wote. Ere keremken temente, kem erne noub eyarte. Yuri ere sene arene sene yan late, kem eri kelu kobo late. Eter, akeite Kristen geisimase etem, eme sene yate, an eke kouten.
1CO 16:12 Neremri mase, Apolos, an eterne kemne wote. An eterne tewok tewok etep wobetem. Ne geisimase kau etemken Korin tatame emne yin late. Etep wobetem, ere sene etep wobetem. Gwopte an beke kip yi. God eter kir beke te. Etep wobetem. Yuri God ere kir tetek, ere kemne yan late.
1CO 16:13 Kem le mane birpitin temente, kem lek te. Kem noub noub ten mureken teten kenawaike som abobetete. Kem sopowole tatamekap tete. Kem mureken tebetete.
1CO 16:14 Kem tatame emne pap yewon noub nente, kem yaku ek kerete.
1CO 16:15 Kem Stefanas eri tuma mette. Kem kantri Grikri tatame. Stefanas eter kir ere Grik tame. Kiyi ere yenken taken eme Akaia provinske temenem, eme God eri tuma kenawaike metbetem. Yuri ete provinsri tatame eme God erne kenawaike metem. Ete tuma kem kiyi metem. Stefanas ere yentaken eme etep wom. Nema God eri tatame emne noub nente. Etep womke, eme yaku eisau kerebe. Eke etepkap yaku kerebe tame emri tuma kem mette. Tatame kau eme etemken yaku eisau kerebe, kem emri tuma kir mette.
1CO 16:17 An kemri bitimi beke la, an kemne late kenake abobetem, sene kemri mur Stefanas, Fortunatus, Akaikus eme ane yan lam, an metekwasem.
1CO 16:18 Eme yam, an pap yenbo metem. Eme sene ari tuma peten yim, kerem kir kem pap yenbo metem. Etepkap tame yenbo kem emri sig yenbo wote.
1CO 16:19 Esia provinsri Kristen tatame eme kemne pir wobe. Akwilaken Prisilaken etepri akek siyewon God erne sukye worabe tatame etemken kir eme kemne pir wobe. Eme keremken etep Aneyen eteri tame supa wuri, eke eme kemne pir wobe.
1CO 16:20 Kristen geisimase nogwape eme gwotek tetan, eme kemne pir wobe. Kem awoawo nar peten boite.
1CO 16:21 A n Pol an kemne pir wobe tuma bas rasbe.
1CO 16:22 Tatame eme Aneyen erne kenawaike som beke kip abo, God ere e mne yaper nente nenbe. Aneyen, an abobe, ne yate.
1CO 16:23 An abobe, Aneyen Jisas ere kemne noub eyarte.
1CO 16:24 Kem Krais Jisas erne kenawaike abobe, an kemne metekwasbe. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
2CO 1:1 An Pol, an Jisas Krais eteri aposel tame. God ere womke, an ete yaku kerebe. Nesa neremri mase Timotiken nesa kemne gwote siglou bas rasbe. Nesa God eteri Korin komke tetan tatame nesa kemne bas rasbe. God eteri Akaia provinske tetan tatame akei nesa kemne kir gwote siglou bas rasbe.
2CO 1:2 An God erne etepke wometbe. Neremri Apei Godken Aneyen Jisas Kraisken epe kemne kobo lan, kem sene pap yenbo tete. An God erne etepke wometbe.
2CO 1:3 Nema God eri sig eisau wobe. Ere yenbowai. Ere neremri Aneyen Jisas Krais eteri Keryen, ere eteri Apei. Ere neremri Apei. Ere tatame nemne pap yewon kobo labe Apei. Ere neremri selpap yenbo nenbe Apei.
2CO 1:4 Be wos be wos yaper nemne seilabe, kwokwos kwokwos ere nemne kobo labe, nema pap yenbo tebe. Ere nemne etepke noub nenbe, etepkap, nema kir, nema akeite tatame emne kuyese etepwou nenbe. Eme pap yaper tete, nema emne kobo lan yenbo nente. God ere nemne nenbekap, nema emne etepke kir nente.
2CO 1:5 Kem Krais eterken tetan. Tetan, Krais ere mus nogwape metbetemkap, nerem kir, nema mus nogwape metbe. Etep tebe, nema Krais eterke nema sene yenbowai tebe.
2CO 1:6 Nema mus metbe, eke God ere kemne sene petbe, kem selpap yenbo tebe. God ere nemne kobo lan nema selpap yenbo metbekap, kemne kir, ere kemne kobo lan kem selpap yenbo metbe. Nema mus metbekap, kem etep kir meten taskwurte, God ere kemne kobo lan kem pap yenbo mette.
2CO 1:7 Be wos yaper kemne tete, kem Jisas erne beke kip mesgin. Nema etep kenawaike abobe. Nema metten, God ere kemne mure newote, kem beke kip ame. Nema kir mus metbe tamesip. Sene nema selpap yenbo mette tamesip tete. Nesa etepke abobe.
2CO 1:8 Geisimase, nesa kemne tuma wuri wusoute abobe. Nema Esia provinske temenem, eme nemne yaperwaike nenbetem, eke nema mus kenake meten selpap yaperwai tebetem. Etep tebetem, nema etepke abom. Nema kap me sate nenbe.
2CO 1:9 Eme nemne me pen sate wom. Eme etep wom, eke, nema kenawaike abom. God eter, ere nemne kuyese kobo late. Ere sam tame emne wou sene newote nenbe tame. Eke, nema neremri mure beke kip abo, nema God eteri mure eisau kenawaike abobe.
2CO 1:10 Nema sate kerake tem. God ere nemne kobo lam, eke nema beke sa. Nema etep wobe. Ere nemne kobo sene late. Ere nemne kobo som late nenbe. Nema etep kenawaike abobe.
2CO 1:11 Kem nemne kobo labe. Kem nemne abon God erne wometbetete, ere nemne kobo late. Kem erne kenake womette, ere meten nemne kobo late, nema yenbo tebe. Etep tetek, tatame nogwape eme etep meten God erne pir wote.
2CO 1:12 Nemri nenbe wule nema metekwasen gabebe. Nemri porere etep wobe. Kemri nenbekap e yenbo. Etep wobe, nemri nenbe wule gwopkap. Nema tatame nogwape emne wule yenbo nenbetem, wule seken nenbetem. Nema keremne kir etepkap wule nenbe. Nowselri tatame emri porerekap nema etep beke nen. Berai. God ere nemne kobo labetem, eke nema etepkap wule kemne nenbetem, eke nema metekwasen gabebe.
2CO 1:13 Nesa kemne bas rasbe t uma e sekur sakur tuma berai. Siglou kem kuyese lan mette. Nemri nenbe wule kem kerake lan metekwasen tem. Kem nesetri nenbe wule akei noub late, an etep abobe. Aneyen Jisas ere sene yate yabel tete, nesa kemne metekwasen gabebekap, kem nesetne etepkap metekwasen gabete. An etepke abobe.
2CO 1:15 An etep kenawaike metem, eke an kemne tewo pes late wom. An etep wom. An kemne kiyi yan late, sene an Masedonia provinske yite. Sene an ete provins mesginin yate, an kemne sene yan late. Etep tete, kem tewo pes metekwasen tete. An kemne sene yan late, kem ane keluke ate awos teren newote, an Judia distrikke sene yite.
2CO 1:17 Kiyi an yate wom, an beke ya. Kem mane abote, an kemne bepou me tuma yikwokwom, o nowselri tame etem yikwokwobekap, an yate wom. Kem etep mane abote. Sene ere beke kip ya. Etepke mane abote. An kir tete, an kir tete. An mo wote, an mo wote. An tuma peske beke kip wo.
2CO 1:18 God ere wom tuma ere nenbekap, nesa wom tuma nesa nente. Ari tuma e seken. An tuma okkap sirbe tame berai. Nesa kemne tuma wusoube, nesa tuma sekenwai wusoube.
2CO 1:19 Nema Sailasken Timotiken nema kemne God Eteri Yen, Jisas Krais, erne kemne wusoubetem. Be wos Jisas ere wobe, ere etepwou nenbe. Eteri tuma e tuma seken.
2CO 1:20 Tuma nogwape God ere neremken namdebetem, Jisas ere kir ten etep nenbe. Nema God eteri tuma metbe, Jisas eterke nema etep wobe. E seken. Etep wobe, nema God eri sig yenbo wobe.
2CO 1:21 God eter ere neremken keremken nemne mure newobe, nema Krais eterken noub tetan. Eter ere neremne yaku newom.
2CO 1:22 Tatame etem sewo liketebekap, eter ere nemne kenem, nema eteri yen. Ere Eri Wou nemne newom, ere nemri selpapke tetan, nema eteri tem. Ere Eri Wou nemne kiyi newom, nema etep lan abobe. Yuri ere nemne wos nogwape newote nenbe. Etep abobe.
2CO 1:23 God ere metten, an tuma seken wobe. An kemne lan tuma namden, kem pap yaper tete wurken, eke an kemne agetage beke kip yan la.
2CO 1:24 Kem Kristen sespe tem, eke be wos kem kenawaike abote, nema kemne etep beke kip wo. Berai. Nema Kristen tamesip. Kem metekwasen tete, eke nema keremken yaku kerebe.
2CO 2:1 Etep tem, an yan keremken ei sene beke kip nai. Kem selpap yaper mane abote, eke an gwotek tete abom. Etep abom, an beke ya.
2CO 2:2 An keremken ei nakwosete, kem selpap yaper tete, eike ane selpap yenbo nenen an metekwaste? Berai. K eremwou kem ane etep nente. Kem selpap yaper tete, kem mapeke ane etep nente?
2CO 2:3 Keremken an metekwasen abobe, etepkap an kemne siglou kiyi bas rasen etep wom. Kem ei kiyi gerute. Kiyi gerutek, yuri an kemne ek yan late, an selpap yaper beke kip te. Selpap yaper tem tame eme ei gerute, an emne metekwaste. An abobe. An metekwasen tete, kerem kir, kem metekwasen tete.
2CO 2:4 Kiyi an kemne ete siglou bas rasbetem, an selpap yaper kenake meten kenake kerabetem. Kerem selpap yaper mette, an etep beke bas ras. An kemne noub pap yewon kobo labe, eke an kemne siglou bas rasem.
2CO 2:5 Keremri komri tame wuri ere wule yaper nenem, ere ane selpap yaper beke nen. Kerem, kem sebera yan pap yaper kera metbetem. An eterken nakwosem ei an som beke kip abo, etepkap an pap yaper kera tebe.
2CO 2:6 Ere ete wule yaper nenem, kem nogwape kem erne yaper awosein nenbetem. E yau. Kem etepkap sene mane nente.
2CO 2:7 Ete tame ere selpap yapersubuwai tete wurken, etepkap, sene kem erne akeite wule yenbo nente. Ere nenem wule yaper kem wan gette. Kem erne nar peten pir wo ar won, erne yenbo nente, ere pap yenbo sene mette.
2CO 2:8 An kemne noub wobe. Kem erne sene pap yewote. Ere etep late, ere pap yenbo mette.
2CO 2:9 An kemne siglou bas rasen newopitim, an kemne seilam. Kem ari tuma noub meten etep nente, o kem beke kip nen? Eke, an kemne seilam.
2CO 2:10 Kem ete tame ere nenem wule yaper wan geten erne nar pette, an etep mette, an kir, an erne nar peten an erne tuma sene beke kip wo. An erne nar petbe, an erne wule yenbo peterabe. Krais ere etep labe.
2CO 2:11 Satan ere ei som nenbe tame. Nema eteri wule metten. Nema ei wan geten awoawo nar pette, Satan ere nemne mapeke teitkwunte?
2CO 2:12 Kiyi an Troas komke yim, Krais eteri tuma yenbo an ete komri tatame emne wusoute yim. Yim, Aneyen ere ane kobo lam, ane be wos wuri beke keresuk. Etep tem, an noub wusoubetem.
2CO 2:13 Wusoubetem, ari mase, Taitus, ere Troas komke mak yamenem. Mak yamenem, an abolawoyim, an Troas komri tatame emne pir won mesginin Masedonia provinske Taitus erne sopen yim.
2CO 2:14 An God erne pir wobe. Kwokwos kwokwos ere Krais eterke nemne kobo labe. Nema wule yaper Krais eterke teitkwunbe. Ere nemne wom, nema kom komke yin Krais eterneke emne wusowun sewurbe. Etep nenbe, e bos yenbo kom komke leplepbekap.
2CO 2:15 Krais ere neremri selpapke tetan. Neremri selpapke tetan, God ere metbe, e bos yenbo leplepbekap. Hevenke yibe tatameken ker tetan komke yibe tatameken eme ete bos kir metbe.
2CO 2:16 Ker tetan komke yibe tatame eme ete bos metbe, eme kupakapke metbe. Eme abobe, eme satekapke nenbe. Hevenke yibe tatame eme ete bos metbe, eme metekwasbe. Eme abobe, eme noub som temente nenbe. God eteri tuma eike kuyese wusoute? Tame nogwape berai.
2CO 2:17 Tame nogwape eme God eteri tuma wusoube, eme kel petteke abobe. Nema etemkap berai. God eter, ere nemne ete yaku kerete wom, eke nema eteri tuma noub wusoube. Nema Krais eterken tetan, God ere labe, nema eteri tuma noub wusoube.
2CO 3:1 Kap nema maime sig yenbo wobe o? Berai. Kap nema akeite tamekap, nema maime sig yenbo tuma bas rasten siglou sen sewuren kemne peterabe o? Berai. Kap kem etepkap siglou bas rasen nemne kobo ek labe o? Berai. Nema etep beke nen.
2CO 3:2 Kerem, kem neremri maime sig yenbo bas rasten sigloukap. Kem Kristen selpap yenbo tetan. Nema etep papke abobe. Tatame nogwape eme kemri tobobe wule yenbo labe, eme etep wobe. Polnage emri kerebe yaku e yenbo. Etep wobe.
2CO 3:3 Kem kuyese peterabe, kem Kristen tatame, kem Krais eter bas rasem sigloukap. Ete siglou nema sen yam. Ete siglou kersepke beke bas ras. Berai. Som temente God ere Eteri Wouke tatame emne selpapke bas rasem. Ere rewokap peta papek beke bas ras. Berai. Ere tatame etemri selpapke bas rasem.
2CO 3:4 Krais eterke nema God erne kenawaike abobe. Eke nema kemne etepkap wobe.
2CO 3:5 Neremri murek nema God eteri yaku kuyese beke kere. Nema kelpe tame, nema maime etep beke kip wo. Berai. God eter, ere nemne mureken porereken newobe.
2CO 3:6 Newobe, nema eri yaku kere tame ten nema eri tuma yenbo kuyese wusoube. Ete tuma yenbo, e yurik namderasem tuma. E kiyiri wule, Moses ere rewokap petaten papek bas rasem wule berai. E God Eteri Wou eter wusoubetem tuma. Ete tuma tatame eme kenawaike mette. God Eteri Wou ere etemri selpapke temente, eme noub som temente. God ere Moses erne bas rasen newom wule e kena. Tatame eme ete wulewou tobote, yuri eme sate, eme yaper tete nenbe.
2CO 3:7 God ere Moses erne newom wule, rewokap petaten papek bas rasem wule, e God eteri mureken yam. Moses ere ete wule petmenem, eri bitimi oknalkap me belageibetem, Juda tatame eme eri bitimi mapeke noub la? Emri le me tegwurerem. Sene Moses eri bitimi kerkap san yibitem. God ere Moses erne newom wule ere mure eisauken yam. Tatame eme ete wulewou tobote, eme san yaper tete nenbe.
2CO 3:8 Metye. God ere Eri Wou tatame emne newobe, e wos eisauwai, nema God eteri mure eisauwai late.
2CO 3:9 Ye. Kiyiri wule tatame eme ete wulewou tobote, God ere emne tatame yaper wote. Ete wule ere mureken temenem. Etepkap, yuriri wule tatame eme ete wule tobote, God ere emne tatame yenbo wote. Ete wule eri mure e eisauwai.
2CO 3:10 Yuriri mure eisauken wule ere kiyiri mure nebule erne me teitkwunem.
2CO 3:11 Kiyiri wule ere mureken temenem, sene ere mureken beke te. Yuriri wule ere God eri mure eisauken tetan, ere som temente nenbe.
2CO 3:12 Kiyi Moses ere kiyiri wule petem, ere eri bitimi mate subkeren berasem. Juda tatame eme kiyiri wule erne mesginin yibetem mure eme late wurken, eke ere berasem. Nema etepkap beke nen. Nema God eteri mure kenawaike abobe, eke nema beke ak. Nema kom genik teten yuriri wule noub wusoube.
2CO 3:14 Kiyi temenem Juda tatame eme me eiksem. Eme kiyiri wule eri siglou labetem, emri selpap matekap sopmenem. Etep tebetem, eme kiyiri wule kuyese beke met. Gwopte tetan Juda tatame etem kir emri selpap matekap sopmenem, eme kiyiri wule somo kuyese beke met. Eme Krais eternewou kenawaike abote, God ere ete mate pore raste, eme eteri wule kuyese mette.
2CO 3:15 Kiyi temenem Judaken gwopte tetan Judaken eme God ere Moses erne newom wule eri siglou labe, eme tuma somo noub beke met. Emri selpap e matekap som sopten, eme tuma somo noub beke met.
2CO 3:16 Etep tebe, tatame eme wule yaper mesginin Aneyen eterne kenawaike abote, Aneyen ere sopten mate pore raste.
2CO 3:17 Aneyen ere God Eteri Wou. Ere tatame emri selpapke temente, eme kiyiri wule eteri kulke beke kip te. Eme God Eteri Wou eteri kulke temente.
2CO 3:18 Nema Kristen, nema akei, nemri selpap mate beke kip sop. Nema Aneyen eteri mureken tetan, eke tatame eme etep labe, eme Aneyen eteri mure labe. Nema ete mure sene petbe, nema eterkap tebe. Aneyen Eteri Wou ere nemne etep tebe.
2CO 4:1 Nema etepkap tetan, God ere nemne kobo lan ere nemne yaku yenbo newom. Eke nema pap yaper beke te, eri yaku beke mesgin, nema muresen som kerebetete.
2CO 4:2 Sebera yan berasen nenbe wuleken yikwokwobe wuleken nema mo won magel taibe. Nema God eteri tuma wusoube, nema tuma yaper beke kir wusou. God ere nemne labe, nema tuma sekenwouke noub wusoube. Etep tebe, nemri tuma metbe tatame eme selpapke abote, nema yenboke nenbe.
2CO 4:3 Nema God eteri tuma noub wusoube, ker tetan komke yibe keluke tetan tatame etemwou eme God eteri tuma yenbo beke met.
2CO 4:4 Eme somsom beke met, nowselri keryen yaper, ere Satan, ere emri selpap matekap sopkerebe, eke eme mapeke noub met. Jisas Krais eteri tuma yenbo e tukap kereten, eme ete tu mapeke la. Krais ere God eterkap, ere mure eisau tetan. Eme etep beke abo.
2CO 4:5 Metye. Nema nerem nenbekap kemne beke wusou. Berai. Nema kemne etepke wusoube. Jisas Krais eter, ere Keryen. Nema erne abon keremne yaku kere tame tem. Nema kemne etep wusoube.
2CO 4:6 Kiyi God eter ere etepke wom. Kerneiri tetan emik yabel etek paste nenbe. Etep wom, eter ere neremri selpap etek pasten. Eke, nema Jisas Krais eteri bitimi lan erne noub mette. Jisas Krais ere God eteri mureken porere eisauken tame, nema etep metten.
2CO 4:7 Etep tebe, e nogwape kel wor yenbo setenkap. Nerem, nema mureken berai, nema more ou sel kupakap, God ere eteri mure nemne newobe, tatame eme nemne lan etep wobe. Eme maime porereken mureken berai. Eme God eteri porereken mureken yenbo petbe.
2CO 4:8 Metke rake wos yaper nogwape nemne tebe, nema yaperwai beke te. Nema pap yenbo ten nema selpap yaper mesginbe, nema kenawaike som abobe.
2CO 4:9 Nema God eteri yaku kerebe, tame eme nemne yaper nenbe, God ere nemne beke mesgin. Tame eme nemne pebe, nema mus eisau metbe, nema beke sa.
2CO 4:10 Krais eter samkap, nema tewok tewok sate kerake tebe. Etep tebe, tatame nogwape eme kuyese noub labe, Krais ere tetan, ere neremken tetan.
2CO 4:11 Nema kelpe tame tetan, nema neremri Aneyen Jisas eteri yaku kerebe, eke, tame kau eme nemne eke pen sate wobe. Etep tebe, tatame nogwape eme labe, Jisas ere neremken tetan, ere nemne kobo labe. Nema tatame, nemri wusom e me sabe. Jisas eter nemne kobo labe, eke nemri wusom yenbo temenbe.
2CO 4:12 Nerem, nema God eteri tuma wusoube, nema sate kerake tebe. Etep tebe, kerem kem God eri tuma noub metbe, kem noub som temente nenbe.
2CO 4:13 Nema Jisas Krais erne kenawaike abobe, nema tatame nogwape emne eri tuma wusoube. Nema etep tebe, nema God eri siglouke bas rasem tamekap. Ere etepke bas rasem. An God erne kenawaike abobe, eke an kemne wusoube. Etepke bas rasem.
2CO 4:14 Nema wusoube, nema etep metten. Kiyi Aneyen Jisas ere sam, God ere erne wou sene newom, ere sene wayen yim. Etep tem, nema Jisas eterken belandeten tatame, God ere neremne kir wou sene newote, nema sene wayen yite. Nema keremken yin Jisas ere nemne p anen yin nema God eterken temente.
2CO 4:15 Gwote tuma e kemne kobo labe tuma. Etepkap, God eteri kobo labe wule, sene tatame nogwapewai eme ete wule kenawaike mette, nogwape eme God erne pir won eri sig eisau tete.
2CO 4:16 Etepkap tebe, nema selpap yaper beke te. Nema yaku kerebe, nema mus metbe, neremri wusom yaper tebe. Yaper tebe, kwokwos kwokwos God ere nemri selpap eyarbe. Eke nema selpap yaper beke te, nema eri yaku muresen som kerebe.
2CO 4:17 Metye. Nema gwotepte metbe mus, ete mus e eisau berai. Ete mus nema som beke kip met. Nema ete mus ber taskwuren, yuri nema noubwai Hevenke som temente. E yenbowai, e nemri gwopte metbe mus teitkwunbe.
2CO 4:18 Lek labe wos tetan, lek beke la wos kir tetan. Lek labe wos nema beke kip abo. Lek beke la wos nema etepwou abobe. Lek labe wos yaper tete nenbe. Lek beke la wos noub som temente nenbe.
2CO 5:1 M etye, neremri wusom e yam kwankap, e agetage yaper tebekap. Nema sate, God ere nemne wusom ager newote nenbe. Ete wusom ere ake agerkap. Tamek beke kere akekap. Berai. God eter, ere kerem. Ete Hevenke tetan ake nema pette, nema som noub temente. Nema etep metten.
2CO 5:2 Gwopte nema nowselri wusomken tetan, nema keran neremri Hevenke tetan wusom yenbo peten kerap wolete abobe.
2CO 5:3 Nema peten warte, nema wusomken noub temente. Nemri wou bepou beke kip te. Berai. Nema wusomken temente.
2CO 5:4 Nema nowselri wusomken tetan, nema selpap yaper ten kerabe. Nemri nowselri wusom nema lugraste beke abo. Berai. Nema wusom ager, yenbo pette abobe, nema wusom agerke kerap wolete. Etep tete, nema noub som temente nenbe. Nema sene beke kip sa.
2CO 5:5 God eter ere nemne seikim, ere etep nente nenbe, ere nemne wusom yenbo newote wom. Gwopte nema ete wusom mak petten. Ere Eri Wou nemne kiyi newom. Etep tem, ere nemne sewokap lekitim tetan. Eri Wou nema petem, nema metten, yuri ere nemne wusom ager newote nenbe.
2CO 5:6 Nema beke ak, nema selpap yenbo tetan. Nema wusomken tetan, nema Aneyen eterken beke te. Nemri wusom kupa tete, nema eterken som temente. Etepkap, nema selpap y enbo som temente.
2CO 5:7 Lek beke la wos nema kenawaike abon yaku kerebe. Lek labe wos nema beke abo.
2CO 5:8 An kiyi woye. Nema selpap yenbo metten. Nema beke ak. Nema abobe, nema sate, e yenbo. Sate, nema gwo wusom mesginin Aneyen eterken yin temente. Nema etepke abobe.
2CO 5:9 Aneyen ere nemne wobekap, etepke nema nente abobe. Nema nowselri wusomke tetan, o nema Hevenke yin temente, nema etepwou nente abobe.
2CO 5:10 Nema nogwape tatame, nema Krais eteri bitimik tetete. Nerem nowselke nenbekap ere nemne ek neburola kalate. Tatame eme wule yenbo nenbetem, ere emne yenbo awosein nente nenbe. Tatame eme wule yaper nenbetem, ere emne awosein yaper nente nenbe.
2CO 5:11 Aneyen ere ei awosein nenbe tame. Nema etep metbe, eke nema erne akbe. Tatame eme Aneyen erne kenawaike abote, eke nema tatame nogwape emne God eteri tuma wusoube. God ere nemri wule akei noub laten. Kerem kir, kem nemri wule noub late, an etep abobe.
2CO 5:12 Nema kemne sene etep beke wo. Nema tame yenbo. Berai. Kem nemne metekwaste, nema etep abobe, epkap, kau tame eme nemne wobe tuma kem noub neburolate, emne noub awosein wote. Ete tame eme emri sig bepou me metekwasbe, eme selpap porere yenbo beke peten metekwas. Berai.
2CO 5:13 Nema etep wobe, nema kap porere eiksemente o? Porere eiksen temente wote, nema God eteri yaku keren ere sig eisau som pette. Nema selpap yenbo temente wote, nema kemne abon kobo som late.
2CO 5:14 Tame wurisubu, Krais eterwou, ere tatame nogwape emne kobo lan emri nenbetem wule yaperke sam. Etepkap, tatame nogwape eme eterken sam. Nema etep meten kenawaike abobe, nema Krais eri kobo labe wule metekwasbe, eri yaku kerebe.
2CO 5:15 Ere tatame nogwape emri nenbetem wule yaperke sam, eke nema som temente, nema neremri porerekap sene beke kip nen. Krais ere nemne kobo lan san sene wayen yim, eke nema Krais eterne abon sewurbetete.
2CO 5:16 Nema Kristen tem, nema selpap yenbo petem. Eke nema tatame emne selpap agerke sin late. Nema emne kiyiri selpapke beke kip sin la. Kiyi nema selpap yaperken temenem, nema etep wobetem. Krais ere nowselri tame. Ere neremkap. Sene nema etep beke kip wo.
2CO 5:17 Tatame eme Krais eterken belandeten, eme sene selpap porere ager petem. Eme kiyiri selpapken porereken yaper mesginin akeite selpapken porereken yenbo petem. Eme tatame ager tem.
2CO 5:18 God eter ere etep nenem. Kiyi nema God eteri peiktame temenem. Sene ere Krais erne won yam, ere neremri nenbetem wule yaperke sam. Sam, nema erne kenawaike abobe, nema God eteri tame supa tetan. Sene ere nemne yaku kerete wom, nema tatame nogwape emne etep wobe. Kem God eteri peiktame mane temente. Kem eteri tame supa tete. Etep wobe.
2CO 5:19 God ere Krais eterken temenem, ere tatame nogwape emne eyarbe, eme eteri tatame tebe. Ere emri nenem wule yaper beke sar. Ere nemne won nema ete tuma tatame emne etep wusoube. God ere eri peiktame emne noub nenbe, eme eteri tame supa tebe. Etep wusoube.
2CO 5:20 Nema Krais eter won yam tame. God ere nerem wusoube tumak kemne wopetbe. Nema Krais eteri tuma kemne wobe, kemne noub etep wobe. Kem wote, God ere kemne eyarte, kem eteri tatame tete. Etep wobe.
2CO 5:21 Krais ere wule yaper beke wuri nen. God ere nemne abom, nerem nenbetem wule yaper ere peten Krais eterke rasem. Etep tem, sene nema Krais eterken tetan, nema God eterken tatame yenbo tetan. Krais ere yaper tem, eke nema tatame yenbo tetan.
2CO 6:1 Nema God eterken yaku kerebe tame, nema kemne noub etep wobe. God ere kemne kobo labe wule yenbo kem petem, kem ete wule yenbo bepou me mane pette, kem nente. Kem wayen teten God eteri wule noub tobote.
2CO 6:2 God ere etep wobe. Kemne yenbo nenem yabelke an kemri tuma metem. Tatame emne kobo lan sene petem yabelke an kemne noub kobo lam. Etep wobe. Metye. Gwopte God ere tatame emne yenbo nenbe yabel. Metye. Gwopte etepwou, God eter ere tatame emne kobo lan sene petbe yabel.
2CO 6:3 Tatame eme nemri yaku lan yaper mane wote, eke nema wos yaper wuri beke nen.
2CO 6:4 Be wos be wos nema nenbe, nema tatame emne peterabe, nema God eteri yaku yenbo kerebe tame. Be wos yaper nemne tebe, nema eteri wule beke mesgin. Nema mus nogwape meten God eteri yaku noub som kerebe. Tatame eme etep lan, eme mette, nema God eteri yaku kerebe tame.
2CO 6:5 Tatame eme nemne paku pebe, nemne ake yaperke won wurbe. Eme nemne tukpit peteyan nemne wusoubetem. Nema yaku eisau kerebetem. Nema beke tukna, awos beke a. Etep tebetem, nema Aneyen eteri yaku noub som kerebe.
2CO 6:6 Nema God eteri yaku kerebe tame, nema gwopke nenbe. Nema wule yenbowou nenbe. Nema porere yenboke tetan. Nema ei agetage beke nai. Nema tatame emne noub nenbe. God Eteri Wou ere neremken tetan. Nema tatame emne kobo kenake labe.
2CO 6:7 Nema tuma seken wobe. Nema God eteri mure peten yaku ek kerebe. Tame eme ei nai wos ya gwaimeken mameken sebekap, nema taskwuren God eteri wule yenbo tobobe, eteri yaku kerebe.
2CO 6:8 Tatame kau eme nemne pap yewobe, kau eme nemne magel taibe. Kau eme nemne tuma yaper wobe, kau eme nemne tuma yenbo wobe. Nema tuma sekenwou wobe, tame kau eme nemne etep wobe. Kem tuma me yikwokwobe.
2CO 6:9 Kau eme nemne etep wobe. Nema etemri sig beke met. Etep wobe. Kau eme nemne noub metten. Nema sate kerake tebe, nema som temente, nema beke sa. Eme nemne pebe, nema beke sa, nema tetan.
2CO 6:10 Nema selpap yaper tebe, nema metekwasen som tebe. Nema wos eikse tatamekap, nema tatame nogwape emne wos yenbo newobe. Nema wosken berai tatamekap, nema wos nogwaperi maime tame.
2CO 6:11 Kem Korin tatame, nema kemne tuma wuri beke beras. Berai. Nemri selpapke nema kemne wusoube. Nema kemne pap kenake som yewobe.
2CO 6:12 Nema kemne pap yewobe, kem nemne pap beke yewo.
2CO 6:13 Kem areri yenkap, an kemne eke wobe. Nema kemne pap yewobe. Kerem kir, kem nemne awosein pap yewote.
2CO 6:14 Nema Jisas erne beke abo tatame etemken yaku beke kip kere. Wule yenbo tobobe tatameken wule yaper tobobe tatameken eme mapeke kuyese wurisubuk si? Neirken yabelken epe kuyese wurik beke kip te.
2CO 6:15 Kraisken Satanken epe nowu mapeke te? Etepkap, Jisas erne kenawaike abobe tatameken Jisas erne kenawaike beke abo tatameken eme porere kenakenake tetan.
2CO 6:16 Mapeke God eteri ake yenboken sukye yaper worabe koborken kir temente? Nerem, nema noub som temente God eteri ake. God eter ere kiyi etep wom. An etemken temente, an etemken site. An etemri Keryen God tete, eme ari tatame supa tete.
2CO 6:17 Keryen God ere sene etep wom. Kem ane beke abo tatame emne mesginin yite, kem etemken mane tete. Kem wule yaper mane nente. Kem etep tete, an kemne peten pap yewote nenbe.
2CO 6:18 An keremri Apei tete, kem areri tame supa tete. Mure eisauken Keryen God ere etep wom.
2CO 7:1 Tamenowu yenbo, God eter namderasem tuma ere nemne nenbe. Etepkap nema yaper nenbe wule akei kip mesgin. Wusom yaper nenbe wuleken selpap yaper nenbe wuleken nema akei mesginin noub tete. Nema God erne akbe, eke nema eteri wobekap etepwou noub nenbetete.
2CO 7:2 Kem nemne pap yewote. Nema kemne yaper beke nen. Nema kemne wule yaper nente beke abo. Nema kemne tuma beke yikwokwon wos beke pet.
2CO 7:3 An etep wobe, an kemne ker beke wo. Berai. An kiyi woyekap, an kemne pap yewobe. Kem sate, nerem kir, nema keremken sate abobe. Kem noub som temente, nema keremken noub som temente abobe.
2CO 7:4 An kemne noub abobe. An kemne metekwasbe. Be wule yaper nemne temenbe, an selpap yaper beke te. Berai. An kwokwos kwokwos metekwasbe.
2CO 7:5 E seken. Kiyi nema yan Masedonia provinske temenem, nema ege beke si. God erne kenawaike beke abo tatame eme nemne yaper som nenbetem. Eme nemne ei nai tuma walekap naibetem, nema selpapken akbetem.
2CO 7:6 Etepkap tem, selpap eyarbe tame, God, ere Taitus erne won yam, nema selpap yenbo tem.
2CO 7:7 Etepwou berai. Kem erne noub nenen ere selpap yenbo tem, ere nemne wusowum. Nema etep metem, nema metekwasem. Ere nemne kir etep wusowum. Kem ane abobe. Keremri nenbe wule yaper kem mesginin selpap yenbo sene petem. Kem ane pap yewobe. Etep wusowum, eke an kenake metekwasem.
2CO 7:8 Kem ari kiyi bas rasem siglou lam, kem selpap yaper tem. An etepke bas rasem, aren, an selpap yaper beke te. Ye, kiyi an selpap yaper metem, gwopte berai. An metem, kem selpap yaper som beke te. Kem selpap yenbo sene peten yenbo metem.
2CO 7:9 Gwopte an metekwasten. Kerem selpap yaper tem, an etepkap beke metekwasen te. Kem selpap yaper meten wule yaper nenen mesginin, God erne sene abobe, eke an metekwasten. God eter womke, kem selpap yaper meten erne sene abom. Nema kemne selpap yaper te tuma bas rasem, kem yaper beke te. Kem noub tetan.
2CO 7:10 God eteri wule gwopkap. Tame eme wule yaper nenen selpap yaper meten sene eme wule yaper mesginte, God ere emne selpap porere yenbo newon emne sene pette, eme noub som temente. Eme ek abote, eme selpap yaper beke met. God erne kenawaike beke abo tatame eme selpap yaper meten wule yaper som nente, eme sate, eme yaperwaike temente nenbe.
2CO 7:11 Kem noub abote. God ere wom, eke kem selpap yaper tem. Etep tem, e kemne kobo lam. Kem sene wule yenbo nente eke abom. Kem gwopke nenbe. Kem ei agetage gerube. Tame eme wule yaper nenbe, kem emne tuma namdebe. Kem God erne akbe. Kem nemne kenake abobe. Kem yenbo wos nenen metekwasen tebe, wule yaper nenem tame kem erne paku pebe. Etep tebe, tatame eme labe, kem wule yaper beke wuri nen.
2CO 7:12 Kiyi an kemne siglou bas rasem, an yaper nenem tame erne beke abon siglouke beke bas ras. Yaper nenem tame ere akeite tame erne yaper nenem, ete tame eterken an epne beke abon, siglouke bas ras. Berai. An keremne abon, eke an siglouke bas rasem. Kem nemne abon pap yewobe, God ere etep labe. Kem etep noub mette, eke an ete siglou kemne bas rasem.
2CO 7:13 Etep tem, eke nema selpap yenbo metem. Nema selpap yenbo metem, nema metekwasen kir tem. Taitus ere keremri nenbe wule lamke, ere selpap yenbo meten kenake metekwasem. Nema etep meten, nema kir metekwasem.
2CO 7:14 An Taitus erne kiyi wom, kem wule yenbo tobobe tatame. Etep womke, kem wule yenbo som nenbe, eke an kemne sebera beke ya. Nema kemne tuma seken wobekap, nema Taitus eterne kemne wom tuma e seken tem.
2CO 7:15 Taitus ere kemne abon etep wobe. Eme wan beke gwole. Eme akei ane aken ane pap yewon ari tuma som metem. Etep wobe, eke ere kemne kenake som abobe, kemne kenake metekwasbe.
2CO 7:16 An etep kenake abobe. Yuri kem wule yenbowou som nenbetete. Etep abobe, an metekwasbe.
2CO 8:1 Geisimase, God ere Masedonia Kristen emne pap yewon kobo lam, eme wule yenbo nenbetem. Emri nenemkap an kemne wusoute.
2CO 8:2 Tame yaper eme Masedonia Kristen emne yaperwai nenbetem, eme God erne som metekwasbetem. Eme wosken berai, eme eger beke te. Eme kel nogwape rasen akeite Kristen emne newote wom.
2CO 8:3 An kemne sekenke wobe. Eme wos nogwape berai. Emri tetan woskap eme akeite Kristen emne newom, eme warkeken newom. Nema emne etep nente beke wo. Etemri porerek eme etep nenem.
2CO 8:4 Eme nemne etep worwor etep wobetem. Sen. Nema Judiak tetan Kristen emne kobo late kenake abobe. Nema kemne wometbe, kem kir tete. Eme etep wom.
2CO 8:5 Eme kelwou beke newo. Berai. Kiyi eme emri selpapken wusomken Aneyen erne newom. Newom, God eter abobekap, eme emri selpapken wusomken nemne kir newom. Nema kiyi beke abo, eme etep nente.
2CO 8:6 Etep tem, nema Taitus erne noub wom, ere kemne sene yin late. Kiyi ere keremken temenem, ere kemne kel newote wule peteram. Peteram, kem kel tasen rasbetem. Ere kemne sene yan kobo late, kem yaku yenbo keren omote. Kem kel sene rasen erne newote.
2CO 8:7 Kem nogwape wule yenbo nenbe. Kem God erne kenawaike abobe tatame. Kem eri tuma noub wusoube tame. Kem Keryen eri porere nogwape tetan tatame. Kem eteri yaku noub kerebe tatame. Kem nemne pap yewobe tatame. Kem etep tebe, eke nema abobe, kem Juda Kristen tatame emne kobo kenake lan emne kel nogwape newote.
2CO 8:8 An kemne beke kip wo, kem kel raste. Keremri porerek kem raste. Masedonia tatame eme kel nogwape metekwasen rasbetem. Emri nenbetemkap an kemne wusoube, an kemne seilabe. Kem Judia distrikri Kristen emne kenake abobe o kem emne beke abo?
2CO 8:9 Neremri Aneyen Jisas Krais ere kemne kenake abon kobo lam. Kem etep metten. Ere kelworken tame. Sene ere kemne sene pette yam, ere more tamekap tem, ere eikse akse tamekap yan tem. Ere eikse akse tamekap yan tem, eke kem selpap yenboken wule yenboken tatame tetan.
2CO 8:10 Kem be wos nente? Areri selpap an kemne wusoute. Kiyi nabe kem Judia distrikri Kristen tatame emne kel rasen newote yaku tasem. Kerem, kem e yaku kiyi kerete abom.
2CO 8:11 An wobe, kem ete yaku akei keren omote. Kiyi kem agetage pap wayen kel raste wom, sene keremri tetan kelkap kem etep noub raste.
2CO 8:12 Tame eme kel raste kenake abobe, emri rasbe kel God ere metekwasen pette. Tatame etemri tetan kelkap, eme etepke raste. Kem metekwasen raste. Kelken berai tame eme kel beke kip newo, God ere beke abo.
2CO 8:13 Kem newote, kem eiksemente, akeite Kristen eme wosbas nogwape temente, an kemne etep beke wo. Berai. Etemken keremken etepwou kirkir tete, an etep wobe.
2CO 8:14 Gwopte kem wos nogwape tetan, kem emne kobo lan newobe. Yuri kem wos eiksete, eme kemne awosein kobo lan newote. Kem akei, kem etepwou tete, etepkap kem akei kem noub temente.
2CO 8:15 God eri tuma etep wobe. Tame eme a nogwape petem, eme nogwapewai beke pet, eme kir tem. Tame eme a kerake petem, eme beke eikse, eme kir tem. Etepke wobe.
2CO 8:16 Nerem kemne kobo late abobekap, God ere Taitus erne wom, ere kemne etep kir kobo late kenake abobe. God ere etep nenem, an erne pir wobe.
2CO 8:17 Nema Taitus erne wometem, ere kemne yan late wometem, ere metekwasen kir tem. Etepwou berai. Ere kemne kobo late kenake abom, eteri selpapke Taitus ere kemne yan late wom.
2CO 8:18 Ere yate, nema mase wuri erne wote, ere Taitus eterken yate. Ete tame ere God eteri tuma wusoube, Kristen tatame nogwape eme eri yaku lan eri sig eisauwai wobe.
2CO 8:19 Etepwou berai. Ete tame ere akeite yaku kir kerebe. Kristen nogwape eme erne wom, ere neremken Judia provinsri Kristen tatame emne kobo lan yaku keren kel sen yin Judiari Kristen emne newote. Nema etep tete, Aneyen ere sig eisau pette. Tatame nogwape eme late, nema Judia tatame emne kobo late abobe.
2CO 8:20 Nema kel eisau sen yite, tame kau eme nemne yaper wote wurken. Eke nema ete tame erne kir panen yibe.
2CO 8:21 Nema wule yenbo nente aboye. God eter akeite tatameken eme nemri nenbekap metekwaste, nema etep abobe.
2CO 8:22 Eke, nema akeite mase wuri erne won ere etepken yan kemne late. Nema erne tewok tewok seilan lam, ere God eteri yaku kerete kenake abobe tame. Ere kemne kenake abobe, eke ere kemne yin late kenake abobe.
2CO 8:23 Taitus eter, ere arenken yaku kerebe tamesip, nesa kemne kobo labe. Mase pes eterken yite. Gwote Kristen tatame eme epne won yite. Tatame eme epri yaku labe, eme Krais eteri sig eisau wobe.
2CO 8:24 Eme kemne yan late, kem emne pap yewon yenbo nente. Akeite Kristen eme etep lan etep wote. Pol ere tuma sekenke wom. Korin eme wule yenbo nenbe tatame. Etep wote.
2CO 9:1 Kristen tatame emne kel newote tuma kem akei metten. Etepkap, an kemne som beke kip bas.
2CO 9:2 An metem, kem Judiari Kristen emne kobo late metekwasbe. Etep tebe, eke an keremri sig yenbo Masedoniari Kristen tatame emne wobetem. An emne etepke wobetem. Kiyi nabe Akaia provinsri Kristen tatame eme kel saberen rasbetem. Eme etep metem, tatame nogwape etem kir, eme tatame emne kel newote abom.
2CO 9:3 Nema kemri sig yenbo bepou me beke kip wo. Eke, an ari woye Kristen mase mur emne keremri rasbe kel peten sen yite wobe. An emne etep wom. Eme kel rasen kemne koumente. Etep wom, kem etepke nente.
2CO 9:4 Masedonia provinsri tame kau, kap eme arenken yan kemne late o? Kem kel raste tuma nema emne etep wom, etepkap nema yan kel lawoite, nema sebera yate nenbe. Kem kir sebera yate nenbe.
2CO 9:5 Eke, an etep abom. An Kristen mase emne won taresin yan kemne late. Kem newote wom kel eme lan eyarte. Sene an kemne yan late nenbe. Etep tete, Masedoniari tatame eme late, ete kel kem keremri porerek newoye. Nema kemne beke egiye. Eme etep late.
2CO 9:6 Kem noub etep abote. Tame ere kera newote, kera ere sene pette. Tame eme kwoi nogwape beke kip ber, eme nogwape beke kip per. Kwoi nogwape berbe tame, eme kwoi om nogwape petbe.
2CO 9:7 Kem wurare wurare noub abon kel etepke newobetete. Kem selpap yaper mane ten newote. Kem metekwasen newote. Kem mane etep abote. Tamek kemne egiyen kem ek newote. E yaper. Metye. Kem keremri porerek metekwasen newobe tatame kemne God ere metekwasbe.
2CO 9:8 God ere kemne nogwape kuyese newote. Newote, kemri kel kem maime sete, tep temente. Tep kem peten yaku yenbo kir nente. God ere kemne etepkap noub nente nenbe.
2CO 9:9 God eteri siglou etep wobe. Tame ere selake supa panbelen yibekap, papmame tame ere wos nogwape eikseten tatame etemne nogwape newobe. Eri nenbe wule yenbo e som temente nenbe. Etepke wobe.
2CO 9:10 God eter ere now yaku kerebe tame emne kwoi lei newobe. Ere tatame emne awos newon abe. Etepkap, God ere kemne wos nogwape kir newote, kem peten ete woske yaku yenbo nogwape ek kerete. Nowri awos nogwape tebekap, God ere kemne etepke nente.
2CO 9:11 God ere kemne nogwape newobetetekap, kem tatame emne nogwape kuyese newobetete. Kem emne newote kel nema peten sen yin emne newote, eke tatame nogwape eme God erne pir wote.
2CO 9:12 Kem emne wos newote, sene wule yenbo pes tete. Wule wuri, kemri newobe wos e Kristen tatame emne kobo labe. Wurinabu, tatame eme God erne pir kenake wote.
2CO 9:13 Kem etepkap nente, tatame eme God erne pir won etep wote. Korinri Kristen tatame eme nemne akeite tameken yenbowai nenbe. Eme kel newote womkap, eme etep newom. Eme Jisas Krais eteri tuma yenbo noub meten nenbe. Eme etepke wote.
2CO 9:14 Eme sene etep wote. God ere Korin emne mure eisauken porere eisauken newobetem, eke eme nenbetem. Etep wote, sene eme kemne kenake abon God erne wometbetete.
2CO 9:15 Nema God erne pir wobe, ere emne noub lakerebe. Ere nemne newomkap e eisauwai, eke nema etep kuyese mapeke noub wo.
2CO 10:1 An Pol, aren an kemne pir wobe, tuma wuri an kemne noub wobe. Tame kau eme ane bepou tumake etep wobe. Pol ere neremken yan temenbe, ere nemne akbe, ere tuma elen me wobe. Ere genek temenbe, ere nemne siglou basen koub koub tuma kenawaike wobe. Eme etep wobe. Metye. Jisas Krais ere memeru sewur tame, ere elen me wobekap, an kemne etepkapke tobon wobe.
2CO 10:2 Setat. Kem ari tuma noub meten tobotek, an kemne late, an kemne tuma kenawaike beke kip wo. Tame kau eme etep wobe. Aposel tame eme nowselri wule tobobe tame. Etep wobe tatame etemwoune an kenawaike wote.
2CO 10:3 Nema nowselke tetan, nema nowselri tatamekap. Nowselri tatame etem nenbekap, etem naibekap, nema etepke beke kip nai.
2CO 10:4 Nema ei nai wos sebe, nowselri ei nai wos nema beke se. God eteri mureken ei nai wos nema sebe, nema wule yaperken nayin kuyese teitkwunbe.
2CO 10:5 Nowsel tatameri porereken yikwokwo tumaken e tatame emne God erne kenawaike abobe keluke bogum. Nema ete wule wurare wurare teitkwunbe. Tatame nogwape etemri porere wurare wurare nema keikeresukbe, eme Krais eteri kulke ten eri tuma tobobe.
2CO 10:6 Nema kemne koube. Kem neremri tuma noub mette, sene eike etep beke kip met, nema ete tame erne wule yaper sein nente nenbe.
2CO 10:7 Kem noub abolate. Tame eme etep wobe. Nema Krais eteri wakse, nema eteri porerek nenbe. Etep wobe tame eme noub abolate. Aren kir, an Krais eteri wakse, an eteri porerek nenbe.
2CO 10:8 Aneyen Jisas Krais ere ane Kristen lakerete tame tete wom. Ere ane wom, an kemne kobo late. Ere ane wom, an kemne yaper nente beke wo. Ere nemne kobo late wom. Ere nemne yaper nente beke wo. Etep wom, ete Kristen lakerete yaku an kenake gabebetem, an sebera beke kip ya.
2CO 10:9 Kem mane abote. Pol ere nemne siglou bas rasem tuma ere kenawaike nemne wobe, nema akte, ere etepke bas rasbe. Kem etep mane abote.
2CO 10:10 Tame kau eme etep wobe. Kem Pol erne mane akte. Ere nemne siglou bas rasbe, ere nemne tuma kenawaike wobe. Sene ere neremken tete, ere kenawaike beke kip wo, ere elen me wote. Ere mureken berai. Kem erne mane akte.
2CO 10:11 Etep wobe tame kem noub mette. Nema genek tetan, nema siglouke bas rasbe tumakap, yuri nema yan keremken temente, nema ete tuma etepwou wote nenbe. Bas rasbe tumaken wobe tumaken epe kirkir.
2CO 10:12 Tame kau eme etemri sig maime gabebe. Nema etep meten abolawoibe. Nema eiken berai, etepkap nema etep beke wo. Nema etemkap berai. Etemri wulewou eme labe, eme maime gabebe. Eme akeite tame emri wule yenbo beke lan abo. Etepkap tame eme porereken berai.
2CO 10:13 God ere nemne wom yakukap nema etepwou gabete. Nema neremri mureken porereken beke kip gabe. God ere nemne wom yaku, tatame emne kobo late yaku, ete yakuwou nema gabete.
2CO 10:14 God ere nemne wom yaku nema keremne kir ete yaku kerebe. Kiyi kem God eri tuma beke met, nema yan Krais eterne wobe tuma yenbo kemne wusowum. Etep tem, e God eter nemne womkap.
2CO 10:15 Akeite tame emri kerebe yaku nema etep beke wo. Ete yaku nerem kerebe. Berai. God ere nemne wom yaku nema etepwou keren gabebe. Nema gwote abobe. Kem God erne kenawaike som abon sespewai tete. Nema kemne yaku sene kenake kerete. God ere nemne kerete womkap, nema etepwou kerete.
2CO 10:16 Etep tete, sene nema keremri kin yekwok bepou me tetan kom komke yin God eteri tuma yenbo emne wusoute. God eteri tuma beke met tatame emne nema wusoute. Tame eme God eteri tuma kiyi wusowum kom nema etek beke kip yin tame emri kiyi kerem yaku nema etep beke kip gabe. Ete yaku nerem kerem. Berai. Etep beke kip gabe.
2CO 10:17 Tatame eme gabete, eme Aneyen eternewou gabete.
2CO 10:18 Tame eme emri sig maime gaben yenbo wote, ete tame eme sigken berai. Aneyen eter ere tame emri sig gaben yenbo wote, ete tame etemwou eme sigken tame.
2CO 11:1 An yapersaper tuma kera wote nenbe. Sen. Kem ane mane wotakete.
2CO 11:2 God ere tatame emne sewo leketebe, eme eteri tatame seken. God ere kemne abobekap an kir kemne etepke abobe. An wobe. Kem Krais eteri tatame seken. Tame beke yi mungu ta te tame wurike yite abobe, te akeite tame erne beke kip abo. Etepkap, kem Krais eterwoune abon pap yewote.
2CO 11:3 An me akbe. Kiyi Iv te nenemkap, kem kir etep mane nente. Satan ere tene tuma me yikwokwon te wule yaper nenem. Etepkap, kemri porere yaper tete, kem Krais erne mesginin erne sene kenake beke kip abo. An eke akbe.
2CO 11:4 Beke an etep wobe? An metem, agetage kem akeite tuma worwor metbe. Kau tame eme kemne lan yi yabe, kem emri tuma metbe. Nema kemne Jisas eterne wobe tuma, eme ete tuma beke wusou. Eme kena wurike wusoube, kem emri tuma metbe. Metbe, nema kemne wom tuma, kemne newom Wou, kem mesginin akeite tumaken akeite wouken petbe. An etep metem.
2CO 11:5 Kem wobe. Ete tame eme neremri aposel tame yenbosubuwai. Etep wobe. An metten. Kemri aposel tame yenbosubuwai eme ane beke teitkwun.
2CO 11:6 E seken. An kemne tuma noub beke wusou. Porere an kenake petem. Neremri selpap porereken neremri wuleken nema kemne tewok tewok kiyi noub peterabetem.
2CO 11:7 Kiyi an kemne God eteri tuma yenbo wusoubetem, an kemne tokwo beke wola. An etep nenem, an keremwoune abobetem. An areri wusom maime beke abo. Kap an etep nenem, an yaperke nenem o?
2CO 11:8 Akeite komri Kristen eme ane kel newom, an kemne yaku ek kerebetem. Etep tem, an wobe, an emri kel sir peten kemne kobo lam.
2CO 11:9 An keremken temenem, an awosken kelken eiksebetem, an kemne beke wola. Berai. Kristen lakemase eme Masedonia provinske yam, eme ane kelken awosken sen yan newobetem, an kir tebetem. Metye. Kiyi an kemne wos beke wola. Yuri an wos kemne sene beke kip wola. An kemne yaku wuri beke kip newo.
2CO 11:10 Metye. Krais ere tuma seken wobetemkap, an kemne kir sekenke wobe. An kemri kel beke pet tuma an etep metekwasbe. Akaia provinske tetan tama wuri ere ane beke kip wotake.
2CO 11:11 Beke an etepkap tuma wobe? Kap an kemne pap beke yewon noub beke nen o? Berai. God ere labe, an kemne noubwai pap yewoten.
2CO 11:12 An kemri kel beke pet, an etepwou som nenbetete. Etep tete, yikwokwo yakwokwo tuma wusoube tame eme etep beke kip wo. Polnage etem tebekap nema etep kir nenbe. Etep beke kip wo. Nerem tebekap, eme beke kip nen.
2CO 11:13 Ete tame eme God eteri aposel tame seken berai. Eme tuma me yikwokwobe tame. Eme yaku yaper kerebe tame. Eme kemne tuma yikwokwon etep wobe. Nema Krais eteri yaku kerebe tame. Etepke tuma yikwokwobe.
2CO 11:14 Eme etep nenbe, an wouken beke ak. Satan eter kir, ere tatame emne kuyese yikwokwobe. Ere God eteri komri tame emri tame oub yenbo waren sewurbe, eke, tatame eme labe, ere me lele belageibe. Ere emne tuma etepke yikwokwobe.
2CO 11:15 Etepkap, Satan eri yaku kerebe tame etem kir, eme tame yenbo emne tuma yikwokwobe. Tatame eme e mne labe, eme etep abobe. Eme yaku yenbo kerebe tame. Etep abobe. Metye. Eme etek nenbe wule yaperkap, yuri God ere emne yaper awosein etep nente nenbe.
2CO 11:16 An kemne sene wobe. Kem ane mane etep abote, an eikse akse tame. Kem etep abote, kem ane mane wotakete. Kem ari tuma mette. An maime kera gabebekap, kem ete tuma mette.
2CO 11:17 Kem ek met. An aren nenbe wos gabebe. An Aneyen eter womkap beke kip wo. An porereken berai tamekap wobe.
2CO 11:18 Tame nogwape eme nowselri wule tobobe, eme emri sig maime yenbo gabebe. Aren kir, an areri sig maime gabete.
2CO 11:19 Kerem, kem porereken tame, etepkap kem eikse akse tame emri tuma noub metbe.
2CO 11:20 Tame eme kemne yaku kerete wobe, kem emri tuma akei noub meten nenbe, kem emri yaku bepou me kerebe. Eme kemri wosbas bepou me petbe, eme kemne yikwokwo yakwokwon wos ek petbe. Eme kemne tuma mowai wobe. Eme kemne tuma yaper wobe. Eme kemne etep tebe, kem emne beke wotaken tuma namde.
2CO 11:21 Eme sowo pan teten kemne etep nenbe. Sen. An kemne wobe. Nema sowo pan beke etepkap te, eke an sebera yabe. Tame eme emri sig maime gabebekap, aren kir, an etep kuyese gabebe. Etep wobe, an eikse akse tamekap sene wobe.
2CO 11:22 Eme Hibru tame? Aren kir, an Hibru tame. Eme Israelri tame? Aren kir, an Israelri tame. Eme Abraham eteri nan? Aren kir, an Abraham eteri nan.
2CO 11:23 Eme Krais eri yaku kerebe tame? Eikse aksebe tame etem wobekap an sene etep wobe. Emri yaku an teitkwunbe. An yaku borke te tamekap kerebe, an emne teitkwunem. Metye. God eteri tuma a n wusoubetemke, eme ane ake yaperke tewok tewok won wurbetem. Etep tebetem, an emne teitkwunbetem. Tewok tewok eme ane paku pebetem, an emne teitkwunbetem. Tewok tewok an sate kerake tebetem, an emne teitkwunbetem.
2CO 11:24 Te wo ep yekwo let Juda eme ane kep seknak pewakerbetem. Tewo wuri tewo wuri eme ane tewo nogwape (39-pela) paku pebetem.
2CO 11:25 Tewo mur Rom tame eme ane me pakuk pem. Tewo wuri tatame eme ane pape pakuk seitbetem. Tewo mur an sipke yibetem, sip ere yaper tebetem. Neir wuri yabel wuri an gare ok ru elik tuknan poririn yibetem.
2CO 11:26 An komke komke sewurbetem, tewok tewok me tobo ane pebetem, an yaper tebetem. Gei ok gare ok eisau yabetem, an sate kerake tebetem. Sir pet tame eme ari wos sirke petbetem. Juda tameken akeite tameken eme ane yaper nenbetem. An kom sagke temenem, o an boulke temenem, o gare ok temenem emi an etek temenem, tatame eme ane yaper nenbetem. Yikwokwo Kristen tatame eme ane yaper nenbetem.
2CO 11:27 Tewok tewok an yaku eisau kerebetem, an mus metbetem. Yabel nogwape an beke tukna. An se kwoi san, letewo oksubu tebetem. Tewo nogwape an awosken akeken kerap wole wosken berai, an etepke temenem.
2CO 11:28 Etepwou berai. Wos yaper nogwape arenke yam, an kemne wusoute. Kwokwos kwokwos an nogwape komri komri Kristen tatame emne kenake etep abobe. Kap eme God eteri wule som tobobe, o eme God erne mesginim? An etepke abobe.
2CO 11:29 Kristen tatame kau emri mure omobe, ari mure kir omote. Kau eme wule yaper nenbe, an sebera yan pap wayebe.
2CO 11:30 An maime gabete, an mureken berai, an etepwou gabete.
2CO 11:31 God ere neremri Aneyen Jisas Krais eteri Apei, eteri Keryen. Nema eri sig yenbo som wobe. Eter ere metten, an t uma beke yikwokwo.
2CO 11:32 Kiyi an Damaskus komke temenem, Keryen Aretas eteri yaku kerebetem tame ere ei nai tame emne won eme Damaskus kom sag keluke koumenem. Eme ane keresuken ake yaperke won wurte abom.
2CO 11:33 Eme ane sopbetem, an kom pemenem ser seplek yawon yeirim. Kristen geisimase eme ane eip eisauke yeworuwun ser seplek kepke tenen pelebetekwunem, eme ane keresuklawoyim.
2CO 12:1 An ari sig yenbo maime sene gabete. Etep nente, e wule yenbo berai. Aneyen ere ane nugsik terekwunem tuma an kemne wusoute.
2CO 12:2 Krais eteri tame wuri an eterne kemne wusoute. Kiyi nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor epe pes epe pes keyem (14-pela), ete nabe God ere erne eteri kom mur etiyek tetan komke panen yawom. Kap ere eteri wusomken etep ere yawom, o eteri wou eter yawom? God eterwou ere etep lam.
2CO 12:3 Tuma seken. Ete tame ere God eteri kom yenbok yawom. An sene wote, ere kap wusomken yawom, o eteri wou eterwou ere yawom? God eter ere lam.
2CO 12:4 Ere etek temenem, ere tuma metem. Eri metem tuma an mapeke noub wusou? Eme erne wotaken, ete tuma ere mane wusoute.
2CO 12:5 Ete tame ere lamkap, an etep gabete. An etep maime beke kip gabe. An mureken porereken berai, etepwou an gabete.
2CO 12:6 An ari sig yenbo maime gabete wote, an beke kip eikse. An areri sig yenbo maime gabete wote, an tuma seken wote. An etep beke kip nen. Tame eme ari sig eisau mane wote. Aren tobobe wule, aren wobe tuma eme etep emri lek late, emri wanke mette, eme etepwou abon wote. Eke an areri sig yenbo maime beke kip gabe.
2CO 12:7 An kemne wobe. God ere ane terekwunen ane wos yenbo nogwape peteram. Etepkap, God ere mo wom, an ari sig yenbo maime mane wote. Eke ere ane yaper nenem, ane yaper nenem wos e ari wusom lagkap pebetem. Ete wos e Satan eteri yaku kerebe tamekap. Ere yan ane pen an mus metbe. Etep tetan, an ari sig maime yenbo beke kip wo.
2CO 12:8 Tewo mur an Aneyen erne wometbetem, ere ane kobo lan e wos peten sepitte.
2CO 12:9 Etep erne wometbetem, ere ane wotaken etep wom. An nerenken tetan. An nene selpap kobo labe, e yau. An nene newobe mure e yau. Ne mureken berai, ne ari mure kuyese late. Etep wom. Etepkap an mureken berai, an metekwasen etep gabebe. An etep gabete, an labe, Krais eteri mure arenke tetan.
2CO 12:10 Etepkap, an Krais erne som abon eri yaku som kerebe. Tatame eme ane yaper nenbe, ane tuma yaper wobe, o an kapoyi metbe, o an mureken berai, o an yaper temenbe, an selpap yaper beke te. An pap yenbo meten metekwasbe. An mureken berai, Aneyen eter ane mure newobe.
2CO 12:11 An etep wobe, an porereken berai tamekap teye. Kem ane ya keren an ari sig maime yenbo woye. Metye. Kem ari sig yenbo wote, e yenbo. Kem etep beke nen, eke aren an ari sig yenbo maime wobe. An kelpe tame, e seken, eke keremri aposel tame eisau eme ane beke teitkwun.
2CO 12:12 Kiyi an keremken temenem, God eteri murek an rigrabe nenem, awos nogwape mesginin keremwoune abon God eteri yaku elen som kerebe. Etep tem, e kemne peteram, an Krais eteri a posel tame seken.
2CO 12:13 An akeite komri Kristen etemken temenem, an emne etepkap yaku kere wule yenbo nenbe. Sene an keremken temenem, an kemne be wos wuri beke nen. Wos wuri an beke nen. An keremri awosken kelken beke pet. An etepwou beke nen. Sen. An kemne etepke yaper nenem, kem ane tuma mane namdete.
2CO 12:14 Tewo pes an kemne yan lam, an kemne sene yan late. An yate, an kemne kelken awosken beke kip womet. An keremri wos pette beke abo. An kemri bitimi late abobe. Kem ari yen. Kem metten, yen nubele eme anenawo emne a yaku beke kere. Anenawo etem eme yen emne a yaku kerebe.
2CO 12:15 Metye. An kemne kobo late abobe. Aren tetan wos an kemne newote. An kemne kobo lan sate, an kuyese. An kemne k enake abobe. Etep tete, kap kem ane kera abote.
2CO 12:16 Etepkap tetan, an kemne wos beke kip wola. Tame kau eme ane tuma etep wobe. Pol ere nemri wos beke pet, eke akeite wos ere nenem. Ere nemne sak keyen yikwokwo yakwokwon nemne ek teitkwunbe. Etep wobe.
2CO 12:17 An kemne be woske nenem? An tame emne kemne won yim, eme kemne yikwokwon kemri wos petem o? Berai. Kap etepkapke an kemne teitkwunem o? Berai.
2CO 12:18 An Taitusken Kristen mase wuri epne noub won kemne kobo late yim. Kap Taitus ere kemne tuma yikwokwon kemri wos petem o? Berai. God Eteri Wou ere eterken tetan, ere arenken tetan, nesa wule yenbo wurisubuke tobobe.
2CO 12:19 Nema kemne bas rasbe tuma kem labe, kem mapeke abobe? Nema keremken geruwun kem nemne sene noub nente, nema eke bas rasbe? Berai. God ere nemne labe, nema Krais eteri yaku kerebe tame, eteri tuma seken wusoube. Nemri mase yenbo, nema kemne abobe, nema etepkap wobe. Nemri nenbekap nema abobe, e kemne kobo late.
2CO 12:20 An kemne yan late, an be woske late? An yate, ari late abobe woskap an beke kip la, o? Kem ane late abobekap, kap kem late, o? An etep abobe, an akbe. Kap an gwopke late. Kem ei naibe, o pap wayebe, o ei nakwosebe, o wan gwolebe, o sou yogwu wotoube, o kerebe tuma wobe, o maime sig eisau wobe, o wule yenbo wotakebe.
2CO 12:21 Kap an etepkap late, an me akbe. Tatame nogwape, kiyi eme yaper wos nenbetem, kap an yin late, eme ete wos beke mesgin, porere yenbo beke pet. Kap an late, eme sir bisi yibe, wule yaper som nenbe. An etep late, an kerate, keremri bitimik God ere ane wote, an kemne sebera yate. An eteke akbe.
2CO 13:1 Kiyi an kemne tewo pes yan lam. Tewo mur an kemne sene yan late nenbe. God eteri tuma etep wobe. Tame ere wule yaper nente, tame pes o mur eme etep late, e yau. Sene kem ete wule yaper nente tame erne tuma namden paku pete. God eteri siglou etep wobe.
2CO 13:2 An kemne kiyi yaper nenbetem tameken akeite tatameken an kemne wote. Kiyi an tewo peske kemne yin lan an kemne womkap, gwopte an genek tetan, an emne etep sene wobe. An sene yate, wule yaper som nenbe tatame akei an emne paku yaper pete nenbe.
2CO 13:3 An etep tete, kem mette, Krais ere areri tumakap kemne namdebe. Krais ere mureken, ere kemne elen beke kip nen. Ere keremken tetan, ere eri mure kemne peterabe.
2CO 13:4 An kemne wobe. Tame eme erne mek kwuran kwanen sam, ere mureken berai. Sam, sene ere God eteri mure eisau petem, gwopte ere tetan. Kiyi Krais ere mure beke te, nema etepkap tetan, nema mureken berai. Nema Krais eterken tetan, nema God eteri mure petbe, nema kemne kobo kuyese lan wule yaper teitkwunbe.
2CO 13:5 Kem maime noub labetete. Kem Krais erne kenawaike abobe, o? Kem noub sin late. Jisas Krais ere Kristen tatame etemri porere selpapke tetan. Kap ere keremri selpapke kir tetan, o? An abobe. Ere keremri porerek tetan. Kem sin lawoite, nema wote. Ere keremri selpapke beke te.
2CO 13:6 An abobe, kem kuyese late, Krais ere neremri selpapke tetan.
2CO 13:7 Nema God erne wometbe, ere kemne late, kem wule yaper sene mane nente. Nema erne etep wometbe, nema nemri yaku y enbo tete beke abo. Berai. Kem wule yenbo noub tobote, nema etepke abobe.
2CO 13:8 Metye. Nema God eteri wule seken mapeke wotake? Nema wule seken noub som tobote, nema etepwou kuyese nente.
2CO 13:9 Nema mureken beke kip te, kem mureken temente, e yenbo. Eteke nema metekwaste. Nema God erne wolabe, kem Kristen sespe tatame tete.
2CO 13:10 Aneyen ere ane Kristen etemri lakerebe wule kobo late yaku newom. Ere ane ake kerebe yakukap newom. Ake terebe yakukap ere ane beke newo. Eke an yate nenbe, an kemne gwo siglou kemne bas rasbe. Kem noub geruwun temente, an yate, an kemne tuma beke kip namde, kemne paku beke kip pe. Berai.
2CO 13:11 Kristen geisimase, ari tuma an kemne wusoute nenbe. Senou. Kem Kristen sespe tete. An kemne woye tuma kem mette. Kem tuma kir wote. Kem ei mane naite. Kem noub elen me sibetete. Kem etepke tete, pap yewobe tame, selpap eyarbe tame, God eter, ere keremken temente.
2CO 13:12 Kristen etemri nenbekap kem awoawo pir won, tak keren bwoite.
2CO 13:13 Arenken tetan Kristen akei eme kemne pir wobe.
2CO 13:14 An God erne wolabe, neremri Aneyen Jisas Krais ere kemne kobo lan noub nente. God ere kemne pap yewote. Eri Wou ere keremken temente. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
GAL 1:1 An Pol, an Galesia provinsri Kristen tatame kemne siglou bas rasbe. Geisimase nogwape eme arenken tetan, an etemken nema kemne pir wobe. An aposel yaku kerebe tame, eke an Jisas Krais eteri Tuma Yenbo wusoube. Eike tame aposel yaku ane beke newo. Eike tame eme aposel yaku ane beke won kere. Berai. God ere Jisas erne wou sene newom, Jisas ere sele mei mesginin sene wayen yim. Jisas Kraisken Apei Godken epe ane aposel yaku kerete wom.
GAL 1:3 Apei Godken neremri Aneyen Jisas Kraisken epe kemne kobo lan noub eyarte, kem pap yenbo temente. An etep abobe.
GAL 1:4 Krais ere neremri Apei God eter wom tuma noub meten tobom, ere neremri wule yaperke sam. Nema wule yaperke sate nenbetem, ere nemne abon kobo lan san nemne petem. Eke nema nowselri wule yaper kuyese mesginbe.
GAL 1:5 God ere nemne noubwai nenbe, nema eri sig eisau kwokwos kwokwos som wobetete. E tuma sekenwai.
GAL 1:6 An kemne etep metem, an wouken akem. God ere kemne wopeten Krais eterke kemne kobo lan eyarem. Sene kem erne agetage mesginin akeite tuma metbe. Eke an wouken akem.
GAL 1:7 Metye. Akeite tuma yenbo beke wuri te. Krais eteri tuma yenbo etewouke tetan. Tame kau eme yan kemne seilabe. Krais eteri Tuma Yenbo eme yaper nente abobe.
GAL 1:8 Metye. Kem akeite tuma mane mette. Nema kemne kiyi wusoubetem tuma e Jisas Krais eteri Tuma Yenbo. Kem ete tumawou meten kenawaike abote. An wobe. Nerem o God eteri komri tame etem, nema kemne etepkap akeite tuma wote, an abobe, God ere nemne ker tetan komke won yite. An etep wobe.
GAL 1:9 Nema kemne woye tuma an kemne sene wote. Tame eme kemne akeite tuma wusoute, ete tuma e kerem kiyi worwor metem tumakap berai, an wobe, ete tame emne God ere ker tetan komke won yite nenbe.
GAL 1:10 Kem beke abobe? An kemne wusoube tuma, tatame eme meten ane metekwasbe, o God ere ane metekwasbe? Berai. God ere ari wusoube tuma metekwaste, an etep abobe. Metye. An yaku kerete, tatame eme ane metekwaste, etepkap, an God eteri yaku kere tame berai.
GAL 1:11 Ari geisimase, an kemne wobe. An kemne kiyi wusoubetem Tuma Yenbo e tame etemri tuma berai.
GAL 1:12 Eike tame ane ete tuma beke wusou, o ane beke wo. Berai. Jisas Krais eter ere ane ete tuma wusowum.
GAL 1:13 Kem kiyi metem, kiyi an Juda etemri wule noub tobobetem. Tobobetem, an Kristen emne yaperwai nenbetem. An emne kobo beke la. An yaku eisau keren emne yaper nenbetem. Kem etep metem.
GAL 1:14 Neremri yeiwarege etemri wule an metekwasen pap yenbo metbetem, ari nowu sip eme God ere Moses erne newom wule tobobetemkap, emri porerekap an etep teitkwunem.
GAL 1:15 God ere pap yewobe tame. An let bai tewo baike temenem, ere ane kenawaike abon wom. Ere ane wopetem, an eteri yaku kere tame tem.
GAL 1:16 Etep tem, God eteri porerek ere Eri Yen Jisas erne ane peteram. Etep tem, an Jisas eteri Tuma Yenbo Juda berai tatame emne wusoute yaku petem. Ete yaku an petem, an akeite tame emne beke yin la, emri porere selpap beke womet kamet. Berai.
GAL 1:17 An Jerusalem kom beke yi, kiyi temenem aposel tame emken tuma beke namde. An emne beke semowun yi. Berai. Agetage an kantri Arebiak yin tem, sene an Damaskus komke sene yin tem.
GAL 1:18 Nabe mur temke, an Jerusalemke ek yin aposel tame, Pita, erne late yim. Late yim, an eterken tuma namden Sande pes etek tem.
GAL 1:19 Etek temenem, Aneyen Jisas eteri mase Jemsken Pitaken etepwoune an lam. Akeite aposel emne an beke la.
GAL 1:20 An kemne bas rasbe tuma an beke yikwokwo. God ere ane labe, an kemne sekenke wobe.
GAL 1:21 Sene an Siria provinsri komken Silisia provinsri komken an etek yin sewurbetem.
GAL 1:22 Etek yin, sewurbetem, Judia distrikke tetan Kristen tatame eme ari bitimi kiyi mak lamenem, eme ane beke met. Eme ane yurik lam.
GAL 1:23 Akeite tame eme emne ari nenbetem wos wusowum, eme etep metmenem. Pol, kiyi ere Kristen tatame emne yapersubu nenbetem, ere Jisas erne kenawaike abobe wule teitkwunlawoyim. Sene ere ete wule noub meten wusoube. Eme etepkap metmenem.
GAL 1:24 God ere ane sene petem, eke eme eri sig yenbo wobetem.
GAL 2:1 Nabe nogwape (14-pela) temke, nesa Barnabas erken nesa Jerusalemke sene ek yim. An Taitus erne kir panen nema etep yim.
GAL 2:2 God ere ane wom, eke an yim. Yim, an Jerusalemke temenem, an Kristen apeilakewou etemken sin namdebetem. Tame nogwape eme nemri namdebetem tuma beke met. An Juda berai tatame emne tuma wusoubetemkap, ete tuma an Kristen apeilake etemken namdebetem. Eme ari kiyi kerem yaku, gwopte kerebe yaku eme mane wotakete, eke an emne noub wusowum. Ari kiyi kerem yaku bepou mane tete, eke an etep abom.
GAL 2:3 Tuma yikwokwo Kristen tame kau eme elen kir woram. Woram, eme nemri namdete tuma mette, eke eme kaike sepitiyamenem. Nema God eri Moses erne newom wule akei tobobe, o nema beke tobo, eke eme etep sin wan rasbetem. Ari anepoi tame, Taitus, ere Grik tame, ere Juda tame berai. Etepkap, tuma yikwokwobe Kristen eme erne Moses eri somo kwunte wule nente wom. Etep wom, nema emri tuma teitkwunem, eme Taitus erne somo kwunte beke wo. Etek yikwokwobe Kristen eme nemne Juda wule nogwape tobote wobetem. Nema Jisas Krais eterken tetan tame, nema emne wotaken etep wom. Jisas ere nemne ogworasem. God ere Moses erne newom wule nemne beke keresuk. Etep wom. Kerem kir, kem Jisas eteri Tuma Yenbo etepwou tobote. Akeite wule kemne mane keresukte.
GAL 2:6 Tame kau eme tame kau emne Kristen apeilake wobe. An etep beke abo. God ere tame emri sig beke abo. Ere tatame akei emne wule wurisubu peterabe. Ete Kristen apeilake eme ari kerebe yakukap metem, eme ane beke naswoi. Berai. Eme kir tem.
GAL 2:7 Eme ari kerebe yaku tuma metem, eme etep wom. God ere Pita erne won ere Tuma Yenbo Juda tatame emne wusoube. Pol eter kir, God ere erne won ere Juda berai tatame emne Tuma Yenbo wusoube. Etep wom.
GAL 2:8 Ye. Pita erne mure newobe tame, ane mure newobe tame e God eter. Pita ere somo kwunbe Juda tame emne God eteri tuma yenbo wusoube. Tame eme somo beke kwun, ete tame aren emne Tuma Yenbo wusoube.
GAL 2:9 Jems, Pita, Jon emne tatame eme Kristen tatame etemri nawo kwat wobe. Ete tame mur eme metem, God ere ane ete yaku eisau newom. Eke eme nesetne Barnabasken nesetne narpeten bwoyen etep wom. Nema kir yaku kere tamesip. Kerep Juda berai tatame emne Aneyen eteri Tuma Yenbo wusoute. Nerem, nema Juda tatame emne Tuma Yenbo wusoute. Eme nesetne etep wom.
GAL 2:10 Eme nemne tuma wurinabu etep wom. Eikse akse tatame emne kem kobo late. Etep wom. Ete wos an kiyi abon yaku eisau emne kerem. An etep som kerete abobe.
GAL 2:11 Yuri an Antiok komke temenem, Pita ere etek yam. Yam, an erne tuma tame bitimik wom. Ere wule yaper nenem, eke an eteri bitimik erne tuma wom.
GAL 2:12 Eri nenem wule yaper ere gwopkap. Pita ere Antiokke temenem, ere Juda berai Kristen tatame etemken noub sin abetem. Ete Kristen tatame eme beke somo kwun, God ere Moses eterne newom wule nogwape eme beke tobo. Etep tem, Jems ere Jerusalem komri Juda Kristen tame kau emne won eme Antiokke yam. Yam, Pita ere Juda Kristen tame etemri tuma akem, ere Juda berai Kristen tatame emne mesginin etemken awos sene beke a. Juda Kristen tame eme etep wobe. Juda berai Kristen eme Moses eri wom wule, somo kwun wule, eme beke se, e yaper. Eke nema etemken awos mane sin ate. Etep womke, Pita ere etep meten ere akem, ere Juda berai Kristen tame emne mesginim.
GAL 2:13 Ere aken mesginimkap, Juda Kristen tame nogwape eme kir etep tem. Barnabas ere kir, ere aken Juda berai Kristen emne mesginim.
GAL 2:14 Etep tem, an lam, eme etep nenem, eme Tuma Yenbori wule noub beke se. Eke an tatame nogwape etemri bitimik Pita erne tuma etep wom. Neren, ne Juda tame. Ne Kristen tem, ne God ere Moses erne newom wule mesginim, ne Juda berai tatame etemri awos abe wule eteke sem. Etep tem, sene ne etep wom. Juda berai tatame eme Kristen tete, eme Juda etem tebekap kir nente. Beke ne etep wobe? An erne etep wom.
GAL 2:15 An kemne wobe tuma e seken. Nemri nawo nemne warwiyim, nema Juda tame supa tem. Juda berai tatame eme wule yaper nenbe tatame, nema etemri tame beig berai.
GAL 2:16 Nema metten, Jisas Krais erne som abobe tatame etemnewou God ere emne tatame yenbo wobe. God ere Moses erne newom wule tobobe tatame, ete tatame God ere emne tatame yenbo beke kip wo. Nema Juda tatame, nema kir. God ere Moses erne newom wule, nema ete wule noub tobote, God ere nemne tatame yenbo beke kip wo. Nema Krais Jisas erne som abobe, eke God ere nemne tatame yenbo wobe. God ere Moses erne newom wule tobobe tatame eme yenbo beke kip te.
GAL 2:17 Etepkap, nema Krais erne kenawaike abon eterken temente, God ere nemne tatame yenbo wote. Etep tebe, nema late. Nema wule yaper som nenbe, Juda berai tatame etem tebekap nema etep tebe. Etep late, nema mane etep wote. Krais ere nemne kobo labe, eke nema wule yaper nenbe. Nema etep mane wote. Beraiwai. Nema etep beke kip wo.
GAL 2:18 Metye. God ere Moses erne newom wule an teitkwunem. An ete wule sene mapeke kip tobo. An ete wule sene tobote wote, an wule tousibe tame yaper tete.
GAL 2:19 Kiyi an God ere Moses erne newom wule nenlawoyin, an me sam. Ete wule ere ane pen sam. Etep tem, ete wule ere ane sene beke kip keresuk. An God erne abon an noub sene tem. Eme Krais erne mek kwuran kwanen samkap, aren an kir etek sam.
GAL 2:20 Etepkap, gwopte an tetan, ari kiyi temenemkap an etep sene beke kip nen, an God Eteri Yen erne som abon ek tebe. Sene be wos be wos an nenbe, an God Eteri Yen erne kenawaike abon ek nenbe. Ere ane pap yewon ane kobo lan sam.
GAL 2:21 God ere nemne kobo lan sene petbe wule an beke kip naswoi. Tatame eme God erne som beke abo, eme Moses erne newom wulewou tobobe, God ere emne sene beke kip pet. Metye. Tatame eme God ere Moses erne newom wule tobon yenbo tete wom, Krais ere bepou pauk sate wom.
GAL 3:1 Kem Galesia provinsri tatame, kem eikse akse tatame. Jisas Krais erne eme mek kwanem samkap, kem etep noub kiyi metem. E keremri lek labekap lam. Beke kem sene akeite porere petem? Keremri ete porere eike ligerim?
GAL 3:2 An kemne tuma wuri womette. Kem God ere Moses erne newom wule tobomke, God ere Eri Wou kemne ek newom o berai? Beraiwai. Kem God eteri tuma meten Jisas Krais erne kenawaike abomke, eke God ere Eri Wou kemne ek newom.
GAL 3:3 Beke nenemke, kem eiksen wule yenbo mesginim? Kiyi God ere Eri Wou kemne newom, eke kem God eteri tame beig tem. Sene kem erne mesginin etep wobe. Nema nemri murek Moses erne newom wule tobobe, nema mureken Kristen ek tem. Etep wobe.
GAL 3:4 God Eri Wou ere kemne tebekap, e bepou me tem o? Berai. An etep abobe. Eteri yaku bepou me beke kip te.
GAL 3:5 Beke God ere Eri Wou kemne newom? Beke God ere rigrabe kemne peteram. Kem God ere Moses erne newom wule tobobeke, God ere kemne eyarbe o? Berai. Kem Krais eri tuma yenbo meten kenawaike abomke, eke ere kemne ek noub eyarbetem.
GAL 3:6 Nemri warege Abraham ere etepwou tebetem. Eter kir ere God erne kenawaike abobetem tame. God eteri siglou etep wobe. Abraham ere God eteri tuma meten kenawaike abobetem. God ere etep lan etep wom. Abraham ere tame yenbo. Etep wom.
GAL 3:7 Kem noub met. God erne kenawaike abobe tatame etem eme Abraham eteri yennan seken.
GAL 3:8 Kiyisape God ere etep wom. Juda berai tatame eme eteri Tuma Yenbo kenawaike mette, etepkap an emne tatame yenbo wote. Etep wom, ere Abraham erne tuma yenbo etep wom. Nerenke an akeite nowselri tatame emne noub eyarte nenbe. God eteri siglou etep wobe.
GAL 3:9 Abraham ere God eteri tuma kenawaike meten abobetem, God ere erne noub eyarbetem. God erne kenawaike abobe tatame, eke etemne kir God ere emne noub eyarbe. God ere Abraham erne noub eyarbetemkap, ere emne etep noub eyarbe.
GAL 3:10 God ere Moses erne newom wule tobote wobe tame, kem noub met. Kem yaper tete nenbe. God eteri tuma etep wobe. Tame eme God ere Moses erne newom wule tobote, eme ete wule akei tobote. Eme wuri mane mesginte. Tame eme ete wule wuri mesginte, eme ker tetan komke yite nenbe. Etep wom.
GAL 3:11 God eteri tuma etep wobe. God erne kenawaike abobe tatame nemne God ere nemne tatame yenbo wote. Etemwou eme som noub temente. Etep wobe, nema noub etep metten, God ere Moses erne newom wule tobobe tatame etemne God ere emne tatame yenbo beke kip wo.
GAL 3:12 God ere Moses erne newom wuleken kenawaike abobe wuleken epe kenakena. God eteri tuma etep wobe. God ere Moses erne newom wule tobobe tatame eme akei wule noub tobotek, eme som noub temente. Eme ete wule wuri mesginte, eme ker tetan komke yite.
GAL 3:13 God ere Moses erne newom wule ere etep wobe. Eike tatame eme wule wuri tousite, eme ker tetan komke yite. Etep wobe, nema wule tousibe tatame nema ker tetan komke yite nenbe. Etep wom, Krais ere yan nemne kobo lan wule yaper nenbe tamekap ten ere sam, eke nema ker tetan komke beke kip yi. God eteri tuma etep wobe. Mek kwanebe tame eme ker tetan komke yite. Etep wobe. Jisas erne eme etep tem.
GAL 3:14 Krais ere etep temke, God ere Krais Jisas eterke Juda berai tatame emne noub eyarbe. Ere Abraham erne womkap, ere etep eyarbe. Eke, nema God erne kenawaike abobe tatame nema God Eteri Wou petbe. God ere kiyi womkap, nema etep petbe.
GAL 3:15 Ari geisimase, an kemne tatame emri nenbe wule wuri wusowun kemri porere tagwote. Tame pes epe tuma wuri namderasbetete, akeite tame eme ete tuma eme tuma tepken beke regpeten akeite tuma sene beke kip wo. Beraiwai.
GAL 3:16 Kiyi God ere Abraham erne yuri noub eyarte tuma namderasem, ere Abraham erne, eteri supa erne yuri noub eyarte wom. Abraham eri supa nogwape beke wo. Berai. Ere Abraham eteri supa wurisubu erne noub eyarte wom. Ete supa ere Krais eter.
GAL 3:17 An kemne ete tuma som wusoute. God ere Abrahamken kiyi namderasem. Sene nabe nogwape (430) tem, yuri Moses ere ete wule petem. E yurik yam wule ere God ere Abraham erken kiyi namderasem tuma beke kip teitkwun.
GAL 3:18 Tatame eme God ere Moses erne newom wule pauk tobote wom, God ere emne wos pette wom wos God ere tatame etemken namderasem wos eme pauk beke pet. Etepkap berai. God ere Abraham eterken namderasem tuma ere yuri etepke tete nenbe.
GAL 3:19 Beke God ere Moses erne ete wule newom? God ere abom, wule yaper ere kom genik worate wurken, eke ere ete wule newom. Ete wule ere som beke te. God ere Abraham erken namderasem supa ere tem, ete wule ere sene beke te. God ere ete wule eri komri tame emne newom, sene eme Moses erne newom. Sene Moses ere tatame nogwape emne newom. Moses ere borke temenem tame.
GAL 3:20 Kiyi God ere Abraham eterken tuma namderasem, eterwou ere eterken tuma namderasem. Ere eteri kom tame emne beke panen ya, akeite borke tete tame beke panen ya. Eterwou ere temenem.
GAL 3:21 Nema beke wote? Kap God ere Moses erne newom wuleken God eter kiyi namderasem tumaken epe peiktame? Berai. Wule wuri temente, tatame eme ete wule tobon God ere pauk emne sene pette wom, tatame eme ete wule tobon eme pauk yenbo tete wom. Etepkap wule wuri beke te.
GAL 3:22 God eteri tuma etep wobe. Akei tatame eme yaper. Wule yaper ere emne keresukten. Etep wobe. Etepkap tetan, tatame eme Jisas Krais erne kenawaike abote, God ere etemwoune noub eyarte.
GAL 3:23 Kiyi Krais ere mak yamenem, nema Jisas erne kenawaike beke abo, nema God ere Moses erne newom wule nema tobobetem. Ete wule ere nemne keresukmenem. Sene Jisas erne kenawaike abobe wule genik tem, God ere Moses erne newom wule e nemne sene beke kip keresuk.
GAL 3:24 Kiyi God ere Moses erne newom wule ere nemne apeikap lakerebetem. Sene Krais ere yam, nema erne kenawaike abobe, eke God ere tatame nemne yenbo wobe.
GAL 3:25 Gwopte nema Krais erne kenawaike abobe, God ere Moses erne newom wule ere nemne sene beke kip lakere.
GAL 3:26 Kem Krais Jisas eterne kenawaike abobe, eke kem God eteri yen tem.
GAL 3:27 Eme kemne baptais ok wirubetem, kem Krais eterken tetan tatame, kem Krais eterkap tetan.
GAL 3:28 Kem Krais eterken belandeten tatame kem kenakena berai. Kem Juda berai, kem akeite tame berai. Kem yaku bepou me kerebe tame berai. Kem akeite tameri kulke tetan tame berai. Kem tame berai, kem ta berai. Krais Jisas eterke kem porere wurisubu tetan. Eterke nema kir tamesip tetan.
GAL 3:29 Kem Krais eteri tatame, kem Abraham eteri supa. God ere Abraham eterken namderasem wos kem pette.
GAL 4:1 Kem gwote tuma etep meten abote. Yen emri ane sabe, yen eme aneyen tebe, eme ane emri wos akei peten sebe. Eme yen nebule temenbe, eme ete wos beke kip pet, eme a etemri yaku kere tamekap temenbe.
GAL 4:2 Ete yen eme yen nebule temenbe, eme akmoi o akeite tame etemri kulke temente. Ten yin ane etem kiyi kenem yen eme wos pette yabel tetek, yen eme ane etemri wos ek pette.
GAL 4:3 Kiyi nema etepkap yen temenem. Yeiwarege wulek nemne ragermenem, nema ete wule eteri kulke temenem.
GAL 4:4 Etek temenem, God eter wom yabelke ere Eteri Yen erne won yam. Ta wuri te erne warwiyim, ere God eter Moses erne newom wule eteri kulke temenem.
GAL 4:5 Tatame nogwape eme ete wule eteri kulke temenem. Etek temenem, Jisas ere yam, ere emne sene peten eme God eteri yen tete, ere eke yam.
GAL 4:6 Kem God eteri yen tem, eke God ere Eri Yen eri Wou kemne won yam. Won yam, ere neremri porere selpapke tetan, ere nemne etep wobe. God ere neremri Apei. Etep wobe.
GAL 4:7 Sene kem yeiwarege etemri wule eteri kulke beke kip te. Kem ete wule eteri yaku bepou me kerebe tatame berai. Kem God eteri yen tem. Etepkap, kem God eteri wos yenbo petbe tatame.
GAL 4:8 Kiyi kem God eri sig mak metmenem, kem sikile arkwuken omugaboken emri kulke temenem. Eme kemne tuma me yikwokwon etep wobetem. Nema kemri apeilake. Etep wobetem.
GAL 4:9 Sene kem God erne metten. An etep woye, e an yaperke woye. An etep wote. Sene God eter ere kemne laten. Beke kem God eri wule yenbo mesginin kem kiyiri wule eteri kulke sene wurim? Kiyiri wule ere yaper, ere mureken berai. Beke kem kiyiri wule eteri yaku sene bepou me kerete abobe?
GAL 4:10 God ere kemne noub eyarte, kem etep abobe, eke kem woruken nabeken tebe wule ege si yabelken sene abon sukye worabe.
GAL 4:11 Kemri nenbekap an labe, an abolawoibe. An Tuma Yenbo kemne wusoube, kem bepou wanwouke meten mesginbe. Kap, an kemne kerebe yaku e bepou oksubu yibe?
GAL 4:12 Geisimase, an kemne noub wobe. Kem arenkap tete. An kiyiri wule eteri kulke beke te. Kiyi an God ere Moses erne newom wule eteri kulke temenem. Sene an ete wule mesginin an keremkap tem. Sene kem arenkap tete. Kiyi an kemne God eteri tuma wusoubetem, kem ane pap yewom. Kem ane yaper beke nen.
GAL 4:13 Kem lam, an kapoyi keyen wusom mureken berai, eke yeki ager an keremken temenem, an Tuma Yenbo kemne wusoubetem.
GAL 4:14 An wusom mureken berai, kem ane le yenbo beke la. Etepkap tem, kem ane magel beke tai, kem ane yaper beke nen. Kem God eteri komri tame emne pap yewobekap, kem ane etepke pap yewom. Kem Krais Jisas eterne pap yewobekap, kem ane etep kir pap yewom.
GAL 4:15 Kiyi kem ane metekwasbetem, an etep abobe. Kiyi an wusom mureken berai, kem ane kobo lan kemri le kuyese puken ane pauk newote wom. Kem etep tete wom. An etep abobe. Mapeke temke, kem ane sene beke metekwas?
GAL 4:16 Sene an kemne tuma seken wom, kap kem ari peiktame tem o berai?
GAL 4:17 Yurik yan kemne tuma yikwokwobe tame eme kemne woyebo woyebobe, eme kemne beke abo. Kem ane mesginin etemne pap yewon noub eyarte, eme etep abobe.
GAL 4:18 Tame eme akeite tame emne worwor pap yewon emne noub eyarte, e yenbo. Etep tete, an tuma berai. An temente, o an beke kip temen, eme etepwou tete, e tuma berai.
GAL 4:19 Kem ari yenkap. Ta eme yen warwibe, eme mus metbekap, an kemne abobe, an etepkap mus sene metbe. Kem Krais eterkap tete, an pap yenbo mette.
GAL 4:20 Senou. An kemne late abobe. An keremken temente, keremken tuma noub namdete, an etep abobe. An siglou bas rasbe, e yaper. An kaike tetan, an abolawoibe.
GAL 4:21 Kem God ere Moses erne newom wule tobote abobe tame, an kemne wometbe. Kem eri wule somo noub metten o berai? Wule eri somo an kemne wusoute.
GAL 4:22 God eri siglou etep wobe. Abraham ere yen pes temenem. Yen wuri Abraham eteri yaku bepou me kerebetem ta, Hagar etet warwiyim. Yen wuri eteri sag ta, Sera etet warwiyim.
GAL 4:23 Yaku bepou me kerebetem ta teri warwiyim yen, ta nogwape etem yen warwibekap, te erne etepke warwiyim. Sag ta etetri yen, God ere tene yen warwite womkap, te erne etepke warwiyim.
GAL 4:24 Abraham eteri yen pes epri sig somo an kemne wusoute. Ta pes epe wule peskap. Wule wuri e Abraham eteri yaku bepou me kerebetem ta, Hagar, etetri yenkap. Ete wule God ere Sainai kowke newom wule. E God eter Moses erne newom wule. God ere Moses erne newom wule tobobe tatame eme ete wule eteri kulke tetan. Eme ete wule toboten, eme yaku bepou me kerebe tatame.
GAL 4:25 Sainai kow e kantri Arebiak tetan. Gwopte tetan Jerusalem kom e Sainai kowkap. Ete komken e komri tatameken eme God ere Moses erne newom wule eteri kulke tetan. Eme ete wule toboten, eme yaku bepou me kerebe.
GAL 4:26 Akeite Jerusalem kom, Hevenke tetan kom, e Abraham eteri sag takap. Ete kom e neremri nawo. Ete komri tatame eme God ere Moses erne newom wule eteri kulke beke te. Eme yaku bepou beke kere.
GAL 4:27 God eteri tuma etep wobe. Yen game abe ta, ne metekwaste. Yen beke warwi, mus beke met ta, ne metekwaswai ten noub wote. Bepou me tetan ta teri yen eme nogwapewai tete nenbe. Tameken ta teri yen eme nogwape beke te. God eteri tuma etep wobe.
GAL 4:28 Ari geisimase, God ere Abraham erken tuma namderasen eri sag ta Sera te Aisak erne warwiyimkap, nema etepke tetan. Nema God eteri yen tete, God ere etep kiyi wom.
GAL 4:29 Kiyi temenem ta wuri te Abraham eteri yaku bepou kerebetem ta, te ta nogwape etem yen warwibekap, te yen etep warwiyim. Ete yen ere sag ta teri yen, ere God eri murek warwiyim yen, erne yaper nenbetem. Gwopte kir, tatame eme etep som nenbe. God ere Moses erne newom wule tobobe tatame eme God Eteri Wou tetan tatame nemne yaper nenbe.
GAL 4:30 God eteri siglou mapeke wobe? E etep wobe. God ere Abraham erne etep wom. Ne neri yaku bepou me kerebe ta tene teri yenken epne won epe akeite emik yite. Teri yen ere ar eteri wos nogwapeken nowselken beke kip pet. Sag ta teri yen eterwou ere ar eteri wos nogwape pette. God eteri siglou etep wobe.
GAL 4:31 Geisimase, nema yaku bepou me kerebetem ta teri yenkap berai. Nema God ere Moses erne newom wule eteri kulke beke te. Nema sag ta etetri yenkap. Nema God eteri tuma kenawaike meten abobe, nema eteri kulke tetan.
GAL 5:1 Kiyi Satan eteri wule kemne keresukmenem. Krais ere yan ete wule peten sepitim, nema Satan eteri kulke sene beke te. Eke kem mureken tette. Kem akeite wule eteri kulke mane tete.
GAL 5:2 Metye. An Pol, an kemne sekenke wobe. Eme kemne somo kwunte, Krais ere kemne mapeke kobo late
GAL 5:3 An kemne woye tuma an sene wobe. Tame eme somo kwunte wote, eme akeite wule nogwape etemri wuri mane mesginte. God ere Moses erne newom wule eme akei tobote. Eme etep beke tobo, eme yaper tete nenbe.
GAL 5:4 God ere Moses erne newom wule tobobe tatame eme etep abobe. Nema wule tobobe, God ere nemne tatame yenbo wobe. Etep abobe. Berai, ere emne etep beke wo. Eme ete wule tobobe, eme Krais erne magel taiten. God ere emne pap beke kip met.
GAL 5:5 God Eteri Wou ere Krais erne kenawaike abobe tatame neremken tetan. Eke God ere nemne etep wobe. Kem ari tatame yenbo. Etep wobe. Nema etep noub kouten.
GAL 5:6 Nema Krais eterken belandeten tatame, kau nema somo beke kwun, kau nema somo kwunem. God ere etep beke abo. Nema erne kenawaike abon tatame emne pap yewon noub eyarbe, God ere etepwou abobe.
GAL 5:7 Kiyi kem Krais eteri Tuma Yenbo noub meten tobobetem. Sene eike tame kemne wotakemke, kem ete tuma seken mesginim?
GAL 5:8 Kemne wopetem God ere kemne etepkap porere yaper beke newo. Berai.
GAL 5:9 Kem abote. Kwayeakek rasten kwoi, wuri kupa tete, kwoi nogwape eme kir kupa tete nenbe. Kem akeite tuma mette, kem etepke yaper tete nenbe.
GAL 5:10 Aneyen eterke an kemne kenake abobe, kem porere kenakena beke kip te. Nema porere wurisubuk tete. Kemri porere yaper nenbe tame eri sig an beke met. God ere metten, ere erne yaper awosein nente.
GAL 5:11 Tame kau eme etep wobe. Pol ere etep wobe. Tame eme somo kwunte e yenbo. Eme etep wobe. Metye. An somo kwun tuma wote wom, eme ane pauk yenbo nente wom. Krais ere tatame emri wos yaperke sam tuma, somo kwunte tuma wobe tame eme ete tuma naswoibe, eke eme ane yaper som nenbe.
GAL 5:12 Somo kwunte tuma wobe tame eme kemri porere ligerbe. Ari abobe, e eme maime amok somo kwunen wus akei kayen sepitte, eme kemne mesginte, an etep abobe.
GAL 5:13 Ari geisimase, God ere keremne wopetem, kem akeite wule eteri kulke beke te. Kem kiyiri wule eteri kulke sene beke te. Etepkap, kem Satan eteri kulke sene mane tete. Kem awoawo pap yewon yaku kobo labetete.
GAL 5:14 God ere Moses erne newom wule akei emri somo gwopkap. Kerem maime abon noub eyarbekap, kem tatame emne kir etep noub eyarbetete.
GAL 5:15 Kem awoawo pap mane wayete, ei mane naite. E por wale yeir ei natebekap. Kem etep tete, kem awoawo yaper nente nenbe, kem akei saiwote.
GAL 5:16 An kemne wobe. God Eteri Wou eri wobe wule kem noub meten tobobetete, kem kiyiri porere yaper beke tobo.
GAL 5:17 Kiyiri porere yaper eri wule ere God Eteri Wou eri wule teitkwunte abobe, God Eteri Wou eteri wule ere kiyiri porere eteri wule teitkwunte abobe. Epe peiktamekap, eke nemri abobekap nema beke nen.
GAL 5:18 Kem God Eteri Wou eri tuma meten etep tobote, kem God ere Moses erne newom wule eri kulke beke te, kem nowselri wule eri kulke beke te.
GAL 5:19 Kiyiri porere yaper eri wule, akei tatame eme metten. Ete wule yaper eme gwopkap. Sir yibe wule, yaper nenbe wule, sir yite abobe wule,
GAL 5:20 sukye yaper worabe wule, nubaken peyaruken nenbe wule, ei naibe wule, pap wayebe wule, maime wusom abobe wule, tuma okken sirbe wule, wan gwolebe wule, pekan kenakena tebe wule,
GAL 5:21 ete tameri wos malbe wule, ok yaper an sisi pen belebe wule, sekwo lomen wos yaper nenbe wule, be wos be wos yaper tebe wuleken an kemne kiyi womkap, an kemne sene wobe. Etep tebe tatame eme God eteri komke beke kip yi.
GAL 5:22 God eteri wule ere kena. God Eteri Wou ere kemne gulelete, kem gwopke tete. Kem tatame emne pap yewon noub eyarbetete, kem metekwasen temente, kem pap yenbo kir temente. Tatame eme kemne yaper nente, kem emne beke awosein nen. Kem tatame emne kobo lan noub eyarbetete. Kem noub nenbetete. Kem porere yenboken sewurbetete.
GAL 5:23 Kem memeru tatamekap tete. Kem maime porere yaper teitkwunen porere yenbowou tobobetete. Tatame eme ete wule yenbo tobobetete, tame wuri ere beke kip emne wotake. God ere Moses erne newom wule ere emne beke wotake.
GAL 5:24 Jisas Krais eteri tatame eme emri kiyiri porere yaper peten mek kwuran kwanen sam. Nemri pap yaper abobekap, wule yaper pap yewobekap eteken kir etep sam.
GAL 5:25 God Eteri Wou ere nemne porere yenbo newom, eke eter wobekap, nema etepwou noub meten tobobetete.
GAL 5:26 Kem kemri sig eisau mane wote. Kem tatame emne selpap subuyek mane sete. Kem tatame emri wos mane malte.
GAL 6:1 Geisimase, Kristen tame wuri ere wule yaper nente. Kem etep late, God Eteri Wou eri tuma metbe tame, kem erne noub eyaren tuma yenbo wote. Kem erne tuma koubkoub mane wote. Kem etep tete, ere porere yenbo sene pette. Metye. Kem maime eisa eisa. Satan ere kemne kir mane kip seilan, kem yaper mane tete.
GAL 6:2 Kem awoawo kobo labetete, kem awoawo noub eyarbetete. Kem etep tebetete, eke kem Krais eteri kobo labe wule noub tobote nenbe.
GAL 6:3 Sigken nebule tetan tatame eme maime sig eisau mane abote. Etep abobe tame eme etemri porere maime yikwokwobe.
GAL 6:4 Kem keremri kerebe yakuwou noub labetete. Kem yaku yenbo late, kem metekwaste. Kem akeite tameri yakuken keremri yakuken mane si late.
GAL 6:5 Tatame akei eme wule yaper nenbe. Be wos be wos yaper eme nenbe, etem eme maime sebera yabe.
GAL 6:6 God eteri tuma metbe tatame eme God eteri tuma emne wusoube tame erne awosken wosbasken newobetete.
GAL 6:7 Kem yikwokwobe tuma mane mette. Eike tame eme God erne mapeke kip yikwokwo. Berai. Tatame eme nenbekap God ere emne etep awosein nente. Be awos kem nanekwobe, yuri kem ete awoswouke sene pette.
GAL 6:8 Etepkap, tame eme etemri porere yaper som tobobetete, eme yaper tete nenbe. Tame eme God Eteri Wou eter wobekap tobobetete, eme noub som temente nenbe.
GAL 6:9 Nema wule yenbo tobote, nema mane wus lumken ten mane bwolken tete. Nema wule yenbo muresen som nenbetete, nema beke ak, God ere wote yabelke ere nemne noubwai eyarte nenbe.
GAL 6:10 Etepkap tetan, kelu temente, nema akei tatame emne noub eyarbetete. Aneyen erne kenawaike abobe tatameken nemri Kristen geisimaseken nema emne noubwai eyarbetete.
GAL 6:11 Ek la. Areri letke an kemne bas rasbe, an eisauwaike bas rasbe. Gwote tuma kem noub la.
GAL 6:12 Metye. An kemne sene wobe. Kemne somo kwunbe tame eme sig eisau pette abobe. Eme metten, Krais ere nemri wule yaperke sam tumawou eme wusoute, Juda tame eme emne yaper nente. Eke eme aken eme kemne God ere Moses erne newom wule tobote wobe. Eme kemne somo kwunte wobe.
GAL 6:13 Somo kwunbe wule tobobe tame eme God ere Moses erne newom wule kuyese beke kip nen. Eme sig eisau pette abobe, eke eme kemne somo kwunte wobe. Kem etem wobekap tobote, eme maime sig gabete.
GAL 6:14 An be wos be wos beke gabe. Berai. Aneyen Jisas Krais eme erne mek kwuran kwanen sam. An eterken sam, etepkap an nowselri tatame emri wule, emri tebekap sene beke abo. Nowselri tatame eme ane beke abo. Etepkap Aneyen eter nenem wule an etepwou gabebe.
GAL 6:15 Metye. Kau nema somo kwun tame, kau nema somo beke kwun tame, God ere etep beke abo. Tatame eme porere ager peten wule yenbo nenbe, ere etepwou abobe. Ete wos e wos eisauwai.
GAL 6:16 God eteri wule yenbo tobobe tatame eme Israelri tatame seken. Eme God eteri tatame. An abobe, God ere emne kobo som labe, eme pap yenbo som temente.
GAL 6:17 Metye. An Jisas eteri yaku kerebetem, eme ane pebetem, ete borpu ari wuske som tetan. Eke, tame eme ari woye tuma mane naswoite.
GAL 6:18 Geisimase, neremri Aneyen Jisas Krais ere kemne kobo lan pap yenbo nente. An etep abobe. E sekenwai. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
EPH 1:1 An Pol, God ere ane wom, an Krais Jisas eteri aposel yaku kerbe tame tem. Kem Efesus komke tetan God eteri tatame. Kem Krais erne kenawaike som abobe tatame yenbo, an kemne gwote siglou bas rasbe.
EPH 1:2 An abobe, neremri Apei God eterken Aneyen Jisas Krais eterken epe kemne kobo lan noub nente, kem pap yenbo temente nenbe.
EPH 1:3 Nema God erne pir won eri sig eisau wobe. Ere Aneyen Jisas Krais eteri Ar, eteri Keryen God. Nema Krais eterken belandeten tatame, eke Hevenri wulek God ere nemne yenbo noub nenbe, neremri selpap yenbo tetan.
EPH 1:4 Kiyisape God ere nowsel mak seikmenem, ere nemne kenen etep wom. Ari kenem tatame, yuri eme Krais erne kenawaike abote, eteke eme tatame yenbowai tete. Eme wule yaper beke kip nen. An emne etep lakerete nenbe. Ere etep wom.
EPH 1:5 Kiyisape ere nemne pap yewon nemne pette wom. Ere eteri porerek etep wom. Ete tatame, yuri eme Jisas Krais erne kenawaike abote, etepkap eme areri yen tete. Eteri porerek ere etep wom.
EPH 1:6 God ere nemne kobo eisau lam. Eteri selpapri Yen adebas, Krais eterke, ere nemne noubwai eyarem. Ere eger beke te. Berai. Ere nemne bepou me noub eyarem, eke nema God eteri sig yenbo eisau wobe.
EPH 1:7 God eri kobo labe wule ere eisauwai. Krais ere sam, eri nep yeirimke, ere neremri wule yaper tuken ere nerem nenbetem wule yaper peten sepitim. Eteke God ere eteri porere yenbok nemne noubwai eyarem.
EPH 1:9 God ere noub abon nemne nente womkap ere nemne yuri peteram. Ere Krais eterke nenem wule e kiyi me berasmenem.
EPH 1:10 Eri wom wule gwo. God ere kiyi seikim wos nogwape, nowselri wosken nelri wosken ere akei wurisubuk tete. Tete, eme Krais eteri kulke temente. God eter wom yabel tete, ere etep nente nenbe.
EPH 1:11 Be wos be wos tebe, God eter kiyisapek womkap, ete wos ek tebe. Kiyi God eter womke, nema Juda tatame nema Krais eterken kiyi belandem, nema eteri tatame tem.
EPH 1:12 Nema Krais erne kiyi kenawaike abobetem tatame, God ere nemne wom, eke nema eteri sig eisau som wobetete.
EPH 1:13 Sene Juda berai tatame kerem kir kem ete Tuma Yenbo, tuma seken kem meten kem Krais erne kenawaike abom, eke God ere kemne sene petem. Etep tem, God ere womkap, ere Eteri Wou kemne newom. Newom, nema metten, kem eteri tatame tem.
EPH 1:14 Nema God Eteri Wou petem, eke nema metten, God ere eteri tatame emne newote womkap, nema pette nenbe. Yuri tete yabel nema ete wos pette nenbe, eke nema God eteri sig eisau som wobetete.
EPH 1:15 An metem, kem Aneyen Jisas erne kenawaike abobe, kem God eri tatame nogwape emne pap yewobe.
EPH 1:16 An etep metem yabelke, sene kwokwos kwokwos an kemne abon, God erne pir som wobe.
EPH 1:17 Neremri Aneyen Jisas Krais eteri Apei ere mure sapeken Keryen. An erne wolate, ere kemne selpapken porereken yenbo newote, eke eteri tuma, eteri tebekap, kem noub mette.
EPH 1:18 An erne wolabe, ere kemne gwote wos noub peterate, eke kem noub mette. God ere kemne wom, ere kemne yenbowai eyarte. Ere keremken eteri akeite tatameken kemne wos yenbotanbo newote nenbe. Kem kenawaike abobe tatame, ere kemri selpapke mureken yaku eisau kerebe. Kem etep noub mette, eke an etep wolabe.
EPH 1:19 Eter nemne kobo labe mure ere sapekenwai, e nowselri mure me teitkwunbe.
EPH 1:20 Ete mure ere Krais erne wou sene newom, ere Hevenke yin God eteri piseit yekwok siten.
EPH 1:21 Etek Krais ere kom panen siten. Akei mureken omugabo, akei apeilake, akei nowselri keryen, akei mureken wos eme eteri kulke tetan. Eteri sig e eisauwai. Gwopte tetan sigken wos, yuri tete sigken wos emne ere teitkwunten.
EPH 1:22 God ere akei wos nogwape Krais eteri tewo kulke petewurem. Petewurem, ere akei wosri Keryen tem. God ere wom. Krais ere keremri Keryen eisau. Ere keremri tarekap. Etep wom.
EPH 1:23 Sios e eteri wusom. Eme eterke ten yaten. Ere akei woske ten yaten. Etep wom.
EPH 2:1 Kiyi kem wan gwole ten akeite akeite wule yaper nenbetem, eke kem sa tatamekap temenem.
EPH 2:2 Etepkap temenem, kem nowselri wule yaper tobobetem. Omugabo etemri keryen eteri tuma kem etep meten tobobetem. Ete keryen ere God eteri tuma naswoibe tatame emri keryen yaper. Ere emne kom panen sibe.
EPH 2:3 Kiyi nema akei nema etepkap temenem. Nema nemri porere yaper etepwou nenbetem. Nema maime wusomwou abon nenbetem. Etep tebetem, God ere akei tatame yaper emne pap wayen yaper awosein nente womkap, neremne kir, ere nemne etep nente wom.
EPH 2:4 E seken. Nema wule yaperke temenem, nema sa tatamekap temenem. Etep temenem, God ere kobo eisau labe tame, ere nemne kobo lan nemne peten pap yewom. Ere nemne wou sene newom. Ye, God eteri kobo labe wulek ere nemne sene petem.
EPH 2:6 Nema Krais eterken belandeten, eke God ere Krais erne wou sene newomkap ere nemne sene kir newom, eke nema eterken sin Heven kom kir panen site.
EPH 2:7 Beke God ere etep nenem? Krais eterke ere nemne kobo kenake lan peten pap yewom. Ete wule yenbo ere yurik tete tatame emne peterate wom, eke ere etep nenem.
EPH 2:8 Kem Krais erne kenawaike abobe, eke God ere kemne kobo lan kemne sene petem. Kem yaku wuri beke nen. God eteri porerek ere kemne sene petem.
EPH 2:9 Tatame eme yaku wuri beke kere, eke eme sig maime eisau mapeke wote.
EPH 2:10 God eter ere yaku eisau kerem, eke nema tatame yenbo tem. Krais Jisas eterke nema tatame ager ten nema yaku yenbo kerete. God ere nemne ete yaku kerete kiyi wom.
EPH 2:11 Kemri kiyi temenemkap kem abote. Kem Juda tatame berai, kem akeite tatame. Juda tame eme somo kwunbe, eke eme kemne lan etep wobe. Eme somo beke kwun tame. Etep wobe. Somo kwun wule e tame letke nenbe wule.
EPH 2:12 Kiyi kem Krais eterken beke te. Kem erne genek temenem. Kem Israel etemri peiktamekap temenem. God ere Israel etemne kobo lan namderasem tuma kem mak metmenem, eke kem sate akbetem, kem pap yaper temenem. Kem God erne beke abo. Kem nowselke bepou me temenem.
EPH 2:13 Kiyi kem genewaike temenem. Gwopte kem Krais Jisas eterken belandeten. Krais eteri nepke kem God eterken mekinke yam tetan.
EPH 2:14 Krais eter ere nemne pap yenbo metbe wule newon nema Juda tatame etemken ei geruwum. Kiyi nema etemken kenakena temenem, e ser borke pemenemkap, Krais ere nemne kobo lan sam, ete ser ere akei bera seitim, eke sene Juda tatameken Juda berai tatameken eme peiktamekap sene beke te. Eme tame beig wurisubuk tem.
EPH 2:15 Krais eteri nepke ere Juda etemri eikina abona wule nogwape akei peten sepitim. Etep tem, ere Juda tatameken akeite tatameken emne peten eme eterken belandem. Eterken belandeten, eme tame beig wurisubuk tem. Etep tem, eme peiktamekap sene beke te.
EPH 2:16 Krais ere kwuran kwanem mek samke, ere etemri pap wayebe wuleken ei naibe wuleken akei teitkwunem. Etepke Juda tatameken Juda berai tatameken eme wurisubuk belandeten. Belandeten, God ere emne sene petem, eme eteri tatame tem.
EPH 2:17 Ye, Krais ere yan ei gerube tuma wusoubetem. Genek temenem Juda berai tatame eme ete tuma metem, mekinke temenem Juda tatame eme ete tuma kir metem.
EPH 2:18 Krais eterke nema Juda tatameken kem Juda berai tatameken nema God Eteri Wou petem, eke nema God eterken kuyese tuma namdebe.
EPH 2:19 Kem Juda tatame berai, kiyi kem God erne beke met, kem eteri tatame beke te. Kem ek ya akeite tatamekap temenem. Sene berai. Gwopte kem God eteri tatame tem. Gwotepte kem akeite Kristen etemken kem God eteri tame beig wurisubuk tetan.
EPH 2:20 Kem God eter kerem akekap. Kiyi temenem tuma wusoubetem tameken aposel tameken eme teban kwatkap. Jisas Krais eter ere nawo kwatkap.
EPH 2:21 Nema Krais eterken belandeten, etepkap e ake ere noubwai tetten. God ere ete ake yaku som kerebe. Ete ake ere eisauwai tebe. E Aneyen eteri ake yenbosubuwai.
EPH 2:22 Kerem kir, kem Krais eterken belandeten. God ere kemne akeite Kristen emne peten wurisubuk belandebe, kem eteri ake yenbokap tebe. God Eteri Wou ere etek tetan.
EPH 3:1 Kem Juda berai tatame, God ere kemne arenke kobo lam, eke an ake yaperke tetan. An Krais Jisas eteri tuma wusoubetem, eke eme ane ake yaperke won wurim.
EPH 3:2 An abobe, kem etep metten, God ere ane kobo lan ane ete yaku newom. Ere kemne noub abon, eke ere ane ete yaku newom.
EPH 3:3 God ere Juda berai tatame emne kir peten eme eteri tatame tete tuma e kiyi me berasmenem. Ete tuma God ere ane wusowum. An kemne ete tuma kiyi kera bas rasem.
EPH 3:4 Kem etep lan, kem abote. Krais eter nenbetemkap ete tuma Pol ere noub metten. Nogwape tatame eme ete tuma beke met.
EPH 3:5 Kiyi temenem tatame eme God eri etek berasmenem tuma ere emne beke petera. Gwopte God Eri Wou ere ete tuma God eri aposel tameken eteri tuma wusou tameken emne wusowum.
EPH 3:6 Kiyi berasmenem tuma ere gwopkap. Juda berai tatame etemken kir, eme God Eteri Tuma Yenbo kenawaike mette, eme Juda tatameken eme God eteri tame beig tete. Etem kir eme Krais Jisas eteri wusom tete. Etepkap, Krais eterke God ere eter kiyi namderasem tumakap ere etemken Juda tatame etemken kir noub eyarte nenbe.
EPH 3:7 God ere ane ete Tuma Yenbo wusoute yaku newom. Ere ane kobo lan eri mure ane newom, eke an ete yaku muresen kerebe.
EPH 3:8 An abobe, an tame yenbo berai. God eteri tatame nogwape eme yenbo, eme ane teitkwunten. Etep tem, God ere ane kobo lan Tuma Yenbo Juda berai tatame emne wusoute yaku newom. Krais eter yenbosubuwai tetankap an emne wusoube.
EPH 3:9 Akei wos seikim, God ere kiyi berasem wule nentekap an nogwape tatame emne noub wusoube.
EPH 3:10 Etepkap, God eteri tatame eme God eteri metke rake porere eme gwoteptek noub mette. Sene God eteri komri tameken nelri keryenken etem kir eme etep lan mette.
EPH 3:11 God eter kiyi abon nente womkap ere neremri Aneyen Krais Jisas eterke ere etep nenem.
EPH 3:12 Nema Krais eterken belandeten tatame, nema erne kenawaike abobe, eke nema beke kip ak, nema God erne mekinke yin eterken tuma namdebe.
EPH 3:13 Eke an kemne wobe, kem abobe, an kemne kobo lan mus metbekap, kem pap yaper mane mette. Kem etepke abote, an kemne kobo labe, eke kem God eterken eyar tetan.
EPH 3:14 Apei God eteri nenbekap an etep abobe, an erne gulke pan sukye worabe.
EPH 3:15 God ere akei wakse etemri Apei. Ere akei nowselri wakseken nelri wakseken emne sig newom.
EPH 3:16 God ere tatame emne noub nenbe wule nogwapewai tetan. Eke an erne wolabe, ere Eteri Wouke kemri selpap mure eisau newobetete.
EPH 3:17 Eke kem Krais erne kenawaike abon ere keremri selpapke temente nenbe. Me eisau eri nen kik waren me noub tetbekap, kem Krais eri pap yewobe wule sen noub tette.
EPH 3:18 Eke Krais ere nemne pap kenawai som yewobekap, kerem kem God eri tatame nogwape etemken kem akei, kem etep noub metbetete.
EPH 3:19 Ye, kem eteri pap yewobe wule noub mette. (Ete wule eisauwai nema mapeke noub mette.) Kem noub mette, eke God eter tetankap, kem etepkap tete.
EPH 3:20 Nema God eteri sig eisau wobe. Eteri mure e neremke yaku kerebe. Be wos nema pette abobe, be wos nema erne wometbe, ere kuyese nemne dagerubuken newobe.
EPH 3:21 Kwokwos kwokwos nema God eteri sig eisauwai wobetete. God eteri siosri tatameken nema Krais Jisas eterke nema eteri sig eisau som wobetete. E sekenwai. Nema kir teye.
EPH 4:1 An Aneyen eteri yaku kerebetem, eke an ake yaperke tetan. Eke, an kemne etep wobe. God ere kemne wopeten kem gwote selri wule yaper mesginin kem eteri tatame tem. Eke kem God eteri wule som noub tobobetete.
EPH 4:2 Kem gwopke tete. Kem kemri sig eisau maime mane wote, kem e tatame emne elen me eyarte, kem emne tuma koubkoub mane wote. Kem awoawo elen me ten pap yewote.
EPH 4:3 God Eteri Wouke nema wurisubuk tem. Eke kem yaku noub keren ete wule som tobon pap yenbo tete. Etepkap, kem wakse wurisubu som temente.
EPH 4:4 Nema Krais eteri wusom wurisubu. God Eteri Wou ere wurisubu. God ere nemne kenem, Hevenke yite wom. Nema porere wurisubuk ten etek yite abobe.
EPH 4:5 Nema Aneyen wurisubuke tetan. God erne kenawaike abobe wule, ete wule e wurisubu. Baptais ok wirube wule etepwou e wurisubu tetan.
EPH 4:6 Keryen God ere wurisubuke tetan. Ere tatame nogwape etemri Apei. Tatame nogwape eme eteri kulke tetan. Ere tatame nogwape etemken tetan. Ere etemri selpapke tetan.
EPH 4:7 Krais ere pap mame tame, eke ere nemne mure yenbowai newobe. Eter womkap, nema wurare wurare ete mure petem.
EPH 4:8 God eteri tuma etep wom. Ere eipiyewaike yawomke, ere eri keresukten tatame nogwape emne panen yawom. Sene ere tatame emne mure newom. God eteri tuma etep wom.
EPH 4:9 Ere eipiyewaike yawom tuma somo gwo. Kiyi Krais ere Heven mesginin yeirin ere sel kik tetan emik warem.
EPH 4:10 Etek warem, eter ere sene wayem, ere nel eipiyewai tetan emik yawom. Eke ere selken nelken ten yaten emik tetan.
EPH 4:11 Eter, ere tatame emne yaku kerete mure newom. Kau ere emne aposel yaku kerete mure newom. Kau ere emne God eri tuma wusoute mure newom. Kau ere emne kom komke sewuren Krais eri Tuma Yenbo wusoute mure newom. Kau ere emne Kristen tatame emne noub lakerete mure newom. Kau ere emne tisa yaku kerete mure newom.
EPH 4:12 Krais ere God eteri tatame akei emne etepkap mure newom, eke eme God eteri yaku kuyese kerebe. Etep tebe, Krais eteri wusom moyen eisau ten mureken tebe.
EPH 4:13 Etep tebe, nema wurisubuk ten kenawaike abobe wule kir ten God Eteri Yen wurisubu erne noubwai mette. Etepkap nema Kristen sespe ten Krais eterkap tebetete.
EPH 4:14 Eke nema apuleyenkap sene beke kip te. Apuleyen eme ok sare yan pere liger agerbekap. Eme poli yan me take sen yibekap. Eme yikwokwobe tame etemri ek wo ek wo tuma wan wurik metbe. Ete tame eme yikwokwobe porereken eme tatame emne wule yaper eteri keluke panen yibe. Nema etemri tuma metbe yenkap berai.
EPH 4:15 Nema etepkap tuma wan beke kip ras. Nema tatame emne pap yewon tuma seken wobetete, eke nema Krais eterke sespe tete. Ere neremri tare.
EPH 4:16 Nema eteri wusom, nema eteri kulke tetan. Nema eteri letewoken bitimi ragiken nema akei kir tem. Akei kir natiren wurisubuk tem. Eke nema wurare wurare nema God eter wom yaku kir kerebe. Eke wusom ere pap yewobe wuleken moyen eisau tebe.
EPH 4:17 Aneyen eteri sigke an kemne eisa eisa wobe. God erne beke abo tatame etemri tebekap kem sene mane etep tete. Etemri abobekap e yaper.
EPH 4:18 Emri porere kerneirikap tetan. God eri newobe porere ager eme pette mo wobe. Eke eme eikse aksen, eme wan gwolebe,
EPH 4:19 eme wule yaper nenbe eme sebera beke ya. Eme epkap epkap wule yaperwou som nenbe.
EPH 4:20 E Krais eteri wule beraiwai. Kristen apeilake eme kemne ete wule yaper beke wusou.
EPH 4:21 An abobe, kem Krais eri tuma noub metbetem. Jisas eri tuma seken, eme kemne wusoubetem.
EPH 4:22 Kiyi kem porere yaper tobobetem. Ete porere yaperke kem yikwokwobe wule nenbetem, kem wos yaper pap wayebetem, eke kem yaper tebetem. Kem ete porere yaper peten sepitte.
EPH 4:23 Kem porere selpap ager tete.
EPH 4:24 Kem tatame ager tete. E God eter seikbe tatame. Eme God eterkap. Eme wule seken yenbowai tobobe.
EPH 4:25 Kem tuma yikwokwobe wule mesginte. Nema Kristen, nema Krais eteri wusom wurisubu tetan. Etepkap, kem akei, kem tuma seken Kristen geisimase emne wobetete.
EPH 4:26 Kem pap wayete, kem wule yaper mane nente. Kem pap mane som wayete. Kem pap som wayen yabelken warte wurken.
EPH 4:27 Satan ere kemne seilate kelu kem erne mane keyen yate.
EPH 4:28 Sir petbe tatame eme sir sene mane pette. Eme yaku yenbo letke kerete. Etep kerete, eme wos eikse te tatame emne kobo lan wos emne kuyese newobetete.
EPH 4:29 Kem bebe tuma yaper mane wote. Kem tuma yenboken tatame emne kobo labe tumaken etepwou wote. Eke kem emne yenbo nente.
EPH 4:30 Kerem tebekap God Eteri Wou ere pap yaper tete wurken. God Eteri Wouke tetan tatame eme God eteri tatame. Yuri tete yabelke God ere ete tatame emne sene pette.
EPH 4:31 Kem tatame emne sene pap yaper mane tete. Kem emne sene pap mane wayete. Kem etemken eiken mane naite. Kem koubkoub tuma sene mane wote. Kem workwoyeken sene mane reste. Kem emne wule yaper sene mane abote. Ete wule kem sepitte.
EPH 4:32 Kem awoawo kobo lan noub eyarte. Krais eterke God ere kemri nenbetem wule yaper magelke rasem, eke ere kemne tuma beke kip namde. Etepkap, tatame eme kemne wule yaper nente, kem emne tuma mane namdete. Kem ete tuma magelke raste.
EPH 5:1 Kem God eteri yen adebas, eke eter tebekap kem etep tebetete.
EPH 5:2 Kem pap yewobe wule noub tobobetete. Krais ere nemne pap yewobe wule peteram. Ere nemne pap yewon nemri wule yaperke sam. Sam, e God erne kwar pen bos yenbo yamkap. Eke, kerem kir, kem pap yewobe wule noub tobobetete.
EPH 5:3 Kem sir mane yite, kem yapersaper wule mane nente, kem wos mane malte. Kem God eteri tatame, eke kem ete wule yaper mane namdete.
EPH 5:4 Kem tuma yaper mane wote, yogwu mane wotoute, sou tuma yaper mane namdete. Epkap epkap tuma wobe, e yaper. Kem God erne pir wobetete, e yenbo.
EPH 5:5 Kem noub metten, sir yibe tatame, wule yaper nenbe tatame, wos malbe tatame eme Krais eterken God eri panen siten komke eme beke kip yi. Metye. Kel o be wos malbe tame eme sukye yaper worabe tamekap.
EPH 5:6 Yikwokwobe tatame etemri tuma yaper kem mane mette. Ete tatame eme God eteri wule beke tobo. God ere etepkap tatame emne pap wayen yaper nente nenbe.
EPH 5:7 Kem etepkap tatame etemken mane gerete.
EPH 5:8 Kiyi kem kerneirikapke temenem. Sene kem Aneyen eter kereten tuke tetan. Eke kem ete tuke tetan tatamekap sewurte.
EPH 5:9 Ete tuke sewurbe tatame eme wule yenbo tobobe, eme God eteri wule seken som tobobe.
EPH 5:10 Aneyen eter metekwasbe wule kem etepkap porereke pette.
EPH 5:11 Kerneirikap teketeten wule kem mane tobote. Ete wule yaper tete nenbe. Ete wule yaper kem genik wusoute, tatame nogwape eme ek mette.
EPH 5:12 Etem berasen nenbe wule yaper nema kuyese beke kip wusou. Nema sebera yate.
EPH 5:13 Akei wos genik tete, nema ete wos noub kuyese late.
EPH 5:14 Noub kuyese labe wos e yabel genikap. Etepkap tatame kau eme etep wobe. Tuknaten tame ne wayen site. Ne sele meike wayen yite. Krais eter kereten tu ere nerenke tegerete.
EPH 5:15 Etepkap, be wos kem nente, kem noub abon nente. Porere berai tame etem nenbekap, kem etepkap mane tete. Porere tetan tame etem nenbekap, kem etepke tobobetete.
EPH 5:16 Gwotepte wule yaper nogwape tetan, eke kem noub abon wule yenbo nogwape gwoteptek nente.
EPH 5:17 Kem porere eikseten tamekap mane tete. God ere kemne wobekap kem noub mette.
EPH 5:18 Kem ok yaper nogwape mane an sisipen belebalete. Etep tebe tatame eme yaper tebe. Kem God Eteri Wou eteri kulke som temente.
EPH 5:19 Kem Devit eter bas rasem sekwo awoawo wusoubetete. Kristen sekwoken God Eteri Wou ere kemne newobe sekwoken kem awoawo wusoubetete. Kem Aneyen erne abon ete sekwo ek lombetete. Kemri selpapke ete sekwo kem kir lombetete.
EPH 5:20 Be wos yenbo be wos yaper kemne tete, kem kwokwos kwokwos neremri Aneyen Jisas Krais eteri sigke Apei God erne pir wobetete.
EPH 5:21 Kem Krais eterne kenawaike abobe tatame, eke kem tuma awoawo meten tobote.
EPH 5:22 Kem ta, kem Aneyen eteri kulke tetankap kem keremri tame emri kulke kir temente.
EPH 5:23 Krais ere sios etemri tare, etepkap tame ere eteri ta etetri tare. Sios eme Krais eteri wusom. Ere emne sene petem.
EPH 5:24 Eke Krais eri tatame eme eri kulke tetankap, kem ta, kem kemri tame etemri kulke temente.
EPH 5:25 Kem tame, kem keremri ta emne pap yewon metekwaste. Krais ere eteri tatame emne pap yewon emne kobo lan samkap, kem kemri ta emne kobo etepke late.
EPH 5:26 Eteri tumaken baptais ok wirube wuleken Krais ere tatame emne ok wiruwum, eme God eteri tatame yenbo ek tem.
EPH 5:27 Krais eter abobekap eteri tatame eme yenbosubuwai tete. Eme eteri bitimik teten ere emne yenbo labe. Eme wos yaper beke wuri te.
EPH 5:28 Tame kem keremri wusom maime noub eyarbekap, kem keremri ta emne etepke eyarte. Tame ere ta tene pap yewon noub eyarbe, ere eteri wusom maime pap yewon noub eyarbe.
EPH 5:29 Eike tame wuri eri wusom maime yaper beke nen. Berai. Ere maime awos newon an noub eyarbe. Krais ere eteri sios tatame emne etepke tebe.
EPH 5:30 Nema eteri wusom, eke ere nemne noub eyarbe.
EPH 5:31 God eteri tuma etep wobe. Etepkap, tame ere anenawo mesginin ta panebe, epe wusom wurisubuk tebe. Etep wobe.
EPH 5:32 Etek bas rasten tuma seken wuri e me berasten. An abobe, ete tuma eri somo e Krais eterken eteri sios etemken wobe. Krais ere tamekap. Erne kenawaike abobe tatame eme eteri takap. Eme wusom wurisubuk tetan.
EPH 5:33 Etepkap, kem tame, kem kerem maime pap yewon noub eyarbekap, kem keremri ta emne etepwou eyarbetete. Kem ta, kem tame emri sig yenbo wobetete.
EPH 6:1 Kem yen, kem anenawo etemri tuma wan wurik metbetete. E Aneyen eteri wule yenbo.
EPH 6:2 God eteri tuma etep wobe. Ne anenawo etepri tuma meten, etepri kulke temente. Ete wule e God eterken namderasem tuma kir tetan.
EPH 6:3 Namderasem tuma ere gwo. Ne etep nente, ne noub ten nabe nogwape temente. Etep wobe.
EPH 6:4 Anenawo, kem yen emri porere yaper mane nenen, eme kemne pap wayete. Kem emne Aneyen eteri wule noub wusowun peterabetete.
EPH 6:5 Kem yaku kerebe tatame, kem keremri yaku lakerebe tatame emne aken emri tuma akei noub meten tobobetete. Kem Krais erne abon etemri yaku noub kerebetete.
EPH 6:6 Yaku lakerebe tame eme kemne sig yenbo wote, kem mane eteke abon yaku yenbo etemri bitimiwouke mane kerete. E yaper. Kem etep abote. Nema Krais eteri yaku kerebe tatame. God eter wobekap nema papke abon yaku muremare sen ek kerebetete.
EPH 6:7 Kem yaku kerebe tatame, kem metekwasen yaku keren etep abobetete. Nema nowselri tatame emri yakuwou beke kere. Berai. Nema Aneyen eteri yaku kir kerebe.
EPH 6:8 Kem abopitte, be yaku yenbo nema kerebe, Aneyen ere nemne etepkap wos yenbo awosein nente nenbe. Yaku kerebe tatameken yaku lakerebe tatameken emne ere etep nente. Kem etepke abobetete.
EPH 6:9 Kem yaku lakerebe tame, kem keremri yaku kerebe tatame emne etepwou tebetete. Kem emne awosein yaper nente tuma mane wote. Kem metem, Aneyen Jisas ere Hevenke tetan, ere keremri Aneyen. Ere yaku kerebe tatame etemri Aneyen kir. Ere keremken etemken wule kenakena beke nen. Berai. Ere nemne wule wurisubuk nenbe.
EPH 6:10 Tuma tep kera tetan. Kem Aneyen eterke muresen tete. Eri mure sapeken kem pette.
EPH 6:11 God ere kemne newobe ei naibe wos akei kem pette. Eke Satan ere kemne yikwokwon seilate, kem kuyese muresen noub tette.
EPH 6:12 Nema more tatame etemken ei beke nai. Berai. Nema kerneirik siten keryenken kom panen sibe tameken nowselri mureken wos yaper etemken ei naibe. Nema nelke tetan mureken omugabo sikiliwas yaper etemken ei naibe.
EPH 6:13 Eke, God ere kemne newobe ei naibe wos akei kem gwotepte pette. Eke ete peiktame eme yate nenbe yabelke kem muresen teten kuyese etemken nayin omote. Omotek, kem muresen som tette.
EPH 6:14 Ye, kem gwopke tete. Ei nai tame eme somokep sibekap, kem tuma seken eri wule peten sebetete. Ei nai tame eme siot kapa wusom subbekap, kem yenbo nenbe wule peten sebetete.
EPH 6:15 Ei nai tame eme tewo oub wun ek yibekap, God eteri pap noub nenbe Tuma Yenbo kem etep kiyi noub abon ek yin wusoubetete.
EPH 6:16 Ei nai tame eme wol sebekap, kem kenawaike abobe wule etepke peten sebetete. Ete wol kem sete, tame yaper, Satan, ere kemne kerken piken metaken kemne kilin pete nenbe, ete piken metaken eme ete wolke yawon kerken sate nenbe.
EPH 6:17 Ei nai tame eme hat kapa tarek rubekap, God ere kemne sene petbe wule kem peten sebetete. Sene ei nai tame eme pi sebekap, kem God Eteri Wou eri pi peten sebetete. Ete pi e God eteri tuma.
EPH 6:18 Kwokwos kwokwos kem God Eteri Wou eri murek God erken tuma namdebetete. Be tuma be tuma kem eterken som namdebetete. Kem boulken mane ten mesginte. Kem Kristen nogwape emne abon God erne womettek, ere emne kobo late.
EPH 6:19 Arene kir, kem ane abon God erne wometbetete, ere ane wusoube tuma an muresen emne wusoubetete. God eteri berasmenem Tuma Yenbo an emne noub wusoubetete. Kem erne etep wometbetete.
EPH 6:20 An God eteri tuma wusoube tame, an ete tuma wusou yaku kerebe, eme ane keresukun ake yaperke wun wurim tetan. An gwotek tetan, ari yaku som tetan. Etepkap, kem ane abon God erne etep womette. Pol ere mane akte, ere neri tuma kuyese muresen wusoubetete. Etep womette.
EPH 6:21 Aren tetankap, aren nenbekap, Tikikus ere kemne akei wusoute. Ere neremri mase yenbo. Kwokwos kwokwos ere Aneyen eteri yaku noub kerebe.
EPH 6:22 Eke an erne won ere kemne yan late, nerem tetan tumaken pap yenbo tete tumaken ere kemne etep wusoute.
EPH 6:23 Apei Godken Aneyen Jisas Kraisken epri pap yenbo tebe wule, pap yewobe wule, kenawaike abobe wule akei epe Kristen geisimase emne newote.
EPH 6:24 Neremri Aneyen Jisas Krais erne som pap yewobe tatame, erne beke mesgin tatame etemne God ere emne kobo lan noub eyarbetete. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
PHI 1:1 An Pol, nesa Timotiken nesa Krais Jisas eteri yaku kerebe tame. Kem Filipai komke tetan Krais Jisas eterken belandeten tatame, nesa kemne siglou bas rasbe. Kem Kristen apeilake tameken Kristen yaku kerebe tameken, nesa kemne kir bas rasbe.
PHI 1:2 Nemri Apei God eter, nemri Aneyen Krais Jisas eter epe kemne kobo lan kemne noub eyarte, kem pap yenbo temente. Nesa etep abobe.
PHI 1:3 An kemne abobe wule an ari God erne pir wobe.
PHI 1:4 Kiyi kem God eri tuma kenawaike metem, kem ane kobo lan nema God eri yaku kir kerebetem, gwopte etepwou kem arenken Krais eri yaku som kerebe. Etepkap an kemne abon God erne wometbe, an metekwasen erne wometbe.
PHI 1:6 An etep kenawaike abobe. Kiyi God ere kemne selpap yenbo newon tasem, ere kemne etep som eyaren yin omote. Krais Jisas eter sene yate yabelke ere keremken ete yaku yenbo ek omote.
PHI 1:7 Kem ari selpapkap. An etep wobe, e yenbo. Nema God eteri yaku kere tamesip. An ake yaperke temenem, o an ake yaper beke te, an God eteri tuma noub wusoubetem, an emne kuyese awosein tuma wobetem. Etep ten, kem arenken nema God eteri kobo labe wule kir petem.
PHI 1:8 Krais Jisas ere kemne abon metekwasbekap, an kemne etepke abon metekwasen kemne sene late abobe. An tuma seken wobe, God ere etep metten.
PHI 1:9 An God erne etep som wometbe. Kem tatame emne pap som yewobetete, kem emne pap kenake meten noub som eyarbetete. Kem selpap porere yenbo eisau som peten kem emne kobo lan eyarbetete.
PHI 1:10 Etepkap tete, kem mette, be wos yenbo, o be wos yaper. Etepkap mette, kem wos yenbowou nente, kem wos yaper beke kip nen. Etep tete, yuri Krais ere yate yabel tete, ere kemne tatame yenbo wote. Ere etep beke kip wo, kem wos yaper nenem.
PHI 1:11 Jisas Krais eteri wule yenbosubuwai kem som tobobetete. Kem etepwou som tobobetete, tatame nogwape eme God eri sig yenbo won eri sig eisau tete.
PHI 1:12 Ari geisimase, kem met. An ake yaperke tetan, God eteri Tuma Yenbo wusou yaku beke keresuk. Berai. Kiyi beke met tatame eme God eri tuma metbe.
PHI 1:13 Aren, an gwote ake yaperke tetan, etepkap Keryen Sisar eri akek tetan ei nai tame nogwapeken akeite gwotek tetan tatameken eme akei etep metem. An Krais eteri yaku kerebe tame, eke eme ane ake yaperke won wurim. Eme etep metem.
PHI 1:14 Akeite tatame etem kir eme God eri tuma metbe. An ake yaperke tetan, Kristen geisimase nogwape eme etep metem, eme Aneyen erne kenawaike abobe. Kenawaike abobe, eme beke ak, eme God eteri tuma tatame nogwape emne noub wusoube.
PHI 1:15 Tame kau eme porere yaper, eme ane selpap yaper meten ane teitkwunte abobe. Eme sig eisau pette abobe, eke eme God eri tuma wusoube. Eme ane yaper nente abobe. E seken. Akeite tame eme porere yenbo tetan, eme tatame emne kobo late abon God eteri tuma ek wusoube. Eme abobe, God ere ane wom, an God erne beke abo tatame emne noub awosein wobe. Etepkap, eme ane kobo lan God eteri tuma wusoube.
PHI 1:18 An beke abo. An metekwasbe. Kau eme tuma yikwokwobe wule tobon Krais eri tuma wusoube. Kau eme wule seken tobon Krais eri tuma wusoube. An etep beke abo. Wos wuri an abobe. Tatame eme Krais eteri tuma metbe, eke an metekwasbe.
PHI 1:19 Ye. An som metekwasbe. An abobe, kem ane God erne wometbe, Jisas Krais Eteri Wou ere ane kobo labe, eke an noub som temente, an ake yaper mesginte. Etepkap an som metekwasbe.
PHI 1:20 An noub abobe, an sebera beke kip ya. Berai. An muresen teten tuma noub som wusoute. An kelpe temente, o an sate, o an be wos be wos nente, Krais ere sig eisau pette, an etep noub abobe.
PHI 1:21 An gwote wusom kelpe temente, an Krais eteri yaku som kerete. E yenbo. An sate, an Jisas eterken temente. E yenbosubuwai.
PHI 1:22 An gwote wusom kelpe tementek, an God eri yaku yenbo som kerebetete. E yenbo. An sate, o an som temente? Pespes e yenbo. An peske abobe. An be wos nente abolawoibe. Aren, an abobe, an san yin Krais eterken temente. Etepkap yenbosubuwai.
PHI 1:24 An kelpe tame temente, an kemne som kobo labetete.
PHI 1:25 An etep kenawaike abobe. An keremken som temente, kemne kobo late, kem kenawaike abobe wule noub tobon metekwaste.
PHI 1:26 An kemne sene yan late. An keremken temente, etepkap kem arene late, kem Krais Jisas eterne kenake metekwasbetete.
PHI 1:27 Be wos be wos tete, kem som etep abote. Krais ere tatame emne sene petbe tuma e Tuma Yenbowai. Eke kem wule yenbo som tobote. Etep tebetete, an kemne yin late, o kemne beke kip la, an mette, kem selpap wurik teten Krais eteri yaku kir kerebe. Kem God eteri Tuma Yenbo kenawaike abon eteri peiktame emne teitkwunbe.
PHI 1:28 Kem kemri peiktame emne mane akte. Kem muresen tette. Kem etep tete, God ere emne peterate, eme yaper tete, kem yenbo tete nenbe. God eter ere etep tete nenbe.
PHI 1:29 God ere kemne yenbo nenen kem Krais eteri yaku petem. Kem erne kenawaike abobe, sene kem eterken mus kir mette.
PHI 1:30 Kiyi kem lam, an peiktame etemken ei naibetem, an etemken som naibe. Gwopte kem peiktame etemken kir naibe. Sene kem ane ei woran nema etemken naibe.
PHI 2:1 Kem Krais eterken belandeten tatame, kap kem selpap mureken tetan o? Ere kemne pap yewobe, kap kem pap yenbo tetan o? Kap kem God Eteri Wou eterken belandeten o? Kap kem pap yewon kobo labe wule tobobe o?
PHI 2:2 Ye. Kem noub etepke tetan. Etepkap, an kemne wobe, kem porere kenakena mane tete. Kem kobo labe wule wurisubu tobote. Kem porere selpap wurisubuk tete. Kem etep tete, an kenake metekwaste.
PHI 2:3 Kem maime mane abon eyarte. Kem sig eisau maime pette mane abote. Kem maime teitkwunen akeite tatame emne kenake abobetete.
PHI 2:4 Kem emne kir abon kobo labetete, kem maimewou mane abote.
PHI 2:5 Krais Jisas eteri selpapkap eteri porerekap kem etepkap abon tobobetete.
PHI 2:6 Krais ere God eterkap tetan. Ere God eteri sig eisau pette beke abo.
PHI 2:7 Ere maime teitkwunen yaku kerebe tamekap tem. Ere Heven kom mesginin yeirim, ere nowselri tame tem.
PHI 2:8 Etep tem, ere eri sig maime teitkwunen God ere erne wobetemkap ere etepwou tobobetem. God ere erne sate wom, ere beke ak, ere sam. Eme erne mek kwuran kwanen sam, ere tuma beke wo.
PHI 2:9 Etep tem, God ere erne wou sene newon ere sele meike sene wayen God eteri komke yim, God ere erne sig eisau wom. Erne wom sig ere sig nogwape emne me teitkwunem.
PHI 2:10 Etep tem, sene akei Hevenke tetan tatame, akei nowselke tetan tatame, akei sel purik tetan sikilewas, omugabo, akei eme Jisas eteri sig mette, eme gulke pan erne sukye worate.
PHI 2:11 Tatame nogwape eme etep wote. Jisas Krais ere Aneyen. Etep wotek, Apei God eri sig eisauwai tete nenbe.
PHI 2:12 Ari tamenowu yenbo, kiyi an keremken temenem, kem ari tuma noub meten tobobetem. Gwopte an genek tetan, kem sene etep som tobote. God ere kemne petem. Sene kem erne aken puyer puyeren yaku keren yin eri wule noub tobobetete.
PHI 2:13 God ere keremri selpapke yaku kerebe. Ere kemne porere yenbo newobe, etepkap eteri wobekap kem kuyese tobobetete. Ere kemne mure newobe, etepkap eter abobekap kem kuyese tobobetete.
PHI 2:14 Be wos kem nente wote, kem mane eiken nakwosen naswoite.
PHI 2:15 Kem etep tetek, kem God eteri yen yenbo tete, kem noub temente. Etep tete, God ere kemne tuma beke kip namde. Nowselri tatame eme kerneirikapke siten. Eme wos yaper nenbe tatame. Kerem, kem nowselke kir tetan. Kem God eri tuma emne wusoute, kem etemne tukap kerete. God ere tatame emne sene pette tuma kem emne wusoute. Etep tetek, Krais ere sene yate yabelke an kemne metekwaste nenbe. An etep abote nenbe. An Filipai etemken yaku kerebetem, an yaku bepou beke kere. Ari mure bepou me beke kere. Berai. Ari kerebetem yaku e yenbo tem, etepkap an kemne metekwasbe. An etep abobe.
PHI 2:17 Kerem, kem God erne kenawaike abobe wule, e God erne kwar pebekap. Ari nep eterne kwar pebe tiy elik sirte, an kir tete. God ere wote, an kemne kobo lan sate, e eteri wos. Etep tete, an metekwaste. An keremken metekwaste.
PHI 2:18 Etepkap, kerem kir kem arenken metekwaste.
PHI 2:19 Aneyen Jisas ere kir tete, an abobe, kerake tete an Timoti erne won ere kemne yan late. Yan late, kerem tetankap ere ane sene yan wusoutek, an pap yenbo mette.
PHI 2:20 An kemne kenake abobekap, Timoti eterwou ere kemne kir abobe. Ere kemne kobo late abobe. Tame nogwape eme etepkap beke abo.
PHI 2:21 Eme etemri wusomwou eyarte abobe. Eme Jisas Krais eri yaku kerete beke abo.
PHI 2:22 Timoti ere yaku yenbo kerebe, kem etep metten. Nesa Timotiken nesa yenken akenkap yaku kir keren Tuma Yenbo wusoubetem.
PHI 2:23 Yuri be wos be wos ane tete, an mette, an erne agetage won ere kemne yan late.
PHI 2:24 An Aneyen erne kenawaike abon wometbe, kerake tete, aren kir, an kemne yan late.
PHI 2:25 An abobe, an nemri mase Epafroditus erne kir wote, ere kemne yin late. Ere ari yaku kere tamesip, ari ei nai tamesip. Kiyi kem erne won yam, ere ane kobo labetem.
PHI 2:26 Ere kemne late abobe. Kem metem, ere kapoyi keyem. Etep tem, ere pap yaper ten kemne late abobe.
PHI 2:27 Ye. Kiyi ere kapoyi eisau keyem, ere sate kerake tem. God ere erne kobo lan ere yenbo sene tem. Ere pauk sate wom, an erne pauk mokwo site wom. God ere ane kobo lam, eke an mokwo beke si.
PHI 2:28 Etepkap an erne won kemne yan late kenake abobe. Kem erne sene late, kem pap yenbo mette. Aren kir an pap yenbo meten site.
PHI 2:29 Ere kemne yan late, kem erne metekwasen erne pap yewon noub eyarbetete. Ere kemri Kristen mase. Ere Krais eteri yaku keren sate kerake tem. Kem genek tetan, kem ane mapeke kobo late, eke Epafroditus ere ane kobo lan sate kerake tem. Etepkap an wobe, kem eterkap tame etemne kir emne kobo lan noub eyarbetete.
PHI 3:1 Ari geisimase, tuma tep tetan. Kem Aneyen eterken belandeten tatame, kem erne metekwasbetete. An kemne kiyi basem tuma an ete tuma kupa an sene bas rasbe. Etep kerebe, e yaku eisau berai. An abobe, ari basbe tuma kupa e keremne kobo late tuma.
PHI 3:2 Kem noub la. Wule yaper nenbe tame eme tetan. Eme kemne somo kwunte noub wobe. Eme kemri wusom yaper nente wobe. Eme wale yaperkap.
PHI 3:3 Nerem, nema somo kwunbe wule seken petem. Etem berai. God Eteri Wou ere neremken tetan, nema God erne noub sukye worabe. Nema Krais Jisas eterne metekwasbe, nema Juda etemri wule beke kip abo.
PHI 3:4 An maime Juda etemri wule kuyese wote abote, an kuyese wote. Ete wule an nenen tame nogwape emne teitkwunem.
PHI 3:5 Kiyi ari nawo te ane warwiyin Sande wuri temke, eme ane somo kwunem. An Israelri tame tem. An Benjamin eteri tame beig. Ari yeiwarege akei eme Hibru tatame. God ere Moses erne newom wule an akei noub tobobetem, eke an Farisi tame tem.
PHI 3:6 An Juda etemri wule pap etewouke ten tobon Kristen emne pete sewurbetem. God ere Moses erne newom wule an akei noub tobobeten tatame eme ane etep wobetem, ere wule wuri beke tousi.
PHI 3:7 Kiyi an abom, etek nenbe wule e wule eisau. Sene an Krais eterne kenawaike abobe, ari kiyi tobobetem wule, ete wule nebule tem.
PHI 3:8 Ye. An abobe, akeite wos e wos nebulewai. An ari Aneyen Krais Jisas erne metten. Ete woswou ere eisau. An Krais eterne noub mette abobe, eke an wos nogwape magel taibe. Ete wos e wate yokwosubu an munga seitbekap.
PHI 3:9 An Krais eterken belandeten, e yau. God ere Moses erne newom wule an etep sene beke abo. An ete wule tobote, an tame yenbo beke kip te. Berai. An Krais eterwoune kenawaike abobe. God ere etep lan etep wobe. Kenawaike abobe wulek Pol ere tame yenbo tem. Ere ane etep wom.
PHI 3:10 Krais ere tetankap an etep noub mette abobe. Ere wou sene peten selek sene wayen yim, an ete mure sapeken noub mette abobe. An eterken etep ten eri metem muskap an etep kir mette abobe. Ere samkap an eterkap tete abobe.
PHI 3:11 Etep tete, an abobe, an sate, an wou sene peten sene wayen God eteri kom Hevenke yite.
PHI 3:12 An etep beke wo, an Krais eteri wule noub meten tobobe. Berai. Wule kau an noub tobote som abobe. Krais Jisas ere ane noub kereten, eke an eri wule noub tobote abobe.
PHI 3:13 Ari geisimase, Krais eteri wule an akei noub beke tobo, porere wurisubu tobobe wule ere gwopkap. Aren kiyi temenemkap an etep sene beke kip abo. An yuri tementekap an etepwou abon yaku eisau kerebe.
PHI 3:14 Etepkap an agetage amen yin wulek rasten tokwo pette. Tokwo sapeken ere gwopkap. Krais Jisas eterke God ere ane wopetem, an eteri kom Hevenke yite nenbe. Ete tokwo an pette kenake abobe.
PHI 3:15 Nema Kristen sespe, nema etepkap porere kir tete. Eike tatame eme etepkap porere beke te, God ere emne peterate.
PHI 3:16 Metye. God ere nemne porere yenbo newomkap, nema etep eyar noub tobobetete.
PHI 3:17 Geisimase, aren tebekap, kem etepke te. Nema kemne wule yenbo peterabetem. Nemri tebekap tobobe tame emne kem noub late, emri tebekap kem kir etepwou tete.
PHI 3:18 Krais erne tatame eme erne mek kwuran kwanen sam. Etep tem, tame nogwape eme eteri wule yaper nenem, eme eteri peiktame tem. Kiyi an kemne etep wusoubetem. An kemne etep sene wusowun pap yaper meten kerabe.
PHI 3:19 Ete tatame eme etemri maime wusomwou abobe. Eme sebera yabe wule gabebe. Eme nowselri woswou abobe. Etepkap tatame eme kip ker tetan komke yite nenbe.
PHI 3:20 Neremri kom e Heven. Nemne Sene Pette Tame, neremri Aneyen Jisas Krais eter, ere Heven mesginin yeirte, ere nemne pette nenbe. Nema eteke noub kouten.
PHI 3:21 Krais eri mure ere eisauwai. Eteri murek ere wos nogwape kuyese teitkwunen eme eteri kulke tetan. Ere yate, eteri murek nema more tatame nemri wusom eme kaspen sene akeite wusom tete nenbe. Krais eteri wusom yenbowai tetankap, nemri wusom etepke tete nenbe.
PHI 4:1 Ari geisimase, an kemne kobo kenake lan kemne yan late abobe. An kemne kenake metekwasen gabebe. Ari tamenowu, kem Aneyen eterke muresen noub tetbetete.
PHI 4:2 Yuodiaken Sintikeken, kep ek met. Setat. Kep ei mane nakwosete. Kep Kristen lakemase, eke kep porere wurisubuk tete. An kepne etep wobe.
PHI 4:3 Ari yaku kir som kerebe tame, an nene wobe. Ne ete ta pes epne kobo late, epe ei gerute. Epe arenken yaku kir kerebetem, nema God eteri Tuma Yenbo wusoubetem. Klemenken akeite tameken eme ari yaku kerebetem tamesip, nema etepken yaku kerebetem. Nema God eri tuma wusou yaku eisau kerebetem. Ete tatame emri sig God ere siglouke bas rasem. Noub som temente tatame etemri sig e siglouke bas rasten.
PHI 4:4 Aneyen ere keremken tetan, eke kem erne kwokwos kwokwos metekwasbetete. An kemne sene wobe. Kwokwos kwokwos kem metekwasbetete.
PHI 4:5 Tatame eme kemne etep late. Be wos kem nente, kem tatame emne noub elen me eyarbetete. Akei tatame eme kemne etep late. Aneyen ere mekinke tetan.
PHI 4:6 Kem be wos wuri mane ep abo ep abote. Kem be wos abote, kem God erne pir won womette.
PHI 4:7 Etep tete, God eteri pap yenbo newobe wule ere kemne newote. Eteri pap yenbo tebe wule e yenbosubuwai, nema mapeke abo. Eteri pap yenbo tebe wule e kemne kobo late, Krais Jisas eterke kemri porereken selpapken noub temente.
PHI 4:8 Geisimase, an kemne tuma wurinabu sene wote. Keremri selpapke kem gwopkap wuleke abobetete. Be wule e wule seken, e wule yenbo, etepkap wule kem abobetete. Be wule e sebera yabe wule berai, kem etepke abobetete. Le yenbo labe wos kem etep abobetete. Tatame eme akeite tatame etemne gabebe wule yenbo kem etepke abobetete. Sig yenbo tetan wuleken kem etepke abobetete. Kem etepkap yenbo woswou abobetete.
PHI 4:9 Wule nogwape an kemne kiyi wusowum, kiyi peteram, kiyi newom. Ete wule kem etep som tobobetete. Tobobetete, nemne selpap yenbo tete wule newobe God, eter ere keremken temente.
PHI 4:10 Kem ane kobo late wom, kem ane wos newote kelu soplawoyim. Sene lup nogwape tem, kem ane kobo lan, kel newopitiyam. Eke an Aneyen erne kenake metekwasbe.
PHI 4:11 An wos eikseten, an etep beke wo. Berai. Metekwasbe wule eri porere an kiyi petem. Be wos an tetan, an metekwasbe. An sag kere tame, an pap yenbo meten temente, o an wos eiksete, an pap yaper beke kip te, an pap yenbo meten som temente.
PHI 4:12 Kiyi yabel kau an eikse akse tame temenem, yabel kau an kel worken tame temenem. Etep temenem, be wos be wos arenken tetan, an etep abobe. E yenbo. Etek berasmenem wule an metten. An kwoi sabe o an awos an se kir tebe, an etep abote. E yenbo. An woske tete, o an wos eiksete, an etep abote. E yenbo.
PHI 4:13 Krais ere ane mure newobe. Eterke an akei wos kuyese nenbe.
PHI 4:14 Ye, kem ane yenbowai nenem. An yaper temenemke, kem ane kobo lam.
PHI 4:15 Kem Filipairi tatame, gwokap tuma kem noub metten. Kiyi an God eri Tuma Yenbo kom komke wusoubetemke, an keremri provins, Masedonia, mesginin yimke, akeite komri Kristen tatame eme ane kobo beke la, wos beke newo. Berai. Keremwou kem ane etep nenbetem, kem ane wos newobe, wos petbe wule tobobetem.
PHI 4:16 Sene an Tesalonaika komke temenem, an wos eiksemenemke, kem ane tewok tewok kobo labetem, kem ane kel newopitiyabetem.
PHI 4:17 An wos pette beke kip abo. Berai. An abobe, kem wule yenbo som nenbetete, eke God ere kemne tokwo yenbo awosein warkeken som newobetete.
PHI 4:18 Kem Epafroditus erne newom kel nogwape ere sen yam, an petem. An yenbo siten. An yenbowai tetan. Ete kel e God erne kwar pebe bos yenbokap. God ere etepkap kwar bos yenbo metbe, kemri yenbo nenbekap labe, ere metekwasbe.
PHI 4:19 God ere wos yenbo nogwape nogwape tetan. Etepkap, be wos be wos kem eiksete, Krais Jisas eterke, ari God ere kemne newote nenbe.
PHI 4:20 God ere neremri Apei, ere neremri Keryen God. Nema eri sig eisau som wobetete. E seken.
PHI 4:21 Krais Jisas eteri tatame yenbo etemne wurara wurara an emne pir wobe. Arenken tetan mase eme kemne pir wobe.
PHI 4:22 Gwotek tetan God eri tatame nogwape eme kemne pir wobe. Apeilake tame Sisar eteri akek tetan tatame, eme kemne kenake pir wobe.
PHI 4:23 An abobe, Aneyen Jisas Krais ere kobo lan yenbo nenbe wule ere keremken temente. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
COL 1:1 Kem Kolosi komri Kristen geisimase, kem Jisas Krais erne kenawaike som abobe, eke kem God eteri tatame. An Pol, neremri mase Timotiken nesa kemne siglou bas rasbe. God eter, ere womke, an Krais Jisas eteri aposel tame tem. An abobe, nemri Apei God ere kemne kobo lan noub eyaren, kem pap yenbo temente.
COL 1:3 Nesa neremri Aneyen Jisas Krais eteri Ar eterken namdebe, nesa kemne abon erne som pir wobe.
COL 1:4 Kerem tobobekap nesa etep metem. Kiyi eme kemne ete tuma seken, Tuma Yenbo wusowum, kem noub metem. God ere kemne Hevenke noub eyarte womkap, kem etep metem, eke kem kenawaike abon ete yabel tete noub kouten. Etepke kem Krais Jisas erne kenawaike som abobe, eke kem God eteri tatame emne pap yewon noub eyarbe. Nogwape nowselri tatame eme ete Tuma Yenbo metbe, eme eyar tebe. God eteri kobo labe wule seken kem kiyi metem yabelke, kem kenawaike abon yin gwopte kem kenawaike som abobekap, nogwape nowselri tatame eme etepke kir tebe.
COL 1:7 Epafras ere ete Tuma Yenbo kemne wusoubetem, kem noub metbetem. Ere Krais eteri yaku yenbo kerebe tame. Nesa erne pap yewobe. Ere nesetri yaku kere tamesip, nesa erne won ere nesne kobo lan God eteri tuma kemne wusoubetem.
COL 1:8 Ere nesetne etep wom. God Eteri Wouke Kolosi komri tatame eme tatame nogwape emne pap yewon noub eyarbe. Ere nesetne etep wom.
COL 1:9 Nesa Epafras eri tuma metem, nesa ete yabelke tasen, kwokwos kwokwos God erne kemne etep wometbe. Ere kemne kobo late, ere eteri porere kemne peterate, kem noub labetete. God Eteri Wou ere kemne nogwape porere yenbo newobetete. Nesa erne etep wometbe.
COL 1:10 Etep tete, kem Aneyen eteri abobekap kem kuyese tobobetete. Eter metekwasbekap kem etepwou tebetete. Kem metke rake wos yenbo nogwape nenbetete. God eteri tetankap kem noub meten abobetete.
COL 1:11 Nesa God erne wometbe. Eri mure yenbo sapeken, eke ere kemne metke rake mure newobetete. Kemne newobetete, etepkap be wos yaper kemne tete, kem muresen teten, eteri wule som tobobetete. Kem erne beke kip mesgin, kem metekwaste.
COL 1:12 Kem Apei God erne som metekwasen kir wobetete. Ere kemne kobo lam, eke kem eteri tatame yenbo tem. Etep tem, God ere eteri kenawaike abobe tatame, eteri kereten tu genik temenbe tatame, ere emne newote wom wos yenbo ere kemne kir newote.
COL 1:13 Kiyi nema Satan eteri kerneirikap temenem emik temenem. Sene God ere nemne sene petem, nema Eteri Yen yenbosubu Krais eteri wakse tem.
COL 1:14 Ere nemri wule yaper peten sepitim, eke ere nemne sene petem, God ere nemne pap sene beke kip waye.
COL 1:15 Nema God eterne le mapeke late. God Eteri Yen Krais erne nema lam. Ere God eterkap. Ere God Eteri Yen wurisubu. Ere kiyisape temenem, akei wos yurik tem. Akei wos eme eteri kulke tetan.
COL 1:16 Eterke God ere wos nogwape seikim. Hevenke tetan wosken, selke tetan wosken, lek labe wosken, lek beke la wosken, mureken omugabo, mureken tame, apeilake, kom panen sibe tameken Krais eterke ere ete wos nogwape seikim. Be wos be wos ere seikim, ete wos e eteri wos.
COL 1:17 Ere kiyi temenem, eke wos nogwape eme yurik tem. Eterke wos nogwape noub tetan.
COL 1:18 Krais ere Kristen tatame etemri tare, eme eteri wusom. Ere Kristen tatame etemri Aneyen. Eterke eme noub tetan. Ere God Eteri Yen wurisubu, ere sele meike sene wayen taresin yim tame, eke wos nogwape e eteri kulke tetan.
COL 1:19 God eter, ere wom, Eri Yen ere God eterkapwai tem. God eteri wule, eteri mure, eteri porere selpap, akei e Eteri Yen eterken tetan.
COL 1:20 God ere kiyi etep wom. Areri Yen eterke an akei selke tetan wos, Hevenke tetan wos sene peten eme arenken belandete nenbe. Etep wom, Krais ere kwuram mek sam, eteri nep yeirim, eke wos nogwape eme God eteri peiktame sene beke kip te. Sene eme porere wurisubuk tem.
COL 1:21 Kiyi kem porere yaper temenem, kem wule yaper nenbetem, kem God eteri peiktame temenem. Kem erne beke abon mekinke beke yi.
COL 1:22 Sene God Eteri Yen ere more tame ten samke, God ere etep wom. Kem eterken belandeten, eke kem eteri tatame tem. Etep tem, kem God eteri bitimik tette nenbe, eke ere wote, kem tatame yenbo. Ere kemne tuma wuri beke kip namde.
COL 1:23 Sene kem God eteri Tuma Yenbo kenawaike som abobetete. Eteri tuma ere ake nawo kwatkap. Kem etep noub kerete, kem beke kip puyerpuyer. Kem akeite tuma mane kip mette. Kem tuma yenbo som meten abobetete, kem beke kip mesgin. Ete tuma yenbo nogwape nowselri tatame eme metbe. Aren, Pol, an ete Tuma Yenbo wusoube yaku kerebe.
COL 1:24 An kemne kobo lan mus metbe, an metekwasbe. An Krais eteri tatame emne kobo late abobe. Eme Krais eteri wusom. Krais ere emne kobo lan sam, ere mus eisau metem. Etepkap an emne kobo lan mus kir meten metekwaste.
COL 1:25 God ere ane won yam, eteri tatame emne eri yaku kerete wom, kemne kobo late wom. An God eteri tuma noub wusou yaku kerebe.
COL 1:26 Ete tuma, kiyi temenem tatame eme etep beke met. Ete tuma God ere me berasem. Gwopte ere eteri tatame emne ete tuma noub peterabe.
COL 1:27 God ere eri tatame emne etek berasmenem tuma kom genik peterate abobe. Ete tuma e mureken tuma yenbowai. Ete tuma gwo. Krais ere keremri selpapke tetan. Kem erne kenawaike abobe tatame, kem God eteri kom yenbok yite nenbe. Etep wom.
COL 1:28 Eke Krais eterne nema tatame nogwape emne wusoube. God ere nemne porere selpap newomke, nema emne God eteri Tuma Yenbo noub wusowun etep wom. Kem eisa eisan sewurte. Eme ete tuma meten yin Kristen sespe tete, nema etep abobe. Eme selpap yaper sene beke kip nen. Krais eterke eme sespe tete, yuri eme God eteri bitimik tette. Eke nema yaku muresen kerebe.
COL 1:29 Eke an abon an Krais eteri kuk teten eteri mure eisauke an ete yaku eisau som kerebe.
COL 2:1 Kem etep mette, an abobe, an yaku eisau keren keremken, Laodisia komri Kristen tatame etemken, akeite ane beke la tatame etemne an kir kobo labe.
COL 2:2 Etepkap kerem etemken kem pap yewobe wule awoawo eyarbetete, kem pap yenbo som temente. Etep tete, kem God eteri tuma seken noubwai abobetete, kem porere pes beke kip te. Etepkap kem God eteri berasmenem Tuma Yenbo noub mette. Berasmenem Tuma Yenbo e Krais eter. An etep abobe, eke an kemne yaku eisau kerebe.
COL 2:3 Berasten sapekenwai porere, selpap yenbo akei e Krais eterke tetan.
COL 2:4 Eteke an kemne wobe, tatame eme kemne yan woyebo woyebo tuma o yikwokwo yakwokwo tuma wote, kem mane mette.
COL 2:5 An keremken beke te, ari selpap e keremken tetan. Etepkap an metbe, kem Krais erne kenawaike som abon wule yenbo noub som tobobe. Eke an metekwasbe.
COL 2:6 Kem Krais Jisas erne Aneyen wom, eke kem eterken som belanden tobobetete.
COL 2:7 Me nen e sel kik yibekap, ake e kwatke tettenkap, kem Krais eterken belanden sespe tete. Kem kiyi metem tuma yenbo kenawaike som abobetete. Kem God erne pir som wobetete.
COL 2:8 Kem eisa eisa. Tame kau eme kemne mane yikwokwote. Eme etemri porerek tetan nowselri tuma yaper wusoube. Eme yeiwarege etemri wuleken omugabo wuleken wusoube. Eme Krais eteri wule beke wusou.
COL 2:9 Kem metten, Krais ere God eter, ere more tame tem.
COL 2:10 Akei mureken tameken omugaboken eme eteri kulke tetan. Kem eterken belandeten, eke kem noubwai tetan.
COL 2:11 Kem Krais eterken tetan. Eter ere kemne somo kwunem, eke wule yaper kemne sene beke kip keresuk. Tame etem somo kwunbekap ere etep beke nen. Berai.
COL 2:12 Kristen apeilake eme kemne baptais ok wiruwum, kem Krais eterken sele meike waren sene wayen yim. God ere Krais erne wou sene newomkap, kem ete sapeken mure kenawaike abobetem, eke eme kemne baptais ok wiruwum.
COL 2:13 Kiyi kem wule yaper nenbetem. Kem somo beke kwun tatamekap temenem. Kem sa tatamekap temenem. Sene God ere nemri wule yaper magel tayem. Krais eterke ere nemne wou sene newom.
COL 2:14 Nemne namdem tuma wurare wurare God ere peten Krais eterne kwuran kwanen mek kir etek kwanem. Ete tumaken Moses eterne newom wuleken epe etek kir sam. Epe sene beke kip te.
COL 2:15 Krais erne kwuran kwanem mek samke, ere omugabo, sikiliwas, koborou garpu emne teitkwunen emri pi nau akei kwosyewom. Ere emne let kepke peiken kom genik panen yim, eme sebera kenake yam.
COL 2:16 Etep tem, sene tame eme etem wobe wule kemne tuma namdete wurken. Be awos o ok ate wuleken sukye worabe wuleken lup pusri wuleken ege sibe yabelri wuleken eike kemne ete wulek tuma namdete, kem emne wotakete.
COL 2:17 E tamek rasbe wule e wule seken berai, e som beke kip te. Krais eterwou ere seken, ere som temente.
COL 2:18 Tame kau eme maime sig gaben etep wobe. Nema nugsi tuknalamke God ere nemne wule yenbo etep peteram. Nema maime teitkwunen God eteri kom tame emne sukye worate. Etep wom. Kem etemri tuma mane meten etemri kulke mane tete. Etep wobe tame eme nowsel porereken maime gabebe.
COL 2:19 Ete tame eme Krais eterken beke belande, eme eteri kulke beke te. Krais ere Kristen tatame etemri tare. Nema eteri wusom. Ere nemne noub lakeren a newon abe, eke nema wusom porere wurisubuk moyen eisau tebe. God eter wobekap nema etep tebe.
COL 2:20 Kem Krais eterken sam, eke kem nowselri wuleken omugabo, sikiliwas, koborou garpu etemri kulke beke te. Etep tem, beke kem nowselri tame etem tebekap etep som tobobe? Beke kem nowselri wule som meten tobobe? Ete wule e kemne etep wobe.
COL 2:21 Etepkap wos kem let mane kerete. Etepkap wos kem mane ate. Etepkap wos kem mane sete. Etep wobe.
COL 2:22 Ete awos abe wule e agetage yaper tete nenbe. Ete wule e tamek rasbe wule.
COL 2:23 Ete wule mane elike lan etep wote, e porereken wule. E sukye tasen worabe wule, e sigken wusomken maime teitkwunbe wule yenbo. Kem mane etep wote. An kemne wobe. Etepkap wule e nowselri wule beke kip teitkwun.
COL 3:1 Kem Krais eterken sele meike sene wayen yim. Etepkap, kem Hevenke tetan wos abobetete. Krais ere etek tetan. Ere God eteri piseit yekwok siten, kom panen sibe.
COL 3:2 Etek tetan wos kem etep noub abobetete. Nowselri wos kem mane abote.
COL 3:3 Krais eterke kem san wou sene petem. Etep tem, eke nema God eterken belandeten. Gwopte nema etep mak laten.
COL 3:4 Krais ere nemne wou sene newobe tame. Yuri ere genik yan tete, nema eterken ten, eterken som metekwaste.
COL 3:5 Kerem som abobe nowselri wule kem mesginte. Gwopkap wule kem teitkwunen, sene mane tobote. Kem sir bisi mane yite. Kem yogwu mane abon wutoute. Kem yapersaper wos pap mane wayete. Kem wule yaper mane abon tobote. Kem wos nogwape pette mane abote. E sukye yaper woran lomduwo tesbekap.
COL 3:6 Etepkap tebe tatameken eteri tuma wotakebe tatameken emne God ere pap wayen yaper awosein nente nenbe.
COL 3:7 Kiyi kerem kir kem ete wule yaper tobobetem. Kiyi kem wule yaperwou abobetem.
COL 3:8 Sene kem gwopkap wule yaper sene mane tobote. Pap wayebe wule, eiken naibe wule, tatame emne porere yaper tebe wule, tame kwoye kwayebe wule, yogwu wutoube wule, kerebe tuma wobe wule, etepkap wule yaper kem mane sene nente.
COL 3:9 Kem awoawo mane yikwokwote. Kem kiyiri selpap porere yaper mesginim.
COL 3:10 Kem tatame ager tem. Kemne seikim God ere etep nenem. Kwokwos kwokwos ere kemne porereken selpapken ager kerakera newobe. Etepkap yuri kem erne noubwai mette, kem eterkap tete.
COL 3:11 Nema tatame ager tem, eke nema sene beke kip wo, kau eme Juda tatame, kau eme Juda berai tatame, kau eme somo kwunbe tatame, kau eme somo beke kwun tatame, kau eme worisubu tatame, kau eme kel worken tatame, kau eme yaku bepou me kerebe tatame, kau eme tege tame tem tatame. Berai. Nema tatame wurisubu. Nema wobe, Krais eterwou ere eisau, ere neremri selpapke tetan.
COL 3:12 God ere kemne kenem, kem eteri. Ere kemne pap yewobe. Etepkap, kem gwopke tete. Kem tatame emne kobo lan, noub eyarte. Kem kerem maime teitkwunte. Kem tatame emne elen me noub eyarte. Eike kemne wule yaper nente, kem emne agetage pap mane wayete.
COL 3:13 Kem etemken ei mane naite. Kem awoawo yaper mane nente. Eike kemne tuma yaper wote, ete tuma kem magelke raste. Aneyen ere kemne yaper awosein beke nen, ere kemri wule yaper magelke rasem, etepkap kem emne etepke tete.
COL 3:14 Sene kem wule eisau nente. Kem tatame emne pap kenake yewon noubwai eyarte. Kem etep tete, kem selpap wurisubuk ten kem wule yenbo wurisubuk nenbetete.
COL 3:15 Krais ere nemne pap yenbo tebe wule newobe, kem ete wule eteri kulke temente. Ete pap yenbo tebe wule etek kem awoawo belandeten. Kem wusom wurisubuk tetan. Kwokwos kwokwos kem God erne pir wobetete.
COL 3:16 Krais eteri tuma kem noub meten keremri selpapke temente. Etep tete, kem porere selpap yenbo tete. Eri tuma kem keremwou keremwou awoawo noub wusoute. Kem God erne pir won, Keryen Devit eter bas rasem sekwo, Kristen sekwo, God Eteri Wouke kemne newobe sekwo kem etep lombetete.
COL 3:17 Be wos be wos kem nente o wote, kem Aneyen Jisas eteri sigke nente. Kem Jisas eterne abon Apei God erne pir wobetete.
COL 3:18 Ta, kem keremri tame etemri kulke temente. Aneyen ere kemne etep tete wobe.
COL 3:19 Tame, kem keremri ta emne pap yewon noub eyarte. Kem emne pap mane wayete.
COL 3:20 Yen, kem anenawo emri wobe tuma kem akei noub meten tobote. Aneyen ere etep late, ere kemne metekwaste.
COL 3:21 Anenawo, kem yen emne pap mane wayete. Eme pap yaper tete wurken.
COL 3:22 Kem yaku kerebe tame, kem keremri yaku lakerebe tame emri tuma akei noub meten tobobetete. Kem mane etep abote. Yaku lakerebe tame ere ane yenbo nente, eke eteri bitimi an yaku yenbo kerete. Ere yite, an ege site. Kem etepkap mane tete. Kem Aneyen Jisas erne abobe, eke kem worwor abon yaku yenbo kerebetete.
COL 3:23 Be yaku kem kerete, kem tame emne mane abote, kem Aneyen eterne abon yaku muremare sen kerebetete.
COL 3:24 Kem etep abopite. Aneyen Krais eter, ere keremri yaku lakerebe tame, ere kemne tokwo awosein newote. Aneyen ere eteri tatame emne newote womkap, ere etep tete nenbe.
COL 3:25 Wule yaper tobobe tatame emne ere yaper awosein nente nenbe. Tatame etem tebekap, God ere emne etepkap awosein nente. Ere wule kenakena beke kip nen. Ere tatame emne noub lan emne yenbo o yaper awosein nente nenbe.
COL 4:1 Kem yaku lakerebe tame, kem metten, kerem kir, kemri yaku lakerebe tame ere tetan. Ere Hevenke tetan, ere God. Kem etep abon kem kemri yaku kerebe tame emne wule yenbowou nenbetete.
COL 4:2 Tewok tewok kem God eterken tuma namdebetete. Kem akeite wos mane abote. Kem erne noub abon pir wobetete.
COL 4:3 Kem eterken namdete, kem nemne kir abon erne etep womettek, ere nemne kelu peterate, nema Krais eri tuma ek wusoute. Ete kiyi berasmenem tuma nema emne wusoute. An ete tuma wusoubetem, eke eme ane ake yaperke won wurin tetan.
COL 4:4 Kem God erne womettek, ere ane tuma wusoute womkap, ere ane kobo lan an genik noub wusoute.
COL 4:5 Kem Kristen berai tatame etemken temente, kem porere yenboken wule etemne nenbetete. Kem noub lakeren abote, kem God eteri tuma emne wusoute.
COL 4:6 Tuma yenbo, adebas kem etemken noub namdebetete. Etep tebetete, eme kemne be tuma womette, kem emne tuma seken awosein noub wote.
COL 4:7 Tikikus ere neremri mase yenbo, ere yaku som kerebe tame. Ere ari yaku kere tamesip, nesa Aneyen eri yaku kir kerebe. Aren tebekap ere kemne yan etep wusoute.
COL 4:8 Nerem yenbo tetankap ere kemne wusoute, kem pap yenbo tete, eke an erne won yibe.
COL 4:9 Keremri komri tame Onesimus, an erne kir won yibe. Ere neremri mase yenbo, ere Aneyen eri yaku noub kerebe tame. Be wos be wos gwotek tebe, epe kemne noub wusoute nenbe.
COL 4:10 Arenken ake yaperke tetan tame, Aristarkus, ere kemne pir wobe. Barnabas eri mase, Mak, ere kir kemne pir wobe. An kemne kiyi womkap, ere kemne yan late, kem erne pap yewote.
COL 4:11 Jisas Jastus ere kir, ere kemne pir wobe. Ete Juda Kristen tame mur etemwou eme God eteri kom panen site yaku arenken kerebe. Eme ane yaku kobo labe, eke an pap yenbo metbe.
COL 4:12 Keremri kom tame, Epafras ere kemne pir wobe. Ere Krais Jisas eteri yaku kerebe tame. Ere kemne abon kwokwos kwokwos God eterken noub etep wometbe. God ere emne kobo lan eme Krais erne kenawaike som abon muresen tette. Eme Kristen sespe ten God eter wobekap noub meten nenbetete. Ere God erne etep wometbe.
COL 4:13 An Epafras eri tebekap noub lam, an kemne wusoube. Ere kemne Laodisia komri tatameken Hierapolis komri tatameken kemne kobo lan yaku eisau kerebe.
COL 4:14 Neremri dokta yenbo, Luk ere Demas eterken epe kemne pir wobe.
COL 4:15 Kem Laodisia komri Kristen geisimase emne wusoute, nema emne pir wobe. Nimfa etetken etetri akek yan poibe Kristen tatame etemne kir, nema emne pir wobe.
COL 4:16 Kem gwote siglou lan omotek, sene kem Laodisia komri Kristen emne newopitin, etemken late. Etep tete, an Laodisia geisimase emne bas rasem siglou, eme kemne newopitin kem late.
COL 4:17 Kem Arkipus erne etep wote. Aneyen ere nene wom yakukap ne etep keren omote. Erne etep wote.
COL 4:18 An Pol, an kersep peten kemne pir won bas rasbe. Setat. An ake yaperke som tetan, kem sene etepke abopitte. God ere kemne kobo lan noub eyarte, an erne etep wolabe. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
1TH 1:1 Kem Tesalonaika komri Kristen tatame, kem Apei God, Aneyen Jisas Krais etepri tatame. Nema Pol, Sailas, Timoti, nema kemne gwote siglou bas rasbe. Nema abobe, nemri Apei Godken Aneyen Jisas Kraisken epe kemne kobo lan noub eyarte, kem pap yenbo mette.
1TH 1:2 Kem Kristen tem, eke nema God erne kwokwos kwokwos pir wobe. Nema God erken tuma namden erne wometbe, ere kemne noub nenbet.
1TH 1:3 Kem Apei God erne kwokwos kwokwos kenawaike abobe, eke kem yaku yenbo kerebe. Kem akeite tame emne kobo labe, eke kem yaku eisau keren emne noub eyarbe. Kem neremri Aneyen Jisas Krais erne kouten, eke kem erne mesginte beke abo. Kem etepkap tebe, eke nema kemne kwokwos kwokwos abon neremri Apei God erken namdebe.
1TH 1:4 Kristen geisimase, God ere kemne kobo lan noub eyarbe. Ere kemne kiyi kenem, kem eteri tatame tem. Nema etep metten.
1TH 1:5 Nema God eteri tuma yenbo kemne wusowum, nema tumawou beke wusou. Beraiwai. God Eteri Wouken eteri mure eisau neremken kir temenem, eke kem worwor metem. Nema keremken temenem, nemri nenbetemkap kem lam. Nema kemne kobo labetem. Kem etep lam.
1TH 1:6 Nerem tebetemkap, Aneyen eter tebetemkap, kem etep kir tobobetem. Kem God eteri tuma metem, tatame eme kemne pap wayen kemne yaper nenbetem, kem mus eisau metbetem. Metbetem, kem beke mesgin. Berai. God Eri Wou ere kemne gulelebetem, kem God erne metekwasbetem.
1TH 1:7 Kem etep nenbetem, Masedonia provinsri Kristen tatame, Akaia provinsri Kristen tatame akei eme kemri yenbo tebetemkap metem, eme etep kir nenbetem.
1TH 1:8 Aneyen Jisas eteri tuma kem mekap mibetem, Masedonia provinsri tatame, Akaia provinsri tatame eme metem. Etemwou berai. Kem God erne kenawaike abobekap, nogwape gene genek tetan tatame eme etep metem. Etep tem, nema tuma nogwape sene beke namde.
1TH 1:9 Etem eme nemne etep wobetem. Polnage eme Tesalonaika komri tatame emne yin lam, Tesalonaika tatame eme emne pap yewon noubwai nenem. Kem sukye yaper worabe wule mesginim, kem wouken God seken erne kenawaike abon eteri yaku kerebetem. Eme nemne etep wobetem.
1TH 1:10 God Eteri Yen ere God eri kom Heven mesginin sene yate, kem erne noub kouten. Eme neremken keremken etep kir wusoubetem. Seken. God Eteri Yen, Jisas, ere kiyi sam. God ere erne wou sene newom, ere sene wayen yim. Etep tem, Jisas ere nemne sene petbe, God ere nemne pap sene beke waye. Ere kenawaike beke abo tatame etemnewou pap wayen yaper nente.
1TH 2:1 Geisimase, kiyi nema kemne yin lan God eteri yaku kemne kerebetem. Ete yaku e oksubu beke yi. Kem etep metten.
1TH 2:2 Kiyi nema Filipai komke temenem, eme nemne tuma kuyen yaper nenem. Sene nema kemne yan lam, God ere nemne mure newom, nema muresen teten God eteri tuma yenbo kemne noub wusoubetem. Nemne wotaken yaper nenbetem tatame nema emne beke ak. Kem etep lam.
1TH 2:3 Nema kemne wusoubetem wule e yaper berai. Nema kemne yaper beke nen. Nema kemne beke tuma yikwokwo.
1TH 2:4 Berai. God ere nemri selpap porere kiyi seilam. Sene ere nemne won nema tatame emne God eteri tuma yenbo wusoube. Eke nema kemne wobe tuma e God eter nemne wusowum tuma. Tame eme nemri yaku metekwasbe, nema etep beke abon nen. Berai. God eter ere nemri yaku metekwasbe, nema etep abon nema eke kerebe. God eter ere nemne noub labe tame.
1TH 2:5 Neremri nenbekap God ere labe. Nema kemne weyebo kayebo tuma beke wo. Nema kemne tuma wusoubetem, nema komri wos pette beke abo. Kem etep metten.
1TH 2:6 Kem nemri sig eisau wote, o akeite tatame eme nemri sig eisau wote, nema etep beke abo. Nema Krais eteri aposel tame, e seken. Eke nema kemne kuyese wote, kem nemri sig eisau wote.
1TH 2:7 Nema kemne etep beke wo. Berai. Nema keremken temenem, nema elen me nenbe wule kemne nenbetem. Nawo eme emri yen noub lakerebekap, nema kemne etepke tebetem.
1TH 2:8 Kem nemri selpapkap. Nema kemne metekwaswaibe. Eke nema God eri tuma yenbo kemne wusoute abobetem. Etepwou berai. Nema kemne kobo kenake lam, nema etep wom. Nema kemne kobo lan sate, nema metekwaste. Etep wom.
1TH 2:9 Kristen geisimase, kem sene abote. Nema keremken temenem, nema yaku eisau kerebetem. Nema God eri tuma yenbo kemne wusoubetem, nema kemne awos beke womet. Berai. Nema neirken yabelken yaku keren kel peten nema awos ek tuken abetem.
1TH 2:10 Kem God erne kenawaike abobe tatame, wule yenbo nema kemne peterabetem. Ete wule nema kemne peterabetem, ere yenbowai. Yaper berai. Eke tatame eme nemne mapeke tuma wo? Nemri tebetemkap kem lam, God eter ere kir etep lam.
1TH 2:11 Kem metten. Ane eme emri yen emne noub nenbekap, nema kemne wurare wurare etep nenbetem. Nema kemne tuma yenbo wobetem. Nema kemne pap yenbo met tuma wobetem.
1TH 2:12 Nema kemne noub etep wom. God ere tame yenbowai, eke kem eterkap tete. Etep wom. Ye. God ere kemne eteri komke yite wobe. God eteri kom, eteri etek wolen siten kom, kem etek yin temente.
1TH 2:13 Kiyi nema God eri tuma kemne wusoubetem, kem etep wobetem. Ete tuma e tame etemri tuma berai. E God eteri tuma. Nema noub mette. Kem etep wobetem, e tuma sekenke. Kem ete tuma noub keresukten, ete tuma ere kemri selpap noub nenbe. Nema etep labe, nema God erne kwokwos kwokwos pir wobe.
1TH 2:14 Geisimase, kem God eteri tatame, kem Judiak tetan Krais Jisas eterken belandeten tatamekap tem. Juda tatame eme emne yaper nenen eme mus metbetemkap, kemri maime komri tatame eme kemne etepkap kir nenbetem.
1TH 2:15 Ye. Juda tatame eme Aneyen Jisasken God eri tuma wusoubetem tameken emne pen sam. Eme nemne yaper nenen won yim. Eme tatame nogwape etemri peiktame. Emri tebekap God ere mo wobe.
1TH 2:16 God ere Juda berai tatame emne sene pette wom. Etepkap, nema God eteri tuma Juda berai tatame emne wusoube. Juda tame eme etep metbe, eme nemne wotakebe. Etep tebe, e emri nenbe wule yaper ere eisau tebe, eke God ere emne kobo sene beke la. Gwopte ere emne pap wayebe, emne yaper awosein nenbe.
1TH 2:17 Geisimase, nema keremken temenem, Juda eme nemne lelem, kerake tem, kuwo yen eme emri anenawo abobekap nema kemne sene etepke abobetem. Nema gene genek temenem, nemri selpap keremken temenem. Nema kemri bitimi late abobetem. Nema kemne yan late kelu me sopbetem.
1TH 2:18 Nema kemne sene yan late abom. An Pol, an kemne sene yan late tewok tewok seilabetem. Satan eter nemne wotakem, eke nema kemne beke yan la.
1TH 2:19 Beke nema kemne sene late abobe? Yuri nemri Aneyen Jisas ere sene yate yabelke nema eteri bitimik tette nenbe. Nema tette, nema be woske pette nenbe? Nema be woske metekwaste nenbe? Nema be woske gabete nenbe? Wos e kerem.
1TH 2:20 Ye. Kerem kem neremri metekwasbe woskap, kem neremri gabebe woskap. Eke nema kemne sene late kenake abobe.
1TH 3:1 Nema kemne yan late kelu soplawoyim, nema pap yaperwai meten etep wom. Nesetwou nesa Atens komke temente.
1TH 3:2 Timoti eterne nesa erne won kemne yin late. Nema etep wom. Timoti ere neremri Kristen mase. Ere God eteri yaku kerebe tame, Krais eri tuma yenbo wusoube tame. Nesa erne won yim, ere keremne kobo late yim. Kem Apei God erne kenawaike som abobetete, kem mure petbetete, ere kemne eke kobo late yim.
1TH 3:3 Be wos yaper kemne tete, kem mane amete, kem God erne mane mesginte, ere kemne eke kir kobo late yim. God ere kemne etep wom. Kem mus mette nenbe. Etep wom. Kerem kem etep metten.
1TH 3:4 Kiyi nema keremken temenem, nema kemne etep wom. Yuri tatame eme nemne wule yaper nente nenbe. Nema Kristen tatame, nema mus mette nenbe. Etep wom. Ete tuma ere sekenwaike tem. Nema mus metbetem. Kem etep lam.
1TH 3:5 Kem mus metbetem, an kemne beke la, an pap yaper metem. Eke an Timoti erne won kemne yan lam. Ere kemri kenawaike abobe wule late yam. Kap Satan ere kemne teitkwunem. Kap neremri kerem yaku ere bepou oksubu yim o? An etep abom, eke an Timoti erne won yim.
1TH 3:6 Timoti ere kemne yin lan sene yam, ere nemne tuma yenbo etep wusowum. Tesalonaikari Kristen tatame eme God erne kenawaike som abobe, eme akeite tatame emne kobo lan noub nenbe. Eme kemne kwokwos kwokwos kemne kenake late abobe. Ere nemne etep wusowum. Nema kemne late nenbekap, ere etep wom.
1TH 3:7 Geisimase, kem kenawaike abobe wule noub sebe, nema etep metem, nema mure peten pap yenbo metem. Be wos be wos yaper nemne tebe, nema mus metbe, nema kemne abon pap yenbo metbe.
1TH 3:8 Ye. Kem Aneyen eri tuma, eri wule som noub setek, nema metekwasen yenbosubuwai temente.
1TH 3:9 Etep tebe, nema kemne noub abon God erne pir wobe. Nema eterken namdebe, nema keremne pap yenbo ten metekwasbe, eke nema erne pir wobe.
1TH 3:10 Neirken yabelken nema erne som wometbe, ere nemne kelu peteran nema kemne yan late. Kap kem erne som beke abo, eke God eteri tuma nema kemne wusoutek, kem kenawaike ek abote.
1TH 3:11 Nema abobe, neremri Apei God eter, neremri Aneyen Jisasken epe neremri kelu eyartek, nema kemne ek yan late.
1TH 3:12 Kem awoawo kobo labekap, kem tatame emne kobo labekap, ete wule ere kenake tete. Nema kemne kobo kenake lan noub nenbekap, kemri kobo labekap, etepkap kenake tete. Nema Aneyen erne etep wometbe.
1TH 3:13 Nema erne wometbe, ere keremri selpap yenbowai nente. Keremri selpap yenbo nente, yuri Aneyen Jisas ere eri tatame etemken yate yabel, kemri selpap noub temente. Ete yabelke nemri Apei ere kemne late, ere kemne tatame yenbowai late. Ere kemne ker beke ras.
1TH 4:1 Geisimase, tuma tep tetan. God eteri abobekap nema kemne kiyi wobetem, kem etep nenbe. Aneyen Jisas eteri sigke nema kemne noub etep wobe. Kem etepkap noubwai som nenbet. Etep wobe.
1TH 4:2 Nema kemne kiyi wusoubetem tuma kem etep metten. Aneyen Jisas ere nemne wom, nema kemne e tuma wusoubetem.
1TH 4:3 God eter abobekap gwo. Kem tatame yenbowai temente. Kem sir mane yite. Ere etep abobe.
1TH 4:4 Kem wurare wurare tame, kem ta panebe wule noub mette. Kem ta tene panete, kem wule yenbowai nente. Etep tete, akeite tatame eme kemne metekwaste, eme kemne tuma beke namde.
1TH 4:5 Kristen beke te tatame eme God erne beke met, eme ta panebe wule noub beke pane. Eme saberen sir yibe. Etem tebekap, kem etep mane nente.
1TH 4:6 Kem akeite tameri ta mane saberte. Kem akeite tame emne yaper mane nente. Etepkap wule kem mane nente. Ete tuma nema kemne kiyi tuma wusoubetem, nema kemne noub wusoubetem. Keryen God ere etepkap yaper tebe tatame emne yaper awosein nente nenbe.
1TH 4:7 God ere nemne wopeten etep wom. Kem sir mane yite. Kem wos yenbowou nente. Etep wom.
1TH 4:8 Ete tuma eike magel taite, eme tame emne beke magel tai. Berai. Eme God eterne magel taibe. Eteri Wou nemne newobe God erne eme magel taibe.
1TH 4:9 Kristen geisimase emne kobo lan yenbo nenbe wule an kemne sene beke bas. God eter ere kemne awoawo kobo labe wule kemne peteram.
1TH 4:10 Kem Masedoniari Kristen geisimase emne etep tebe, kem emne kobo lan noub eyarbe. Kristen geisimase, nema kemne noub wobe. Sene kem emne tewok tewok kobo kenake labetete.
1TH 4:11 Kem gwote tuma noub abon yaku kerete. Be wos kem nente, kem elen me nente. Kem keremri yaku kerebetete. Kem akeite tatame etemri wos mane abote. Kem kemri a yaku kerebetete. Kem bepou mane site. Kem yaku kemri letke kerete. Ete tuma nema kiyi kemne noub wom.
1TH 4:12 Etep tete, Kristen berai tatame eme kemri nenbe wule yenbo late, eme kemri sig yenbo wote. Kem yaku noub kerete, kem wos wuri beke eikse, kem akeite tame emne wos wuri beke kip womet.
1TH 4:13 Geisimase, sam tatame etem tetankap nema kemne wusoute. Ete tuma kem mane eiksete. Krais erne kenawaike beke abo tatame eme etep wobe. Sa tatame eme wou sene beke kip peten wayen yi. Etep wobe, tatame sabe yabel eme kenake kerabe, eme mokwo som sibe. Etem tebekap, nema Kristen tatame nema etep beke nen.
1TH 4:14 Nema gwopke kenawaike abobe. Jisas ere sam, ere wou sene peten wayen yim. Jisas erne kenawaike abon sam tatame emne God ere wou sene newote, Jisas ere sene yate, eme eterken kir yate. Nema etepke kenawaike abobe.
1TH 4:15 Aneyen eteri tuma nema kemne etep wusoube. Aneyen ere sene yate yabelke kiyi sam Kristen tatame eme taresin yite. Nema kelpe som tetan Kristen tatame nema tipti wun yite.
1TH 4:16 Aneyen eter ere yate, God ere noubke tete, eteri komri tame etemri taresibe tame ere noubke tete. Sene nowselke temente tatame eme puw taye eisau mette. Etep mette, Aneyen eter ere Heven mesginin yate. Yate, sene Krais erne abon sam tatame etem eme kiyi taresin yate.
1TH 4:17 Sene nema kelpe som tetan Kristen tatame, nema emne semowun etemken nel gwanke yawon Aneyen eterne etek late. Etep tete, nema eterken som temente.
1TH 4:18 An kemne bas rasye tuma kem awoawo wusowun pap yenbo temente.
1TH 5:1 Geisimase, Aneyen ere yate yabelken yuri tete wosken kem kiyi noub metem. Ete tuma nema kemne sene beke bas ras.
1TH 5:2 Sir petbe tame eme neirke elen me berasen yabekap, Aneyen ere etepke sene yate. Kem etep metten.
1TH 5:3 Jisas erne beke abo tatame eme etep wote. Gwopte yabel e yabel yenbo. Nema noub tetan. Etep wote, ete yabel agetage eme yaper tete. Ta eme yen warwibe mus agetage metbekap, eme agetage yaper tete. Eme sekiyin amelawoite. Eme akei yaper tete.
1TH 5:4 Geisimase, kem porere tetan. Kem kerneirik beke si. Jisas ere yate, sir petbe tame eme yan tatame emne lan wouken akbekap, kem wouken beke kip ak.
1TH 5:5 Kerem akei kem yabelri tatame, kem God eteri porereken. Nema kerneirik sibe tatame berai, nema beke eikse.
1TH 5:6 Etepkap, tame etem tuknabekap, nema mane etepkap tuknate. Nema le geigin noub late.
1TH 5:7 Tuknabe tame eme neirke tuknabe. Ok yaper abe tame eme neirke an belebe.
1TH 5:8 Nema etepkap berai. Nema yabelri tatame, nema le bilelen noub lakerebe. Ei nai tame eme kapak nenem siot waren noub temenbekap, Jisas erne kenawaike abobe wuleken kobo labe wuleken nema etep tobon etep noub ten temente. Ei nai tame eme kapak nenem hat ruwun noub temenbekap, God ere nemne sene petbe wule nema etep kenawaike abon noub temente.
1TH 5:9 God ere nemne pap wayen yaper awosein nente beke wo. Neremri Aneyen Jisas Krais eterke God ere nemne sene pette wom.
1TH 5:10 Krais ere nemne kobo lan sam. Etepkap eter sene yate yabelke nema sate o nema kelpe temente, nema eterken som noub temente. Eke ere nemne kobo lan sam.
1TH 5:11 Etepkap, kem awoawo porerek noub nenen kobo labet. Kem etep tebekap, kem etepke som tewok tewok nenbet.
1TH 5:12 Geisimase, nema kemne noub etep wobe. Kem keremri Kristen lakerebe tame emri kulke temente, emne noub abobet. Aneyen ere emne wom, eme kemne lakeren tuma wusoube.
1TH 5:13 Eme yaku yenbo kemne kerebe, etepkap kem emne kobo lan emne yenbo nente. Kem awoawo pap mane wayete. Kem porere wurisubuk tete.
1TH 5:14 Geisimase, nema kemne noub etep wobe. Yaku bulwora tatame emne kem noub wote. Kem wule yaper nenbe tatame emne kem porere yenbo newote, eme yaku noub kerete. Kem tatame nogwape emne pap mane wayete. Kem emne elen me won temente.
1TH 5:15 Kem yaper awosein mane nente. Tame wuri ere yaper awosein nente wote, kem erne wotakete. Kwokwos kwokwos kem awoawo noub nenbet. Akeite tatame etemken kem emne etepwou nenbet. Kem etepwou abobetete.
1TH 5:16 Kwokwos kwokwos kem pap yenbo meten metekwaste.
1TH 5:17 Tewok tewok kem God erken namdebetete.
1TH 5:18 Kem Krais Jisas eterken belandeten tatame, eke be wos be wos kemne tete, kem God erne pir wote. God ere kemne etep nente abobe.
1TH 5:19 Kem God Eri Wou mane wotakete.
1TH 5:20 Tatame eme God ere emne wusowum tuma eme kemne wusoute, ete tuma kem mane mo wote.
1TH 5:21 Kem akei wos noub teten late. Wos yenbo kem pette.
1TH 5:22 Wos yaper kem mesginin ganke amekwunte.
1TH 5:23 Pap yenbo nenbe tame, God eter, ere kemne eyarte, kem tatame yenbowai tete. Ere keremri wou, keremri porere, keremri wusom noub lakerebetete, Aneyen Jisas Krais ere sene yate yabelke ere kemne etep wote. Kem wos yaper beke nen. Etep wote nenbe.
1TH 5:24 Kemne kenem tame eter wobekap ere etepwou nenbe. Ere kemne noub yenbo lakerete, ere kemne tuma beke wo.
1TH 5:25 Geisimase, kem nemne abon God erken tuma namdete.
1TH 5:26 Kristen tatame etemri wulekap kem akei geisimase emne pir won awoawo tak keren bwoibwaite.
1TH 5:27 Aneyen eteri sigke an kemne noub etep wobe. Gwote siglou kem lan wote, akei geisimase eme sin mette.
1TH 5:28 Neremri Aneyen Jisas Krais ere kemne kobo lan noub nente. Pol eter bas rasem tuma ab eteke.
2TH 1:1 Kem Tesalonaika komri Kristen tatame, kem neremri Apei Godken Aneyen Jisas Kraisken etepri tatame. Nema Pol, Sailas, Timoti, nema kemne gwo siglou bas rasbe.
2TH 1:2 Nema abobe, Apei God, Aneyen Jisas Krais epe kemne pap yewon noub eyarte, kem pap yenbo temente.
2TH 1:3 Geisimase, kwokwos kwokwos nema God erne kemne pir wobe. Etep beke kip nen, e yaper. Beke nema etep tebe? Kenawaike abobe wule kem kenake nenbe. Pap yewon noub nenbe wule kem wurara wurara kem awoawo kenake nenbe. Etepkap nema God erne pir wobe. Etep tebe, e yenbo.
2TH 1:4 Kristen berai tatame eme kemne yaper nenbe, kem mus kenake metbe. Etep metbe, kem taskuren kenawaike abobe wule noub som tobobe. Eke nema kemne gaben metekwasbe. Kerem tebekap, God eteri akeite komke tetan tatame emne nema etep wusoube.
2TH 1:5 Eme kemne yaper nenbe, kem mus meten kem taskuren Apei God erne som abobe. Epkap, God ere kemne lan etep wobe. Kem wule yenbo nenbe. Aren panen siten kom, Heven, kem etek yite nenbe. Etep wobe. Etepkap, nema metten, God ere nowselri tatame emne noub seigte.
2TH 1:6 God ere wule yenbo gwopke nente. Ere kemne wule yaper nenbe tame emne yaper awosein nente nenbe.
2TH 1:7 Kem mus metbe tatame, God ere wom, kem neremken yenbo meten ege site nenbe. Aneyen Jisas ere yate, nema ege ek site. Ere eteri komri mureken tame etemken Heven mesginin yate nenbe. Eme ker eisauken yan
2TH 1:8 God erne beke abo tatame emne yaper awosein nente nenbe. Aneyen Jisas eri tuma yenbo beke meten tobo tatame emne ere kir yaper awosein nente nenbe.
2TH 1:9 Emne yaper nenen, eme yaper som temente nenbe. Aneyen ere emne beke yan kip la. Berai. Ere emne me mesginte. Eme eteri bitimi, eteri mure eisau sene beke la.
2TH 1:10 Krais ere yate yabelke eme yaper tete nenbe. Ete yabelke eteri tatame eme erne sig eisau wobetete. Erne abobe tatame eme erne tuma yenbo wobetete. Kerem, kem etemken temente. Neremri wom tuma kem noub meten kenawaike abobe, etepkap keremken kir kem etemken temente nenbe.
2TH 1:11 Etepkap, kwokwos kwokwos nema neremri God erne gwo tuma wobe. Ere kemne wopeten wule yenbo nente womkap, ere kemne kobo late, kem ete wule noub sen kem tatame yenbo ek tete. Kerem yenbo nente abobekap, kerem kenawaike abobekap ere eteri murek kemne kobo late, kem etep kuyese nenen omote.
2TH 1:12 Etepkap tete, keremke neremri Aneyen Jisas eri sig eisau wote. Eterke kemri sig eisau tete. Neremri Godken Aneyen Jisas Kraisken etep epe pap yewon wotek, ete wos tete nenbe.
2TH 2:1 Geisimase, Aneyen Jisas Krais ere sene yate tumaken nema eterken wurisubuk site tumaken an kemne wote.
2TH 2:2 Kem porere agetage mane mesginin belete. Kau tame eme etep wobe. Aneyen ere sene yate yabel ere kiyi tem. Etep wobe, kap gabo wuri eter emne etepkap wobeke, eme etep wobe. O kap tame eme etemri porerek etep wobe. O kap eme tuma yikwokwon etep wobe. Polnage eme siglou etep bas rasem. Kem etepkap tuma mette, kem mane ep abo ep abote, pap yaper mane tete.
2TH 2:3 Tame eme kemne mane tuma yikwokwote. Kem ek noub met. Wos pes kiyi tete, Krais ere ek yate. Wos wuri gwo. Tatame nogwape eme God eteri tuma wotakete nenbe. Wos pes gwo. God eteri wule tousibe tame wuri ere tete nenbe. Etep tetek, Krais ere sene ek yate. Ete tame erne God ere kiyi etep wom. Ete wule tousibe tame ere ker tetan komke yite nenbe.
2TH 2:4 Ete tame ere akei sukye worabe wule naswoyin teitkwunte. Nowselri tatame etem sukye worabe wos ere teitkwunte. Teitkwunte, ere eter maime sig eisau won ere God eteri ake eisauke wurin site. Etek site, ere etep wote. Kem ane sukye worate. An Keryen God. Etep wote.
2TH 2:5 Kiyi an keremken temenem, wule tousite tame, ete tuma an kemne wusowum. Kap kem ete tuma wan getem.
2TH 2:6 Gwopte wule tousibe tame eri kelu sikereten. Eri kelu sikerebe tame erne kem metten. God ere wote, wule tousibe tame ere genik ek tete.
2TH 2:7 Gwopte wule tousibe tame ere yaku me berasen kerebe. Eri kelu sikereten tame ere kelu seikitek,
2TH 2:8 wule tousibe tame ere genik tete. Genik tetek, Aneyen ere erne yaper nente nenbe, wule tousibe tame ere sate. Seken. Jisas ere yate, ere tukap keren yate nenbe. Wule tousibe tame ere etep late, ere yaper tete nenbe.
2TH 2:9 Metye. Wule tousibe tame ere yan genik tete, ere Satan eteri mure eisauke yate. Yate, Satan eteri tuma yikwokwobe wule ere Satan eteri murek nente, be wos be wos nenbe rigrabe nente.
2TH 2:10 Tatame nogwape eme God eteri tuma seken kenawaike beke kip met, God ere emne mapeke sene kip pet? Etepkap, tatame emne wule tousibe tame ere emne kuyese yikwokwote nenbe.
2TH 2:11 Eme God eteri tuma worwor beke kip met, etepkap God ere wote, emri porere yaper tete. Porere yaper temente, eme wule tousibe tame eteri yikwokwobe tuma worwor mette.
2TH 2:12 Etep tete, God eri tuma seken kenawaike beke kip abo, wule yaper metekwasbe tatame emne God ere tuma namden, eme yaper tete nenbe.
2TH 2:13 Geisimase, God ere kemne pap yewobe. Kiyisape ere kemne sene pette wom. Ere wom, Eteri Wou ere kemne gulelem, kem tatame yenbo tem. Ere wom, kem tuma seken worwor metbe. Eke God ere nemne wobekap, kwokwos kwokwos nema keremne God erne pir wobe.
2TH 2:14 Nema God eteri tuma yenbok kemne wusowum, etepkap God ere kemne wopetem, kem noub metem. Kemne wopetem, kem neremri Aneyen Jisas Krais eterken noub som temente. Eke ere kemne wopetem.
2TH 2:15 Etepkap, geisimase, kem muresen tette. Nema kemne wusoubetem tuma, kemne bas rasbetem tuma kem papke abon tobote.
2TH 2:16 Neremri Aneyen Jisas Krais, neremri Apei God eterken epe nemne pap yewon noub nenem. Etep tem, nema pap yenbo metbe, nema etepkap som temente. Nema yenbo som tete, nema etep kenawaike som abobe.
2TH 2:17 Epe kemne mure newote, kem muresen teten nogwape yaku yenbo kerebetete, nogwape tuma yenbo wobetete.
2TH 3:1 Geisimase, tuma tep tetan. Kem Apei erne womette, ere nemne kobo labetete. Eteri tuma nema noub wusoute, kerem tebekap, tatame nogwape eme agetage meten eme God erne sig eisau wobetete.
2TH 3:2 Kem God erne sene womette, tame yapersaper eme nemne yaper mane nente. Tame nogwape eme God erne beke abo. Ete tame eme nemne yaper mane nente. Kem erne etep wometbetete.
2TH 3:3 Aneyen ere tetan, be wos be wos nema erne womette, ere nente. Ere kemne mure newobetete, kemne kobo labetete. Etep tete, Satan ere kemne beke kip keresukun kemne yaper nen.
2TH 3:4 Aneyen ere tetan, eke nema kenawaike etep abobe. Nema kemne wobekap, kem etep tebe, kem etep som tete nenbe. Nema etep kenawaike abobe.
2TH 3:5 Nema abobe, Aneyen ere kemne wote, kem God eteri pap yewobe wule noub mette, Krais eteri porerek sowo pan taskuren tetbe wule kem noub mette. Nema etep abobe.
2TH 3:6 Geisimase, Aneyen Jisas Krais eteri sigke nema noub etep wobe. Yaku bul worabe lakemase o neremri tuma beke met lakemase emne kem amekwunte.
2TH 3:7 Kem metten, nerem tebekap, kem etep tete, e yenbo. Nema keremken temenem, nema bepou beke si. Nema yaku kerebetem.
2TH 3:8 Nema keremri a bepou beke pet. Berai. Nema kel rasen tukbetem. Nema kemne a yaku ker beke ras. Neirken yabelken nema yaku keren kermus warbetem.
2TH 3:9 Nema Aneyen eteri tuma wusou tame, nema keremri a bepou beke pet. Nema etep beke nen. Berai. Nema kemne yaku kerebe wule peterate, nema etep abon nenbetem.
2TH 3:10 Nema keremken temenem, nema kemne etep wom. Yaku kerete mo wobe tame ere a mane ate. Nema etep wom.
2TH 3:11 Beke nema kemne etep wobe? Nema metem, keremri tatame kau eme bepou me siten. Eme berkar wurin sin namden sewurbe, eme bepou me simenbe, yaku beke kere.
2TH 3:12 Aneyen Jisas Krais eteri sigke nema ete tatame emne noubke etep wobe. Kem elen me ten kemri a yaku noub kerete. Emne etep wobe.
2TH 3:13 Akeite lakemase, nema kemne etep wobe. Kem wule yenbo nente mane bul worate. Kem som tobobetete.
2TH 3:14 Kap tame wuri ere nemri bas rasbe tuma beke met? Eterne kem erne lan amekwunte. Etep tete, ere lan, ere sebera yan, wule yaper mesginte.
2TH 3:15 Kem erne mane etep abote. Ere nemri peiktame. Berai. Kem mase emne tebekap, kem erne etep noub eyaren etep wote. Ne wule yaper mane sene nente. Etep wote.
2TH 3:16 Pap yenbo metbe wule e Aneyen eter. Kwokwos kwokwos ere kemne noub eyarbetete, be wos be wos kemne tete, kem pap yenbo temente. Aneyen ere keremken temente.
2TH 3:17 An Pol. Gwo pir wobe tuma aren an areri letke bas rasbe. Ari siglou wurara wurara an ari sig etepkap bas rasbe. Bas ras e ari let. Sen.
2TH 3:18 An abobe, neremri Aneyen Jisas Krais ere kemne akei pap yewon noub eyarbetete. Pol ere bas rasem siglou ab eteke.
1TI 1:1 Timoti, ne Kristen wule kenawaike abobe tame, eke ne areri yen seken. An Pol, Krais Jisas eteri aposel yaku kere tame, an nene gwo siglouke bas rasbe. Neremne sene petbe tame, God, ere ane aposel yaku kerete wom. Nema erne kouten tame, Krais Jisas, eter kir ere ane yaku kerete wom. Apei God eter, neremri Aneyen Jisas Krais eter, epe nene pap yewon kobo lan noub nente. Etep nente, ne pap yenbo temente. An etep abobe.
1TI 1:3 Kiyi an Masedonia provinske yibetem, an nene wom tuma an nene sene wobe. Ne Efesus komke som temente. Etek tetan tame, kau eme Kristen wule yaperke wusoube. Ne emne wotakete. Eme yikwokwo tuma mane wusoute.
1TI 1:4 Eme sukuyetasubu mane wusowun namdete. Eme yeiwarege emri sig nogwape mane sarte. Kristen tatame eme etepkap tuma mette, eme porere subte, eme God eteri wule kenawaike beke kip abo, eme tuma walekap naite. E yaper.
1TI 1:5 An nene wobe tuma, eme etep nente, eme selpap porere yenbo ten God erne kenawaike abon akeite tatame emne pap yewon wule yenbowou etep nente.
1TI 1:6 Kau tame eme ete wule seken mesginim, eme eiksen akeite tuma kenakena bepou namdebe.
1TI 1:7 Eme etep wobe. Nema God ere Moses erne newom wule tuma wusoube tame. Neremri wobe tuma e seken. Etep wobe, eme porereken berai. Eme tuma bepou me wobe, eme tuma somo noub beke met.
1TI 1:8 Tatame eme God ere Moses erne newom wule noub meten tobote, eme wule yenbo ek tobote. Etep tete, nema wote, e wule yenbo.
1TI 1:9 Ye. Nema metten, God ere Moses erne newom wule ere yenbo nenbe tatame emne beke wotake. Berai. Ere yaper nenbe tatame emne wotaken tuma wobe. Gwopkap tatame God ere emne wotaken tuma wobe - wule tousibe tatame, wan gwolebe tatame, God eteri tuma beke met tatame, wule yaper tobobe tatame, God erne tuma kwoyebe tatame, nowselri wule tobobe tame, anenawo epne pen sabe tatame, alwo pen sabe tame,
1TI 1:10 sir bisi yibe tatame, tamesip tamesipke panebe tame, tasip tasipke yibe ta, akeite tameri yen sir petbe tatame, tuma yikwokwobe tame, tuma namde akek tuma yikwokwobe tame, tuma seken beke met tatame. God ere Moses erne newom wule ere epkap tatame etemne wotaken tuma namdebe.
1TI 1:11 E tuma seken God ere ane wusoute wom, an eteri tuma yenbo tatame nogwape emne wusoube. Keryen God ere yenbosubuwai tuma seken erne wobe.
1TI 1:12 An neremri Aneyen Krais Jisas erne pir wobe. Ere ane mure newobe. Ere ane noub lan etep wom. Pol ere yaku yenbo kerete nenbe tame. Etep wom, ere ane gwo yaku kerete wom. Eke an erne pir som wobe.
1TI 1:13 Kiyi an erne tuma yaper won kuyen Kristen emne yaper nenbetem. An Krais erne mak metmenem, an etep nenbetem. Eke God ere ane kobo lam.
1TI 1:14 Kobo lam, neremri Aneyen Krais Jisas ere ane wule yenbowai nogwape nenbetem, erne kenawaike abobe wule tatame emne pap yewobe wule ere ane newom.
1TI 1:15 An kemne wote tuma e tuma e sekenwai. An abobe, tatame nogwape eme e tuma worwor mette. Metye. Krais Jisas ere God eri kom mesginin nowselke yam, ere wule yaper nenbe tatame emne noub nenen sene pette yam. Kiyi an tame yaper etemkap temenem, an emne akei teitkwunen wule yaperwai nenbetem.
1TI 1:16 Etep temenem, eke God ere ane kobo lam. Tatame eme mette, Krais Jisas ere ane agetage yaper awosein beke nen. Berai. Ere ane kobo lan eyarem. Etep mette, Jisas erne yuri kenawaike abote tatame eme etep abote. Pol ere tame yaperwai temenem, Krais Jisas ere erne eyarem. Eke ere nemne etep kir nente. Ere nemne kobo late, nema noub som temente. Etep abote, eke God ere ane kiyi kobo eisau lam.
1TI 1:17 An God eteri sig eisau som wobe. Ere kiyiri tatame, yuri tete tatame etemri Keryen God eisau. Ere beke sa. Ere som temente. Nema erne lek beke la. Eterwou ere neremri Keryen God eisau. Nema eternewou som sukye worate. E seken.
1TI 1:18 Timoti, ne areri yen. An nene wobe tuma ne etep nente. Kiyi God eteri tuma wusou tame eme nene wom tuma an nene etep kir wobe. E tuma ne meten nente, ne God eteri peiktame etemken kuyese naite.
1TI 1:19 Ne kenawaike som abotete, selpap yenbowou nenbetete, ne peiktame emken kuyese nayin yin teitkwunte. Kau tame eme selpap yenbo beke nen, eme wule yaper nenbetem. Etep nenbetem, eme God erne som beke abo. Etepkap tame eme pere kep robopitin yaper tebekap.
1TI 1:20 Tame pes, Himeneusken Aleksanderken epe etepkap. Epe God erne tuma kwoyebe. Eke an epne Satan eteri letke rasen ere epne yaper nente. Etep nente, epe porere peten God erne tuma sene beke kip kwoye.
1TI 2:1 An nene wobe tuma gwo. Taresin yite tuma, kem tatame nogwape emne abon God eterken kwokwos kwokwos namdebet. Kem erne wometbetete, ere tatame emne kobo labet. Kem nowselri keryenken gavman tameken emne abon God erne etemne wometbet. Kem emne abon God erne pir wobet. Kem etep nente, nema noub me temente. Nema ei beke nai, nema noub site. Nema God erne abote, nema eteri wule noub tobote.
1TI 2:3 Ete wule e yenbo. Nema etep nente, Neremne Sene Petbe Keryen God ere nemne metekwasbe.
1TI 2:4 Ere akeite tatame emne sene pette abobe. Eme eteri tuma seken noub mette, ere etep abobe.
1TI 2:5 Tatame etemne sene petbe tame wurisubu tetan. Ere Keryen God. God eri tatame etemri borke tetan apeilake wurisubuwai tetan. Ete tame ere Krais Jisas eter.
1TI 2:6 God eri kiyi wom yabelke Krais ere eteri wusom beke abo, ere akei tatame etemri wule yaper tuken sam. Etep nenem, nema metten, God ere tatame etemne sene pette abobe.
1TI 2:7 Etepkap, God ere ane ete tuma wusoute wom. Ere ane aposel yaku newom. An tuma seken wobe, an kemne beke yikwokwo. Juda berai tatame eme God eteri tuma seken noub meten erne kenawaike abote, eke an God eteri tuma etemne wusoube.
1TI 2:8 An abobe, nogwape komri Kristen tatame eme God eterken tuma namdebet. Ete tatame eme wule yenbowai nente. Eme pap mane wayete. Eme ei mane naite. Etep nente, eme God eterken noub namdete.
1TI 2:9 An Kristen ta emne wobe. Eme selpap yenbo ten tame oub yenbo warte. Eme tame oub mane waren aste. Eme tame oub yaper warte, oknal nerewarbe, e yaper. Eme kel eisauke tukbe tame oub, nikel wankel mane tuken wolete.
1TI 2:10 God erne kenawaike abobe ta eme epkap epkap wule yenbo noub nente. Etep nentek, e etemri kerap yenbokap.
1TI 2:11 Ta eme porere pekate, eme maime teitkwunen elen me sin tuma noub mette.
1TI 2:12 An ta emne wotakebe. Eme tame emne God eteri tuma mane wusoute, emne mane teitkwunte. Eme elen me sin wan taite.
1TI 2:13 Beke an etep wobe? God ere Adam erne kiyi seikim, yurik ere Iv tene seikim. Eke an etep wobe.
1TI 2:14 Adam ere yikwokwo tuma worwor beke met. Iv etet, te Satan eri tuma worwor metem, te God eteri wule tousim.
1TI 2:15 Tousim, eke ta eme yen warwibe, eme mus eisau metbe. Ta eme Krais erne kenawaike som abobetete, eme elen me sin tatame emne wule yenbo som nenbetete, eme wule yenbowou som nenbetete, ete ta eme yen warwite, God ere emne kobo lan sene pette, eme yenbo tete nenbe.
1TI 3:1 Tame ere Kristen apeilake tete kenake abobe, ere yaku yenbowou abobe. Ete tuma e sekenwai.
1TI 3:2 Kristen apeilake eme gwopkap nenbetete. Eme wule yenbo nente, etepkap tatame eme ete tame emne wule yaper mapeke la? Eme ta wurisubu panete. Eme ok o awos nogwape beke kip a. Eme selpap yenbo, eme tatame emne yenbowou nente. Eme papmame tame, eme ek ya tame emne awos newon ate. Eme God eri tuma tatame emne noub wusoute.
1TI 3:3 Eme ok yaper an sisi beke kip pe. Eme pap beke kip wayen e tameken ei beke kip nai. Ei beke kip nai, eme tatame etemken noub me site. Eme kel wor som beke kip abo.
1TI 3:4 Eme emri yenta noub lakerete, yenta eme etemri kulke temente, eme noub temente. Eme yen emne be wos nente wote, yen eme wan beke kip gwole, eme wan wurik mette.
1TI 3:5 Tame eme etemri yenta emne noub beke kip lakere, eme Kristen tatame emne mapeke noub lakere? Berai.
1TI 3:6 Samsam Kristen eme Kristen apeilake yaku mane pette. Eme ete yaku pette wote, eme maime sig eisau wote. Etep tete wote, God ere Satan erne tuma namdemkap, ere ete tame emne etep kir namdete nenbe.
1TI 3:7 Kristen beke te tatame eme tame emne tame yenbo wobe, ete tamewou eme Kristen apeilake yaku pette. Etepkap tame, Kristen beke te tatame eme ete tame emne ker beke ras, eme Satan eteri manke beke kip wur. Etepkap tame eme Kristen apeilake etemri yaku kerete.
1TI 3:8 Kristen etemne yaku kerebe tatame etem kir, eme selpap yenbo temente. Eme tawul pes beke kip te. Eme wain ok yaper nogwape beke kip a. Eme kel nogwape pette beke kip abo.
1TI 3:9 Eme selpap wurisubuwou temente, God eteri kik tetan tuma seken eme noubwai meten som abote.
1TI 3:10 Kristen lakerebe tatame ne emri kerebe yaku kiyi seilate. Eme yaku yenbowou kerete, wule yaper beke nen, eme yaku som ek kerebetete.
1TI 3:11 Ta etem kir, eme gwopke tete. Eme selpap yenbo temente. Eme kerebe tuma beke kip wo. Be wos eme nente, eme noub sin yenbowou nenbetete.
1TI 3:12 Kristen yaku kerebe tame eme ta wurisubuwou panete. Eme emri yenta emne noub lakerete.
1TI 3:13 God eteri yaku noub kerebe tatame eme wos pes petbe. Wos wuri e eme sig yenbo petbe. Wos wuri e eme Krais Jisas eterne kenawaike abobekap eme muresen tatame emne noub wusoube.
1TI 3:14 An abobe, an nene yan late nenbe. Kap an agetage yate, o kap wos wuri ane keikeresukte?
1TI 3:15 Eke an nene gwo siglou bas rasbe. Nema God eteri tatame, nema nenbekap an nene bas rasbe. Nema som tetan God eteri tame supa, nema nawo kwatkap, nema tuma seken noub sebe.
1TI 3:16 Ye. God eteri wule somo e kik tetan tuma. An tuma seken wobe. E gwopkap. Ere more tame tem. Ere tame yenbo, God Eteri Wou ere nemne etep peteram. God eteri komri tame eme erne lam. Eter nenbetem wos tame eme komke komke wusoubetem. Nowselri tatame eme erne kenawaike abobetem. God ere erne Hevenke won yim, ere sig eisau petem. Etep tem.
1TI 4:1 God Eteri Wou ere tuma noub etep wom. Yuri kau tatame eme Krais erne mesginte nenbe. Eme arkwu gabo emri yikwokwobe tuma meten tobote nenbe. Ere etep wom.
1TI 4:2 Yikwokwobe tuma wusoube tame eme tawul peske tetan, eme tuma yikwokwobe. Eme tewok tewok tuma yikwokwobe. Emri selpap e yaperwai tetan. Eme wos yenbo sene mapeke abo?
1TI 4:3 Ete tame eme ta panebe wule, tame yibe wule wotakebe. Kau awos eme tatame emne wotaken takerte wobe. God ere etep beke wo. Ere akei awos seikin etep wom. Ane kenawaike abobe tatame, tuma seken metbe tatame, kem awos nogwape peten ane pir won ek ate. Etep wom.
1TI 4:4 Akei wos God ere seikim, ete wos e wos yenbowou. Eter seikim wos nema mane wotakete. Berai. Nema erne pir won ek ate.
1TI 4:5 Etepkap, be awos nema peten God erne pir won ek ate, God ere etep wote. Ete awos e awos yenbo. Etep wote.
1TI 4:6 An nene bas rasbe tuma ne Kristen geisimase emne wote, ne Krais Jisas eteri yaku kerebe tame yenbo tete. Ne kenawaike abobe wule eteri tuma noub mette, tuma seken ne noub meten nente, eke ne mure pette.
1TI 4:7 Nowselri tatame etemri yeiwarege sukuyeta ne mane meten mane namdete. E sukuyetasubu. E God eteri tuma berai. Kwokwos kwokwos ne God eteri wulewou nenbetete, ne Kristen sespe tete.
1TI 4:8 Wusom mure pette wule ne kwokwos kwokwos nente, e nene kobo som beke la. God eteri wule kwokwos kwokwos nente, e nene kobo kenake late. Ne nowselke temente, e nene kobo late, ne noub temente. Yuri ne Hevenke temente, ne noub me temente.
1TI 4:9 Ete tuma e seken. An abobe, tatame eme e tuma worwor mette.
1TI 4:10 God ere akei tatame emne Sene Pette Tame. Nerem, nema erne kenawaike abobe tatame, ere nemne sene pette nenbe. Nema som temente Keryen God erne kenawaike abobe, ere nemne sene pette yabel nema etep kouten. Eke gwopte nema yaku eisau keren mus metbe.
1TI 4:11 E tuma ne tatame emne noub won wusoute.
1TI 4:12 Tatame eme mane etep wote. Timoti ere tametobo tame. Ere porere eisau berai. Eme etep mane wote, eke ne emne wule yenbo peterate. Ne tuma yenbowou wote. Ne wos yenbowou nente. Ne tatame emne pap yewon noub nente. Be wos be wos tete, ne Apei God erne kenawaike som abote. Ne selpap yenbowou nente. Ne etep nente, eme etep beke kip wo. Ere tametobo yen, nema eri tuma beke kip met. Etep beke kip wo.
1TI 4:13 Yuri an nene yan late. Ne ane koumente, ne e yaku noub kerebetete. Ete tatame emne God eteri siglouri tuma lan wusoubetete. Ne emne tuma noubnoub wosoubetete. Ne emne porere noub peterate.
1TI 4:14 God Eteri Wou ere nene kiyi newom mure ne som abon nenbet. Kiyi God eteri tuma wusou tame ere nene etep wom. Ne mure pette. Etep wom, Kristen apeilake tame eme nene let tarek kerem, God Eteri Wou ere nene mure ek newom.
1TI 4:15 Kwokwos kwokwos ne God eteri yaku kerebet. Ne wos nogwape mane abote. Etep tete, tatame eme neri yaku late, eme etep wote. Timoti ere Kristen sespe tem. Eme etep wote.
1TI 4:16 Neri nenbekap ne noub lan abote. Tatame emne wusoube tuma ne noub meten abote. Ne etep som nenbetete. Ne etepwou nente, God ere nene sene pette. Neri tuma metbe tatame etemne kir, God ere emne sene pette.
1TI 5:1 Ne keryen tame emne pap waye tuma mane wote. Ne emne tuma noub wusoute. Nereri apei, ne erne wobekap, ne emne etepke wusoute. Ne neri mase emne nenbekap, ne Kristen tametobo yen nogwape emne etepke nente.
1TI 5:2 Ne neri nawo tene nenbekap, ne akeite keryen ta emne etepke kir nente. Ne neri geisi emne nenbekap, ne munguta yen emne etepke nente. Ne emne wule yenbowou nente.
1TI 5:3 Wane eme lakemase o a o nare o yenken berai wote, ne emne noub nenen kobo late.
1TI 5:4 Yennan tetan wane ta, yennan etem eme tene lakerete. Kiyi te emne noub nenbetem, sene eme tene noub awosein etepke nente. Etep tete, eme God eteri wobe wule yenbo nente. Epkap nenbe tatame emne God ere metekwasbe.
1TI 5:5 Wane eme wule pes nenbe. Kau eme wane seken, eme kena wiwi tetan, eme God eternewou kenawaike abobe, eme neirken yabelken God erken tuma namdebe.
1TI 5:6 Kau eme maimewou abobe, eme etemri porerewouke abon eme wule yaper nenbe. Etep tebe wane eme tetan, eme sa takap.
1TI 5:7 Etepkap wane emne ne wotakete. Eme wule yaper mesgin sig yenbo sene pette.
1TI 5:8 An wobe. Tatame eme etemri anenawo, owi emne noub nente, eme etemri akek tetan tatame emne kir noub nente. Eme etep beke nen, eme God erne kenawaike abobe wule mesginbe, eme tatame yaperwai. God erne beke abo tatame etem, eme epkap wule yaper beke nen. Emri akek tetan tatame emne eme noub nenbe.
1TI 5:9 Wane seken emri nabe nogwape (60-pela) tetan, eme tame wurisubu narmenem, epkap wane ne emri sig peten emne kobo late.
1TI 5:10 Tame nogwape eme kau wane emne etep wobe. E wane eme yaku yenbo kerebe. Emri yen emne eme noub lakerebe. Eme ek ya tatame emne pap yewon emne awos newon abe. Eme Kristen tatame emne noub nenbe. Pap yaper tebe tatame o mus metbe tatame emne eme eyarbe. Akeite akeite yaku yenbo eme abon kerebe. Etepkap wane emri sig ne peten emne kobo late.
1TI 5:11 Wane eme keryenwai berai, ne emri sig mane peten kobo late. Etepkap wane eme Krais eteri yaku kerete wobe, yuri eme tame yite abobe, eme Krais erne magel taibe. Etepkap, ne emri sig mane peten kobo late.
1TI 5:12 Etep nente, eme kiyi namderasem tuma tousibe, Kristen eme emne ker wote.
1TI 5:13 Etepwou berai. Etepkap munguta wane eme yaku beke nen, eme akeite akeite akek yin tuma wusou sapen sewurbe. Eme kerebe tuma namdebe. Eme yaper nenbe. Eke ne emne kobo mane late.
1TI 5:14 An abobe, wane eme keryen ta berai, eme tame sene yin yen sete, te tameken yenken emne noub nenbetete. Etepkap nente, nemne yaper nente wobe tame eme late, eme nemne tuma yaper beke kip wo.
1TI 5:15 Ne metten, kau wane eme wule yenbo kiyi magel tayem, eme Satan eteri wule nenbe.
1TI 5:16 Metye. Wane eme yen tetan, o lakemase o nare tetan, etem eme God erne kenawaike abobe, etem eme tene noub lakerete. Etep tete, Kristen tatame eme yaku eisau beke kip kere, eme kena wiwi tetan wane etemnewou kuyese lakerete.
1TI 5:17 Yaku yenbowai kerebe Kristen lakerebe tame emne kem kel warkeken newote. Ye. God eteri tuma noub wusoube apeilake tame emne kem kel warkeken newote.
1TI 5:18 Kel newobe wule God eteri siglou ep wobe. Wit supa belesbekap bulmakau kem emri neisnub kep mane peikte. Kem emne mesginin eme wit supa kau ate. E yenbo. God eri siglou sene etep wobe. Yaku kerebe tame eme kel pette. Etep wobe.
1TI 5:19 Kristen lakerebe tame erne tame wuri ere tuma namdete wote, ne eri tuma agetage worwor mane mette. Tame pes o mur eme etemri lek kir layekap erne tuma namdete wotek, ne emri tuma ek mette.
1TI 5:20 Mette, ne abote, ere yaper nenem, eke ne tame nogwape etemri bitimik erne tuma ek namdete. Etep nente, tatame eme lan wos yaper nente akte nenbe.
1TI 5:21 Metye. God eter, Krais Jisas eter, God eteri komri tame yenbo etem eme tetan. Etemri bitimik an nene noub etep wobe. An nene woye tuma ne noubwai nente. Kau tame ne emne tuma namdete, akeite tame, neri komri tame, ne emne kobo lan tuma beke namde, e yaper. Ne etepkap mane nente. Tame etem nenbekap, ne emne tuma namdete, o sig yenbo wote.
1TI 5:22 Ne tame emne agetage mane won yaku kiyi mane newote. Emri nenbekap ne noub kiyi lan emne ek let tare keren mure newon God eri yaku nente. Tame eme yaper nente, ne emken kir mane nente. Ne wule yenbowou nente.
1TI 5:23 Neri selpap tewo nogwape mus yabe, eke an nene wobe. Ne kelpokwou mane ate. Ne wain ok kera kir ate, nereri selpap yenbo tete.
1TI 5:24 Kau tatame eme wule yaper kom genik nenbe, tatame eme emne tuma nogwape namdebe. Kau tatame eme wule yaper berasen nenbe. Emri nenbe wule yaper yuri genik tete nenbe.
1TI 5:25 Wule yenbo kir, kau tame eme nenbe, tatame nogwape eme labe. Kau eme yaku yenbo kerebe, tame nogwape eme emri yaku gwopte beke la. Emri kerebe yaku yenbo e yuri genik tete nenbe.
1TI 6:1 Kau Kristen eme kel beke pet, eme yaku bepou me kerebe tatame. Eme emri yaku lakerebe tame emne wule yenbo nente. Etep tete, God ere sig yenbo pette. Nema tatame emne wusoube tuma ere kir ere sig yenbo pette.
1TI 6:2 Kau yaku lakerebe tame eme God erne kenawaike abobe. Etemri yaku bepou kerebe tatame eme emne mane etep wote. O yaku lakerebe tame ere Kristen. Nema Kristen tamesip tamesip, eke nema eri tuma beke met. Eme etep mane wote. Eme emri tuma noub meten yaku muresen kerebet. Eme etep wote. Nemne lakerebe tame ere Krais erne kenawaike abobe tame. Nema eri yaku yenbowai kerebetete, nema erne noubwai nenbetete, nema Kristen nogwape emne kobo late. Etep wote, e yenbo. Ne Kristen emne kwokwos kwokwos wusowun eme ete wule noub nenbetete.
1TI 6:3 Nemri Aneyen Jisas Krais ere nemne God eteri wule noub wusowum. Ete wule e God eteri wule seken. Tame eme akeite wule wusoube, eme Jisas eteri wule beke wusou, e yaperwai.
1TI 6:4 Etep wusoube tame eme porereken berai. Eme emri sig maime eisau bepou me wobe. Etep wobe tame eme selpap yaper tetan, eme tuma walekap naite abobe. Emri wobe tuma e tatame selpap wayebe tuma wobe. Emri tuma metbe tatame eme sene ei nakwosebe, eme ragi eibe, eme ei naibe, tuma koyebe, eme lakemase emne yaper abobe.
1TI 6:5 Kwokwos kwokwos eme tuma walekapke naibe. Etepkap tame emri selpap yaperke. Eme tuma seken kuyese beke met. Eme yaper etep abobe. Nema God eri yaku kerete, eri tuma wusoute, nema wosbasken kelken pette. God eri yaku nenbe e kel petbe kelu. Etep abobe.
1TI 6:6 Tuma seken. Ta o tame eme God eteri wule noub nenbe, etem tetankap eme metekwasbe, ete ta o tame eme noubwai tetan. Eme wosken tatamekap.
1TI 6:7 Nemne nawo warwiyimkap nema wosbas berai. Yuri nema sate wule nema wosbas mapeke sen yi?
1TI 6:8 Eke, gwopte nema awosken kerap wole wosken temente, nema metekwasen etep wote. E yauke. E yenbo. Etep wote.
1TI 6:9 Wos nogwape pette abobe tatame emne Satan ere keresukun seilate, ete tatame eme akeite akeite wule yaper nenbe. Eme wule yaper nenen selpap yaper tete. Yuri eme sate, eme yaperwai temente nenbe.
1TI 6:10 Kel pette metekwasbe tatame eme sene akeite akeite wule yaper nenbe. Kau tame eme kel metekwasbetem, eme God erne mesginin eme wusom lumken tebe.
1TI 6:11 Timoti, neren ne God eteri tame. Etepkap, ne ete wule yaper magel tayen amekwunte. Ne Krais eterkap tete, ne wule yenbo tobote. Ne eterwoune kenawaike abote. Ne tatame etemne kobo lan noub nenbetete. Ne wule yenbowou nenbetete, ne mane mo wote. Ne tatame emne elen me won noub nente.
1TI 6:12 Ne God erne kenawaike abobe wule noub tobon wule yaper teitkwunte. Ne erne kenawaike som abote, ne noub som temente. Ne etep nente, eke God ere nene wopetem. Ne erne kenawaike abobetem, ne tatame nogwape etemne etep wusowum.
1TI 6:13 Wos nogwape noub lakerebe God ere tetan. Pontius Pailat erne noub awosein wom tame, Krais Jisas eter, ere kir tetan. Etepri bitimik an nene etep noub wobe.
1TI 6:14 An nene woye tuma ne God eteri wule noub som sete. Ne wule yaper mane nente, tatame eme neri nenbekap mane teitkwunte, tuma yaper mane wote. Ne ete yaku keren yin yite, Aneyen Jisas Krais ere sene yate.
1TI 6:15 God eter wom yabel tetek, Jisas ere ek genik tete. God ere tame yenbowai. Eterwou ere Keryen. Ere kom panen siten tame etemri kom panen si tame eisau. Ere keryen tame etemri Keryen eisau.
1TI 6:16 Eterwou ere beke sa. Ere yabel eisau pasten emik tetan, eke tatame eme erne mekin mapeke yi? Eme erne beke la. God eteri mure eisau som temente. Nema God eteri sig yenbo som wobetete. E seken.
1TI 6:17 Ne nowselri be wos be wos nogwape tetan tame emne noub ep wote. Kem kemri sig maime eisau mane wote. Kem tatame emne mane teitkwunte. Nowselri wos agetage yaper tete nenbe. Etepkap, kem mane etep abote. Nowselri be wos be wos e nemne kobo late. Berai. Kem God erne kenawaike abote. Ere pap mame tame, ere nemne akeite akeite wos yenbo newobe, nema metekwasbe. Ne emne etep noub wote.
1TI 6:18 Ne wosbasken tame emne sene etep noub wote. Kem yaku yenbo kerete. Kem yaku nogwape yenbo kerete, kem metekwaste. Kem eger mane tete, kem pap mame tete.
1TI 6:19 Kem wule yenbo etep nentek, yuri God ere kemne yenbo awosein nente nenbe, kemne etep wote. Kem noub som temente. E wule seken. Ne wosbasken tatame emne etep noub wote.
1TI 6:20 Timoti, God ere nene newom yaku ne noub lakerete. Kau tame eme God eteri tuma beke namde, eme nowselri tumawou namdebe. Ete tuma ne amekwunte. Etep namdebe tame eme tuma yikwokwon etep wobe. Nemri namdebe tuma e porereken tuma. Etep wobe. Ete tuma ne magel taite.
1TI 6:21 Kau tame eme ete tuma worwor metem, eme God erne mesginin erne kenawaike sene beke abo. God ere kemne pap yewon noub nente, an etep abobe. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
2TI 1:1 Timoti, an Pol, an nene gwote siglou bas rasbe. Ne ari yen. Ne ari selpapri yenkap. God ere wom, an Krais Jisas eteri aposel tame tem. God ere tuma kiyi namderasen etep wom. Krais Jisas erne kenawaike abote tatame eme noub som temente. E kiyi namderasem tuma an wusoute, eke ere ane etep won yim. Timoti, Apei Godken Krais Jisasken epe nene pap yewon noub nenen ne pap yenbo temente.
2TI 1:3 Areri yeiwarege eme pap yenbo ten God eri tuma meten eri yaku noub nenbetemkap, an etepwou kir nenbe. Etep tebe, areri selpap an abobe, an wule yenbo nenbe. Kwokwos kwokwos, neirken yabelken, an God erken namdebe, an nene abon God erne nerene pir wobe, erne wolabe, ere nene noub nenbetete.
2TI 1:4 Neren keramkap, an etep sene abobe, eke an nene som abobe, an nene sene late abobe. An nene sene late, an metekwaste.
2TI 1:5 Neren kenawaike abobe wule an etepwou abobe. Etepkap wule neri owi Loisken neri nawo Yunisken epe noub etep sebetem. Neren kir ne etepkap kenawaike abobe wule kir noub sebe, an etep abobe.
2TI 1:6 Eke, an neri selpap tagwobe. Kiyi an nene let tarek kerem, God ere nene mure wuri newom. Tame eme ker lisin ker ere eiyin wayen eisau tebekap, neren petem mure ne God eteri yaku yenbo kerete, ete mure ere sene eisau tete.
2TI 1:7 Ne metten. God ere nemne be wos be wos akbe wule beke newo. Berai. Ere nemne mure petbe wule newom. Ere nemne tatame emne pap yewon noub nenbe wule newom. Ere nemne selpap yaper kuyese mo wobe wule newom.
2TI 1:8 Epkap ne neremri Aneyen eteri tuma wusoute, ne sebera mane yate. An Aneyen eteri yaku kerebe tame, eke eme ane ake yaperke won wurin tetan. Aren tetankap, ne mane sebera yate. An God eteri yaku keren mus metbekap, ne God eteri mure peten eteri tuma yenbo wusowun mus kir mette.
2TI 1:9 God ere nemne wopetem, nema eteri tatame tem. Nerem kerebetem yaku yenbok ere nemne sene beke wopet. Berai. Eter, ere eteri selpapke ere nemne kobo lan, sene petem. Kiyisapewai ere nowsel mak seikmenem, ere nemne abon Krais Jisas eterke nemne pette wom.
2TI 1:10 Sene God eteri pap yewobe wule ere genik tem. Neremne Kobo Labe Tame, Krais Jisas, ere more tame tem. Ere tame sabe wule teitkwunem. Ere God eteri tuma yenbo nemne wusoubetem. Eke nema metem, tatame eme erne kenawaike abobe, eme sene beke sa, eme noub som temente.
2TI 1:11 Ete tuma yenbo God ere ane wusoute wom. Eke, an aposel tame tem, an eteri tuma wusou tame tem.
2TI 1:12 Eke an gwopkap mus metbe. An pap yaper beke te. Berai. Aren kenawaike abobe tame erne an metten. Ere areri selpap, areri wou, areri yaku noub lakeren yin ere sene ek yate nenbe.
2TI 1:13 An nene wusoubetem tuma seken, ne noub tobobetete. An nene wusoubetemkap, ne tatame emne etep kir wusoubetete. Nema Krais Jisas eterken tetan tatame. Eterken tetan tatame eme kenawaike abobe wuleken pap yewobe wuleken seten. Ne ete wule noub me tobote.
2TI 1:14 God ere eri tuma yenbo newon, ne noub lakerete. God Eteri Wou ere neremri selpapke tetan. Eter ere nene kobo late, eteri murek ne ete wos noub lakerete.
2TI 1:15 Ne metem, Esia provinsri tame nogwape eme ane magel tayen ane mesginin yim. Tame pes epe Figelusken Hermogenesken epe etep kir ane mesginin yim.
2TI 1:16 Onesiforus ere etep beke nen. Berai. Tewo nogwape ere ane yan labetem, an pap yenbo metbetem. Etep nenbetem, an Aneyen erne wometbe, ere erne eteri yentaken emne pap yewote. An ake yaperke tetan, ere ane yan late beke ak, sebera beke ya.
2TI 1:17 Berai. Ere Rom komke yam yabelke ere ane sopen yin ane ek lam.
2TI 1:18 Ne metem. Kiyi an Efesus komke temenem, ere ane kobo labetem. An abobe, Aneyen ere sene yate yabel ere erne pap yewon noub nente nenbe.
2TI 2:1 Timoti, areri yen, Krais Jisas ere nene pap yewobe, ne mure petbe. Ne ete murek muresen tette.
2TI 2:2 An nene tuma wusoubetem, an tatame nogwape etemri bitimik wusoubetem. Ete tuma ne akeite tame yenbo emne wusoute. Ete tame eme tatame emne kuyese sene wusoute tame etemne ne wusoute.
2TI 2:3 Ne Krais Jisas eteri ei nai tame yenbo tete. Nema eteri yaku keren mus metbekap, ne mus kir mette, ne mane akte.
2TI 2:4 Ei nai tame eme komri wos o kel pet yaku beke abon kere. Berai. Eme etemri taresi ei nai tame eteri tumawou meten tobobe. Eme abobe, emri taresi tame ere emne metekwaste, eke eteri tumawou eme meten tobobe.
2TI 2:5 Tame ere resis amete, eme resis amebe wulek noub tobote. Ere noub beke kip tobo, ere tokwo beke kip pet.
2TI 2:6 Tame eme now yaku eisau kerete, ete tame etem, eme nowri awos kiyi petbe. Ete wule yenbo.
2TI 2:7 Ari woye tuma ne noub abote. Aneyen Jisas ere nene kobo late, ne ete tuma somo noub kuyese mette.
2TI 2:8 Ne Jisas Krais erne abote. Ere Devit eteri tame supa. Ere sam, ere wou sene peten wayen yim. Ete tuma yenbo an wusoube.
2TI 2:9 Ete tuma yenbo an wusoube, eke an mus metbe. Eme ane ake yaperke won wurim, eme tame yaper peikbekap, eme ane etepke kepke peikten. Eme ane kepke peikbekap, eme God eri tuma yenbo kepke mapeke kip peik?
2TI 2:10 Eke an mus eisau metbe, an beke abo. God eter kenem tatame an etemwoune abobe. Eme God eteri tuma yenbo worwor mette. Sene Krais Jisas ere emne sene peten eme noubwai som temente. An etep abobe, eke an metbe mus an me taskwurbe.
2TI 2:11 Gwotek wobe tuma e seken. Nema worwor mette. Nema Jisas eterken sam, yuri nema eterken noub som temente nenbe.
2TI 2:12 Nema metbe mus me taskwurte, etepkap yuri nema Jisas eterken kom panen site. Nema erne magel taite, eter kir ere nemne magel awosein taite.
2TI 2:13 Nema erne beke kip abo, ere nemne som abote. Nema eteri yen, eke ere nemne som abote.
2TI 2:14 Ete wos kwokwos kwokwos ne Kristen taken tameken emne selpap tagwote. God eteri bitimik ne emne noub etep wote. Kem tuma mane walekap naite. E wule yenbo berai. Walekap naibe tuma metbe taken tameken eme etep mette, emri selpap yaper tete nenbe.
2TI 2:15 Neri kerebe yaku God ere metekwaste, ne etep abote. Etep abote, ne tuma wusou yaku muresen kerebet. God eteri tuma seken ne noub wusoute. Etep tete, God ere nene metekwaste, ne sebera beke kip ya.
2TI 2:16 Metye. Ne pap auk tuma mane namdete. Etepkap tuma e wule yaper nenbe tuma. Taken tameken eme ete tuma namdete, eme God erne mesginte.
2TI 2:17 Emri etepkap namdebe tuma e ker eiyin eisau tebekap, etepke tebe. Etepkap namdebe tame etemri tame pes epe Himeneusken Filetusken.
2TI 2:18 Epe God eteri tuma seken mesginin etep wobe. Nema kiyi san wou sene petem. Sene nema wou beke kip pet. Etep wobe, eme kau Kristen emri kenawaike abobe wule yaper nenbe.
2TI 2:19 Metye. God eri noub yeworuwum kwat ere som kwaite. Ete kwat, ere gwote tuma etek bas rasten. Aneyen ere eteri tatame emne noub metten. Gwote tuma e kir etek bas rasten. Taken tameken eme etep wobe. An Aneyen eteri. Etep wobe taken tameken eme wule yaper mesginte. Etep bas rasten.
2TI 2:20 Be wos be wosken tatame eme ake eisauke temenbe, eme akeite akeite ouken wareken tetan. Kau eme golke rasem ou, kau eme silvak rasem ou. Etepkap ou eme ou yenbo, mikken. Ete ou maime ere mwa kwunbe yabelke ere ete ou peten ek nenbe. Akeite ou eme meke nenbe, kau eme ou selke rasbe. Ete ou tatame eme peten kwokwos kwokwos a etek abe.
2TI 2:21 Taken tameken eme yaper nenbe wos mesginin eme wule yenbowou nente, eme ou yenbokap. Eme yaku yenbo eisau kuyese kerete. Etemri Aneyen ere emne wote, eme metke rake, be yaku yenbo kerete. Keryen God eri yaku yenbo eme kuyese kerete.
2TI 2:22 Tametobo tame emri pap wayebe wos yaperkap, ne etep late, ne pap mane wayete. Etepkap tame ne emne mesginin amekwunte. Ne yaku eisau keren wule yenbowou tobobet. Ne God erne kenawaike abon yaku yenbo kerebet. Ne akeite tatame emne pap yewote. Ne tatame etemken noub site. Aneyen erne kenawaike abon eterken tuma namdebe tatame etemken ne etep ari woye tuma yaku eisau keren tobobet.
2TI 2:23 Eikse akse tame emri namdebe tuma ne mane mette. Eme etepkap tuma namden yibe, sene eme walekap naibe.
2TI 2:24 Aneyen Jisas eteri yaku kerebe tatame, eme tatame emken walekap mane naite. Eme tatame nogwape emne noub elen me eyarbetete, God eteri tuma emne wusoubetete. Taken tameken eme emne tuma yaper wote, eme emne mane awosein wote.
2TI 2:25 God eteri yaku kerebe tame eme God eri tuma magel taibe tatame emne God eri tuma noub elen me wusoute. Etep tete, ere abote, God erne magel taibe tatame emne God ere kobo lan eme selpap yaper mesginin tuma seken worwor mette.
2TI 2:26 Etep tete, eme selpap yenbo sene pette, eme Satan erne mesginin amen yite. Kiyi Satan ere emne keresukun eme eteri kulke temenem.
2TI 3:1 Ne gwote tuma abote. Jisas eri yate yabel mekin mekinte nenbe, wos nogwape yaper eme ek tete nenbe.
2TI 3:2 Ete yabel tete, taken tameken nogwape emri tete nenbekap gwo. Eme etemri maime wusomwou abote nenbe, eme tatame emne beke kip abote. Eme kelwou pete abote nenbe. Eme emri sig maime kworere eisau won wan gwolete nenbe. Eme tatame emne workwoyeken reste nenbe. Eme anenawo emri tuma naswoite nenbe. Eme pir beke kip wo. Eme wule yenbo beke kip tobo, eme wule yaperwou nente nenbe.
2TI 3:3 Eme tatame emne kobo beke kip la. Eme bebe tuma o ei tuma eme beke kip geruwun eyar. Eme kerebe tuma kenake som wobetete nenbe. Eme emri selpap yaper nente nenbe. Eme tatame emne paku yaper pete nenbe. Wule yenbo eme mo wote nenbe.
2TI 3:4 Eme tamenowu emne yena ten emne peiktame etemri letke raste nenbe. Be wos eme nente, eme beke kip noub abon ek nen, eme bepou me nente nenbe. Eme etep wote. Neremwou nema apeilake tame. Eme God erne beke kip metekwas, eme gwote selri wulewou metekwaste nenbe.
2TI 3:5 Eme Kristen wule bepou me sete, eme Kristen wule eri mure erne magel taite nenbe. Etepkap tame ne emne lan ganwouke amekwunte.
2TI 3:6 Etepkap tame kau eme selpap yaper tetan ta emri akek elen me wurin emne tuma yikwokwobe. Ete ta eme wule yenbo me belen be wos be wos yaper kenake nente abobe.
2TI 3:7 Etepkap ta eme porere pette won seilawoibe, eme tuma seken kenake mapeke met?
2TI 3:8 Kiyi Janesken Jambresken epe Moses eteri peiktame temenemkap, ete tuma yikwokwobe tame eme tuma sekenri peiktamekap tetan. Emri selpap e yaper. Eme sabe wule kenawaike abobe, ete wule seken berai.
2TI 3:9 Emri nenbekap ere oksubu yite nenbe. Janesken Jambresken epri wule yaper ere kom genik temkap, emri nenbe wule yaper ere kir kom genik tete nenbe.
2TI 3:10 Neren, ne arenken temenem, an God eri tuma wusoubekap, aren nenbetemkap, areri selpap ne etep metten. An God erne kenawaike abobe. An tatame emne pap beke waye, an emne pap yewobe. An God eri yaku eisau som kerebe, an beke mesgin. Ne etep metten.
2TI 3:11 Akeite tame eme ane yaper nenbekap, an mus metbekap, ne etep metten. Ne metem, Antiok tame, Aikoniam komri tame, Listra komri tame, eme ane yaper nenbetem. Yaper nenbetem, Aneyen eter ere ane sene petem, an yenbo tem.
2TI 3:12 Ye. Tatame eme Krais Jisas erken belandeten, God eteri wule sete abote, tatame eme emne yaper nente nenbe.
2TI 3:13 Tame yaperken yikwokwo tuma wusoube tameken eme etep yaper som nenen yin eme wule yaper nogwapewai sene nente nenbe. Eme tatame emne som tuma yikwokwote, tatame eme etemne awosein tuma yikwokwote.
2TI 3:14 Neren, nene God eteri tuma wusoubetem tame ne etemne noub metten. Eke eme nene wusoubetem tuma seken ne etep kenawaike som abobet. Ne kenawaike abobe tuma seken, ne etep kenawaike som abon tobote.
2TI 3:15 Ne nebule yen temenem, ne God eteri siglouri tuma yenbo noub metbetem. Ete tuma ere nene porere kuyese newote, ne Krais Jisas eterne kenawaike abon ere nene sene pette.
2TI 3:16 Kiyi God eter womke, tame eme eri wom tuma akei siglouke basem. Etep tem, ete tuma e yenbo, e nemne selpap porere seken newobe. Nema wule yaper nente, God eteri tuma e nemne wotaken nemne kelu yenboken wule yenboken peterabe.
2TI 3:17 Etepkap tebe, God eteri tatame eme mure peten nogwape metke rake yaku yenbo kuyese kerebe.
2TI 4:1 Jisas Krais ere kelpe temente tatameken sam tatameken emne akei noub sin lan seigte nenbe. Ere genik tete nenbe, ere kom panen site nenbe. Eke Godken Jisasken etepri bitimik an nene tuma wuri noub etep wobe.
2TI 4:2 Ne God eteri tuma yenbo som wusoubetete. Eike eme neri tuma mette mo wote, ne mane abote. Ne noub som wusoubetete. Ne emri selpap ragerkwunte, eme worwor mette. Ne emne won eme emri wule yaper mesgintek, eme wos yenbowou nente. Ne etemne porere yenbo newote, ne emne pap mane wayete. Kwokwos kwokwos ne emne tuma noub wusoubetete.
2TI 4:3 Metye. Yuri tatame nogwape eme tuma seken mette mo wote. Emri selpapke eme yikwokwo tuma wusoube tame etemri tuma mette nenbe. Eke eme tuma yikwokwobe tame nogwape emne wopeten emri tuma metekwasen mette nenbe.
2TI 4:4 Eme tuma seken magel tayen sene beke kip met, eme sukuyetawou mette.
2TI 4:5 Neren, ne selpap yenbo som temente. Ne mus meten me taskwurte. God eteri tuma wusou tame etemri yaku ne etep kerete. God ere nene wom yaku ne noub keren yin omote.
2TI 4:6 Aren, an sate mekin mekinye. Juda eme wain ok God eterne kwar pebe tiyke sirbekap, ari nep yeirte. An gwote nowsel mesginte mekin mekinye.
2TI 4:7 An yaku eisau akei nenbetem. God ere ane newom yaku an keren omom. An God erne som abobe.
2TI 4:8 God ere ane newote tokwo yenbo e som rasten. Tatame emne Noub Sin Labe Tame, Aneyen eter, ere ane newote. Eter sene yate yabel ere arenwoune beke kip newo. Berai. Ere genik tete yabel kouten tatame emne akei ere ete tokwo emne newote. Ete tokwo gwopkap. Ere nemne tatame yenbo wote nenbe.
2TI 4:9 Ne ane agetage yan late.
2TI 4:10 Demas ere nowselri wos metekwasem, ere ane mesginin Tesalonaika komke yim. Kresens ere Galesia provinske yim. Taitus ere Dalmesia komke yim.
2TI 4:11 Luk eterwou ere arenken som tetan. Ne yate, ne Mak erne panen kep etep ane yan late. Mak ere ane yaku kobo late.
2TI 4:12 An Tikikus erne Efesus komke won yim.
2TI 4:13 Ne yate, ne ari saket sen yate. Kiyi an Troas kom mesginim, an saket Karpus eterke mesginim. Ari siglou ne kir sen yate. Ne noub la. Tuma basten por toub wuske nenem siglou ne mane wan gette. Ne etep kir sen yate.
2TI 4:14 Aleksander ere ain peten akeite akeite wos yaku kerebe tame, ere ane yaperwai nenem. Eter nenemkap Aneyen ere erne awosein nente nenbe.
2TI 4:15 Ne erne noub la. Ere nene yaper mane nente. Nerem wusoubetem tuma ere worwor me naswoyim.
2TI 4:16 Kiyi Romri tame eme ane tuma namdem, tame wuri ane kobo beke la. Akei eme ane mesginin yim. Arenwou an tuma awosein namdem. Etep nenem, an abobe, God ere emne yaper awosein mane nente.
2TI 4:17 Aneyen ere ane ei woram. Ere ane mure newom, an God eteri tuma akei noub wusowum, akeite akeite nowselri tatame eme ete tuma metem. Aneyen ere ane kobo lan ane sene petem, eme ane beke pe. Por eisau ere yen wuri tan, ar ere erne agetage petbekap, Aneyen ere ane etepke petem, an yenbo tem.
2TI 4:18 Be wos yaper ane tete, Aneyen ere ane sene pette, an eteri nelke tetan kom an etek noub tete. Eteri sig nema eisau som wobe. E seken.
2TI 4:19 Akwilaken Prisilaken epne ne wusoute, an epne pir wobe. Onesiforus eteri yentaken etemne kir an pir wobe.
2TI 4:20 Erastus ere Korin komke som tetan. Trofimus ere yaper metem, an erne Miletus komke mesginim.
2TI 4:21 Ne agetage ane yan late. Woru worate nenbe, e nene kelu tukte nenbe. Yubulus, Pudens, Linus, Klodia etem, akeite lakemaseken nogwape eme nene pir wobe.
2TI 4:22 An abobe, Aneyen ere nerenken temente. Ere kemne akei kemne pap yewon noubwai nente. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
TIT 1:1 An Pol, an God eteri yaku kerebe tame. An Krais Jisas eteri aposel yaku kerebe tame. God ere kiyi wom taken tameken emne ere ane won yim, an ete taken tameken emne kobo labe, eme God erne kenawaike abobe, eme tuma seken noub metbe. Etepkap eme God eri wule noub sebe.
TIT 1:2 Ete tuma seken eme kenawaike mette, eme noub som temente. Eke eme etep abon kouten. Kiyisapewai God ere nowsel mak seikmenem, ere etep wom. Ane kenawaike abote tatame eme noub som temente nenbe. Etep wom, Apei God ere tuma yikwokwobe tame berai. Eri wom tuma e seken tem.
TIT 1:3 Etep wom, yuri God eteri wom yabelke ere tame emne won eme eri tuma wusowum, eteri tuma ere genik tem. Nemne Sene Petbe God eter ere ane won yim, an ete tuma wusoube.
TIT 1:4 Taitus, an gwote siglou nene bas rasbe. Nerem God erne kenawaike abobekap, ne etep kir som abobe, ne ari yen seken. Apei God eter, neremne Sene Petbe Tame Krais Jisas eter, epe nene pap yewon noub nente, ne pap yenbo temente.
TIT 1:5 An nene mesginim, an nene Krit ailan eteke mesginim. Mesginte nenem, an nene etep wom. Kau yaku nema beke kere, ete yaku ne keren omote. Ne kom komke yin Kristen lakere tame emne kenete. Etep wom. An nene womkap, ne etepke tete.
TIT 1:6 Etepkap tame emne ne kenete. Taken tameken eme ete tame erne yenbowou wobe. Ere ta wurisubu paneten. Eri yen eme Aneyen Jisas erne kenawaike abobe. Eri yen emne tatame eme ete yen emne etep beke kip wo. Eme wule yaper nenbe, eme anenawo epri tuma naswoibe. Tatame eme etep beke kip wo. Eike tame eme etepkap yen temente, etepkap tame ne emne mane kenete.
TIT 1:7 Eike tame eme God eteri yaku kerete, eme God eteri tatame emne lakerebe yaku kerete, eke eme wule yenbowou nenbetete. Ete tame emne akeite tatame eme emri wule yaper beke wuri la. Eme tawul pes beke kip te. Eme pap agetage beke kip waye. Eme ok yaper an sisi beke kip pe. Eme tatame etemken ei beke kip nai. Eme kel petbe pap beke kip te.
TIT 1:8 Ete wos eme beke kip nen. Eme gwopke nenbe. Eme sipkom yabe tatame emne a newon abe, emne tukna emi newobe. Eme wule yenbo metekwasbe. Eme selpap yenbowou nenbe. Eme tame yenbo. Eme God eteri wule noub tobobe. Eme mureken, eke eme wule yaper nente pap beke kip waye, eme ete wule magel taibe, eme beke kip nen.
TIT 1:9 Eme kiyi kenawaike metem tuma seken eme kenawaike som abon tobote. Etep tobote, eme ete tuma seken eri somo tatame emne wusoute, eme noub me temente. Eme tuma noub wusoute, tuma seken naswoibe tatame eme emri nenbe wule yaperkap noub abote.
TIT 1:10 Tame nogwape eme tuma seken beke tobo. Eme tumak bepou me wobe, eme yikwokwo yakwokwobe tuma wobe. Somo kwunbe tame nogwape etem eme etep nenbe.
TIT 1:11 Ete tame eme tatame emne bepou me yikwokwo tuma wusoube, eme emri kel petbe. Yaper nente wule eme etep wusoube. Tame nogwape emri yentaken eme emri tuma metbe, eme emri elemoi lubutbe. Ete yikwokwo yakwokwo tuma wobe tame emne ne wotakete.
TIT 1:12 Kiyiri Krit tame wuri ere porereken tame, ere etep wom. Krit komri tatame eme akei, eme tuma yikwokwobe tatame. Eme por wale tebekap, eme awos nogwape kenake abe. Eme yaku bul worabe. Etep wom.
TIT 1:13 Eri wom tuma e tuma seken. Eke ne emne noub wote, eme emri nenbe wule yaper mesginin eme God erne kenawaike sene abote.
TIT 1:14 Eme Juda emri akeite akeite sukuyeta bepou sene beke kip met. God eteri tuma seken magel taibe tame emri tuma eme sene beke kip meten nen.
TIT 1:15 Selpap yenbo tetan tatame eme labe, akei wos e yenbo. Selpap yaper tetan kenawaike beke abo tatame eme labe, akei wos e yaper. Emri selpap, emri porere e yaper, eke eme etep labe.
TIT 1:16 Etemri elemoike eme etep wobe. An God erne abobe. Emri nenbekap nema etep labe, e kena, e yaper. Etep tebe, eme God erne magel taibe. God ere emri nenbekap mowai wobe. Eme God eri tuma naswoyin wan gwolebe. Etepkap, eme wule yenbo mapeke nen?
TIT 2:1 Neren, ne tatame emne tuma yenbo somoken noub wusoute.
TIT 2:2 Ne emne etep wote. Tame keryen eme ok yaper mane an sisi pete. Eme wule yenbowou abote. Eme emri selpap wusom noub lakerete, eme wule yaper mane nente. Eme kenawaike abobe wule yenbo som sete. Eme kobo labe wule som sete. Be wos yaper emne tete, eme God erne beke kip mesgin.
TIT 2:3 Ta keryen eme gwopkap wule nente. Tatame eme God erne kenawaike abon yenbo nenbekap, eme etepwou nente. Eme kerebe tuma mane wote. Eme ok yaper abe wule eteri kulke mane wurte. Eme wule yenbo peterate.
TIT 2:4 Eme mungu ta emne wule yenbo wusoute, mungu ta eme gwopkap wule nente. Eme emri yenken tameken emne noub abon yenbo nente.
TIT 2:5 Eme emri selpap noub lakerete, eme yaper mane nente. Eme sir mane yite. Eme emri yenken tameken emne noub nente. Eme tame etemri tuma meten yenbo nente. Etep nente, epkap tatame eme God eri wule mapeke yaper wo? Berai.
TIT 2:6 Tame taureyen emne ne kir wote. Eme gwopkap wule nente. Eme emri wusomken selpapken noub lakeren wos yaper mane nente.
TIT 2:7 Neren kir, be wos be wos ne nente, ne wule yenbowou nente. Etep nente, ne tame taureyen emne wule yenbo peterate. Tuma wusoube yaku ne som kerete, ne tuma sekenwou wote. Sou tuma yaper mane wote.
TIT 2:8 Ne tuma yenbowou wote, neri peiktame eme nene tuma mapeke wote? Eme nene tuma wolawoyin, eme sebera yate nenbe.
TIT 2:9 Ne kel yaku kerebe tame emne wote, eme gwopkap wule nente. Eme yaku lakerebe tame etemri kulke temente. Etepkap, lakerebe tame eme emri yaku metekwaste, eke eme yaku yenbowou kerete, eme emri tuma mane naswoite.
TIT 2:10 Eme emri wos sirke mane pette. Eme wos yaper mane nente. Kwokwos kwokwos eme emri yaku yenbowou kerebet. Etep tete, neremne Sene Petbe Tame God eteri tuma ere sig yenbo pette.
TIT 2:11 God ere akei tatame emne kobo lan sene pette wule genik tem.
TIT 2:12 Ete wule ere nemne etep wobe. Nema God erne magel sene mane taite, nema nowselri wos mesginte. Nema porere yenbo nente, nema yenbowou nente. Nema God eteri wule noub sete. Nema temente, nema etepwou nente.
TIT 2:13 Nema etep tetan, nema wos yenbosubu metekwasen kouten. Neremri Keryen God eisau, nemne Sene Petbe Tame, Jisas Krais, epri yenbo tetankap, ere kom genik tete nenbe. Nema eteke koute.
TIT 2:14 Kiyi nema yaperwai temenem, Jisas Krais ere nemne kobo lan sam. Ere nerem nenbetem wule yaper peten sepitim, nemne sene petem. Sene petem, nema eteri tatame yenbo tem, nema wule yenbowou nente pap etewouke tebe.
TIT 2:15 Ete tuma ne tatame emne wusoute. Ne emne ete tuma wote, eme ete tuma noub meten tobote. Wule yaper nenbe tatame emne ne emne noub wote, eme wule yaper mesginte. God ere nene ete yaku newom, eke tatame eme nene yaper mane wote, nene mane teitkwunte.
TIT 3:1 Ne tatame emri selpap etepke tagwote. Eme kaunsil tameken gavman tameken etemri kulke temente, emri tuma noub mette. Be yaku yenbo gavman eme emne wote, eme agetage noub kerete.
TIT 3:2 Eme tatame emne tuma yaper mane won mane naswoite. Eme ei mane nakwosete. Eme etemken tuma yenbo elen me namdete. Eme akei taken tameken emne wule yenbowou peterabetete.
TIT 3:3 Kiyi nerem, nema me eikse aksebetem. Nema tuma naswoibetem. Nema gabo etem yikwokwobetem tuma meten epkap epkap wule yaper ere nemne keresukbetem. Wule yaper nema nente pap wayebetem, nema metekwasen etepwou nenbetem. Kwokwos kwokwos nema tatama emne pap yaper ten wurkwoyeken resbetem. Nema tatame emri wos pap etewouke tebetem. Tatame eme nemne mo won kobo beke la. Nema emne awoawo mo won kobo labetem.
TIT 3:4 Sene neremne Sene Petbe Tame God eteri kobo lan noub nenbe wule ere genik tem.
TIT 3:5 Nema erne kenawaike abobetem, eke ere nemne sene petem. Nema wos yenbo wuri beke nen, eke ere nemne bepou sene petem. Eter, ere nemne kobo lan nemne baptais ok wiruwum, nema tatama ager sene ek tem, God Eri Wou ere nemne eyarem.
TIT 3:6 Neremne Sene Petbe Tame, Jisas Krais eterke God ere Eri Wou nemne noub newom.
TIT 3:7 Etek kobo labe wulek God ere nemne tatame yenbo wobe. Ere nemne tuma sene beke kip wo, nemne yaper awosein beke kip nen. Berai. Etep ten, ere womkap, nema noub som temente. Nema etepkap temente, eke nema kenawaike abon kouten.
TIT 3:8 E tuma seken. An nene wusoube tuma ne emne noub wusoubetete, an etep abobe. Etep tete, God erne kenawaike abobe tatame eme noub abon wos yenbo nogwape muresen nenbet. Eme etep tete, e yenbo. E tatame emne kobo labe.
TIT 3:9 Metye. Eikseten tuma, yeiwarege etemri sig, ne ei tuma etemken mane som walekap naite. God ere Moses erne newom wule tuma ne etemken walekap mane naite. Etep tete, etepkap e tatame emne kobo beke kip la. Berai.
TIT 3:10 Tame ere Kristen etemken walekap nayin eme kenakena tete wote, ne erne tewo pes wotakete. Etep tete, ere neri tuma beke kip met, kem erne magel taite.
TIT 3:11 Etepkap tame, ere selpap yaper som tetan. E seken. Eter ere maime kena yaper wobe.
TIT 3:12 Yuri an Artemas eterne o Tikikus eterne won nene yan late, ne kelu lan Nikopolis komke ane agetage yan late. Woru tete, an ete komke temente.
TIT 3:13 Wule metbe, porereken tame Senasken Apolosken epe ete komke yite wote, ne epne kobo late. Epe be wos be wos mane eiksete.
TIT 3:14 Neremri Kristen tatame eme wule wuri pette. Eme wule yenbo muresen nenbet. Eme bepou mane temente, eke eme wos eiksebe tatame emne kobo late.
TIT 3:15 Arenken tetan tatame eme akei eme nene pir wobe. God erne kenawaike abobe tamenowu emne ne wote, nema emne pir wobe. God ere kemne pap yewon noub nente. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
PHM 1:1 An Pol, an Krais Jisas eteri tuma wusoubetemke, eme ane ake yaperke won wurim. An ake yaperke tetan, neremri mase Timoti erken nesa kemne gwote siglou bas rasbe. Filemon, ne nesetri tamenowu, ne nesetri yaku kerebe tamesip yenbo, nesa nene gwote siglou bas rasbe.
PHM 1:2 Nesetri geisi, Apia, Arkipus eterken, nesa kepne gwote siglou kir bas rasbe. Arkipus nerenken nema God eteri peiktame etemken naibe, etepkap nema ei nai tamesip tetan, nesa nene gwote siglou kir bas rasbe. Kemri akek sibe Kristen tatame etemne kir nesa emne gwote siglou kir bas rasbe.
PHM 1:3 Nesa abobe, neremri Apei Godken Aneyen Jisas Kraisken epe kemne pap yewon noub nente, kem pap yenbo temente.
PHM 1:4 Filemon, an metem, ne Aneyen Jisas Krais erne kenawaike abobe, ne akei Kristen tatame emne noub nenbe. Eke an ari God erken tuma namdebe, an nene abon erne pir wobe.
PHM 1:6 An nene abobe, an God erne gwopke wometbe. Neren Krais erne kenawaike abobekap, ne tatame emne etep wusowun peterate. Wusowun peterate, nerenken etemken kem Krais eterken tetan wule eme noub abote. Nema Krais eterken tetan tatame ere nemne yenbowai nenbekap, kem etep noub abote.
PHM 1:7 Mase, an metem, ne God eteri tatame emne eyarbetem, eme selpap yenbo metbetem. An etep metem, an metekwasen pap yenbo metem.
PHM 1:8 Krais eterke an neri lake, eke an muresen teten nene kuyese yaku wuri newote, ne ete yaku kerete.
PHM 1:9 An nene etep beke nen. Berai. Kobo labe wule e nesetne keresukten, eke an ete yaku nene elen me womette. Ye. An Pol, an apeilake. Krais Jisas eteri yakuk an ake yaperke tetan. Aren, an nene elen me etep wometbe.
PHM 1:10 Ne ari yen Onesimus erne kobo late. An ake yaperke temenem, an erken tuma namdem, ere Kristen tem. Etepkap ere ari yenkap tetan.
PHM 1:11 Kiyi ere neri yaku bepou me kere tame yenbo beke temen. Ere nene kobo beke la. Sene ere nene kobo late, arene kir ere ane kobo late.
PHM 1:12 Erne an nene won yibe. Ere ari selpapri yen o maime yenkap, eke an erne won nene yan late wobe.
PHM 1:13 An erne beke wo. An God eteri tuma yenbo wusoubetem, eke eme ane ake yaperke won wurim. An gwok tetan, Onesimus ere ane kobo labe. Ne kaike tetan, ere neri emi petem, ere ane noub eyarbe. Etepkap an erne won yite beke abo.
PHM 1:14 An erne gwotek wotakete abobe. Ne etep kir beke kip te, an erne beke kip wotake. Eke an erne won nene yin late. Ne ane wos yenbo nente, e nereri wos. An nene beke kip egiye.
PHM 1:15 An etep abobe. Kiyi Onesimus ere nene mesginen yin ere kerake ten sene ere nene yan lan ere nerenken som temente.
PHM 1:16 Ere Krais erne kenawaike abobe tame, eke ere nesetri mase yenbo. Ye. Ere ari mase, ere ari mase seken. Neren ne etep abote. Ere neri yaku kerebe tame, ere neri Kristen mase. Eke ne erne pap yewote.
PHM 1:17 Ne ane Kristen tamesip wote, ne Onesimus erne pap yewote. An nene yan lan ne ane pap yewobekap, ne erne etepke kip pap yewote.
PHM 1:18 Kap, kiyi ere nene yaper nenem, o ere neri kel sirke petem. Etep tem, ne ane wusoute, an nene awosein newote.
PHM 1:19 An Pol, an ari letke etep bas rasbe. Aren, an nene awosein newote nenbe. Ete bas rasbe. Ne abote. Kiyi an nene God eri tuma nene wusoubetem, ne Kristen tem. Etep tem, an nene beke wo, ne ane wos awosein beke newo. Berai.
PHM 1:20 Ari mase, an nene pir wobe. Kristen wule ne ane awosein peterate. An nene wometye wos ne Krais eteri sigke nente. Ne etep tete, an pap yenbo meten metekwaste.
PHM 1:21 An gwo siglou nene bas rasmenbe, an abobe, an nene wobekap, ne etep nente abobe. An abobe, ne nogwape noubwai nente abobe.
PHM 1:22 Tuma wuri an nene sene wote. Ne ane tukna emi eyarte. An kenawaike abobe, God ere kemri wometbekap, ere etep meten nente, ere ane won an kemne yan late.
PHM 1:23 Epafras ere Krais Jisas eri tuma wusoubetem, ere arenken ake yaperke tetan. Ere nene kir pir wobe.
PHM 1:24 Ari yaku kerebe tamesip, Mak, Aristarkus, Demas, Luk, etem kir, eme nene pir wobe.
PHM 1:25 Aneyen Jisas Krais ere kemne kobo lan noub nente. Pol ere bas rasem tuma ab eteke.
HEB 1:1 Kiyi God ere neremri yeiwarege emne akeite akeite wule nogwape eme wusoubetem. Ere eteri tuma wusoubetem tame emne kiyi wusoubetem, sene eme ete tuma neremri yeiwarege emne wusoubetem.
HEB 1:2 Sene gwote sel omote mekin mekinye wule, God ere Eteri Yen erne tuma kiyi wusowun ere nemne ete tuma wusoubetem. Ere kiyi wom, ete Yen ere akei wos pette nenbe. God ere wom, ete Yen ere lupken yabelken nowselken akei seikim.
HEB 1:3 Ete Yen ere God eteri mure petem, ere eteri kerap yenbo wolen, tukap kereten. Ere Apei God eterkap. Ere God eteri yopkap. Eri tuma e mure eisau tetan, eke eter wobekap, nowsel ere som tetan. Ere tatame etemri wule yaper peten petewarem, ere Hevenke yawon Keryen God eteri yamame yekwok sin ere kom panen siten.
HEB 1:4 God ere Eri Yen erne sig eisau, sig yenboke newom, ere eteri kom tame emne sig nebule newom. Eke, Yen ere emri Aneyen tem, eme eteri kulke tetan.
HEB 1:5 Kiyi God ere Eteri Yen erne etep wom. Ne Ari Yen. Gwopte an neri Apei. Ere sene etep wom. An eteri Apei. Ere Areri Yen. God ere eri kom tame emne etep beke wo. Berai.
HEB 1:6 Ere Eteri Yen wurisubu ere erne nowselke yeirte nenbetem, ere etep wom. Ari komri tame akei eme erne sukye worate.
HEB 1:7 Eri kom tame etemne ere abon etep wom. Ere eteri kom tame emne etep wom. Kem polikap tete. Sene ere eri yaku kerebe tame emne etep wom. Kem ker tawulkap tete.
HEB 1:8 Ere Eri Yen erne etep wom. O God, ne kom panen site Keryen som temente. Ne kom panen sibe, ne wule yenbowou nenbe.
HEB 1:9 Wule yenbo ne oksubu ten metekwasbe. Wule tousibe wule ne mowai wobe. Eke nereri God ere nene kenem. Juda tame eme etemri keryen emne kwar tarek sirbekap, God ere nene kenem, nene Keryen wom. Eke ne oksubuwai tebe, ne sig eisau tetan. Ere nene noub nenemkap, ere akeite tame emne etep beke nen.
HEB 1:10 God ere erne sene etep wom. Aneyen, kiyisapewai ne nowsel seikim. Nelri wos kir ne neri letke seikim.
HEB 1:11 Nelken selken epe yaper tete nenbe. Neren, ne yaper beke kip te. Ne som temente nenbe. Tame oub eme seba ten wuyarbekap, nelken selken epe seba ten wuyarte nenbe.
HEB 1:12 Tatame eme tukna rowe gwolben rasbekap, ne nelken selken epne etepke tete nenbe. Tatame eme tame oub lugun akeite tame oub warbekap, ne nelken selken epne etepke sene tete nenbe. Nerenwou ne etepwou som temente nenbe. Ne beke kip sa. Ne Keryen som temente nenbe.
HEB 1:13 God ere eri kom tame emne etep beke wo. Ere Eri Yen eterwoune etep wom. Ne areri piseit yekwok site. Yuri an neri peiktame emne peten neri tewo kulke petewurte nenbe.
HEB 1:14 God eri kom tame eme mapkap? Eme wou. Eme God eri yaku kerebe tame. God ere emne won yibe, God eter sene pette tatame emne eme kobo labe. Eme etep nenbe.
HEB 2:1 Nerem metem tuma seken, nema muresen noub tobobetete. Pere poririn yibekap, nema etepkap mane tete. Nema God eteri wule mane mesginin pere tebekap bepou me poriribetete.
HEB 2:2 Metye. Kiyi God ere eteri komri tame emne won yin eme yeiwarege emne etemri tumak wom. Ete tuma ere seken tem. Ete tuma naswoyim o beke tobo yeiwarege emne God ere yaper awosein nenem. Etem yaper nenemkap, ere emne awosein etep nenem.
HEB 2:3 Sene God ere nemne pette yaku eisau kerem. Nema ete yaku magel taite wote, nemri nenbe wule yaper som temente nenbe. Etep tete, God ere nemne yaper awosein nente nenbe. Aneyen eter ere tatame emne sene petbe wule kiyi wusowum. Wusowum, eteri tuma metem tatame eme etep wom. Ete tuma seken. Eme etep wom.
HEB 2:4 God eter kir ere nemne peteram, e tuma ere seken. Ere akeite akeite rigrabe nenbetem. Eri mure eisau ere tatame emne peteram. Eteri porerek Eteri Wou ere newobe mure ere tatame emne newom. Etepkap, nema metbe, Aneyen eteri wom tuma e tuma seken.
HEB 2:5 Yuri tete nowselken nelken an etep wobe. God ere eri komri tame emne etep beke wo. Kem yuri tete nowselken nelken lakeren kom panen site. Berai.
HEB 2:6 God eteri siglou etep wobe. Apei God, ne tame eisau. Beke ne more tatame nemne abobe? Nemri yen eme be wos? Beke ne emne noub nenbe?
HEB 2:7 Ne womke, neri kom tame emri sig eisau tem, nema more tatame nemri sig e eisau beke te, etepkap kerake temenem. Sene ne nemne sig eisauken sig yenboken newom.
HEB 2:8 Ne wom, wos akei eme more tatame etemri kulke tetan. Ye. God ere wom, tatame eme akei wos lakerete. Be wos wuri beke mesgin. Wos nogwape e etemri kulke temente. Gwopte nema labe, wos nogwape e tatame etemri kulke beke te.
HEB 2:9 Nema labe, Jisas eter ere tetan. Kiyi God ere womke, Jisas ere sig nebule petem, God eteri komri tame eme sig eisau petem. Eme etepkap kerake tem. Etep temenem, God ere tatame emne kobo lam, sene Jisas ere akei tatame etemri wule yaperke sam. Ere mus eisau meten samke, God ere erne sig eisau yenbo wom.
HEB 2:10 God eter nenbekap e yenbowai. Ere wos nogwape seikin lakerebe tame. Ere eri tatame nogwape emne peten Hevenke yite wom, eke ere Jisas erne won yam, ere mus eisau meten sam. Etep tem, Jisas ere tame yenbowai tem, ere taresibe tame tem. Ere taresin yim, ere God eteri tatame emne kelu ager peteram, God ere emne sene peten eme yenbo tete. God ere etep nenem, ere yenbo nenem.
HEB 2:11 Jisas ere tatame etemri nenbetem wule yaper peten sepitim, eme yenbo tetan. Jisas eterken yenbo tetan tatameken emri Apei wurisubu. Etepkapke, Jisas ere emne geisimase wobe, ere nemne sebera beke ya.
HEB 2:12 Ere etep wobe. Apei God, neri nenbekap an ari geisimase emne wusoute. Neri tatame eme wurisubuk sin nene sukye worate, an neri sig yenbo etek wote.
HEB 2:13 Ere sene etep wobe. God ere nente womkap an etep kenawaike abote. Ere sene etep wobe. Ek la. An God ere ane newom yen, etem kir eme arenken tetan. Etep wobe.
HEB 2:14 God eteri yen eme more tatame. Eme wusomken nepken tatame. Eke Jisas ere etemkap more tame tem. More tame tem, ere sam, eke ere tatame emne pen sabe tame, Satan, eterne teitkwunem.
HEB 2:15 Tatame nogwape eme sate akbe. Nabe nogwape sate akbe wule e tatame emne keresukten. Jisas ere sam, ere etepkap tatame emne ogwo rasen eme yenbo tem. Ere eke sam.
HEB 2:16 Tuma seken. Ere God eteri kom tame emne kobo beke la. Berai. Ere Abraham eteri yennan emne kobo labe.
HEB 2:17 Ere etep tem, eke ere eteri mase etemkap tem. Ere more tame seken tem. Etep tem, ere God eteri ake eisauke yaku kere tame etemri apeilake tem. Etep tem, ere tatame emne kuyese pap yewobe, ere God eteri yaku kuyese noub kerebe. Eke, ere tatame etemri nenbe wule yaper kuyese peten sepitbe.
HEB 2:18 Ere more tame temenem, wos nogwape erne seilabetem, ere mus nogwape metbetem. Erne etep tebetem, eke be wos be wos nemne seilabe, ere nemne kuyese kobo labe.
HEB 3:1 Kristen geisimase, God ere kemne kir Hevenke yite wom. Kerem, kem Jisas eterne noub abote. God ere erne won yam, ere Aposel yakuken God eteri ake lakerebe apeilake tame eisau tem. Nema erne kenawaike abote, eteri sigke nema tuma wusoube.
HEB 3:2 Erne wom tame eteri yaku ere akei noub kerem. Kiyi Moses ere God eteri tatame etemri borke yaku noub kerebetemkap, Jisas ere etep kerebetem.
HEB 3:3 God ere Jisas erne sig eisauwai newom, ere Moses eri sig eisau teitkwunem. Beke ere etep nenem? Tame ere ake kerebe, nema ake eri sig eisau beke wo. Berai. Ake kerebe tame eri sig nema eisau wobe.
HEB 3:4 Wurare wurare ake e tamek kerem. Wos akei God eter seikim.
HEB 3:5 Moses ere yaku kerebetem tame, ere God eteri tatame etemri borke yaku noub kerebetem. Eri kerebetemkap, e yurik wote tumakap.
HEB 3:6 Krais eter, ere God Eteri Yen, ere God eteri tatame emne lakerebe, ere ete yaku noub kerebe. Nerem, nema eteri tatame. Nema kenawaike abon oksubu ten metekwasen Aneyen erne noub som koute, etepkap nema God eteri tatame seken.
HEB 3:7 Eke God Eri Wou ere wobe tuma nema etep mette. Ere etep wobe. Gwopte kem God eteri tuma mette,
HEB 3:8 kem wan mane gwolete. Kiyi keremri yeiwarege eme wan gwolebetem, eme ari tuma mo won ane magel taibetem. Eme tameken berai emik temenem, eme ane seilabetem. Eme wan gwolebetem. Emri nenbetemkap kem etepkap mane tete.
HEB 3:9 Eme etek temenem, nabe nogwape (40-pela) eme ari nenbetemkap labetem. Labetem, eme ane som seilabetem.
HEB 3:10 Etep tebetem, an ete tatame emne pap kenake wayen emne etep wom. Kwokwos kwokwos emri porere e yaper sene tebe. Ari wule eme beke se. Etep wom.
HEB 3:11 An pap kenake wayen an areri sigke gare awo yewen etep wom. Ari ege si emi eme beke kip yan si. Etep wom.
HEB 3:12 Geisimase, kem noub la. Keremri tame wuri ere porere yaper mane peten ere kenawaike abobe wule mane mesginin ere som tetan God erne mane magel taite.
HEB 3:13 Gwopte yabel som tetan, kem wos yenbowou nenen, tuma yenbowou awoawo wobetete. Kwokwos kwokwos kem etep tebetete. Yaper nenbe wule e keremri tame wuri erne mane tuma yikwokwon ere pap etewouke ten wan gwolete.
HEB 3:14 Nema Krais erne kiyi kenawaike abomkap, nema etepkap kenawaike som abon yin nema woreyuwu me pe sate nenbe, eke nema Krais eteri tatame seken tete. Tete, eter pette wos nema kir pette.
HEB 3:15 Nema metten, ete tuma ere etep wom. Gwopte kem God eteri tuma mette, kem wan mane gwolete. Kiyi keremri yeiwarege eme wan gwolebetem, eme ari tuma mo won ane magel tayem. Emri nenbetemkap kem mane nente.
HEB 3:16 Kiyi eike tame eme wan gwoleten God eri tuma mo won erne magel tayem? E Moses eter emne panen Isip nowsel mesginin yim tatame etem, eme akei wan gwolen God erne magel tayem.
HEB 3:17 Nabe nogwape (40-pela) God ere eikene pap wayem? Wos yaper nenbetem tatameken kelpe emik saiwobetem tatameken etemne God ere pap wayem.
HEB 3:18 God ere pap wayen eteri sigke wom tuma ere eikene wom? Etek wan gwolebetem tatame etemne ere etep wom. Eme ari ege si emi beke kip yan si.
HEB 3:19 Etep tem, nema metten, eme God erne kenawaike beke abo, eke eme eteri ege si emik beke kip yi.
HEB 4:1 God ere tuma namderasemkap, ere nemne som etep wobe. Kem areri ege si emik yan arenken site. Etep wobe, nema eisa eisa. Keremri tatame eme wule yaper mane nente, God ere emne sin late, eme ege si emik beke kip yi. Etepkap mane tete.
HEB 4:2 Israel tatame eme God eteri tuma metbetemkap, nema etep metbe. Eme metem, eme wanwouke meten tebetem. Eme kenawaike beke abo. Eke God ere emne noub beke nen.
HEB 4:3 Nema kenawaike abobe tatame, nema God eteri ege sibe emik yite nenbe. Kiyisape God ere nowselken nelken seikim, ere yaku akei omom, ere ege sim. Israel tatame ere emne etep wom. An pap wayen ari sigke gare awo yewon emne etep wom. Ari ege si emi eme beke kip yi. Etep wom.
HEB 4:4 Ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) yabelri tuma e God eteri siglouke bas rasem. E etep wobe. God ere eri kerebetem yaku akei keren omom, yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) yabel wuri ere ege sim.
HEB 4:5 Ete siglou ere sene etep wobe. Ari ege si emi eme beke kip ya.
HEB 4:6 Tuma yenbo kiyi wanwouke metem tatame eme worwor beke met, eke eme God eteri ege si emik beke yi. Akeite tatame eme eteri ege si emik yin God eterken temente.
HEB 4:7 Nabe nogwape tem, God ere tatame emne pette sene abon, ere Keryen Devit erne wom, Devit ere etep bas rasem. Gwopte kem God eteri tuma meten wote, kem wan mane gwolete. Etep bas rasem. Etepkap nema metten, God ere yabel wurinabu kenen tatame eme ete yabelke God eteri ege si komke yite.
HEB 4:8 Moses eteri yaku petem tame, Josua, ere God eteri ege si emik Israel tatame emne pauk panen yite wom, yuri God ere akeite yabel ege site sene beke pauk wo.
HEB 4:9 Eke, nema metbe, God eteri tatame eme ege site nenbe. God ere ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) yabel wuri ege simkap, eme etepkap ege site nenbe.
HEB 4:10 Kiyi God ere yaku keren omon ere ege simkap, God eteri ege si komke yite tatame eme etemri yaku omon ege site nenbe.
HEB 4:11 Etepkap, nema yaku eisau akei kerete, nema ete ege si komke ek yite. Kiyi eme wan gwole ten tuma naswoyin ege si komke beke yi, etem nenbetemkap nema etep mane nente. Nema wan gwolete, nema ege si komke beke kip yi.
HEB 4:12 God eteri tuma ere mure eisau tetan, ere yaku eisau kerebe. Ete tuma ere wunken ere gelapaku wun me teitkwunten. Ere pikap, ere wurbe, selpapken wouken tetan emik ere etek wurin pekabe. Ere gulwar neblu ya kir pekabe. Eke tatame eme selpapke abobe wos, emri porerek abobe wos ere etep noub sin labe.
HEB 4:13 God ere wos nogwape labe. Wos wuri erne mapeke beras. Berai. Eter seikim wos akei e genik tetan, ere labe. Ere nemne kir labe. Eke nemri nenbekap nema wurare wurare erne wusoute.
HEB 4:14 God eteri akek yaku kere apeilake eisau ere tetan. Ere Hevenke tetan. Ere Jisas, God Eteri Yen, neremri Aneyen. Ere etek tetan, eke nerem wusoube Kristen wule nema som tobobetete.
HEB 4:15 Neremri God eteri akeri apeilake ere nemri tetankap metten. Nema mureken berai, ere etep metten, eke ere nemne kobo labe. Satan ere nemne seilabekap, ere neremri Apeilake erne kiyi etepke seilabetem. Seilabetem, ere wule yaper wuri beke nen. Etepkap, ere nemne kobo labe.
HEB 4:16 Eke nema muresen teten God eter siten wolbaye mekinke yan tete. Ere nemne pap yewon kobo late. Nema be wos eiksete, ere nemne kobo late nenbe.
HEB 5:1 God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake etemri yaku e gwopkap. God eteri yaku kere tame eme etemri tame wuri erne kenen ere apeilake ten, ere God erken tatame etemken etemri borke ere temenem. Tatame eme wule yaper nenbetem, God ere ete tatame emne pap wayebetem. Etep tebetem, borke temenem apeilake ere God erne kwar pen erne sipsip o ap o akeite aken newobetem. Ere etep tebetem.
HEB 5:2 Etep tebetem, ete apeilake ere more tame, ere mureken berai. Eke, ete apeilake ere eiksemenem tatame o wule yenbo mesginim tatame ere emne kuyese pap yewon wule yenbo emne elen me peterabetem.
HEB 5:3 Ere mureken berai, eke kau yabel ere wule yaper nenbetem. Eke ere tatame emri nenbetem wule yaper God erne kwar pem wule ere eteri wule yaper God erne kir maime kwar pebetem.
HEB 5:4 God eteri akeri apeilake eteri yaku e sig eisau petbe yaku. Tame eme etemri selpapke ete yaku beke kip pet. Berai. God eter ere ete yaku newobe. Kiyi ere Aron erne won ete yaku erne newomkap, sene ere akeite tame emne kiyi won emne apeilake etem kerebe yakukap ek newobe.
HEB 5:5 Krais eter kir. Eteri selpapke ere eri yaku yenbo beke pet. Berai. God eter, ere erne kenen erne ete yaku newon etep wom. Ne Ari Yen. Gwopte an neri Apei.
HEB 5:6 Sene ere erne etep wom. Ne Melkisedek eterkap tete, ne God eteri akeri yaku kerebetete, ne etek som kerete.
HEB 5:7 Kiyi Jisas ere more tame temenem, ere God erken tuma namdebetem. Ere metmenem, God ere wotek, ere erne kuyese sene peten ere kip beke sa, ere yenbo tete. Eke Jisas ere erken tuma namdebetem. Etep tebetem, ere God eteri kulke temenem, eke God ere eter wometem tuma noub metbetem.
HEB 5:8 Jisas ere God Eteri Yen, eter ere mus eisau metbetem. Mus metbetem, God ere erne tuma lei newom, ere God eri tuma meten tobobetem.
HEB 5:9 Meten nenbetem, God ere lam, ere tame yenbowai temenem. Ere wos yaper beke nen. Eke Jisas eter ere eri tuma meten nenbe tatame emne kobo lan sene petbe, eme noub som temente.
HEB 5:10 Etep tem, God ere erne kenen etep wom. Ne Melkisedek eterkap, ne areri akeri apeilake tete. Etep wom.
HEB 5:11 Melkisedek eteri yaku tuma nogwape som tetan. Nema kemne wusoute abobe. Kem porere agetage beke pet, eke nema yaku eisau keren kik tetan tuma kemne wusoube.
HEB 5:12 Nabe nogwape kem Kristen temenem, eke nema abobe, kem akeite tatame emne God eteri tuma kuyese wusoute. Kem etep beke nen. Berai. Kem porere eikseten, eke akeite tame eme God eteri elik tetan tuma kemne som wusoube. Kem kitinak kuyese beke a. Kem muk som abe.
HEB 5:13 Muk abe yen eme yen geibele. Eme wule yenbo beke met.
HEB 5:14 Kitinak abe yen eme tatame eisau. Eme porere petten, eme wule yenboken wule yaperken kuyese neburolabe.
HEB 6:1 Krais eteri elik tetan tuma kem kiyi metem, nema e tumakap som beke sene wusoute. Gwopkap tuma nema som mane wusoute. Tatame eme wule yaper mesginin porere yenbo petbe tuma, God erne kenawaike abobe tuma, baptais okwirube tuma, tare let keren mure newobe tuma, sam tatame eme sene wayen yite tuma, God ere tatame yaper emne seigen yaper awosein nente tuma, ete tuma kem kiyi metem. Sene kem sespe tem, eke kem Kristen etem namdebekap kem etep namdete.
HEB 6:3 Nema Kristen sespe tete. God ere etep wotek, nema etep nente.
HEB 6:4 Tatame kau eme God eri porere petem, eme yabel genik tetan. Eme God eri komri wos eme peten alan, eke eme God Eri Wou peten,
HEB 6:5 God eri tuma eme meten etep wom. E tuma yenbowai. God eri yuri tete wos, eri mure eme kerake lam.
HEB 6:6 Etep tetan, sene ete tatame eme God erne mo won erne magel taite, eme God eterne sene yin porere yenbo sene pette kelu nenlawoite nenbe. Etepkap nenbe wule e eme God Eteri Yen erne sene peten erne mek kwanenbekap, tatame eme erne tuma yaper workwoyeken sene resbe.
HEB 6:7 Tewok tewok mou tibe, sel ere okken tebe. Tatame eme ete selke now nenbe, awos supa eme noub rekwan yabe, okwobe wule sene tatame eme supa nogwape petbe. Etepkap temente, e sel God ere noub eyarbe.
HEB 6:8 Sel ere keikei waboi kupunubur o top yaperwou rekwan site, e sel yaper. Etepkap sel ere kerake tete, God ere ete sel erne yaper nente. Ete sel eme yuri kerke liste nenbe.
HEB 6:9 Geisimase yenbo, nema etepkap wobe, nema abobe, kerem kem etepkap berai. Nema wobe, God ere kemne sene peten noub nente, kem yenbo tete.
HEB 6:10 God ere kemne yaper beke kip nen. Kerem kerebe yaku ere wan beke kip get. Kerem Kristen emne kiyi kobo labetemkap, emne gwopte kobo som labekap, ere etep abobe. Kem emne etep eyarbe, e kem God erne etep kir eyarbe.
HEB 6:11 Nema kenawaike etep abobe. Kem wurare wurare, kem etepkap wule som nenbetete, kem woreyuwu me pe sate. Etep nente, kem late wom wos kem late nenbe.
HEB 6:12 Nema abobe, kem mane mo wote. God erne kenawaike abon yaku beke mesgin tatame eme God eri yen, ere emne newote wom wos eme petbekap, kem etepke kir pette nenbe.
HEB 6:13 Kiyi God ere Abraham erken tuma namderasem, ere eteri sigke gare awo yewom. Eike God erne beke teitkwun. Etepkap, ere eteri sigke gare awo yewon tuma namderasem.
HEB 6:14 Ere tuma etepke namderasem. An nene noubwaike nente nenbe. Neri yennan eme nogwapesubuwai tete nenbe. Etep wom.
HEB 6:15 Abraham ere kenawaike som abon elen me sin pap yenbo meten kowum, eke ere God eri namderasem wos petem.
HEB 6:16 Gare awo yewobe wule ere gwopkap. Tame eme sig eisau tetan woske gare awo yewobe. Emne teitkwunbe wos emri sigke eme gare awo yewom. Eke, eme etep nenbe, emri gare awo yewobe tuma eme ei sene beke kip nai.
HEB 6:17 God ere won eri wos pette tatame emne peterate, ere eri wom tuma ere nente, eke ere namderasem tumawou beke wo. Ere eri sigke gare awo yewom.
HEB 6:18 Ari tuma pes tetan. Namderasem tumaken eri sigke gare awo yewom tumaken ere etep wom, eke ere tuma mapeke yikwokwo. Eke, nema wule yaper mesginin eterken amen yim tatame, nema pap yenbo meten God ere nemne womkap nema kenawaike abon kouten.
HEB 6:19 God eter wom tuma nema kenawaike abon koutekap, e pere kep noub tenbekap. Ari kenawaike abobe wule e God eteri akek eisten mate tagwon ep yekwok kuyese wurbe. E God eteri siten emi etek noub wurte.
HEB 6:20 Jisas ere nemne kobo late wom, ere etek kiyi taresin yin wurim. Ere Melkisedek eterkap, ere God eteri akeri apeilake tem, eke ere nemne kobo late won etek kiyi taresin yin wurim. Ete yaku ere etepwou kerebe.
HEB 7:1 Kiyi Melkisedek ere Salem komri keryen. Ere Keryen God eteri akek yaku kerebetem tame. Kiyi Abraham ere akeite komri keryen etemken ei nayin emne pen monem, ere sene yabetem, Melkisedek ere erne keluke lan etep wom. God ere nene noub nente. Etep wom.
HEB 7:2 Etep tem, Abraham ere ei nayin emne teitkwunen ere petem wos akei wosan ep yekwo let ep yekwo letke tem, obo wuri ere Melkisedek erne newom. Melkisedek eri sig somo e Wule Yenbo Tobobe Keryen. Ere Salem komri keryen, e tuma somo et gwopkap. Ere Selpap Yenbo Metbe Wule eteri Keryen.
HEB 7:3 Ere anenawo berai. Ere yeiwaregeken berai. Erne nawo wuri beke warwi. Ere beke sa. Ere God Eteri Yenkap. Ere God eteri ake yaku kere apeilake som som temente nenbe.
HEB 7:4 Kem noub abo. Ere sig eisau tetan tame. Juda etemri apeilake, Abraham, ere ei nayin wos yenbotanbo petemke, ere ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri ere Melkisedek erne newom. Etep tem, ere Melkisedek eri kulke temenem.
HEB 7:5 Neremri Juda wule gwopkap. Livai ere yuri temenem tame, eri yennan kau eme God eteri akek yaku kerebetem tame. God ere Moses erne newom wule et Livai tame emne etep wobe. Juda tame eme emri petbe kel o wos ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri Livai tame emne newobetete. Etep wobe. Livai tame, akeite Juda tame etem kir, eme Abraham eteri nan. Livai eme etep nenbe, eme etemri Juda tamesip emri wos petbe.
HEB 7:6 Melkisedek ere Juda tame berai, ere Livai tame etemri wuri berai. Abraham eri ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo Melkisedek ere wuri petem. Sene ere God erken tuma namderasem tame, Abraham, erne etep wom. God ere nene noub nente. Etep wom.
HEB 7:7 Nema metten. Sig eisauken tame etem, eme sig nebule tetan tame emne etep wobe. God ere nene noub nente. Etep wobe.
HEB 7:8 Livai tame eme more tame, eme tatame emri ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri petbe tame. Eme more tame, eme akei sabe. Melkisedek eter, Abraham eri ep yekwo let ep yekwo letke wosam wos obo wuri ere petem, ere som tetan. God eri siglou etep wobe.
HEB 7:9 Nema etep wobe. Livai tame eme wos ep yekwo let ep yekwo letke wosa obo wuri petbe tame. Kiyi Abraham ere Melkisedek erne wos ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri newom, etepkap et Livai tame etem kir, eme Melkisedek erne newom.
HEB 7:10 Beke nema etep wobe? Melkisedek ere Abraham erne keluke lam yabel, Livai ere warege Abraham eteri let bai tewo baike temenem, erne beke la.
HEB 7:11 Kiyi Juda tatame eme Moses eter petem wule petem. Ete wule et etep wobe. Livai eme yaku yenbo pauk kerete wom, Juda tatame eme tatame yenbo pauk tete wom. Juda tatame eme yenbo pauk tete wom, God ere akeite tame beigri tatame emne beke pauk pet. Etepkap, God ere Aron eteri tame beig, Livai eteri tame beig emne mesginim. Ere Melkisedek eteri tame beigri tame erne petem.
HEB 7:12 God eteri akek yaku kere tame akeite wuri tete, akeite wule kir sene tete.
HEB 7:13 God eri wom tame ere akeite tame supa. E tame supa eme God eteri akek yaku beke kere.
HEB 7:14 Nema metten. Neremri Aneyen ere Juda etemri tame supa. Moses ere ete tame supa emne God eteri akek yaku kerete beke wo.
HEB 7:15 God eri ake yaku kere tame akeite ere tetan. Ere Melkisedek eterkap. Eke e tuma somo ere genik tem.
HEB 7:16 Ete tame ere God eteri akeri yaku petem wule ere yeiwaregeri wulek ere ete yaku beke pet. Eteri tame supa etemri wulek ere ete yaku beke pet. Berai. Ete tame ere som temente, ere mureken, eke ere e yaku petem.
HEB 7:17 God eri siglou eterne etep wobe. Ne Melkisedek eterkap, ne God eri ake yaku kerebe apeilake som temente.
HEB 7:18 Kiyiri wule e mureken berai, e tatame emne kobo beke la, eke God ere ete wule kiyiri ere peten sepitim.
HEB 7:19 Tatame eme God ere Moses erne newom wule sebe, e wuleke tatame eme yenbowai beke kip te. Sene akeite wule ere tetan. Ete wule ere yenbowai, ere kiyiri wule teitkwunem. Ete wulek nema God erne mekinke yin tebe.
HEB 7:20 God ere eteri akeri yaku Jisas erne womke, ere eteri sigke gare awo yewon erne yaku newom. Kiyi Livai tame eme ete yaku petem, eme etep beke nen. Eme bepou me petem.
HEB 7:21 Jisas eter ere yaku petem, God ere eteri sigke gare awo yewon Jisas erne etep wom. Keryen ere eteri sigke gare awo yewom, ere akeite porere sene beke pet. Ere etep wom. Ne ari ake yaku som kerebetete. Etep wom.
HEB 7:22 Etep tem, nema metbe, God ere nemne yuri namderasem tuma ere tuma yenbowai, ere kiyiri tuma teitkwunem. Ete tuma Jisas ere etep nente nenbe.
HEB 7:23 God eteri akek yaku kerebetem kiyi temenem apeilake eme nogwape. Eme sabetem, akeite tame eme etemri yaku petbetem. Eke eme nogwape temenem.
HEB 7:24 Jisas eter, ere som temente, eke ere God eri akek yaku som kerebetete.
HEB 7:25 Jisas ere som temenbe, ere tatame emne som abon God erne etemne som kobo lan wometbe. Etepkap, eike tatame eme Jisas eteri sigke God erne yan tete, Jisas ere emne sene kuyese pette, eme yenbo temente, eme noub som temente nenbe.
HEB 7:26 Jisas ere God eteri akeri apeilake, eterwou ere nemne kuyese kobo late. Ere mure yenbosubuwai. Ere wule yaper beke wuri nen. Ere God eteri wule beke wuri tousi. Ere wule yaper nenbe tame etemkap berai. Ere tame yenbowai. Hevenke tetan wos eme eteri kulke tetan.
HEB 7:27 God eri akek yaku kerebetem kiyi temenem apeilake eme kwokwos kwokwos God erne kwar pebetem. Pebetem, kiyi eme etemri nenbetem wule yaper kwar kiyi pebetem, sene eme tatame nogwape etemri wule yaper kwar ek pebetem. Jisas ere etepkap beke nen. Ere God erne kwar beke pe. Berai. Tewo wurisubuk ere tatame etemri wule yaper kwar pen eter maime God erne newom. Tewo wuriwouke pem kwar eteke. Sene God ere erne kwar pe tuma sene beke kip wo.
HEB 7:28 God ere Moses erne newom wule ere mureken berai tame emne kenebetem, eme God eteri akek apeilake etemri yaku petbetem. Yuri God ere eri sigke gare awo yewon Eri Yen erne won yam, ere God eteri akeri apeilake tem. Ere tame yenbowai, ere etepkap som temente.
HEB 8:1 Ari wobe tuma eri somo ere gwopkap. God eteri akeri apeilake ere neremne kobo labe tame, ere gwopkap. Ere Hevenke yim, ere Keryen God eisau eteri wolbaye piseit yekwok sin ere kom panen siten.
HEB 8:2 God eteri ake emi yenbok ere yaku etek kerebe. Ete ake ere ake seken. Keryen eter ere ete ake kerem. More tame eme beke kere.
HEB 8:3 God eteri akeri apeilake eme God erne wos newobe, erne kwar pebe. Jisas ere God eri akeri apeilake, eter kir, ere God erne wos newote wom.
HEB 8:4 God eteri akek yaku kerebe tame eme God ere Moses erne newom wule etep kir nenbe, eme God erne akeite akeite wos newobe. Etepkap, nema wobe, Jisas ere nowselke som temente wom, ere God eteri akek yaku beke pauk kere.
HEB 8:5 God eteri akek yaku kerebe tame, eme gwote nowselke yaku kerebe, eme yaku seken beke kere. God eteri ake seken e Hevenke tetan, e nowselke beke te. Kiyi Moses ere God eri ake sipsip wuske kerete nenem, God ere erne etep wom. Ne Sainai kowke temenem, an nene ake noub kerete wule peteramkap, ne etepwou kerete. Etep wom.
HEB 8:6 God ere nemne yurik namderasem tuma e eter kiyi namderasem tuma erne teitkwunbe. Yuri sene namderasem tuma ere nemne eyarte wom. Kiyi namderasem tuma e etep beke wo. Krais eter ere ete tuma meten nente, eke eri petem yaku e yaku yenbowai. E God eri nowselke tetan akek yaku kerebe tame emri yaku teitkwunbe.
HEB 8:7 God ere Moses erne kiyi newom wule ere oksubu yim, eke God ere Krais eterke nemne akeite wule kena sene newom.
HEB 8:8 Tatame eme ete wule nenlawoyim, God ere emne etep wom. Keryen God ere etep wobe. Metye. Yuri tete yabelke an Israel tatame etemken tuma ager namderaste nenbe. Juda tame supa etemken an etep nente nenbe.
HEB 8:9 An emne wote tuma e emri yeiwarege etemken kiyi namderasem tumakap berai. Ane eme yen emne let tobo keren yibekap, emri yeiwarege an emne panen kantri Isip mesginin etepke yim. Emne panen yam yabelke an etemken tuma namderasem. Ete tuma eme beke nen. Eme ari wule tousim, etepkap an emne sene beke kip lakere. Keryen ere etep wom.
HEB 8:10 Keryen ere sene etep wom. Sene an gwopkap tuma Israel tatame etemken namderaste. E yuri tete yabelke an emne gwopke tete. Ari wule an emri selpapke bas raste. An etemri Keryen God tete, eme ari tatame tete.
HEB 8:11 Akei eme ane mette. Nebule yenken aneyenken eme ane mette. Eke eme emri tamenowu geisimase awoawo etep beke kip womet. Kem Keryen erne mette o? Eme etep beke kip womet. Eme akei ane noub metmente, eke eme etep beke kip womet.
HEB 8:12 An emne pap yewon emri nenbetem wule yaper peten sepitin, emne awosein yaper beke kip nen. Emri nenbetem wule yaper an sene beke kip abo. Keryen ere etep wobe.
HEB 8:13 God ere akeite tuma ager etemken namderasem, eke kiyiri tuma ere mesginin magel tayem. Be wos e kiyiri, e yaper tem, ete wos e kerake ten sene beke kip te.
HEB 9:1 Kiyi God ere tatame etemken tuma namderasem, ere eterne sukye wora wule emne newom. Eterne sukye worabetem ake tatame eme gwote nowselke kerem.
HEB 9:2 E ake eme sipsip wuske kerem, mate eisau eme ete ake borke eisin ake puri peskap temenem. Gwope yekwo wora ake purik rasen yamenem wos emri sig gwo. Lam wuri etek temenem. Tiy wuri kir temenem. God eterne newobetem geil etek kir temenem. Eke eri gwope yekwo wora eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbo.
HEB 9:3 Mate eme ete ake borke eisin yamenem sebken emi ake puri eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbosubuwai. God eter temenem emi.
HEB 9:4 Wos pes e sebken yekwo ake puri etek temenem. Wuri e golke nenem tiy. E bos yenbo yabe me lisbe tiy. Eme ete me take lisbetem, God ere bos meten metekwasbetem. Wos pes e bokis. Bokis eme nenem, sene eme gol peten elik wolem. Ete bokis eme sig etepke wobetem. God Eterken Namderasem Tuma Bokis. Bokis puri wos etek yewomenem. Wuri e golke rasem ou. Awos ete ou meike yewomenem. Ete awos emri sig etep wobetem. Mana. Kiyi God ere wom, ete mana ere nelke yeirbetem, Israel tatame eme peten abetem. Kera eme peten ete ouke yewom. Aron eri kwokwul kiyi ere gi senim, ete kwokwul ere bokiske kir yewomenem. Kiyi God ere Aron erne yaku newom, Aron eri kwokwul ere gi senim. Eke tatame eme etep lam, eme etep wom. God ere Aron erne won yam. Etep wom. Barapai pape pes, kiyi God ere eri tuma etek bas rasem pape pes ete bokiske kir yewomenem.
HEB 9:5 Memake pes epe bokis luke temenem. Ete bokis lu e God ere tatame emne kobo lan etemri wule yaper peten sepitbem emi. Epe ete luke temenem, epe God eteri komri tame yenbokap. Ete wurare wurare wosri tuma an gwopte kuyese beke kip wusou.
HEB 9:6 Ake eri wos etepkap temenem, kwokwos kwokwos God eri ake yaku kere tame eme emri yaku kerebetem, eme God eri bulmakau wuske kerem ake gwope yekwo wora ake purik wur worabetem.
HEB 9:7 God eri ake yaku kere tame etemri keryen eterwou ere sebken yekwok temenem ake purik wiwi etek wur worabetem. Nabe wuri ere tewo wurik wur worabetem. Ere bepou beke wur. Berai. Ere bulmakau pen nep peten sen ek wurbetem. Wurbetem, kiyi ere eteri wule yaper abon nep etek siren God erne newobetem. Sene ere eikse aksen wule yenbo yaper nenbetem tatame etemri wule yaper abon bulmakau nep etek siren God erne newobetem.
HEB 9:8 Etep tem, nema metem, kiyi sipsip wuske kerem God eteri akek temenem yabel, eme Ake Puri Yenbowai wurbe wule mak metmenem. God Eteri Wou ere nemne etep peteram.
HEB 9:9 Emri kiyi nenbetem wule e nemne gwopte tetan tatame nemne porere newobe, nema etep metten. Tatame eme God erne kwar pen erne wos newobe, e God erne sukye worabe tatame eme porere yenbo beke pet.
HEB 9:10 Ete wule e Juda etem etep nenbekap, e awos abe wule, ok abe wule, ok wibe wule, wusomri wule. Ete wule eme nenen yi yin, God ere ete wule nasekite yabelken tete. Sene God ere wule ager wuri seikte.
HEB 9:11 Sene Krais ere yam, ere God eteri akeri apeilake tem, gwopte tetan wule yenbo ere ete wule lakerebe, God eteri sipsip wuske kerem ake eisau, ake yenbowai, ere etek wurim. Ete ake yenbowai e kiyiri ake me teitkwunten. Ete ake more tamek beke kere. Ete ake e gwote nowselke beke te.
HEB 9:12 Ete ake eri Ake Puri Yenbosubuwai Krais ere etek wurim. Ere meme nep o bulmakau yen etemri nep beke sen wur. Berai. Tewo wurik ere eteri maime nepke sen wurim. Wurim, ere kwar pe yaku keren omom. Etepkap, nerem nenbetem wule yaper ere akei tukem. Tokwo sene beke kip newo. Eke, nema noub som yenbo temente.
HEB 9:13 Juda etem nenbe wule gwopkap. Tatame eme wule yaper nenbetem, eme tatame yaper tebetem. Etep tebetem, sene God eteri akek yaku kerebetem tame eme bulmakau nawo kerke lisbetem, sene eme subu petem, eme meme nepken bulmakau taure eri nep kir peten ere tatame emri wuske neberan sewurbetem. Etepkap, God ere lam, eme tatame yenbo sene tebetem. Eme etep nenbetem.
HEB 9:14 Krais eteri nep ere ete wule teitkwunbe. God eteri som temente Wou ere Krais erne mure newom, Krais ere eteri maime wusom God erne newom. Ere wule yaper beke wuri nen, eri wusom yenbok temenemke, ere eteri wusom God erne kwar pem. Etepkap, eteri nepke nema selpap yenbo peten wule yaper mesginin sene nema som temente, God eteri yaku kuyese kerebe.
HEB 9:15 Krais ere yuri namderasem tuma lakere tame. Tatame eme kiyi namderasem tuma semenem, eme wule yaper som nenbetem. Nenbetem, Krais ere sam, ere emri nenbetem wule yaper eke tukem. Krais ere God erken tatame etemken etemri borke tetan, etepkap God ere emne yaper awosein beke kip nen. Krais eterke God eri wobetem tatame emne God ere newote womkap, eme pette, eme noub som temente.
HEB 9:16 Nemri wule wuri ere gwopkap. Tame ere kelpe som temente, ere etep abobe. Yuri an sate, ari wosbas eme tatame emne wosate. Ari wosbas pette tame emri sig an kiyi wusoute, yuri an satek, eme ari wos ek pette. Etep abobe, eme yuri ari wos wosatekap tuma ere siglouke bas raste. Yuri ere sate, eme ete siglou late, eme eri wosbas etepkap wosan newopit peteyate. Tame ere mak saten, eri wosbas eme beke kip pet.
HEB 9:17 Siglou bas rasem tame ere mak samente, e siglou eme bepou me rasmente. Maime ere satek, eme siglou lan wos ek wosate.
HEB 9:18 Etepkap, kiyi God ere Juda tatame etemken tuma etep namderasem. Eme bulmakau peten wak regen nep peten sirbetem. Etep nenbetem, God ere namderasem tuma eme etep tebetem. Tame eme bulmakau beke pe, God ere eri wom tuma ere beke pauk nen.
HEB 9:19 Kiyi Moses ere tatame emne God eri wule tuma emne kiyi akei wusowumke, sene ere bulmakau yen eri nepken meme nepken peten okke leseram. Leseran, ere me ku wuri kwosim. Me sig e hisop. Kwosem, ere sipsip take peten kuk keren me ku leyen nepke tesupun sen neberan sewurbetem. God eri tuma bas rasem siglou ere nep kir etek neberam. Ere tatame etemne kir neberan sewurbetem.
HEB 9:20 Neberan sewurbetem, ere etep wom. God ere keremken namderasem tuma ere kemne etep nente nenbe. Gwo nep nema etep labe, nema metbe, God eri namderasem tuma ere nente nenbe.
HEB 9:21 Etep womke, sene God erne sukye worabetem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem sukye worabetem ouke Moses ere nep etek neberan sewurbetem.
HEB 9:22 God ere Moses erne newom wule etep wom. Wos nogwape nepke neberate, ete wos yenbo tete. Tatame emri nenbe wule yaper, nep beke yeir, ete wule yaper God ere beke kip peten sepit. Ete wos ere som abote.
HEB 9:23 Hevenke tetan wos e wos sekenwai. God eri nowselke temenem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem wosken e Hevenke tetan woskap nenem. E wos seken berai. Eke, Juda tatame eme bulmakau pen eme ete wos nep etek neberabetem. Ete wos God ere yenbo wobe. Hevenke tetan wos e wos seken. Akeite nep yenbo ere ete wos noub nenem. God ere ete wos yenbo wobe.
HEB 9:24 Kiyi God ere akek yaku kerebetem tame eme God erne kwar pebetem, eme tamek kerem akek wurin kwar etek pebetem. Ete ake e God eteri ake seken berai. Ete ake e Hevenke tetan akekap peterate nenem ake. E tamek kerem ake, Krais ere etek beke wur. Ere God eter tetan kom Hevenke wurim. Wurim, gwopte ere God eterken tetan, etepkap ere nemne kobo labe.
HEB 9:25 Nabe nabek God eri ake yaku kere tame etemri apeilake ere Ake Puri Yenbosubuwaike bulmakau nep sen wurin God erne kwar pebe. Krais ere tewok tewok beke wur, etep beke nen.
HEB 9:26 Krais ere tewok tewok etep nente wom, etepkap ere mus eisau tewok tewok pauk metbetete wom. God ere nowsel seikim yabel yan gwopte som temente, ere mus tewok tewok pauk metbetete wom. An wobe, gwopte nowsel omote nenbe yabelke Krais ere tewo wurik yam. Yam, ere etep wom. Tatame eme ane pen sate, an maime God erne kwar pete. Etep wom, eme erne pen sam, ere wule yaper peten sepitim.
HEB 9:27 God ere etep wom. Tatame nogwape eme tewo wurik sate, sene an emne tuma namdete. Etep wom.
HEB 9:28 Krais ere etepwou nenem. Ere tewo wurik God erne kwar pen sam. Sam, ere tatame nogwape etemri wule yaper peten sepitte eke sam. Yuri ere sene yate. Sene yate, ere tatame emri wule yaper sene beke kip peten sepit. Wule yaper peten sepitbe, ere akei kiyi omom. Ere sene yate, erne koumente tatame etemwoune ere sene yan pette nenbe.
HEB 10:1 God ere Moses erne newom wule e wule seken berai. Nema Moses erne newom wule labe, nema yuri tete wos yenbo kerawaike labe. Moses erne newom wule sebe tame eme nabek nabek bulmakau nep som kwar pebe. Etep tebe, ete wule ere God erne sukye worabe tatame emri wule yaper mapeke akei peten sepit. Eme tatame yenbo mapeke te. Berai.
HEB 10:2 Beke eme God erne kwar som pebe? God erne sukye worabe tatame emri wule yaper God ere peten sepitin eme tatame yenbo tete wom, eme emri wule yaper sene beke pauk abo. Etep temente wom, eme God erne kwar sene beke pauk pe.
HEB 10:3 Eme emri wule yaper som abobe, eke nabe nabek eme God erne kwar som pebe.
HEB 10:4 Metye. Bulmakau nepken meme nepken e wule yaper mapeke peten sepit.
HEB 10:5 Etepkap, Krais ere gwote selke yam yabel ere God erne etep wom. Tatame eme nene wos newobe, eme bulmakau pen nene kwar pebe, ne etep beke abo. Eke ne ane more tame etemri wusom ane newon an more tame tem.
HEB 10:6 Tatame eme bulmakau o sipsip pen wiwi kerke lisin nene kwar pebe. Eme epkap epkap kwar pebe wule nenen etemri wule yaper tukte abobe, eke eme kwar pebe. Eme etep nenbe, ne emne kenake beke metekwas.
HEB 10:7 Sene an emne etep wom. God, an neri selpapke abobekapwou tobote yawo. Kiyi eme ane abon siglouke bas rasemkap, an neren wobekap etep tobote. Krais ere etep wom.
HEB 10:8 Moses erne newom wule etemri kwar pebe wule ere kiyi abon etep wom. God, tatame eme nene kwar pebe, nene wos newobe, ne etep beke abo. Moses erne newom wule eme gwopkapke tebe. Eme bulmakau pen kerke lisin etemri wule yaper tukte abobe, eke eme kwar pebe. Ne etep labe, ne beke metekwas. Etep wom.
HEB 10:9 Sene ere etep wom. God, an neri selpapke abobekap tobote yawo. Etep wom, ere kiyiri kwar pebe wule teitkwunem. Teitkwunem, ere God eter yuri wom wule noub meten tobobetem.
HEB 10:10 Jisas Krais ere God eter wom porerekap nenbetem. Tewo wurik ere eri wusomke God erne kwar pem, eke nema tatame yenbo tem.
HEB 10:11 Kwokwos kwokwos God eteri akek yaku kere tame eme teten yaku kerebetem. Kwar pebe wule eme etepwou tewok tewok nenbetem. Etep tebetem, eme tatame etemri wule yaper kuyese beke peten sepit.
HEB 10:12 Krais eter, tewo wurisubu ere God erne kwar pen tatame emri wule yaper geruwum. Ere akei geruwun omom. Akei geruwun omom, ere God eteri piseit yekwok yin siten.
HEB 10:13 Ere etek sin kouten, God ere eteri peiktame emne peten eri tewo kulke pete wurte.
HEB 10:14 Krais ere God erne tewo wurik kwar pemke, ere tatame etemri wule yaper peten sepitim, eme tatame yenbo som temente.
HEB 10:15 God Eteri Wou ere nemne kir etep wobe.
HEB 10:16 Aneyen ere etep wom. Sene an gwopkap tuma Israel tatame etemken namderaste. E yuri tete yabelke an emne gwopke nente nenbe. Ari wule an emri porerek raste. Ari wule an etemri selpapke bas raste.
HEB 10:17 Etep won, ere sene wom. Emri nenbetem wule yaper an emne akei wan gette. An sene beke kip abo. Etep wom.
HEB 10:18 God ere tatame etemri nenbetem wule yaper sene beke kip abo, eke eme kwar sene beke kip pe.
HEB 10:19 Ari geisimase, Jisas ere etep nenem, eke nema eteri nepke nema sebera beke ya, eke nema God eteri Ake Puri Yenbosubuwai kuyese wurbe.
HEB 10:20 Jisas ere nemne som temente wule ager nemne peteram. Eri wusom e God eteri ake purik eisten matekap. Jisas ere sam, ere e mate tagworasem, nema God eteri ake yenbowai kuyese wurbe.
HEB 10:21 Jisas ere nemri apeilake. Ere God eteri ake, eteri wakse emne kom panen sibe.
HEB 10:22 Eteri nep ere neremri porere yaperke akei neberam, nema porere yenbo sene tem. Ok yenbok ere nemne baptais ok wiruwum. Eke, nema porere yenbo kenawaike abon God erne mekinke yin tete.
HEB 10:23 God ere nemne womkap, ere etepke tete nenbe. Eke neremri kouten wos, nemri wusoube wos nema etep kenawaike abote. Nema porere pes mane tete.
HEB 10:24 Nema awoawo abon wule wurisubu sen etep wote. Kem geisimase emne pap yewon noub nente. Kem yaku yenbowou kerete.
HEB 10:25 Kem wurisubuk sin God erne sukye worabetete. Tatame kau eme etep beke nen, e yaper. Kem awoawo pap yenbo met tuma wobetete. Aneyen eter sene yate yabel mekin mekinye, eke kem ete wule muresen nenbetete.
HEB 10:26 God eteri tuma seken metbe tatame eme etemri porerek wule yaper som nenbetete wote, eme God erne kwar sene mapeke pen God ere emri wule yaper mapeke peten sepit.
HEB 10:27 Berai. Ete tatame eme me aken God ere emne tuma namdete yabel koumente. Ye. God ere eteri peiktame emne ker eisauke liste nenbe.
HEB 10:28 Moses erne newom wule sebe tatame eme gwopke nenbe. Tame eme Moses eri wule tousibe, akeite tame pes o mur eme etep labe, eme emne tuma namdebe. Eme emne kobo beke kip la, eme emne pen sabe. Eme etepwou nenbe.
HEB 10:29 Eke God Eri Yen erne magel taibe tatame God ere emne kenake pete nenbe. Kiyi God eteri namderasem tumakap Krais eri nepke ete tatame emri wule yaper akei eyi geruwun eme yenbo tem. Etep tem, ete tame sene eme Krais eri nep yaper wobe. God eteri pap yewobe Wou erne sene e tatame eme erne tuma yaperwai wobe. Ete tatame emne God ere emne kenake pete nenbe.
HEB 10:30 God eteri wobekap nema metten. Ere etep wobe. Aren, an emne yaper sene nente. Aren, an etep nente nenbe. Sene ere etep wobe. Aneyen ere eteri tatame emne tuma tasen namdete nenbe. Etep wobe.
HEB 10:31 Som som temente God ere tatame emne yaper awosein nente wote, eme kenake akte nenbe.
HEB 10:32 Kiyi kem God eri tuma kenawaike meten Kristen tem. Ete yabel kem sene abote. Ete yabel tatame eme kemne yaper nenbetem, kem mus eisau metbetem. Mus metbetem, kem muresen teten taskwurbetem.
HEB 10:33 Kau yabel eme kemne tatame nogwape etemri bitimik won teten eme kemne tuma workwoyeken resen kemne pebetem. Kau yabel eme kemri Kristen tatamesip emne etepkap yaper nenbetem, kem pap yaper tebetem.
HEB 10:34 Kristen geisimase eme ake yaperke temenem, kem emne pap yewon noub eyarbetem. God eteri peiktame eme kemri wosbas petbetem, kem pap yaper beke te. Kem pap yenbo som ten kenawaike etep abobetem. Yuri God ere nemne som temente wos yenbowai newote nenbe. Etep abobetem.
HEB 10:35 God ere kemne noubwai nente nenbe, eke kem Kristen kenawaike abobe wule mane mesginte.
HEB 10:36 God eri wom tuma kem som tobobetete. Kem mane bwolken tete. Eri tuma kem beke kip mesgin, God ere newote wom woskap kem etep pette nenbe.
HEB 10:37 God eri siglou e etep wobe. Kerake tete, yate wobe tame ere yate. Ere som beke te.
HEB 10:38 Ari kenem tatame yenbo eme ane kenawaike som abotete, eme noub som temente. Etemri kau eme ane mesginte, an emne beke metekwas. Etep wobe.
HEB 10:39 God erne mesginbe tatame eme yaper tete nenbe. Nema etepkap berai. Nema God erne kenawaike som abobe, eke nema noub som temente nenbe.
HEB 11:1 God erne kenawaike abobe wule ere gwopkap. Nemri selpapke nema etep abobe. God eri wom tuma ere nente nenbe. Nemri lek beke la wos nema selpapke etep abobe. Ete wos ere seken, ere tetan. Nema etep som abobe.
HEB 11:2 Kiyi temenem tatame eme God eri tuma som abobetem, God ere emne lan etep wom. Ete tame emri nenbekap e yenbo. Etep wom.
HEB 11:3 Kiyi God ere tumak wom, akei wos ek seikim. Etepkap kiyi lek beke la wos nema gwopte labe. Eke nema metten, God ere tumak womke, nowsel ek tem.
HEB 11:4 Kiyi temenem tame Abel ere God erne kenawaike abon erne kwar pem. Ere God erne kwar pebetem wos e wos yenbo, ere eteri lake Kein eri kwar pem wos teitkwunem. Ere God erne kenawaike abom, eke ere God erne newom wos God ere petem, ere erne metekwasen erne tame yenbo wom. Abel ere kiyi sam, eri kenawaike abobetem wule ere nemne som wobe.
HEB 11:5 Kiyi temenem tame, Enok, ere God eri tuma kenawaike abobetem, God ere erne peten eri kom Hevenke panen yim. Ere beke sa, ere kelpe tame temenemke, God ere erne ek panen yim, eke tame eme erne soplawoyim. God eri siglou etep wobe. God ere Enok erne mak petmenem, ete yabel Enok eteri nenbetemkap God ere erne metekwasebetem.
HEB 11:6 Tatame eme God eri tuma kenawaike beke abo, God ere emne beke kip metekwas. Tatame eme God eterken mekin tete, ete tatame eme God erne kenawaike etep abote. God ere tetan. Tatame eme erne mekinke yin tete wote, God ere emne noub sene eyarte nenbe. Etep abote.
HEB 11:7 Kiyi temenem tame, Noa, erne God ere kenem tame ere kir kenawaike abobetem. God ere erne yuri tete yaper woskap akei kiyi erne wusowum. Wusowum, Noa ere ete wos mak lamenem, ere God eri tuma worwor meten ere pere eisau wuri (sip) nenem, ere ake etek kerem. Kerem, ere yentaken eme ete perek wurim, ok eisau geiyen ake akei gwomum, Noa eter yentaken eme noub temenem. Noa ere God erne kenawaike abobetem, tatame nogwape eme kenawaike beke abo, eme okke an saiwom. Noa ere God eri tuma kenawaike abom, eke God ere erne tame yenbo wom. Eke ere yaper beke te.
HEB 11:8 Kiyi temenem tame, Abraham, ere God eri tuma som abobetem, God ere erne etep wom. Ne neri kom mesginin yin akeite nowselke yin tete. Ete nowsel an nene newote. Etep womke, Abraham, ere God erne som abom, eke ere God eteri tuma noub meten tobom. Kiyi mak lamenem nowselke ere etek yin tem.
HEB 11:9 Ere God erne som abobetem, eke God ere erne newote wom nowselke ere etek yin tem. Ere akeite tame etemri nowselke temenem, ere ekya tamekap temenem. Ere sipsip wuske nenem akek temenem. Eri yen Aisak, eri nan Jekop etep etepkap akek temenem. God ere epne ete sel kir newote wom.
HEB 11:10 Etek temenem, ere sipsip wuske nenem akek temenem, ere etep beke abo. Hevenke tetan kom sag, God eri seikim som temente kom ere etek yite won abon noub koumenem.
HEB 11:11 Abraham eteri ta Sera, te God eri wom tuma som abobetem. Te keryen tem, God ere tene etep wom. Ne yen sete. Te etep abom. God eri wobe tuma e sekenwai. An yen sete nenbe. Etep abom, God ere tene mure newom, te yen ek sem.
HEB 11:12 Etepkap, Abraham, ere keryenwai tem, ere sate nenbetem, ete tame wurisubu eri yennan eme nogwapewai ek tem. Eme nelke labe soukap, nogwapewai tem. Emri yennan eme apulek tetan aposenkap nogwapewai tem. Emne mapeke sarte.
HEB 11:13 Abraham eri yennanken eme God eri wom wos som abobetem, eme ek sam. God ere emne newote womkap, eme etep beke pet, eme bepou me sam. Yuri temente kom eme som abon metekwasen etep wom. Nema gwote selke tetan, nema ekya tamekap. Nowsel e neremri maime kom berai. Etep wom.
HEB 11:14 Etepkap wobe tatame eme emri maime kom sopbe.
HEB 11:15 Emri mesginin yam kom eme beke abo. Berai. Eme etep nente wom, eme sene yite wom.
HEB 11:16 Eme kom yenbo Hevenke tetan komke yite pap etewouke tem. Eke eme God erne Keryen God wobetem, God ere sebera beke ya. Ere emne kiyi abon emri kom sag seikim, eke God ere emne sebera beke ya.
HEB 11:17 Kiyi God ere Abraham erne etep wom. Nereri yen Aisak eterke neri nan eme nogwapewai tete nenbe. Etep wom, Abraham ere God eteri tuma som metem. Sene God ere Abraham eteri tuma som abobetem wule seilan etep wom. Abraham, ne neri yen, Aisak, erne ane kwar pen ane newote. Abraham ere God eteri kiyi wom tuma som abom, eke ere God erne beke wotake, ere eri yen wurisubu erne newote kir tem.
HEB 11:19 Kir tem, ere etep abom. Yen ere sate, God ere erne wou sene kuyese newote. Etep abom, ere yen erne kwar pete nenbetem, God ere erne wotakem. Etepkap, nema bepou me sekur sakur tumak etep wobe. God ere Aisak erne wou sene newom, Abraham ere eteri yen sene petem. Etep wobe.
HEB 11:20 Aisak ere God eteri tuma kenawaike abobetem, eke ere erne yen pes, Jekopken Isoken, etepne tame yenbo etep wom. Yuri God ere kepne noub nente. Etep wom.
HEB 11:21 Jekop eter kir ere God eri wom tuma kenawaike abobetem, ere etep abom. God ere nemne noub nente nenbe. Ere sate nenbetemke, ere eri yen Josep eri taureyen pes epne etep wom. God ere kepne noub nente nenbe. Ere eri kwokwul selke pwan teten takke reman God erne sukye woram, ere epne etep wom.
HEB 11:22 Josep ere Isip nowselke temenem, ere sate nenbetem, ere God eter wom tuma kenawaike abom, eke ere eri wakse emne etep wom. Yuri God ere kemne kantri Isip mesginte wote, ere nemne yuri newote nowsel yenbok kemne won yite nenbe. Etep tete, kem ari yakuya tare kir peten sen yin etek meike raste. Etep wom.
HEB 11:23 Moses eteri anenawo epe God eter wom tuma kenawaike abom, eke Moses erne warwiyim wule anenawo epe lam, ere yen adebas. Etep lam, kantri Isipri keryen ere Juda etemri geibele yen pen sate wom tuma, epe beke ak. Epe yen erne lup mur me berasen akek lakerebetem.
HEB 11:24 Lakerebetem, Isipri keryen Fero eteri yen te Moses erne lan peten lakeren ere aneyen tem. Aneyen tem, ere God erne kenawaike abom, eke ere ete ta teri yenkap tete mo wom.
HEB 11:25 Ere etemken wule yaper nenen metekwaste mo wom. Ere God eri tame supa etemken mus kir etep mette abom.
HEB 11:26 Ere etep abom. Kantri Isipri yenbotanbo wos an pette, an beke kip metekwas. An God eri tatame etemken temente, Krais eterne kenawaike abote, akeite tatame eme ane tuma kwoyete, e yenbo. Yuri God ere ane noub nente nenbe. Ere etep abom.
HEB 11:27 Moses ere God erne kenawaike abom, eke ere Isip nowsel mesginin yim. Ere lek beke la Keryen God erne labetem, eke ere mure petem, God eri womkap ere tobom. Etepkap, Isipri keryen ere erne pap wayem, ere erne beke ak.
HEB 11:28 Ere God eter wom tuma kenawaike metem, eke God ere womkap, ere Israel tatame emne Pasova wule nente wom, eme sipsip nep emri ake eruke saketen neberan sewurbetem. Sewurem, God eteri komri tame ere yan Isip tatame etemri mase tobo yen taureyen, emne akei pen saiwom. Israel emri mase tobo yen taureyen emne ere beke pen sa.
HEB 11:29 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eke eme Isip mesginin yin Wolepai peik keraruke wute nenbetem, ok youte yale tem, sel sok temke, eme ep yekwo keraruke kuyese wum. Isipri ei nai tame eme etek wute nenlawoyim, eme akei okke an saiwom.
HEB 11:30 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eme emri peiktame etemri kom Jerikoke yi yan ouyeyin yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) etek tem. Temenem, Jeriko komri ser eisau, papek pemenem ser, ere beram, eme komke wurin peiktame emne pen saiwom.
HEB 11:31 Kiyi sir yibetem ta, Rahap, te God erne kenawaike abobetem, eke Israelri tame pes epe Jeriko kom kase late yim, te epne kobo lam. Sene Israelri tame eme Jerikok temenem, eme God eteri wule tousim tatame emne pen saiwom, eme Rahap tene kir beke pen sa.
HEB 11:32 Israelri tatame nogwape eme God eri tuma kenawaike abobetem. Gideon, Barak, Samson, Jepta, Devit, Samuel, tuma wusoubetem tame etem, emri nenbetemkap an kuyese mapeke wusowun omo. E yabelken warte nenbe.
HEB 11:33 E tame akei eme God eri wom tuma kenawaike abom, eke eme nogwape nowselri keryen emri ei nai tame etemken nayin emne teitkwunem. Eme tatame emne noub panen sibe. God ere emne noub nente womkap, eme etep petem. Tame tabe laion wale kir emne eme wotakebetem, eme emne beke ta.
HEB 11:34 Eme God erne kenawaike abobetem, eke eme ker eisau kuyese wotakem. Tame eme emne pik pete nenlawoyim. Israel tame kau eme mureken berai, sene God ere emne mure newom. Newom, eme sopo wole tem, eme akeite komri ei nai tame emne akei lelen amekirbetem.
HEB 11:35 Ta kau eme God erne kenawaike abobetem, eke emri sam tame eme wou sene petem, eme ta etemken sene temenem. God eteri peiktame eme kau Israel tatame emne keresukun emne yaper nenen etep wobetem. Kem God erne magel taite, nema kemne kep ogwon, kem sene yite. Etep wobetem, Israel tatame eme wou sene peten Hevenke yin noub som temente abobetem, eke eme peiktame emne wotakebetem. Wotakebetem, peiktame eme emne botkwuyewon sabetem.
HEB 11:36 Peiktame eme God erne kenawaike abobetem tatame kau emne tuma kwoyabetem, emne paku pebetem, kau emne kepke peiken ake yaperke won wurbetem.
HEB 11:37 Peiktame eme emne pape seitin botkwun eme sabetem. Kau emne emri wusom eme borke tenen peske tem. Kau emne eme pik pen sabetem. Kau eme tame oubken berai, eke eme sipsip wus o meme wus peten matekap peiken sewurbetem. Eme wos eiksebetem. Tatame eme emne yaper nenbetem, eme mus nogwape metbetem.
HEB 11:38 Eme kom akeken berai, eme tameken berai emik etek yin sewurbetem. Eme kowke yawon eme pape puri, sel purik etek wurin temenem. Eme God eteri tatame yenbo. Nowselri tatame eme etep beke met, eke eme emne yaper nenbetem.
HEB 11:39 God ere lam, e tatame akei eme God erne kenawaike abobetem. Eme nowselke temenem, eme God eter wom wos mak petmenem, eme ek kiyi sam.
HEB 11:40 God eter nente womkap e yenbowai. Ere eteri kiyi sam tatame etemnewou beke wo. Berai. Ere nemne gwotepte tetan tatame kir abon wom, sam tatame etemken neremken kir noub tete nenbe.
HEB 12:1 Sene nema beke nente? God erne kenawaike abobetem kiyi temenem tatame eme nogwapewai, eme nel gwan kitbekap nemne soppiten, God erne kenawaike abobe wule eme nemne peterabe. Eke nema wule yaper mesginte. E wule e nemne mekin mane temente. Nemne keresukun lum yabe wos nema ogorasen mesginte. God ere nemne yite wom kelu nema etek tewolagwo amen yite.
HEB 12:2 Nema Jisas eternewou lek late. Eter ere taresibe tame, ere kenawaike abobe wule nemne peterabe. Ere nemne kobo labe, nema kenawaike abobe wule noub sebe. God ere erne yuri noub nente womkap ere etep metekwasem, eke eme erne me kwuran kwanem, ere mus meten ere me taskwurem. Eme erne wule yaper nenbetem, ere etep beke abo. Sene gwopte ere God eteri Hevenke tetan wolbaye eisau piseit yekwo etek siten.
HEB 12:3 Jisas eter nenbetemkap kem noub abobetete. Tame yaper eme erne yaperwai nenbetem, ere me taskwurbetem. Kem etep abobetete, kem God eteri wule sete, kem beke kip bwolken te, kem pap yaper beke kip te.
HEB 12:4 Kem wule yaper teitkwunte, yaku eisau kerebetete. Etep nenbe wule e keremri nep beke yeir.
HEB 12:5 God ere eteri yen emne pap yenbo metbe tuma kap kem wan getbe. Ere kemne etep wobe. Areri yen, Aneyen ere nene paku pete, ne porere pette. Ere nene tuma namdete, ne pap yaper mane tete.
HEB 12:6 Aneyen erne pap yewobe tatame eme yaper wos nenbe, ere emne tuma won paku pebe. Eteri yen eme noub tete, ere etep abobe, eke ere emne paku pen tuma wobe. God ere etep wom.
HEB 12:7 God ere kemne pen tuma namdebekap kem taskwuren porere petbe. Selri apei eme maime yen emne pen tuma namdebe, eme porere petbekap, God ere kemne etepke tebe. Kem eteri yen, eke ere kemne etep tebe.
HEB 12:8 God ere eteri yen emne pen tuma namdebe. Ere kemne paku beke kip pe, kem mette, kem eteri yen berai, kem kelu yen.
HEB 12:9 Neremri nowselri apei eme nemne porere newote abobetem, eme nemne paku pebetem. Etep tebetem, nema abobe, eme nemne yenbo nenbetem. Etepkap, neremri Hevenke tetan Apei ere nemne paku pete, nema eteri kulke wurin tete. Ere etep tete, nema noub som temente.
HEB 12:10 Nema apuleyen temenem, neremri nowselri apei eme etemri selpapke nemne paku pebetem. God ere nemne etep abobe. An emne paku pen an emne kobo late, eme arenkap tete, eme tatame yenbowai tete. Ere etep abobe.
HEB 12:11 Eke, nemne paku pebe yabel nema beke metekwas. Berai. Nema mus meten pap yaper tebe. Yuri nema e yabel sene abon etep wobe. Apei ere ane paku pem, an porere petem, sene an wule yenbo nenbe, an noub tetan. Etep wobe.
HEB 12:12 Etepkap, kem kemri mureken berai let nenewayen God eteri yaku kerete. Kem kemri mureken berai gulwar sigilin teten God eteri keluke sewurte.
HEB 12:13 Kem kelu noub eyarte. Kem tewo noub teitte. Tewo yaper tetan tame emri tewo e yaper sene beke kip te. Emri tewo yenbo sene tete.
HEB 12:14 Kem yaku keren tatame nogwape etemken noub site. Kem etemken ei mane naite. Kem yaku keren God eteri tatame yenbowai tete. Tatame eme etep beke kip te, eme Aneyen erne beke kip la.
HEB 12:15 Kem noub abon la. Keremri tame wuri ere God eterne pap yewobe wule magel mane taite. Kem noub la. Keremri tame wuri ere wule yaper mane nente. Etep tete nenbe, tatame nogwape eme wule yaper kir nente nenbe.
HEB 12:16 Kem noub la. Keremri ta o tame eme sir mane yite. Kem noub la. Iso eter nenemkap keremri tame eme etep mane nente, eme God erne magel mane taite. Iso ere sekwoi samenem, ere eteri mase erken wule yenbo awoske natokwo kerem. Natokwo kerem, God ere Iso erne yenbo nente wom wule mase Jekop ere petem. Iso ere awoswou petem.
HEB 12:17 Kem metem. Yuri Iso ere God erne newote wom wos pette wom, ere kelu soplawoyim. Ere keran sene pette wom, eme erne beke newo.
HEB 12:18 Kiyi temenem Juda tatame emri lam wos, emri letke kerem wos kem beke la, kem let beke kere. God ere Juda tatame emne eri wule wusowumke, eme eri temenem kow, Sainai mekinke yin tem. Yin tem, eme lam, neir borwai tem, ker eisau ete kowke eibetem, mou marye eisau yabetem.
HEB 12:19 Sene eme pu taye eisau metem. Eme God eteri taye eisau metem, eme kenake akem. Akbetem, eme Moses erne som etep wom. Nema God eteri tuma sene mane mette. Etep wom.
HEB 12:20 God ere emne etep wom. An gwotek tetan, tatame o portoub gwok mane yate. Yate, kem pape peten erne papek botkwun sate. Etep womke, God eri wom tuma eme abolawoyim.
HEB 12:21 Moses ere kir, ere ete wos lam, ere etep wom. An aken letewoken puyerpuyerem. Ere etep wom.
HEB 12:22 Kerem, kem etepkap wos beke la, kem God eteri wule mette abom, eke kem Saion kowke yam. Som temente God eteri kowke etek yam. E Hevenke tetan Jerusalem kom. God eteri komri tame nogwapewai eme kerap yenbo wolen metekwasen wurisubuk tetan.
HEB 12:23 God eterne som abobe mase tobo yen eme etek siten. Emri sig e Hevenke tetan siglouke bas rasten. Tatame emne noub labe tame ere akei tatame etemri keryen, ere etek tetan. Ere God. Tatame yenbo etemri wou eme yenbowai tem, eme etek kir tetan. Kerem, kem ete emik yam.
HEB 12:24 Kem Jisas eterke yam. Ere God eteri yuri namderasem tuma lakerebe tame. Eteri nep ere nemne neberam, eke ere nemne pap yewobe wule newom. Abel eteri nep e tatame emne awosein pebe wule wobe. Etepkap, Jisas eteri nep ere Abel eteri nep erne teitkwunbe.
HEB 12:25 Kem noub met. Kemne tuma wusoube tame, kem erne mane wotakete. Kiyi God ere nowselri tame Moses eteri tuma seken tatame emne wusoubetem, eme erne wotaken magel tayem, eke God ere emne yaper awosein nenem. Gwopte God ere Hevenri tame, Jisas, eteri tumake nemne wusoube. Nema erne wotaken magel taite nenbe, ere nemne yaper awosein nente nenbe. Nema mapeke amen kip yi.
HEB 12:26 Kiyi God ere tatame emne tuma wusowum, eri tuma wakete eisauwai nowselken poyim. Sene ere emne etep wom. An tewo wuri sene wote, nowsel ere piyapayete nenbe, nelken kir piyate nenbe. Etep wom.
HEB 12:27 E tewo wuri sene wobe tuma gwopkap. God ere kiyi seikim nowselken nelken piyapayete, e wos eme yaper ten akei omote nenbe. Yaper beke kip te wos etemwou eme noub som temente nenbe.
HEB 12:28 God eteri kom e yaper beke kip te. Ete kom ere nemne newobe, eke nema erne pir wote. Nema erne akei kenawaike abon erne sukye worate. Nema etep tete, ere nemne metekwaste.
HEB 12:29 Beke nema etep tete? Nemri God ere ker eisaukap, ere wos nogwape akei sag soute nenbe. Eke nema erne akbetete.
HEB 13:1 Kem Kristen tatame, kem awoawo pap yewon noub nenbetete.
HEB 13:2 Kem akeite komri tatame emne pap yewote. Eme keremri komke yate wote, kem emne awosken tukna emiken newote. Tatame kau eme etep nenem, eke eme beke met, eme God eteri komri tame emne awos newon am.
HEB 13:3 Kem ake yaperke tetan tatame emne abote. Etem tetankap kem etemken kir temente abon emne pap yewon noub nente. Kem wusom kir tetan, etepkap kem wusom mus yabe tatame emne abon pap yewon noub nente.
HEB 13:4 Kem akei, kem ta panebe wule noub tobote. Kem sir mane yite. Etep tebe tatame God ere emne yaper nente nenbe.
HEB 13:5 Kem be wos be wos nente, kem kel pette mane abote. Kemri peten sebe kel kem etepke abote. Gwo wos e yauke. E yenbo. Nema noub tetan. Etep wote. God ere kemne etep wom. An kemne wos newobe. An kemne beke mesgin. Etep wom.
HEB 13:6 Etepkap, nema noub abon etep wobe. Aneyen ere ane kobo labe. Eke an beke kip ak. Tatame eme ane yaper mapeke nen. Nema etep wobe.
HEB 13:7 Keremri kiyi temenem Kristen apeilake kem emne abote. Eme God erne kenawaike abobe wule noub sen yin nogwon nogwon ek sam. Emri nenbetemkap kem etep tete.
HEB 13:8 Jisas Krais ere wule wurike nenbe. Kiyi ere nenemkap, gwopte ere nenbekap, yuri ere nentekap eme kirkir. Ere etepwou som nente nenbe.
HEB 13:9 Kem God eteri wule seken mane mesginte. Kem metke rake akeite akeite wule mane tobote. Metke rake awos abe wule ete wule sebe tatame emne kobo beke la. God eteri pap yewobe wule e kemne mure newobe. E wule yenbo.
HEB 13:10 Nema Kristen, nema kwar pebe tiy tetan. Krais ere etek God erne kwar pen sam. God eteri sipsip wuske kerem akek yaku kerebe tame eme Moses erne newom wule som tobobe tame, eme nemri kwar pebe tiy awos etek beke yan a. Berai.
HEB 13:11 Emri God eteri akeri apeilake ere bulmakau nepken sipsip nepken God eteri Ake Puri Yenbosubuwai sen wurbe, Juda tatame etemri wule yaper abon eme God erne kwar pebe. Bulmakau kupa, sipsip kupa eme sen yin ake kopok lisbetemkap,
HEB 13:12 Jisas ere etep nenem. Ere kom mesginin etep yekwok yin ere mus etek meten sam. Etep tem, ere eteri nepke wule yaper nenbe tatame emne baptais ok wiruwum, eke eme God eteri tatame yenbo tem.
HEB 13:13 Etepkap, nema wule yaper mesginin ep yekwo warke yin eter tetan emik yite. Eter sebera yamkap, nema etep kir sebera yate.
HEB 13:14 Nemri som temente kom yenbo e gwote nowselke beke te. Eke nema yuri temente kom yenbok yite abobe.
HEB 13:15 Jisas eterke nema God eteri sig yenbo som wobetete. Nemri tumak nema tatame nogwape emne God eteri sigke wusoubetete. Nema etep tete, e nema God erne kwar pebekap.
HEB 13:16 Akeite tatame emne yenbo nenbe wule, emne kobo labe wule kem etep nente, eke kem mane wan gette. Etepkap wule e God erne kwar pebe wulekap. Ere etep kir metekwasbe.
HEB 13:17 Kem keremri Kristen lakerebe tame emri kulke wurin temente. Eme kemne wobe tuma kem etep noub meten tobote. Emri kerebe yaku eme God erne wusoute, eke eme kemne noub lakerebe, eme ege beke si. Kem emri tuma noub meten tobote wote, eme metekwasen kemne lakere yaku ek kerete. Kem emri tuma beke kip met, eme pap yaper ten kemne kobo mapeke late.
HEB 13:18 Nema porere yenbo tetan. Nema wos yenbowou nente abobe, e nema kemne wobe. Kem nemne abon Apei God erne nemne som wometbe.
HEB 13:19 An kemne noub wobe. Kem God erne womette, ere ane kobo lan an kemne sene agetage yan late.
HEB 13:20 Neremri Aneyen Jisas ere sipsip Lakerebe Apeilake eisau, eteri nep yeirin eke ete tatame som noub temente namderasem tuma e mure eisau petem. Eke God ere erne wou sene newom, ere sele meike sene wayen yim.
HEB 13:21 An God erne etep wometbe. Ere kemne kobo lan porere, selpap yenbo newote, kem eteri porerek kuyese nente. An erne etep wometbe. God eter abobekap, ere Jisas Krais eterke nemne etep nente. Nema eteri sig eisau som wobetete. Tuma seken.
HEB 13:22 Geisimase, an kemne bas rasbe tuma e nogwape berai, eke an kemne noub wobe tuma kem elen me sin noub mette.
HEB 13:23 Kem ek met. Nemri mase, Timoti, ere ake yaperke sene wurim. Ere ane agetage yan latek, nesa peske kemne etep yan late nenbe.
HEB 13:24 Keremne lakerebe tameken keremri Kristen tamesipken an emne pir wobe. Kem emne etep wusoute. Kantri Italiri Kristen tatame eme kemne pir wobe.
HEB 13:25 God ere kemne akei pap yewon noub nenbetete. Ete tuma ab eteke.
JAM 1:1 An Jems, an God eterken Aneyen Jisas Kraisken etepri yaku kerebe tame. Kem Israelri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame beig. Kem Israel provins mesginin akeite akeite kantrike yikwute yakwutem. An kemne pir won kemne gwo siglou bas rasbe.
JAM 1:2 Ari geisimase, epkap epkap wos yaper kemne seilate, kem pap yaper mane tete. Kem etepke abote. E nerem metekwasbe wos.
JAM 1:3 Wos yaper kemne seilate wote, kem God erne kenawaike abote. Kenawaike abote, kemne seilabe wos kem kuyese teitkwunen taskwurte.
JAM 1:4 Kem som muresen taskwurte. Som taskwuren yin kem tatame yenbo ten kem Kristen sespe tete nenbe. Etepkap kem mure beke kip eikse.
JAM 1:5 Tatame eme porere eiksete, eme God erne wolate. Wolate, ere emne newote nenbe. Erne wolabe tatame God ere emne akei newote nenbe. Ere metekwasen kenake newobe. Ere eger beke kip te.
JAM 1:6 Kem God erne wolate, kem kenawaike abon ek wolate. Kem porere pes mane tete. Porere pes tebe tatame eme ok sarekap. Marye yan ok sare tenbule tanbulebekap, eme etepkap.
JAM 1:7 Porere pes tetan tatame eme wos nogwape abolawoibe. Abolawoibe, eme mane etep abote. Aneyen ere nemne newote.
JAM 1:9 Wos eikse Kristen tatame God ere emne sig yenbo newom, eke eme metekwaste.
JAM 1:10 Sagmame Kristen tatame God ere emri sig teitkwunem, eke eme metekwaste. Beke an etep wobe? Me walku senin yan kerake ten ek sok tetebekap, sagmame tatame eme etepke tebe.
JAM 1:11 Me walku yan buyen yabel pasen walku sok ten segitbe. Walku yenbo e yaper tebe. Sagmame tatame eme etepkap tebe. Eme tokwo pet yaku kerebe, eme yaper tete nenbe.
JAM 1:12 Som taskwurbe tatame eme metekwaste. Emne seilabe wos eme kuyese taskwuren God erne pap som yewobe. Etep tebe, God ere kiyi womkap, eme etep som noub temente nenbe.
JAM 1:13 Tatame eme wule yaper nente abobe, eme mane etep wote. God eter ane seilabe, eke an wos yaper nenye. Berai. Eme etep mane wote. God ere nemne beke seila. God ere tame emne wule yaper nente beke seila.
JAM 1:14 Tatame emne seilabe wule e gwopkap. Tatame wurare wurare eme emri porerek wule yaper nente abobe. Emri porere yaper emne wobe, eke eme wule yaper nente abobe.
JAM 1:15 Emri porerek eme wule yaper nente abobe, sene eme wos yaper ek nenbe. Eke, eme wule yaper kenake nogwon nogwon yin eme me sate nenbe.
JAM 1:16 Ari geisimase yenbo, kem yikwokwo tuma mane etep abote. God ere nemne wule yaper nente seilabe. Ete tuma eme me yikwokwobe.
JAM 1:17 Yenbotanbo wos nogwape e Hevenke yabe. Lup yabel sow seikim tame, Apei God eter, ere yenbo woswou newobe tame. Ere wule yenbowou nenbe, ere wule kenakena beke nen.
JAM 1:18 Eteri selpapke ere noub abon tuma seken womke, nema eteri tatame tem. Etepkap, nema mase tobo yenkap, nema taresi tatamekap. Akeite tatameken akeite wosken eme kin yekwok tetan.
JAM 1:19 Ari geisimase yenbo, kem sene abo. Kem tuma agetage noub met. Kem tuma agetage awosein mane wote. Kem pap agetage mane wayete.
JAM 1:20 Pap wayebe tatame eme God eteri wule yenbo beke nen.
JAM 1:21 Eke kem wurare wurare wule yapersaper mesginte. Kem God eteri kulke wurin eter kemri selpapke wobe tuma eteke noub meten nente. Ete mureken tumak kem yenbo tete.
JAM 1:22 God eteri tuma kem metem, kem noub beke met. Kem maime tuma me yikwokwobe. Kem eteri tuma noub meten kir tobote, e yenbo.
JAM 1:23 Tame ere God eri tuma meten beke kip nen, ere eteri bitimi maime oknalke labe tamekap.
JAM 1:24 Ere bitimi lan mesginbe, eri laye bitimi ere maime agetage sene eiksebe.
JAM 1:25 Kem etepkap mane tete. Tatame eme God eteri tuma bas rasten siglou noub late, eme metekwaste nenbe. Etep tebe tatame eme tuma meten beke eikse. Eme noub meten tobobetete, wule yaper ere ete tame emne beke kip keresuk. Berai. God eteri tuma eme peten porere yenboken noub sewurbe.
JAM 1:26 Kau tatame eme etep wobe. Nema God eteri wule sebe. Etep wobe tatame, kem noub met. Sene kem yikwokwo tuma o pap waye tuma wobe, etepkap kem maime tuma me yikwokwon wobe. Etepkap wobe, kerem tobobe wule ere oksubu yite nenbe.
JAM 1:27 God eteri wule tobobe tatame eme gwopkapke nenbe, Apei God ere labe, eme wule yenbowai, more wule seken nenbe. Eme gwopke nenbe. Eme kuwon yenken wane taken emne yin kobo labe. Wos wuri eme kir nenbe. Eme nowselri wule amekwunen selpap yenbowou nenbe. Etepkap tebe, eme yaper beke kip te.
JAM 2:1 Ari geisimase, neremri Aneyen Jisas Krais ere Heven maime. Kem erne kenawaike abobe. Etepkap kem tatame emne wule kenakena mane nente.
JAM 2:2 An wobe, kap tame pes epe God erne sukye woran keremken site wote, kap wuri ere sagken tame ere kerap yenbo wolen ring yenbo let borke wun akek wurte. Kap wuri ere eikse akse tame, ere kerap yaper wolen akek wurin etek kir site nenbe.
JAM 2:3 Kap kem epne wule pes nente o? Kerap yenbo woleten tame kem erne noub abon etep wote. Sen, ne gwo wolbaye yenbok yan site. Etep wote, sene kem eikse akse tame erne pir beke kip wo, erne wolbaye beke kip newo. Kem erne etep wote. Ne etek tetete, o ne neremri tewo tobok yan selke site. Kem etep mane nente.
JAM 2:4 Etepkap nenbe tame eme selpap yaper, eme tatame emne sin lan emne wule kenakena nenbe.
JAM 2:5 Ari geisimase yenbo, kem noub met. God ere eikse akse tatame emne wom, eme erne kenawaike abobe, eme God eteri komke yite. God ere etep wom. Ane pap yewobe tatame eme areri komke yite. Etep wom.
JAM 2:6 Kerem kem eikse akse tatame emne wule yaper nenbe. An kemne wometbe. Eike kemne wule yaper nenbe? Eike kemne tuma namdebe? Eikse akse tame eme kemne etep beke nen. Berai. Sagken tame etem eme kemne etep tebe.
JAM 2:7 Kem Krais Jisas eteri sig yenbo petem. Eike ete sig workwoyeken resbe? Sagken tatame etem etep tebe.
JAM 2:8 God eteri siglou etep wobe. Kem maime pap yewon noub eyarbekap, kem tatame emne noub etep eyarbetete. Kem ete wule tobote, kem wule yenbo nente.
JAM 2:9 Kem tatame emne wule kenakena nente, kem yaperke nenbe. Etep tebe, kem God eteri wule tousibe. Ere kemne tuma namdete.
JAM 2:10 Tatame eme wule nogwape tobote, eme wule wurisubu tousite, ete tatame eme wule akei tousibe. Eme wule tousibe tatame.
JAM 2:11 God eter ere wule newobe tame. Ere etep wobe. Kem sir bisi mane yite. Ere etep kir wobe. Kem alwo mane pete. Ere etep wobe. Tame ere sir bisi beke yi, ere alwo pete nenbe, ete tame ere wule tousibe.
JAM 2:12 God eteri wulek ere kemne peikmenem wule yaper ogorasem. Ete wulek ere keremri wobekap keremri nenbekap neburolate nenbe, eke kem ete wule eteri kulke wurin tuma yenbo wobetete, wule yenbo nenbetete.
JAM 2:13 Kem ek met. Kobo beke la tatame God ere emne tuma namden emne kobo beke kip la. Kobo labe tatame God ere emne kobo awosein late nenbe. Kobo labe wule ere tuma namdebe wule teitkwunbe.
JAM 2:14 Ari geisimase, tame ere etep wobe. An Krais erne kenawaike abobe. Ere etep wobe, sene ere wule yenbo beke kip nen, eter abobekap ete oksubu yite nenbe. Etep tebe, God ere erne mapeke sene pette?
JAM 2:15 Kap Kristen geisi o mase eme kerap wole wos yaper warbe, eme a berai,
JAM 2:16 kem emne mane etepkap wote. Ne tame oub warte. Ne yin a an noub temen. God ere kemne kobo late. Kem etep bepou me wobe, kem erne wos beke newo, e kem tumasubuke wobe, kem emne yenbo beke nen. Berai.
JAM 2:17 Eke kenawaike abobe wulewou kuyese beke kip te. Ere wule yenbo kir beke kip nen, ere oksubu yite, ere sa tamekap tete.
JAM 2:18 Kap tame ere etep wote. Tame wuri ere God erne kenawaike abobe, tame wuri ere wule yenbo nenbe. Metye. Kenawaike abobe wule nema mapeke late? An wule yenbo nenbe, an ari God erne kenawaike abobe wule nene kuyese peterabe.
JAM 2:19 Ne kenawaike etep abobe. God wurisubuke tetan. Ne etep kenawaike abobe, etepkap e kuyese berai. Omugabo peikri sikilewas etem kir eme God eterne metten. Eme metten, eke eme aken negnegbe.
JAM 2:20 Ne worisubu tetan tame. Kap an nene peterate? Ne God erne abon yenbo wos beke nen, nereri kenawaike abobekap e oksubu yibe.
JAM 2:21 Neremri warege Abraham ere God eteri tuma kenawaike meten eteri yen, Aisak, erne kwar pete tiyke rasem. God ere eter nenem yenbo wos lam, ere erne tame yenbo wom.
JAM 2:22 Kem metten. Abraham ere God erne kenawaike abobetem, God eter womkap ere etep kir nenbetem. Etep tebetem, eter nenbetem wuleken eter kenawaike abobetem wuleken epe kirkir tem.
JAM 2:23 God eteri siglou etep wobe. Abraham ere God erne kenawaike abom, eke God ere erne tame yenbo wom. God ere Abraham erne tamenowu yenbo wom.
JAM 2:24 Kem metten. Tame ere God erne bepou me kenawaike abobe, ere wule yenbo kir beke nen, God ere erne etep beke kip wo. Ne tame yenbo. Berai. Tame ere God erne kenawaike abon wule yenbo kir nenbe, God ere erne etep wobe. Ne tame yenbo. Etep wobe.
JAM 2:25 Kiyi temenem sir bisi yibetem ta, Rahap, te etepwou tem, te wule yenbo nenem. Juda tame pes epe ei kase late yim, te epne peten noub berasen akeite keluke won yim, peiktame eme epne beke pe. Etep tem, God ere tene ta yenbo wom.
JAM 2:26 Wusom ere wouken berai, ete wusom ere sabe tamekap. Eke, tatame eme God erne kenawaike abobe, eme wule yenbo beke nen, ete tatame emri kenawaike abobe wule e sabe tamekap.
JAM 3:1 Ari geisimase, kem nogwape kem God eteri tuma wusoube tame tete mane abote. Tatame mapsein e yau. God ere Kristen tatame nogwape emne sin lan tuma elen me namdete. Ere nemne tuma wusoube tame nemne sin lan kuken wote nenbe.
JAM 3:2 Nema akei, nema be wos be wos yaper abon nenbe. Eike tatame eme tuma yenbowou wobe, eme tatame yenbo. Eme maime wusom kuyese lakeren wos yaper beke kip nen.
JAM 3:3 Tame eme ain nebule peten hos eri elemoike rasen peikbe. Peikbe, ere hos erne kuyese kerepit peteyabe. Etep tebe, tame emri wobekap hos ere etek yibe.
JAM 3:4 Sene kem sip kir abote. Sip eme eisau. Sip kerepit peteyabe wos, ete wos nebule. Marye yabe yabel ok sare ere ete sip erne peten gare okke yibetbe. Sene sip maime ere akeite emik yite nenbe, ere ete kerepit peteyabe wos emne sene kerepit peteyate, sip ere etek kuyese ek yibe.
JAM 3:5 Tatame etemri tawul e wos nebule. Ete tawul nebulek wobe tuma, eme maime me gabebe. Kem ker nebule kir abote. Tame eme gub taimebekap sene ker ere nebulek eyin yin ere eisau ten ere gub akei kuyese eyin yin sumabe.
JAM 3:6 Tawul ere kerkap. Ere wos yapersaper wusom maime lisbe. Ete ker ere ker tetan komke yam ker. Ere nemne yaper nenbe. Ere tatame nogwape emne yaper nenbe.
JAM 3:7 Akeite akeite boulri wos, portoub, om ap, mugwor wase, tame eme emne peten lei newon noub lakerebe. Kiyi temenem tame etem kir eme etep tebetem.
JAM 3:8 Etep tebe, tame eme etemri tawul maime mapeke tagwom kerete. Eke, tawul ere tuma yapersaper wobe. Erne mapeke wotake? Ere tame tabe sopokap.
JAM 3:9 Ete tawulke nema Keryen God erne pir wobe. Sene ete tawulwouke nema God erne eterkap seikim tame emne sou yogwu etek sene worabe.
JAM 3:10 Elemoi wurisubuk nema tuma yenboken tuma yaperken wobe. Ari geisimase, nema etepkap mane tete.
JAM 3:11 Ok sekbe emi e ok yenboken ok yaperken wurik etep beke sek. Berai.
JAM 3:12 Ari geisimase, wate nawobe mane supa etek beke kip ya. Keibe nawobe etepwou wate beke kip etek tuk. Etepkap, gare ok ere ok yenbo beke kip te.
JAM 3:13 Eike porere selpap yenbo tetan? Wule yenbo elen me nenbe tatame eme maime sig eisau beke wo. Nema etem yenbo nenbekap labe, nema metbe, eme porereken tatame.
JAM 3:14 Kem tatame emne yaper abon pap wayebe, o kem maimewou abobe, ete wule yaper kem maime mane gabete. Be wos yaper kem abobe, kem mane berasen tuma yikwokwote.
JAM 3:15 Etepkap porere yaper God ere kemne beke newo. Berai. E nowselri porere. Ete porere e por wale etemri porerekap. E Satan eter newobe porere ete.
JAM 3:16 Tatame eme tatame emne yaper abon pap wayebe, o maimewou kena abobe, eme noub beke kip te. Eme ei naibe, eme nogwape epkap epkap wule yaper kir nenbe.
JAM 3:17 Tatame eme God eter newobe porere selpap petbe, eme gwopke tebe. Kiyi nema etep wobe. Eme porere selpap yenbowai tetan. Sene nema etep wobe. Eme ei beke kip nai. Eme tuma elen me wobe. Eme wan beke gwole. Eme tatame emne kobo labe, eme emne yenbowou nenbe. Eme emne wule wurisubuke peterabe. Eme tuma beke yikwokwo.
JAM 3:18 Ei gerube tame eme now sag nanekwobe tamekap. Tame eme now sag nanekwon yuri supa yenbo yabekap ete tame eme ei gerube, eme nenbe wule e yenbo.
JAM 4:1 Beke kem walekap naibe? Beke kem awoawo ei naibe? Kem selpap yaper tetan, kem be wos be wos yaper abon pap wayebe, eke kem ei naibe.
JAM 4:2 Kem wos nogwape pette abobe, kem wos beke pet. Beke pet, eke kem tame pen sabe. Kem wos malbe, kem wos beke pet. Wos beke pet, kem ei kenake naibe. Kem God erne beke womet, eke kem wos beke pet.
JAM 4:3 Kem selpap yaperke maime abon wometbe, eke kemri wometbe wos kem beke kip pet.
JAM 4:4 Kem sir yibe tatamekap. Kem beke abo, tatame eme nowselri wule tobobe, ere God eteri peiktame tebe. Nowselri wule yaper nowu wurbe tatame eme God eteri peiktame seken.
JAM 4:5 God eteri siglou etepke wobe. God ere etepke abobe. Ere nemne newom wou ere God eteri kulke temente, e yenbo. Etep wobe, kem mapeke abobe? God ere ete tuma bepou me wobe o berai?
JAM 4:6 Etep tebe, tewok tewok God ere nemne kobo lan noub nenbe, nema maime teitkwunbe. God eteri siglou etep wobe. Maime beke abo tatame God ere emne kobo lan noub nenbe. Maime kenake gabebe tatame God ere emne teitkwunbe. Etep wom.
JAM 4:7 Eke, kem God eteri kulke wurin tete. Kem Satan erne naswoyin wotaketek, ere kemne mesginen amete.
JAM 4:8 Kem God erne mekinwaike yite, ere etepwou, ere kemne mekinke temente. Kem wule yaper nenbe tatame kem porere yenbo pet. Kem porere pes tetan tatame kem porere yaper mesginte.
JAM 4:9 Kem me kerate. Kem sou sak sene mane keyete, kem mokwowouke site. Kem mane metekwaste. Kem pap yaper met.
JAM 4:10 Kem Keryen God eteri tewo tobok yan gulke pate. Etep tete, ere kemne nenewayen tetruwun kemne tuma yenbo wote.
JAM 4:11 Geisimase, kem Kristen geisimase emne tuma yaper mane wote. Geisimase emne tuma yaper wote tatame, o geisimase emne tuma namdete tatame eme yaperke nenbe. Etep tebe, eme God eteri wule yaper won namdebe. Etepkap tatame eme God eteri wule yenbo beke tobo. Berai. Eme ete wule yenbo erne sin lan namdebe.
JAM 4:12 Wule newobe tame, tatame emne tuma namdebe tame wurisubuke tetan. E God eter. Eterwou ere tatame emne sene pette, o emne pen sate. Kerem, kem etepkap kuyese beke kip nen. Etepkap, kem tatame emne mane tuma namdete.
JAM 4:13 Kau kem etep wobe. Kipi o kwokwos nema taunke yin nabe wuri nema yaku etek keren kel nogwape pette. Etep wobe tame kem ari tuma noub mette.
JAM 4:14 Kipi tete woskap kem beke met. Kem tatame, kem ei gwankap. Gwan e som beke te. Keni ei gwan kitbe. Kerake ten sene ei gwan berabe. Kem etepkap.
JAM 4:15 Kem gwopke wote. Aneyen ere kir wote, nema som tete, nema etek yin ten yaku kerebetete. Etepke wote, e yenbo.
JAM 4:16 Kem etepkap beke wo. Berai. Kemri nenbekap kem etep maime gabebe, e yaper.
JAM 4:17 Wule yenbo metten tame ere ete wule yenbo beke kip nen, ere yaperke nenbe.
JAM 5:1 Sagmame tatame nogwape kem noub met. Wos yaper kemne tete nenbe. Eke kem kera tayeken wayete nenbe.
JAM 5:2 Keremri wos nogwape akei e kupa tem. Kemri tame oub sesegwan keren eme akei regyewom.
JAM 5:3 Yuri tete yabel mekin mekinten, kem be wos be wos nogwape tuken akek rasten. Eke kemri rasten golken silvaken yuri eme yaper tete nenbe. Etep tete, e nemne me peterabe, kemri wusom kerke ei nenbekap. Ete peterabe.
JAM 5:4 Metye. Kemri now yaku kerebe tame emne kem yikwokwon tokwo tep petem. Ete tokwo tep eme wobe, God ere kemne yaper awosein nente. Mure eisauken Keryen God ere ete now yaku kerebe tame emri kera taye metem.
JAM 5:5 Kem nowselke temenem, kem be wos be wos yenbotanbo nogwape temenem, kem kenake metekwasbetem. Kem awos nogwape an wus ginirik sirbekap kemne pen sate yabel tete nenbe.
JAM 5:6 Kem wos yaper beke nen tatame emne tuma namden pen sabetem. Ete tame eme kemne beke wotake, eme kemken awosein beke nai.
JAM 5:7 Geisimase, kem taskwuren Aneyen ere sene yate yabel som koute. Kem labe, now yaku kerebe tame eme noub som koube tame. Kiyi eme sag nanekwobetem. Sene eme mouken yabelken koube. Yuri ete wos eme okwobe, eme kwuten o peren ek abe.
JAM 5:8 Etepkap, kem mure peten noub koute. Aneyen ere sene yate mekin mekinye, eke kem taskwuren noub koute.
JAM 5:9 Geisimase, kem ei awosein mane nakosete. God ere ei nakosebe tatame emne tuma namdete nenbe. Metye. Tuma namdete nenbe tame ere eruke tetten.
JAM 5:10 Geisimase, kem God eteri kiyiri tuma wusoubetem tame etem tebetemkap abote. Eme Aneyen eteri sigke tuma wusoubetem, eme mus eisau meten taskwurbetem. Kem etepke tobobetete.
JAM 5:11 Nema etep wobe. Tatame eme me taskwurbe, eme metekwasbe tatame. Etep wobe. Job eteri tebetemkap kem etep metten. Ere mus eisau meten taskwurbetem. Sene Keryen God ere erne eyarem. Keryen ere papmame tame, ere tatame emne kobo lan noub eyarbe.
JAM 5:12 Ari geisimase, an kemne tuma eisau wuri wote. Kem tame kupa mane takte. Kem kir tete, kem kir tete. Kem tuma abote, kem tuma abote. Kem nelri wos o nowselri wos o akeite wosri sig mane wote. Kem tame kupa takte, God ere kemne tuma namdete.
JAM 5:13 Be wos yaper e keremne temente wote, kem Apei erken namdete. Kem pap oksubu tete wote, kem God erne sekwo lomen erne sig eisau wobetete.
JAM 5:14 Kap ta o tame eme kapoyi meten wote, eme Kristen apeilake emne won yate. Yate, eme etemken siyewon Aneyen eteri sigke kapoyi met tatame emne kwar wuske keren God erne womette, ere ete tatame emne kobo late.
JAM 5:15 Eme God erne worwor womette, ete kapoyi yenbo tete. God ere erne mure newote, ete tatame eme sene yenbo tete nenbe. Eme kap kiyi wule yaper wuri nenem, God ere ete wule yaper peten sepitte, erne tuma beke kip namde.
JAM 5:16 Etepkap, kerem nenbe wule yaper kem Kristen geisimase etemken awoawo wusowun emken awoawo abon Apei erne womette. Etep tete, kapoyi yenbo tete. Tatame yenbo etem God erken namdebe tuma God ere noub meten nenbe.
JAM 5:17 Elaija ere neremkap tame, ere God erne worwor etep wometbetem. Mou mane tite. Etep wometbetem, God ere mou beke won ti, nabe tep wuri wiwi mur mou beke ti.
JAM 5:18 Sene ere God erne mou tite wometemke, mou sene ek tim. Timke, awos sene noub rekwan yam.
JAM 5:19 Ari geisimase, keremri wuri ere God eteri wule seken mesginen kelu yaperke yite, sene akeite Kristen tatame eme erne kobo lan ere God eteri wule sene tobote, e yenbo.
JAM 5:20 Kem noub abote. Eike tame eme etepkap wule yaper nenbe tame erne kelu yenbok panen yite, etem eme eri wou sene petbekap, ere beke kip sa, ere yenbo som temente. God ere ete tame eri nenbetem wule yaper nogwape akei peten sepitte, ere erne tuma sene beke kip namde. Jems eter bas rasem tuma ab eteke.
1PE 1:1 An Pita, Jisas Krais eteri aposel yaku kerebe tame. Kem God eteri tatame, an kemne gwo siglou bas rasbe. Kem keremri maime kom mesginin yikwute yakwutem. Kem provins nogwape, Pontus, Galesia, Kapadosia, Esia, Bitinia etek yin kem ek ya tamekap etek tetan.
1PE 1:2 Kiyisapewai Apei God ere kemne abon kenem, ere kemne eteri tatame tete wom. Jisas Krais eteri nep kemne eyaren kem yenbo tete, kem eteri tuma noub meten tobote, eke God Eteri Wou ere kemne eyarem, kem tatame yenbowai ek tem. God ere kemne kobo kenake lan kemne som noub nente. Kem pap yenbo meten temente. An etep abobe.
1PE 1:3 Nemri Aneyen Jisas Krais eteri Apei, eteri Keryen God erne nema pir wobe. Ere nemne kobo eisau labe, ere Jisas Krais erne wou sene newom, eke nema porere yenbo peten eteri tatame tem. Etep ten, God ere nemne panen yite abobe, eke nema eteke kouten.
1PE 1:4 God ere eri tatame emne nentekap, emne newotekap, ere nemne etep kir nente nenbe. Ete wos e yaper beke kip ten, kupa ten, ete wos e seba beke kip te. Berai. Ete wos God ere Hevenke lakerebe, ere kemne newote nenbe.
1PE 1:5 Ye. Kem God erne kenawaike abobe, eke God eteri mure eisauke ere kemne noubwai lakeren yin kemne sene pette nenbe. Krais ere sene yate nenbe yabel, ere kom genik kemne sene peten kem yenbo tete.
1PE 1:6 Kem ete tuma abon metekwasen letewo oksubu tete. Gwopte yabel God ere wote, be wos be wos yaper e kemne kerake ten kem pap yaper mette.
1PE 1:7 Beke wos yaper kemne tebe? Tame eme gol kerke lisin seilabekap, God ere kemri kenawaike abobe wule etepke seilate. Kem erne kenawaike abobe, o kem erne bepou me abobe, ere eteke late. Gol e tokwo eisauke tukbe wos, ete wos som beke temen. Kerem seten kenawaike abobe wule e gol erne teitkwunten. Be wos yaper kemne tete, kem God erne som kenawaike abote, kem kuyese taskwurte. Etep tete, Jisas Krais ere genik tete yabel kem sig yenboken sig eisauken pette nenbe.
1PE 1:8 Kem Jisas erne mak laten, kem erne kenake abobe. Gwopte kir, kem erne mak laten. Kem erne kenawaike abon metekwasen letewo oksubu tebe. Etep tetankap, kem kuyese beke wusou.
1PE 1:9 Kemri erne kenawaike abobekap, God ere kemne sene pette nenbe, kem yenbowai som temente nenbe.
1PE 1:10 God ere tatame emne pap yewon sene pette tuma, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme e yuri keremne tete woskap wusoubetem. Ete tuma somo eme noub beke met. Eme somo som sopen wometbetem.
1PE 1:11 Krais Eteri Wou ere etemken temenem, etepkap Krais eteri mus metemkap, eter apeilake eisau temenemkap, eme etep noub wusoubetem. Wusoubetem, eme abon etep wometbetem. Ete wos makapke tete? Beke God ere etep nente wobe? Eme etep wometem.
1PE 1:12 God ere emne etep wom. Kerem wobe tuma e keremne maime kobo beke kip la. Berai. E yurik tete tatame etemne kobo late nenbe tuma. Etep wom. E yurik tete wom tatame, e kerem. Etem wusoubetem tuma, God eteri tuma yenbo wusoube tame eme kemne wusoubetem. God ere Eteri Wou erne won yam, ere Heven mesginen yan eteri murek eme kemne ete tuma yenbo wusoubetem. Etem kemne wusoubetem tuma, God eteri komri tame eme noub mette abobe.
1PE 1:13 God ere etep nenem, e kem porere noub abote. Kem maime mane abote. Jisas Krais eter genik yate yabel God ere kemne pap yewon noub nentekap, kem etepwou kenawaike abote.
1PE 1:14 Kem tuma wan wurik metbe tatamekap tete. Kiyi kem worisubuk temenem, kem wule yaper nente abobetem. Kem etepkap sene mane tete.
1PE 1:15 Kemne wopetem tame ere yenbosubuwai, kerem kir, kem tatame yenbosubuwai tete, kem wule yenbosubuwou nenbetete.
1PE 1:16 God eter bas rasten tuma etep wobe. Aren, an yenbosubuwai. E kerem kir, kem yenbosubuwai tete. Etepke bas rasten.
1PE 1:17 Kem God erken namdebe, kem erne Apei wobe. Ete Apei ere akei tatame etemri nenbekapwou lan noub sin labe. Eke kem erne aken eri tuma noub meten nenbetete. Kem keremri maime komke beke te, kem ek ya tamekap tetan.
1PE 1:18 Yeiwarege etem kemne newom wule e oksubu yim, eke God ere kemne sene tuken petem. Yaper tebe tokwo, golken silvaken, etepkap tokwok ere kemne beke tuk. Berai.
1PE 1:19 God ere kemne tokwo eisauke tukem. Ere kemne Krais eteri nepke tukem. Juda etem God erne kwar pebe wule eme sipsip yen yenbowai, wus me lak bakbe, eke peten God erne kwar pebe. Krais ere ete sipsip yenkap, ere yenbowai.
1PE 1:20 God ere nelken selken mak seikmenem, ere Krais erne won ere keremne kobo late wom. Wom, gwopte nowsel omote mekin mekinemke, Krais ere genik tem.
1PE 1:21 Eterke kem God erne kenawaike abobe. Ere sam, God eter ere erne wou sene newon ere sele meike sene wayen yim, God ere erne sig newom. Etepkap, kem God erne kenawaike etep abobe. Ere nemne sene peten, noub tobote womkap, ere etep nente nenbe. E etepwou eterne kenawaike abobe.
1PE 1:22 Kem wule seken noub meten tobobe, eke kemri porere yenbo tem. Etep tem, kem Kristen geisimase emne kuyese kobo lan noub nenbetete. Kem awoawo noub pap yewobetete. Kem kobo bepou mane late. Kem pap yenbo ten emne pap yewon noub nenbetete.
1PE 1:23 God eteri som temente mureken tumak kem tatame ager tem, kem eteri yen tem. Keremri ar ere beke sa. Ere som temente nenbe.
1PE 1:24 God eteri tuma etep wobe. More tatame eme menamane walkukap. Emri mure e me walku eme sok ten yeirbekap, tatame eme sabe wule mureken porereken akei kir sabe.
1PE 1:25 Tatame eme sate nenbe, Keryen God eteri tumawou ere som temente nenbe. Etep wobe. Ete tuma eme kemne wusoube tuma yenbo.
1PE 2:1 Etepkap, kem wule yapersaper mane nente. Kem tuma mane yikwokwote. Kem tatame emri wos, emri nenbekap mane malte. Kem kerebe tuma mane wote. Etepkap wule kem mesginte.
1PE 2:2 Geibele yen eme muk ate kerabekap, kem God eteri wule yenbowou pette eteke kerate. Eke kem peten noub sebetete, etepkap kem Kristen sespe tetek, God ere kemne sene pette.
1PE 2:3 Aneyen eter pap yewobe wule kem seilam. Ete wule e yenbowai.
1PE 2:4 Kem erne mekinke temente. Eri mure eisau, ake nawo kwatkap. Tatame eme erne yaper won magel tayem. God eter ere erne kenem, erne sig yenbo tem.
1PE 2:5 Kerem, kem mureken ake eteri teban, magel, taikwokap. God ere kemne peten eteri ake etek kerebe, Eteri Wou ere ete akek temente. Kem God eteri yaku kere tatame yenbo ten kem God eteri yaku keren erne sukye worate. Etep tete, God ere Jisas Krais eterke ere kemne metekwaste nenbe.
1PE 2:6 God eteri tuma etep wobe. Kem ek la. An nawo kwat yenbowai peten Saion komke ake kerebe. Tatame eme erne kenawaike abote, eme pap yaper beke kip te. Eme sebera beke kip ya.
1PE 2:7 Kem kenawaike abobe tatame, kem etep wobe. Ete kwat ere Krais, ere tame yenbosubuwai. Kenawai beke abo tatame eme gwopkap. Ake kerebe tame emri mo won magel tayem kwat, ete kwat ere nawo kwat tem.
1PE 2:8 Sene God ere tuma etep wom. Ete kwatke tatame eme tewo etek tebetete nenbe. Tatame emne tewo ete kwatke tebete pitin warte nenbe. Ye. God eter kiyi womkap, eme eteri tuma beke met, eke eme tewo etek tebete pitin warem.
1PE 2:9 Kerem, kem God eter kenem tatame. Kem Keryen God eteri akek yaku kerebe tatame. Kem tamesip yenbosubuwaike tetan. Kem God eteri tatame. Kiyi kem kerneirik temenem. Sene God ere kemne wopetem, kem eteri yabel genikapke tetan. Etepkap, eter nenbe wule yenbo kem tatame nogwape emne etep wusoubetete.
1PE 2:10 Kiyi kem God eri tatame beke te, sene kem God eteri tatame tem. Kiyi kem God eteri pap yewobe wule beke met, gwopte God ere kemne pap yewobe.
1PE 2:11 Ari tamesip yenbo, gwote nowsel e keremri maime nowsel seken berai. Kem genek ya tamekap. Kem bepou me tetan. Heven e keremri maime kom seken. Eke, an kemne wobe. Kem nowselri wusomri wule yaper mane nente. E wule yaper ere keremri wou eterken naibe.
1PE 2:12 Kem Kristen berai tatame emken temente, kem emne wule yenbowou nente. Eme kemri nenbe wule yenbo late, kap kau eme kemne tuma yaper won bepou me etep wote. Kem wule yaper nenbe. Ete tuma yikwokwon wote, yuri God ere emne yan late yabelke eme kemri nenbe wule yenbo sene abon God erne pir won eri sig yenbo wote nenbe.
1PE 2:13 Kem Aneyen Jisas eteri wakse, eke kem nowselri apeilake emri tuma noub meten etep nenbetete. Kem nowselri apeilake eisau eri tuma meten nenbetete.
1PE 2:14 Eri won yam gavman yaku nenbe tame etemri tuma kir, kem noub meten tobobetete. Ete tame eme wule yaper nenbe tame emne yaper awosein nenbe, wule yenbo nenbe tame emne eme wule yenbo awosein nenbe.
1PE 2:15 God ere gwopkap wule abobe. Kem wule yenbo som tobobetete, eke tumasubu wobe worisubu tame eme tuma rebe tete.
1PE 2:16 Kem tege tamekap tete. Etepkap tete, kem wos yaper mane berasen nente. Kem God eteri yaku kere tatame temente.
1PE 2:17 Kem nogwape tatame emne tuma yenbowou wobetete. Kem Kristen geisimase emne pap yewon kobo labetete. Kem God erne me akbetete. Kem nowselri apeilake eisau erne tuma yenbowou wobetete.
1PE 2:18 Kem yaku kerebe tatame, kem keremri yaku lakerebe tame etemri kulke wurin temente, emne tuma yenbowou wobetete. Kemne wule yenbo nenen lakerebe tameken wule yaper nenen lakerebe tameken kem emne tuma yenbowou awosein wobetete.
1PE 2:19 God ere etep tebe tatame emne metekwasbe. Eme God erne abon wule yaper beke nen, tame eme emne yaper bepou me nenbe. Etep tebe, eme taskwuren eme beke sumarku. Etep tebe tatame God ere emne metekwasbe.
1PE 2:20 Kem yaper nente, eme kemne yaper awosein nente, kem taskwurte wote, God ere kemne sig yenbo kuyese beke kip wo. Kem wule yaper beke kip nen, eme kemne yaper bepou me nenen kem taskwurte wote, etepkap God ere kemne metekwaste nenbe.
1PE 2:21 Metye. Krais ere kemne kobo lan mus kenake metem. Eke kem eteri wakse tem. Eke eter nenbetemkap, kem etep kir nenbetete. God ere kemne etep nente wobe.
1PE 2:22 Krais ere wule yaper beke wuri nen. Ere tuma beke wuri yikwokwo.
1PE 2:23 Eme erne tuma wom, ere emne awosein beke wo. Eme erne yaper nenbetem, ere mus metbetem, ere emne yaper awosein beke wo. Ere kenawaike etep abobetem. God ere akei tatame emne noub seilate. E eteri wos. Ane yaper nenbe tame emne ere yaper sein nente o beke kip nen, e eteri wos. Ere etepke abobetem.
1PE 2:24 Metye. Tame eme erne mek kwanem, ere nerem nenbetem wule yaper akei peten sen ek sam. Nema wule yaper mesginen wule yenbowou nenbetete, eke ere nemne kobo lan sam. Ye. Eter mus eisau metem, eke nema tatame yenbo tem.
1PE 2:25 Kem sipsipkap temenem, kem kom mesginen boulke belen yimkap, sene kem sipsip lakerebe tame erne sene yan lamkap. Jisas ere Keremri Wou Noub Lakerebe Tame.
1PE 3:1 Kem tame yiten ta kem tame etemri kulke temente. Kem emne tuma som mane wote. Etepkap God eri tuma beke met tame kau eme kemri nenbe wule yenbo latek, eme God erne kir abote.
1PE 3:2 Ye. God erne aken wule yenbo nenbe ta, tame kau eme kemne etep late, etepkap eme God erne kenawaike abote.
1PE 3:3 Kem wusom yenbo labe kerap yenbotanbo mane kenake wolete. Kem tare take mane gusen peiken yate. Kem golke nenem kerap yenbo mane som wolete.
1PE 3:4 Tatame eme kemne yenbo late, kem gwopke tete. Kem pap yenbo ten tuma elen me namdete. Ete wule e yaper beke te golke nenbe gabo yase yenbokap. Eke God ere ete wule metekwasbe.
1PE 3:5 Kiyi temenem ta yenbosubu eme etepkap wule nenbetem, etepkap tatame eme emne yenbo labetem. Eme God erne kenawaike abon eme tame etemri kulke wurin temenem.
1PE 3:6 Sera, Abraham eteri ta, te etepke abobetem. Te tame eri tuma noub meten tobon erne keryen wobetem. Kem etepkap wule yenbo tobon be wos be wos beke ak, kem Sera etetri yenkap tete.
1PE 3:7 Etepkap, kem taken tame, kem keremri ta emne noub abon emne yenbo nenbetete. Ta eme mure eisau berai, etepkap kem emne yaku kobo lan emne tuma yenbo wote. God ere emne kobo kir lan keremken kir sene pette, eke kem emne etep nente. Kem emne wule yenbo beke nen, kemri God eterken namdete tuma ere beke kip met.
1PE 3:8 Tuma omote nenbe, an kemne etep wobe. Kem akei kem selpap wurisubuk temente. Kem awoawo kobo labetete. Kem geisimase emne noub nenbetete, emne pap yewobetete. Kem maimewou mane abote.
1PE 3:9 Tatame eme kemne yaper wote, kem emne yaper awosein mane wote. Eme kemne yogwu wotoute, kem emne yogwu awosein mane wotoute. Eme kemne yaper nente wote, kem God erne womettek, ere emne yenbo nente. God ere kemne etep tete eke wopetem. Etepkap, ere kemne kuyese yenbo nente nenbe.
1PE 3:10 God eteri tuma etep wobe. Eike tatame eme noub temente abobe, eme yabel yenbo late abobe, eme beke nenen ek late? Eme tuma yaper mane wote. Eme tuma mane yikwokwote.
1PE 3:11 Eme wule yaper magel tayen wule yenbo nenbetete.
1PE 3:12 Wule yenbo nenbe tatame emne Keryen ere lakerebe. Emri wobekap ere etep noub metbe. Wule yaper nenbe tatame emne Keryen God ere ragi eyin, pap wayebe. Etep wobe.
1PE 3:13 Kem wule yenbo noub nente abobe, eike eme kemne yaper beke kip nen?
1PE 3:14 Kem wule yenbo nente wote, sene kau tame eme kemne yaper nente wote, kem pap yaper mane tete. Kem emne mane akte. God ere kemne noub nente, kem metekwaste.
1PE 3:15 Kem keremri porerek etep abobetete. Krais ere areri Aneyen. An eteri kulke tetan. Etep abote, tatame eme kemne wolate. Beke kem Krais erne kenawaike abobe? Etep wolate, kem emne noub awosein wote. Kem kiyi noub abon emne noub awosein wote.
1PE 3:16 Kem emne wule yenbok elen me awosein wobetete. Kem wule yenbowou nenbetete, etepkap kemri porere yenbo temente. Kem etep nente, eike tatame eme kemne tuma yaper wote, eme kemri wule yenbo lan sebera yate. Kem Krais eteri wakse, kem wule yenbowou nenbe, eme kemne tuma yaper bepou me wobe, eke eme sebera yate.
1PE 3:17 Kem wule yenbo nenbetetek, God ere kir wote, eme kemne yaper nente wote, e yenbo. Etepkap kem sig yenbo pette. Kem wule yaper nente, eme kemne yaper awosein nente, kem sig yenbo beke kip pet. Berai. Kem sig yaper pette.
1PE 3:18 Krais eter kir ere mus metbetem. Eter ere keremri nenbetem wule yaperke sam. Tewo wurik ere akei nenbetem wule yaperke sam. Etep tem, ete omom. Ere sene beke kip sa. Ere tame yenbo, ere nemne tame yaper kobo lan sam. Etepkap, ere nemne God eterke panen yibe. Eteri wusom eme pen sam, sene God ere erne wou sene newom, ere som tetan.
1PE 3:19 Eteri Wou ere gabo komke yin etek ten yamenem kiyi saiwom tatame emne tuma wusoubetem.
1PE 3:20 Ete gabo, Noa ere temenem yabel eme kelpe tatame temenem. Temenem, eme God eteri tuma naswoyin beke nen. God ere emne koulawoyim, eme selpap yenbo beke pet. Ete yabel Noa ere sip eisau wuri nenem, tatame ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela) etemwou eme sipke wurim, eme okke beke an sa. Etemwou eme kelpe tem.
1PE 3:21 Eme ok mesginin kelpe temkap, e gwopte kem baptais ok wirube wulek tatame ager tebe. Baptais ok wirube wule e ok wibe wule berai. Baptais ok wirube wule e gwopkap. Jisas Krais ere san sele mei mesginin wayen yim, eke tatame eme God erne wolate, ere emne selpap yenbo newote. Etep ten emne baptais ok wirute.
1PE 3:22 Jisas ere Hevenke yawom, ere God eteri yamame yekwok siten. Etek siten, God eteri komri tame, keryen tame, mureken tame, akei eme Krais eteri kulke tetan. Eter ere nemne sene petbe.
1PE 4:1 Krais ere eteri wusomke mus eisau metbetem, eke ere eteri porerek abobetemkap, kem etep abon mure pette. Mus metem tatame eme wule yaper sene beke nen.
1PE 4:2 Etepkap kem gwo nowselke temente, kem nowselri porere sene mane nente. Kem God eteri porerewouke tobote.
1PE 4:3 God erne beke abo tatame etem nenbekap, kiyi kem etep nenbetem. Eme sir yibe, eme wule yaper pap wayebe, eme ok yaper an sisi pebe, eme lomduwo tesen wule yapersaper nente abobe, eme belebalebe, eme sukye yaper worabe. Kiyi kem etepke nenbetem, e yau.
1PE 4:4 Sene kem etemken etepkap wule yapersaper beke nen, eke eme kemne abolawoibe, eme kemne nogwape tuma yaper wobe.
1PE 4:5 Metye. Yuri eme God eteri bitimi tobok teten God ere etemri nenbetemkap wometen emne tuma namdete nenbe. Ye. God ere kelpe tetan tatameken kiyi saiwom tatameken emne sin late nenbe.
1PE 4:6 Eteke saiwom tatame eme God eteri tuma yenbo kiyi metem. Etem tebetemkap God ere si lan emne tuma namdete nenbe. Wou sene petem tatame eme God eterken som temente.
1PE 4:7 Jisas ere sene yate yabel mekin mekinye. Eke kem porere yenbo ten noub abote. Etep tete, kem God erken tuma noub namdete.
1PE 4:8 Eisau wos wuri kem kiyi nente. Kem awoawo noub abon kobo labetete. Noub abon kobo labe wule ere nogwape wule yaper emne teitkwunbe.
1PE 4:9 Kemne yan lan tatame kem emne pap yewon awos newon an tukna emi newote. Kem pap yenbo ten etep nenbetete.
1PE 4:10 God ere kemne wurare wurare epkap epkap mure newom. Kem ete mure noub peten awoawo kobo late. Kem etep nente, kem God eter pap yewobe wule noub lakeren yaku yenbo nente.
1PE 4:11 Tuma wusoube tame eme God eteri wobe tumawou wusoute. Kobo labe tame, eme God ere emne newobe murek yaku noub kerete. Etep tete, Jisas Krais eterke God ere sig yenbo pette. Ye. God ere kom panen som site nenbe. Eri sig eisau som temente. Nema etep wobe. E seken.
1PE 4:12 Ari tamesip yenbo, be wos kemne seilan kem mus eisau mette, kem mane wouken akte. E be wos berai. Kem mane ep abo ep abote.
1PE 4:13 Berai. Kem metekwaste. Kem Krais eteri metbetem muskap mette, kem Krais eteri tamesip tete. Yuri Krais ere sig eisau tete, kerem kir, kem metekwaswaite.
1PE 4:14 Kem Krais eteri wakse tebe, tatame eme kemne tuma workwoyeken reste, kem metekwaste. Nema etep late, nema mette, sig eisauken Wou, ere God Eteri Wou, ere keremken tetan.
1PE 4:15 Metye. Keremri tatame eme wule yaper mane nente. Tatame eme alwo pen sabe, sir petbe, wule tousibe, o kerebe tuma wobe. Etep tebe tatame eme mus eisau mette nenbe. Kem etepkap mus mane kir mette.
1PE 4:16 Kem Kristen wule tobobe, eme kemne yaper nenen kem mus mette wote, kem sebera mane yate. Berai. Kem Krais eteri wakse, eke kem God erne pir won eri sig eisau wobetete.
1PE 4:17 God ere tatame nogwape emne sin late nenbe. Eteri wakse ere emne kiyi sin late. Sene ere eri tuma yenbo naswoibe tatame emne beke nente? Ere emne yapersubuwai nente nenbe.
1PE 4:18 God eteri tuma etep wobe. Wule yenbo nenbe tatame eme yenbo agetage beke te. Etep tebe, wule yaper nenen God erne magel taibe tatame eme yenbo beke kip te.
1PE 4:19 Etepkap, God ere kiyi mus mette wom Kristen tatame, kem wule yenbo som tobobetete. Keremne seikim God eterne kem kenawaike som abobetete. Ere kemne yenbo nente wom, ere etep tete nenbe.
1PE 5:1 Sene an keremri Kristen lakerebe tame emne tuma wuri wote. Aren kir, an Kristen lakerebe tame. Nema yaku kere tamesip. Krais ere mus metbetem, an etep ari lek lam. Krais eri mure eisau genik tete, an etep kir lan mure kir peten metekwaste nenbe. Etepkap an kemne yaku tuma wuri wote.
1PE 5:2 An kemne wobe. Kem God eteri tatame emne noub lakerebetete. Eme sipsipkap, God ere emne keremri letke rasen lakerete wom. Tatame eme kemne mane egiyen kem yaku ek kerebetete. Berai. Keremri porerek kem yaku metekwasen kerebetete. God ere etep wobe. Kem tokwo pette mane abote. Kerem, kem yaku papke abon muresen kerebetete.
1PE 5:3 Kem keremri kulke tetan tatame emne mane teitkwunen emne tuma mane nubke wote. Kem God eteri wule yenbowou tobon emne wule yenbo kuyese peterate. Kem etepkap tete, eme kerem nenbe wulekap kir noub etep tobote.
1PE 5:4 Etep tete, Kristen Lakerebe Apeilake Eisau ere genik tete yabelke kem som temente sig yenbo pette nenbe.
1PE 5:5 Kem tametobo yen, kem etepwou nente. Kem Kristen lakerebe tame etemri kulke temente. Ye. Kem akei, kem maime teitkwunen awoawo kobo labetete. God eteri tuma etep wobe. Maime gabebe tatame God ere emne teitkwunbe. Maime teitkwunbe tatame emne God ere pap yewon noub nenbe. Etep wobe.
1PE 5:6 Kem mureken God eteri kulke temente. Kem keremri sig maime teitkwunte. Etep tete, God eter wote yabelke ere kemne sig eisau wote nenbe.
1PE 5:7 Ere kemne noub abobe, eke kemri akei abolawoibe wosken nenlawoibe wosken kem eteri letke raste.
1PE 5:8 Kem noub la. Kem eisa eisa. Kemri peiktame, Satan, ere mekinke sewurbe. Boulri laion ere sewuren taye pitbekap, Satan ere etepke tebe, ere tatame emne tan om ate sopen sewurbe.
1PE 5:9 Kerem mus metbekap, nogwape nowselri Kristen geisimase eme epkap epkap mus kir metbe. Kem etep meten, eke kem God erne kenawaike abon noub teten Satan erne wotakete.
1PE 5:10 Kem mus meten kerake tete, pap kenake metbe God eter, ere kemne eyaren nenewayen tetruwun mure sene newote nenbe. Ye. Krais eterke God ere kemne wopeten kem eteri kom yenbok yin noub som temente nenbe.
1PE 5:11 Eteri mure eisau e som temente nenbe. E seken.
1PE 5:12 Sailas ere ane kobo lan an gwo tuma kerawai kemne bas rasbe. An wobe, ere tuma noub metbe mase. Kem pap yenbo tete, an etep abobe, eke an gwo tuma kemne bas rasbe. E God eteri pap yewobe tuma seken. Kem e tuma noubwai sebetete.
1PE 5:13 Babilon komke tetan Kristen etemne kir, God ere emne wopetem, eme kemne pir wobe. Ari yen, Mak, eter kir, ere kemne pir wobe.
1PE 5:14 Kristen pap yewobe wulek kem awoawo pir won tak awoawo kerete. Kem Krais erken tetan tatame, kem pap yenbo temente. Pita ere bas rasem tuma ab eteke.
2PE 1:1 An Saimon Pita an kemne siglou bas rasbe. An Jisas Krais eteri yaku kerebe tame, an eteri aposel tame. Neremri Godken neremne Sene Petbe Tame, Jisas Kraisken epe yenbosubuwai, epe nemne wule yenbo nenem. Wule yenbo nenemke, nerem kenawaike abobekap, kem etep kir kenawaike abobe.
2PE 1:2 Kem Godken Aneyen Jisasken epne metten, eke an abobe, epe kemne kobo kenake lan noub nenen kem pap yenbo temente.
2PE 1:3 Krais ere sig eisau tetan tame, ere tame yenbosubuwai. Eter ere nemne wopetem, eter yenbo tetankap, ere nemne etep tete wom. Nema erne metten, erne kenawaike abobe. Eke be mure nema eiksebe, God ere mure nogwape tetan tame, ere nemne newote, nema wule yenbo kuyese ek nenbetete.
2PE 1:4 Etep tebe, nemne kiyi wom tuma yenbosubuwai, ere nemne etep nenbe, ere nemne mure newobe. Ete mure kem peten nowselri wule yaper kuyese amekwunbe. Ete wule yaper e tatame etem wule yaper nente pap wayebe, e wule ere tatame emne yaperwai nenbe. Kem kuyese amekwunbe, eke kem God eterkap tete.
2PE 1:5 Etepkap, kem etep abon yaku muresen gwopke kerete. Kem kenawaike abobe, kem etepwou mane nente. Kem kenawaike abobe, sene kem wule yenbo kir nenbetete. Wule yenbo nenbetete, sene kem porere yenbo kir petbetete.
2PE 1:6 Porere yenbo petbetete, sene kem kemri selpap yaper kir teitkwunbetete. Teitkwunbetete, sene kem mus meten taskwurbetete. Taskwurbetete, sene Krais eter nenbekap, kem etep nenbetete.
2PE 1:7 Etep nenbetete, sene kem Kristen geisimase emne abon kir yenbo nenbetete. Etep nenbetete, sene kem akeite tatame emne abon kir yenbo nenbetete.
2PE 1:8 Neremri Aneyen Jisas Krais, kem erne metten. Ete wule kem nogwape som tobobetete, kemri mettenkap e oksubu beke kip yi. Berai. Kem supa nogwape yabe mekap tete.
2PE 1:9 Ete wule yenbo beke nen tatame eme le yaper ten le siten tamekap. Ete tatame God ere emri nenbetem wule yaper kiyi peten sepitim, sene eme etep wan getbe, eke eme wule yenbo sene beke kip nen.
2PE 1:10 Ari geisimase, God ere kemne kenem, ere kemne wopetem, etepkap kem eteri wule pap etewouke ten muresen nenbet. Kem etep tete, kem God erne beke kip mesgin.
2PE 1:11 Etepkap, keremne Sene Petbe Tame, Aneyen Jisas Krais, eteri som temente komke kem kuyese etek yin temente nenbe.
2PE 1:12 An kemne woye tuma e tuma seken kem kiyi metem, kem noub seten. Ete tuma kem mane eiksete, eke kwokwos kwokwos ete tuma an kemri porere som tagwobe.
2PE 1:13 An kelpe temente, an kemne God eteri tuma kupa som wobetete. An abobe, an etep tete, an wule yenbo tobobe.
2PE 1:14 An metten, an sate mekin mekinye. Kerake tete, an gwo more wusom mesginte. Neremri Aneyen Jisas Krais ere ane ete tuma noub wusowum.
2PE 1:15 Eke gwopte an tetan, an yaku eisau keren kemne tuma som wobetete. Sene an sate, kem ete tuma beke kip eikse, kem kuyese som noub abobetete.
2PE 1:16 Neremri Aneyen Jisas Krais ere mureken, ere sene yate. Nema kemne etep kiyi wusowum. Nema wusowum, nema eike tameri porerek yikwokwo sike kemne beke wusou. Berai. Nerem, nema eteri mure eisau neremri lek lamkap, nema kemne etep wusowum.
2PE 1:17 Apei God ere Krais erne sig eisau wom yabel nema kir temenem. Mure eisau tetan God ere Hevenke temenem, ere etep wom. Gwote tame ere Areri Yen. An erne metekwasbe. Etep wom.
2PE 1:18 An akeite tameken nema ete kow yenbok eterken etek temenem, e Hevenke yam tuma nema etep kir metem.
2PE 1:19 Nema etep metem, nema God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame etem wusoubetem tuma kenawaike sene abobe. Krais ere yate tuma eme kiyi wusoubetem. Kerem, kem e tuma noub mette, e yenbo. Etemri tuma e kerneirik kukbe tukap. Ete tu ere kuken yin Sou Koub ere keremri selpapke wayen eikap berabe. Etepkap kem God eteri tuma noub meten yin Krais ere sene yate.
2PE 1:20 Gwo tuma eisau kem kiyi noub mette. God eteri tuma wusowun bas rasbetem tame eme emri porerek etep beke nen. Berai. God Eteri Wouke eme God eteri tuma somo noub meten wusowun bas rasbetem. Etepkap nema God eteri tuma somo neremri porerek kuyese noub beke kip met. God Eteri Wouke nema ete tuma noub mette.
2PE 2:1 Kiyi kau tuma yikwokwon wusoubetem tame eme temenem, eme tatame emne yikwokwo tuma wusoubetem. Etepwou tetan. Kau tuma yikwokwon wusoube tame eme kemne selpap yaper nente yabe. Etep tete, emne Sene Petem Aneyen eme erne neisen etep wote. Krais ere beke te. Etep tete, eme agetage yaper tete nenbe.
2PE 2:2 Tatame nogwape eme tuma yikwokwon wusoube tame emri sir yibe wule lan tobote. Etep tete, Kristen berai tatame eme Kristen wule tuma seken yaper wote.
2PE 2:3 Ete tuma yikwokwon wusoube tame eme be wos be wos nogwape pette pap wayen eme kemne tuma yikwokwon kemri kel pette. Kiyisapewai God ere emne tuma namdete wom. Emne pik pete tame ere emne ei siten, emne lakerebe.
2PE 2:4 Kiyi God eteri komri tame kau eme wule yaper nenem. Nenem, God ere emne lewouke beke la. Ere emne ker tetan komke won yin etek temenem. Eme okmoi kerneirikapke tetan, God ere tatame emne sin late yabel eme kouten.
2PE 2:5 Kiyisapek temenem tatame, God erne magel taibetem tatame, God ere emne lewouke beke la. Berai. Ere mou nogwape won tin ok ere wayen gwompitin, emne okke an saiwon munem. Noa eter, ere wule yenbo wusoubetem tame, eke eterne, ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) yentaken etemnewou God ere emne sene petem, eme kelpe tem.
2PE 2:6 Kom pes, Sodomken Gomoraken epri tatame eme yaper nenbetem, eke God ere ete kom pes epne tuma namden ker won yeirin kerke eyin muksim. Etep tem, sene God erne magel taibe tatame eme etep abote, God ere emne nente nenbekap, eme etep mette.
2PE 2:7 Lot ere ete komke temenem, God ere erne kobo lan ere kelpe tem. Lot ere tame yenbo, eteri komri tatame eme wule tousin sir yibetemkap, ere etep labetem, ere pap yaper metbetem.
2PE 2:8 Ere tame yenbo, eke ere tame yaper emken temenem, kwokwos kwokwos ere emri yaper nenbetemkap labetem, emri tuma yaper ere metbetem, eke ere pap yaperwai tebetem.
2PE 2:9 Etepkap nema metten, wule yaper e God erne abobe tatame emne seilabe. Aneyen ere emne kobo kuyese late, eme muresen tete. Etepwou berai. Wule yaper nenbe tatame, Aneyen ere emne kuyese keresukun paku pen yin tatame emne sin late tuma namdete yabel tete.
2PE 2:10 Sir yite pap wayebe tatameken wan gwole ten God eri tuma naswoibe tatameken emne God ere yaper kenake awosein nente nenbe. Etem, eme tuma beke met, eme muresen teten emri selpap yaper etepwou nenbe. Etem, eme God eteri komri tame emne beke abo. Berai. Eme emne tuma workwoyeken resbe.
2PE 2:11 God eteri kom tame eme etep beke nen. Eme mure eisauwai tetan, eme tuma yikwokwon wusoube tame emne teitkwunten. Etep tebe, eme emne tuma awosein beke kwoye, eme emne Aneyen eteri bitimi tobok tuma beke namde.
2PE 2:12 Etek tuma yikwokwon wusoube tame eme portob etemri porerekap nenbe. Portob emne tame eme emne pen sabekap, God ere ete tame emne etepke tete nenbe. Be tuma eme beke met, e tuma eme etep yaper wobe. Tame eme portob pen sabekap, God ere emne etepke pen sate nenbe.
2PE 2:13 Eme tatame emne nenen eme metbe muskap, God ere emne etep yaper awosein nente, eme mus mette nenbe. Eme wule yaper kom genik nenen metekwasbe, wain ok yaper an sisi pen tesbekap. Eme keremken wurisubuk sin a abe, eme kemne tuma yikwokwon metekwasbe. Eme etep nenbe, kemri sig e yaper tebe.
2PE 2:14 Eme ta emne lek neis peten sir yite abobe. Kwokwos kwokwos eme wule yaper nente se kwoikap sabe. Eme mureken berai tatame emne yaper nente seilabe. Eme wos nogwape petbe wule akei porerek petem. Eke God ere emne yaperwai nente nenbe.
2PE 2:15 Eme kelu yenbo mesginen kelu me belebe. Kiyi temenem tame, Beor eteri yen Balam, eter yibetem kelu yaperke eme etek yibe. Ere wule yaper nenen kel peten metekwasbetem tame.
2PE 2:16 Etep tebetem, Balam eteri donki por ere tame tumakap namden maime a Balam eri nenbetemkap wotakem. Etepkap ete tuma wusoubetem tame, Balam, ere donki por eri tuma noub meten selpap yaper mesginem.
2PE 2:17 Ete tuma yikwokwon wusoube tame eme gwopkap. Eme ok sikelin sibe okmoikap. Poli yan nel kerbou auk seitbekap, eme etepkap. God ere kiyi wom, eme kerneiriwaike temente nenbe.
2PE 2:18 Eme maime kworere gaben tuma bepou me wobe. Tame eme boulri om ap manke petbekap, eme ete wule yaper tasen mesginbe tatame emne woyenbo woyenbon emne sir yite seilan eme wule yaper sene nenbe.
2PE 2:19 Eme etep wobe. Kem neremkap tete. Nemne be wos wuri beke keresuk. Nema neremri porerewou nenbe. Etep wobe, eke eme wule yaper nenbe. Ete wule yaperke eme yaper tete nenbe. Ye. Be wule tatame eme meten tobobe, eme ete wule eteri kulke tetan.
2PE 2:20 Eike tame ere Aneyen Jisas Krais, nemne Sene Petbe Tame, erne kenawaike abon nowselri wule yaper mesginte, sene ere wule yaper eri kulke sene wurin wule yaper sene nente, etep tebe tame ere yapersubuwai tete nenbe.
2PE 2:21 Ye. Ete tame ere Wule Yenbo pauk beke met, ere yaper pauk beke kip te. Eme ete Wule Yenbo meten magel tayem, e yaperwai.
2PE 2:22 Eter nenbekap, e tame nogwape eme etep wobe. Wale eme kwusrasbe, eme maime sene abe. Por eme ok wiyin, eme sene yin tilbube emik sene warbe. Ere etepke tebe. Eme etep wobe.
2PE 3:1 Ari tamenowu yenbo, gwo siglou ete siglou pes an kemne sene bas rasbe. Kem yenbo woswou abote, eke ete siglou pes an kemne tuma yenbo bas rasen kemri selpap etep tagwobe.
2PE 3:2 God eteri kiyisape temenem tuma wusoubetem tame yenbo eme wusoubetem tuma kem sene abote. Aneyen ere nemne sene petbe tame, eter kemne nente wobetem tuma aposel tame eme kemne wusoubetem. Ete tuma kem sene abote, an etep abobe.
2PE 3:3 Tuma wuri kem kiyi mette. Jisas ere sene yate yabel mekin mekinye, kau tame eme etemri papke abobe wule yaperwou nente nenbe. Eme kemne yan lan kemne tuma kwoyeke resen etep wote.
2PE 3:4 Kap Jisas ere sene yate wom. Ere mak tetan? Ere beke ya. Kiyi yeiwarege eme temenemkap, gwopte kir tetan, etepkap som tetan. Kiyi nowsel seikim yabelkap, etepwou som tetan. Jisas ere beke kip ya. Eme etep wote nenbe.
2PE 3:5 Gwo tuma eme abote mo wobe. Kiyisape God ere womke, nel ek tem. Kerkere ok tem, sene God ere nowsel seikim, sene ok ep yekwo ep yekwo ganwouke tem.
2PE 3:6 Etep tem, yuri God ere womke, nogwape ok eisau wayen gwomun tatame akei eme okke an saiwom.
2PE 3:7 God eteri tumak nelken nowselken epe som tetan, kerke eite yabel kouten. God erne magel taibe tatame emne tuma namden kerke eite yabel ete yabel nelken selken kir kerke eite.
2PE 3:8 Ari tamenowu yenbo, tuma wuri kem mane wan gette. Aneyen ere etep abobe. Yabel wuri e nabe nogwapekap, 100 nabekap. Nabe nogwape, nabe 100 e yabel wurikap. Epe kirkir. Ere etep abobe.
2PE 3:9 Aneyen ere sene yate, tatame yaper emne tuma namdete, ere etep wom. Kau tatame eme etep wobe. Ere etep beke kip nen. Etep wobe. Metye. Aneyen eter tete womkap, ere etep tete nenbe. Tatame eme yaper tete, ere etep mo wobe. Tatame eme wule yaper mesginte, ere etep abobe. Eke ere epi beke kip ya, kemne epi beke kip pe, ere som kouten.
2PE 3:10 Sir petbe tame eme berasen elen me yabekap, Aneyen ere tatame emne tuma namdete yabel ere etepke yate nenbe. Ete yabel kukwon eisau nelke mette nenbekap, nel sene beke kip te. Nelri sow akei emne kerke eyin sene beke kip te. Nowselken nowselke tetan wosken akei eyin sene beke kip te.
2PE 3:11 Akei wos etepke omote nenbe. Etepkap sene kem beke nente? Sene kem wule yenbowou nenbet. God eter wobekap kem etepwou nenbetete.
2PE 3:12 God eteri yabel kem etep noub kowun wule yenbowou muresen tobobetete, eke ete yabel agetage yate. Kem etep tete. Ete yabelke nel ere kerke eyin sene beke kip te. Nelke tetan wos, lup, yabel, sow eme kerke eyin oksubu tete nenbe.
2PE 3:13 God ere nelken nowselken ager sene kena seikte nenbe. Wule yenbowou etek temente. Eke nema etep kouten.
2PE 3:14 Tamenowu yenbo, ete wos tete yabel kem etep kouten, eke kem wule yenbo muremare sen tobobetete, kem wule yaper mane nente. Etep nente, God ere late. Kem tatame yenbo temente wote, ere kemne ei beke te, kem eterken noub me temente.
2PE 3:15 God ere wule yaper nenbe tatame emne epi beke pe. Berai. Eme wule yaper mesginen yenbo tete, eke ere etep kouten. Ete tuma neremri lake yenbo, Pol, ere kemne etep kiyi bas rasem. God ere erne porere yenbo newon ere kemne etep bas rasem.
2PE 3:16 Ye. Eter bas rasbetem siglou akei ere ete tuma etep kir bas rasbetem. Eri bas rasbetem tuma, kau e kik tetan tuma. Worisubu tetan tatame eme akeite akeite tuma kenawaike metbe, eme Pol eteri tuma noub beke met, eme tuma yaper wobe. God eteri bas rasten akeite tuma kir, eme etepwou nenbe. Etepkap nenbe tatame eme yaper tete nenbe.
2PE 3:17 Tamesip yenbo, ete wos ete tete nenbe. Kem etep metten. Etepkap kerem, kem eisa eisate, kem noub late. Wule tousibe tatame etem nenbe wule yaper kem mane nente. Kem noub tetankap, kem mane sene mesginte.
2PE 3:18 Neremne sene petbe tame, Aneyen Jisas Krais, eteri kobo labe wulek, eteri porere newobe wulek kem sespe tete. Eri sig eisau tetan. Eri sig eisauwai som temente nenbe. E seken. Pita ere bas rasem tuma ab eteke.
1JO 1:1 Nema Wouken Tuma eterke kemne bas rasbe. Eterke, tatame eme noub som temenbe. Kiyisapewai nelken nowselken mak seikmenem, ete Tuma ere temenem. Nema eri tuma metbetem, nemri lek nema erne labetem. Ye, nema lek labetem, nema erne letke kerelabetem.
1JO 1:2 Ete som temente Tuma ere more tamek tem, nema erne lam. Lam, nema tatame emne etep wusoube. Ete som temente Tuma, kiyi ere Apei God erken temenem, sene ere more tamek tem, God ere eterne nemne peteram.
1JO 1:3 Ye. Nema erne lam, erne metem, eke nema keremne kir wusoube. Nema Apei Godken Eteri Yen Jisas Krais eterken, nema etepken tetankap, kem neremken kir tete, nawo wurikap tete, nema etep abobe.
1JO 1:4 Nema pap yenbo meten, kenake metekwaste abobe, eke nema kemne gwo tuma bas rasbe.
1JO 1:5 Gwo tuma nema God Eteri Yen eterke metem, eke nema kemne wusoube. God ere tukap kereten. Ere yenbosubuwai nenbe. Ere kerneirikap beke te. Ere wule yaper beke nen.
1JO 1:6 Kerneirik sewuren wule yaper nenbe tatame eme mane etep wote. Nema God eterken belandeten. Emri etepkap wobe tuma eme yikwokwobe, eme wule seken beke tobo.
1JO 1:7 God eter ere tu. Nema ete tuke sewuren wule yenbo nente, God Eteri Yen eri nepke God ere nemne wirute, eke wurare wurare wule yaper ere peten sepitin nema tatame yenbo tete. Etep tete, nema Kristen geisimase etemken nawo wurikap tete.
1JO 1:8 Nema mane etep wote. Nema wule yaper beke nen. Etep wobe tame eme maime me yikwokwobe. Eme tuma seken beke wo.
1JO 1:9 Nerem nenbe wule yaper nema mane beraste. Nema God erne akei wusoute. Ere wule yenbo nenbe tame. Eter wobekap, ere etep nenbe. Eke ere nemne tuma beke namden magel beke tai. Berai. Ere neremri wule yaper akei peten sepitte, nema tatame yenbo sene ek tete.
1JO 1:10 God ere etep wobe. Akei tatame eme wule yaper nenbe. Etep wobe, eke nema mane etep wote. Nema wule yaper beke nen. Etep wobe tatame eme kir etep wobe. God ere tuma yikwokwobe tame. Etep wobe tatame, God eteri tuma e etemri porerek beke te.
1JO 2:1 Areri yen yenbo, kem wule yaper mane nente, eke an gwo siglou kemne bas rasbe. Tatame eme wule yaper nente, wule yenbowai tobobe tame, Jisas Krais, ere tetan, ere nemne kobo lan Apei erne etep wote. Ne emne mane tuma namdete. Etep wote.
1JO 2:2 Krais eter, ere neremri nenbetem wule yaperke sam, eke God ere neremri wule yaper peten sepitbe, ere nemne yaper awosein beke kip nen. Neremri wule yaperwou berai. Nowselri tatame nogwape etemri wule yaper kir Krais ere peten sepitim.
1JO 2:3 God eter wobekap nema etep meten tobote wote, etepkap nema noub abote, nema erne metten.
1JO 2:4 Eike tatame eme etep wobe. An God erne meten abobe, sene ere God eteri wobekap beke nen. Ete tatame eme me yikwokwobe. Eme tuma seken beke wo.
1JO 2:5 Tatame eme God eteri wobekap noub meten tobobe, ete tatame eme God erne pap yewobe. Tatame eme God eterken belandeten, eme etepkap tebe.
1JO 2:6 Krais eteri tebetemkap eme etep kir tebe. Etep tebe tatame eme God eterken belandeten.
1JO 2:7 Ari tamenowu yenbo, an kemne bas rasbe wule e wule ager berai. Kem ete wule kiyi metem. Kem Kristen tem yabel, kem ete wule metem. E kiyiri wule kerem kiyi metem.
1JO 2:8 Metye. Neir teketen ei berakwunbekap, yabel seken ere pasbe. Eke an kemne bas rasbe wule ete wule e ager. Ete wule e wule seken. Krais ere ete wule noub tobobe, kem kir, kem ete wule tobobe.
1JO 2:9 Eike tatame eme etep wobe. An God eteri yabel genik sewurbe. Etep wobe tatame eme Kristen geisimase emne pap wayebe, eme kerneirikapke som tetan.
1JO 2:10 Tatame eme geisimase emne pap yewon noub nenbe, eme God eteri tuke tetan. Ete tatame eme yenbo tetan, eme wule yaper beke nen.
1JO 2:11 Tatame eme geisimase emne pap wayebe, eme kerneirikapke tetan. Eme kerneirikapke sewurbe, eke eme le siten tamekap, eme kelu me belebe.
1JO 2:12 Ari yen yenbo, Krais eterke God ere kemri wule yaper peten sepitim. Eke an kemne gwo siglou bas rasbe.
1JO 2:13 Ane, kem etep metten. Nowsel mak seikmenem, Krais ere temenem, ere som tetan. Kem erne noub meten abobe, eke an kemne tuma bas rasbe. Tametaureyen, kem wule yaper nenbe tame, Satan, erne teitkwunten, eke an kemne tuma bas rasbe.
1JO 2:14 Kem yen yenbo, kem Apei God erne meten abobe, eke an kemne tuma bas rasbe. Kem ane, an kemne bas rasbe. Kiyisape temenem, som tetan God erne kem meten abobe, eke an kemne tuma bas rasbe. Tametaureyen, kem mureken, kem God eteri tuma keremri selpapke tetan, kem tame yaper Satan, erne teitkwunten, eke an kemne tuma bas rasbe.
1JO 2:15 Kem nowselri wuleken nowselri wosken mane abon pap yewote. Tatame eme nowselri wule abon pap yewobe, eme Apei God erne beke abon pap beke yewo.
1JO 2:16 Akei nowselri wule e gwopkap. Tatame eme wule yaper nente pap wayebe wule. Tatame emri wos lek lan malbe wule. Tatame eme awoawo gabebe wule. Etepkap wule e Apei God eteri wule berai. Ete wule e nowselri wule.
1JO 2:17 Nowselri wuleken nowselri malen pap wayebe wosken eme akei yaper tete, sene beke kip te. Eike tatame eme God eteri porere eteri wobekap tobote, etemwou eme noub som temente nenbe.
1JO 2:18 Areri yen, nowsel ere yaper tete yabel mekin mekinye. Kem kiyi metem, Krais eteri peiktame ere yate. Etep metem, eke Krais eteri peiktame nogwape eme yan tetan, eke nema abobe, nowsel yaper tete yabel mekin mekinye.
1JO 2:19 Ete peiktame eme neremri tamesip berai, eke eme nemne mesginen yim. Eme neremri tamesip temente wom, eme pauk neremken som tetan. Eme nemne mesginen yim, eke nema metten, eme nemri tamesip berai.
1JO 2:20 Kerem, kem God Eteri Wou eri mure nogwape petem, eke kem tuma seken metten.
1JO 2:21 An etep beke abo, kem tuma seken beke met. Kem metten, eke an kemne gwo siglou basbe. Tuma seken e yikwokwobe tumaken beke kip te. Kem etep metten.
1JO 2:22 Tuma yikwokwobe tame eme eike? Eike tatame eme etep wobe. Jisas ere God eter won yam tame berai. Etepkap wobe tatame eme God eteri peiktame. Eme epne Yenken Aken magel taibe.
1JO 2:23 Eike tatame eme Yen erne magel taibe, eme Ar erne kir magel taibe. Tatame eme Yen erne abon pap yewobe, eme Ar erne kir abon erne pap yewobe.
1JO 2:24 Kerem kiyi metem tuma, ete tuma kem muresen som kenawaike abobetete. Kem etep tete, kem Yenken Aken etepken som belandemente.
1JO 2:25 Krais eter ere nemne etep wom. Kem noub som temente nenbe. Etep wom. Ere etep tete nenbe.
1JO 2:26 Kau tame eme kemne tuma yikwokwolate, etepkap an kemne gwo siglou basbe.
1JO 2:27 Kem tuma wusoube tame kem beke kip eikse. Krais ere Eteri Wou kemne newom, ere keremken som tetan. Ere keremken tetan, eke kem porere beke kip eikse. Eter ere kemne akei tuma wusoube. Eter wusoube tuma e tuma seken, e yikwokwobe tuma berai. Eter wobe tuma kem etep meten tobote, kem eterken belandemente. Eke kem tuma wusoube, kem tame beke kip eikse.
1JO 2:28 Ye. Ari yen yenbo, kem eterken som belandemente. Etep tete, eter genik tete yabel kem beke kip berasen sebera beke ya.
1JO 2:29 Krais ere wule yenbowai nenbe tame. Etep metten tatame eme etep kir metten. Eike tatame eme wule yenbo nenbe, eme God eteri yen. Eme etep kir metten.
1JO 3:1 Awio, Apei God ere nemne pap kenake yewobe. Ere nemne pap kenawaike yewobe, eke ere nemne eteri yen wobe. E tuma seken. Nema eteri yen tem. Nowselri tatame eme God erne beke met, eke eme neremne kir beke met.
1JO 3:2 Ari tamenowu yenbo, nema God eteri yen tem. Tem, nema yuri temente nenbekap, nema etep mak metten. Tuma wuri nema metten. Krais ere genik tete yabelke eter tetankap nema etep noub late, eke nema eterkap tete nenbe.
1JO 3:3 Eike tatame eme Krais erne late kenawaike abobe, ete tatame eme emri selpap yaper mesginbe, Krais eter yenbosubuwai tetankap, eme etep tete abobe.
1JO 3:4 Wule yaper nenbe, e wule tousibe. Eke eike tame eme wule yaper nenbe, eme God eteri wule tousibe.
1JO 3:5 Krais ere tatame emne emri wule yaper peten sepitte yam. Eter maime ere wule yaper beke wuri nen. Kem etep metten.
1JO 3:6 Etepkap, Krais eterken belandeten tatame eme wos yaper som beke kip nen. Wule yaper som nenbetebe tatame eme Krais erne beke met, erne beke kip la.
1JO 3:7 Areri yen, kem eisa eisa. Tame wuri ere kemne mane tuma yikwokwote. Krais ere wule yenbosubuwai nenbe tama. Eke, wule yenbo nenbe tatame eme tatame yenbo.
1JO 3:8 Kiyisapewai Satan ere wule yaper tasen nenbetem. Etepkap, wule yaper som nenbe tatame eme Satan eteri tamenowu. Ete kobo, eke God Eteri Yen ere yam. Ere Satan eteri kerebe yaku yaperwai nente yam.
1JO 3:9 God eteri yen tem tatame, eme wule yaper beke kip nen. God Eteri Wou ere etemken tetan, eke eme God eterkap tetan. God ere etemri Apei, eke eme wule yaper som beke kip nen.
1JO 3:10 God eteri yenken Satan eteri yenken eme kenakena nenbe. Emri tebekap nema kuyese etep late. Wule yenbo beke tobo tatame, geisimase emne pap beke yewo tatame, eme God eteri yen berai.
1JO 3:11 God eteri tuma kiyi yam, kem etep metem. Nema geisimase etemken awoawo pap yewobetete.
1JO 3:12 Nema Kein eterkap mane tete. Ere Satan eteri yen, ere eri mase erne alwo pen sam. Beke Kein ere erne pen sam? Eter maime ere wule yaper nenbetem, mase ere wule yenbo nenbetem, eke ere mase erne pap wayen pen sam.
1JO 3:13 Areri geisimase, nowselri tatame eme kemne pap yaper ten pap wayete, kem mane ep abo ep abote.
1JO 3:14 Nema geisimase emne pap yewon noub nenbe. Etep tebe, eke nema abobe, yuri nema sate, nema gabo emri komke beke kip yi. Berai. Nema noub som temente. Pap beke yewo tatame eme sate, eme gabo etemri komke yite.
1JO 3:15 Tatame eme geisimase emne pap wayebe, eme alwo pebe tamekap. Alwo pebe tame eme noub som beke te. Kem etep metten.
1JO 3:16 Pap yewobe wule e gwopkap. Krais ere nemne pap yewon kobo lan sam. Etepkap nema kir, nema geisimase emne pap yewon kobo lan sate.
1JO 3:17 Kel worken tame eme wos eiksebe geisimase emne lewouke lan kobo beke la, ete tame eme mane etep wote. God eteri pap yewobe wule nema sebe. Eme etep mane wote.
1JO 3:18 Ari yen, nema pap yewobe tuma bepou mane wobetete. Nema geisimase emne pap yewon kobo seken lan noub nenbetete. E wule seken.
1JO 3:19 Nema tatame awoawo pap yewobe, nema wule seken noub tobobe. Etep tebe, nemri selpap maime tuma namdete, nema mane abote, God ere akei wos lan metten, ere neremri selpap ragerkwunte. Eke nema selpap yenbo sene tete. Sene nema God eteri bitimik tette, nema sebera beke kip ya.
1JO 3:21 Ari tamenowu yenbo, nemri selpap nemne maime kworere tuma beke namde, nema God eterken tuma kuyese siyewon namdete.
1JO 3:22 God eter wobekap, eteri metekwasbekap, nema tobobe, eke nema erne wolate wos ere nemne etep newobe.
1JO 3:23 Ere nemne etep wobe. Areri Yen Jisas Krais erne kem kenawaike abobetete. Kem awoawo pap yewon noub tobobetete. Ere nemne etep tete wobe.
1JO 3:24 God eteri wobekap tobobe tatame eme God eterken belandeten, God ere etemken belandeten. God ere Eteri Wou nemne newom, eke nema metten, God ere neremken belandeten.
1JO 4:1 Ari tamenowu yenbo, yikwokwo tuma kenake wusoube tame eme kom komke sewuren yikwokwo tuma wusoube. Eme etep wobe. God Eteri Wou ere neremken tetan. Etep wobe tame emri tuma kem epitage mane mette. Kem eisa eisa. Etemken tetan wou e God Eteri Wou o e omugabo etemri wou? Kem emne etepke noub late.
1JO 4:2 God Eteri Wou tetan tatame eme etep wobe. Jisas Krais eter ere more tameke yam. Etep wobe tatame, God Eteri Wou ere etemken tetan.
1JO 4:3 Eike tatame eme etep wobe, Jisas ere more tame berai. Etep wobe, eme God Eteri Wouken berai. Etemken tetan wou ere Krais eteri peiktame eteri wou. Kem kiyi metem, etepkap wou ere yate nenbe. An wobe, ete wou yaper ere nowselke yam, tetan.
1JO 4:4 Areri yen, kerem, kem God eteri. Eteri Wou ere keremken tetan. Kerem tetan Wou eri mure e eisauwai. Nowselri tatame etemken tetan wou eri mure e nebule. Eke kem yikwokwo tuma wusoube tame emne teitkwunten.
1JO 4:5 Eme nowselri tatame, eke eme nowselri wule wusoube, nowselri tatame eme etemri tuma noub metbe.
1JO 4:6 Nerem, nema God eteri yen. God erne metten tatame eme neremri tuma metbe. God erne beke met tatame eme neremri tuma beke met. Etep tetan, tuma seken wobe wouken yikwokwo tuma wobe wouken nema epne kenakena kuyese noub labe.
1JO 4:7 Tamenowu yenbo, nema awoawo pap yewote. Pap yewobe wule e God eteri wule. Pap yewobe tatame eme God eteri yen, eme God erne noub metten.
1JO 4:8 God ere pap yewobe wule eteri somo. Eke eike tatame eme pap beke yewo, eme God erne beke met.
1JO 4:9 God ere nemne pap yewobekap, ere nemne etep peteram. Ere Eteri Yen wurisubu erne nowselke won yam. Etepkap nema eterken tetan tatame nema noub som temente.
1JO 4:10 Pap yewobe wule ere gwopkap. Nema God erne kiyi pap beke yewo. Berai. Eter ere nemne kiyi pap yewon Eteri Yen erne won yam, ere neremri nenbetem wule yaper peten sepitim.
1JO 4:11 Tamenowu yenbo, God ere nemne etepkap pap kenawaike yewom, eke nema awoawo pap yewobetete.
1JO 4:12 Tatame eme beke wuri God erne etemri lek beke la. Nema awoawo pap yewote, God ere neremken temente. Eteri pap yewobe wule e neremke eisau tete.
1JO 4:13 God ere Eteri Wou nemne newom. Eke, nema metten, nema eterken belandeten, ere neremken belandeten.
1JO 4:14 Apei God ere Eteri Yen erne nowselri tatame emne sene pette eke won yam. Nema etep lam, eke nema akeite tatame emne etep wusoube.
1JO 4:15 Eike tatame eme etep wobe. Jisas ere God Eteri Yen. Etep wobe tatame eme God eterken belandeten, God ere etemken belandeten.
1JO 4:16 Nema maime meten kenawaike abobe, God ere nemne pap kenake yewobe. God ere pap yewobe wule eteri somo. Pap yewobe tatame eme God eterken belandeten, God ere etemken belandeten.
1JO 4:17 Neremke tetan pap yewobe wule ere eisau tebe, eke tatame emne sin late yabel tete, nema beke kip ak. Nema selpap yenbo ten me tette. Nema nowselke tetan, nema Krais eterkap tetan, eke nema beke ak.
1JO 4:18 Tatame eme pap yewobe, eme beke ak. Tatame emne pap kenawaike yewobe wule ere akbe wule teitkwunen be wos wuri beke ak. Akbe wule eri somo gwo. Tatame eme wule yaper nenbe, God ere emne yaper awosein nente, eke eme akbe. Etepkap, tatame eme be wos akbe, eme pap yewobe wule noub beke se.
1JO 4:19 God ere nemne kiyi pap yewom, eke nema tatame emne pap yewobe.
1JO 4:20 Tame ere mase erne lek labe, erne pap beke yewo, ere God erne lek beke la, ere erne mapeke pap yewote. Eke ete tame ere etep wobe, an God erne pap yewobe, sene ere mase erne pap wayebe, ete tame ere tuma yikwokwobe.
1JO 4:21 Krais ere nemne gwopke tete wobe. God erne pap yewobe tatame eme geisimase emne pap kir yewon noub eyarbe. Etep wobe.
1JO 5:1 Jisas ere Krais, God eter won yam tame. Etepkap, kenawaike abobe tatame eme God eteri yen. Ar eterne pap yewobe tatame eme eteri yen erne kir pap yewobe.
1JO 5:2 Nema God erne pap yewon eteri wobekap tobobe, eke nema metten, nema God eteri yen emne pap kir yewon emne noub eyarbe.
1JO 5:3 God erne pap yewobe wule somo gwo. Nema eteri wobekap noub meten tobote. God ere nemne wobekap e yaku eisau berai. Nema kuyese kerebe.
1JO 5:4 God eteri yen nogwape eme nowselri wule kuyese teitkwunbe. Nema God erne kenawaike abobe, eke nema nowselri wule kuyese teitkwunbe.
1JO 5:5 Eike nowselri wule teitkwunbe? Tatame eme kenawaike etep abobe, Jisas ere God Eteri Yen. Etep abobe tatame eme nowselri wule teitkwunbe.
1JO 5:6 Jisas Krais ere yam, ere baptais ok wirube wuleken nep yeirin sabe wuleken sen yam. Baptais ok wirube wulewou ere beke sen ya. Berai. Ere baptais ok wirube wuleken nep yeirin sabe wuleken sen yam. God Eteri Wou ere wule seken, ere etep wobe.
1JO 5:7 Wos mur eme etep wobe.
1JO 5:8 God Eteri Wouken okken nepken ete wos mur eme wurik ten tuma wurisubuke wobe.
1JO 5:9 Tame eme nemne etep wusoube, nema kenawaike meten abobe. God eter wusoube tuma e tuma eisau, ete tame emri wusoube tuma teitkwunbe. God eter, ere Eteri Yen eterneke tatame emne wusoube.
1JO 5:10 God Eteri Yen eterne kenawaike abobe tatame eme etemri porerek etep abobe. God eteri wobe tuma e seken. Eme etep kenawaike abobe. God ere Eteri Yen erne wobe tuma, God erne kenawaike beke abo tatame eme ete tuma kenawaike beke abo. Eke eme etep wobe. God ere tuma yikwokwobe tame. Etep wobe.
1JO 5:11 God ere wobe tuma seken ere gwo. God ere nemne sene pette, nema noub som temente. Eteri Yen eterke nema noub som temente.
1JO 5:12 Eteri Yen eterken tetan tatame eme noub som temente nenbe. God Eteri Yen eterken beke te tatame eme noub som beke kip te.
1JO 5:13 Kem God Eteri Yen erne kenawaike abobe tatame, kem noub som temente nenbe. Kem etep noub mette, eke an kemne etep bas rasbe.
1JO 5:14 Nema God erne be tuma wometbe, nema eteri porerekapke abon ek wometbe, etepkap neremri wometbe tuma ere noub metbe. Nema etep metten, eke nema erne beke ak, nema erne wometen pap yenbo tebe.
1JO 5:15 Nema erne wometbe tuma ere noub metbe. Nema etep metten. Eke nema erne wometbe wos ere nemne newobe. Nema etep kir metten.
1JO 5:16 Eike tatame eme Kristen mase erne lan ete mase ere ker tetan komke yibe wule yaper nenbe. Etep tete, ete tatame eme God erne wolate, Kristen mase ere som temente. Wule yaper kau nenbe tatame eme ker tetan komke beke kip yi, an eke wobe. Wule yaper kau tatame eme nenbe, eme ker tetan komke yite. Etep tete, an beke wo kem God erne etep wolate.
1JO 5:17 Tatame eme wule yaper nenbe, eme God eteri wule tousibe. Wule yaper kau tatame eme nente, eme ker tetan komke beke kip yi.
1JO 5:18 God eteri yen eme wule yaper som beke kip nen. Nema kir metten. God Eteri Yen ere emne ei sibe, eke Satan ere emne mapeke keresukte.
1JO 5:19 Nogwape nowselri tatame eme Satan eteri kulke tetan. Nema berai. Nema God eteri tatame, nema God eteri kulke tetan. Nema etep metten.
1JO 5:20 God Eteri Yen ere yan nemne porere newom, nema kir metten. Porere newomke, eke nema Keryen God seken erne metten. Nema Eteri Yen Jisas Krais eterken belandetenkap, nema Keryen God seken eterken kir belandeten. Krais eter ere Keryen God seken. Eter, ere noub som temente wule.
1JO 5:21 Areri yen, kem memakeken sukye yaper worabe wuleken magel taite. Jon ere bas rasem tuma ab eteke.
2JO 1:1 God eter wom taken etetri yenken an kemne gwote siglou bas rasbe. An Kristen apeilake, an wule sekenke an kemne pap yewon noub eyarbe. Arenwou berai. Nogwape tuma seken metten tatame etem kir eme kemne etep kobo labe.
2JO 1:2 Ete tuma seken e neremken tetan, e neremken som temente. Eke, nema kemne kobo lan noub nenbe.
2JO 1:3 Apei Godken Apei Eteri Yen, Jisas Kraisken epe wule seken nenen kobo lan noub nenbe, eke epe nemne noub eyarte, nemne kobo late, selpap yenbo newote.
2JO 1:4 Apei ere nemne wobekap, nereri yen kau eme etep nenbe, eme ete wule seken tobobe. An etep metem, an kenake metekwasbe.
2JO 1:5 Kristen ta yenbo, an nene noub etep wobe. Nema pap yewote. An nene wobe tuma e tuma ager berai. Ete tuma kem kiyi metem.
2JO 1:6 Pap yewobe wule eri somo ere gwo. God eteri wom tuma nema etep tobobetete. Kiyi eri tuma, eri wule kem etep metem. Nema akei, nema pap yewon eyarbe wule tobobetete.
2JO 1:7 Tuma kenake yikwokwon wusoube tame eme kom komke sewuren etep wobe. Jisas Krais ere more tame beke te. Etep wobe tame eme tuma me yikwokwobe tame. Eme Krais eteri peiktame.
2JO 1:8 Kem maime noub la. Kem yaku eisau keren kem Kristen tem. Eke kem etemri tuma mane meten keremri yaku oksubu mane yite. God ere kemne newote wom tokwo, kem ete tokwo akei pette, e yenbo.
2JO 1:9 Tatame eme Krais eter wusoubetem tuma noub beke kip tobo, eme ete tuma mesginen akeite tuma sene pette, ete tatame eme God eterken beke kip te. Tatame eme Krais eteri tuma noub som tobomente, eme Yenken Aken etepken som temente.
2JO 1:10 Eike tatame eme kemne yan lan Krais eteri tuma wotaken yikwokwo tuma wusoube, kem emne pap mane yewon kemri akek mane panen yite. Kem emne pir mane wote.
2JO 1:11 Emne pir wobe etepkap tatame eme etemri yaku yaper kir kerete tamesip tete nenbe.
2JO 1:12 Tuma nogwape an kemne wusoute abobe. Ete tuma an siglouke beke kip bas ras. An abobe, an kemne yan late, nema noub sin namdete. Etep namdete, kem pap yenbo ten metekwaste.
2JO 1:13 Kemri God eter kenem geisi etetri yen eme kemne pir wobe. Jon ere bas rasem tuma ab eteke.
3JO 1:1 An Kristen apeilake, an Gaius nene siglou bas rasbe. Gaius, ne areri Kristen mase yenbo. Wule sekenke an nene pap yewon noub eyarbe.
3JO 1:2 Ari tamenowu yenbo, an Apei erne wolabe, ne noub me temente. Ne kapoyi beke kip kei. Neri selpap porere e noub tetankap, neri wusom kir noub temente.
3JO 1:3 Tuma wusoube Kristen mase kau eme yan ane lan etep wom. Gaius ere wule seken tobobe tame. An etep metem, an metekwaswai tem. E seken, ne wule seken tobobe tame.
3JO 1:4 Ye. An metbe, ari yen eme wule seken tobobe. Etep metbe, an kenake metekwasbe.
3JO 1:5 Tamenowu yenbo, Kristen geisimase eme nene yan labe, ne emne pap yewon kobo labe. Kiyi mak lamenem mase emne ne etep kir eyarbe. Ne kenawaike abon etepkap yenbo nenbe.
3JO 1:6 Ete tame eme gwotek tetan Kristen geisimase emne neren nenbekap eme wusoube. Eme etep wobe. Gaius ere kobo labe tame. Eme etep wobe. Eme kom komke sewurte nenbe, be wos eme eiksete, ne God eter wobekap abon emne kobo late. Etepkap tete, ne wule yenbo tobote.
3JO 1:7 Eme Krais eteri yaku kom komke keren sewurbe, eme Kristen berai tatame emri tokwo beke kip pet.
3JO 1:8 Eke nerem, nema ete tame emne kobo labetete. Etep tebe, nema God eteri wule seken eri yaku kere tamesip tebe.
3JO 1:9 Nereri komri Kristen emne an ete tuma siglouke kiyi bas rasem. Etep tetan, Diotrefes ere ete Kristen tatame emne panen site abobe, ere ari bas rasem tuma beke met.
3JO 1:10 Etepkap an yate, an eteri tebekap kom genik wote. Eter wobe yikwokwo tumaken nemne tuma kwoyebe tumaken an genik wote. Ere etepwou beke nen. Berai. Ere kemne late yabe Kristen mase emne kir kobo beke la. Emne pap yewote wobe tatame ere emne wotaken emne etep wobe. Kem God eteri akek mane wurte. Kem sene yite. Etep wobe.
3JO 1:11 Tamenowu yenbo, tame yaper etem tetankap, ne etepkap mane tete. Tame yenbo etem tebekap, ne etep nente. Wule yenbo tobobe tatame eme God eteri yen. Wule yaper tobobe tatame eme God erne beke la.
3JO 1:12 Nogwape tatame eme etep wobe. Demitrius ere wule yenbo nenbe tame. Wule sekenke Demitrius ere tame yenbo. Aren an kir tem. Ne metem, an tuma seken wobe tame.
3JO 1:13 An nene tuma nogwape wusoute abobe. Ete tuma an siglouke beke kip bas.
3JO 1:14 An nene agetage yan late nenbe. An yate, nesa sin namdete.
3JO 1:15 Ne pap yenbo temente. Neri gwotek tetan tamenowu eme nene pir wobe. Ne areri tamenowu emne wurare wurare pir wote. Jon ere bas rasem tuma ab eteke.
JUD 1:1 An Jut, an Jisas Krais eteri yaku kerebe tame. An Jems eteri mase. God ere kemne wopetem tatame, an kemne siglou wuri bas rasbe. Apei God ere kemne pap yewon noub nenbe. Jisas Krais eter kir, ere kemne lakerebe, eke kem noub tetan.
JUD 1:2 God ere kemne pap kenake som yewobetete, kem pap yenbo som temente. Ere kemne pap som yewon kemne noub eyarbetete. An etep abobe.
JUD 1:3 Tamesip yenbo, God ere nemne sene petbe wule an kemne etep bas raste aboye. An sene aboye, an kemne akeite tuma bas raste. Ete tuma kem meten tobote. God ere eteri tatame yenbo emne kenawaike abobe wule newom. Ere wule wuriwou newom. Ete wule kem noub sen God eteri wule teitkwunbe peiktame emri wobe tuma naswoite.
JUD 1:4 Beke an kemne etep wobe? Metye. God eteri wule tousibe tame, kau eme elen me yan neremken tetan, nema etep beke la. God ere nemne kobo lan noub nenbe tuma eme etep neisen akeite tuma etep wusoube. Nema wule yaper nenbe, God ere nemne tuma beke namde. Etep wobe, sene eme neremne panen siten Keryen wuriwou, Jisas Krais eterne kir neisen etep wobe. Ere beke te. Etep wobe. Kiyisape God eteri tuma etep wom. Etepkap tame an emne tuma namden yaperwai awosein nente nenbe. Etep wom.
JUD 1:5 Keryen ere Israel tatame emne kiyi nenbetemkap, kem etep metten. Metten, kemri selpap an tagwote, kem ete tuma sene abote. Israel tatame eme kiyi kantri Isipke temenem, sene God ere emne sene peten panen yim, eme kantri Israelke yan etek noub temenem. Yan temenem, kau tatame eme God erne kenawaike beke abo, eke ere emne pen sam.
JUD 1:6 Kiyi God eteri komri tame kir, eme yaper nenbetem, God ere emne yaper awosein nenem. Eme yaku yenbo God eteri komke kerebetem, sene eme yaku mesginim. Etep tem, God ere emne emi yaperke won yim, ere emne som temente kepke peikem. Yuri God ere tatame emne tasen yaper awosein nente yabel tetek, ere eteri komri tame yaper emne tuma ek namdete nenbe.
JUD 1:7 God eri kom tame eme yaper nenbetemkap, Sodom kom, Gomora kom, etepken mekin temenem kom kir, ete komri tatame eme yaper kir nenbetem. Eme sir yibetem, tame eme etemwou etemwou sebera ya wos nenbetem. Etep tebetem, God ere emne yaper awosein nenem. Ere ete tatame emne ker sogwunen emne kerke akei eyin saiwom. Eke gwopte tetan tatame nogwape eme etep mette. God ere wule yaper nenbe tatame emne wule yaper awosein nente nenbe.
JUD 1:8 An kemne woye, yikwokwo tuma wusoube tame eme etepkap tebe. Emri nugsik tuknalabe wos eme nenbe, eme wule yaper nenen emri wusom yaper tebe. Eme Keryen God eteri kulke tete mo wobe, eke eme Keryen God eteri komri tame emne tuma kwoyebe,
JUD 1:9 Maikel ere God eteri komri tame etemri apeilake. Eter temkap eme etep beke te. Kiyi ere Satan erken Moses eri tame kupa pette walekap nayim, ere Satan erne tuma beke kwoye, erne ker beke wo. Berai. Ere Satan erne etep wom. God eter ere nene yaper awosein nente. Etep wom.
JUD 1:10 An kemne wobe. Yikwokwo tuma wusoube tame etem beke met wos eme ete tuma yaper wobe. Portoub eme etemri porerek nenbekap, yikwokwo tuma wusoube tame eme etepkap tebe. Etepkap tebe wule eme sate nenbe.
JUD 1:11 God ere emne yaper nente nenbe. Kiyi temenem tame, Kein, eri yaper nenemkap, eme etep nenbe. Balam ere kel pette won wule yaper nenbetemkap, eme etepwou abon nenbe. Kora ere Moses eteri tuma naswoyimkap, eme etepwou tebe, eke God ere emne akei pen saiwote nenbe.
JUD 1:12 Kem awoawo abon wurisubuk sin awos abe, eme keremken sin abe, eme awos abe wule yaper nenbe. Eme metekwasen awos eisau etemwou peten abe. Etep tebe, kemri sig yaper tebe. Poli yan nel kerbou auk seitbekap, etepkap eme kemne kobo beke la. Me supa yabekap kau me eme supa beke ya, etepkap ete tame eme wule yenbo beke wuri nen. Etepkap tame eme me teyin somoken kir yesen sepitbekap, eme etepkap. Eme tewo pes sabe tamekap.
JUD 1:13 Eme wule yaper nenbe, emri nenbekap e peikke yabe ok sarekap. Eme woropokap pelele sen yin sumabekap, eme kerawai ten kerneiriwaike yin sene wurbe. Kiyisape God ere wom, ete tame eme kerneriwaike som temente nenbe.
JUD 1:14 Adam eteri yen supa ep yekwo let ep yekwo let bor pes (7-pela) yuri tem tame eri sig Enok. Kiyisape ere yuri tete yikwokwo tuma wusoube tame emne abon etep wom. Yuri Aneyen ere yate, ere eteri komri tame nogwapewai emne panen yate.
JUD 1:15 Yate, ere akei wule yaper nenbe tatame emne tuma namdete nenbe. Eme God eteri tuma beke met, eme eri wule beke tobo, eke eme God erne tuma yaper won piwamunken gurabe. Eke ere emne yaper awosein nente nenbe.
JUD 1:16 An kemne wobe tame eme kwokwos kwokwos tuma som me gunbe. Eme tatame emne ker won emne kin yekwo tuma namdebe tame. Eme etemri porerewou tobon wule yaperwou tobobe. Eme etemri sig eisau maime gabebe. Eme etemri abobe wos pette o nente abobe, eke eme tatame emne woyebo kayebo tuma wobe.
JUD 1:17 Ari tamesip, Aneyen Jisas Krais eteri aposel tame etem kemne wusowum tuma, kem etep sene abote.
JUD 1:18 Eme kemne etep wom. Jisas ere sene yate yabel mekin mekintek, tatame eme God eri wuleken tumaken workwoyeke reste nenbe. Eme God erne beke abo, eke eme etemri papke abobe wos yaperwou nenbetete.
JUD 1:19 Ete tame etem, eme kom wuriri Kristen emne tuma yaper wusoube, eke tatame eme porere kenakena ten eme pekabe. Nowselri tatame eme tebekap, eme etepwou nenbe. God Eri Wou ere etemken beke te.
JUD 1:20 Tamesip yenbo, kerem kem kenawaike abobe wule yenbo noub sen kem Kristen sespe tete. God Eteri Wou ere kemne wobekap, kem God erken etep namdetete.
JUD 1:21 God ere kemne pap yewon noub nenbe. Eke kem erne beke mesgin, ere kemne etep som eyarbetete. Kem Aneyen Jisas Krais erne koute. Ere nemne kobo labe, eke ere yate, nema eterken noub som temente nenbe.
JUD 1:22 Porere pes tetan tatame emne kem kobo lan God erne kenawaike abobe tuma wusoubetete.
JUD 1:23 Ker tetan komke yite tatame emne kem agetage kobo lan sene pette, eme yenbo tete. Wule yaper nenbe tatame kem emne kobo late. E yenbo. Kupa yabe wos nema let beke kere, etepkap kem etemri nenbe wule yaper let mane kerete, kem aken ganke amekwunte.
JUD 1:24 Nema God eteri sig eisauwai wobe. Eter ere kemne kuyese lakeren kem wule yaper beke nen. Eter ere kemne eyaren kem tatame yenbo tete. Eter ere kemne panen yan kem metekwaswai ten eteri bitimi tobok noub tette.
JUD 1:25 Eterwou ere Keryen God. Neremri Aneyen Jisas Krais eterke ere nemne sene petbe. Nema eteri sig eisauwai wobe. Ere Keryen eisauwai. Ere mure eisauwai tetan. Ere akei kom panen siten. Kiyisape ere etep temenem. Gwopte kir ere etep som tetan. Yuri etepwou, ere etep som temente nenbe. E seken. Jut ere bas rasem tuma ab eteke.
REV 1:1 Yuri tete wos God ere Jisas Krais erne peteran etep wom. Ne areri yaku kerebe tatame emne gwote tuma wusowun, ete wos emne peterate. Etep wom. Eke Jisas ere God eteri komri tame wuri erne won yam, be wos be wos yuri tete, ere ane etep kir wusowum. Ere ane gwote wos eisau peteram. An Jon, God eteri yaku kerebe tame.
REV 1:2 God eteri komri tame ere ane peteram woskap, ere ane wusowum tumakap an bas rasbe. Bas rasbe, God eter wobetem tumaken Jisas Krais eter wobetem tumaken an tatame nogwape emne wusoube. Be wos be wos an lamkap, an akei bas rasbe, tatame nogwape eme late.
REV 1:3 An kemne bas rasbe wos e yurik tete nenbe. Eike tatame eme gwo siglou late, God ere emne kobo late, eme metekwaste. Eike tatame eme gwo tuma noub meten tobote, God ere emne kobo late, eme kir metekwaste. Ete wos tete yabel mekin mekinye.
REV 1:4 Kem kom ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) Esia provinske tetan Kristen tatame, an Jon an gwote tuma kemne bas rasbe. God ere kiyisapewai temenem. Gwopte kir, ere som tetan. Yuri ere yate nenbe. An abobe, God eter, ere kemne pap yewon kobo late, kem pap yenbo meten temente. Wou ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) eme God eteri wolbaye bitimi tobok tetten. An abobe, etem kir, eme kemne kobo lan yenbo nente.
REV 1:5 Jisas Krais ere God eteri tuma nemne noub wusoubetem. Eteri wobetem tuma e sekenwai. Eter ere sam, ere sene wayen taresin yim tame. Ere yuri wayen yite sa tatame etemri keryen. Ere nowselri keryen nogwape etemri keryen. An abobe, eter kir ere kemne pap yewon kobo late. Eter, ere nemne kobo lam. Ere nemri nenbetem wule yaper eteri nepke keyam, eke nema porere selpap yenbo sene petem.
REV 1:6 Ere wom, nema eteri tame supa tem. Ere wom, eteri Apei God eterne nema sukye wora tame tem. Tem, God eterne wobekap nema nenbe. Etepkap, nema eteri sig yenbosubuwai som wobetete.
REV 1:7 Ek la. Jisas ere nelgwanke yabe. Tatame nogwape eme erne late nenbe. Erne pik pen sam tame eme wurare wurare etem kir eme erne late nenbe. Late nenbe, nowselri tatame nogwape eme erne aken eme pap yapersubu ten eme keratirte nenbe. Etepke tete nenbe. E sekenwai.
REV 1:8 Keryen God ere etepke wobe. Aren an Keryen. An taresim tame, an tiptiwaike sene yate nenbe tame. Kiyisapewai an temenem, gwopte an som tetan, yuri an yate nenbe. Ari mure ere eisauwai.
REV 1:9 An Jon, nema Kristen tamesip. An keremken nema Jisas eteri tame supa, eke nema Kristen lakemase. Nema mus kir metbe tamesip. Nema God erne beke kip mesgin, nema erne kenawaike abobe. Nema God eteri komri tamesip. Kiyi an God eteri tumaken Jisas eteri tumaken wusoubetem, tame yaper eme ane won yim, Patmos ailanke tetan ake yaperke wurin temenem.
REV 1:10 Keryen eteri ege si yabelke God Eteri Wou ere arene gulelem, an tuma eisau areri kin yekwok metem. An metem, tame pu tebe tayekapke metem.
REV 1:11 Ete tuma ere ane etep wom. Neren late wos ne kip akei siglouke bas ras. Bas rasen ne kom ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) komri Kristen tatame emne newopit peteyate. Ete kom eme Esia provinske tetan. Kom sig Efesus, Smerna, Pergamum, Taiataira, Sardis, Filadelfia, Laodisia. Ete kom emne ne siglou kau basen newopit peteyate. Etep wom.
REV 1:12 Eike ane kap wobetemke, an eke petkwo lam. Petkwo lam, an lam, golke nenem tu ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etek tukmenem.
REV 1:13 Tame wuri ere more tamekap an erne lam, etek tukmenem lam borborke temenem. Ere keryen tame oub lagwu warmenem. Ere golke nenem moutip mopke simenem.
REV 1:14 Eri tare take ere geipawai. Seyi bulwuskap. Eri le an lam, le ker tawulkapke kukmenem.
REV 1:15 An lam, eri tewo kerkap me yage yagebetem. Eri taye an aple ok sirbekapke metem.
REV 1:16 An lam, sow ep yekwo let ep yekwo let bor bor kei (7-pela) ere let piseitke noub semenem. Ere gapaku wun ep yekwo ep yekwo eteri elemoike woramenem. Ete gapaku ere molmamewai. Ere bitimi yabelkap kelarnamenem.
REV 1:17 An erne lam, an me aken selke waren gumen sa tamekapke tuknamenem. Tuknamenem, ere yan eri let piseitke ane keren etep wom. Ne mane akte. An kiyi temenem, an yuri som temente.
REV 1:18 An tetan. An sekenwai. Kiyi an sam. Ek la. Sene an tetan, an som temente nenbe. Sam tameken omugaboken eme akei ari kulke tetan.
REV 1:19 Be wos ne labe, ne etepke bas raste. Gwopte tetan wosken yurik tete nenbe wosken ne etep akei bas raste.
REV 1:20 Ari let piseitke seten sow ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) ne laye. Golke nenem tukten lam ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) ne laye. Ete wos emri tuma somo an nene wusoute. Lam ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) e kom ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etemri Kristen tatame. Sow ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) e God eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela). Eme ete komri Kristen tatame emne lakerebe tame.
REV 2:1 Ere ane etep wom. Ne gwo tuma bas rasen God eri komri tame wuri erne newote. Efesus komke tetan Kristen tatame emne lakerebe tame, ne erne siglou bas rasen newote. Ne gwopke bas raste. An sow ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) ari let piseitke noub seten tame. An golke nenem lam ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etemri borborke sewurbe tame. Aren, an kemne etep wobe.
REV 2:2 Keremri tebekap an metem. Kemri kerebe yakukap an labe. Kem mus meten taskwurbekap, kem ane beke mesgin. Kem wule yaper nenbe tatame emne magel taibe. Yikwokwo yakwokwo tuma wusoube tame emne kem noub sin lan meten etep wobe. Kem aposel tame beraike. Etep wobe.
REV 2:3 Kem mus metbetem, kem beke ak, kem me taskwurbetem. Ari peiktame eme kemne yaper nenbetem, kem ane beke mesgin. Kem ari yaku mo beke wo, kem som kerebetem. E yenbo.
REV 2:4 An tuma wuri keremne namdete. Kiyi kem Kristen tatame ager temenem, kem ane kenawaike abobetem. Sene kem ane kenawaike beke abo.
REV 2:5 Kiyi kem nenbetem wule yenbo kem noub sene abote. Kemri nenbetem wule yaper kem mesginin porere yenbo sene pette. Kiyi nenbetem kobo labe wulekap kem sene nente. Kem wule yaper sene beke kip nen, porere yenbo beke kip tobo, an yan kemri tukten lam sene pette nenbe, kem sene kerneirik site nenbe. Kem ari tatame sene beke kip te.
REV 2:6 Kem wule yenbo wuri tobobe, an kir metekwasbe. Kiyi temenem tame, Nikolas, eteri wakseken emri nenbetem wule yaper kem pap wayebe. E yenbo. An kir, an emri nenbe wule yaper an kir pap wayebe.
REV 2:7 Kem wan wurik mette. God Eteri Wou ere Kristen tatame emne wobe tuma kem noub mette. Wule yaper teitkwunen mesginte tatame etemwoune an won eme God eteri komke tetan awos yenbo ate. Ate, eme etek yin noub som temente. God Eri Wou ere etep womke, an Jon, an etep bas rasem.
REV 2:8 Sene ete tame ere ane etep wom. Ne gwo tuma bas rasen God eteri komri tame wuri erne newote. Smernak tetan Kristen tatame emne lakerebe tame erne, ne siglou bas rasen newote. Ne gwopke bas raste. An kiyi temenem, yuri an som temente nenbe. Kiyi an sam, sene an som tetan. Aren, an kemne etep wobe.
REV 2:9 Kemri metbe mus eisau an labe. Kem wosbas eikseten, an etep labe. Metye. Kemri wos e nogwape. Ete wos e God eteri komke tetan. An metbe, tame kau eme etep wobe. Nema Juda tame seken. Etep wobetem, eme Juda tame berai, eme Satan eteri tatame. Ete tame eme kemne tuma yaperwai wobe.
REV 2:10 Yaper wos eisau e kemne tete. Kem mane akte. Satan ere kemne seilate, ere kemne ake yaperke won wurte. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ere kemne yaperwai nente nenbe, kem mus eisau mette nenbe. Metye. Eme kemne paku pete wote, eme kemne pen sate wote, kem ane mane wan gette. Kem ane kenawaike som abobetete, an kemne tokwo yenbo newote, kem noub som temente. An kemne etepke tete.
REV 2:11 Kem tatame, kem wanken kem wan wurik mette. God Eri Wou ere Kristen tatame emne wobe tuma kem noub mette. Tatame eme wule yaper teitkwunen mesginte, eme ker tetan kom beke kip yi. Berai. Ere etep wom.
REV 2:12 Sene ete tame ere ane etep wom. Ne gwo tuma bas rasen ne God eteri komri tame wuri erne newote. Pergamum komke tetan Kristen tatame emne lakerebe tame erne ne siglou bas rasen newote. Ne gwopke bas raste. An gapaku wun ep yekwo ep yekwo seten tame. An kemne etep wobe.
REV 2:13 Kemri tetan kom an labe. Satan ere ete kom panen siten, ere etek tetan. Etek tetan, kem ari sig beke neis, ane beke mesgin. Ete komri tame yaper eme ari tuma muresen wusoubetem tame, Antipas, erne pen sam. Ete yabel kem ane kenawaike som abobetem, kem ane beke mesgin.
REV 2:14 An kemne tuma peske namdete. Kiyi temenem tame, Balam, eter tebetem wule yaper kem kau etep kir nenbe. Kiyi Balam ere Balak erne wom, ere Israel tatame emne wule yaper nente seilabetem. Balak ere sukye kwar pebetem kiti peten Israel tatame emne newon abetem. Balak ere sir yibe wule emne kir peteran, Israel tatame eme etep kir nenbetem. Gwopte kem kau kem yaper kir nenbe.
REV 2:15 Kau kem kiyi temenem tame, Nikolasken eteri wakseken etem nenbetem wule yaper kem nenbe. Etepkap, e yaper.
REV 2:16 Kem ete wule yaper mesginin porere yenbo sene pette. Kem wule yaper beke kip mesgin, kerake temente, an yan keremken ei naite. Elemoike woraten gapakuk an kemne etek pen sate nenbe.
REV 2:17 Kem tatame, kem wanken, kem wan wurik mette. God Eri Wou ere Kristen tatame emne wobe tuma kem noub mette. Tatame eme wule yaper teitkwunen mesginte, an areri komke berasten a yenbo emne newon ate. Awos eri sig mana. Pape geipa an emne wurare wurare kir newote. Sig ager ete papek basten. An emne newote, akeite tatame eme ete sig beke kip la. Pape pette tatame etemwou eme emri sig ager maime late. Etep wom.
REV 2:18 Sene ete tame ere ane etep wom. Ne gwote tuma bas rasen God eteri komri tame wuri erne newote. Taiataira komke tetan Kristen tatame emne lakerebe tame erne ne siglou bas rasen newote. Ne etepke bas raste. An God Eteri Yen. Areri le ker tawulkap kukmenbe. Areri tewo kelkap me geigeibe. Aren, an kemne etep wobe.
REV 2:19 Kemri kerebe yaku an labe. Kemri kobo labe wule an labe. Kem ane kenawaike abobe wule an metten. Kem tatame emne kobo labe wule an labe. Kem mus meten ane beke mesgin, an etep labe. Kiyi kem wule yenbo nogwape beke nen. Sene kem wule yenbo nogwapewai nenbe. An etep labe.
REV 2:20 Wos wuri an kemne tuma namdete. Ta yaper, teri sig Jesebel, kem teri tuma metbe. Te tuma me yikwokwon etep wobe. An God eteri tuma wusoube ta. Ete ta te areri yaku kerebe tatame emne tuma yikwokwon wule yaper nenteke wobe. Te emne sir yibe wule tobote wobe, te emne sukye kwar pebe kiti ate wobe. Beke kem teri tuma metbe? Kem tene beke won yi. Eke an kemne tuma namdete nenbe.
REV 2:21 An abobe, te wule yaper mesginte, eke an tene lek lam. Etep tem, te sir yibe wule beke mesgin. Te porere yenbo pette mo wobe.
REV 2:22 Metye. Te wule yaper beke mesgin, etepkap an tene kapoyi eisau newon, te mus eisau mette. Etetken wule yaper nenbetem tatame eme wule yaper beke kip mesgin, eme kir, eme mus eisau mette.
REV 2:23 Teri yen an emne akei peyewote. Peyewote, Kristen tatame nogwape eme meten etep wote. God ere tatame nogwape emri porere selpap labe. Nema wule yenbo tobote, God ere nemne wule yenbo awosein nente. Nema wule yaper tobote, God ere nemne wule yaper awosein nente. Eme etep wote.
REV 2:24 Kem Taiataira komke tetan tatame, kau kem Jesebel teri tuma beke met, an kemne wobe. Kau kem Satan eteri porere yaper beke pet. Kau tatame eme etep wobe. Satan eri porere e porere yenbo, kik tetan porere. Etep wobe. Kem ete tuma beke kip met, e yenbo. An kemne akeite tuma beke kip wo.
REV 2:25 An kemne kiyi wom wule kem etepwou noub som semente. Sementek, an ek yate.
REV 2:26 Eike tatame eme wule yaper teitkwunen mesginin eme areri wule noub som sebetete, ete tatame an emne mure newote nenbe. Newote, eme nowselri tatame nogwape emne panen site.
REV 2:27 Aren ari Apei eri mure petemkap, eme etepke pette, eme nowselri tatame etemri keryen tete. Keryen tete, eme ainke nenem gelapaku sen emne noub panen site. Tame eme ou selke butbekap, eme nowselri tatame emri kiyiri wule yaper teitkwunte.
REV 2:28 An emne ei berak wayebe sow koub newote.
REV 2:29 Kem tatame, kem wanken, kem wan wurik mette. God Eteri Wou ere Kristen tatame emne wobe tuma kem noub met. E sekenwai.
REV 3:1 Sene ete tame ere ane etep wom. Ne gwote tuma bas rasen God eteri komri tame wuri erne newote. Sardis komke tetan Kristen tatame emne lakerebe tame erne ne siglou bas rasen newote. Ne epke bas raste. An God Eteri Wou ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) seten tame. An sow ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) seten tame. Aren, an kemne wobe. Metye. Kemri tebekap an labe. Akeite tame eme kemne labe, eme etep wobe. Kem noub tetan, kem yaku yenbo kerebe. Aren, an kemne etep labe, kem sabe tamekap.
REV 3:2 Kem wayen tewok tet. Kem aom sene ate. Kem mane sate. Areri God ere wobe. Kem wule yenbo beke nen. An etep kir labe.
REV 3:3 Eke, kiyi meten kenawaike abobetem Tuma Yenbo kem sene abote, kem noub sene sete. Kem wule yaper mesginin porere yenbo sene pette. Kem porere yenbo beke kip pet, an neirke sir petbe tamekap yate nenbe. An yate yabel kem kiyi beke kip met.
REV 3:4 Kem Sardis komri tatame, kau kem yaper wos beke nen, kemri tame oub kerkere beke te. Kem wule yaper beke wuri nen, eke kem geipa tame oub waren arenken ten, arenken sewurbetete.
REV 3:5 Tatame eme wule yaper teitkwunen mesginte, eme etepkap tame oub geipa warte. Emri sig etek som temente tatame etemri sig bas rasten siglouke etek bas rasten. Emri sig an beke kip seba. An areri Apeiken eteri komri tameken emne etep wote. Ete tatame eme areri tatame yenbo. Etep wote.
REV 3:6 Kem tatame, kem wanken, kem wan wurik mette. God Eteri Wou ere Kristen tatame emne wobe tuma kem noub met. E sekenwai.
REV 3:7 Sene ete tame ere ane etep wom. Ne gwote tuma bas rasen God eteri komri tame wuri erne newote. Filadelfia komke tetan Kristen tatame emne lakerebe tame erne ne siglou bas rasen newote. Ne etepke bas raste. An tame yenbowai. An wule yenbowou nenbe tame, an tuma seken wobe tame. An Keryen. An kiyi temenem Keryen Devit eri ake latbe ki seten. An eru latte, akeite tame eme sene beke kip kit kere. An eru kit kerete, akeite tame eme sene beke kip lat. Aren, an kemne wobe.
REV 3:8 Kemri tebekap an labe. Ek la. An kemne eru latten. Eike ete eru beke kip kit kere? Kem tatame nogwape berai, an etep metten. Kem mure nebule tetan, kem areri wule noub tobobe, kem ane magel beke tai.
REV 3:9 Metye. Satan eteri tuma metbe tatame eme etep wobe. Nema Juda tatame seken. An wobe. Eme Juda tatame berai. Eme tuma me yikwokwobe. An emne wote, eme kemri tewo tobok gulke pan etep wote. Nema labe, God ere kemne pap yewon noub eyarbe. Eme kemne etep wote.
REV 3:10 Kem areri tuma noub meten tobobetem. Wos yaper kemne seilabetem, kem ari wule beke mesgin. Eke an kemne kobo labe. Yuri nowselri tatame nogwape eme mus eisau mette nenbe. Emne seilate mus eme mette. Kerem, kem ete mus beke kip met. An etep wobe.
REV 3:11 Kerake tete, an yate nenbe. God ere kemne newom wos kem noub sete. Noub sete, akeite tame eme kemri tokwo yenbo beke kip pet.
REV 3:12 Tatame eme wule yaper teitkwunen mesginte, eme areri Keryen God eteri ake yenbo kwatkap tete. Eme etek som temente. An areri Keryen God eri sig etemke bas raste. Sene an areri Keryen eri kom sig etemke bas raste. Ete kom e yurik temente nenbe Jerusalem kom. Ete kom ager e God eteri kom Heven mesginin yeirin tete. Ari sig ager an etemke kir bas raste.
REV 3:13 Kem tatame, kem wanken kem wan wurik mette. God Eteri Wou ere Kristen tatame kemne wobe tuma kem noub met. E sekenwai.
REV 3:14 Sene ete tame ere ane etep wom. Ne gwo tuma bas rasen God eteri komri tame wuri erne newote. Laodisia komke tetan Kristen tatame emne lakerebe tame erne ne gwo tuma bas rasen newote. Ne etepke bas raste. Tuma seken somo arenke tetan. Be wos be wos an lam o an metem, an noub wusoube. Aren, an tuma seken wobe. Kiyisape God ere ane womke, an nogwape nowselri wosken nelri wosken seikim. An wos nogwaperi apeilake. Aren, an kemne wobe.
REV 3:15 Kemri tebekap an labe. Kem porere pes tetan tatame. Kem ou maye pebe okkap. E yaper. An abobe, kem okkermokkap tete, o kem kelpokkap tete. Kem porere wurisubu tete. An etep abobe.
REV 3:16 Kem ou maye pebe okkap. Kem okkermokkap berai. Kem negelken berai. Eke an kemne ari elemoike kemne kuste.
REV 3:17 Kem etep wobe. Nema kel yaku kerebe tatame, nema wosbas nogwape tetan. Wos wuri nema beke eikse. Kem etep wobe, ete tuma e seken berai. Kem wule yaper nenbe, kem etep beke la. Kem wosbas eikse tatamekap. Kem le siten tatamekap. Kem bepou me siten tatamekap, kerap wole wos berai. Akeite tatame eme kemne lan etep wobe. Senou. Kobo labe. Etep wobe. Kem maime kworere, kem beke la, kem tatame yaper.
REV 3:18 An kemne wobe. Kem yan kerke lisim gol yenbo arenke tukte. Tukte, kem gol nogwape temente. Kem yan tame oub geipa arenke tukte. Tuken warte, kem bepou me beke kip sewur, kem sebera beke kip ya. Kem yan le kwosebau arenke tukte. Tuken, kemri le keren yenbo tete.
REV 3:19 Metye. An areri tatame emne kobo kenake labe. Eme yaper nenbe, an emne tuma namden paku pebe. Etep tebe, an emne kobo labe wule yenbo peterabe. Kem etep metten, eke kem wule yaper mesginin porere yenbo sene peten areri wule muresen tobote.
REV 3:20 Ek la. An eruke teten eru apekebe. Ake maime ere ane meten eru latte, an wurin eterken sin awos ate, ere arenken sin ate.
REV 3:21 Kiyi an wule yaper teitkwunem, an areri Apei eterken sin nowselri tatame emne lakerebekap, tatame eme wule yaper teitkwunen mesginte, eme arenken sin nowselri tatame emne lakerete.
REV 3:22 Kem tatame, kem wanken, wan wurik mette. God Eteri Wou ere Kristen tatame emne wobe tuma kem noub mette. Ere ane etep wom. E sekenwai.
REV 4:1 An etep lam, sene aren Jon, an lam, Hevenke wurbe eru latrasmenem. Sene an kiyi metem pu tayekap sene metem. Ere ane etep wom. Ne gwotek wayete. Yuri tete wos an nene peterate.
REV 4:2 Etep womke, agetage God Eteri Wou ere ane gulele peten an Hevenke tetan Keryen eteri wolbaye lam. Lam, tame wuri ere etek simenem.
REV 4:3 Ete tame ere oknalkap geigeibetem. Tokwo eisauke tukbe pape peskap ere me geigeibetem. Geipa pape eri sig jaspa, wolepai pape eri sig konilian. An lam, numarekware wuri ere wolbaye etek tekukurasmenem. Tekukurasmenem, numarekware ere saye wuskap pape. Pape eri sig emeral.
REV 4:4 Wolbaye nogwape (24-pela) eme Keryen God eteri wolbaye ganke oyeimenem. Apeilake tame nogwape (24-pela) eme ete wolbayek simenem. Ete tame eme tame oub geipa lagwu warmenem, keryen etemri golke nenem tare kerap wolemenem.
REV 4:5 Sene an lam, keryen eteri wolbayek pelale abetem, tuma wobetem, wakte pebetem. E wolbaye bitimi tobok eme tu ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etek yaren pan yamenem. Ete tu e God Eteri Wou ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etem temenem.
REV 4:6 Keryen eri wolbaye bitimi yekwok an peik kupakap woske lam. Ete wos e ok yenbokap le kuyese nerewarbe. Wos kelpe epe pes epe pes eme Keryen eteri wolbaye ganke etek oyeirasmenem. Wos kelpe epe pes epe pes emri le nogwape. Bitimiken kin yekwoken le sowkap rigramenem.
REV 4:7 Wos kelpe wuri ere pusi laionkapke labe. Wuri ere bulmakau taurekapke labe. Wuri ere tame bitimikap temenem. Wuri ere sounumarekapke labe.
REV 4:8 Ete wos epe pes epe pes eme wurare wurare eme tipe ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) temenem. Emri le nogwapeke temenem, bitimiken kin yekwoken etepke temenem. Emri tipe akei le kir temenem. Neirken yabelken eme sekwo yenbo som etepke me lombetem. Eme ege beke si. Emri lombetem sekwo gwo. Keryen God ere mure nogwape tetan. Ere yenbo, ere yenbowai, ere yenbosubuwai. Kiyi ere temenem, gwopte ere som tetan, yuri ere yate nenbe. Eme etepke lombetem.
REV 4:9 Som temente Keryen ere wolbaye eisau etek sin tatame emne lakerebe. Kelpe wos epe pes epe pes eme God erne tuma yenbo wobetem, eme eri sig yenbo wobetem, eme erne pir wobetem.
REV 4:10 Etep tebetem, Apeilake tame nogwape (24-pela) eme gulke pan sin yan wolbaye eisauke simenem Keryen erne sukye worabetem. Eme som temente Keryen erne abon eme emri tarek rumenem golke nenem kerap yenbo peten wolbaye tobok raspitbetem. Raspitbetem, eme sekwo yenbo erne etepke lombetem.
REV 4:11 Nemri Keryen God, nerenwou ne yenbowai. Eke nema tatame nogwape, nema nene tuma yenbowai wobe. Nema neri sig yenbo wobe. Nema neri kulke tetan. Ne wos nogwape seikim. Neri porerek ne womke, wos nogwape ek tem, wos nogwape ek tetan. Eme lombetem sekwo eme etepke lombetem.
REV 5:1 Sene an lam, wolbaye eisauke simenem Keryen ere siglou yamame yekwok semenem. Ete siglou kulken eliken tuma bas rasmenem. Ete siglou e kep ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peikmenem, eke etek bas rasmenem tuma mapeke la?
REV 5:2 Sene an lam, God eteri komri mureken tame wuri ere yan teten noubke etep wom. Tame yenbosubu ere ete kep ogwon siglou ek tagwote. Eike tame ere yenbosubuwai, ere yan kep kuyese ogwote? An erne sopbe.
REV 5:3 Etep wom, Hevenke tetan tame, nowselke tetan tame, sel kik tetan tame, eme yan siglou tagwolawoyim. Tagwolawoyim, eme bas rasmenem tuma beke la.
REV 5:4 Siglou tagwote tame yenbosubuwai eme soplawoyim, eme bas rasmenem tuma beke la. An etep lan, an pap yaper meten aren an kenake keram.
REV 5:5 Kerabetem, ete wos apeilake tame wuri ere ane wotaken etep wom. Ne mane kerate. Ek la. Juda etemri Keryen ere tetan. Ere pusi laionkap, ere mureken. Ere Keryen Devit eteri nan. Ere wule yaper noub teitkwunem, eke ere ete kep ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) kuyese ogwon siglou tagwote nenbe. Etep wom.
REV 5:6 An etep meten, an lam, Sipsip Yen ere Keryen eteri wolbaye bitimik tetmenem. Ere kelpe wos epe pes epe pesken apeilake tameken nogwape (24-pela) etemri borborke tetmenem. An lam, ere pik pem sipsip yenkap. Ere akikap wos ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tarek temenem. Eri le eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) temenem. E le et God Eteri Wou ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela). Kiyi God ere emne won yin eme nowselke yikwute yakwutem.
REV 5:7 An lam, ere yin Keryen eri wolbayek simenem tame eri yamamek semenem siglou ere yin petem.
REV 5:8 Siglou petem, wos kelpe epe pes epe pes, apeilake tame nogwapeken (24-pela) eme Sipsip Yen eteri tewo tobok waren gulke pan yam. Eme wurare wurare eme gawu mekap wos semenem, golke nenem ware kir semenem. Ete ware wurare wurare eme bosken wos lisin yewomenem. Sewur boskap wayebetem. Ete wos e God eteri tatame yenbo etem God erken namdebe tumakap.
REV 5:9 Eme waren gulke pan yam, eme sekwo agerwai wuri erne lomen etep wom. Nerenwou ne Keryen yenbowai, eke ne siglou peten kep kuyese ogwoyewote. Kiyi eme nene pen sam, neri nepke ne tatame emne tukem. Tuken, eme God eteri tatame tem. Akeite akeite wus, akeite akeite tuma namdebetem tatame, akeite akeite tame supa, akeite akeite kantriri tatame emne ne petem.
REV 5:10 Ne emne wom, eme neremri God eteri tame supa tem, eme eterne sukye worabe tame tem, eme neri wobekap nente. Yuri eme nowselri tatame nogwape emne kom panen site nenbe. Etepkap, ne siglou kep kuyese ogwoyewote. Eme etepke lombetem.
REV 5:11 Sene an lam, God eteri komri tame nogwapewai eme Keryen eteri wolbayek teten ouyeimenem, kelpe wos epe pes epe pes, apeilake tame emne tetyewomenem. Etep lam, an emri taye metem. Eme nogwapesubuwai, handet milion, tausen tausen.
REV 5:12 Eme akei nubke etep wom. Kiyi pem Sipsip Yen ere yenbowai, eke ere keryen eisau tete. Ere nogwape wos yenbo pette. Ere porere nogwape pette. Ere mure eisau pette. Tatame eme eri sig eisau wote. Eme erne tuma yenbo wote. Eme eri sig yenbowai wote. Eme etep wobetem.
REV 5:13 Sene an metem, akei Hevenke tetan wos, nowselke tetan wos, sel kik tetan wos, kerkere okke tetan wos, eme akei eme sekwo kir lombetem. Keryen eteri wolbayek siten tameken Sipsip Yenken epne nema pir wobe. Nema epri sig yenbo wobe. Nema epne tuma yenbowai wobe. Etepri mure eisauwai. Nema etep som lombetete. Eme etepke lombetem.
REV 5:14 Kelpe wos epe pes epe pes eme etep wom. Kemri tuma e sekenwai. Etep won, apeilake tame eme gulke pan yan epne sukye woram.
REV 6:1 Sene an lam, Sipsip Yen ere siglou peikmenem kep wuri ogwom. Ogwon, kelpe temenem wos etemri wuri eri tuma waketekap kuten, etep wom. Epe ya.
REV 6:2 Etepke won, an lam, hos geipa ere temenem. Tame ere ete hoske simenem, ere nau semenem. Peiktame emne peyewobe tame etemri keryen etemri tare kerap eme erne newom. Newom, ere peten peiktame emne peyewote yim.
REV 6:3 Sene an lam, Sipsip Yen ere kep pes sene ogwom. Ogwon, kelpe temenem wos etemri wuri ere etep wom. Ne epe ya.
REV 6:4 Etep won, an lam, akeite hos wuri sene woram. Eri wus wolepaiwai. Hoske simenem tame erne eme etep wom. Ne mure peten kom nogwape ne yaper nente. Ne nowselri tatame nogwape emken ei naite. Eme awoawo pik naite. Etep won eme erne pi eisau wuri newon ere ei naite yim.
REV 6:5 Sene Sipsip Yen ere kep mur sene ogwom. Ogwom, an lam, kelpe temenem wos etemri wuri ere etep wom. Ne epe ya. Etep womke, an lam, hos kerkere wuri etek temenem. Hoske simenem tame ere dere wuri letke semenem.
REV 6:6 Sene kelpe temenem wos epe pes epe pes etemri borborke tem taye an etep metem. Me supa eme tuken, eme ware wurik yewote, e tokwo eisau. Nak eme tukte, eme ware murke yewote, e tokwo eisau. Awos eri tokwo eisauwai tete. Awos nenbe kwarken wain okken eme yaper mane nente. Etep wom, ere etep nenem.
REV 6:7 Sene an lam, Sipsip Yen ere kep epe pes epe pes sene ogwom. Ogwom, an lam, kelpe temenem wos etemri wuri ere etep wom. Ne epe ya.
REV 6:8 Etep wom, an hos wuri lam, eri wus gworokokap. Tame ere etek simenem, eri sig Tame Kerke Lisbe Tame. Akeite tame wuri ere erne semowun yam, eri sig e Gabo Komri Tame. Eme epne etep wom. Nowselri tatame emne kep pekan eme epe pes epe pes tame supa tete. Tete, kep mure eisau pette, ete tame supa wuri kep akei pen munte. Kau emne kep pik peyewote, kau eme a kwobo om kwobok saiwote, kau kapoyi eisauke saiwote, kau sopok tan saiwote. Tame supa wuri kep emne akei pen munte nenbe, mur eme etep temente wom, epe etepke tobom.
REV 6:9 Sene Sipsip Yen ere kep ep yekwo let ogwom. Ogwom, an lam, kiyi sam tatame emri wou eme God erne kwar pebe tiy kulke temenem. Kiyi ete tatame eme God eteri tuma noub wusoubetem. Krais ere tatame etemri nenbetem wule yaperke sam tuma eme etep noub wusoubetem. Eke God eteri peiktame eme emne pen sam. Pen sam, emri wou eme God eterne kwar pebe tiy kulke temenem.
REV 6:10 Temenem, eme noubke etep wom. O Keryen, ne nogwape kom panen siten. Ne yenbosubuwai. Neri tuma seken. Nowselri tatame eme nemne pen sam. Makapke ne emne tuma namdete? Makapke ne emne yaper awosein nente?
REV 6:11 Etep wometemke, God ere emne wurare wurare tame oub geipa, lagwu newon ere awosein etep wom. Wai. Kem kerake koute. Nowselri tame eme kemri yaku kerebe tamesip emne kiyi pen sate. Eme kemri Kristen geisimase emne kiyi etepwou pen sate. Eme kemne pen samkap, eme emne etepke pen sate. Aren kiyi wom tame galekap tetek, an emne yaper awosein ek nente. Etep wom.
REV 6:12 Sene an lam, Sipsip Yen ere kep ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) ogwom. Ogwom, an lam, nina eisauwai ek yam. Yam, yabel ere mokwo sin kerkere ten, ere mate seba wuskap tem. Kwai lup te tame nepkap peteram.
REV 6:13 Sow eme selke yeirkwutem. Marye yabe, gwolab supa yeirkwutebakap, sow eme selke etepke yeirkwutebetem.
REV 6:14 Nel etepwou. Tatame eme tukna rewo gwolben rasbekap, nel ere etepke tem. Nogwape kow eisauken luluken emri temenem emi eme mesginin yim.
REV 6:15 Etep tem, nowselri keryen nogwape, ei nai tame nogwape emri keryen, kel worken semenem tame, nogwape mure eisau temenem tame, yaku bepou kerebetem tatame nogwape, kel yaku kerebetem tatame nogwape eme kenake aken, eme sel purik waren berasen yam. Nogwape eme kowke yawon pape kulke berasen yam.
REV 6:16 Berasem, eme kowken papeken emne noubke etep wom. Kem boken yeirin, nemne ragerkerete. Keryen eri wolbayek siten tame ere nemne kip late wurken. Sipsip Yen ere nemne pap wayete.
REV 6:17 Epri nemne awosein yaper nente wom yabel teye. Nema mapeke amen yin beraste? Nema epri tuma mapeke teitkwunte? Eme etep wom.
REV 7:1 Sene an lam, God eri komri tame epe pes epe pes eme tetmenem. Wuri ere yale yekwok tetmenem, wuri ere you yekwok tetemenem, wuri ere war yekwok tetmenem, wuri ere yawor yekwok tetmenemm. Etek temenem, tame epe pes epe pes eme poliken maryeken nubke wotaken, poliken maryeken nowselke beke ya, kerkerekap okke beke ya. Mena mane eme lom beke ya. Poli berer tem.
REV 7:2 Kiyi God ere ete tame epe pes epe pes emne selken wolkerkap okken yaper nente wom. Sene an lam, God eteri komri akeite tame wuri ere yale yekwok wayem. Wayem, ere som temente God eteri sig bas rasmenem wos semenem. Ere ete tame epe pes epe pes emne nubke etep wom.
REV 7:3 Wai. Kem nowsel, peik wamo wolkerkap ok, nowsel mane kiyi sag soute. God eteri yaku kerebe tatame emri mokwok an God eteri sig kiyi yin baste. Etep tetek, sene kem epe nowsel sag soute. Etep wom.
REV 7:4 Sene an lam, ere God eteri sig tatame nogwape (144 tausen) etemri mokwok basem. Israelri tame supa akei etemri tatame etemri mokwok ere sig basem.
REV 7:5 Juda tame supa eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Ruben eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Gat eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem.
REV 7:6 Aser eri wakse nogwape (12 tasen) emne ere basem. Naptali eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Manase eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem.
REV 7:7 Simeon eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Livai eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Isakar eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem.
REV 7:8 Sebulun eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Josep eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Benjamin eri wakse nogwape (12 tausen) emne ere basem. Ete tatame emne God eri sig ere emri mokwok akei basen yam.
REV 7:9 Sene an lam, tatame nogwape eme wurisubuk simenem, emne mapeke sar. Nogwapewai. Eme akeite akeite kantriri tatame, eme akeite akeite wus, eme akeite akeite tame supa, eme akeite akeite tuma namdebetem tatame. Eme geipa tame oub lagwu waren yamenem, eme rerewuyi setirmenem. Setirmenem, eme Keryen God eteri wolbaye bitimi yekwok tetyewomenem, eme Sipsip Yen eteri bitimik teten noubke etep wom.
REV 7:10 Neremri Keryen God ere wolbayek siten, Sipsip Yen ere kir tetan. Etep, epe nemne sene petem, eke nema yenbo tem. Etep wom.
REV 7:11 God eteri komri tame nogwape eme Keryen eri wolbaye ganke teten ouyeimenem. Apeilake tameken kelpe temenem wos epe pes epe pesken eme etek kir teten ouyeimenem. Sene eme gulke pan yan God erne sukye worabetem.
REV 7:12 Eme etep wom. Tuma sekenwai. Nema neremri God erne pir wobe. Nema erne tuma yenbowai wobe. Eri porere sapekenwai. Nema erne pir wobe, eri sig yenbo wobe. Ere neremri Keryen eisau. Eri mure sapekenwai. Etep som me temenbe. E sekenwai. Etep wom.
REV 7:13 Sene apeilake tame wuri ere ane etep wometem. Tame oub lagwu geipa warten tatame eme eike? Eme mari?
REV 7:14 An erne awosein etep wom. Aneyen, beke ne ane wometbe? Neren, ne metten. Ere ane awosein etep wom. An nene bepou me wometbe. An metten. Alwo naibetem yabel ete yabel tatame eme mus kenake metbetem. Emri tame oub lagwu eme Sipsip Yen eteri nepke keyan, tame oub geipasubu tem.
REV 7:15 Eke eme God eteri wolbaye bitimi tobok tetyewoten. Neirken yabelken eteri ake eisauke eme eri yaku kerebe. Keryen eteri wolbayek siten tame ere etemken temente, ere emne noub lakerebetete.
REV 7:16 Eme sene kwoi beke kip sa, eme sene wak sok beke kip te. Yabel ere emri wuske sene beke kip pas, eme wus ker sene beke kip ei.
REV 7:17 Keryen God eri wolbaye borborke tetan, Sipsip Yen ere emne noub lakerete. Tame ere sipsip noub lakerebekap, ere emne etepke noub lakerete. Ere emne etek me sekbe okmoi ok yenbok panen yite. Yite, eme ete ok ate, eme noub som temente. God ere emne akei le ok saketete, eme sene beke kip kera. Eme metekwasen som temente nenbe.
REV 8:1 Sipsip Yen ere kep ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) sene ogwomke, Hevenke teten wosken tame tumaken me piyeke seitmenem. Etepkap kerake tem.
REV 8:2 Etep temenemke, an lam, God eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tame eme eteri bitimik tetmenem, eme pu ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) eme petem.
REV 8:3 God eteri komri tame wuri ere golke rasem ware semenem, ker yage etek yewomenem. Yewomenem, ere yan God eterne kwar pebe tiy bosken wos nogwape eme erne newom, ere peten God eteri tatame nogwape etemri wometbe tumaken bos yabe wosken golke wulmikim kwar pebe tiyke raste nenbetem. Ere God erne newote nenbetem. Kwar pebe tiy e Keryen God eri wolbaye bitimi tobok tukmenem.
REV 8:4 God eteri komri tame ere letke semenem bos yenbo yabe wosri ker bou e God eterke yaubetem. God eteri tatame emri wometbetem tuma kir etep yaubetem.
REV 8:5 Sene ete tame ere kwar pebe tiyke temenem ker peten warek yewom. Yewon, ere ete ware nowselke sogwunen bulem. Sogwunen bulen, wakte pebetem, ken eisau metbetem, pelale abetem, nina yabetem.
REV 8:6 God eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) eme pu sen tete nenbetem.
REV 8:7 God eteri komri tame wuri ere eri pu tem. Tem, negelken pape kerken nepken etep selke moukap tibetem. Etep tem, nowselri wos eme pekan murke temenem, kerare wuri akei kerke eiyim, kerare pes epe temenem. Me kerare wuri kerke eiyim, top akei kerke eyin mukwum.
REV 8:8 Sene tame wuri ere eri pu tem. Tem, an lam, ere ker eibe kow eisaukap yesen kerkera okke warem. Waren, kerkera ok ere pekan kerare murke tem, wuri ere tame nepkap tem.
REV 8:9 Tame nepkap tem, kerkera okke temenem wos eme pekan kerare murke temenem, wuri ere etek temenem epkap epkap wos eme akei saiwom. Kerkera okke yibetem sip etem kir. Wuri ere yaper tem, pes epe yenbo temenem.
REV 8:10 Sene tame wuri ere eri pu tem. Tem, sow eisau ere nel mesginin selke yeirim. Ere tukap kuk sen yeirim. Okmoi okken more peikken eme kerare murke temenem, ete sow ere etemri wurik yeirim.
REV 8:11 Sow eri sig Kwoimun. Sig somo e Kwole Yabe Wos. Yeirim, nowselri ok wuri e kwole yabe ok tem. Etep tem, tatame nogwape eme ete ok an sam.
REV 8:12 Sene tame wuri ere eri pu tem. Tem, lupken yabelken sowken emri wuri yaper tem, pes noub temenem. Etek yaper tem, wuri ere teketemenem, noub beke pas. Neirken yabelken wuri ere me teketebetem.
REV 8:13 Sene an neru lam, sounumare wuri ere nel geike piyabetem, an metem, ere noubke etep wobetem. Kobo labe. Pu epe pes epe pes eme tem. Pu mur eme mak teten. Eme tete, nowselke teten tatame eme yaperwai tete nenbe. God eteri komri tame eme ete pu tete nenbe. Ere etep wom.
REV 9:1 Sene tame ere eri pu tem. Tem, sow wuri ere kiyi nel mesginin selke yeirim, an lam. Okmoi eisau wuri etek temenem. Ete okmoi eri sogwul berai. Okmoike warbe kelu eri latbe wos eme ete sow erne newom. Ere eru latbe wos peten sen, ere ete okmoi eisau lakerete tame tem.
REV 9:2 Tem, ere yin okmoi eisauri kelu eru latem. Laten, ker bou netse ake sebetem, ete keluke yawon nelke remam, yabel san, kerneiri tem.
REV 9:3 Mus nogwape eme ete ker bouke yan worakwuten eme nowselke yikwute yakwutem. Eme nogwapewai. God ere mus emne etep wom. An kemne mure eisau newote. Kem tatame emne tate, mer wargel tabekap kem emne etepke tate.
REV 9:4 Kem topken akeite akeite me take kep takeken mane ate. Areri sig mokwok beke basen ya tatame etemnewou kem tate.
REV 9:5 Lup ep yekwo let, kem ete tatame emne som tabetete. Kem emne mane tan sate. Eme mus eisauwou mette. Ete tatame eme wargelke tan metbe muskap eisauke mette.
REV 9:6 Ete yabel ete mus mette tatame eme sate abote. Eme maime pen sate nenlawoite. Eme beke kip sa, eme mus som metbetete. Etep wom.
REV 9:7 Mus an emne etep lam. Eme ei naite yibe hoskap. Eme golke nenem tare kerap wolen yamenem. Emri bitimi e tame bitimikap.
REV 9:8 Emri tare take e ta etemri tare takekap, lagwu. Emri yeir e laion eisau etemri yeirkap.
REV 9:9 Emri morgu eme kapak berasmenem. Ete mus eme bititi sen yibetem, an ken eisauke metbetem. Ei nai tame eme peiktame kom lelebe ei kukwon kwurkwurmenbekap.
REV 9:10 Emri kin e wargel kinkap. Eme tame kinke tabe, tame eme mer tabe muskap metbe. Lup ep yekwo let emri kin eme tame emne kuyese som tabetete, tatame eme mus kenake metbetete.
REV 9:11 Mus emri keryen ere ete okmoi eisauri keryen. Juda tumak eme eri sig etep wobe. Abadon. Grik tumak eme eri sig etep wobe. Apolyen. Eri sig somo e Nogwape Wos Yaper Nenbe Tame.
REV 9:12 Tatame emne yaper nenbe wule wuri kiyi tem. Wule yaper pes som teten, epe yurik tete nenbe.
REV 9:13 Sene God eteri komri tame wuri ere eri pu tem. Tem, an tuma wuri metem. God eterne golke nenem kwar pebe tiyri akikap wos epe pes epe pes tuma etek yam. Akikap wos eme tiy bagwok ep yekwo ep yekwo tetmenem. Ete kwar pebe tiy e God eteri bitimik temenem.
REV 9:14 Ete tuma ere tame wuri, pu semenem tame erne etep wom. Peik eisauwai eri sig Yufretis. Arkwu epe pes epe pes eme ete peik barke peikkereten. Ne emne ogworasen yite. Etep wom.
REV 9:15 God ere emne ogworasen yite yabel, eme eteke koumenem. Ere emne keresukum, eme ete nabe, lup, yabel etek koumenem. Emri yaku eme nowselri tatame kerare wuri emne pen sate. Kerare pes emne eme beke kip pe. Arkwu eme etep koumenem, pu semenem tame ere emne ogworasen yim.
REV 9:16 Yim, eme ane wusowum, hoske simenem ei nai tame eme ok yen ok tame nogwapewai, 200 milion. An etep metem.
REV 9:17 An nugsik tuknalakap lam, an ete hosken tameken emne etep lam. Tame eme siot kapa waren yamenem. Kau emri warmenem siot ker tawulkap wolepaikap, kau emri nak negirkap, kau emri gwor okwokap siot kapa warmenem. Hos emri tare e laion eisau etemri tarekap. Kerken ker bouken gwor okwokap kerken papeken emri elemoike yan worabetem. Gwor okwokap pape kerken eme salfa pape wobe.
REV 9:18 Emri elemoike yan worabetem wos murke tatame nogwape eme etek sam. Tame kerare wuri eme ete ker, ker bouken, gwor okwokap kerken papek sam. Kerare pes eme yenbo temenem.
REV 9:19 Hos emri elemoiken kinken eme mure eisau temenem. Emri yeir, emri kin e tame tabe wos. Emri kin e sopo tarekap, eme tame etek kuyese tabetem, eme mus kenake metbetem.
REV 9:20 Akeite tatame nogwape eme beke sa. Wos yaper mur emne beke ta. Sene etek temenem tatame eme selpap yenbo pette mo wom, eme emri nenbetem wule yaper beke mesgin. Eme sikile arku, omugabo emne som kwar pebetem, sukye som worabetem. Sukye tare regbetem, eme gol, silva, kapa, pape, me peten ek memake regbetem. Regen, eme sukye worabetem. Ete sukye tare eme le beke la, eme wan beke met, eme tewok beke sewur. Eme wos seken berai. Eme tame nelkap woske.
REV 9:21 Etek sukye worabetem tatame eme alwo pi som pebetem, nuba woyeke som nenbetem, sir bisi som yibetem, sir som petbetem. Eme selpap yenbo mo wobetem.
REV 10:1 An lam, God eri komri mureken tame ere Heven mesginin yeirim. Ere nel gwankap tame oub warmenem. Eri tare numarekwarekap tukukemenem. Eri bitimi yabelkap pasmenem. Eri tewo kerkap kukmenem.
REV 10:2 Ere siglou nebule wuri gwolben letke semenem. Letke semenem, eri tewo piseit ere kerkera okke tetmenem. Eri tewo wuri ere barke tetmenem.
REV 10:3 Tetmenem, ere nubke tem. Eri tem taye e laion eisau etemri tayekapke metem. Temke, tewo ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) wakte pem.
REV 10:4 Wakte pem tuma an bas raste nenbetemke, sene taye eisau Hevenke wokwunen ane etep wom. Tewo ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) wakte pem tuma ne me beraste. Ete tuma ne mane baste. Etep wom.
REV 10:5 Kerkera okken nowselken tetmenem tame, God eteri komri tame ere sene eri yamame Hevenke neneyawon etep wom. Tuma sekenwai.
REV 10:6 Som temente God ere lek tetan. Ere nelken nelri wosken seikim. Ere nowselken nowselri wosken seikim. Ere kerkere okken okri wosken seikim. Eter ere wos nogwape seikim, eke an God eteri sig eisau wobe. Ari tuma seken. God ere kiyi womkap, ere etep tete nenbe.
REV 10:7 God eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) ere eri pu tete, ete yabelke God ere kiyi wom wos ere nente. Kiyi God ere eteri yaku kere tame, tuma wusou tame emne ete berasmenem tuma wusowum. Ere emne wusowumkap, ete wos ete yabelke tete. Ere etep wom.
REV 10:8 Kiyi metem Hevenke am wakete an sene metem. Ere ane etep wom. God eteri komri tame ere nowselken kerkera okke tetten. Ere letke ogwon letke seten siglou ne yin pet.
REV 10:9 An erne yin etep wom. Ne ane ete siglou nebule newote. Ere ane awosein etep wom. Ne peten a. Ne ate, ne oku pikap alate. Ne akwunte, se mus kenake yate nenbe.
REV 10:10 Etep womke, an ete siglou nebule ete tame eri letke peten am. An am, oku pikap tuma kwutam. An akwunem, ari se mus kenake yam.
REV 10:11 Sene ere ane etep wom. God eter, ere akeite akeite tame supa, akeite akeite kantriri tatame, akeite akeite tuma namdebe tatame, akeite akeite keryen emne tete nenbe wos ne sene wusoute. Etep wom.
REV 11:1 Sene ere ake kubusei ane newon etep wom. Ne wayen teten gwo kubusei peten sen yin God eri ake eisauken God erne kwar pebe tiyken kubuseike seilan yite. Etep tete, sene ne God erne etek sukye worabe tatame emne sarte.
REV 11:2 God eteri ake makleri ser ne mane kubuseike seilate. E ne etep mesgin. Juda berai tatame eme etek temente, eme Jerusalem kom yenbo yaper nente. Lup nogwape (42-pela) ete kom eme yaper nente nenbe. Eke ne God eteri ake makle kubuseike mane seilate.
REV 11:3 Ari tuma wusou tame pes epne an mure newote, epe ari tuma wusoute. God erne beke abo tatame emri wule yaper epe lan pap yaper meten til waren ari tuma emne wusoute. Yabel nogwape (1,260) epe ari tuma wusoubetete. Etep wom.
REV 11:4 Ete tame pes epe oliv me peskap. Epe tu peskap. Epe akei nowselri Keryen God eteri bitimik tetten.
REV 11:5 Tatame eme epne yaper nente seilate, ker tawulkap epri elemoike woran peiktame emne etek eyin sate. Eike epne yaper nente o seilate, eme etek sate nenbe.
REV 11:6 Epe God eteri tuma wusoubetete, God ere epne akeite akeite mure eisau newobetete. Epe wote, mou beke kip ti. Epe wote, ok ere tame nepkap tete. Epe wote, nowselri tatame eme yaper tete. Epe emne be wos be wos yaper nente abote, epe kuyese nente. Epe etep sene nente abote, epe kuyese nente.
REV 11:7 Epe God eteri tuma akei wusoute, boulbase por ere okmoi eisau mesginin wayen etepken naite. Naite, ere epne teitkwunen taraste.
REV 11:8 Epne tan sate, epri kupa kom sag eisauri keluke raste. Sekur sakur tuma ete kom sag nema etep wobe. Sodom o Isip. Etep wobe. Ete komke eme epri Aneyen Jisas erne mek kwuran kwanen sam.
REV 11:9 Eme epri kupa sele meike beke kip ras. Yabel wiwi mur, tep wuri epri kupa ete keluke temente. Akeite akeite tame supa, akeite akeite tuma namdebe tatame, akeite akeite wus, akeite akeite nowselri tatame eme yan epri kupa leklek tete.
REV 11:10 Epe nowselri tatame emne ker nogwape rasem, eke eme epne pen sate. Pen sate, nowselri tatame eme metekwasen, sekwo lomen kir tesbetete. Eme wos yenbo awo yi awo yate.
REV 11:11 Yabel wiwi mur, tep wuri tem, God ere epne wou sene newom, epe wayen tetem. Wayen tetem, tatame nogwape eme etep lan kenake akem.
REV 11:12 Etep tem, Hevenke yam tuma epne etep wom. Kep gwotek wayete. Epe etep meten, epe sel mesginin nel purik wurin Hevenke yawom. Yawom, epri peiktame eme etep lam.
REV 11:13 Lam, agetage nina eisau yam. Yam, kom sag wuri borke pekan yaper tem. Ep yekwo let ep yekwo let bor epe pes epe pes kei (9-pela) eme yaper beke te, eme noub temenem. Nina eisau yam, tatame nogwape (7 tausen) eme sam. Eke sa tatame eme kenake akem. Akem, eme Hevenke tetan Keryen erne tuma yenbo wom.
REV 11:14 Etep tem, wos yaper pes kiyi tem. Mur sene tete nenbe.
REV 11:15 Sene tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etemri wuri ere eri pu tem. Tem, God eteri komke tetan tatame eme nubke etep wom. Neremri Keryen ere nowselri tatame etemri keryen teye. God eter wom tame, Jisas Krais, eter kir ere nowselri keryen eisau teye. Epe akei kom som panen simente.
REV 11:16 Etep womke, apeilake tame nogwape (24-pela) eme etemri wolbayek God eteri bitimi tobok simenem, eme gulke pan yan God erne sukye woram.
REV 11:17 Eme sukye woran etep wom. Keryen God eisau, neri mure eisauwai. Kiyisape ne temenem, gwopte ne som teten. Nereri mure eisauke gwopte ne akei nowselri kom panen siten. Eke nema nene pir wobe.
REV 11:18 Nowselri tatame eme nene pap wayebe. Pap wayebe, ne emne awosein pap wayete yabel teye. Ne sam tatame emne seigte yabel teye. Ne neri yaku kerebetem tatame emne awosein yenbo nente yabel teye. Tuma wusou tameken akeite Kristen tatameken eme nene sukye worabetem. Keryenken wakseken emne ne yenbo awosein nente. Yaper nenbe tatame eme akeite tatame emne yaper nenbetem, eke ne emne yaper awosein nente. Ete yabel teye. Eme etep wom.
REV 11:19 Eme etep womke, God eteri Hevenke tetan ake eru latem. Latem, bokis yenbo eme ete ake purik lam. God ere Juda tame etemken kiyi namderasbetem tuma eri siglou etek yewomenem. Lam, sene pelale abetem, tuma nubke wobetem, wakte pebetem, nina yabetem, negelken pape moukap tibetem.
REV 12:1 Sene yuri late wos eisau an Hevenke lam. Ta wuri te yabel erne tame oubkap warmenem. Lup te etetri tewo kulke temenem. Teri tarek rumenem kerap e sow ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela).
REV 12:2 Ete ta te yen sek temenem. Te yen warwite nenem, te mus eisau meten taye pitbetem.
REV 12:3 Sene akeite yurik late wos an Hevenke sene lam. Sopo wolepai eisau wuri etek temenem. Eri tare ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etek temenem. Eri tare wurare wurare akikap wos ep yekwo let ep yekwo let etek temenem. Eri tare wurare wurare keryen etemri tare kerap etek ten yamenem.
REV 12:4 Nel ere pekan kerare murke tem. Sow kerare wuri, sopo ere eri kinke akei akwun yan, sow eme selke yeirkwutem. Sow kerare pes eme yenbo temenem. Sene sopo ere yen warwite nenbetem ta etetri bitimik tetmenem. Tetmenem, ere late, te yen warwitek, ere yen tan ate abom. Eke ere koumenem.
REV 12:5 Ete ta te taureyen warwiyim. Ete yen yuri ere akei nowsel kom panen site, keryen eisau tete. Ere muremame, ere nowselri tatame emne kuyese panen site. Yen warwiyim, eme ete yen erne agetage tukwos peten God eteri kom Hevenke sen yim, God eter simenem wolbaye eisauke sen yim.
REV 12:6 Sen yimke, ta te tameken berai emik amen yin temenem. God ere teri temente emi kiyi eyarem, te etek yin temenem. Temenem, yabel nogwape (1,260) God ere tene a etek newon abetem.
REV 12:7 Sene eme ei eisau Hevenke nayim. Nogwape eme pik nayim. God eteri komri tame wuri, Maikel, eteri wakseken eme sopo eisauken eteri wakseken eme etep naibetem.
REV 12:8 Naibetem, Maikel ere sopo eisauken eri wakseken emne teitkwunen emne won, eme Heven mesginin gwote selke yeirte wom.
REV 12:9 Yeirte wom, eme sopo eisau erne gwote selke sogwunem, ere gwotek tem. Ete sopo ere kiyi temenem sopo yaper. Eri sig Satan. Ere tatame nogwape emne tuma yikwokwon eme yaper nenbetem. Ete tame erne eme gwote selke sogwunem.
REV 12:10 Sene Hevenke wobetem tuma an metem. Tuma nubke etep wom. Gwopte God ere Satan erne okmoike sogwunye. Kiyi neirken yabelken Satan ere neremri geisimase emne God eteri bitimik tuma namdebetem. Ere tuma sene beke namde. Gwopte God ere mureken yan eri tatame emne Satan eteri letke petye. Nemri God ere yan akei kom panen siten. Eri Yen Jisas Krais ere emri keryen teye.
REV 12:11 God eteri tatame eme Sipsip Yen eteri nepke Satan erne etek teitkwunem. Eme God eteri tuma seken wusoubetemke, eme Satan erne kuyese teitkwunem. Eme emri wus beke abo, eme sate beke ak. Satan ere emne pen sate, eme etep beke ak.
REV 12:12 Eke kem Hevenke tetan tatame, Hevenke tetan wos, kem metekwaste. Satan ere kemne yaper sene beke kip nen. Selke tetan tatameken kerkera okke tetan wosken eme beke metekwas. Senou. Kem mus eisau mette nenbe. Satan ere keremken yeirin tetan, ere pap kenake wayebe. Ere metten, God ere erne pete yabel mekin mekinye. Eke ere kemne yapersubu nente abom. Etep wom.
REV 12:13 Eme sopo erne nowselke sogwunem, sene ere abopiten ere tauryen warwiyim ta tene lelen sewurbetem.
REV 12:14 Etep tem, God ere ete ta tene sounumare eisau eteri tipe pes newon te ete sopo yaper erne kuyese mesginin God ere kiyi wom tameken berai emik te eteke amen yin tem. God ere ete emi kiyi eyarem, nabe wiwi mur, tep wuri God ere tene etek a newon abetete. Sopo yaper ere tene mapeke ta? Te noub temenem.
REV 12:15 Sene ete sopo yaper ere tene lelen ok aulem. Aulem ok ere aple eisaukap geyim. Sopo ere etep abom. Ta tene okke an sate.
REV 12:16 Etep tem, gwote sel eter ere ta tene kobo lam. Ere eri tak guran sopo eri aulem ok akei an sekel petem.
REV 12:17 Etep tem, sopo ere ta tene pap wayen, ere yin etetri yennan etemne pete yim. Teri yennan eme God eri tuma noub meten tobobetem tatame, Jisas erne kenawaike abon eri tuma seken noub wusoubetem tatame.
REV 12:18 Sene ete sopo ere yin kerkera peik barke temenem.
REV 13:1 Sene an lam, boul base por wuri ere kerkera peikke wayem. Eri tare ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) temenem. Eri tarek temenem akikap wos ep yekwo let ep yekwo let temenem. Keryen etemri tare gworerebe kerap ete akikap wos etemke wurare wurare ten yamenem. An lam, tare wurare wurare sig yaper etek bas rasen yamenem. Ete sig e God erne tuma workwoyeken resbe sig.
REV 13:2 Ete boul base ere mou seyi wale eisaukap. Ere pusi lepatkapke labe. Eri tewo e wale bea etemri tewokapke labe. Eri elemoi laion etemri elemoikapke labe. Sopo ere ete boul base erne eteri mure eisau newon erne etep wom. Ari mure an nene newobe. Ne areri wolbayek sin nowselri tatame emne panen site. Etep wom.
REV 13:3 Boul base eri tare wuri kiyi eme pen sam. Pen sam, ete pi tauk eisauwai ere sene sok tem, tare ere noub sene temenem. Akei nowselri tatame eme etep lam, eme wouken aken, erne metekwasen eri tuma noub meten tobobetem.
REV 13:4 Sopo ere ete boul base erne mure newom, eke tatame nogwape eme erne sukye worabetem. Eme boul base erne kir sukye woran etep wom. Boul base ere keryen eisau. Eike tame erne kuyese beke kip teitkwun. Eri mure eisauwai. Eme etep wobetem.
REV 13:5 God ere boul base erne me lek labetem. Lek labetem, boul base ere eri sig maime eisau won God erne tuma workwoyeken resbetem. Eteri porerek ere nowselri tatame emne panen sim. Lup nogwape kera (42-pela) God ere erne lek labetem.
REV 13:6 Etep tem, boul base ere God erne wosewayen sepetbetem. Ere God eri sig, eri kom, eri komri tatame emne wosewayen sepetbetem.
REV 13:7 Ere God eteri tatame yenbo emne teitkwunen pen sabetem. Pen sabetem, God ere erne me taptapmenem. Nowselri tatame eme boul base erne keryen wom, ere akeite akeite wus, akeite akeite tame supa, akeite akeite tuma namdebetem tatame, akeite akeite kantriri tatame emne kom panen simenem.
REV 13:8 Nowselri tatame nogwape eme boul base eterne sukye worabetete. Ete tatame emri sig pen sam Sipsip Yen eri siglouke beke bas ras. God ere nowselken nelken mak seikmenem, ere som temente tatame emri sig ete siglouke bas rasem. Tatame emri sig beke bas ras, eme boul base erne sukye worate nenbe.
REV 13:9 Kem wan wurik noub met.
REV 13:10 Nowselri tame eme kemne Kristen tatame keresukun ake yaperke won wurte abote, eme kemne etepke tete. Eme kemne pen sate abote, eme kuyese pen sate. Etep tete, kem God eteri tatame, kem God erne mane mesginte. Kem erne kenawaike som abobetete.
REV 13:11 Sene an lam, akeite boul base ere sel purik woram. Ere sipsip yen etemri akikap wos pes eri tarek temenem. Eri tuma e sopo kerkere eter noubke wobe tumakap.
REV 13:12 Yuriri boul base eri mure e kiyiri boul base eteri mure eisaukap. Ere kiyiri boul base eri yaku kerebetem. Ere akei kantriri tatame emne ya keren yin eme kiyiri boul base erne sukye worabetem. Ete boul base kiyi eme erne pik pen sam, sene pi tauk sok tem, ere sene noub temenem.
REV 13:13 Ete yuriri boul base ere akeite akeite rigrabe nenbetem. Ere wobetem, Hevenri ker selke yeirbetem. Yeirbetem, tatame nogwape eme etep lan wouken akbetem.
REV 13:14 Ere rigrabe kiyiri boul base eri bitimik nenbetem, God ere erne me lek labetem. Etep tem, ere nowselke temenem tatame emne etepkap tuma yikwokwobetem. Ere emne etep wom. Pik pem som tetan boul base kem eteri tame nelkap regte.
REV 13:15 Etep wobetem, God ere erne som me lek labetem, yuriri boul base ere kiyiri boul base eri tame nel erne yimu optam, tame nel ere yimuken tem. Yimuken tem, ere tuma kuyese namden etep wom. Eike tatame eme ane sukye beke kip wora, kem emne pen sate
REV 13:16 Sene boul base ere akei kantriri tatame emne ya keren ere emri mokwok emri yamamek ket pemenem. Sig eisau temenem tame, sigken berai tame, kel worken tame, eikse akse tame, kel yaku kerebetem tame, yaku bepou me kerebetem tame akei emne ket pen yamenem.
REV 13:17 Tatame eme boul base eri sig o eri sigri namba beke ket pe, eme wos kuyese beke tuk. Akeite tatame eme emri wos kuyese beke yan tuk.
REV 13:18 Porereken tatame kem mette. Eike selpap porere yenbo tetan, eme boul base eri namba noub late. Ete namba e tame wuri eteri namba, 666.
REV 14:1 Sene an lam, Sipsip Yen ere Jerusalemri kow Saion etek tetmenem. Tatame nogwape, 144 tausen, eme eterken etek temenem. Sipsip Yen eri sigken eteri Apei eteri sigken etemri mokwok bas rasen yamenem.
REV 14:2 Sene Hevenke yam tuma an metem. Ete tuma e aple ok sirbekap metbetem. Tuma waketekap pebetem. Ete tuma e tame gawu me pebekap metbetem.
REV 14:3 Eme sekwo ager Keryen eri wolbaye tobok lombetem. Kelpe wos epe pes epe pesken lakerebetem tameken etemri bitimi tobok lombetem. Lombetem, God ere ete nowselri tatame emri wule yaper tukem, eke etemwou eme ete sekwo kuyese lombetem. Ete 144 tausen tatame etemwou eme sekwo ager lombetem. Akeite tatame eme kuyese mapeke meten lom.
REV 14:4 Ete tame eme wule yaper beke nen, eme taken beke tukna. Eme tametobo tame. Sipsip Yen ere mak yite, eme etek kir yite. Ete nowselri tame, Godken Sipsip Yenken epe emne kiyi tuken petem, eme Hevenke kiyi taresin yim.
REV 14:5 Eme tuma beke yikwokwo, eme wule yaper wuri beke nen.
REV 14:6 Sene an lam, God eteri komri akeite tame wuri ere nel geike egesen yibetem. Yibetem, ere som temente Tuma Yenbo wusoute nenbetem. Ere nowselke temenem tatame emne wusoute nenbetem. Akeite akeite kantriri tatame, akeite akeite wus, akeite akeite tuma namdebe tatame, akeite akeite tame supa emne ere wusoute nenbetem.
REV 14:7 Ere nubke etep wom. God ere tatame emne sin late nenbe. Eke kem erne aken erne tuma yenbo wobetete. Ere nelken nowselken seikim. Ere kerkera peikken okmoi okken seikim. Kem erne sukye worabetete. Etep wom.
REV 14:8 Sene God eteri komri tame wurinabu ere taresin yim tame erne semowun etep wom. Kom sag eisau, Babilon, te yaper teye. Ye. Te yaper teye. Te wule yaper nenbetem, te nowselri tatame nogwape emne wule yaper peterabetem, eme etep nenbetem, eme sir yibetem. Etep tem, te emne ok yaper newon abetemkap, eke God ere emne sene yaper nenye. Etep wom.
REV 14:9 Sene God eteri kom tame wurinabu ere epne sewomun yan nubke etep wom. Eike tatame eme boul base erne sukye worate, eri tame nel sukye worate, eme boul base eri sig peten etemri let eli wuske o mokwok ket pemente,
REV 14:10 ete tatame God ere emne pap kenake wayen yaper nente nenbe. Eri wayebe pap e warek natbe weyeke ok tarekap. Ere emne kobo beke kip la. Eme ete weyeke ok akei ate, eme mus eisau meten papken mokte nenbe. Emne kerken papek eite. Pape eri sig salfa. Emne ete kerke eyin eme mus eisau mette nenbe. Sipsip Yenken God eteri komri tame yenboken emri bitimik God ere emne etep nente nenbe.
REV 14:11 Boul baseken eri tame nelken sukye worabetem tatame, mou seyi wale eri sig petem tatame emne ebetete ker bou som wayebetete. Neirken yabelken eme ege beke kip si, eme beke kip tukna, eme mus som metbetete. Tame mur etemri wuri ere etep wom.
REV 14:12 Etep tete, God eteri tatame eme taskwuren God erne mane mesginte. Eteri wule tobobe tatame, Jisas erne kenawaike abobe tatame, eme taskwuren God erne mane mesginte.
REV 14:13 Sene an metem, tuma ape Hevenke yeirin ane etep wom. An nene wobe tuma ne kir bas raste. Keryen erne kenawaike abobe tatame eme gwopte sate o eme yuri sate, eme metekwasbetete. Etep wom. Sene God Eteri Wou ere kir etep wom. Ye. Eme mus sene beke kip met. Emri kerebetem yaku yaper eme mesginin ege sin metekwasbetete. Emri nenbetem wule yenbo e Hevenke kir yite nenbe. Ere etep wom.
REV 14:14 An lam, more tamekap ere nel gwan geipake simenem. Simenem, ere keryen emri golke nenem tare kerap wolemenem, ere gapaku wunmameke semenem.
REV 14:15 Etek simenem, tame wurinabu, God eteri komri tame, ere God eteri ake eisau mesginin woram. Ere nel gwanke simenem tame erne noubke etep wom. Ne gapaku peten a yaku kerete. Rais supa okwon yaten. Rais kayete yabel teye.
REV 14:16 Etep womke, nel geike simenem tame ere gapaku sen yan rais kayem.
REV 14:17 Sene an lam, tame wurinabu, God eteri komri tame, ere Hevenke tetan God eteri ake eisau mesginen woram. Eter kir, ere wunken gapaku semenem.
REV 14:18 Woram, God eri kom tame wurinabu ere God erne kwar pebe tiy mesginin yam. Ete tame ere ker lakerebetem tame. Yam, ere wunken gapaku semenem tame erne nubke etep wom. Ne gapakuk yaku kere. Wain supa okwon yaten. Ne wain supa mokken regen rasen yate.
REV 14:19 Etep womke, tame ere gapaku sen yakuwayen, wain supa kayen, nak ti rewokap woske yewom. Yewon, eme wain supa teit belesbetem. Wain supa e tatame yaperkap. Wain supa teiten belesbetem tame e God eter. Ere emne pap wayen peyewom.
REV 14:20 Ere kom sag eisauke gwop yekwo worak wain supa etek teiten belesem. Belesem, e tame nep rewokap wos eterke me pelawen teletebetem. Nep ere peik tapek geibe okkap geyim. Ete peik ere lagwu, 300 kilomita. Eri mei tame borwagke te.
REV 15:1 God eri komke akeite eisau wos wuri an sene lam, an wouken aken ep abo ep abom. An lam, God eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tame wurare wurare eme nowselri tatame emne yaper nente wos semenem. God ere pap wayem, ere etek tete yaper wos ere kiyi womenem. Ete yaper wos akei nenen omote, e ab ete. Ere tatame emne yaper sene beke kip nen. God ere pap sene beke kip waye.
REV 15:2 Sene an peik kupa eisau lam. Peik mei le kuyese nerewarbe. Ok ker etek eibetem. An lam, tatame eme ete peik kupa keraruke tetmenem. Ete tatame eme boul base eri tame nel, eri sigri namba emne teitkwunem tatame. Keraruke tetmenem, God ere emne newom gawu me eme letke semenem.
REV 15:3 Letke sen, eme sekwo lombetem. God eteri yaku kerebetem tame, Moses eri sekwo eme lombetem, Sipsip Yen eteri sekwo eme lombetem, eme etepke lombetem. Keryen God, mure eisauken God, ne yaku eisau, yaku yenbowai kerebe. Ne akei nowselri tatame etemri Keryen, ne wule yenbo, seken nenbe.
REV 15:4 Keryen, nerenwou ne wule yenbosubuwai nenbe. Eke tatame nogwape eme nene kwokwos kwokwos me abobe. Eme neri sig yenbowai wobe. Ne tame yaper emne yaper awosein nenbe, tame yenbo emne ne yenbo awosein nenbe. Ne wule yenbo nenbe. Tatame nogwape eme etep laten, eke akei nowselri tatame eme yan nene sukye worabe. E sekenwai. Eme etepke lombetem.
REV 15:5 Sene an lam, God eteri Hevenke tetan ake eisau eri ake puri yenbowai eri eru eme latem. God ere ete ake puri yenbowaike temenem.
REV 15:6 Latem, God eteri kom tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) eme ek yan woram. Eme wurare wurare eme tatame emne yaper nente wos semenem. Emri tame oub geipa, tame oub yenbo warmenem, eme golke nenem somokep mopke simenem.
REV 15:7 Kelpe tetan wos epe pes epe pes emri wuri ere yan God eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) emne golke nenem ware wurare wurare newon yam. Som temente God eteri pap wayebe wule ete warek ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etek yewomenem.
REV 15:8 God eteri mure, eteri wule yenbosubuwaike, ker bou etek wayen ake eisauke temenem. Eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tame, eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) wos yaper omosatek, tatame eme ete ake eisauke sene ek wurte.
REV 16:1 Sene an metem, tuma eisau God eteri ake eisauke yam. Ete tuma e God eteri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tame emne tuma nubke etep wom. Kem yin God eri pap wayebe wos ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) warek yewoten wos sen yin nowselke siren sewurte. Etep wom.
REV 16:2 Tame wuri ere kiyi yin eri semenem ware ere selke sirin sewurem. Sirin sewurbetem, boul base eri tame nel sukye worabetem tatame, eri sig basmenem tatame emri tewo nogwape kenake naibetem. Emri tewo kupa kenake yabetem, yapersubuwai tebetem.
REV 16:3 Sene tame wurinabu ere eri semenem ware ere kerkera peikke sirin sewurem. Sirin sewurbetem, kerkera peik ere kaspen tame nepkap tem. Sam tame etemri nepkap tem. Etep tem, kerkera peikke kelpe ten yamenem wos eme akei saiwom.
REV 16:4 Sene tame wurinabu ere eri semenem ware ere peik kupa tape etek siren sewurbetem. Siren sewurbetem, ete peik kupa tape ere kaspen tame nepkap tem.
REV 16:5 Tame nepkap tem, an metem, peik lakerebetem tame, ere God eteri komri tame, ere etep wom. Keryen God, ne tame yenbowai. Ne kiyi temenem, gwopte ne som tetan. Ne tatame yaper emne yaper awosein nenbe, e wule yenbo.
REV 16:6 Tame yaper eme nene kenawaike abobetem tatame, neri tuma wusoubetem tame emne pen san emri nep yeirim. Gwopte ne emne tokwo yaper awosein newobe, ne ete nep emne okkap newon aye. Eme tebetemkap ne emne etep awosein tebe, e yenbo.
REV 16:7 Ere etep wobetemke, an metem, God erne kwar pebe tiyke wobetem tuma ape an metem. Ere etep wom. Metye. Mureken Keryen God, ne wule yenbo nenye. Eme tebetemkap ne emne etep awosein nenye. Neri wule e yenbo, e seken.
REV 16:8 Sene God eri komri tame wurinabu ere eri semenem ware ere yabelke siryewom. Sirim, yabel ere kenake pasem. Kenake pasem, God ere wom, yabel ere tatame emne yabel kerke eibetem.
REV 16:9 Emne yabel nogwape kerke eibetem, eme God erne kenake wuswayen sepetem. God ere emne yaper awosein nente wom, eke eme God erne wuswayen sepetem. Eme mus eisau metbetem, eme emri nenbetem wule yaper beke mesgin, porere yenbo beke pet, eme God eteri sig yenbo beke wo.
REV 16:10 Sene God eri komri tame wurinabu ere eri ware ere boul base eteri wolbaye eisauke sirim. Sirim, boul base eteri kom panen siten tatame etemri temenem emi e kerneirisubu tekerem. Tekerem, eme mus eisau meten pogu takikebetem.
REV 16:11 Pogu takikebetem, eme Hevenke tetan God erne wuswayen etep wom. Ne nemne newom tewo naibe nema mus kenake metbe. Etep wobetem, eme emri nenbetem wule yaper beke mesgin, eme porere yenbo beke pet. Eme porere yaper som me takmenem.
REV 16:12 God eteri komri tame wurinabu ere eri ware Yufretis peik eisauke sirim. Etek sirim, ete peik ere ok pelen sekelsim. Sekelsim, geb sokte tem, kelu eisau etek tem. Etep tem, yabel warbe emi nowselri keryen eme ete keluke kuyese yate.
REV 16:13 Sok tem, sene an lam, gabo mur eme girsikap, eme sopo wous eteri elemoike woran, eme boul base eteri elemoike kir woram, eme tuma yikwokwon wusoubetem tame eteri elemoike kir woram. Eme sikile arkwu gabo yaper.
REV 16:14 Ete sikile arkwu gabo yaper eme Satan eteri wakse. Eme rigrabe kuyese nenbetem. Eme akei kantriri keryen emne yin lan etep wobetem. Kem pi meta peten sen yin peiktame etemken naite. Mure eisauken Keryen God eteri yabel eisau kem naite. Eme etep wom.
REV 16:15 Kem noub mette. Keryen ere kemne etep wobe. Kem ek met. An yate, an sir petbe tamekap yate. An berasen agetage yate. Tame ere le bilelen tame oub mekin rasen ane koumente, ete tame ere metekwaste. Etep tete, ere bugsubu beke kip ten, sebera beke ya. Berai.
REV 16:16 Sene gabo yaper eme nowselri keryen nogwape emne wopet apeten eme wurisubu emik tem. Ete emi Juda tatame eme Hibru tumak Armagedon wobe. Eme ete emi wurisubuk ten ei naite wom.
REV 16:17 Sene God eteri komri tame wurinabu ere eri ware nelke sirim. Sirim, an metem, taye eisau God eteri ake eisauke tukmenem wolbaye eisauke yan etep wobetem. Wos akei yaper teye. Ete omoye.
REV 16:18 Etep womke, pelale eisau abetem, wakete pebetem. Kukwon an kenake metbetem. Nina eisauwai yabetem. Kiyi etepkap nina beke ya. Yeiwarege kir eme etepkap nina eisau beke la. Ere eisauwai.
REV 16:19 Etep tem, ete kom eisau ere borke pekan murke tem. Nowselke tetan komri komri ake terayewom. Kiyi God ere Babilon kom sag eri tatame emne lek labetem, sene ere emri nenbetem wule yaper abon pap kenake wayem. Pap wayem, ere emne kobo beke la, ere emne yaperwai awosein nenem.
REV 16:20 Nina yam, lulu sene beke te. Kow eisau kir eme sene beke te.
REV 16:21 Bor kupakap pape nel mesginin nowselri tatame emne yeirkwutan botkwuyewobetem. Pape wurare wurare emri lum e 50 kilogram. Ete pape e tatame emne som yeirkwutabetem, eme kenake akbetem, eme God erne wuswayen sepetebetem.
REV 17:1 Sene God eri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) ware eme semenem tame etemri wuri ere yan ane etep wom. Ne epe ya. Sir yibe ta eisau God ere tene yaper nente. An nene etep peterate. Ete ta te sig eisauken. Te kom sag eisaukap. Te peik bougke siten.
REV 17:2 Nowselri keryen nogwape eme ete ta tene abobetem, eme God eterne magel taibetem. Nowselri tame nogwape etem kir eme ta tene abon God erne magel tayem. Tame eme ok yaper an sisi pen bulworabekap tem. Etep wom.
REV 17:3 God Eteri Wou ere ane gulelemenem, God eteri komri tame ere ane tameken berai emik panen yim. Yin, an lam, ta wuri te wolepai boul base eri magelke simenem. Ete wolepai boul base ere God erne wuswayen sepetem tuma eteri wuske bas rasmenem. Eri tare ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) temenem, akikap wos ep yekwo let ep yekwo let etek temenem.
REV 17:4 Ete ta te tame oub yenbowai warmenem. Tame oub ere wolepai kwoi wuyiwuya omkap. Te golke nenem kerap wole wosken geipa gaboyase yenboken wolemenem. Te golke nenem ok abe ware letke semenem. Ete ware eme ok beke yewo. Sir yibe wule yaper etek yewomenem.
REV 17:5 Teri nenbetem wule yaper etetri maime mokwok bas rasmenem. Ete sig e sekur sakur tuma etepke bas rasem. An Babilon kom sag eisau. An sir yibe tatame etemri nawo sekenwai. An nowselri wule yaperwai nenbe tatame etemri nawo sekenwai. Etep bas rasmenem.
REV 17:6 An lam, ete ta te sisi pen bulworam. Te God eri tatame yenbo emne pen sam, Jisas eri sig wusoubetem tatame emne te pen sam, te emri nep an bulworam. Etep lam, an wouken aken abolawoyim.
REV 17:7 God eri komri tame ere ane etep wometem. Beke ne abolawoiwo? Ete ta teri tebekap teri somo an nene noub wusoute. Tene sen yibe boul base eterne an nene noub wusoute. Eri tare ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela), eri akikap wos e ep yekwo let ep yekwo let. E boul base eterne an nene noub wusoute.
REV 17:8 Boul base ne erne labe, kiyi ere temenem, sene ere beke kip te. Yuri ere sene wayete, ere okmoi eisauke wayete. Wayete, nowselri tatame kau eme erne lan wouken akte. Ete nowselri tatame emri sig e siglouke beke bas ras. God ere nelken selken mak seikmenem, ere ete siglou bas rasmenem. Som beke kip te tatame emri sig ete siglouke beke bas ras. Ete tatame eme kiyi sam boul base erne sene late, eme wouken akte. Ete boul base ere wayete, sene ere yaper tete nenbe.
REV 17:9 Porereken tame eme ete tuma kuyese mette. Tare ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tetan boul base e ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) kow. Ta te ete kowke yawon siten.
REV 17:10 Ete tare eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) nowselri keryen etem. Keryen ep yekwo let eme kiyi temenem, eme sam. Wuri ere som tetan. Wuri ere keryen yuri tete nenbe. Ere keryen tete, ere nowselri tatame emne kerake kom panen site.
REV 17:11 Boul base, kiyi ere temenem, sene ere beke kip te. Ere ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela) keryen etemken tetan, ere yaper tete nenbe.
REV 17:12 Boul base eri akikap wos ep yekwo let ep yekwo let eme yuri keryen tete. Eme keryen eri mure pette, eme boul base eterken eme keryen yaku kerake kerete. Kerake ten ou titagwote, eme keryen emri yaku kerete.
REV 17:13 Ete keryen ep yekwo let ep yekwo let eme porere wurisubuk ten eme boul base erne etep wote. Ne nemri keryen tete. Nema keryen sene beke kip te. Nemri kom panen siten tatame eme nereri tumawou meten yaku kerete.
REV 17:14 Etep wote, sene eme Sipsip Yen eterken ei nayin pen sate nenbe. Eterken ei naite, Sipsip Yen ere emne teitkwunte. Ere aneyen etemri Aneyen, ere keryen etemri Keryen. Eke ere emne teitkwunte. Sipsip Yen eteri wakse eri kiyi wopetem tatame, eri kiyi wom tatame, erne beke mesgin tatame, eme Sipsip Yen eterken temente, eme emne teitkwunte. God eri kom tame ere ane etep wom.
REV 17:15 God eteri komri tame ere ane sene etep wom. Ne lam, sir yibe ta te nogwape peik bougke etek tetan. E peik boug berai, e tatame nogwape. Eme akeite akeite tame supa, eme akeite akeite wus, eme akeite akeite kantriri tatame, eme akeite akeite tuma namdebe tatame.
REV 17:16 Akikap wos ep yekwo let ep yekwo let eme boul baseken eme sir yibe ta tene mowai wote. Eme tene mesginte, te kena wiwi temente. Eme teri tame oub lug peten te bugsubu temente. Eme teri om ate, eme tene kerke liste.
REV 17:17 Eme etemri porerek etep beke kip nen. God ere kiyi womkap, keryen ep yekwo let ep yekwo let eme porere wurisubuk ten, eme emri keryen eri mure boul base erne newote. Etepkap, God eter wom tuma seken tete.
REV 17:18 Metye. Neri laye ta te kom sag eisau. Nowselri keryen eme etetri kulke tetan. Etep wom.
REV 18:1 Sene an lam, God eri komri tame wuri ere Heven mesginen yeirim. Yeirim, God ere erne mure newom, ere tukap keremenem. Keremenem, nowsel eikapke beran, yabelkap selepete yam.
REV 18:2 Ere tuma muresen etep wom. Kom sag eisau, Babilon, yaper teye. Yapersubuwai teye. Sene omugabo eme etek tetan. Yapersaper ap dumyeir watle eme etek tetan.
REV 18:3 Nowselri tatame nogwape, akei eme Babilon kom etetri ok yaper an belen sir yibetem, eme God erne magel taibetem. Nowselri keryen eme Babilon tene sir yibetem. Te wosbas nogwape tukbetem, nowselri kel yaku kerebetem, tame eme kel nogwape petbetem.
REV 18:4 Sene an metem, tuma wurinabu Hevenke etep wobetem. Ari tatame, kem Babilon kom mesginte. Babilon kom teri nenbe wule yaper kem etepkap mane tete, eke kem tene mesginte. An tene yaperwai tete nenbe. Kem etetken kir yaper tete wurken.
REV 18:5 Babilon kom teri nenbetem wule yaper nogwapewai. Teri nenbetem wule yaper wurisubuk ten wayen nelke remam. Teri wule yaper God ere abobe.
REV 18:6 Te tatame emne yaper nenbekap, kem tene awosein etep tete. Te yaper nenbetemkap, sene kem tene awosein tewo pes yaper nente. Te ok yaper warek yewon tatame emne newon abetemkap, kem tene awosein ok yaperwai tene tewo pes newon ate.
REV 18:7 Wosbas yenbo nogwape te maime semkap, kem tene etepke wule yaper nogwape awosein nente. Awosein nente, te mus tewok tewok meten mokwo site. Maime etetri sig epiyer won etep abobetem. An keryen ta eisau. An keryen eri wolbayek siten. An wane takap berai. An mokwo mapeke si? Te etepke abobetem.
REV 18:8 Te maime etepke abobetemke, Keryen God ere murewaiken, ere tene yaper awosein nente, yabel wurisubuk te yaper tete nenbe. Teri komri tatame eme sate, eme mokwo site, eme nakwoi meig site, emne kerke eite nenbe. Etep wom.
REV 18:9 Kom kerke eibetem ker bou nowselri keryen eme lan, eme kerate. Eme etetken sir yibetem, eke eme etep lan keran mokwo site.
REV 18:10 Eme teri mus metbe taye kenake meten aken kaike teten lakerebetem. Eme lan etep wom. Tal. Kobo labe. Babilon kom sag eisau, mureken kom sag, kerake teye, ou titagwoye, God ere nene yaper awosein nenye. Etep wom.
REV 18:11 Nowselri kel yaku kerebetem tame eme tene keran mokwo sin etep wom. Babilon te saye. Sene nemri wosbas eike tukte? Kel nema mak pette? Etep wom.
REV 18:12 Emri wosbas gwo. Gol, silva, oksubu pape, mate yenbo, geipa, wolepai, wuyiwuya kwoi omkap mate, eikina abona bosken me, por yeirke nenbetem wos, tokwo eisauke tukbe mek regbetem wos, beraske nenbetem wos, ainke nenbetem wos, papek regbetem memakeken wos,
REV 18:13 metag wus, sikikap wos, sewur, bosken me neir, kwar yenbo, wain ok, awos nenbe kwar, witmilken supaken, bulmakau, sipsip, hos, hos keyen yibe pere, yaku bepou me kerebe tatame, akeite tatame etem kir.
REV 18:14 Kel yaku kerebe tame eme Babilon tene etep wote. Metye. Neri pette abobe wos yaper teye. Nogwape wosbas yenbo eme yaper teye. E wos ne sene beke kip la. Etep wote.
REV 18:15 Te mus meten taye pitte, Babilon etetken kel yaku kerebetem tame eme meten akte, eme kaike teten, pap yaper meten keran etep wote. Kiyi ne neremri wosbas tukbetem, nema kel nogwape petbetem. Sene berai.
REV 18:16 Eme etep wote. Tal. Kobo labe. Kom sag eisau, kiyi ne geipa tame oub yenbo waren sewurbetem. Ne akeite akeite wolepai mate, kwoi wuyiwuya omkap mate wolebetem. Kiyi ne gol, kelpokkap pape, gaboyase yenbo wokeren kerap yenbo wolebetem.
REV 18:17 Kerake teye, ou titagwon ete wosbas nogwape e yaper teye. Eme etep wote. Sip lakerebe keryen, sip tuken yibetem tame, sip yaku kerebe tame, sipke yin kel yaku kerebe tame eme kaike tette.
REV 18:18 Kaike tette, eme Babilonke eite ker bou lan muresen nubke etep wote. Babilon e kom sag yenbowai. Akeite kom etepkap berai.
REV 18:19 Etep won, eme pap yaper meten sel peten til waren, eme gur wo bas wo tuma etep wote. Tal. Kobo labe. Kobo labe. Kom sag eisau, kerkerakap peikke yibe sip maime tame eme yaku kerebetem, eme teri kel eisau petbetem, e kom sag te yaperwai teye. Kobo labe. Kobo labe. Kerake ten ou titagwon e kom te yaper teye.
REV 18:20 Hevenke tetan tatame kem metekwaste. God eteri tatame, eteri aposel tame, eteri tuma wusoube tame, kem metekwasen pap yenbo mette. Babilon kom te kemne yaper nenbetem, God ere tene awosein yaper nenye. Eke, kem metekwasen pap yenbo mette. Etep wote.
REV 18:21 God eteri komri mureken tame wuri ere pape eisau nenewayem. Wit supa renbe papekap ere nenewayen kerkerekap peikke noubke sogwunen etep wom. An ete pape sogwunbekap, Babilon kom etepkap noubke sogwunte nenbe. Sogwunte, tatame eme e kom sene beke kip la.
REV 18:22 Babilon komri tatame eme akei wote nenbe, gawu me taye, sekwo taye, amo pu taye, more pu taye, ete wos emri taye, ete komke sene beke kip met. Ete komri yaku kerebe tame emne sene beke kip la. Emri nenbetem wos sene beke kip la. Aom yaku ken sene beke kip met.
REV 18:23 Tu sene beke kip la. Agerke panebe taken tameken epe namdebetem tuma sene beke kip met. Babilon komri kel yaku kerebetem tame kiyi eme nowselri keryen temenem, sene berai. O Babilon, ne akei nowselri tatame emne nuba petbetem, etepkap ne emne tuma yikwokwobetem.
REV 18:24 God ere lam, e kom te God eteri tuma wusoubetem tameken God eterne kenawaike abobetem tatameken emne pen sabetem. Akei pen sabetem tatame emri nep ete komke tetan. Etep wom.
REV 19:1 Sene an taye eisau metem. God eteri komke tetan tatame nogwapewai emri tayekap an metem. Eme etep wom. Yenbowai. Neremri Keryen God ere yenbowai. Ere nemne sene petem, nema noub tetan. Eri sig yenbosubuwai. Eri mure eisauwai.
REV 19:2 Tatame eme nenbekap, God ere emne awosein etep nenbe. Eri wule e seken, wule yenbo. Sig eisauken ta te sir yibe ta, te tatame nogwape emne yaper nenbetem. Te God eri yaku kerebetem tatame emne pen sabetem. Etep tebetem, God ere tene tuma namdem, ere tene awosein pen sam. Etep wom.
REV 19:3 Hevenke temenem tatame eme sene muresen etep wom. Yenbowai. Neremri Keryen God ere yenbosubuwai. Babilonke eibe ker bou ere somsom wayete.
REV 19:4 God ere eteri wolbaye eisauke simenem, apeilake tame nogwape (24-pela) etem, eme gulke pan waren tuknan erne sukye woran etep wom. Sekenwai. Ne yaku yenbo kerebe.
REV 19:5 Sene an metem, wolbaye eisauke yam tuma ape etep wom. Kem God eri yaku kerebe tame, kem neremri God eri sig yenbo wote. Kem God erne sukye worate tatame, sig eisauken tatame, sig eisauken berai tatame, kem God eri sig eisau wote. Etep wom.
REV 19:6 Sene an metem, tatame nogwape emri tumakap an metem. Kowke yeirbe ok pi eisau genek metbekap, wakte pebekap an etep metem. Tuma etep wom. Neremri Keryen God ere yenbowai. Eri mure eisautamewai. Eter ere akei nowselri tatame emne kom panen siten.
REV 19:7 Sipsip Yen ere ta panete nenbe. Panete ta te kerap eyarem. Eke nema metekwaste. Nema God eteri sig yenbo wote. Nema eterne tuma yenbowai wote.
REV 19:8 God ere tene tame oub yenbo newom, tame oub geipa yenbosubuwai, oksubu tame oub te warte. Etep wom. Tame oub yenbo e God erne som abobe tatame etemri tobobetem wule yenbo.
REV 19:9 Sene God eri komri tame ere ane etep wom. An nene wobe tuma ne kip bas raste, ne etepke bas raste. Sipsip Yen ere ta panete, ere tatame emne wopette, eme ta pane a ate. Ete tatame eme metekwaste. Ere ane sene etep wom. Ete tuma e God eteri tuma sekenwai.
REV 19:10 Etep metem, an ete tame eteri tewo tobok gulke pan sukye worate nenbetem. Nenbetem, ere ane wotaken etep wom. Ne etepkap mane nente. An nerenken yaku kir kerebe tamesip wuri. Nereri mase, Jisas eterne kenawaike abobe tatame, eri tuma wusoube tatame, an etemri yaku kerebe tamesip wuri. Ne God eternewou sukye worate. Ne ane mane sukye worate. Jisas eter wusoubetem tuma e God eteri tuma wusoube tame etem wusoubetem tumakap. Etep wom.
REV 19:11 Sene an lam, Hevenri eru latrasem, geipa hos wuri etek tetmenem. Tame wuri ere hos magelke simenem, eri sig wuri, Ere God Eter Wobekap Etepwou Nenbe Tame. Sig wuri Ere Tuma Seken Wobe Tame. Peiktameken nayin emne tuma namdete yabel ere wule yenbosubu nenbe. Yaper nenbe tatame emne ere yaper awosein nenbe, yenbo nenbe tatame emne ere yenbo awosein nenbe.
REV 19:12 Eri le ker tawulkap kukmenem. Keryen eisau emri kerap nogwape eri tarek gwureremenem. Eri sig wuri eri wuske bas rasmenem. Sig eri somo eterwou ere metmenem. Tatame eme ete sig beke met.
REV 19:13 Eri warmenem tame oub lagwu nepke kiyi sogwunem. Eme eri sig etep wobetem. God Eter Wom Tuma. Eme etep wom.
REV 19:14 Hevenri ei nai tame nogwape eme geipa hoske sin erne semoumenem. Eme geipa tame oub yenbo waren yamenem.
REV 19:15 Ete tame ere wunken gapaku elemoike woramenem, ere nogwape nowselri tatame emne ete gapakuk pen sate. Ere ainke kesem gelapaku sen tatame emne noub lakerete. Mureken God ere pap kenake wayen, ete tame ere etep metmenem, eter ere nowselri tatame emne teitkwunte. Wain supa teiten belesbekap ere emne etepke beleste.
REV 19:16 Eri tame oubken tewoken sig etek bas rasmenem. Bas rasmenem sig etep wobe. Ere keryen Etemri Keryen. Ere aneyen etemri Aneyen. Etep wom.
REV 19:17 Sene an lam, God eteri komri tame wuri ere yabel genik tetmenem, ere nel geike yiyabetem ap emne nubke tem. Kem yan wurisubuk site. God ere kemne a eisau newon ate woye.
REV 19:18 Kem keryen emri om, ei nai tame etemri keryen emri om, eiken tame emri om, hoske simenem ei nai tame emri om, kem emri om yan ate. Yaku bepou me kerebe tame emri om, kel yaku kerebe tame emri om, sig eisauken tame emri om, sig nebuleken tame emri om, kem yan ate. Etep wom.
REV 19:19 Sene an lam, boul base eter, nowselri keryen etem, emri ei nai tame nogwape etem, eme ei naite won, eme yan wurisubuk temenem. Temenem, eme geipa hoske simenem tame eterken eteri ei nai tame etemken ei naite wom.
REV 19:20 Hoske simenem tame ere boul base erne keresukum, tuma yikwokwon wusoubetem tame erne kir keresukum. Kiyi ete tuma yikwokwobetem tame ere boul base eri yaku kerebetem, ere rigrabe nenbetem. Etep tem, boul base eri sig petem tatameken boul base eri tame nel sukye worabetem tatameken ere emne tuma yikwokwobetem. Ere epne keresukun epne kelpe kelpe nenewayen kerken peik kupak sogwunem. Ete peik kupa gworkap salfa pape ker etek eibetem.
REV 19:21 Hoske simenem tame ere epri ei nai tame nogwape emne ete gapakuk pen saiwom. Eteri elemoike woramenem gapakuk ere emne pen saiwom. Pen saiwom, ap eme yan ete tame emri om kenake an se pelawom.
REV 20:1 Sene an lam, God eteri komri tame ere Heven mesginen selke yan yeirim. Ere okmoi wei yekwowairi ake latbe ki ere kir semenem, ere kep eisau kir semenem.
REV 20:2 Semenem, ere yan sopo wous erne keresukun gi pen rasem. Kiyi ete sopo wous ere kiyisape ere temenem. Ere Satan, ere tatame emne ker rasen tuma namdebe tame. Ere erne gi pen rasmente nenbe nabe nogwapewai (100).
REV 20:3 Eme erne gi pen ere erne peten okmoi wei yekwowaike sogwunen eru akei kiten yop rasem. Etep tem, Satan ere etek temente, ere nowselri tatame emne tuma sene beke yikwokwo. Nabe nogwapewai (100) etek tetek, eme erne kep sene ogworasen ere kerake sewurte. Ere som beke kip te.
REV 20:4 Sene an lam, tame kau eme wolbayek sin yamenem. God ere ete tame emne wom, eme tatame emne sin late. Kiyi sam tatame emri wou an kir lam. Etek sam tatame, kiyi eme Jisas eri nenbetemkap wusoubetem, eme God eteri tuma wusoubetem, tatame eme emne pen san wak regbetem. Etek sam tatame eme boul baseken eri tame nelken sukye beke wora. Boul base eri sig etemri mokwo o letke beke bas ras. Eme kiyi sam, eme wou sene petem, eme Krais eterken tatame nogwape etemne panen lakerebetem. Ete yaku eme nabe nogwapewai (100) kerebetem.
REV 20:5 Ete tatame eme taresin yin wou sene petem tatame. Nabe nogwape (100) tetek, akeite sam tatame eme wou sene ek peten sene wayete.
REV 20:6 Taresin yin wou pette tatame eme yenbowai, eme metekwaste. Eme sene beke kip sa. Eme God eterken Krais eterken etepri yaku eme som kerebetete. God eteri akeri yaku eme som kerebetete, eme God eterken nowselri tatame emne kom panen sin lakerete. Nabe nogwapewai (100) eme emne kom panen sin lakerete.
REV 20:7 Nabe nogwapewai (100) tetek, God ere okmoi eru sene latraste. Sene latraste, Satan ere ek sene wayen yite.
REV 20:8 Wayen yite, ere nowselri tatame emne sene yin tuma yikwokwote. You yale, weiwar yawar ere tatame emne tuma yikwokwote, eme eri tuma som mette. Gok selri tatame Magok selri tatame eme eri tuma som mette. Tuma meten eme pi wol bagwor peten ei naite wurisubuk tete. Gok eri, Magok eri ei nai tame eme nogwapesubuwai. Emne me take kep takekap late.
REV 20:9 Komri komri tame eme pi wol bagwor sen yan eme wurisubuk ei naite yim. Yim, eme God erne som abobetem tatame emri simenem emi ouyeirasmenem. Eme kom sag eisau kir ouyeirasmenem. Ouyeirasmenem, ker ere Heven mesginin yeirin pi wol bagwor setirmenem tame emne akei eyin saiwom.
REV 20:10 Saiwom, emne tuma yikwokwobetem tame, Satan eterne God ere erne keresukun nenewayen ker tetan peik kupak seitim. Ete peik kupa gwor okwokap salfa pape etek kerkap eibetem. Boul baseken yikwokwo tuma wusoube tameken epne God ere etek kiyi seitim, epe etek temenem. Neirken yabelken ete tame mur eme mus etek som metbetem.
REV 20:11 Sene an lam, Keryen ere eri wolbaye geipa eisauke simenem. Nelken selken epe erne etep lam, epe aken sekiyin yim. Epe sene beke te.
REV 20:12 Sene an lam, sam tatame, sig eisauken sam tatame, sig nebuleken sam tatame emri wou eme wolbaye geipa etek simenem keryen eri tewo tobok tetyewomenem. Som temente tatame emri sig bas rasmenem siglou tagworasmenem. Tagworasmenem, God eri bas rasmenem tuma an lam, emri tebetemkap an lam. Lan mesginin ere sam tatame emne tuma namdem.
REV 20:13 Wolkerkap peikke sam tatame akei eme sene yam. Gabo komke temenem tatame eme kir eme sene yam. Sam tatame eme akei wayekwutem. Wayekwutem, God ere emri kiyi tebetemkap akei lan emri tebetemkap emne tuma namdebetem.
REV 20:14 Tuma namdebetem, sene God ere tame sabe wuleken gabo komke yibe wuleken peten ker tetan peik kupa etek seitim. Ker tetan peik kupa e tewo pes sene sabe emi.
REV 20:15 God ere som temente tatame emri sig temenem siglou lam. Lam, ere sig beke bas ras tatame emne peten ker tetan peik kupak seitim.
REV 21:1 Sene an lam, kiyiri nelken nowselken yaper tem, epe beke te. Beke te, akeite nelken nowselken an lam. Nowsel ager e kerkera peikken berai.
REV 21:2 Sene an lam, kom sag yenbowai God erne mesginin Hevenke yan woran yeirim. Ete kom sag e Jerusalem komkap, e kom sag ager. Ete kom eri kerap yenbo wolemenem. Ta etem tame yibe wolebe kerapkap etepke wolemenem.
REV 21:3 Etep ten, an metem, tuma wolbayek yan nubke etep wom. Metye. God eteri ake e tatame etemken tetan. Ere etemken tetan. Eme eteri tatame tetan. Seken. God eter ere etemken etep som temente, ere etemri God tete.
REV 21:4 Kiyiri wule yaper sene beke kip te, eke God ere emri le ok akei saketete. Eme sene beke kip kera, eme sene beke kip sa, eme sene pap yaper beke kip te. Eme mus sene beke kip met. Etep wom.
REV 21:5 Wolbaye eisauke simenem tame ere etep wom. Metye. Kiyiri wos akei yaper tem. An akei wos ager seikbe. Sene ere ane etep wom. Ari wobe tuma e sekenwai. Ari wobe tuma tatame eme noub meten abote. Eke aren wobe tuma ne bas raste.
REV 21:6 Ere sene etep wom. Ari yaku omoye. An nogwape wosri maime seken. Nogwape wos arenke tetan. An akei yaku tasem, an akei yaku omom. Wak sok tebe tatame an emne areri okmoi ok yenbowai bepou me newon ate. Eme kelke beke kip tuk. Eme ete ok an, eme wou sene peten som temente.
REV 21:7 An wobe, tatame eme Satan eri wule teitkwunte, eme ari yen tete. An etemri Keryen God tete.
REV 21:8 Wule yaper nenbe tatame eme noub som beke kip te. God erne aken kinkin yibe tatame, ane beke abo tatame, wule yaper abobe tatame, alwo pen sabe tatame, sir bisi yibe tatame, nubaken peyaruken nenbe tatame, sukye yaper worabe tatame, tuma yikwokwobe tatame nogwape, akei eme ker tetan peik kupak yite nenbe. Salfa pape etek kerkap eibe. Ete emi e tewo pes sabe kom. Ere etep wom.
REV 21:9 Sene God eri komri tame ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) emri wuri ere arenke yam. Kiyi ete tame eme ware ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) ware eme semenem. Tatame emne yuri yaper nente wos ete warek yewomenem. Yan ere ane etep wom. Ne epe ya. Sipsip Yen ere panete nenbe ta an nene peterate.
REV 21:10 Etep womke, God Eri Wou ere ane gulelen God eteri kom tame ere ane kow yenbo, kow eisauke panen yawom. Yawom, ere ane kom sag yenbo, adebas peteram. An kowke teten labetem, ete kom e God eri kom mesginin yeirbetem. Ete kom ere Jerusalem kom ager.
REV 21:11 God ere etek temenem, ere tu kerebekap ere etek keremenem. Tokwo eisauke tukbe pape eme geigeibekap, ete kom ere etepke geigeibetem. Jaspa pape geigeibetemkap ete kom ere etepke geigeibetem.
REV 21:12 Ete kom eme erne ser papek pen ouyeimenem. Ete ser eri eru nogwape (12-pela) noubmenem. God eteri komri tame eme nogwape (12-pela) eme ete eruke wurare wurare temenem. Israel tatame etemri tame supa nogwape (12-pela) emri sig wurare wurare ete eruke bas rasen yamenem.
REV 21:13 Ete ser erne noubmenem eru yale yekwo mur temenem, wei yekwo mur temenem, yawor yekwo mur temenem, you yekwo mur temenem.
REV 21:14 Pape sapeken (12-pela) eme ser tobok rageren yimenem. Sipsip Yen eteri aposel tame nogwape (12-pela) emri sig ete papek wurare wurare bas rasen yimenem.
REV 21:15 Arenken tuma namdebetem tame, God eri komri tame ere golke nenem kubusei semenem. Ere kom sag eruken serken seite semenem.
REV 21:16 Ete kom sag eri lagwuken bareken epe kirkir. God eteri komri tame ere ete kom sag akei seyin, ere etep lam. Ete kom eri lagwu, eri bare eri yaumente lagwu eme akei kirkir. Epri lagwuken bareken eisauwai, 2,200 kilomita.
REV 21:17 Ete ser, kom sag pemenem ser, ere kir akei seyim, ser eri yaumenem lagwu e 144 meta. Nowselri tatame etem ake bebe seibekap, ere etepkapke seibetem.
REV 21:18 Ete kom sag God eri kelkap pape peten ser etek pem. Pape eri sig jaspa. Ete kom God ere golke nenem. Ete gol ere oknalkap, me lelen geigeibetem.
REV 21:19 Ser ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) tobok ragermenem, pape emne akei kerap wolemenem. Tokwo eisauke tukbe papek wolemenem. Pape wuri ere saye wuskap jaspa papek wolem. Wurinabu ere saye wuskap sapaia papek wolem. Wurinabu ere geipa, aget papek wolem. Wurinabu ere me take wuskap emeral papek wolem.
REV 21:20 Wurinabu ere wolepaiken geipaken sadonikis papek wolem. Wurinabu ere e wolepaikap konilian papek wolem. Wurinabu ere gwor okwokap krisolait papek wolem. Wurinabu ere me take wuskap beril papek wolem. Wurinabu ere gwor okwokap topas papek wolem. Wurinabu ere me takekapken gwor okwokapken krisopres papek wolem. Wurinabu ere nak negir wuskap haiasin papek wolem. Wurinabu ere wolepaikap ametis papek wolem.
REV 21:21 Eru wurinabu ere tokwo eisauke tukbe geipakap gaboyase yenbok nenem. Eru wurare wurare eme gaboyase eisau wurik nenem. Komke yibe kelu eme golke nenem. Kelu eme oknalkapke labetem.
REV 21:22 An lam, God eteri ake beke te. Mure eisauken Keryen God eter, Sipsip Yen eter epe etek temenem, eke God eri ake etek beke te.
REV 21:23 Ete kom ere lupken yabelken berai. God eter ere etek temenem, ere lupken yabelkenkap pasmenem, Sipsip Yen ere tukap keremenem. Eke ete kom ere lupken yabelken berai.
REV 21:24 Ete kom sag ere tu eisaukap keremenem, akei nowselri tatame eme kuyese sewurte. Sig eisauken nowselri keryen tame eme kerap yenbo wolen etek yin God eri sig yenbo wote.
REV 21:25 Ete kom eru eme beke kip kit. Neir ete kom beke kip teket, eke ete kom eru etepke som latrasmente.
REV 21:26 Nowselri tatame eme porere yenbo peten eme ete komke yan God eri sig eisau wote.
REV 21:27 Tatame yaper eme ete kom beke kip wur. Wos yaper eme beke kip sen etek wur. Wule yaper nenbe tatameken tuma yikwokwobe tatameken eme ete kom beke kip wur. Som temente tatame emri sig Sipsip Yen eteri siglouke bas rasten, ete tatame etemwou eme ete komke yin wurte nenbe.
REV 22:1 Sene God eri komri tame ere komke temenem peik wuri ane peteram. Ete peikri ok ete tatame eme an som temente nenbe. Ete ok ere ok yenbowai, le kuyese nerewarbe, ere oknalkap kuyese labetem. Ete peik ere God eteri, Sipsip Yen etepri wolbaye eisau eteri kulke yabetem. Yabetem, peik ere kom eteri borborke yibetem, me eme peik bar ep yekwo ep yekwok tetmenem. Tatame eme ete me eri supa ate, eme som temente nenbe. Ete me eme supa lupke lupke yabetem. Nabe wuri lup ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) ete me supa ek yabetem. Ete me eri take e nogwape nowselri tatame emne eyarbe me take.
REV 22:3 God eter mo wobe wos sene beke kip te. God eteri wolbaye, Sipsip Yen eteri wolbaye ete komke temente, God eteri yaku kere tatame eme erne etek sukye worabetete.
REV 22:4 Eme God eteri bitimi late. Eri sig e etemri mokwok bas raste.
REV 22:5 Ete kom neir beke kip tekete. Eme lam beke kip yar. Keryen God ere etek temente, eke ete kom e yabelken lupken berai. Keryen God eter ere yabelkap pasmente. Eri yaku kere tatame eme nowselri tatame emne som kom panen site.
REV 22:6 Sene ete tame ere ane etep wom. An wobe tuma, e sekenwai. An wobe tuma tatame eme mette, eme kuyese kenawaike abote. Keryen God ere Eteri Wouke tuma wusoubetem tame emne newom. Sene ere eteri komri tame wuri erne won ere God eteri yaku kere tatame emne yuri tete wos peterate wom. Ete wos tete yabel mekin mekinye.
REV 22:7 Aneyen Jisas ere etep wom. Metye. An yate mekin mekinye. Tatame eme gwote siglouke tetan tuma noub meten tobote, eme metekwaste. Gwo siglou e yurik tete nenbe wosri tuma gwotek tetan. Etep wom.
REV 22:8 An Jon, an ete wos lan ari wanke metem. Lan metem, ane ete wos peteram tame, God eteri komri tame, eteri tewo tobok an guromun gulke pan sukye worate nenem.
REV 22:9 Etep tem, ere ane wotaken etep wom. Ne mane etepkap tete. Nesa kir yaku kere tamesip. Neren, neri lakemase eme God eteri tuma wusou tame etem, gwo siglouke tetan tuma noub meten tobobe tatame etem kir, nema yaku kere tamesip. Eke ne God eternewou sukye worate.
REV 22:10 Sene ere ane etep wom. Ete wos tete yabel mekin mekinye, eke gwo siglouke bas rasten yurik tete nenbe wos ete tuma ne mane beraste. Ne siglou yop mane raste.
REV 22:11 An nene wobe. Wule yaper nenbe tatame eme etep som nenbetete. Wule yaper nenbe tatame eme etep som tobobetete. Yaku yenbo kerebe tatame eme yaku yenbo som kerebetete. Wule yenbo nenbe tatame eme wule yenbo som nenbetete. Eme etep nente.
REV 22:12 Aneyen Jisas ere etep wom. Metye. An yate yabel mekin mekinye. Tokwo an sen yate nenbe. Tatame eme nenbetemkap an emne awosein etep nente. Eke an yate nenbe.
REV 22:13 An wos nogwape etemri maime. Wos nogwape arenken tetan. An taresin yam tame, an yuri som temente nenbe tame. An yaku nogwape tasem tame, an yaku nogwape omote nenbe tame.
REV 22:14 Tatame eme emri tame oub ok keyam, eme pap yenbo metem. Ete tatame an emne wote, eme ete kom sagri eruke wurin eme som temente, eme me supa yenbo peten ate.
REV 22:15 Wule yaper nenbe tatame eme ete kom sag beke kip wur. Nubaken peyaruken nenbe tame, sir yibe tatame, alwo pebe tame, sukye yaper woran kwar pebe tame, tuma yikwokwo yakwokwo wule nenbe tatame, tuma yikwokwobe tatame eme ete kom beke kip wur. Eme ganke temente.
REV 22:16 An Jisas, an ari komri tame wuri won ere kemne yan lan ete tuma wusowun yuri tete wos peterate wom. Arene kenawaike abobe tatame emne ere ete tuma wusoute. An Devit eteri nan, eteri tame supa. An ei berak wayebe sow koubkap. Jisas ere etep wom.
REV 22:17 God Eteri Wouken Sipsip Yen eter panete nenbe taken epe etep wobe. Ne epe ya. Gwote tuma metbe tatame etem kir eme etep wote. Ne epe ya. Tatame eme ok yenbo an som temente abobe tatame, kem yate. Ete ok yenbo pette abobe tatame, kem ete ok peten ate. Kem bepou me pette. Kem tokwo beke kip ras.
REV 22:18 Gwo siglouke bas rasten yuri tete wosri tuma kem gwo tuma metbe tatame, an kemne sekenwaike wobe. Eike tatame eme gwote tuma meten sene eme etemri porerek tetan tuma kir wote, God ere emne yaper nente nenbe. Gwote siglouke bas rasten yaper tetekap, ere emne etepkap kir yaper tete nenbe.
REV 22:19 Eike tatame eme gwote siglouke bas rasten tuma sebate, o eme akei beke kip wusou, God ere emne wote, eme kom sag yenbok beke kip wur. Eme som temente me yenbo eri supa beke kip peten a. Ete me eri tumaken ete kom eri tumaken e gwote siglouke bas rasten.
REV 22:20 Gwote tuma wusoube tame ere etep wobe. An yate nenbe mekin mekinye. Etep wobe. Ye. Aneyen Jisas, ne epe ya.
REV 22:21 An abobe, Aneyen Jisas ere eterne noub abobe tatame emne kobo lan noub eyarte nenbe. E sekenwai. Jon ere bas rasem tuma ab eteke.
